HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKRING I HORDALAND

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 8.T73 Saksh. Grude, Nils Egil Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKRING I HORDALAND SAMANDRAG Handlingsplanen for trafikksikring i Hordaland er forankra i Nasjonal transportplan der det går fram at det nasjonale trafikksikringsarbeidet tar utgangspunkt i at 0-visjonen vert vidareført og at det viktigaste etappemålet er at talet på drepne og hardt skadde skal reduserast med minst ein tredel innan Både dei fysiske og trafikantretta tiltaka som vert føreslått i planen tek utgangspunkt i dei særlege utfordringane Hordaland har når det gjeld trafikkbilete og ulykkessituasjon. Planen viser til at det i Hordaland må setjast inn målretta tiltak som vesentleg kan bidra til å redusere talet på alvorlege ulykker og/eller redusere skadegraden innanfor desse områda: Tiltak retta mot møte- og utforkøyringsulykker, tiltak mot MC-ulykker og tiltak mot fotgjengar- og sykkelulykker. Det vert og viktig å styrke det førebyggjande arbeidet med fokus på trafikantåtferd. Høyringssvara som er kome inn viser at alle høyringspartane er positive til planen. Fleire av tilbakemeldingane er omfattande, særleg når det gjeld behov for fysiske tiltak i kommunane som går ut over dei økonomiske rammene som ligg i forslaget til handlingsplanen. Fylkesrådmannen viser i den samanheng til at rammene for fylkesvegbudsjettet for perioden er politisk fastsett, men at det innanfor dei årlege budsjetta sjølvsagt kan gjerast politiske vedtak om ei fordeling som i større grad tilgodeser midlar til fysiske trafikksikringstiltak. Bømlo kommune ber om at det vert nytta fylkeskommunale trafikksikringsmidlar som tilskot til arbeidet med kommunane sine trafikksikringsplanar. Fylkesrådmannen understrekar at kommunale trafikksikringsplanar er eit særs viktig grunnlag for det samla trafikksikringsarbeidet i fylket. Fylkesrådmannen legg derfor opp til ei ordning der kommunane i Hordaland kan søkje om tilskot gjennom FTR til gjennomføring av kommunale trafikksikringsplanar innanfor ei ramme på inntil kroner per år. Fylkesrådmannen legg vidare til grunn at dette kan gjennomførast innanfor den

2 økonomiske ramma til trafikantretta tiltak på 16 mill kroner i perioden , slik det er skissert i høyringsutkastet til handlingsplanen. Fylkesrådmannen meiner at planen er eit godt verktøy for alle etatar og organisasjonar som arbeider med trafikksikring i Hordaland og tilrår at planen vert vedteken av fylkestinget. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtek Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland Fylkestinget peiker på at kommunale trafikksikringsplanar er særs viktig for det samla trafikksikringsarbeidet i fylket. Fylkestinget legg derfor opp til ei ordning der kommunane kan søkje om tilskot gjennom FTR til gjennomføring av kommunale trafikksikringsplanar innanfor ei ramme på inntil kroner per år. Ordninga vert å finansiere innanfor dei økonomiske rammene for trafikantretta tiltak som er skissert i handlingsplanen. Paul M. Nilsen Anne Iren Fagerbakke Vedlegg: - Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland Høyringssvar frå kommunane /heradene: Bømlo, Lindås, Meland, Kvinnherad, Osterøy, Ullensvang og Øygarden. - Høyringssvar frå etatane / organisasjonane: Statens vegvesen avd. Hordaland, Fylkeseldrerådet, Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland og Norges Automobil-Forbund. 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn I regi av Fylkestrafikksikringsrådet (FTR) vart arbeidet med ny plan for trafikksikring i Hordaland for perioden starta opp hausten Med bakgrunn i forvaltningsreforma og arbeidet med å fastsetje den framtidige arbeidsdelinga mellom Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen, vart det første forslaget til handlingsplan noko forseinka i høve til planperioden planen skal gjelde for. På møte i samferdselsutvalet 26. februar 2010 vart forslaget til handlingsplan sendt tilbake til FTR for å innarbeide konkrete tiltak, kostnader for kvart enkelt prosjekt og nye oppgåver som følgje av forvaltningsreforma. I tillegg vart det gitt føringar om å ta inn Bybanen som eige tema i planen. Revidert handlingsplan for trafikksikring i Hordaland vart lagt fram på møte i samferdselsutvalet 26. mai Utvalet vedtok at planen skulle sendast ut på høyring med tidsfrist 3. september med sikte på endeleg handsaming på fylkestinget i oktober Innhaldet i planen Visjon og mål Handlingsplanen er forankra i Nasjonal transportplan der det går fram at det nasjonale trafikksikringsarbeidet tar utgangspunkt i at 0-visjonen vert vidareført og at det viktigaste etappemålet er at talet på drepne og hardt skadde skal reduserast med minst ein tredel innan Funna i trafikkulykkesanalysen viser at Hordaland har spesielle utfordringar i trafikksikringsarbeidet og planen viser til at det i Hordaland må setjast inn målretta tiltak som vesentleg kan bidra til å redusere talet på alvorlege ulykker og/eller redusere skadegraden innanfor desse områda: Tiltak retta mot møte- og utforkøyringsulykker, tiltak mot MC-ulykker og tiltak mot fotgjengar- og sykkelulykker. Det vert og viktig å styrke det førebyggjande arbeidet med fokus på trafikantåtferd. Utfordringar Handlingsplanen for trafikksikring i Hordaland viser dei utfordringar ein står ovanfor både nasjonalt og i Hordaland når det gjeld å redusere talet på trafikkulukker og særleg få ned talet på alvorleg skadde og drepte. Oppsummert viser ulykkesstatistikken at Hordaland ligg over landsgjennomsnittet og at klart dei fleste ulykkene med hardt skadde og drepne finn stad utanfor Bergen. Utforkøyrings- og møteulykker er dei viktigaste kjeldene til alvorlege ulykker utanom Bergen. Med omsyn til kjønn og alder, er det ein overrepresentasjon av unge menn, spesielt innanfor aldersgruppa år. Også her er tendensen klarast i fylket utanom Bergen. Samarbeid med kommunane Planen viser til at kommunane er ein viktig aktør i trafikksikringsarbeidet og at dei kommunale trafikksikringsplanane og kommunane sitt ansvar som planstyresmakt gjer kommunane til ein sentral samarbeidspartnar for fylkeskommunen. Fylkeskommunen ser det som verdefylt å samle kommunane til trafikksikringskonferansar for å utveksle erfaringar, auke kompetansen både for lokalpolitikarar og kommuneadministrasjonen og for å gje inspirasjon til vidare arbeid. Bybanen Bybanen er eit nytt element i trafikkbiletet i Bergen som krev opplæring og informasjon om korleis ein skal forholda seg til banen. Planen viser m.a. at det særleg er fotgjengarar som er utsett og at det er viktig at erfaringar frå første byggesteg blir tatt med i den vidare planlegginga av bybana. 3

4 Økonomiske rammer Dei økonomiske rammene for handlingsplanen vart vedteke gjennom fylkestinget si handsaming av Handlingsprogram (19) for fylkesvegnettet i Hordaland 11. desember Nærare detaljering av dei økonomiske rammene for Hordaland utanom Bergen vart vedteke av fylkestinget 9. mars I handlingsplanen for trafikksikring i Hordaland er dei særskild utarbeidde byggeprogramma for Bergensprogrammet og for Hordaland utanom Bergen som gjeld trafikksikring gjengitt. Dei overordna økonomiske rammene for trafikksikring i Hordaland for perioden er: Tiltakstype Økonomiske rammer Fysiske tiltak i Bergensprogrammet mill. kr Fysiske tiltak utanfor Bergen 75,5 mill. kr Trafikantretta tiltak, Hordaland 16,0 mill. kr SUM 202,3 mill. kr Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland viser og til at ein vil finne midlar til trafikksikring andre stader enn i dei reine trafikksikringspostane. Det vert her vist til midlar til kollektivtiltak og gang- og sykkeltiltak både for Hordaland utanom Bergen og i Bergensprogrammet. Høyring av planen og fylkesrådmannen sine merknader Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland vart sendt ut på høyring 15. juni 2010 med høyringsfrist 3. september Mottakarar av høyringsutgåva utanfor fylkeskommunen var kommunane i Hordaland, Politiet, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Hordaland, Trygg Trafikk, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL), ulike råd og organisasjonar for funksjonshemma, bilorganisasjonar og fylkeseldrerådet. Det er pr 13. september 2010 kome inn 11 høyringssvar til planen. Nedanfor følgjer eit samandrag av kommunane sine høyringssvar i alfabetisk rekkefølgje og deretter merknadane frå organisasjonar o.l. (sjå vedlegg). Fylkesrådmannen følgjer opp med kommentarar til merknadane etter kvart samandrag. Bømlo kommune Kommunen er positiv til at den nye planen aukar fokus på trafikantåtferd, men er uroa av at det ikkje er sett av meir midlar til det samla trafikksikringsarbeidet, særleg når det gjeld fysiske tiltak utanfor Bergensområdet. Kommunen ønskjer at det vert sett av fylkeskommunale midlar til revisjon av kommunane sine trafikksikringsplanar. Fylkesrådmannen viser til at det samla er sett av meir midlar til trafikksikringstiltak på dei noverande fylkesvegane enn i den tidlegare planperioden. Når det gjeld fylkeskommunale tilskot til revisjon av kommunane sine trafikksikringsplanar så vart dette gjort i tidlegare periodar med statleg øyremerking av trafikksikringsmidlar til fylkeskommunane. Fylkesrådmannen legg opp til å innføre ei ordning der kommunane kan søkje FTR om slik støtte, og viser til nærmare omtale under. Lindås kommune Lindås kommune meiner at den fylkeskommunale planen bør sjå meir på dei tiltaka som kommunane prioriterar i sine eigne trafikksikringsplanar, at dei må få større innverknad til å kunne påverke dei årlege fylkeskommunale byggeprogramma og at dei fysiske trafikksikringstiltaka i perioden vert meir konkretisert. Fylkesrådmannen viser til at prioriteringane som vert gjort i dei kommunale trafikksikringsplanane er eit viktig grunnlag for prioriteringar av fylkeskommunale og statlege trafikksikringstiltak i kommunane. Fylkesrådmannen viser her til i handlingsplanen. Ytterlegare konkretisering av fysiske tiltak for ligg naturleg til dei årlege budsjettprosessane med påfølgjande utarbeiding av byggeprogram. 4

5 Meland kommune Meland kommune viser til kommunen sin eigen trafikksikringsplan for perioden og ber om at tiltaka som der er prioritert vert følgt opp. Når det gjeld midlane som er avsett til trafikksikringsinspeksjon i kommunen viser dei til at ein del av desse må kunne nyttast til konkrete tiltak. Kommunen viser og til at ein særskilt må ta omsyn til skulevegar. I tillegg vert det konkret vist til svingen ved Hatleberget. Fylkesrådmannen viser til at når ein gjennomførar trafikksikringsinspeksjonar ligg det inne at ein skal følgje opp med utbetring av dei forholda som er avdekt under inspeksjonen, så langt dette er mogleg innanfor gjeldande økonomiske rammer. Når det gjeld prioriteringane gjort i kommunane sine trafikksikringsplaner, vil fylkeskommunen legge stor vekt på desse når det gjeld tiltak i dei einskilde kommunane. Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune uttaler seg ikkje generelt om handlingsplanen, men viser til at dei fire trafikksikringstiltaka som er sett opp på byggeprogrammet i 2010 innan kommunen er i tråd med kommunen sitt eige investeringsbudsjett. Kommunen er oppteken av at midlar sett av til trafikksikringstiltak på økonomiplanen for dei tre neste åra også blir sett av til tiltak i Kvinnherad. Det vert her vist til behov for omlegging av vegen gjennom Løfallstrand etter at ferjetrafikken no er flytta til Årsnes, trafikksikring av vegen frå Sæbøvik til Halsnøy Kloster, trafikksikring gjennom Sandvoll sentrum og utbetring av vegen mellom Sunndal og Kroka. Fylkesrådmannen vil ta med seg innspela frå Kvinnherad kommune og viser til at kommunane sine prioriteringar vil bli vurdert ved fordeling av midlane på byggeprogramma for dei neste tre åra. Osterøy kommune Osterøy kommune er positiv til at tiltak i Valestrand sentrum er kome med i byggeprogrammet for 2010 og ber samstundes om at det vert sett av midlar til gangvegar/fortau i Lonevåg sentrum, Fotlandsveg sentrum og Haus sentrum. I tillegg gjorde formannskapet i høyringssaka vedtak om at midlar til den godkjende reguleringsplanen for Bruvik sentrum vert tatt inn i handlingsplanen. Fylkesrådmannen vil også når det gjeld Osterøy kommune vise til at kommunane sine prioriteringar vil bli vurdert ved fordeling av midlane på byggeprogramma for dei neste tre åra. Ullensvang herad Ullensvang herad er i hovudsak nøgd med høyringsutgåva av trafikksikringsplanen, men både i saksutgreiinga og i vedtaket i formannskapet vert det etterspurd ein oversikt over dei statlege løyvingane til trafikksikringsarbeidet og spesielt løyving til trafikanttiltak. Som innspel til økonomiplanen for trafikksikring ber Ullensvang herad om tiltak på Fv 108 i Kinsarvik, på Fv 302 på Djønno, på Fv 550 og Fv 102 ved Visnes og Opedal skule, kantsikring generelt, veglys på skulevegen på Fv 101, Seksevegen og veglys på Fv 550 på Utne, kalking/kvitmaling av Eitrheims- og Edna tunnelane og at fylkeskommunen utarbeider undervisningsopplegg og kampanjer for trafikksikring som kommunane kan nytte. Fylkesrådmannen viser til at denne planen tek utgangspunkt i fylkesvegbudsjettet. Dei andre etatane som driv med trafikksikringsarbeid tek utgangspunkt i planar for deira eiga verksemd og budsjett. Det ville difor føre for langt om ein i denne planen skulle ta med deira budsjett utan å gå nærare inn på dei einskilde etatane sine handlingsplanar. Fylkesrådmannen viser elles til at det på fleire plan er etablert samarbeid mellom dei einskilde aktørane/etatane m. a. gjennom Fylkestrafikksikringsrådet (FTR). Når det gjeld innspela frå Ullensvang herad til tiltak i viser fylkesrådmannen til det som er nemnt ovanfor om kommunale prioriteringar og at både fylkeskommunen og Statens vegvesen tek omsyn til dei lokale prioriteringane. Øygarden kommune Øygarden kommune viser til at handlingsplanen er strukturert og oversiktleg, lett å lese og finne fram i. Men sett i lys av temaet for planen, å sikre at færre menneskeliv går tapt, så synes løyvingane som er avsett til å vere alt for låge i høve til avdekka behov. 5

6 Fylkesrådmannen merkar seg at Øygarden kommune, som mange andre kommunar, ønskjer at rammene for midlar til trafikksikring skulle vore større. Statens vegvesen avdeling Hordaland Statens vegvesen avd. Hordaland viser til at dei har vore aktivt med i utarbeidinga av planen, og meiner at planen vil gje gode føringar for trafikksikringsarbeidet i fylket. Fylkeseldrerådet Fylkeseldrerådet har mange synspunkt og innspel til handlingsplanen. Rådet ber om få å bli ein framtidig viktig aktør i trafikksikringsarbeidet. Sidan fart spelar ei så vesentleg rolle når det gjeld dødsulykker, tilrår rådet at det vert nytta meir 70 km/t-fartsgrense. For unge trafikantar viser rådet til (meir) automatiske fartskontrollar, midtrekkverk og kommunalt samarbeid. Når det gjeld Bybanen og aldersgruppa 65+ kan forbetringar ligge i fysiske tiltak i kryssingspunkt, gjere eldre fotgjengarar meir synlege og målretta informasjon retta mot eldre. Rådet viser til problema som dei store snømengdene og manglande brøyting skapte i vinter og peiker på at forsvarleg trafikksikring og nødvendig tilgang til kollektivtransport aldri må bli avhengig av avgrensa budsjettløyvingar. I oppsummeringa skriv fylkeseldrerådet at dei vonar at Hordaland, med dette plandokumentet og dei målsettingar og tiltak som her er formulert, kan utvikle seg til å bli det mest trafikksikre fylket i landet. Fylkesrådmannen viser til at eitt av dei fem satsingsområda i handlingsplanen er tiltak retta mot fotgjengarar og sykkelulykker. Ut frå det ein veit om fotgjengarulykker er det avsett midlar til sikring av kryssingspunkt og ikkje minst bruk av refleksprodukt som ein veit vil kunne redusere talet på fotgjengarulykker med eldre og yngre vesentleg. Når det gjeld Bybanen og eventuelle sikringstiltak viser fylkesrådmannen til at det her vil bli utført ein eigen trafikksikringsinspeksjon med sikte på å avdekke uheldige forhold som så vil bli utbetra. Vidare er det viktig at eventuelle generelle vurderingar som kjem fram av trafikksikringsinspeksjonen vert tatt med i planlegginga av forlenging av Bybanen. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland Rådet ber om at tiltaka, signalregulerte gangfelt og sikring av kryssingspunkt vert sett under eitt for å sikre at alle gangfelt vert likt utforma, m.a. ved plassering av skilt, signalmaster, høgde på trykknapp og gode ledelinjer slik at t.d. svaksynte og blinde ikkje må leite etter trykknapp. Vidare at om ein må lage trafikkøy, så må det ikkje vere høgdeforskjell i gangretningen. Fylkesrådmannen meiner at rådet tek opp viktige moment som vil bli vektlagd mellom anna i fylket sitt trafikksikringsarbeid og arbeidet med universell utforming av vegnettet og kollektivtransporten. Norges Automobil-Forbund (NAF) NAF er glade for at temaet om integrering av trafikksikring og arealplanlegging er tatt inn i planen. NAF viser og til at dei i uttale til handlingsplanen for fylkesvegar i Hordaland har vist til at trafikksikring og standard på veg og tunnelar må sjåast på i samanheng. I oppsummeringa av høyringssvaret har dei sett opp ei rekkje punkt som dei meiner er viktige i trafikksikringsarbeidet. Mange av desse punkta tek for seg dei fysiske sidene ved vegar og tunnelar. Dei tre siste punkta tek for seg styrking av trafikkopplæringa, betre førarar, føraropplæring og at trafikksikring må inn som eige fag i vidaregåande skule. Til sist tek NAF opp at midlar til tiltak må sjåast i samanheng med kva trafikkulykker faktisk kostar samfunnet over tid. Fylkesrådmannen viser til at når ein har tatt inn temaet arealplanlegging i handlingsplanen er dette ei erkjenning av at mykje av arealplanlegginga i kommunane i for liten grad har teke omsyn til trafikksikring. Planen inneheld difor ulike forslag til tiltak ovanfor kommunane når det gjeld trafikksikring og arealplanlegging. Når det gjeld dei siste punkta om føraropplæring og trafikkundervisning i den vidaregåande skulen, er fylkeskommunen særs oppteken av desse områda, og ikkje berre når det gjeld den vidaregåande skulen. All forsking tyder på at dess tidlegare ein startar med trafikkopplæring, dess betre effekt har 6

7 det. Difor legg FTR i sitt arbeid vekt på å formidle trafikksikring heilt frå barnehage til vidaregåande skule. Sluttmerknader frå fylkesrådmannen Alle høyringspartane er positive til planen. Fleire av tilbakemeldingane er omfattande, særleg når det gjeld behov for fysiske tiltak i kommunane som går ut over dei økonomiske rammene som ligg i forslaget til handlingsplanen. Fylkesrådmannen viser til at rammene for fylkesvegbudsjettet for perioden er politisk fastsett, men innanfor dei årlege budsjetta kan det sjølvsagt gjerast politiske vedtak om ei fordeling som i større grad tilgodeser midlar til fysiske trafikksikringstiltak. Ullensvang herad ber om at fylkeskommunen utarbeider undervisningsopplegg og kampanjar for trafikksikring som kommunane kan nytte. Fylkesrådmannen viser til at det både nasjonalt og regionalt er lagt opp til ei arbeidsdeling ut frå kven som er hovudansvarlig innan trafikksikringsarbeidet. Når det gjeld barnehagar og barneskulen er hovudansvaret lagt til Trygg Trafikk. Trygg Trafikk utarbeider mange ulike undervisningsopplegg på ovannemnde nivå for kommunane. Det aller meste av dette materialet er gratis, og både einskildskular og barnehagar vert oppsøkt av sekretæren i Trygg Trafikk, gjerne saman med representantar frå politiet. Når det gjeld kampanjar er dette ei sentral arbeidsoppgåve i FTR. FTR nyttar til dels nasjonale opplegg som Sei ifrå eller eigne opplegg som vert utarbeidd lokalt. Det er og ein sterk tradisjon i dei einskilde fylka at ein er open for å låne frå kvarandre. Dei siste åra har ein i Hordaland m.a. benytta seg av Sei ifrå, Jentenes trafikkaksjon i Hordaland (finns i ein del andre fylke og) og Rv 555 som er ei eigenutvikla teaterframsyning som har vore framført i den vidaregåande skulen etterfølgt av diskusjonar mellom elevane og skodespelarane. Av andre innspel til handlingsplanen vil fylkesrådmannen vise spesielt til høyringssvaret frå Bømlo kommune, der ein ber om at det vert vurdert fylkeskommunale tilskot til arbeidet med kommunale trafikksikringsplanar. Fylkesrådmannen vil understreke at kommunale trafikksikringsplanar er eit særs viktig grunnlag for trafikksikringsarbeidet i fylket. For at fylkeskommunen skal kunne følgje opp sitt ansvar innanfor trafikksikringsområdet, er gode kommunale trafikksikringsplanar i alle kommunar nærmast ein føresetnad. Frå 1. januar 2010 og innføringa av forvaltningsreforma, der fylkeskommunen har blitt ein langt større vegeigar, gjeld dette meir enn nokon gang. Fylkesrådmannen legg opp til at kommunane i Hordaland kan søkje om tilskot gjennom FTR til gjennomføring av kommunale trafikksikringsplanar innanfor ei ramme på inntil kroner per år. Fylkesrådmannen legg vidare til grunn at dette kan gjennomførast innanfor den økonomiske ramma til trafikantretta tiltak på 16 mill kroner i perioden , slik det er skissert i høyringsutkastet til handlingsplanen. Det må utarbeidast nærmare retningsliner for ei slik ordning, som tidlegast vil kunne gjelde frå Kommunane vil bli nærmare orientert om rammene for ordninga når dette er utarbeidd. Fylkesrådmannen meiner at planen er eit godt verktøy for alle etatar og organisasjonar som arbeider med trafikksikring i Hordaland og tilrår at planen vert vedteken av fylkestinget. 7