Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland

Transkript

1 Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland

2 I N N H O L D Innleiing...3 Handlingsplan...4 Overordna planar Aktørar/samarbeidspartar i trafikksikringsarbeidet i Hordaland...4 Nullvisjonen...6 Utfordringar...6 Ulykker...6 Kvar har ulykkene skjedd...12 Oppsummering...14 Omprioriteringer og tiltak...16 Ulykkeskostnader...16 Mål - målsetting...17 Nasjonale mål...17 Særskilde mål for Hordaland...18 Mål og tilrådde tiltak...18 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Knut Opeide, Henriette E. Busterud, Kay Stenshjemmet, colourbox.com 2

3 Innleiing Etter vegtrafikklova 40a har fylkeskommunen eit ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremje trafikktryggleiken i fylket. Fylkestrafikksikringsrådet (FTR) er eit rådgjevande organ for samferdselsutvalet i trafikksikringssaker. I samband med forvaltningsreforma tok fylkeskommunen over ansvaret for riksvegane frå og med 1. januar Ansvarsendringa fører med seg at løyvingane til fysiske trafikksikringstiltak over fylkesvegbudsjettet no og vil omfatte det tidlegare riksvegnettet. Det tydar at Hordaland fylkeskommune har fått eit langt større ansvar for trafikktryggleiken på vegane enn tidlegare. Når det gjeld løyvingar til ikkje-fysiske tiltak for å betre trafikktryggleiken er det ikkje nokon endringar sidan slike tiltak ikkje er knytt til vegkategoriar. FTR er samansett av representantar frå etatar /organisasjonar som til dagleg arbeider med trafikksikring. Leiar av FTR kjem frå samferdselsavdelinga i fylkeskommunen, mens sekretariatsfunksjonane for FTR vert ivaretatt av Statens vegvesen, avdeling Hordaland. FTR tilrår og samordnar tiltak m.a. gjennom samarbeidspartnarar ved motivering, samarbeidsprosjekt og økonomisk støtte I Hordaland har fokus dei seinare år blitt dreidd mot førebyggande arbeid, tiltak retta mot trafikantåtferd, trafikksikringsarbeid i kommunar og trafikksikringsundervisning på dei ulike nivåa. FTR har eit eige budsjett som organisasjonar og lag kan søkje om støtte frå til ymse trafikksikringstiltak. I planperioden vil FTR i tillegg disponere midlar til ekstrasatsing over fylkesvegbudsjettet særleg retta mot trafikanttiltak. Føremålet med denne planen er å setja mål og strategiar som grunnlag for dei ulike aktørane sine årlege tiltaksplanar og inspirera til godt trafikksikringsarbeid på mange ulike plan. Denne handlingsplanen for trafikksikringsarbeidet i Hordaland er ein revisjon av handlingsplanen gjeldande for perioden

4 HANDLINGSPLAN Overordna planar Handlingsplanen er forankra i Stortingsmelding nr 16 ( ), Nasjonal transportplan , og så langt som ein kjenner innhaldet i Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Norge Aktørar/samarbeidspartar i trafikksikringsarbeidet i Hordaland Fylkeskommunen Ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremje trafikktryggleiken i fylket Ansvar for det nye fylkesvegnettet Utarbeiding av planar innan samferdselssektoren Ansvar for kollektivtrafikken og transport for funksjonshemma. Ansvar for skoleskyss og transportløyve Ansvar for vidaregåande skole Statens vegvesen Ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehald av riks- og fylkesvegar (for fylkesvegane er Statens vegvesen underlagt fylkeskommunen). Gje råd til fylkeskommunen og kommunane om trafikktryggleik Utarbeide retningslinjer og føresegner for vegutforming, vegtrafikk føraropplæring og køyretøy. Trafikantrettleiing og informasjon Kjøretøykontroll Fagorgan for Samferdselsdepartementet når det gjeld trafikktryggleik Kommunane Ansvar for planlegging, bygging og drift av kommunale vegar, og gang- og sykkelvegar på kommunale vegar. Utarbeiding av kommunale trafikksikringsplanar. 4

5 Politi Førebygge og påtale lovbrot Kontrollar med særskilt vekt på fart, rus, verneutstyr, samt omsynslaus og aggressiv køyreåtferd Utføre ulykkesetterforsking og trafikkregulerande tiltak. Informasjon og tiltak mot alle trafikantgrupper. Trygg Trafikk Ansvar for å stimulere det frivillige trafikksikringsarbeidet i fylket Skal vere kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge Skal vere pådrivar og kunnskapsformidlar Bidra til livslang læring ved at alle barn og unge får er kontinuerlig og god trafikkopplæring. Trafikantoppdragande tiltak Informasjonstiltak retta mot ulike trafikantgrupper Gje fagleg støtte til trafikksikringsarbeid i kommunane Fylkesmannen Utdanningsavdelinga Kjem med innspel/tilråding pm trafikksikringsarbeid i samband med kommunal planlegging Deltar i tverrfagleg prosjektarbeid der trafikkopplæring inngår som ein del av innhaldet Tilrår løyving av midlar brukt til trafikksikringsarbeid i barnehagar og skolar Autoriserte trafikkskolers Landsforbund (ATL) Ansvar for : Førarkortutdanninga i alle førarkortklassar Etterutdanningskurs for trafikklærarar Etterutdanningskurs for førarkortinnehavarar Oppfriskingskurs for eldre bilførarar i samarbeide med Statens vegvesen Haldningsskapande Utarbeider arbeid faglitteratur i alle førarkortklassar 5

6 NULLVISJONEN Nullvisjonen er ein visjon om eit transportsystem som ikkje fører til døde eller hardt skadde. Nullvisjonen er bygd på at trafikantane og styresmaktene har eit delt ansvar og gjensidig forplikting i forhold til kvarandre. Trafikantane skal overhalda spelereglane i trafikken og dei HARDT skal vere aktsame. Styresmaktene skal sørgje for at trafikksystemet er så sikkert at ein enkel feilhandling ikkje fører til døde eller hardt skadde. Trafikksystemet skal vere tilpassa mennesket sin tåle- og meistringsevne. Nullvisjonen betyr at vi skal førebyggje tap av liv og helse gjennom å avgrense skadane i dei ulykkene som vi ikkje klarar å hindre. Med nullvisjonen som utgangspunkt er det naturleg å rette fokus mot dei alvorlegaste ulykkene. For å kunna sette i verk målretta tiltak, må vi difor ha kunnskap om kva for ulykker som fører til dei alvorlegaste skadane. Nullvisjonen skal framleis vere grunnlaget for kva mål og tiltak som bør vere viktigast i denne planperioden. UTFORDRINGAR Ulykker Den offisielle ulykkesstatistikken for vegtrafikkulykker i Noreg er basert på ulykker som er registrert av politiet. Dette gjeld også for SSB og Statens vegvesen sine ulykkesregister. Denne statistikken viser at rundt personar blir skadd eller drepne kvart år på vegane i Noreg. Sjølv om alle vegtrafikkulykker i prinsippet skal rapporterast til politiet, veit vi at det er store mørketal. Mørketala er størst for lettare personskadeulykker og for ulykker med sykkel. Totalt reknar vi med at det årleg er rundt personar som blir skadd i vegtrafikkulykker. Statistikken som er brukt i denne planen er henta frå registeret til SSB og Statens vegvesen. I den vidare gjennomgangen av ulykkessituasjonen har ein i delt fylket inn i Hordaland, Bergen og Hordaland utanom Bergen. Dette er gjort av di ulykkesbiletet er til dels særs ulik for Bergen og resten av fylket. Dette gjer det og lettare å sjå kvar ein bør setje inn dei ulike trafikksikringstiltaka som ein rår over. 6

7 Ulykker Ulykkesutvikling Hordaland totalt Bergen Hordaland utanom Bergen Hordaland Totalt ulykker Totalt personar skadde/drepne Fig 1 Ulykkesutvikling i tiårsperioden Ulykkesnivået i Hordaland ligg på i underkant av 800 personskadeulukker i året. Talet har vore nokså stabilt sidan 2001, men med ein liten nedgang i Det skjer flest ulykker i Bergen kommune, som har fleire ulykker enn resten av fylket til saman. Drepne/skadde 1400 Utvikling drepne/skadd e Hordaland totalt Bergen Hordaland utanom Bergen Hordaland Totalt 165 personar drepne Totalt 893 personar hardt skadde Totalt personar lettare skadde Fig 2 Utvikling i talet på skadde/drepne i tiårsperioden Omlag 1100 personar vert årleg skadd/drepne i Hordaland. Totalt er det litt fleire i Bergen enn i resten av fylket. 7

8 Indeks for ulykkesutvikling 1999*-2008 Ulykkesutvikling, indeks 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 Hordaland totalt Bergen Hordaland utanom Bergen Norge Vegtrafikkindeks Hordaland Vegtrafikkindeks Norge 80,0 Snitt Fig 3 Indeks - ulykkes- og trafikkutvikling i perioden Snittet av talet på ulykker i perioden er valt som utgangspunkt (=100) for å vurdere utviklinga. For trafikkutvikling er det då sett 1997=100 som utgangspunkt Grafen viser ulykkesutvikling i forhold til trafikkvekst. I Hordaland har det dei siste åra vore noko høgare ulykkestal enn gjennomsnittet for Noreg. Det er spesielt utviklinga i Bergen som forklarer dette. Likevel ser vi ein svak nedgang i talet på ulykker dei siste åra, trass i ein vekst i biltrafikken på om lag 35% for Hordaland, mot 28% på landsbasis. 134,8 127,7 105,3 99,5 93,2 86,9 8

9 Indeks for drepne og skadde Drepne/skadde, indeks Hordaland totalt Bergen 1999*-2008 Hordaland utanom Bergen Norge Vegtrafikkindeks Hordaland Vegtrafikkindeks Norge 140,0 135,0 130,0 125,0 134,8 127,7 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 109,2 105,0 101,0 95,0 90,0 85,0 88,1 80,0 Snitt Fig 4 Indeks drepne/skadde i perioden Snittet av talet på drepne/skadde i perioden er valt som utgangspunkt (=100) for å vurdere utviklinga. For trafikkutvikling er det då sett 1997=100 som utgangspunkt Utviklinga for talet på drepne/skadde følgjer mønsteret for ulykker. Grafane viser at Hordaland har nokre fleire drepne og skadde i høve til ulykkestala, enn gjennomsnittet for resten av landet. Det er først og fremst utviklinga på skadde og drepne i Bergen som forklarer dette. 9

10 Ulykkestypar 45 % Norge Hordaland Bergen Hordaland utanom Bergen 40 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 30 % 24 % 20 % 16 % 20 % % % 10 % 22 % 20 % 17 % 13 % 28 % 26 % 16 % 16 % 12 % 11 % 6 % 8 % 6 % 7 % 5 % 0 % Påkøyring bakfrå Møteylukker Kryssulykker Fotgjengar innblanda Utforkøyring Andre Figur 5 viser at Hordaland totalt har ei ulykkesfordeling omtrent som landsgjennomsnittet. Andelen kryssulykker er mindre, medan det er noko meir påkøyring bakfrå i Hordaland. Internt i Hordaland er det store skilnader. I Hordaland utanfor Bergen utgjer utforkøyring og møteulykker til saman 60 prosent av ulykkene. I Bergen er desse alvorlege ulykkestypane langt mindre dominerande. Her utgjer påkøyring bakfrå og kryssulykker til saman 50 prosent av ulykkene. I Bergen er andelen fotgjengarulykker vesentleg høgare enn i resten av fylket, noko som heng saman med langt større trafikkmengde og fotgjengaraktivitet i byområdet. Ulykker i Hordaland utforkøyring 923 påkøyring bakfrå 646 kryssulykker 553 møteulykker 457 fotgjengarulykker 270 andre ulykker sum 10

11 Trafikantgrupper Figur 6 viser korleis dei skadde/drepne i Hordaland fordeler seg på ulike trafikantgrupper. Det er skilt mellom lettare skadde og drepne/hardt skadde. Det er klart flest bilførarar og bilpassasjerar som vert skadd/drepne. Om ein derimot ser på andelen hardt skadde/drepne innanfor kvar trafikantgruppe, ser ein at særleg førarar av tung Lettare skadd Hordaland Sum drept og hardt skadd Lettare skadd Sum drept og hardt skadd Bilfører Bilpassasj er Person lett MC Person annen MC Person moped Person sykk el Fotgjenger Aker Andre Fig 6 Alvorlege ulykker i Bergen og Hordaland utanom Bergen,

12 Kvar har ulykkene skjedd Ulykker per kommune - med indeksar Fig 7 Ulykker og indeksar per kommune, , sortert etter talet på ulykker. Høge verdiar / Låge verdiar Åtte kommunar har fleire enn hundre ulykker i femårsperioden Utanom Bergen gjeld dette Fjell, Askøy, Os, Stord, Lindås, Voss og Odda. Kommunane med færrast ulykker er Fedje, Modalen, Jondal, Austevoll, Ulvik og Granvin. Om ein ser ulykker i forhold til folketal er det kommunar som Eidfjord, Granvin, Samnanger, og Masfjorden som kjem dårlegast ut. Dette skuldast i stor grad at dette er små kommunar med viktige og trafikkerte hovudvegar. Ulykkene er i stor grad knytt til fjerntrafikk som passerer gjennom kommunen. Ein kan elles merkje seg at kommunar som Kvinnherad og Askøy, utan stor gjennomgangstrafikk, har relativt lav ulykkesindeks i forhold til folketal. For ulykker per km offentleg veg er det kommunane med stor del av høgtrafikkerte vegar som naturleg kjem dårlegast ut. Bergen er i ei særstilling. Andre kommunar med mange ulykker per km er Fjell, Os, Askøy og Voss. Kommunane Lindås, Odda, Stord, Voss, Bømlo og Kvam har flest drepne og hardt skadde utanom Bergen, sjå figur Tala på drepne per kommune svingar mykje, men om ein ser samla på drepne og hardt skadde er det eit nokså stabilt mønster frå år til år med dei same kommunane som dominerer lista. Av dei 60 som er drepne utanfor Bergen i perioden, er det heile 9 i Odda, men også mange i Lindås (5), Kvinnherad (5), Sveio (5), Kvam (4), og Eidfjord (4). 12

13 13

14 Oppsummering Ulykkesanalysen ser på overordna utviklingstrekk i tiårsperioden (kap.3), og meir spesifikke analysar for den siste femårsperioden (kap.4). Ei oppsummering av dei viktigaste funna er: Overordna utviklingstrekk Ulykkesnivået i Hordaland ligg på i underkant av 800 personskadeulukker i året. Talet har vore nokså stabilt sidan 2001, men med ein liten nedgang i Årleg vert omlag 1100 personar skadd/drepne i desse ulykkene. I snitt er det rundt 16 drepne og 90 hardt skadde per år var eit dårleg år med 22 drepne i fylket. Det skjer flest ulykker i Bergen kommune, som har fleire ulykker enn resten av fylket til saman. Indeksar for ulykkes- og trafikkutvikling (kap 3.1.3) viser at Hordaland det siste tiåret har hatt ei klart svakare utvikling enn landsgjennomsnittet. I Noreg er ulykkesnivået no omlag 13 prosent lågare enn i siste halvdel av 90-talet. Hordaland derimot, har først i 2008 kome ned på same nivå som på slutten av 90-talet etter mange år der nivået har vore 5-10 prosent høgare. Den svake utviklinga i fylket skuldast i første rekkje talet på ulykker i Bergen, men kan også dels forklarast med sterkare trafikkvekst enn landsgjennomsnittet. Sjølv om ulykkesrisiko (ulykker per kjtkm) er betydeleg redusert også i Hordaland, viser denne utviklinga at fylket har viktige utfordringar i trafikksikringsarbeidet. Spesifikke analysar Hordaland utanom Bergen har dei største utfordringane i forhold til alvorlege ulykker. I femårsperioden er det her registrert 60 drepne og 289 hardt skadde personar. Bergen har i same periode 16 drepne og 141 hardt skadde personar. Fordeling på ulykkestypar er omtrent som landsgjennomsnittet, men det er store skilnader internt i fylket. Utanfor Bergen er det særleg andelen utforkøyringsulykker som er høg. Utforkøyring og møteulukker utgjer til saman 60 prosent av ulykkene i desse områda, og rundt 70 prosent av dei alvorlege ulykkene. 50 av dei 72 dødsulykkene i perioden gjeld utforkøyring og møting, 40 av desse utanfor Bergen. Bergen har naturleg ein klart større andelen fotgjengarulykker enn resten av fylket. Seks av 11 drepne fotgjengarar i perioden gjeld likevel områda utanfor Bergen. Fordeling på trafikantgrupper (kap 4.5) viser at skadegrad er jamt over høgare utanfor Bergen. Særleg gjeld dette MC/moped-trafikantar og fotgjengarar. Hordaland har ein større andel MC-førarar blant dei alvorleg skadde/drepne enn landsgjennomsnittet. Aldersfordelinga for alle skadde/drepne i Hordaland følgjer i stor grad landsgjennomsnittet. Internt i fylket er det likevel ein klar tendens til at aldersgruppa år er overrepresentert i kommunane utanom Bergen. Dette gjeld spesielt for dei alvorlege ulykkene. Andelen menn er langt høgare blant drepne/hardt skadde enn tilsvarande for alle skadde/ drepne. Menn utgjer 75 prosent av dei drepne og 71 prosent av dei hardt skadde. Det at menn er sterkt overrepresentert blant drepne/hardt skadde må truleg henge saman med åtferd i trafikken (høg fart, rus, manglande bilbeltebruk etc). Menn er relativt sett oftare enn kvinner innblanda i alvorlege ulykkestypar som utforkøyring og møteulykker. Statistikken talar for at tiltak retta mot unge menn (særleg utanfor Bergen) er sentralt for å få ned talet på alvorlege ulukker i fylket. 14

15 Rundt 63 prosent av ulukkene i perioden er knytt til dei dåverande europa- og riksvegane. Etter gjeldande inndeling er fylkesvegnettet omlag jamstort, men har likevel berre omlag 20 prosent av ulukkene. Dette skuldast vesentleg mindre trafikk og lågare fartsnivå. Utanom Bergen er det kommunane Fjell, Os, Lindås, Stord, Askøy og Voss som har flest drepne og hardt skadde. Av dei 60 som er drepne utanfor Bergen i perioden, er det også mange i Sveio (5), Kvam (5) og Osterøy (4). Tala på drepne per kommune svingar, men samla er drepne/hardt skadde meir stabilt med dei same kommunane som dominerer lista. For fotgjengarulykker viser statistikken at sju av 11 drepne i perioden var 77 år eller eldre. Omlag tre fjerdedelar av fotgjengarulykkene skjer i Bergen kommune. Eit klart fleirtal av ulykkene skjer i 50-sone, men også ein del i 30-sone. Dei 11 dødsulykkene i perioden er fordelt med sju i 50-sone og fire i 60-sone. 316 av 457 fotgjengarulukker gjeld kryssing av vegbanen, herav 161 i gangfelt utanom kryss. For møteulykker viser statistikken at det har vore 24 dødsulykker i perioden, 18 av desse utanfor Bergen. MC og sykkel er involvert i ganske mange. Flest møteulykker skjer på E39, E16, Rv7 og Rv555. Sjølv om det er flest møteulykker i 50-soner, er det klart flest alvorlege ulykker i 80-soner. Omlag halvparten av møteulykkene skjer i kurve, medan relativt få gjeld forbikøyring. Blant utforkøyringsulykker viser statistikken at det har vore 26 dødsulykker i perioden, 22 av desse utanfor Bergen. Flest utforkøyringsulykker skjer på E39, E16, Rv7, Rv555 og Rv13. På fylkesvegnettet er det årleg rundt utforkøyringsulykker. Det er flest slike ulykker i 80-soner, men også mange ved lågare fartsgrenser. Dette gjeld også alvorlege ulykker, noko som viser at ikkje berre fart men også forhold ved sideterreng er viktig for utfallet av ei utforkøyring. Det er verdt å merke seg at ein stor andel av ulykkene gjeld utkøyring på venstre side av vegen (potensielle møteulykker). Tiltak retta mot møteulykker (fysisk midtdelar, midtfelt mv) kan difor også ha ein viss effekt mot utforkøyring. Samanlikna med andre ulykkestypar er det ein noko større andel av utforkøyringsulykkene som skjer i mørke/tussmørke. For MC -ulykker (inkl moped) er det registrert 17 dødsulykker i perioden, 13 av desse gjeld tung motorsykkel. Særleg utanfor Bergen vert MC/moped-trafikantar langt oftare hardt skadd/drepne enn tilsvarande i Bergen (figur 4.9 og 4.10). Dominerande ulykkestypar er: påkøyring bakfrå, venstresving framfor motgåande køyrety, velt i køyrebanen, utforkøyring på høgre side i venstrekurver, og møting i kurve. Unge førarar mellom 18 og 20 år er involvert i 24 alvorlege utforkøyringsulykker (fire dødsulykker) og 22 alvorlege møteulykker (fem dødsulykker) i perioden. Hovudsakleg er dette bilulukker utanfor Bergen, men også nokre MC-ulykker. For utforkøyringsulykkene er det fleire på nattetid og/eller med rusmiddelmistanke. Registrert bilbeltebruk er undersøkt for alle alvorlege bilulukker i perioden Dette utgjer til saman 231 ulykker med 44 drepne og 246 hardt skadde. Minst 15 av dei 44 drepne har ikkje brukt bilbelte. Dette gjeld også minst 5 av 15 med meget alvorleg skade. Dei alvorleg skadde, lettare skadde og uskadde har i langt større grad brukt bilbelte, noko som viser at bilbeltebruk/sikringsutstyr er svært avgjerande for skadegrad. I 40 av 231 alvorlege bilulukker, inkludert 5 dødsulykker, er det registrert mistanke om at førar har vore påverka av rusmiddel. 15

16 Om prioriteringar og tiltak Ulykkesanalysen viser at Hordaland har klare utfordringar i trafikksikringsarbeidet. Samanlikna med landsgjennomsnittet er utviklinga i fylket det siste tiåret nokså svak. Dette skuldast i første rekkje fleire ulykker i Bergen. Når det gjeld dei alvorlege ulykkene derimot, er det særleg i fylket utanom Bergen at utfordringane er størst. Funna i analysen understrekar at mange av satsingsområda og prioriteringane i fylket sitt trafikksikringsarbeid må halde fram. Ut frå nullvisjonen bør ein særleg leite etter målretta tiltak som vesentleg kan bidra til å redusere talet på alvorlege ulykker og/eller redusere skadegrad for dei ulykkene som skjer. Viktige satsingsområde og prioriteringar kan då vere: Tiltak retta mot utforkøyrings- og møteulykker, særleg på dei fire-fem viktigaste europa- og riksvegstrekningane utanfor Bergen. (sideterreng, midtrekkverk, fartsnivå mv) Tiltak retta mot trafikantåtferd. Særleg bør arbeidet retta mot unge mannlege førarar (bil/mc) prioriterast, men generelt gjeld dette tiltak omkring fartsnivå, bilbeltebruk og rus. Tiltak retta mot MC-ulykker, særleg tung motorsykkel Tiltak retta mot eldre fotgjengarar. Ulykkeskostnader Med bakgrunn i at det i 2008 var 22 drepne, 72 hardt skadde og totalt 1043 drepne og skadde i trafikken i Hordaland i 2008 kosta vegtrafikkulykkene samfunnet om lag 3,6 MRD i 2009 kroner, materielle skader ikkje medrekna. På landsbasis kostar vegtrafikkulykkene samfunnet kvart år ca kr 35 MRD kroner. Skadetilfelle Dødsfall Svært alvorlig skade Avorlig skade Lettare skade Berre materiell skade Kostnader pr drepne/skadde

17 MÅL - MÅLSETTING Nasjonale mål Nasjonal Transportplan I Nasjonal Transportplan går det fram at det nasjonale hovudmålet for trafikksikring tar utgangspunkt i at nullvisjonen vert vidareført i planperioden og at det viktigaste etappemålet er at talet på drepne og hardt skadde skal reduserast med minst ein tredel innan For å nå dette målet må alle aktørar trappe opp arbeidet med trafikktryggleik. Nasjonal transportplan viser særleg til tiltak retta mot møte- og utforkøyringsulykker, gåande og syklande og meir trafikksikker åtferd. Vidare vert det vist til at ein kan oppnå auka tryggleik ved å ta i bruk ny teknologi som automatisk fartstilpassing, alkolås, bilbeltepåminning og automatisk ulykkesvarsling. Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Norge Tiltaksplanen for trafikktryggleik i Norge for perioden 2010 viser til følgjande satsingsområde: Trafikanttiltak Tiltak innan veg- og trafikksystem Tiltak innan køyretøysida Tiltak innan arealplanlegging Tiltak for å framme bruken av dei sikraste transportformene Tiltak innan ITS/IKT (Intelligente Andre tiltak for å sikre skadehandsaming/redning 17

18 Særskilde mål for Hordaland Denne planen tek opp i seg dei nasjonale måla for trafikktryggleik. Men med bakgrunn i den trafikkulykkessituasjonen i Hordaland i perioden set ein fokus på ulykker som er sterkare representert i Hordaland enn elles i landet. Vi vidareførar dei satsingsområda som vart sett for perioden med justeringar i høve til ny oppdatert ulykkesanalyse. For å oppnå måla for Hordaland må ein satse på både fysiske tiltak og trafikantretta tiltak. Som ein naturleg konsekvens av forankringane i nullvisjonen skal trafikksikringsarbeidet spissast mot tiltak som har best verknad opp mot ulykker med høgt potensiale for død eller varig skade. For Hordaland gjeld dette særleg møte-og utforkøyringsulykker fotgjengarulykker, ulykker med MC samt unge mannlege bilførarar. Mål Reduksjon i talet på utforkjøringsog møteulukker Tilrådde tiltak TS-revisjon av utsette vegar Rekkverk, midtdelar og sideterreng Betre trafikantåtferd Kombinerte kontroll- og informasjonsaktivitet Nye ATK-boksar der kriteria er til stades Målretta kontroll med bruk av verneutstyr Fleire kontrollar av rus- og medikamentbruk. Informasjon, kommunikasjon, kampanjar og opplæring Bruk av Trafikksikringshallen Fleire fartskontrollar Reduksjon i talet på MC-ulukker Tilbod om oppfriskningskurs Målretta fartskontrollar Informasjon, kommunikasjon, kampanjer og opplæring Betre sikring av eldre fotgjengarar Informasjonskampanjar retta mot bilførarar og fotgjengarar Åtferdskontroll i fotgjengarfelt Distribusjon av refleksprodukt Betre lyssetjing av fotgjengarfelt 18

19

20 Agnes Mowinckels gt 5 Postboks 7900 N-5020 BERGEN Telefon: