Stavanger kommune EIGANES SKOLE - NYTT BYGG M/ DEN FRANSKE SKOLEN OG NÆRMILJØSENTER ROMPROGRAM STAVANGER EIENDOM - PROSJEKT

Transkript

1 Stavanger kommune EIGANES SKOLE - NYTT BYGG M/ DEN FRANSKE SKOLEN OG NÆRMILJØSENTER ROMPROGRAM STAVANGER EIENDOM - PROSJEKT 2013

2 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 2 Romprogram for nytt bygg på Eiganes skole er laget med utgangspunkt i veiledende arealnorm for skoler i Stavanger kommune. Dette prosjektet er et nytt bygg med erstatnings- og supplerende arealer for Eiganes skole, nye arealer for den franske skolen og erstatningsarealer for Eiganes nærmiljøsenter. INNHOLD ROMPROGRAM: INNHOLDSFORTEGNELSE A B C D E F G H I J Bakgrunn Tomtesituasjon Fellesareal ute Bygget Eiganes skole Nærmiljøsenter Den franske skolen Kostnader Framdrift Arealoppstilling Stavanger eiendom,

3 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 3 A. BAKGRUNN Politisk behandling I Stavanger kommunes Handlings- og økonomiplan for er det avsatt 325 mill. til utbygging av Eiganes skole. Utbyggingen er foreslått ferdigstilt i 2015 / Romprogramkomiteens sammensetning: Politiske representanter: - Sissel Knutsen Hegdal, (H), leder - Per A. Thorbjørnsen (V), nestleder - Terje Rønnevik (Ap) - Kari Nessa Nortun (Ap) Representanter fra administrasjonen: - Svend Sanner, fagstab, Oppvekst - Inger-Lise Faltinsen, Stavanger eiendom prosjekt - Brukerrepresentanter: - Anne-Bente Fosse, rektor, Eiganes skole - Jacky Morelet, rektor, den franske skolen i Stavanger Antall møter: 4 Befaringer: 1

4 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 4 B. TOMTESITUASJON Oversiktsbilde Eiganes Oversiktsbilde nærmiljø

5 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 5 HOVEDBYGG NÆRMILJØSENTER PAVILJONGBYGG GYMBYGG Oversiktsbilde eksisterende tomtesituasjonen Regulering for Eiganes skole (utsnitt av plan 381)

6 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 6 Beskrivelse av tomten og reguleringsmessige forhold Eiendommen er regulert til skoletomt undervisning i plan 381 for boligområdet «Vestheim», vedtatt Skoletomten ligger på Eiganes, i Eiganes og Våland bydel. Skoletomten er tilnærmet flat, kun med et lite fall på ca 1,5 m i det nordlige hjørnet. I tomtens randsone vokser det til dels store trær. Skolen er plassert på en hjørnetomt som i vest grenser mot Dues vei, nord mot Steingata, øst idrettsarealene til Stavanger stadion og småhusbebyggelse i sør. Tomten har en rektangulær form med lengderetning nord sør. Kjøreatkomst til skolens parkeringsplass i er fra Dues vei. Parkeringsplassen ligger parallelt med Dues vei og er plassert i tomtas sydvestre hjørne. Varelevering til skolen er fra Steingata og plassert i det nordøstre hjørnet, i enden av hovedbygget. Av og påstigning for barn som blir kjørt til skolen er i Dues vei og Steingata. Både Dues vei og Steingata har fotgjengerfelt på begge sider. Eksisterende skolekompleks består av fem bygninger som er koblet sammen med overdekte gangsoner. Hovedbygget, med administrasjonen, personalfunksjonene, spesialrommene og noen baserom, er plassert langs tomtegrensen mot Stavanger stadion. Syd for hovedbygget er gymbygget med gymsal og opplæringsbasseng. De fleste klasserommene/baserommene er i paviljongene utformet som tre lameller plassert på tvers av hovedbygget og gymbygget og vinkelrett på Dues vei. Nærmiljøsenteret er tilknyttet paviljongen i nord. Skolegården er todelt med hovedtyngden av arealet i syd og noe åpent areal i nord mot Steingata. Skoletomten har et areal på m2. Det er i reguleringsbestemmelsene ikke gitt spesifikke krav til byggelinjer, utnyttelse eller byggehøyde. Plan og bygningslovens bestemmelser gjelder da for et nytt bygg. Et nytt bygg med tre etasjer som overskrider plan- og bygningslovens høydebegrensning på 9 meter (vanligvis tre etasjer) vil i følge Byplanavdelingen bli behandlet som en mindre reguleringsmessig endring. Bygghøyde utover tre etasjer vil utløse krav om ny reguleringsplan. C. FELLESAREAL UTE Utendørsarealet skal være lett tilgjengelige for alle barn og voksne, og krav til universell utforming skal være ivaretatt. Utendørsarealet skal utformes slik at det er lett å orientere seg, gir gode atkomstforhold, ligger skjermet, innbyr til forskjellige lekeaktiviteter og være trygt å oppholde seg i. Utformingen må sikre muligheten for oppholdsarealer både med sol og skygge, og være tilrettelagt for bruk så mange dager i året som mulig. Uteareal på tak/takterrasse kan vurderes. Utformingen av uteområdet skal godkjennes av Park og vei. Atkomst og parkering Inngangspartiet/ -partiene skal ha en sentral plassering og en utforming som gir et imøtekommende førsteinntrykk. Lekearealet skal skjermes for kjørende trafikk. (Utrykningskjøretøy unntas.) Vareleveranse og renovasjon legges utenfor lekeareal.

7 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 7 Parkering for ansatte og gjester, samt gode av- og påstigningsplasser for barna som kjøres til skolen skal være løst på tilfredsstillende måte. Det skal være avsatt egne parkeringsplasser for bevegelseshemmede nærmest skolen, men ikke i skolegården. Både innenfor skoletomten og i forhold til naboområdene skal trafikksikkerheten være ivaretatt. Antall parkeringsplasser vurderes i samråd med kommunes Byplanavdeling og utformes i samråd med Transportplanavdelingen og Park og vei. D. BYGGET Paviljongbyggene og nærmiljøsenteret skal rives. Hovedbygget og gymbygget er ikke en del av dette prosjektet. Nybygget skal erstatte arealene i skolepaviljongene og nærmiljøsenteret. I tillegg skal skolearealene suppleres for å øke kapasiteten til Eiganes skole til en B18 skole. Hele den franske skolen blir flyttet fra Kampen skole og skal være lokalisert i nybygget på Eiganes skole. Nybygget vil bestå av tre virksomheter som skal samlokaliseres og drives i et bygg. Dette forutsetter god logistikk, tilgjengelighet, funksjonalitet og gode arbeidsforhold for både elever og ansatte. Det nye bygget er tenkt plassert i tomtas nordvestre hjørne og strekke seg sydover langs Dues vei. Bygget skal fysisk kobles til eksisterende hovedbygg for å ivareta god logistikk for Eiganes skole som vil få sine arealer fordel i tre bygg (nybygget, hovedbygget og gymbygget). Eiganes skole sine arealer i nybygget bør plasseres i den nordlige delen og kobles sammen med hovedbyggets administrasjonsdel. Hovedinngang med trapp og heis kan med fordel plasseres som et bindeledd mellom de to byggene. Hovedinngangen bør ha atkomst både fra Steingata og skolegården. Den franske skolen bør plasseres i nybyggets sørlige del og nær kjøreatkomst med av-og påstigningsplasser. (De fleste franske elevene blir kjørt til og fra skolen.) Mellom de to skolene bør nærmiljøsenteret plasseres. Nærmiljøsenteret har et stort forsamlingsrom/ aula med fast scene og en vestibyle/kantine med anretning og kjøkken arealer som begge skolene med fordel kan dra nytte av i både skoletiden og fritiden. Alle de tre virksomhetene bør ha separate hovedinnganger fra skolegården. I tillegg skal virksomhetene være knyttet sammen innendørs via nærmiljøsenteret. Det forutsettes at nybygget får minst to etasjer over bakkenivå, at planløsningen er kompakt og arealeffektiv, og at bygget beslaglegger minst mulig av barnas uteområde. E. EIGANES SKOLE Eiganes skole blir med nybygget utvidet til totalt 18 klasser for elever fra 1. til og med 7. klasse. I tillegg har skolen egen spesialavdeling for autister ESA (Eiganes

8 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 8 spesialavdeling). ESA-avdelingen vil bli utvidet til 20 elever. Totalt vil skolen få 80 ansatte. Skolen ønsker i prinsippet en tredelt plassering av funksjonene i nybygget. Mediateket ønskes plassert sentralt i midten, gjerne som en ryggrad gjennom flere etasjer, birom og grupperom i en mellomsone og baserommene i en ytre sone. Hetland VGS er et forbilledlig prosjekt som har inspirert til denne fordelingen av arealene. Innsyn, utsyn, åpenhet og tilgjengelighet er viktige stikkord i denne sammenhengen. Samtidig er det viktig å ivareta et godt innemiljø for både barn og voksne og da er det bl.a. viktig å ha fokus på rene og skitne soner. UNDERVISNINGSROM Baserom Baserommene er elevenes hovedoppholdsrom og bør plasseres nær garderobe og toaletter. Rommet bør gis en utforming som ivaretar en fleksibilitet i innredningen. Hvert rom skal ha plass til bord og stoler for 30 elever. Rommet skal også ha plass til bord og stol til lærer, samt elevreoler, klasseskap og vask. Baserommene til småskoletrinnet skal prioriteres plassert i de nederste etasjene, nær inngang fra skolegården. Sfo / naturfag / realfag Rommet er hovedbasen til SFO, men skal også fungere i sambruk med naturfag/ realfag. Rommet plasseres sentralt i forhold til baserommene i småskoletrinnet og nær inngang. Rommet skal ha plass til kjøkkenkrok. SFO må ha tilstrekkelige egnete lokaler for bespisning. Eventuelt kan SFO-kjøkken tilknytes nærmiljøsenteret slik at bespisning SFO kan legges til vestibyle/kantine i nærmiljøsenter. I tillegg til SFO-basen vil SFO disponere øvrige basearealer etter skoletid. Grupperom Grupperommene er av varierende størrelse og plasseres hensiktsmessig i forhold til både baserommene og mediateket. Grupperommene kan gjerne være transparente. Lager Lageret skal brukes til oppbevaring av pedagogisk utstyr og må tilrettelegges med mye hylleplass. Det skal være et lager i hver etasje som plasseres sentralt i forhold til baserommene. Garderobe Garderobene kan vurderes samlokalisert for småskoletrinnet og mellomtrinnet. Garderoben er skitten sone. I forhold til planløsningen av dette rommet bør det vurderes tiltak som hindrer at skitt trekkes inn i byggets rene soner. I garderoben skal det være plass til en garderobebås til hvert barn, sittebenk og vask. I garderobene for klasse skal det være plass til tørkeskap. Toalett Elevtoalettene skal plasseres i eller i nærheten av garderobene. HCWC Det skal plasseres et hcwc for elevene i hver etasje.

9 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 9 SPESIALROM Mediatek Mediateket skal plasseres sentralt i arealene forbeholdt Eiganes skole. Mediateket er ryggraden og strekker seg gjerne som et åpent areal gjennom flere etasjer. Musikk /drama Musikk og dramarommet (m/ lager og kostymerom) skal tilknyttes nærmiljøsenterets forsamlingslokale/aula. Plasseringen skal ivareta mulighetene for sambruk ved at arealene kan åpnes opp og slås sammen til et større rom. PERSONALROM Kontor Det er behov for to kontorer og disse bør plasseres nær øvrig personal- og administrasjonsareal. Hvert kontor skal ha en arbeidsplass, skapreoler og to besøksstoler. Kontorene kan gjerne ha ulik deling av arealet. Kontorene skal lydisoleres for konfidensielle samtaler. Spiserom Rommet må ha plass til bord og stoler for 34 personer og innredes med kjøkken. Rommet bør plasseres sentralt og nær øvrig personalareal. Arbeidsrom Lærernes arbeidsrom skal være desentralisert og plassert nær baserommene og elevarealene. Arbeidsrommene kan gjerne deles opp i mindre arealer og fordeles på etasjene. Grupperom / samtalerom Rommene skal plasseres sentralt i forhold til øvrig personalareal og legges til rette for fleksibelt bruk. Alle rommene skal ha innsynsmulighet, men med mulighet for blending. Hvert rom skal ha to dører for å ivareta sikkerheten for personalet. Alle samtalerommene skal lydisoleres for konfidensielle samtaler. Kopi Kopirommet må ha plass til kopimaskin og hyller, og skal kunne fungere som lager for nødvendig kontorrekvisita. Det bør være et kopirom i hver etasje. Lager Laget skal ha mye hylleplass. Rommet plasseres hensiktsmessig i forhold til øvrig personalareal. Det bør være et lager i hver etasje. Garderobe, toalett og dusj Det skal være adskilte garderober, med toalett og dusj, for damer og herrer. Garderobene må ha plass til garderobeinnredning for tøy og låsbare skap for oppbevaring verdisaker. HCWC Det skal være et hcwc i hver etasje.

10 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 10 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSTJENESTE Renholdssentral Nybygget skal ha en felles renholdssentral. Renholdssentralen bør plasseres nær heis og sentralt i bygget, men gjerne i en underetasje. Rommet skal ha en stor dyp utslagsvask, hyller for lagring av rengjøringsartikler og utstyr og gulvplass til rengjøringstraller. Nybygget skal ha egen moppevaskemaskin og moppetørkemaskin. Rommet skal ha sluk i gul. Hvilerom Rommet er forbeholdt rengjøringspersonalet og bør plasseres nær renholdssentralen. Rommet skal ha plass til garderobe, bord og stoler. Bøttekott Det skal være et bøttekott med utslagsvask i hver etasje. Tekniske rom Teknisk rom for ventilasjonsaggregat, hovedtavle og heismaskinrom bør ligge sentralt i forhold til føringsveier i bygget, men plasseres i sekundære arealer. Disse funksjonene kan ligge samlet eller deles opp i mindre anlegg og desentraliseres. Lager for uteleker Lageret trenger ikke å isoleres og bør plasseres hensiktsmessig i forhold til utelekarealet og skolegården. ESA-AVDELING ESA er Eiganes skole sin spesialavdeling for autister. Avdelingen skal legges til rette for 20 elever og 18 ansatte. Hver elev skal integreres og ha tilhørighet til klassen på sitt trinn. Elevene med autisme har et individuelt læreutbytte og vil ha behov for egen trening og læring sammen med en voksen alene eller i mindre grupper sammen med andre autister. Det er avsatt egne grupperom til dette formålet i nybygget. Arealet skal samles og det legges til rette for egen inngang med garderobe og toalett. Lærerne i ESA-avdelingen skal integreres med øvrige lærere i både spiserom og arbeidsrom. Grupperom Grupperommene til ESA-avdelingen er av varierende størrelse og skal fordeles på småskoletrinnet og mellomtrinnet. To av de største rommene skal ha egen kjøkkenkrok og ha plass til å samle en større gruppe elever. F. NÆRMILJØSENTER Forsamlingsrom Forsamlingsrommet/aulaen skal tilknyttes vestibylen, og bør ha direkte atkomst til kjøkken og korpslager. Rommet skal ha fast scene, og kunne åpnes opp mot skolenes musikkrom. Vestibyle Vestibylen skal være åpen og luftig og utformes som en uformell sosial samlingsplass med mulighet for enkel bespisning.

11 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 11 Anretning/kjøkken Kjøkkenet skal plasseres ved eller i vestibylen, og bør ha direkte atkomst til forsamlingsrommet. Kjøkkenet skal planlegges i henhold til Mattilsynets retningslinjer. Kjøkkengarderobe Garderoben med toalett er kun forbeholdt kjøkkenpersonalet og skal ligge ved kjøkkenet. Kontor Kontorene bør plasseres nær vestibylen. Hvert kontor skal ha en arbeidsplass, skapreoler og to besøksstoler. Bøttekott Bøttekottet med utslagsvask skal ha en funksjonell plassering i forhold vestibylen og forsamlingsrommet. Toaletter og hcwc Toalettene plasseres lett tilgjengelig nær vestibylen. Korpslager Det er avsatt to lager til korpset og disse bør være tilknyttet forsamlingsrommet. G. DEN FRANSKE SKOLEN Den franske skolen skal tilrettelegges for 160 elever fra barneskole til og med videregående skole og 20 lærere fordelt på de ulike trinnene. Arealene til den franske skolen skal utformes og tilrettelegges slik at de kan konverteres til norsk skole ved en evt. seinere anledning. UNDERVISNINGSROM Baserom Baserommene er elevenes hovedoppholdsrom og bør plasseres nær garderobe og toaletter. Rommet bør gis en utforming som ivaretar en fleksibilitet i innredningen. Hvert rom skal ha plass til bord og stoler for ca 20 elever. Rommet skal også ha plass til bord og stol til lærer, samt elevreoler, klasseskap og vask. Baserommene til småskoletrinnet skal prioriteres plassert i de nederste etasjene, nær inngang fra skolegården. SFO SFO-rommet er hovedbasen til SFO. Rommet plasseres sentralt i forhold til baserommene i småskoletrinnet og nær inngang. Rommet skal ha plass til kjøkkeninnredning med kjøle- og fryseskap, koketopp og steikeovn og oppvaskmaskin. Det må legges vekt på en funksjonell planløsning og alt utstyr skal plasseres i en ergonomisk riktig arbeidshøyde. I tillegg til SFO-basen vil SFO disponere øvrige basearealer etter skoletid.

12 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 12 Grupperom Grupperommene er av varierende størrelse og plasseres hensiktsmessig i forhold til både baserommene og mediateket. Grupperommene kan gjerne være transparente. Lager Lageret skal brukes til oppbevaring av pedagogisk utstyr og må tilrettelegges med mye hylleplass. Lageret plasseres sentralt i forhold til baserommene. Garderobe Garderobene kan vurderes samlokalisert for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Garderoben er skitten sone. I forhold til planløsningen av dette rommet bør det vurderes tiltak som hindrer at skitt trekkes inn i byggets rene soner. I garderoben skal det være plass til en garderobeplass til hver elev, samt sittebenk og vask. I garderoben for barnetrinnet bør det og være plass til tørkeskap. Toalett Elevtoalettene skal plasseres i eller i nærheten av garderobene. HCWC Det skal plasseres et hcwc for elevene i hver etasje. SPESIALROM Mediatek Mediateket skal plasseres sentralt i forhold til baserommene, og gjerne ha en tilnærmet lik prinsippløsning som mediateket til Eiganes skole. Natur og miljø, datarom og språklab. Disse rommene kan med fordel plasseres i direkte tilknytning til mediateket. Musikk / drama / kunst I likhet med musikkrommet til Eiganes skole skal også musikkrommet til den franske skolen plasseres ved nærmiljøsenterets forsamlingslokale og bidra til økt sambruk både i og utenom skoletiden. Spiserom Den franske skolen har eget spiserom der elevene spiser medbragt mat. (Det skal ikke tilberedes mat i spiserommet.) Rommet bør plasseres ved nærmiljøsenterets vestibyle m/anretning og kjøkken og kunne åpnes opp slik at det ved ulike anledninger kan benyttes som en utvidelse av, og sammen med, vestibylearealet. PERSONALROM Alle personalarealene bør plasseres samlet ved hovedinngangen til den franske skolen. Arbeidsrommet kan vurderes oppdelt og desentralisert ved elevenes baserom. DRIFT OG VEDLIKEHOLDSTJENESTE Bøttekott Det skal være et bøttekott med utslagsvask i hver etasje.

13 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 13 H. KOSTNADER Det er avsatt 325 millioner i Handlings- og økonomiplan for til utbygging av Eiganes skole. Kostnadene gjelder kun nybygget. Kostnader for rehabilitering /oppussing av hovedbygget og gymbygget er ikke medtatt i prosjektkostnaden. Prosjektet er nå anslått i størrelsesorden millioner, og vil variere bl.a. avhengig av løsning for midlertidige lokaler. I. FRAMDRIFT I Handlings- og økonomiplan for er utbyggingen av Eiganes skole foreslått ferdigstilt i 2015 / Det vil bli en forskyvning i forhold til ferdigstillelse av bygget grunnet utsettelse av behandlingsprosessen i romprogramkomiteen. Revidert framdrift for prosjektet er: Skisseprosjekt: høsten 2013 Forprosjekt: primo 2014 Anbud : sommeren 2014 Start byggearbeider: høsten 2014 Ferdigstillelse: våren 2016

14 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 14

15 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 15

16 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 16

17 ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt 1 Grunnlagsmateriell 269 dager ma to maraprmai jun jul augsep oktnovdes jan febmaraprmai jun jul augsep oktnovdes jan febmaraprmai jun jul augsep oktnovdes jan febmaraprmai jun jul au 2 Engasjement Arkitekt/rådgivere 84 dager ma to Prosjektering 180 dager fr to Skisseprosjekt 2 mndr fr to Forprosjekt 3 mndr fr to Kostnadsoppstilling Politisk behandling 1 mnd fr to Detaljprosjekt inkl prosjekt kontroll 3 mndr fr to Kontrahering 86 dager fr to Anbud 40 dager fr on Kontrahering 2 mndr to on Politisk behandling 1 mnd fr to Byggearbeider 400 dager fr fr Byggearbeidene 20 mndr fr fr Aktivitet Eksterne aktiviteter Manuell aktivitet Bare slutt Prosjekt: Eiganes framdrift MS p Dato: to Deling Milepæl Sammendrag Ekstern milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag Tidsfrist Fremdrift Prosjektsammendrag Inaktivt sammendrag Bare start Side 1

18 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av

19 Sist lagret: 8 februar 2012 Side 1 av 19

20 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Generelle bestemmelser... 3 Formål... 3 Definisjoner... 4 Generelt... 4 Håndtering av avvik fra anvisningen... 4 Lover/forskrifter/normer... 4 Tverrfaglig merkesystem... 6 Generelt... 6 Merking... 8 Produktnummer/-koder på tegninger... 8 Elektrotekniske anlegg... 8 Nummerering og merking av stikkontakter... 8 Nummerering og merking av tele- og datauttak... 8 Nummerering og merking av bussystemer... 9 Dokumentasjon Tegninger Systembeskrivelse Funksjonsbeskrivelse Driftsbeskrivelse Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID Ferdigmelding Ferdigbefaring Prøveperiode Overtagelsesmelding Overtagelsesforretning MELDINGSSKJEMA Sist lagret: 8 februar 2012 Side 2 av 19

21 GENERELLE BESTEMMELSER FORMÅL For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet prosjekteringsanvisninger. Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse. Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger Eiendom (SE) gjør seg kjent med gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige systemløsninger blir levert i SE sine prosjekter. Anvisningene vedlegges i alle tilbudsforespørsler initiert av SE som et minimumskrav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Prosjekteringsanvisninger for SE, er inndelt etter fag tilsvarende NS Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger Eiendom, Drift & Energiseksjonen. Anvisning 1 gjelder generelle bestemmelser for alle fag. De som er skrevet i svart er utviklet og foreligger, lys grått er ikke utviklet. Uthevet svart er den aktuelle anvisningen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Byggautomatisering Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt. 2.2 i prosjekteringsanvisning 5C.. Sist lagret: 8 februar 2012 Side 3 av 19

22 DEFINISJONER Med en prosjekteringsanvisning menes det i denne sammenheng: Krav (tekniske/funksjonelle) til sluttproduktet, dvs. det ferdige bygget/anlegget. Krav til prosjekteringen når det først er besluttet at det aktuelle anlegg skal prosjekteres. Med "bygg" menes i denne sammenheng ethvert prosjekt for SE der et konkret resultat i form av et "byggverk" er prosjektets mål. Begrepet inneholder altså ikke bare bygg i bygningsteknisk forstand, men også krav til arkitektur, VVS-anlegg, elektrotekniske anlegg etc. Begrepet inkluderer også tekniske prosjekter, som f. eks utskifting av ventilasjonsanlegg. GENERELT Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at kommunale bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med SE sine krav til løsninger og bygningsmessig/teknisk standard. Prosjekteringsanvisningene må ses i sammenheng med byggeprogram og de ytelsesbeskrivelser som legges til grunn for innhenting av tilbud og kontrakt med de prosjekterende. De prosjekterende skal etablere tverrfaglig forståelse for alle gjeldende krav og forutsetninger. Det forutsettes at de prosjekterende gjør seg kjent med prosjektets organisasjon og gjeldende prosedyrer for beslutninger og valg av løsninger. SE sin prosjektleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av byggesaken på vegne av byggherren. Prosjektleder skal ha nær kontakt med prosjekteringsgruppen, ved blant annet å delta på prosjekteringsmøter. Alle prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser som går på tvers av prosjektanvisningene, skal forelegges prosjektleder for endelig godkjenning. Prosjektleder skal med sin erfaringsbakgrunn tas med på råd ved valg av løsninger og materialbruk, men arkitekt/rådgiver må innestå for det endelige valg mht. skikkethet og faglig ansvar. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og øvrig brukerorganisasjon. Det skal avholdes egne orienteringsmøter ved oppstart av prosjekteringen, og ved avslutning av hver fase. HÅNDTERING AV AVVIK FRA ANVISNINGEN Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Dersom slik godkjenning ikke foreligger på forhånd, må rådgiver, entreprenør eller prosjekt/byggelederfirma utføre dette for egen kostnad. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. LOVER/FORSKRIFTER/NORMER Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer, de stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt Stavanger kommunes administrative bestemmelser. Tekniske installasjoner skal oppfylle SE sine prosjekteringsanvisninger for de forskjellige tekniske anlegg og byggkategorier. Sist lagret: 8 februar 2012 Side 4 av 19

23 Prosjektet skal baseres på bruk av følgende standarder, veiledning og koder: NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3420 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. Dokumentasjonen skal redigeres iht. NS 3451 Bygningsdelstabell. Sist lagret: 8 februar 2012 Side 5 av 19

24 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM GENERELT Dette dokumentet viser prinsippene for Stavanger kommunes tverrfaglige merkesystem. Hensikten med dokumentet er å sikre at samtlige aktører i prosjektet følger samme merkesystem. Nummersystemet følger strukturen gitt i Statsbygg sitt FoU-prosjekt nr Tverrfaglig merkesystem for bygninger, TFM. Dokumentet angir retningslinjer for bruk av merkesystemet både på tegninger, i FDVdokumentasjonen, og ute på selve produktet. Identifikasjonssystemet er delt i 3 hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. FIGUR 1 SKJEMATISK FREMSTILLING AV IDENTIFIKASJONSSYSTEMETS TFM SIN STRUKTUR OG HOVEDOPPBYGGING, BESTÅENDE AV 3 HOVEDELEMENTER MED TILHØRENDE IDENTIFIKATORER. Lokalisering eller stedsangivelsesdelen er tegnene før bindestreken. Stedsangivelsen består av Stavanger kommunes eiendoms-id/bygg-id, samt romnummer eller en annen unik identifisering av hvor i bygget produktet er plassert. Stavanger kommune har bygget opp en eiendomsstruktur i sitt FDVU-system. Denne strukturen legges til grunn for som hovedelement for lokalisering av bygg. I FDVU-systemet er hvert bygg benevnt med 3-siffer, og knyttet til en eiendom som består av 4-siffret tall. Normalt lages det en romnummerering innenfor hver etasje som tar hensyn til en evt. framtidig oppdeling av de rom som kan tenkes delt i flere rom. Her settes det av ledige løpenummer slik at man får en kontinuerlig romnummerering etter en evt. oppdeling. Dette gjøres i samarbeid mellom arkitekt og byggherre. H=hovedetasje, L=loft, U=underetasje, K=kjeller. Romnummereringen skjer i hht. ISO :1998 Sist lagret: 8 februar 2012 Side 6 av 19

25 Eiendom-ID Bygg-ID Romnummer System -nr. Produkt H = R T 4 1 FIGUR 2 EKSEMPELET OVER ER BYFJORD SKOLE, KLASSEROM/ADM.BYGG, 1. HOVEDETASJE, ROMNUMMER 102. Administrasjonsbygget på byfjord skole vil få lokasjonskode I enkelte tilfeller vil det være tilstrekkelig å identifisere lokasjonen på eiendomsnivå, og da vil lokaliseringen for eiendommen Byfjord skole bli System elementet angis ved tilgjengelige koder definert i bilag B i TFM. Kodene bygger på NS 3451 med suppleringer der standarden ikke er dekkende og har ledige koder. Tilleggsinformasjon for systemer vil være karakteristiske data som arealtyper, romtyper, kapasiteter, nyttelaster, begrensninger, entreprenører/installatører etc. I eksempel fra Byfjordskole er systemelementet (=NNN.nn) = Systemtype 360 er luftbehandlingssystem og 01 er system løpenummeret. Produktnummeret er bygd opp tverrfaglig slik at det skal ivareta samtlige produkter som det er naturlig å nummerere. De mangler som eventuelt finnes vil bli supplert fortløpende etter hvert som de avklares. Dette i samarbeid med konsulenter og entreprenører. Selve produktelementet består av 3 elementer ( BBnn). Der er identifikator for produkt, BB er produkttype og nn er produktløpenummer (antall siffer tilpasses etter behov). Produkter angis ved hjelp av tilgjengelige bokstavkoder definert i bilag C i TFM. Det finnes ikke felles standard for produkt (komponenter/utstyr) som dekker alle fagområder. Produktbetegnelsen er bygget med bokstaver bestående av 2 karakterer som er delt inn etter funksjon og ikke etter fag. De fleste produkter kan splittes i flere produkter(enkeltkomponenter/artikler). Disse skal angis som tilleggsinformasjon. For angivelse av produkt skilles det også mellom følgende 2 begreper: Unikt produkt Produkt som det kun finnes ett av i det bestemte bygget og systemet. Typeunikt produkt Produktet er kun angitt med en unik type, det vil si at det finnes mange produkter som har denne angivelsen. Angivelse av type unikt produkt er angitt med T bak produktelementet. Det er egne nummerkoder som skal benyttes for å angi «geografisk plassering i prosessen», og som skal benyttes der det kan finnes like eller lignende produkter i både tur og retur. I eksempelet fra Byfjord skole er produktbetegnelsen (-BBnn) RT41. Bokstavkodene RT angir produktfunksjon, temperaturgiver. 41 angir produktløpenummer for turtemperatur. For noen produkttyper angir også løpenummeret funksjon i systemet. Oversikt over dette framgår av TFM-systemet. De oppdaterte produkttypene hentes fra Statsbygg sitt TFM-system (tverrfaglige merkesystem): Sist lagret: 8 februar 2012 Side 7 av 19

26 MERKING I nummersystemet skilles det mellom produktnummerering (på tegninger og i dokumentasjon) og produktmerking (ute på anlegget). En del produkter som ikke er tatt med vil likevel kunne merkes. Dette vil typisk kunne være lysbrytere og andre betjeningsorganer der det kan være tvil om funksjon. Denne merkingen utføres da i klartekst, og ikke etter merkesystemet. PRODUKTNUMMER/-KODER PÅ TEGNINGER Nummerering av produkter på tegninger skal utføres på en slik måte at det er entydig gitt hva hele nummeret er. Det skal for den enkelt tegnings art innenfor det enkelte fagområde avtales spesifikt hvordan nummereringen skal utføres dersom denne ikke følger de retningslinjer som er angitt nedenfor. Det skal lages eksempler på de ulike tegningsartene fra samtlige konsulenter for en gjennomgang og godkjenning av byggherren. Plantegninger På plantegninger vil normalt romnummeret finnes spesifikt på tegningen. Derfor merkes normalt produktene på tegning med produktangivelsesdelen av systemet. Snitt Samme som for plantegninger Skjema På skjemategninger kan grupper av produkter angis med tegn produkttype og typenummer dersom systemnummeret er identisk for denne gruppen. Systemnummeret angis da for gruppen som en helhet. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dette dokumentet angir retningslinjer for nummereringen og merkingen av elektrosystemer som typisk består av en kjerne og flere noder. Dette gjelder eks. vis fordelinger (kjerne) med kabling ut til stikk (node) eller datapatchepaneler (kjerne) med kabling ut til datauttak (node) NUMMERERING OG MERKING AV STIKKONTAKTER Stikk produkt nummereres normalt ikke som separat produkt, men som forlengelsen av den sikringskursen de kommer fra. Dette for så entydig som mulig å ha samme nummer på selve stikket som også er angitt i fordelingen. Eks. vis innebærer dette at et stikk som kommer fra kurs XF12 i underfordeling , nummereres med XF12. Dersom bygningen er av en slik art at det kan herske usikkerhet om hvor i bygget denne fordelingen er plassert, benyttes også stedsnummeret. Merket på stikket vil da kunne bli: FH XF12, der FH235 angir romnummeret til fordelingen. Dersom kursene er bygget opp med separate kurser for data, egne kurser som er forsynt via UPS/reservekraft bør dette framgå i klartekst på selve merket til stikket. Dette fordi de fleste brukerne ikke normalt kjenner til nummer og merkesystemet. NUMMERERING OG MERKING AV TELE- OG DATAUTTAK Grunnprinsippet er det samme som for stikk. Dersom det benyttes felles tele /datarack gis disse systemnummer 521. Dette innebærer at hvert rack får sitt systemnummer (521.01, etc.) og nummeret på uttakene (både i rack og ute i lokalet) blir da: Sist lagret: 8 februar 2012 Side 8 av 19

27 FH UF01, der FH235 er rommet som racket står i. Det vil ofte være vanskelig å få plass til hele nummeret på selve datauttaket ute i arealene. Eventuelle forkortelser som gjøres på merkingen avklares på forhånd. Det bør også utarbeides en egen liste som angir hvor alle datauttakene befinner seg, og som henges opp på datarommet. Med Dette fordi det ofte vil være viktig for EDB ansvarlig å kunne sitte ved dataracket og finne ut hvor de forskjellige uttakene havner (ute i lokalet). Listen skal også leveres elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. NUMMERERING OG MERKING AV BUSSYSTEMER Mange buss systemer er bygget opp med et hierarkisk nummersystem. Eks. vis består KNX nummeret av linje nummer, samt nummer på den enkelte linje, og dette er også vanlig for adresserbare brannalarmsystemer. For disse systemene må dette hierarkiet også være tatt med i systemnummeret. Eks. vis vil systemnummeret til en røykdetektor på brannalarmanlegget typisk ha nummeret: RY05.003, der angir systemnummeret, RY angir produkttype, og angir sløyfenummer og adressenummer på sløyfe. Når det gjelder merking av produktene, gjøres dette normal med kun den siste delen av nummeret, da første del normalt vil være lik i hele anlegget. Eks. vis merkes røykdetektoren med RY KNX-anlegg KNX -anlegget får på samme måten hovedsystemnummer 572. Og nummereringen for de forskjellige linjene blir da: OU01.01, der er systemnummeret, OU angir produkttypen (buss-omkobler) og angir hhv. linje nummer og adressenummer. Dersom det finnes flere hovedlinjer, vil dette kunne medføre behov for ytterligere undernummerering, eller dette kan da alternativt gjøres på systemnummernivå. Når det benyttes buss-tilkobler som produkttype, skyldes dette at det er i bussankobleren at adressen ligger, og denne kan i ettertid tilkobles andre produkter enn hva som var der opprinnelig. Sist lagret: 8 februar 2012 Side 9 av 19

28 DOKUMENTASJON Det skal leveres dokumentasjon på leverte varer og tjenester. Omfang må tilpasses det enkelte prosjekt. Dersom prosjektet omfatter ett eller flere tekniske anlegg, eksempelvis heis, rulletrapp, eller ventilasjonsaggregat, skal dokumentasjonen leveres som et tillegg til allerede eksisterende dokumentasjon. Det er viktig at ny tilleggsdokumentasjon beskriver hva som er levert og hvordan dette er tilpasset eksisterende anlegg. Elementene skal deles i følgende hovedkategorier: Tegninger Systembeskrivelser / driftsbeskrivelser Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste TEGNINGER De tegningskategoriene fra prosjektet som legges inn i systemet er listet under. Alle tegningene skal kunne leses i AutoCad 2007-versjon, eller nyere. De skal være konstruert i Model Space i målestokk 1:1, og inneholde layouter med tittelfelt med relevant informasjon. Model Space skal kun inneholde selve konstruksjonen. Layout-fanene merkes med bygningsdel og målestokk. I tillegg til tittelfelt, skal en layout inneholde lokaliseringsfigur dvs omriss av alle bygg tilhørende f.eks. en skole med gjeldende bygg uthevet med skravur. Lokaliseringsfiguren påsettes også en nord pil. Tegningene overleveres med «som bygget» status i dwg-format og papir i to eksemplarer. Det skal leveres et komplett tegnings sett på PDF-format. Papirformat må avklares i hvert enkelt prosjekt. Samtlige tegninger skal være bundet (ingen xref er), og det skal sammen med tegningene oversendes en ajourført tegningsliste, som angir evt. revisjonsindeks for som bygget tegningene, samt revisjonsdato. Alle plantegninger skal inneholde en "Layout der hele bygningsmassen inngår i hensiktsmessig målestokk. Følgende tegningskategorier skal være med: 1) Arkitekt a. Plantegninger b. Fasadetegninger c. Hovedsnitt d. Branntegninger e. Utomhusplan I noen sammenhenger vil det være relevant å ha med skjema og detaljer. 2) RIB-tegninger a. Plantegninger b. Elementtegninger c. Fundamenttegninger d. Nyttelasttegninger 3) Elektrotegninger Sist lagret: 8 februar 2012 Side 10 av 19

29 a. Plantegninger installasjoner b. Stigeledningsskjemaer c. Enlinjeskjema tavler d. Kursfortegnelser 4) VVS-tegninger a. Plantegninger rør og ventilasjon b. Hovedsnitt c. Systemskjema SYSTEMBESKRIVELSE Systembeskrivelsen skal inneholde en oversikt over det aktuelle systemet. For et ventilasjonsanlegg beskrives det dimensjoner, kapasiteter, betjente arealer, plassering etc. for anlegget. Videre lages det en funksjonsbeskrivelse som beskriver virkemåte, reguleringsfunksjoner etc. FUNKSJONSBESKRIVELSE Funksjonsbeskrivelse skal inneholde informasjon om virkemåte, reguleringsfunksjoner og sentrale opplysninger om systemet for driftspersonell. Relevante grenseverdier, sikkerhetsfunksjoner og reguleringsparametere skal fremgå DRIFTSBESKRIVELSE Driftsbeskrivelsen skal inneholde informasjon om hvordan anleggene betjenes (brukerveiledninger). Typiske driftsbeskrivelser for det samme ventilasjonsanlegget vil være hvordan anlegget resettes etter en frostutløsning, filterskifte etc. Brukerveiledninger som er relatert til andre del-anlegg skal beskrives under disse. Dette innebærer at eks. vis betjening av ventilasjonsanleggene fra SD-anlegget skal beskrives under kapittelet for SD-anlegg og ikke under kapittelet for ventilasjonsanlegg. KOMPONENTINFORMASJON Generelt er det vanskelig å gi en spesifikk beskrivelse av hvilke komponenter dette totalt gjelder i et bygg. Komponenter som krever tilsyn og vedlikehold for å opprettholde sin funksjon skal medtas i dokumentasjonen Komponentene skal nummereres og merkes ihht retningslinjene i denne prosjekteringsanvisningen. Typiske komponenter som skal registreres er listet opp for de forskjellige fagkategoriene. Det presiseres at listen ikke nødvendigvis er komplett, men er eksempler på det nivået som skal registreres som komponenter. 2 Byggetekniske anlegg Dørtyper og beslagstyper, porttyper Brann og rømningsdører Brannluker, røykluker etc. 3 VVS Samtlige tekniske komponenter, så som aggregatkomponenter, pumper, vekslere, brannslukningsapparater, brannslanger etc. Sanitærutstyr, ventiltyper, radiatorer, taksluk etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype). Automatikkomponenter som følere spjeldmotorer etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype) Sist lagret: 8 februar 2012 Side 11 av 19

30 4 Elektro Tavlekomponenter som rekkeklemmer, sikringer, kontaktorer etc. beskrives bare i tavleskjema og ikke som komponenter Selve tavlen beskrives som komponent (for å lage kobling til tavleskjemaene) Belysningsutstyr, el-ovner, rømningsarmaturer etc. som komponenttyper (armaturliste) 5 Tele og Automatisering Undersentraler, hovedsentraler, PC-er, skrivere etc. Feltutstyr som følere, aktuatorer, ventiler bare som komponenttyper Øvrig utstyr som har et servicebehov Brannalarmsentral, undersentraler, meldertyper, skrivere etc. Adgangskontrollsentral, undersentraler, kortlesere, evt. kamera etc. 6 Andre installasjoner Heiser, rulletrapper etc. Nødstrømsaggregat/UPSer etc. Sentralstøvsuger/avfallshåndteringsutstyr ROMBEHANDLINGSSKJEMA Rombehandlingsskjema fylles normalt ut av arkitekt, og inneholder følgende informasjon: Rom navn og romnummer Bruttoareal Type gulvoverflate med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere gulvoverflater i samme rom Type vegg overflater med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom Type himling med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom BROSJYRER For samtlige anleggsdeler (også de som ikke har komponentbeskrivelse) skal det legges inn brosjyrer i digitalt i systemet. Disse skal leveres digitalt, enten som Word-dokumenter eller Pdf-filer. PDF filene skal gis et filnavn som angir innholdet i brosjyren i klartekst. Struktur avklares med byggherren. ADRESSELISTE Adresseliste fylles inn i eget Excel-skjema for dette. Her skal det i tillegg til vanlige adresseopplysninger angis hvilke leveranse (delleveranse) den enkelte leverandør har stått for. Sist lagret: 8 februar 2012 Side 12 av 19

31 OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID FERDIGMELDING Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeidet vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Ferdigmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Erklæring om at kvalitetssikringen er utført i henhold til kvalitetsplan Erklæring om at kontraktsarbeidet er utført, kontrollert og ferdigstilt Kopi av bygningsmyndighetenes godkjennelse av leverandørens sluttrapport Skriftlig status for opplæring Skriftlig rapport fra sluttkontroll. (Funksjons, belastnings prøver, måleprotokoller etc) Erklæring om at sluttdokumentasjon er ferdigstilt i henhold til kontraktens bestemmelser og overlevert til byggherren. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Ferdigmelding rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer ferdigmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for ferdigmeldingen (se eget skjema), dvs grunnlag for ferdigbefaring. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. Alle meldingsskjemaer (ferdigstillelse, overtagelse og reklamasjon) som rådgiver/byggeleder mottar fra entreprenører, skal oversendes prosjektleder etter at meldingsgrunnlaget er kontrollert. FERDIGBEFARING Etter at leverandør/entreprenørens ferdigmelding foreligger vil byggherren innkalle til ferdigbefaring. Leverandør/entreprenøren plikter å stille med nødvendige ressurser ved ferdigbefaringen. Ved ferdigbefaringen vil det bli gjennomført kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Dersom det ved ferdigbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift eller overtagelse, vil ferdigbefaringen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt ferdigbefaring bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra ferdigbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant. Ved avsluttet ferdigbefaring avtales tidspunkt for utbedring av feil/mangler og oppstartstidspunkt for prøvedrift avtales. Dersom det ved overtagelsesbefaringen etter prøvedrift påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. PRØVEPERIODE Prøveperioden er 6 måneder og vil bli benyttet til å prøve ulike funksjoner, driftssituasjoner og samspill med andre kontraktsarbeider/leveranser. Leverandøren skal stille med avtalte ressurser i prøveperioden. I prøveperioden har leverandøren ansvar for kontraktsarbeider. Sist lagret: 8 februar 2012 Side 13 av 19

32 I prøveperioden skal kontraktsarbeider være i normal driftssituasjon. Dersom det oppstår driftsforstyrrelser som hindrer forutsatt prøvedrift, vil prøveperioden forlenges tilsvarende avbruddet. Leverandøren skal føre protokoll for driftsforstyrrelser og andre avvik/mangler som påvises i prøveperioden. Kopi av protokoller skal oversendes fortløpende til byggherren. OVERTAGELSESMELDING Overtagelsesmelding fra leverandør/entreprenør. Leverandøren skal ved prøveperiodens slutt sluttføre og ferdigstille kontraktsarbeider. Leverandøren skal utføre og dokumentere all sluttkontroll og supplere kontraktsfestet dokumentasjon for å vise at arbeidene overensstemmer med spesifiserte krav i kontrakten. Leverandøren skal utarbeide og oversende byggherren skriftlig melding om når kontraktarbeidet vil bli ferdigstilt for overtagelse. Meldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Overtagelsesmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Protokoll fra prøveperioden Protokoll fra utført sluttkontroll Skriftlig status for opplæring Komplettering av all sluttdokumentasjon. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Overtagelsesmelding fra rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer overtagelsesmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for overtagelsesbefaring (se eget skjema), dvs. grunnlag for overtagelse. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. OVERTAGELSESFORRETNING Overtagelsesbefaring Etter at leverandørens overtagelsesmelding foreligger vil byggherren innkalle til overtagelsesforretning. Ved overtagelsesforretningen vil det bli gjennomført en besiktigelse av kontraktsarbeider med kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Leverandøren og rådgiver plikter å stille med nødvendige ressurser ved overtagelsesbefaringen. Dersom det ved overtagelsesbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra overtagelsesbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant i henhold til NS Sist lagret: 8 februar 2012 Side 14 av 19

33 Overtagelse Dersom byggherren godkjenner arbeidene ved overtagelsesbefaringen gjennomføres overtagelse av kontraktsarbeidene. Reklamasjonsperioden starter ved overtagelse. Reklamasjonsperiode Reklamasjonsperioden skal utnyttes effektivt av byggherren og det skal rapporteres til leverandøren om mangler/driftsforstyrrelser som har årsak i leveransen. Leverandøren skal forklare og bekrefte utbedring av byggherrens påpekte mangler i reklamasjonsperioden. Det skal gjennomføres en reklamasjonsbefaring etter 1 år, 2 år og ved reklamasjonens utløp. Leverandøren skal forut for hver av reklamasjonsbefaringene foreta en gjennomgang av anlegget med driftspersonalet for utarbeidelse av reklamasjonsmelding. Leverandøren og rådgiver skal bekrefte utførelsen av byggherrens reklamasjonsrapporter. Rådgiver innkaller til reklamasjonsbefaring etter avtale med BYGGHERRE. MELDINGSSKJEMA Følgende skjema er vedlagt: - Ferdigstillelsesmelding - Overtagelsesmelding - Reklamasjonsmelding - Sjekkliste for ferdigbefaring Sist lagret: 8 februar 2012 Side 15 av 19

34 FERDIGSTILLELSESMELDING Prosjekt Entreprenør/Leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Dato for utfylling: Entreprenør OK IKKE OK Merknader / dato for vedlagg. Alle kontraktens arbeider er utført. Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert Ingen kontraktsmessige arbeider gjenstår Ingen endringsarbeider gjenstår Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført Innregulering, protokoller, rapporter for egenkontroll er vedlagt Kontraktens krav til innregulering, protokoller er vedlagt Drift og vedlikeholdsinstrukser er ferdigstilt og overlevert i henhold til kommunens krav All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon er i henhold til kommunens krav Opplæring er utført med driftspersonell( Angi hvilke faser) Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 8 februar 2012 Side 16 av 19

35 OVERTAGELSESMELDING Prosjekt Entreprise: Entreprenør: Entreprenør / leverandør Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert og overlevert i henhold til kommunens krav Kontrollmålinger er utført og overlevert Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i prøveperiode er utført Opplæring er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved overtagelse ( dvs. ikke godkjent overtagelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 8 februar 2012 Side 17 av 19

36 REKLAMASJONSMELDING Prosjekt Entreprenør / leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Kontraktsmessige kontrollmålinger, funksjonstester er utført Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert i henhold til byggherrens merknader Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i reklamasjonsperioden er utført Opplæring av driftspersonell er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 8 februar 2012 Side 18 av 19

37 SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING 56 AUTOMATISERING PROSJEKT: ENTREPRENØR: Pkn. Nr. Ok Ikke Ok 1 FDV-dokumentasjon overlevert for kontroll 2 Anlegget tilknyttet sentral leverandørserver 3 Ekstern tilgang testet 4 Overføring av trendlogger og alarmer til felles SQLdatabase testet. 5 Back-up av anlegget igangsatt. 6 Merking av komponenter utført iht. SK tverrfaglige merkesystem. 7 Alle funksjoner iht. funksjonstabell idriftsatt og testet. 8 Skjermbilder for alle system utført iht. SK krav. 9 Varmeanlegg, funksjonstestet. 10 Ventilasjonsanlegg, funksjonstestet. 11 Kjøleanlegg, funksjonstestet. 12 Romregulering, funksjonstestet. 13 Driftstekniske alarmer, funksjonstestet. 14 Alarmer testet. Alarmliste med grenseverdier utarbeidet. 15 Målinger testet og kalibrert. 16 Brannfunksjon funksjonstestet. 17 Virkningsgradsovervåkning testet 18 Driftstider, start, stopp testet. Liste over programmerte driftstider utarbeidet. 19 Trendlogger igangsatt. Liste over igangsatte trendlogger utarbeidet. 20 Energimålinger, overføring til EOS funksjonstestet. 21 Skjema og funksjonsbeskrivelse montert i tavler. 22 Opplæring avtalt. Generelle merknader / status Ok Ikke Ok Merknad Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 8 februar 2012 Side 19 av 19

38 Stavanger Eiendom Sist lagret: 8. februar 2012 Side 1 av 10

39 Stavanger Eiendom Innholdsfortegnelse Innledning VVS VVS, GENERELT Sanitær Varmesystem Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem Brannslokking Sprinklersystem Gass og trykkluft system Prosesskjøling Kjøleroms system Fryseroms system Luftbehandling Luftbehandlingsanlegg Komfortkjøling Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon Vannbehandling... 6 Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg 7 Rørnett... 7 Ventiler, regulatorer og temperaturmålere... 8 Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg... 9 Temperaturmålere for varmt tappevann... 9 Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling Igangkjøring og overtakelse Sjekkliste igangkjøring og overtakelse Sist lagret: 8. februar 2012 Side 2 av 10

40 Stavanger Eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av VVSinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 3 av 10

41 Stavanger Eiendom 3 VVS 30 VVS, GENERELT De VVS-tekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det VVS-tekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Utstyr som leveres med egen intern automatikk, skal ha et Kommunikasjonsgrensesnitt som tilfredsstiller prosjekteringsanvisning 5C Byggautomatisering. Denne leverandør er ansvarlig for å innhente og levere fullverdig teknisk dokumentasjon til automatikkentreprenør for integrering mot SD-anlegg/Driftssentral. Merking: Utstyr merkes med System og komponentnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning generell del. Utstyr merkes med maskinskrevet merketape. I skolebygg skal alt utstyr som er montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fullfarge Rådgivende ingeniør VVS må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 31 Sanitær Varmtvann inkl. bereder og sirkulasjon, Kaldtvann, Trykkøkningssystem. o Utover gjeldene lover og forskrifter, henvises det til vedlegg P3-01 som beskriver kommunale retningslinjer for dimensjonering og tekniske løsninger for beredersystemer og dusjanlegg. Avløpssystem, inkl. bunnledninger. o Takvannsnedløp skal være utført i stål.. Målesystem, Doseringssystem. o Vannmålere skal leveres med signalutgang for tilknytning til SD-anlegg via M-buss. 32 Varmesystem 320 Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem. o o o o o o Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjeler skal det leveres energimålere for både opptatt og levert energi. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SD-anlegg/Driftssentral som viser status, drift og feil. Alle lokale romregulatorer skal være tilkoblet SD-anlegg/Driftssentral. Radiatorsystem skal i tillegg leveres med en programfunksjon for overstyring via SD-anlegg/ Driftssentral, som ved to enkle kommandoer setter alle radiatorventiler i fullt åpen eller fullt lukket posisjon for innregulering og kontroll av vannmengder. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 4 av 10

42 Stavanger Eiendom o o Elektrokjeler skal være forsynt med nullspenningsrele, slik at registrert spenningssvikt i en fase initierer utkobling av spenningsforsyning til kjelen. En slik utkobling skal generere en alarm til driftssentralen. Alle rør, koblinger, ventiler skal isoleres med mineralullisolasjon eller tilsvarende isolasjon som har samme U-verdi og bruksområde 33 Brannslokking 332 Sprinklersystem. Sluk i sprinklerrom skal dimensjoneres for vannmengder ved test av sprinklerventil. 34 Gass og trykkluft system Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter. 35 Prosesskjøling Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjølemaskiner skal det leveres energimålere for både opptatt og levert energi. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med bussbasert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SD-anlegg/Driftssentral. Varmepumpe skal leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. (Se vedlegg ikke utarbeidet, for detaljer mht. dimensjonering, valg av prinsipp, instrumentering). 351 Kjøleroms system. Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter. 352 Fryseroms system. Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter. 36 Luftbehandling 360 Luftbehandlingsanlegg Aggregat, CAV og VAV-system o o o o o Ventilasjonsaggregater kan leveres med integrert automatikk, men regulatorer/undersentraler skal da være av samme fabrikat som byggets SD-anlegg og leveres med kommunikasjonsmodul for tilknytning til dette. Dersom det aktuelle bygg ikke har installert eget SD-anlegg, skal regulatorer/undersentraler leveres for tilknytning direkte mot en av de eksisterende leverandørserverne i driftssentralen. Alle parameter som har betydning for styring og regulering av aggregatet skal være tilgjengelig via driftssentralens portal. Ventilasjonsaggregater skal som standard leveres med frekvensomformere for kapasitetsregulering av luftmengder. Og med 0-6 timers vribart kortidsur for forlenget drift, med brukervennlig plassering. Som inntaksrist skal det benyttes en vannavstøtende type som fabrikat Wide eller likeverdig. Bunn i inntakskammeret må helle mot avløp eller ut mot inntaksristen. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 5 av 10

43 Stavanger Eiendom o o o o o o o Spjeld på inntak og avkast må være plassert nærmest mulig inntak / avkast for å hindre fuktighet ved for eksempel tåke å trenge inn i aggregatet når dette er avslått. Leverte CAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde til SD-anlegg/Driftssentral. VAV-systemer skal leveres for trinnløs regulering av luftmengder. Alle VAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde og spjeldposisjon til SDanlegg/Driftssentral. Fortrinnsvis benyttes VAV-spjeld med busskommunikasjon mot SD-anlegg/Driftssentral Anlegget skal konstrueres slik at målte luftmengder på tilluftspjeld brukes som styringsparametere for avtrekkspjeld. Temperatursensorer og tilstedeværelsesdetektorer i de enkelte rom benyttes for regulering av luftmengder. Systemet skal programmeres slik at det tilføres en minimum luftmengde når det ikke er personer til stede i rommet. Ved registrert bevegelse i rommet økes pådraget til 70% prosent av maksimal luftmengde for så å gradvis øke luftmengden til 100% hvis temperaturen i rommet overstiger innstilt settpunkt. For møterom og andre rom med varierende personbelastning skal det også leveres CO2- sensorer som inngår som styringsparameter. VAV-anlegget skal samkjøres med tilhørende ventilasjonsaggregat, slik at trykket i kanalnettet til en hver tid er så lavt som mulig. Dette oppnås ved en optimalisering på grunnlag av registrerte spjeldposisjoner på alle tilhørende VAV-spjeld. Luftvarmere, Luftporter. o Varmebatterier i luftporter skal ikke være vannbaserte. 37 Komfortkjøling 370 Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon. o o o o o o o Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjølemaskiner skal det leveres energimålere for både opptatt og levert energi. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SD-anlegg/Driftssentral. Kjølemaskiner og varmepumper skal leveres med kommunikasjonsgrensesnitt som tilfredsstiller kravene i prosjekteringsanvisning 5C. For varmepumper henvises det til vedlegg xx for detaljer mht. dimensjonering, valg av prinsipp, instrumentering osv. Alle lokale romregulatorer skal være tilkoblet SD-anlegg/Driftssentral. 38 Vannbehandling System for felles spyling av dusjanlegg o Se retningslinjer, vedlegg P3-03 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 6 av 10

44 Stavanger Eiendom Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanleggforebygge legionellasmitte i berederanlegg Dette vedlegget inneholder retningslinjer for konstruksjons- og dimensjoneringsforhold som konsulenter og leverandører skal legge til grunn ved utførelse av sanitærinstallasjoner for Stavanger kommune. Instrumentering Det skal være temperaturfølere på tankkroppen på den enkelte bereder og føler på utgående varmtvann etter siste bereder. Dersom bygget har, eller skal ha, SD-anlegg skal berederne i anlegget ha målerlommer for tilkobling til SD-anlegget. Vekseler skal ha energimåler mot varmeanlegget. Rørnett Rørnettet skal dimensjoneres slik at distribusjon av varmt tappevann rask kommer frem til tappestedene. Det er følgende krav til rørnett og valg av løsninger: Rørnett der det går varmt tappevann igjennom, skal isoleres med 35-40mm mineralullisolasjon. Dette gjelder rør og koblinger knyttet mot berederanlegget, varmeanlegg, fjernvarmeanlegg og hovedledninger. Det skal som hovedregel legges opp til sirkulasjonsledning for varmtvannet. Andre løsninger skal avklares med byggherren. Dersom det viser seg å være nødvendig må det legges opp flere sløyfer for å sikre at temperaturen opprettholdes. Se ellers egne krav til varmtvannssirkulasjon i dusjrom. Rørnettet med tilhørende sirkulasjonsledninger skal dimensjoneres slik at en oppnår 60 grader på tappesteder som ligger lengst borte fra berederanlegget innen 1 minutt. Kaldtvannsledning skal, så godt det lar seg gjøre ikke legges tett sammen med varmtvannsledning da varmen fra varmtvannsrørene varmer opp kaldtvannsledningen til ideelle temperaturer for gode vekstbetingelser for legionella. Kaldtvannsledningen skal isoleres med celleplast eller mineralull. Rørnett som legges opp skal gå til et tappepunkt. Deler av rørinstallasjonen som ikke skal brukes, skal IKKE plugges igjen, men fysisk frakobles og fjernes. Det skal ikke være blindrør i rørnettet. Ved rehabilitering: Når deler av rørnettet i bygget er planlagt å beholdes, må en forsikre seg om følgende: At det ikke finnes rørstrekk i installasjonen som det ikke kan tappes vann fra. Dette omfatter alt fra frakoblede servanter, dusjer og rørstrekk etter tidligere ombygninger eller demontert utstyr. Dersom denne kartleggingen er omfattende bør en kalkulere inn nye rørstrekk. At det for gamle installasjonen som beholdes SKAL det leveres dokumentasjon til byggherren på at det er utført kartlegging av rørnettet og at alle rørstrekk som ikke er i bruk i anlegget er fjernet. Dokumentasjonen skal inneholde liste over de blindrør som ble funnet ved kartleggingen og at de er kvittert ut og fjernet. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 7 av 10

45 Stavanger Eiendom Rørstuss fra tidligere forgreininger skal ikke være lengre enn 2x rørdiameteren. Isolasjonen på eksisterende rør som beholdes skal kontrolleres. Dersom isolasjon på varmtvannsrørene er av typen celleplast eller tilsvarende og isolasjonen er blitt sprø og smuldrete skal isolasjonen skiftes ut med 35-40mm mineralullisolasjon. Ventiler, regulatorer og temperaturmålere I et varmt- og kaldtvannsanlegg er det behov for ulike ventiler på strategiske punkter. I den sammenheng er det viktig å være klar over ved montering av ventiler: Stengeventiler til deler av et anlegg som kun benyttes i perioder, skal monteres med minst mulig avstand til hovedstrekket (rørstrekket som er i bruk), se bilde 1 under. Det kan for eksempel være stengekraner til - utendørskraner - tilfluktsrom - rørstrekk til vanningsanlegg som brukes i sesonger - andre rørstrekk som går til lokaler som i perioder ikke er i bruk Figur 1 Plassering av ventil mot rørstrekk som i perioder er avstengt. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 8 av 10

46 Stavanger Eiendom Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Uansett valg av løsning så skal følgende krav oppfylles: Utgående varmtvann etter blandeventil, skal holde 60 grader (helst et par grader over). Når det er SD-anlegg, skal reguleringen kunne justeres fra SD-anlegget, hvis det er shuntregulering av varmtvannstemperaturen. Når det monteres termostatblander som stilles inn på en fast temperatur skal det settes inn en by-pass ventil over blandeventilen som gjør det enkelt å gjennomspyle anlegget med minst 70 grader, se bilde 2 under. Det er viktig at det settes inn 2 ventiler i by-pass arrangementet slik at en unngår stillestående vann på noen av sidene av blandeventilen. Figur 2 By-pass ventil og plassering av ventiler. Temperaturmålere for varmt tappevann Følgende målepunkter for temperaturovervåking skal monteres som minimumskrav Alle storberedere skal ha temperaturmåler på tanken. (Dersom det leveres boligbereder til et enkeltstående anlegg er temperaturmåler på utgående varmtvann fra berederen tilstrekkelig. ) Det skal være temperaturmåler på utgående varmt tappevann etter beredere. Måler skal stå etter blandeventil. Det skal monteres temperaturmåler på retur varmt tappevann på sirkulasjonssløyfe. Måler skal plasseres slik at den er tilgjengelig for avlesning i teknisk rom. Dersom anlegget har flere sirkulasjonssløyfer så skal hver sløyfe ha egen temperaturmåler på retur varmt tappevann.. Røranlegg som har varmekabel skal ha måler(e) på strategiske punkter på rørstrekket, slik at temperaturen på varmt tappevann kan overvåkes. Dersom bygget har eller skal ha SD-anlegg, skal det settes inn målerlommer i rørstrekk slik at temperaturene kan overvåkes på SD-anlegget. Målerlommene skal monteres i tillegg til manuelle målere nevnt i punktene over. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 9 av 10

47 Stavanger Eiendom Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling. Det aksepteres følgende to løsninger: 1. Blandingen foregår på hver enkelt armatur. Varmt- og kaldtvannsledningene legges frem til hvert enkelt armatur. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning u/himling med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilføres siste armatur. 2. Blandingen foregår med felles blandesentral plassert i dusjrommet. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning u/himling med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilkobles felles blandesentral. Uavhengig av valgt løsning skal alle armaturene i dusjrom med flere dusjer spyle samtidig. Det skal spyles med innstilt temperaturen. Det er tilstrekkelig med lokal styring, nøkkelbryter eller tilsvarende som kan opereres av driftspersonell. Hvert enkelt dusjrom skal kunne spyles individuelt. Det legges opp til enkel av/på løsning.løsning med mulighet for å innstille fast spyletid ved aktivering er å foretrekke. Igangkjøring og overtakelse Før anlegget kan tas i bruk, skal følgende være utført og overlevert. alle ledninger skal være gjennomspylt før armaturer monteres (det er en uheldig praksis at armaturer monteres før rørnettet er gjennomspylt). målprotokoll som inngår i FDV-dokumentasjonen, skal viser at følgende temperaturer er målt og kontrollert.: - Beredertemperatur minst 70 grader. - Utgående tappevannstemperatur er innstilt på 60 grader - Retur på sirkulasjonsledning varmt tappevann er 60 grader - Minst 60 grader på tappested som ligger lengst unna bereder innen 1 minutt målprotokoll for temperaturer og kimtall risikovurdering av vannfordelingsnettet- Risikovurderingen skal utføres av tredjemann. Byggherren oppnevner person som gjennomfører kontrollen på bestilling fra entreprenøren. Risikovurderingen skal følge FDV-dokumentasjonen. FDV-dokumentasjon som skal inneholde driftsinstrukser og annen dokumentasjon over levert utstyr. Det skal leveres flytskjema over vannfordelingsnettet samt rørtegninger. FDVdokumentasjonen leveres tredjepart som skal gjennomføre risikovurderingen. Opplæring av driftspersonell i bruk av beredersystemet, inkludert rutiner for tilsyn og gjennomgang av FDV-dokumentasjon. Sjekkliste igangkjøring og overtakelse Sist lagret: 8. februar 2012 Side 10 av 10

48 Sist lagret: 8. mars 2012 Side 1 av 6

49 Innholdsfortegnelse Innledning ELKRAFT ELKRAFT, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT SYSTEMER FOR KABELFØRING SYSTEMER FOR JORDING HØYTSPENT FORSYNING NETTSTASJONER LAVSPENT FORSYNING SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK SYSTEM FOR HOVEDFORDELING ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER LYS BELYSNINGSUTSTYR NØDLYSUTSTYR... 6 Sist lagret: 8. mars 2012 Side 2 av 6

50 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Elkraftinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 3 av 6

51 4 ELKRAFT 40 ELKRAFT, GENERELT De elektrotekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: FEL Plan og bygningsloven Ekomloven NEK 400 NS 3420 Lyskulturs publikasjoner SINTEF byggforskserien For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det elektrotekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Generelt skal det legges skjult anlegg. Primært skal elektroteknisk sentralutstyr være moduloppbygget. Rådgivende ingeniør elektro må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING Bæresystemer dimensjoneres for å dekke elkraft, IKT, sikkerhetsanlegg og automatiseringsanlegg med 30 % utvidelsesmulighet. Kabelbroer, -stiger og uttakskanaler skal være utformet i aluminium eller korrosjons beskyttet stål. Svakstrøms kabler skal legges med skillevegger eller tilstrekkelig avstand til sterkstrøm, iht. NEK EN 50173/74, for å unngå støyproblematikk. Bæresystemer skal forankres i faste bygningsdeler og ikke i demonterbare eller bevegelige installasjoner. Bæresystemer skal tilknyttes jord og være galvanisk forbundet i alle overganger, sprang m.m. 412 SYSTEMER FOR JORDING Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter. 42 HØYTSPENT FORSYNING 422 NETTSTASJONER Nye trafoer skal installeres i egne bygg. I eksisterende bygg skal det unngås at tilstøtende rom har varig opphold av personer. 43 LAVSPENT FORSYNING 431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK Inntak dimensjoneres iht. Lyses skjema energi- og effektbudsjett for anlegg over 150kVA Det skal i forprosjektfasen sendes henvendelsesskjema til oppdrag@lyse.no Skjema lastes ned på Sist lagret: 8. mars 2012 Side 4 av 6

52 Spenningssystem skal være ensartet for hver bygning. Ved utvidelse skal evt. eksisterende elektrisk anlegg bygges om til samme spenningssystem (TN-C-S 400V). Det skal uansett størrelse på inntak bestilles E-verks måler med fjernavlesning slik at energibruk kan logges på kommunens energioppfølgingssystem. Før bestilling skal entreprenør kontakte Stavanger eiendom, drift- og energiseksjonen for de nødvendige kundedata. 432 SYSTEM FOR HOVEDFORDELING Hovedfordelere utføres for betjening av sakkyndig personell, felt for utgående stigere skal utføres for betjening av instruert personell. Alle låser, på eller til tavlerom, skal være i henhold til byggets låssystem. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Effektbrytere for elektrokjeler skal leveres med 0-spenningsutløser, eller tilsvarende, for sikker utkobling av kjel ved overoppheting. Alle utgående hovedstrøms kabler f.o.m. 10 qmm skal tilkobles direkte til utstyr med koblingsklemmer/ kabelsko, eventuelt med overgang Al/Cu. Alle utgående hovedstrøms kabler t.o.m. 6qmm og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra hovedfordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Overspenningsvern skal medtas og det må sikres at lynnedslag/emp ikke induserer større spenninger enn maks 2kV. Det skal leveres et maksimalvokteranlegg for begrensning av effekttopper med styring av uprioriterte laster. Fordeling skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk, rapport ettersendes og legges i FDV. 433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK Underfordelere utføres for betjening av ikke-sakkyndig personell. I hver underfordeling skal det monteres lastbrytere slik at fordelingen kan legges strømløs uten å kople ut hele stigeledningen. Antall fordelere, kabler og utstyr skal dimensjoneres slik at maksimalt spenningsfall ligger innenfor 3 %. Fordelinger skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk, rapport ettersendes og legges i FDV. Det skal benyttes overspenningsvern på kurser for stikkontakter samt svakstrøms utstyr. Det skal legges separate kurser for lys og stikkontakter. For lyskurser må det tas hensyn til lekkasjestrømmer og startstrømmer i forkoblingsutstyr. Alle alarmsentraler skal ha egne kurser. Alt utstyr i tilknytning til aktuell sentral, for eksempel alarmsender, skal tilknyttes samme kurs som sentral. Det skal benyttes tilstedeværelsesdetektorer for styring av lys, enten som separate enheter eller som del av et lysstyringssystem. Detektorer monteres minimum 2,0 meter over golv eller i tak. I tekniske rom med roterende maskiner og/eller elkraftfordelere benyttes bryter. Hvor aktuelt, skal installasjonene integreres med audiovisuelt utstyr (AV utstyr). Merking Kabler skal merkes med fordeling og kabelnummer. Utstyr merkes med fordeling og kursnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning 1 - Generell del. For kabler benyttes laminerte maskinskrevne merker, kablene merkes ut fra fordeling og på begge sider av brannskiller. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 5 av 6

53 Utstyr merkes med maskinskrevne merketape. I skolebygg skal alle brytere og uttak montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fyllfarge. 434 ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER Automatikkleverandøren skal levere komplette fordelinger for automatiseringssystemer. Fordelinger skal utføres iht. maskindirektivet. Fordelinger skal inneholde vendere, sikringer, kontaktorer, motorvern, hjelpereléer, undersentraler etc. komplett internt koplet og lagt frem på rekkeklemmer. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Montasjeenhet leveres som moduloppbygget, stålplatekapslet skap med rygg beregnet for frittstående montasje på gulv. Montasjeenhet leveres med 1 stk. dobbel 2/16 A stikkontakt med jord og innvendig belysning. I tavlefront monteres egen separat touchscreen med internettilgang. Kabling til frekvensomformere skal være med skjerming mot EMC. Alle roterende maskiner skal ha forankoblet låsbar servicebryter. 44 LYS 442 BELYSNINGSUTSTYR Det skal benyttes lysanlegg med fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Anleggene utføres iht. retningslinjer fra Lyskultur. Armaturer for dempning skal leveres med styring via DALI. Klasserom på skoler skal dimensjoneres for voksenopplæring. 443 NØDLYSUTSTYR Utstyr for ledesystemer skal prosjekteres iht. NS3926 Visuelle ledesystemer eller NS-EN Valg av type ledesystem må gjøres i samarbeid med brannprosjekterende og ha fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Elektrisk drevne armaturer skal ha sentral overvåking/strømforsyning med overføring av alarmer til SDanlegget, samt mulighet for et web-grensesnitt i sentral. Markeringslys skal ha lyskilde med minimum levetid på timer. Det skal ikke benyttes nødlysarmaturer med integrert strømforsyning. Anlegget skal leveres ferdig programmert og satt i drift. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). Sist lagret: 8. mars 2012 Side 6 av 6

54 Sist lagret: 8. mars 2012 Side 1 av 13

55 Innholdsfortegnelse Innledning TELE OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG TELEFORDELINGER INTEGRERT KOMMUNIKASJON KABLING FOR IKT TELEFONI SYSTEMER FOR TELEFONI ALARM- OG SIGNALSYSTEMER BRANNALARM Adgangkontroll og innbruddsalarm... 6 ADGANGSKONTROLL LYD- OG BILDESYSTEMER INTERNFJERNSYN AUTOMATISERING AUTOMATISERING, GENERELT... 8 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune Innledning Ansvar Teknisk skap/rom og infrastruktur: Trådløst nettverk Linjer inn til bygg Telefonløsning Tekniske anlegg Sist lagret: 8. mars 2012 Side 2 av 13

56 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Tele- og automatiseringstekniske anlegg. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 3 av 13

57 5 TELE OG AUTOMATISERING 50 TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT De teletekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: Plan og bygningsloven NS 3420 SINTEF byggforskserien Ekomloven NEK EN 50173/74 FG-regelverk brann Entreprenøren skal ha de nødvendige godkjenninger i henhold til «Ekomloven». For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 510 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT Det det ikke er spesielle krav, benyttes kategorikabler som kabling til installasjoner. Dette sikrer kompabilitet med fremtidig kommunikasjon på Ethernet som blir stadig mer vanlig for disse installasjonene. For overordnede krav til oppbygging av IKT-anlegg i Stavanger kommune, se vedlegg P5-01 Datakommunikasjon. 514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG Det skal legges minimum 3xØ40 DL trekkerør mellom bygg og ut til tilknytningspunkt for eksterne leverandører. Inntak for teleanlegg må koordineres med inntak for elkraft. Ansvarlig prosjekterende må bestille tilknytning til Telenors kabelnett på For fibertilknytning må det undersøkes hvem i området som kan tilby fiber og hvilke leverandører Stavanger kommune har avtale med. 515 TELEFORDELINGER Alle hovedsentraler monteres i eget svakstrømsrom i tilknytning til hovedtavlerom. Antall etasjefordelere med patchepaneler IKT beregnes ut fra at lengden til uttak ikke skal overstige 90m, iht. krav i NEK EN 50173/74. Fordelere skal monteres i et låst rom eller låst skap. Fordelere bygges opp som universalstativ med rammeverk uten front og sidepaneler sammensatt av profiler, komplett med jording, merke og montasjeskinne for utstyr. Skap skal være med 19" rackfeste, og må være så stort at det er plass til både spredenett og HUB/Switch/Router til antall kontaktpunkter. Skapet skal inneholde en perforert hylle til utstyr. Det skal være føringsbøyler for patchekablene og skapet må dimensjoneres slik at patchesnorer ikke henger i veien for utstyret i skapet. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 4 av 13

58 Skap/stativ for koblingspaneler og datautstyr med nødvendige hyller for utstyr skal ha minst 30 % ledig kapasitet etter at koblingspaneler og utstyr er installert. Det skal brukes egnede skap med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. Temperatur i skap skal holde maks 25 C. Dersom dette ikke kan oppnå med mekanisk avtrekk, må romkjøler monteres, jf. prosjekteringsanvisning 3. Det skal monteres 19 uttakslist for 230 V stikk inne i skapet. I alle fordelere skal det monteres tegning av kablingstopologien i bygget. I tillegg skal det være en oversikt over hvilke rom de forskjellige punkter er installert. Tegning og oversikt skal levers elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 521 KABLING FOR IKT Stamkabler (backbone) Det skal ut fra hovedfordeler etableres et stjernenett med minimum: 2 stk Kategori 6A U/UTP kabler 1 stk. singelmodus fiber (G6) 9/125. Fiber termineres med SC kontakt (firkant) i begge ender. I fordelingsskap, 19" rack, føres fiberkablene inn i bunn i skapet. Her må det avsettes en tamp på min. 6 lm. I 19" rack avsluttes fiber i kontakter. Nettverkskablingen i bygget ut fra etasjefordelerne skal tilfredsstille krav til utstyr i sambandsklasse Ea iht. NEK EN Kabling og RJ-45 uttak i kategori 6A U/UTP. Alle IKT-punkter termineres på eget patchepanel. Utstyr skal kobles av spesialkyndig montør, sertifisert for kablingssystemet. Krav til bøyeradius for de installerte kablene må overholdes. Bøyeradius må kontrolleres mot datablad for den aktuelle kabelen. Det skal foreligge godkjent måleprotokoll for alle uttak. Utarbeidelse av måleprotokoller skal gjøres via målinger med Fluke DTX1800 el. tilsvarende. Måleprotokoller skal overleveres elektronisk i Excel-format. Det skal minimum trekkes 2 punkter til hver arbeidsplass. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Til hver faks/skriver trekkes 1 punkt. 53 TELEFONI 532 SYSTEMER FOR TELEFONI Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med IT-avdelingen. 54 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER 542 BRANNALARM Brannvarslingsanlegg skal installeres iht. regler og godkjent produkter fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), Anlegget bygges opp som et adresserbart analogt anlegg med utvidelsesmuligheter. Det skal benyttes et moderne anlegg med avanserte "filter" og mulighet for justeringer av følsomhet som forhindrer falske alarmer. Klokkekurser skal, på en enkel måte, kunne kobles ut for testing av alarmoverføring osv. Detektorer må kunne kobles ut enkeltvis i et forhåndsprogrammert tidsrom. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 5 av 13

59 I offentlig tilgjengelige bygg skal alarmgivningen være i form av automatisk lysvarsling i tillegg til ordinær akustisk varsling. Videre skal sentralutstyret kunne overføre varsling om feil, forvarsel og brann til GSM alarmsender og SD-anlegg. Forriglinger mellom røykluker, ventilasjon, dører etc. og brannvarslingssentralen skal gå direkte og ikke via SDanlegget. Alle meldere over himling skal merkes under himling. Anlegget skal kunne betjenes fra hovedinngang. Anlegget skal leveres ferdig programmert og idriftsatt. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). 543Adgangkontroll og innbruddsalarm ADGANGSKONTROLL Sentralene trenger 230V uttak, et datapunkt og skal ha batteri-backup. De skal være tilknyttet Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet er montert, gjerne ved siden av innbruddsentralen. Fra sentralen skal det legges 10 pars kabel til boks over himling ved hver dør i et stjernenett. Kursopplegg må koordineres med låsesmed. Det må tidlig i byggefasen avholdes et koordineringsmøte mellom låsesmed og entreprenør for å avklare grensesnitt. Normalt vil kursopplegget møte låsesmeden sin kabling til utstyr i dørmiljø i koblingsboks over himling. Ut fra koblingsboks legges kabling til kortlesere og deres åpnebrytere. For panikkbrytere (KAC), dørautomatikk og albuebrytere skal legges røranlegg, slik at en unngår åpnet anlegg i nybygg. Sentralutstyret skal virke med Stavanger kommunes eksisterende adgangskontroll programvare. Kortlesere skal kunne lese mifare kort med et unikt system nummer i spor 15. Utvendige kortleser monteres med værhus hvis den står under halvtak. Anlegg skal programmeres og idriftsettes av Stavanger kommune sammen med entreprenør. Kortlesere skal også benyttes som kodeforbikoblere. INNBRUDDSSALARM Sentralen tilkobles 230V uttak og skal ha batteri-backup. Er det tilknyttet over 20 detektorer og 2 sirener, skal det installeres ekstra strømforsyning. Det monteres et datapunkt og egen IP-modul som ved hjelp av tildelt IP-adresse kobles til Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet, gjerne ved siden av adgangskontrollsentralen. Alarmen skal ha egen utgang for tidsstyring fra for eks. adgangskontrollanlegg ved hjelp av et potfritt signal. Innbruddsalarmanlegg skal være adresserbare. Adressering skal skje enten ved hjelp av adressebrikker eller noder. Det skal monteres IR-detektorer som skallsikring av bygg i etasjer som er tilgjengelige fra utvendig terreng og i korridorer. Kodepanel for innbruddsalarm skal plasseres ved inngangsdør som brukes som inngang når bygget er lukket og alarmen er armert. Alarmsentral skal ha følgende funksjoner: Flere programmerbare soner. Separate områder med individuell til- og frakopling Sist lagret: 8. mars 2012 Side 6 av 13

60 Tilkobling av GSM sender. Opp til 8 betjeningspaneler kan tilkobles Hvert betjeningspanel skal kunne tilhøre ett eller flere områder Systemlogg for hendelser med tid og dato Filter i logg for skille mellom alarmer og andre hendelser Automatisk tilkobling av områder ved inaktivitet Mulighet for å kjøpe tid ved automatisk tilkobling Automatisk sommer-/vintertidsskift Tvungen tilkobling, kobler ut aktive soner ved automatisk tilkobling Mulighet for separat rapportering av hvert område til alarmsentral Utkobling av IR-detektorer enkeltvis Integrert ISI IP-sender protokoll Logg med filter for skille mellom alarmer og andre hendelser Fjernbetjening av kodepanel og resetting av alarmer 55 LYD- OG BILDESYSTEMER 553 INTERNFJERNSYN Dagens ITV-anlegg er bygget som desentraliserte digitale videoservere som plasseres i svakstrømsrom på hvert enkelt bygg. Sentralutstyret skal være av tilsvarende fabrikat som i gjeldene rammeavtale, konf. Stavanger eiendom, driftog energiseksjonen. Nødvendig utstyr for å kunne benytte POE (power over Ethernet) skal medtas. POE switch skal ha web management slik at strømmen kan tas av kamerane. Kamera nr.1 skal være koblet til port 1 på POE switch osv. Opptaker og admin nett skal være koblet til de to siste portene. Nødvendig kamerahus for å tilfredsstille krav til kapslingsgrad, korrosjon, mekanisk styrke og sabotasjesikring medtas. Kamerahus skal leveres med varmeelement. Kameraer som benyttes skal tilfredsstille kravene i NEK EN Pris og kvalitet på kamera er under stadig utvikling, det må derfor i hvert enkelt prosjekt vurderes krav til kvalitet i samråd med driftsansvarlig hos Stavanger eiendom, drift- og energiseksjonen. Krav til kameratype Det skal benyttes faste dome-kamera (vandalsikre) i alle installasjoner som skal overvåke fasader. Kameraene skal ha varmeelement og mulighet til å justere fokus og zoom via et web-grensesnitt. Skilting skal utføres i henhold til retningslinjer fra datatilsynet. Skiltene skal levers med Stavanger eiendoms visuelle profil (uten leverandørnavn og logo). Kategori 6A U/UTP kabler benyttes for: Signal Spenningstilførsel Styring pan/tilt/zoom Kabel forlagt på fasader skal forleggs i stålrør for beskyttelse av kabel. Kameraene skal monteres over kabel slik at kabler ikke er synlig Anlegg skal programmeres og idriftsettes av rammeavtalepartner. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 7 av 13

61 56 AUTOMATISERING 560 AUTOMATISERING, GENERELT Se prosjekteringsanvisning 5A, 5B og 5C. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 8 av 13

62 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune. 1. Innledning Vedlegget er utarbeidet av IT-avdelingen i Stavanger kommune. Notatet er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende installasjoner. Notatet vil bli oppdatert ved endringer. Nyeste notat kan fås ved henvendelse til koordinator drift IT-avdelingen i Stavanger kommune på telefon Alle installasjoner skal på forhånd avklares med IT-avdelingen. Husk å ta kontakt med IT-avdelingen på tlf under planlegging av nye bygg og ved endringer slik at vi kan kvalitetssikre IT-løsningen. Installasjonsarbeidet skal utføres og dokumenteres i henhold til Post- og teletilsynets regelverk for elektroniske kommunikasjonsnett. Samsvarserklæring fylles ut og leveres ITavdelingen sammen med dokumentasjon. 2. Ansvar Eier av bygg / Stavanger eiendom / byggeprosjekt Har ansvar for all kabling, etablering av svakstrømsrom med nødvendig sikkerhet, ventilasjon og elektriske installasjoner. Installasjon skal være i henhold til beskrivelse gitt i dette dokument. Har kostnadsmessig ansvar for etableringsavgifter for Internett og bredbåndssamband. Dette inkluderer gravekostnader for fremføring av fibre. Har kostnadsmessig ansvar for anskaffelse av nettverkselektronikk og basestasjoner nødvendig for å etablere nettverkene. Utstyr anskaffes via IT-avdelingen og internfaktureres. Har ansvar for å informere IT-avdelingen i god tid (minimum 10 uker) før bygning tas i bruk slik at en kan få etablert linjer til Stavanger kommunes datanettverk og utstyr kan settes i bestilling. Har ansvar for anskaffelse og idriftsettelse av svakstrømsanlegg utenom data, TV og telefoni. Har også ansvar for å påse at disse anleggene kan benytte felles spredenett herunder å prosjektere tilstrekkelig punkter. Virksomhet Har kostnadsmessig ansvar for løpende driftsutgifter på internett forbindelse som skal etableres i forbindelse med gjestenett. De vil også stå for bestilling av denne og faktura skal adresseres direkte til virksomhet. Har ansvar for å koordinere bestillinger fra beboere i forhold til Internett, TV og telefoni tjenester mot leverandør av disse tjenestene. Har direkte kundeforhold til TV/Internett/Telefon leverandør som dekker beboernes behov. Har også direkte kundeforhold til internettleverandør i forhold til gjestenett. Har ansvar for å ta politisk/helsemessig beslutning om å benytte trådløse nettverk i virksomheten. Stavanger kommunes IT-avdeling Ved forespørsel skal IT-avdelingen opptre som rådgiver i forhold til etablering av Internett, datanettverk, TV og telefonitjenester. Har ansvar for oppsett og drift av nettverkselektronikk knyttet til datanettverk for ansatte og besøkende. Dette gjelder kommunens interne ansattnettverk og gjestenettverk i virksomheten. IT-avdelingen vil også etablere og drifte trådløse nettverk i virksomheten. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 9 av 13

63 Har ansvar for kundeforhold i forhold til datalinjer mot kommunens øvrige nettverk. ITavdelingen dekker også løpende utgifter for dette samband. Har ansvar for oppsett og drift av datatjenester og utstyr knyttet til kommunens ansattnettverk (PC, printere, m.v). Internett/bredbånd, TV og telefonileverandør. Benytter felles spredenett for å levere tjenestene (TV, Internett og telefoni) til den enkelte beboer. Leverandøren skal derfor gis tilgang til felles koplingsrom. 3. Teknisk skap/rom og infrastruktur: Det anbefales at all svakstrøm elektronikk benytter samme spredenett basert på Cat 6 kabling. Svakstrøm i denne sammenheng omfatter; data, telefoni, alarmsignal, styringssystemer for bygg og utstyr, video (forutsatt dataoverføring). Ved anskaffelse bør en altså sjekke at utstyr kan benytte denne type kabling. HOVEDTAVLE 19' rack KOPLINGSROM 19' rack Fiber fra bredbåndsleverandør Fiber fra TV/Internett leverandør Telefonlinjer fra teleleverandør? Fiberpanel patchepanel patchepanel 3 par fiber (9/125) mellom tavler UTP kabler til vegguttak (Max 90m) UTP kabler til vegguttak (Max 90m) Fiberpanel patchepanel patchepanel patchepanel Hver kabel skal maksimum være 90 meter fra patchepanel til vegg/tak uttak. (CAT 6= 4 pars UTP kabel). Alle kablene skal termineres i egnet patchepanel (RJ45 kontakter iht Cat 6 standard). Patchepanelene skal være montert i egnede 19 skap og skal aldri oppta mer enn 1/3 av høyden av skapet (for å gi rom for nettverksutstyr og annet utstyr som skal koples til her). Trenger en flere uttak må en da supplere med flere skap. I rom med mange uttak (50+) bør skapene være av bred type slik at patchekabler kan føres ned langs siden. Uansett skal skapene tillate montasje av utstyr med inntil 45 cm dybde (Målt fra monterningsramme til baksiden av skap). Videre skal det minimum være 10 cm fra monterningsramme til skapdør. Det skal monteres 220 V stikk inne i skapet, minimum 2 doble stikk pr. 50 UTP uttak. 220 V til teknisk rom/skap bør være på egen kurs med enkelt overspenningsvern. Skapene skal være plassert i egnet rom som ikke er tilgjengelig for publikum. Rom skal normalt være avlåst (ved rehabilitering kan avlåst skap aksepteres hvis en ikke kan finne en egnet lokasjon som kan avlåses). Rom skal være uten fukt og være godt ventilert. Den Sist lagret: 8. mars 2012 Side 10 av 13

64 enkelte virksomhet skal ha ansvar for at rom er avlåst og å kontrollere personer som ber om tilgang til rommene. I mange bygg vil det ikke være tilstrekkelig med ett rom for å holde seg innenfor begrensningen på max. 90 meter kabellengde. I slike tilfeller skal det etableres flere tekniske rom slik at hele bygningsmassen dekkes. Når det er behov for flere rom skal alltid et rom utpekes som hovedtavle. I hovedtavle skal alle eksterne tilkoplinger termineres (Fiber eller ADSL fra bredbånd, telefoni og internettleverandører). Fra hovedtavle skal det minimum trekkes 3 fiberpar til hvert av de andre koplingsrommene (stjernenett hvor hovedtavle er nav). Fibrene skal termineres i de samme skapene som øvrig kabling. Hvis en ikke velger IPtelefoni, og/eller det skal etableres andre svakstrømsanlegg så kan det også være nødvendig å trekke kopperkabler mellom de samme rommene. I slike tilfeller bør en minimum trekke 3 UTP Cat6 kabler mellom hovedtavle og hvert av de øvrige kablingsrommene. Det skal brukes egnede skap/rom med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. I egne svakstrømsrom hvor det skal inn servere og annet svakstrømsutstyr, må det inn ventilasjon/kjøling som holder temperaturen under 25 C. Teknisk (SD/EOS/ITV/osv.) utstyr som kommuniserer over Ethernet kan kobles til ansatt nettet. Utstyr som kobles på ansatt nettet er leverandøren selv ansvarlig for å sikre mot uautorisert tilgang. Dersom utstyret ikke kan sikres forsvarlig anbefales det at det opprettes et eget teknisk nett lokalt på bygget i stedet. For utstyr som skal kobles til ansattnettet, kontakt IT for å få tildelt faste IP-adresser. 4. Trådløst nettverk På de bygg hvor det er behov for trådløst nettverk er dette ment som et supplement til fast kabling og krever også kabling til basestasjoner. All tilkobling av trådløse nettverk skal bare utføres i regi av IT-avdelingen på grunn av sikkerhetsrisikoen med slike anlegg. For trådløse nett legges det opp 1 punkt (UTP Cat6) der hvor det dekningsmessig må stå en basestasjon. Kontaktene kan med fordel plasseres synlig under himling slik at de er lettere å finne igjen. Normalt vil en kunne forsyne basestasjonen med strøm over den samme UTP kabelen som benyttes for selve nettverkstrafikken så en trenger ikke nødvendigvis å plassere et 220v punkt sammen med nettverkspunktet. Dersom det er kritisk at absolutt alle areal i bygget eller et bestemt område skal være dekket kreves det en radiomåling av bygget for å bestemme endelig plassering basestasjoner. Hvis full dekning ikke er kritisk så kan en ta en mer pragmatisk tilnærming. En skal da planlegge for tak uttak med max. 10 meters mellomrom innenfor ønsket dekningsområde. Typisk trenger hvert klasserom et uttak. Videre bør en ha ett uttak pr. etasje/korridor og et uttak i entréområde. Normalt vil det være best å plassere takpunktene så sentralt som mulig i ønsket dekningsområde. Har bygget betong eller metall skillevegger så må en beregne enda større tetthet av basestasjoner. Med dagens trådløse teknologi n så er kapasiteten i trådløse nett såpass høy at man kan forvente å kunne betjene opptil 20 aktive brukere per basestasjon. Dette må allikevel sees i sammenheng med hva slags brukere man snakker om. Er det gjestebrukere som bare skal sjekke E- post, eller er det elever som skal se på video? Slike momenter må tas med i vurderingen av hvor mange basestasjoner man trenger. I områder der en tidvis må regne med et stort antall brukere skal en bygge nettverket for høy ytelse. I idrettshaller og andre store åpne områder kan ofte en basestasjon dekke bortimot hele arealet, men kapasiteten vil være minimal i forhold til potensielt antall tilkoplede brukere. En skal derfor i slike Sist lagret: 8. mars 2012 Side 11 av 13

65 lokaler alltid legge til rette for 8 basestasjoner 1. Basestasjonene fordeles arealmessig utover slik at de best mulig dekker publikumsområdet. Det er lett å påvirke trådløse nettverk slik at de ikke er tilgjengelig for andre brukere. Dette gjør teknologien lite egnet for kritiske tjenester. F. eks skal en aldri gjøre seg avhengig av trådløse nettverk for å gjennomføre prøver på skoler. Det trådløse nettverket vil kunne brukes til ulike formål. Typisk vil en på sykehjem både ha nettverk for gjestetilgang og for ansatt tilgang til fagsystemer. Begge nettverk etableres på de samme fysiske basestasjonene. En trenger altså ikke bygge to separate nettverk selv om en har ulike behov. 5. Linjer inn til bygg Våre leverandører av linjer inn til bygg må tas med tidlig i etableringen av nye lokaler som skal brukes av kommunen. Dette for å sikre at eventuelle gravearbeider osv blir utført i tide. Vi har for tiden avtale med TDC om leveranse av datalinjer og bruker Telenor for leveranse av telefonlinjer. IT-avdelingen må kontaktes tidlig, som igjen bestiller abonnement hos rett leverandør. Prosjektleder (prosjekteringsgruppen) bestiller abonnement og eventuelt graving av kabler hos ITavdeling på skjema for data og tele nett som ligger på Stavanger komune sitt intranett. Ved behov for kartlegging i forprosjektfasen tar prosjektleder (prosjekteringsgruppen) kontakt med rammeleverandør for kartoversikt i området. Kontaktperson i IT-avdelingen er Bjørn Barkved Jørgensen / Internett linje må virksomheten selv bestille. Det er viktig at valgt internett leverandør og TDC samarbeider om å få lagt fiber inn i bygget. 6. Telefonløsning Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med IT-avdelingen slik den blir forenlig med kommunens behov. IT-avdelingen står for all bestilling av kommunens telefonlinjer hos Telenor. Fra høsten 2011 vil kommunen ha etablert en ny feiltolerant telefoniløsning som er IP-basert i hele kommunen. Når denne er på plass så er det ønskelig at alle virksomheter og kontorer knytter seg til denne fellesløsningen. For eksisterende bygg med eksisterende løsninger vil denne overgangen tas gradvis etter hvert som behovet for omlegging oppstår. Har en behov for trådløs telefoniløsning så kan en enten velge en DECT basert løsning eller en løsning med trådløse IP-telefoner på det trådløse datanettverket. 7. Tekniske anlegg a. Database En ekstern database, MS SQL Enterprise, opprettes på en egen server hos IT-avdelingen. Nødvendige porter åpnes ved forespørsel dersom standard portene ikke brukes. Databasen og databasebruker med administrative rettigheter over databasen opprettes av IT-avdelingen, mens tabeller står databasebrukeren fritt til å opprette. b. IP adresser Servere opprettes med faste IP- adresser når serveren settes i domenet, mens adresser til lokale SD systemer tildeles ved forespørsel. 1 For de som ønsker teknisk forklaring på hvorfor tallet er akkurat 8:Typisk vil en kjøre tradisjonell teknologi, b/g, på 3 av basestasjonene og den mer moderne teknologien, a/n, på alle 8 basestasjonene. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 12 av 13

66 c. Tilgang Brukernavn i Active Directory blir opprettet, samt en GPO (Group Policy Object) tilhørende brukeren for å kunne logge inn på serveren med gitt bruker. Dersom flere servere skal opprettes vil samme brukeren kunne brukes på begge serverne. d. Eksterne tilganger Cryptocard via en Juniper SSL VPN tunnel for alle operativsystemer. I tillegg kan fjernverktøy som Teamviewer benyttes. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 13 av 13

67 Sist lagret: 8. februar 2012 Side 1 av 12

68 Innholdsfortegnelse Innledning Hensikt Håndtering av avvik fra anvisningen Orientering og generelle krav Orientering Eksisterende bygningsmasse Nye installasjoner Datateknisk infrastruktur Generelle krav Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg Brukergrensesnitt og betjening Tilgangsnivå Skjermbilder Merking Grensesnitt Lisens Maskinvare, server Backup og sikkerhet Rapportering Historikk og trendlogger Alarmer Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Driftstidsregistrering Tidsstyring Testing og idriftsettelse Ferdigmelding leverandør/entreprenør...12 Sist lagret: 8. februar 2012 Side 2 av 12

69 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for programmering og oppkobling av lokale automatiseringsanlegg via dedikerte leverandørservere mot overordnet betjeningsportal i Stavanger kommunes driftssentral. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 3 av 12

70 1 Hensikt Hensikten med denne anvisningen er å sikre at de tekniske anleggene blir tilknyttet driftsportalen via en fullstendig og standardisert kommunikasjon i henhold til Stavanger kommune sine retningslinjer. Anvisningen vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger kommune, Drift & Energiseksjonen. 1.1 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (rådgivere/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen dersom ikke annet er avtalt. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og godkjennes skriftlig på forhånd. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Avviksskjema skal benyttes. (Vedlegg avviksskjema ikke utarbeidet) Endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 4 av 12

71 2 Orientering og generelle krav 2.1 Orientering For å oppnå effektiv og enklere drift av disse eiendommene, skal automatiseringsanleggene tilknyttes en felles driftssentral med en overordnet portal for alle tekniske anlegg. Anvisningen stiller krav til prosjektering og tilknytning av automatiseringsanlegget til driftssentralen, direkte eller via dedikerte leverandørservere mot den overordnede portalen. 2.2 Eksisterende bygningsmasse Automatiseringsanleggene på de eksisterende eiendommer i Stavanger kommune, skal tilknyttes /er tilknyttet driftssentralen via Stavanger kommunes administrative datanettverk. Eksisterende bygningsmasse benytter i dag ulike løsninger fra flere leverandører, og det er etablert virtuelle servere for tilknytning av de fleste SD-anleggene til den overordnede portalen i driftssentralen. Oversikt over hvilke fabrikat det er etablert virtuelle servere for, kan innhentes hos Stavanger kommune, Drift & Energiseksjonen. 2.3 Nye installasjoner Nye automatiseringsanlegg skal uten unntak tilknyttes portalen i driftssentralen via Stavanger kommunes administrative datanettverk. Det kan skje direkte via et Web-grensesnitt, eller via en av de etablert virtuelle serverne som er beskrevet i forrige avsnitt. Gjeldende krav til kommunikasjon mot portal skal ivaretas uansett hvilken løsning som velges. 2.4 Datateknisk infrastruktur Det administrative datanettverket leveres og vedlikeholdes av Stavanger kommune, og det vil bli gjort tilgjengelig en patchekontakt på det aktuelle bygg for tilkobling av automatiseringsanlegget via en IP-adresse som blir tildelt anlegget. All intern kommunikasjon mellom installasjoner i det aktuelle automatiseringsanlegg inkl. eventuelle ekstra routere etc. skal ivaretas av den aktuelle automatikkleverandøren. 2.5 Generelle krav Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med driftssentralen. Dersom det er nødvendig med ytterligere maskinvare eller tilpasninger av annet utstyr for å oppnå beskrevet funksjon, skal dette spesifiseres og inkluderes. Dette gjelder både utstyr og programvare for tilknytning til portalen i driftssentralen og lokalt automatiseringsanlegg. Leverandør må også som en del av sin prosjekteringsytelse selv innhente opplysninger om systemer, anlegg og merkestruktur for installasjoner som skal tilknyttes SD-anlegget. Det påhviler leverandør å kontrollere lokale automatiseringsanlegg for å forsikre at nødvendig maskinvare/programvare er installert for å tilfredsstille denne anvisningen. Det er et krav at installert automatiseringsanlegg ikke behøver programvareoppgraderinger for å kunne tilknytte nye eller eksisterende bygg. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 5 av 12

72 Ved overlevering av anlegg skal siste versjon av programvare være installert. Dersom det ved tilknytning til nye eller eksisterende bygg blir nødvendig med ytterligere lisensiering, skal dette inngå i oppgraderingskostnadene. All funksjonalitet skal prosjekteres slik at beskrevet funksjon (denne anvisning, beskrivelse og funksjonsbeskrivelser) og kapasitet (funksjons- og kapasitetstabeller) oppfylles. For eksisterende anlegg skal grensesnittet mot portalen skal være slik at det tillates styring på samme nivå via portalen som på de lokale automatiseringsanleggene. Det vil si at funksjonaliteten via portalen skal være minimum på samme nivå som på det eksisterende lokale automatiseringsanleggene på de ulike eiendommene. For nye anlegg henvises til Stavanger kommunes anvisning for automatiseringsanlegg. All kommunikasjon mellom bruker og system skal være på norsk. Ved strømbortfall, manglede kommunikasjon og lignende skal følgealarmer undertrykkes, dvs. at ved logiske hendelser skal følgealarmer undertrykkes for å redusere alarmtrafikken. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 6 av 12

73 3 Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg 3.1 Brukergrensesnitt og betjening Brukergrensesnittet i portalen skal være standardisert så langt det lar seg gjøre, også mellom evt. ulike leverandører for de forskjellige automatiseringsanlegg. Dette kapitlet beskriver noen viktige funksjoner i forhold til brukergrensesnitt, men endelige design av brukergrensesnittet avklares med byggherre. Universell utforming og god brukervennlighet skal tilstrebes. Spesielt gjelder dette tilknytning til skjermbilder, betjening, farger etc. Funksjonaliteten på portalen skal være identisk med de lokale automatiseringsanleggene ved tilknytning til eksisterende automatiseringsanlegg. Innstillinger som settpunkt, driftstider etc. skal skje ved enkle betjeningsordrer direkte fra skjermbildet. Betjening skal skje ved enkle og logiske betjeningsordrer, og tekster skal ha direkte sammenheng med valget, slik at det er enkelt å forstå. Programmeringstermer skal ikke brukes. Eksempelvis skal teksten Innstilling av driftstider eller lignende benyttes i stedet for tekst som Editering av punktparametre. Dette innebærer at alle betjeningskommandoer, innstillinger etc. for systemene som vises i grensesnittet skal være atskilt fra programmeringsordre for programvare. 3.2 Tilgangsnivå Systemet skal kunne skille mellom ulike brukere. Hver bruker skal ha eget passord og spesifikt tilgangsområde Tilgangen til anleggene skal som minimum kunne styres etter følgende ulike kriterier: Fagkategori Anleggskategori I/O nivå (skal kunne utelukke/inkludere enkeltpunkter) For alle disse nivåene skal det være mulig å definere brukere kun med lesetilgang. Systemet skal kunne utarbeide rapport over alle brukere som har tilgang til systemet og deres rettighetsnivå. Dette gjelder også informasjon om hvem som er innlogget og har vært innlogget. Systemet skal også vise adgangsnivå for innlogget bruker. 3.3 Skjermbilder Skjermbildene kan etableres lokalt på det enkelte automatiseringsanlegg, eller sentralt på den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Uansett valg av løsning, skal det etableres fullstendig backup av det lokale automatiseringsanlegg på den virtuelle leverandørserveren. Skjermbilder skal minimum inneholde følgende informasjon: Komponentenes ID-kode Settpunkt/fyringskurver/kompenseringskurver (avtekkskompensert, ute kompensert etc.) Alarmgrenser (høy, høy høy, lav, lav lav) Visualisering av alarmer Avlesning av målte verdier Visualisering av overstyringer Visualisering av status (start, stopp, halv, hel etc.) Systemets ID-kode, navn og hva det betjener Systemets eller komponentens fysisk plassering/romnummer i klartekst Sist lagret: 8. februar 2012 Side 7 av 12

74 Tavlevenderenes posisjon Systembildene skal ikke over instrumenteres, noe som kan gjøre bildene uoversiktlig. Alle IO og alle fiktive punkter (settpunkt, alarmgrenser etc.) skal vises i skjermbildene. Hvert system skal ha et eget skjermbilde. Avvik fra dette skal avklares med byggherre. Dersom to eller flere system henger sammen, skal disse linkes sammen i skjermbildet. Alle skjermbilder skal ha systemskisse basert på systemskjema. Rene tabellariske opplistinger skal unngås, såfremt dette ikke er spesifikt beskrevet. Komponenter og alle IO i systemer og sonekontroller, skal kunne settes i manuell overstyring. Overstyringer skal markeres i bildet slik at dette enkelt oppdages av operatør. Det skal være mulig å få opp gjeldende funksjonsbeskrivelsene fra skjermbildene. Det skal være enkelt å skrive ut skjermbilder og funksjonsbeskrivelser fra portalen. Utskrift av skjermbilder skal inneholde dato og tid for utskriften. Bruker skal løpende kunne legge inn nye eller endrede funksjonsbeskrivelser. Skjermbildene skal standardiseres og gjenkjennelsesfaktoren mellom de ulike leverandørspesifikke SD-anlegg skal være stor. Dette innebærer at leverandør må sørge for at skjermbilder/prosessbilder utføres i henhold til maler og anvisninger fra Stavanger kommune. Se vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Avvikende og nye utforminger av bilder skal godkjennes av Stavanger kommune, Drift & Energiseksjonen før de tas i bruk. I skjermbildene skal det være mulig og enkelt linke til en ekstern adresse som webkamera, Video eller bilder. Skjermbildene skal ha standard symboler og farger. I skjermbildene skal det angis hvilke feil som er aktive. Generelle krav gjelder til bilder for sonekontroll Det skal lages et oversiktsbilde hvor man kan klikke seg inn på ønsket etasje. Det skal lages ett oversiktsbilde for hver etasje. Hver sone i etasjen skal ha visning av målt temperatur, pådrag lys og evt. persondetektering. Dersom etasjen er for stor eller det er for mange soner på etasjen, skal etasjen deles opp i logiske deler med link mellom delene. Underlagstegninger kan fremskaffes hos byggherre. Ved å klikke på den enkelte sone, skal alle tilgjengelige parametere vises i egen dialogboks/vindu, som pådrag styringer (varm/kjøling), settpunkt, for endring av settpunkt og overstyringer. Alle skjermbildene for visning av sonekontrollen skal ha visning av aktuelt romnummer. Mulighetene for visning av målte verdier og muligheten for endring av settpunkt og overstyringer i portalen, skal være lik en eventuell eksisterende løsning i lokalt SD-anlegg. Alle skjermbilder skal oversendes byggherren for gjennomsyn før implementering. 3.4 Merking Merking og navngiving i skjermbildene skal være sammenfallende med merking og navngiving ute i anlegget og i all annen dokumentasjon som beskriver byggherrens merkestruktur/merkesystem. Systemet må kunne programmeres med tilstrekkelig antall karakterer i flg. prosjektets merkestruktur. Eventuelle begrensninger skal oppgis av leverandør. I alle nye prosjekter skal Stavanger kommunes merkeanvisning benyttes. Se anvisning for merkesystem i Prosjektanvisning 1-Generelle bestemmelser. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 8 av 12

75 3.5 Grensesnitt Tilgang til de enkelte automatiseringsanleggene etableres internt i Stavanger kommunes Intranett via portalen i driftssentralen med tildelt brukernavn og passord. Eksterne brukere som skal ha tilgang til spesifikke automatiseringsanlegg, etablerer dette via Internett mot den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Anvisning av innloggingsprosedyre og tildeling av Citrix-løsning for sikker pålogging besørges av Stavanger kommune i hvert enkelt tilfelle. Prosedyrer for ekstern oppkobling mot installasjoner med Web-grensesnitt som ikke går via en av de virtuelle leverandørserverne, utarbeides i hvert enkelt tilfelle av Stavanger kommune. Det forutsettes at installasjon av ekstra programvare på klienter som skal benyttes for tilgang til de enkelte automatikkinstallasjoner ikke er nødvendig. 3.6 Lisens Alle lisenskostnader skal spesifiseres av leverandør. Begrensninger i punktlisens eller lignende skal oppgis. Systemet skal tillate minimum 5 samtidige brukere. Dette skal ikke legge noen begrensning på antall brukere med forskjellig tilgangsnivå, men kun begrense samtidighet. Eventuelle tilleggs lisenser for Web-grensesnitt, trendlogginger og historiske logginger skal alltid være inkludert og aktivert i leveransene. All nødvendig programvare for å ivareta grensesnitt mellom det enkelte automatiseringsanlegg og portalen i driftssentralen (blant annet MS SQL) skal være inkludert i leveransene. Programvaren skal settes opp med fullverdig terminalserver funksjonalitet og programmeringsrettigheter. Alle lisenser skal kunne knyttes til programvaren direkte. Fysiske programvarelåser godtas ikke. 3.7 Maskinvare, server Byggherre er ansvarlig for å levere nødvendig maskinvare og installere all programvare, utenom det som er nevnt i punkt 4.6. De leverandørspesifikke serverne er oppsatt med MS Windows Server 2008 operativsystem. Serverne er plassert i serverrom til Stavanger kommune. Skulle det være behov for avklarende informasjon i den forbindelse, kan dette innhentes hos Stavanger kommune, Drift & Energiseksjonen. Installasjon og konfigurering av automatiseringsanlegget med beskrevet grensesnitt mot portalen er leverandøren ansvarlig for, mens primærdrifting og backup blir ivaretatt av byggherre. 3.8 Backup og sikkerhet Byggherre er ansvarlig for full systembackup av leverandørservere i serverrom. Hver leverandør er ansvarlig for at de leverte automatiseringsanleggene (programvare og database) kan inngå i byggherrens backupsystem. Leverandør spesifiserer hva byggherre skal ta backup av. Stavanger kommune sørger for at servere tilkobles egne UPS er, i tillegg til nødvendig programvare for automatisk nedkjøring. UPS skal ikke medtas av leverandør. Leverandørservere må kunne kjøres ned automatisk. Nødvendig programvare må medtas av leverandør og beskrives. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 9 av 12

76 3.9 Rapportering Betjeningsportalen i driftssentralen har egen programvare for generering av rapporter, og skal hente inn data fra de enkelte leverandørserverne via MS SQL. Dette innebærer at alle aktuelle parametere for de enkelte anlegg må gjøres tilgjengelig av leverandør i databasen på den spesifikke leverandørserver Historikk og trendlogger Programmet skal kunne registrere (i database) alle historiske verdier /statuser for alle I/O. Brukere skal enkelt og oversiktlig kunne angi hvilke verdier som skal logges og hva som skal inngå i korttidslager eller langtidslager. Det skal skilles mellom korttidslager og langtidslager. Oppløsning og loggefrekvens skal kunne bestemmes av bruker/driftsoperatøren. Oppløsningen skal kunne settes fra maksimalt 5 sekunder og oppover til minimum 7 døgn. Logging av flere ulike parametre skal kunne settes inn i samme loggesekvens med felles akser. Totalt skal systemet kunne håndtere minimum 50 loggesekvenser. Eksport av historiske trendlogger til csv-filer skal være mulig. Både analoge og digitale signaler skal kunne logges. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp pr. logg med forskjellig Y-akse hvor fargekoder benyttes for å skille kurvene fra hverandre. Det skal være mulig å logge med rullerende lagring hvor de eldste dataene slettes når ny blir lagret. Den faste perioden skal kunne være et døgn, uke, måned eller ett år. Systemet skal ha en kontinuerlig lagring av alle hendelser, alarmer, systemmeldinger, ut og innlogginger etc. i et tilstrekkelig stort rullerende lager. Begrensninger i dette lageret skal oppgis. Det skal være mulig å lagre alarmstatistikk og hendelsesstatistikk for direkte import i csv-fil, uten sideskift. Det skal være mulig for operatør å finne ut hvor mange ganger et punkt har endret status og når Alarmer Alarm kan være feilmeldinger, statusendring, grenseverdioverskridelse etc. Stående alarmer og kvitterte alarmer skal angis forskjellig i systemet. Når og hvem som har kvittert alarmene skal også lagres i systemet. Alarm skal være rullerende lager med tilstrekkelig kapasitet. Alle alarmer skal lagres i statistikklager. Det skal være mulig for en operatør å finne ut når og hvor mange ganger et punkt har endret status. Alarmhåndtering, dvs. routing etc. skal settes opp i portalen. Tekst for alarmmeldinger og alarmprioritet i portalen skal være tilsvarende det lokale automatiseringsanlegg. Alarmtekster og prioriteringer skal oversendes byggherre for kommentarer før implementering. Alarmmeldinger skal alltid være i klartekst. Undertrykkelse av meldinger og alarmer skal være mulig. Utskrift/logging av punkter som endrer status som følge av f. eks. en alarm skal kunne sperres (filtreres). Dette for å begrense utskriftsmengden ved normal stans av aggregat. Da skal luftvakter, filtervakter og etc. undertrykkes i systemet. For analoge verdier skal der være mulig å definere minst 4 alarmnivåer. Alle alarmer fra systemet skal kunne eksporteres via standardiserte protokoller som e-post, TXT, XML-filer eller lignende. Lisens for dette skal være inkludert i programvaren. Alarmgrenser og prioriteter skal fritt kunne endres av bruker. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 10 av 12

77 3.12 Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Energi- og mengdemåling skal foregå på M-bus (måle bus) for vannbårne systemer, og Modbus RTU for elektriske systemer.. Dersom det brukes digitale pulssignaler/analoge signaler skal dette avklares med Stavanger eiendom, Drift- og energiseksjonen på forhånd Driftstidsregistrering Alle registrerte driftstider for tilknyttede motoreffekter skal registreres i automatiseringsanlegget og skal være i tilgjengelig via betjeningsportalen. Driftstidsregistreringen skal kunne programmeres for å sende varsel eller henvendelser til andre programmer (FDV program eller lignende) ved overskridelse av satte grenseverdier (tid). Driftspersonell skal kunne sette grenseverdier og nullstille driftsregistreringen Tidsstyring Endringer i tidsstyringen skal kunne foretas fra skjermbildet i portalen. Tidsstyringen skal lagres i lokalt automatiseringsanlegg, slik at siste definerte tidsstyring fortsetter å gjelde for anlegget ved kommunikasjonsbortfall mellom lokalt automatiseringsanlegg og driftssentralen. Tidsstyring skal kunne settes både individuelt og i grupper for de ulike anleggene sentralt via betjeningsportalen i driftssentralen. Punkter på anlegget skal kunne styres med 15 minutts oppløsning eller bedre. Tidsstyringen skal kunne styre for eksempel start/stopp av motorer, justering av setpunkt etc. Det overordnede programmet for tidsstyringen blir levert som en del av betjeningsportalen, og skal ivareta faste og flytende helligdager, fridager og vinter/sommertid med norsk kalenderfunksjon (års kalender). Leverandør av det lokale automatiseringsanlegget må imidlertid påse at grensesnittet mot portalen fungerer slik at det lokale anlegget kan motta tidsstyringskommandoene fra portalen. Leverandøren må spesifisere og prise eventuelle nødvendige gateways eller programvare som måtte være nødvendig for å ivareta denne funksjonen Testing og idriftsettelse Kommunikasjon mellom portalen og automatiseringsanleggene skal testes og dokumenteres. Dette gjelder også alle moduler i portalen, som alarmhåndtering, logging, eksporter, rapportering osv. Stikkprøver på hele kommunikasjonskjeden skal utføres. Dette kan gjøres ved eksempelvis å utløse alarmer lokalt for å se respons i portalen (frostsikring e.l.). Stikkprøvetesting må dokumenteres. Ved overlevering av automatiseringsanlegget skal, i tillegg til dokumentasjonskrav gitt i Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser, følgende minimumsdokumentasjon overleveres: Testresultater Brukerveiledninger Systemtegninger Portal/Lokale automatiseringsanlegg (oppdateres ved hver ny tilkobling) Drifts- og vedlikeholdsinstruks jfr. Stavanger kommunes anvisning for FDV Sist lagret: 8. februar 2012 Side 11 av 12

78 Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeider vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Se ellers Prosjekteringsanvisning 1-generell del. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 12 av 12

79 Sist lagret: 8. februar 2012 Side 1 av 15

80 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hensikt Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C Håndtering av avvik fra anvisningen Orientering og generelle krav Orientering Eksisterende bygningsmasse Nye installasjoner Datateknisk infrastruktur Generelle krav Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg Brukergrensesnitt og betjening Tilgangsnivå Skjermbilder Sonekontroll Merking Grensesnitt Lisens Maskinvare, server Backup og sikkerhet Rapportering Historikk og trendlogger Alarmer Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Driftstidsregistrering Tidsstyring Testing og idriftsettelse Ferdigbefaring Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Sist lagret: 8. februar 2012 Side 2 av 15

81 1 Innledning For effektiv prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for leveranse av lokale automatiseringsanlegg som, via dedikerte leverandørservere, skal kobles opp mot overordnet betjeningsportal i Stavanger kommunes driftssentral. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Prosjekteringsanvisning 2, Prosjekteringsanvisning 3, Prosjekteringsanvisning 4, Prosjekteringsanvisning 5, Prosjekteringsanvisning 5A, Prosjekteringsanvisning 5B, Prosjekteringsanvisning 5C, Prosjekteringsanvisning 6, Prosjekteringsanvisning 7, Prosjekteringsanvisning 8, Generelle bestemmelser Bygning (Ikke utarbeidet) VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Teletekniske anlegg Driftsportal for tekniske anlegg Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Byggautomatisering Andre installasjoner Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune skal gjøre seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. I Vedlegg Bygningsspesifikke krav er det listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 3 av 15

82 2 Hensikt Hensikten med anvisningene er å sikre at riktige systemløsninger blir levert i Stavanger kommune sine prosjekter, samt at overgang fra byggefase til driftsfase skal gå så sømløst som mulig. Det vil medføre at tekniske anlegg i eksisterende og fremtidig bygningsmasse som skal tilkobles kommunens driftsportal, blir av samme minimumskvalitet og har standardiserte systemløsninger. Formålet er å sikre god integrasjon mellom byggherrens tekniske systemer på de ulike eiendommene og gi god ressursutnyttelse i etablert driftssentral gjennom en sentralstyring og overvåking av lokale bygg automasjons/sd-anlegg via IP-adresser på kommunens TCP/IPnettverk. Anvisningene vedlegges alle tilbudsforespørsler initiert av Stavanger kommune som et krav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger kommune, Stavanger eiendom. 2.1 Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C 2.2 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Avviksskjema gitt i vedlegg A skal benyttes. Sist lagret: 8. februar 2012 Side 4 av 15