SMITTEVERNPLAN FOR HURUM KOMMUNE

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR HURUM KOMMUNE Administrativt vedtatt C:\Documents and Settings\annegi\Local Settings\Temporary Internet Files\Smittevernplan Hurum kommune 2009.odt

2 Forord 2 Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold. Det er tillagt kommunelegen med ansvar for smittevern å lage utkast til en slik plan. Forrige utgave av Hurum kommunes smittevernplan ble vedtatt i Denne planen er nå moden for revisjon. Denne nye planen er utarbeidet av kommunelege I/smittevernlege Ivar Hovden, på grunnlag smittevernplanen av 1997, av tilgjengelig materiale lagt ut på helsetilsynets nettsider, av planer lagt ut på Helserådets nettsider, og av smittevernplanen for Øvre Eiker. Man vil se at planen er betydelig omarbeidet i forhold til planen fra I forhold til de enkelte smittsomme sykdommer bygger denne planen på at SMITTEVERNHÅNDBOKEN FOR KOMMUNEHELSETJENESTEN ( opp på publikasjoner, deretter smittevern) skal ligge som vedlegg til planen. De enkelte sykdommer omtales i planen kun i forhold til aksjonsprosedyrer. Ivar Hovden Kommunelege I Klokkarstua Revidert Ivar Hovden Delrevidert Ivar Hovden (Pandemidelen)

3 Innholdsfortegnelse 3 1 ANSVARS- OG ARBEIDSFORDELING KARTLEGGING OG VURDERING INFORMASJON GENERELL AKSJONSPLAN TILTAKSARK FOR SPESIELLE SITUASJONER AKSJONSPLAN VED VANNBÅREN INFEKSJON MATBÅREN SYKDOM INFEKSJONER MED DRÅPESMITTE LEGIONELLA UTBRUDD SE ELLERS SMITTEVERN 8: VEILEDER FOR FOREBYGGING OG KONTROLL AV LEGIONELLASMITTE FRA VVS-ANLEGG, FINNES PÅ 12 TUBERKULOSE MENINGITT KOMMUNAL PLAN FOR HÅNDTERING AV PANDEMISK INFLUENSA Myndighetsfordeling FORANKRING AV PLANEN OG GYLDIGHET MÅLSETTING MED SMITTEVERNARBEIDET OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK DEFINISJONER KOMMUNALE OPPGAVER Kommunens oppgaver (Smittevernloven 7-1) Kommunelegens oppgaver (SMittevernlovens 7-2 ) ØKONOMI SAMMENHENG MED ANNET KOMMUNALT PLANVERK ANSVAR FOR UTARBEIDELSE, OPPDATERING, REVISJON DISTRIBUSJONSRUTINER OG TILGJENGELIGHET Distribusjon Tilgjengelighet LOKALE FORHOLD DEMOGRAFISKE FORHOLD Infeksjonsepidemiologi status og utfordringer Vaksinasjonsstatus OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET FOR OVERSIKT OVER PERSONELL - SE HELSEBEREDSKAPSPLANEN DEL C - RESSURSER, NØKKEL- PERSONER, VARSLINGSLISTER SMITTEVERNLEGE - KOMMUNELEGE MED ANSVAR FOR SMITTEVERN ALLMENNLEGER HELSESTASJONSVIRKSOMHET Publikumsvaksinasjon Helsestasjon for ungdom Tuberkulosekontroll OMSORGSTJENESTEN HURUM DRIFT / FORURENSNINGSMYNDIGHET MATTILSYNET MATERIELL HELSEFORETAK... 33

4 STATLIGE INSTANSER SMITTERVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT HELSEOPPLYSNING VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Tuberkulosekontroll Reisevaksiner Annen anbefalt vaksinasjon DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER MATTILSYNET DRIKKEVANNSKONTROLL NÆRINGSMIDLER, AVFALL, AVLØPSHÅNDTERING, SKADEDYRKONTROLL NÆRINGSMIDLER Husholdningsavfall Spesialavfall Kloakk/avløp Slam Skadedyrkontroll, importsykdommer KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER Skoler og barnehager Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Bassengbad Friluftsbad Frisørsalonger m.v VEDLEGG LISTE OVER ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER NOEN AKTUELLE NETTSTEDER TUBERKULOSEKONTROLL - RUTINER Godkjent av: Godkjent av: Godkjent av: CC DD EE FF GG AA... 50

5 1 ANSVARS- OG ARBEIDSFORDELING 5 Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernloven med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker Rådmannen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, som loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) SMITTEVERNLEGEN 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Mattilsynet) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak må smittevernlegen kontakte fylkeslege og fylkets smittevernlege. 1.1 Kartlegging og vurdering Smittevernlegen må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon må smittevernlegen vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk. 1.2 Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten. Det må raskt vurderes om Kriseledelsen/beredskapsrådet skal kalles sammen for å takle informasjonsbehovet. (Se helseberedskapsplanen)

6 Smittevern i beredskapssituasjoner. Utbrudd av smittsom sykdom 6 2 GENERELL AKSJONSPLAN 1. Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere, få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. 2. Lokaliser smittekilden 3. Få oversikt over potensialet for ytterligere smittespredning, kartlegg familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. 4. Vurder smittesanering 5. Rask skriftlig informasjon til skole/barnehage/andre, evt. informasjonsmøte. Legevaktsordningen i kommunen bør spesielt varsles. Råd og informasjon til ledende sykepleier ved legevakten. Rådmannen skal informeres. 6. Ikke vent til media kontakter deg. Gjør klar skriftlig informasjon som fakses til lokalavisene. Utvetydige råd og uttalelser. Vurder tidlig å opprette en pressekontakt. (OBS bruk av plan for kriseledelse) 7. Vurder massevaksinasjon, kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. 8. Sørg for at tilfellet er meldt MSIS. 9. Vannforsyning, matvareberedskap: Skaff forsikring om at adekvate tiltak er igangsatt. 10.Vurder transport og forsvarlig destruksjon av smitteavfall 11.Vurder skadedyrsutryddelse 12.Vurder møteforbud, stengning av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler og barnehager.

7 7 Melding om infeksjonssykdom (Nominativ melding) Sekretær gir telefonisk melding til lege umiddelbart, skriftlig melding legges til lege, slik at den blir vurdert snarest samme dag SMITTEVERN- LEGEN Ja SMITTEVERNLEGE MÅ VURDERE ULIKE TILTAK I DEN AKTUELLE SMITTESITUASJON SMITTEVERN- TILTAK?? INHENTE MER INFORMASJON fra lege, litteratur og spesialister NEI Ja SMITTEVERN- TILTAK? Nei ARKIV KALLE INN PERSONELL? INFORMASJON - RASK OG KORREKT Helsesøstre, leger, mattilsyn, andre? Mål: Øke årvåkenhet ved tidlige sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, berolige med saklig info Info til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, bedrift m.v? Publikum via media (aviser / radio) Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, - nabokommune - Sykehus?, andre helsemyndigheter (Folkehelsa - Fylkeslege?) VAKSINASJON? FORBYGGENDE BEHANDLING? Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, bruke helsesøstre TILTAK RETTET MOT BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE SMITTESPREDNING? Tvangstiltak? Møteforbud? Stenge bedrifter? Skoler? Restriksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler? INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR Å GI RASK BEHANDLING? Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT TID FOR Å AVSLUTTE SMITTEVERNTILTAK FOR AKTUELT UTBRUDD? AVSLUTTES MED RAPPORT SOM LAGRES I ARKIV

8 8 3 TILTAKSARK FOR SPESIELLE SITUASJONER 3.1 Aksjonsplan ved vannbåren infeksjon Mest vanlige årsaker til smitte: Hepatitt A, Norovirus, Salmonella, Shigella, Campylobakter. De fleste blir smittet gjennom å drikke infisert vann. VANNBÅREN INFEKSJON TILTAK 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og vannbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Melde ifra til kommunelegen ved mistanke om utbrudd. ANSVARLIG Fastlegen 4. Ta imot henvendelse med mistanke om vannbåren infeksjon. Kommunelegen skal alltid varsles 5. Vurdere melding, sjekke/prøvetaking, verifisere Viktig å være føre var! 6. Stoppe videre smittepress: a. Stenge vannkilde/kreve vannkoking/bringe tankvann b. Kloakkbrudd lokaliseres raskt. Stoppe videre utslipp. c. Badevann skiltes med advarsler, stenges. Kommunelege Hurum drift Mattilsynet Kommunelege, byveterinær 7. Kontakt med Statens Folkehelseinstitutt (FHI) Kommunelegen 8. Informasjon til rådmann/ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen Kommunelege (Rådmannen vurderer innkalling av kriseledelsen) 9. Informasjon til innbyggere a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon på sentralbordet. c. Egne informasjonssider på Internett. d. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 10. Vurdere aktuelle tiltak utover sanering av smittekilde og info: a. Vaksinasjon, forebyggende behandling, vurdere helsekontroll av risikogrupper. b. Etterkontroll av drikkevannskvaliteten 11. Når aksjonen er avsluttet skal det gjennomføres en evaluering og skrive rapport Kommunelege / rådmann Kommunelege / fastlege Kommunelegen sammen med Hurum drift og Mattilsynet.

9 3.2 Matbåren sykdom 9 MATBÅREN SYKDOM TILTAK 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og matbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Gi beskjed om å ta vare på mat man evt mistenker 4. Sykemelde pasienter som arbeider i næringsmiddelindustri eller helsetjeneste 5. Melde ifra til kommunelegen ved mistanke om utbrudd. 6. Ta imot henvendelse med mistanke om matbåren infeksjon. Kommunelegen skal alltid varsles ANSVARLIG Fastlegen Kommunelegen Mattilsynet 7. Kartlegging av utbrudd. Mattilsynet Kommunelegen 8. Stoppe salg av mat som kan være smittet. Grundig kontroll av bedrifter som kan være utgangspunkt for smitte. Evt stenging. 12. Informasjon til innbyggere a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon på sentralbordet på rådhuset. c. Egne informasjonssider på Internett. a. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 13. Kontakt med Statens næringsmiddeldirektorat gjennom Mattilsynet hvis saken viser seg å være stor. 14. Informasjon til rådmann / ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 15. Vurdere vaksinasjon mot Hepatitt A hvis dette er årsak. (Immunglobulin til spesielt utsatte, mulig smittede.) OBS rusmisbrukermiljøet! Mattilsynet Kommunelege / rådmann Mattilsynet Kommunelegen Kommunelege Kommunelege

10 3.3 Infeksjoner med dråpesmitte OBS! Tuberkulose finnes i eget kapittel! 10 De fleste luftveisinfeksjoner er relativt uskyldige. Hvert år har vi influensaepidemi, forkjølelse, mange halsbetennelser, bronkitter og lungebetennelser. Disse regnes ikke inn i denne aksjonsplanen hvis det ikke blir ekstra store konsekvenser. Følgende sykdommer regnes som Allmennfarlige smittsomme : Difteri Kikhoste Legionellose (Se eget tiltaksark!) Meningokokksykdom Miltbrann (terror, spesielle situasjoner) Poliomyelitt (Nærdråpesmitte) Tuberkulose Sykdom forårsaket av meticillin resistente gule stafylokokker Sykdom forårsaket av mulitiresistente pneumokokker. For de konkrete sykdommer som smitter via dråpesmitte vises til Smittevernboka. (Ligger som vedlegg til planen). Finnes også på: INFEKSJONER MED DRÅPESMITTE TILTAK ANSVARLIG 1. Melde ifra til MSIS og kommunelegen. 2. Spørre pasient om flere lignende utbrudd i nærmiljøet. 3. Vurdere hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt. Hvor han/hun kan ha blitt smittet 4. Hvert tilfelle følges opp sammen, evt med miljøteknisk ekspertise, for å finne ut hvor smitten kan ha skjedd 5. Samarbeide med Norsk folkehelseinstitutt, evt Mattilsynet, 2.linjetjenestens smittevernlege, fylkeslegen og interne tjenester. 6. Kartlegging av utbrudd. Etablere sekretariat som kan følge opp. 7. Vurdere tiltak ut fra smittesituasjonen Bruk av rådgivere. (Sykehuset Buskerud, Folkehelseinstituttet, fylkeslegen) 8. Informasjon til rådmann/ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) 9. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 10. Informasjon til innbyggere c. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. d. Legge fyldig informasjon på sentralbordet. e. Egne informasjonssider på Internett. 11. Pressemelding, lokalradio, tv, avis 12. Ved større situasjoner: opprettholde en aksjonsledelse/ kriseledelse også i forhold til veiledning/ rådgivning av innbyggere, ansatte, media, fram til normal organisasjon kan overta Fastleger / sykehusleger Kommunelege Kommunelege Kommunelege Kommunelege Kommunelege Rådmann/beredskapsråd Rådmann

11 Legionella utbrudd Her omhandles tiltak ved utbrudd. Vedr. forebyggende tiltak og kontroll av andre virksomheter se under pkt LEGIONELLA UTBRUDD TILTAK Behandlende lege som diagnostiserer et tilfelle av legionellose skal samme dag melde tilfellet til kommunelegen der pasienten er antatt smittet, samt evt. til kommunelegen i pasientens hjemkommune. Meldingen bør inneholde en vurdering av hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt de ti siste dagene før symptomdebut. Dersom pasienten har vært på et overnattingssted - både utenlands og innenlands - i løpet av disse ti dagene, bør dette straks meldes telefonisk til MSIS med følgende opplysninger: navn på hotell og rom nummer (evt. cruiseskip) hvor pasienten bodde navn på evt. turoperatør tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut 1. Varsle rådmannen om mulig bruk av kriseledelsen i forhold til stor pågang fra media og publikum. 2. Det bør opprettes eget pressesenter og kontaktsenter for publikum. Viktig å vurdere hvem som skal svare på spørsmål: Ordfører, rådmann eller kommunelege. Det bør brukes en som kan gi fyllestgjørende fag både i forhold til tiltak og faglighet. 3. Følge opp ethvert tilfelle hvor smitte mest sannsynlig har skjedd i kommunen. Ta kontakt med legionellateamet på Statens Folkehelseinstitutt: Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] ANSVARLIG Fastleger / sykehusleger Kommunelege / Rådmann Kommunelege Viktig å samarbeide med instanser med miljøteknisk ekspertise. Kunstig aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterien. Undersøkelse må derfor kartlegge hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-10 dager). Aktuell situasjoner kan være: opphold på hoteller, campingplasser o.l. (dusj, varmtvann på rom, boblebad og kjøletårn til evt. luftkondisjoneringsanlegg. bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) opphold i lokaler som har luftkondisjoneringsanlegg med kjøletårn (kontorer, butikker, restauranter o.l.) opphold på helseinstitusjon kontakt med andre vannsystemer som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for

12 frukt og grønnsaker). varmtvannssystem i pasientens egen bolig Første tilnærming til videre undersøkelser er å sjekke om temperaturen på varmtvannet i aktuelle lokaler er for lav. (Anbefalt temperatur er minst 60 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 C på tappepunktet. ) 5. Deretter sjekkes vannprøver fra mulige smittekilder for høyt innhold av kimtallsbakterier (ved 22 og 37 C). 6. En mer omfattende undersøkelse med hensyn på Legionella bør vurderes utført dersom de innledende analysene gir indikasjon på at Legionella-bakterier kan forekomme. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan finnes "lommer" i et varmtvannssystem hvor Legionella kan formere seg selv om temperaturen på vannet er innenfor anbefalte verdier og kimtallsverdiene ikke er høye. Kommunelege Oppgavene må løses i samarbeid med miljøteknisk kompetent personell og Folkehelseinstituttet. 7. Dersom man mistenker at smitekilden er et overnattingssted eller offentlig bad, bør det tas prøver fra dusj og varmt tappevann på hotellrommet, evt. fra boblebad og fra kjøletårnet dersom hotellet har slike anlegg. 8. Det bør holdes jevnlige pressekonferanser. 9. Vurdere om en av legene som arbeider i saken kan være pressekontakt for media? Evt om ordfører kan frigjøres til dette? 10. Fastlegene skal informeres fortløpende direkte fra kommunelegen. Fastlegen skal trekkes inn og det skal avklares hvis en pasient på han/hennes liste er smittet, eller må følges opp. 11. Det skal gjennomføres en evaluering av aksjonen når situasjonen har roet seg. Ordfører/rådmann evt Kommunelege Kommunelege Kommunelege Rådmann Se ellers Smittevern 8: Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg, finnes på

13 Tuberkulose Dette tuberkulosekapittelet er bygget på veileder gitt ut av Statens Folkehelseinstitutt. Denne finnes som vedlegg til planen og skal oppdateres og følges fortløpende. Veilederen ligger også på internett under følgende adresse: For rutiner se vedl TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) TILTAK ANSVARLIG 1. Informasjon, opplysning til befolkning, Kommunelegen og barnehager, skoler, helsepersonell. Helsesøster 2. Tuberkulinprøver og vaksinering Inkluderer a. Barn som skal vaksineres. b. oppfølging av evt positive/omslagere c. undersøkelse og oppfølging av personer fra land med høy forekomst av tbc. d. undersøkelse og oppfølging av helsepersonell og lærere som har oppholdt seg i høyendemisk land i mer enn 3mnd. e. Andre personer hvor det kan være mistanke om smitte. 3. Vurdering av alle pasienter med langvarig hoste med oppspytt i forhold til mulig smitte med tbc. Undersøke ved mistanke. a. Følge rutiner for nominativ melding til kommunelege, tuberkulosekoordinator, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 4. Smitteoppsporing. Dvs. finne smittekontakter til en pasient med tbc Utføres i henhold til Tuberkuloseveilederen 5. Tbc smitte i sykehjem: Pasienter og beboere i sykehjem skal innlegges i sykehus ved mistanke om smitteførende tbc. Tilbakeføres når de er smittefrie. 6. Forebyggende behandling av tuberkuløs smitte Vurderes av spesialist 7. Behandling av smitteførende tbc a. Oppstart av behandling b. Lage behandlingsplan c. Direct Observed Treatment (DOT) Helsesøster Delegert fra kommunelegen Kommunelegen hvis funn. Tuberkulosekoordinator hvis funn. Fastlegene Helsesøster Sammen med Kommunelegen Tilsynslege Sammen med kommunelege Spesialist i samråd med tuberkulosekoordinator og kommunelegen a. Lungespesialist b. Tuberkulosekoordinator c. Hjemmesykepleien. Evt fastlegekontor. Evt sjukehjem OBS Ikke pårørende! 8. Tvangstiltak a. Kommunelegen lager

14 TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) a. Tvungen undersøkelse evt isolering b. Hastevedtak 9. I en spesiell situasjon er det viktig med god informasjon til nærmiljøet. Dette må gjøres på en måte og språk som forstås av de som skal motta! forslag til fylkeslegen b. Kommunelegen sammen med tbckoordinator. Kommunelege Fastlege Helsesøster Flyktningekonsulent Evaluering av avsluttet situasjon. Kommunelege Rødtangen hotell 1938

15 3.6 Meningitt Meningokokksykdom er navnet på det vi vanligvis og litt uriktig betegner som smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen forekommer i to hovedformer, som hjernehinnebetennelse eller som en generell blodforgiftning. Den overføres ved dråpesmitte, hoste, nysing, eller ved overføring av spytt, ved kyssing, drikking av samme flaske o.l. På grunn av forskjellige egenskaper ved bakterien, deles sykdommen inn i gruppe A, B eller C. Type B er hyppigst. Sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og i aldersgruppen år, men kan angripe alle aldersgrupper 15 Det er derfor viktig å mistenke sykdommen tidlig, slik at behandling kan settes hurtig inn. Sykdommen er kjennetegnet ved høy feber, hodepine, døsighet, ofte stiv nakke. Små flekker i huden som ikke forsvinner ved trykk av glass mot flekkene kan også ses. Sykdommen krever hurtig innleggelse i sykehus. Det finnes vaksine mot bakterier av gruppe A og C. Det ble for noen år siden utprøvet en vaksine mot gruppe B. Den ga imidlertid for dårlig beskyttelse til å kunne brukes generelt. For denne gruppen er beskyttende tiltak det viktigste. SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE TILTAK ANSVARLIG 1. Reagere på symptomer og påvise meningokokksykdom 2. Mistanke om meningokokksykdom skal varsles nominativt umiddelbart til kommunelegen 3. Hvis ikke kommunelegen kan nås skal det meldes direkte til Folkehelseinstituttet gjennom døgnåpen Smittevernvakt tlf Fastlege / legevakt Men også helsesøster, jordmor, andre leger. Fastlege, helsesøster, jordmor, sykepleier Fastlege, helsesøster, jordmor, sykepleier

16 Kommunal plan for håndtering av pandemisk influensa Etter SARS-epidemien er bevisstheten rundt beredskapen mot pandemisk influensa blitt styrket. Også hønsevirusepisoden i Hong Kong høsten og julen 1997 og fugleinfluensa i Østen i 2004 har vært vekkere. Hvis Norge i dag skulle bli rammet av en influensaepidemi av spanskesykens alvorlighetsgrad kan vi ila. et halvt års tid få to millioner smittede og i underkant av dødsfall. Mindre ødeleggende pandemier etter siste verdenskrig var asiasyken i og Hong Kong- syken i At vi i nyere tid ikke har hatt epidemier av spanskesykens dimensjoner skyldes vel dessverre tilfeldigheter snarere enn målrettet smittevernarbeid. Vi må i fremtiden forvente å bli rammet av nye pandemier, og må ha beredskap for å takle slike. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa som ble oppdatert i februar 2006 beskriver i store trekk nasjonale tiltak for å hanskes med en ny pandemi. Denne kommunale pandemiplanen beskriver lokale tiltak. For generell informasjon rundt influensa, antiviralia, vaksine, prioriteringer ved bruk av medikamenter og vaksine etc., vises det til den nasjonale pandemiplanen. Pandemiplanen beskriver at det kan være aktuelt med omfattende tiltak dersom det bryter ut en pandemi. Tiltakene vil primært være relatert til smittevern og sosialt beredskap; av denne grunn inngår pandemiplanen i kommunens smittevernplan, som distribueres sammen med helseberedskapsplanen. De beskrevne tiltakene er hjemlet i smittevernloven med forskrifter og i lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter. Ansvar for utarbeidelse av forslag til kommunal smittevernplan inkludert pandemiplan er tillagt kommunelegen med ansvar for smittevernet i kommunen. I Hurum kommune er dette kommunelege I. Kommunens administrative eller politiske ledelse har ansvar for å vedta kommunens pandemiplan. Pandemiplanen revideres årlig som en del av smittevernplanen. Det spesielle med en influensapandemi i forhold til de fleste andre beredskapssituasjoner er at alle deler av samfunnet vil kunne være berørt. Dette vil kunne medføre en betydelig økt belastning på kommunehelsetjenesten samtidig som en stor del av det ordinære helsepersonellet er fraværende pga. sykdom. Før og under en pandemi må kommunelegen holde seg løpende oppdatert om situasjonen og gi nødvendig informasjon til kommunens ledelse, kriseledelse og andre berørte etater. Det er viktig at kommunens eksterne informasjon er samordnet med informasjon som gis fra nasjonale myndigheter og andre samarbeidspartnere, så som spesialisthelsetjenesten og dyrehelsetjenesten. Dette for å begrense forekomsten av motstridende budskap til befolkningen. Pandemiplanen er skilt ut som et eget dokument, pandemiplan for Hurum kommune, som skal ligge som vedlegg til smittevernplanen.

17 Unntatt offentlighet Smittevernplan for Hurum kommune MYNDIGHETSFORDELING Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak som loven gir mulighet til, men dette er sjeldent nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. KOMMUNELEGEN 2-2 sjuende ledd 3-8 tredje ledd 4-1 femte ledd 4-2 andre ledd 4-5 første ledd 5-8 første ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger Treffe forholdsregler for uvaksinerte Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak Nedlegge arbeidsforbud Vedta obduksjon av avdød smittet person Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom jf. 1.ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsreger ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltagelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, 7-1 femte ledd behandling etc. Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8. FYLKESLEGEN 2-2 tredje ledd Bestemme at taushetsbelagte opplysninger skal gis. 2-2 sjuende ledd Kreve avgitt taushetsbelagte opplysninger 3-3 fjerde ledd Avgjøre klage over vedtak om forhånds undersøkelse 4-2 tredje ledd Avgjøre klage over arbeidsforbud. Delta i avgjørelse om arbeidsforbud (unntak) 5-8 første ledd Delta i avgjørelse om tvungen undersøkelse (hastevedtak) 6-1 tredje ledd Avgjøre klage på smittevernhjelp 8-3 første ledd Avgjøre klage over kommmunalt vedtak 17 HELSEREGIONEN 7-3 tredje ledd Utpeke sykehuslege til å fatte vedtak med kommunelegen etter 4-2 og 5-8 SMITTEVERNNEMNDA 7-5 første ledd Avgjøre saker etter 5-2 og 5-3

18 STATENS HELSETILSYN (f = hjemmel til å gi forskrift) 1-3 første ledd 2-2 sjuende ledd 2-3 fjerde ledd 2-3 sjette ledd 3-7 fjerde ledd 3-7 femte ledd 3-8 fjerde ledd 3-8 femte ledd 4-1 andre ledd 4-1 sjette ledd 4-2 tredje ledd 4-4 andre ledd 4-6 andre ledd 4-8 første ledd 5-3 fjerde ledd 5-4 fjerde ledd 5-5 tredje ledd 7-10 tredje ledd 7-10 tredje ledd 1-2 andre ledd 1-2 tredje ledd 1-3 tredje ledd 3-1 første ledd 3-2 første ledd 3-4 første ledd 3-8 første ledd 3-8 andre ledd 3-8 tredje ledd fjerde ledd 4-7 første ledd 4-10 sjette ledd 5-4 fjerde ledd 6-1 fjerde ledd 6-2 første ledd 7-1 tredje ledd 7-5 andre ledd 7-6 første ledd 7-6 femte ledd 7-11 første ledd 7-11 andre ledd 8-2 fjerde ledd 8-4 første ledd DEPARTEMENTET Avgjøre om det foreligger alvorlig utbrudd av allmennfarlig ss sykdom Kreve avgitt taushetsbelagte opplysninger Fastsette meldings/varslingsplikt for smittsomme sykdommer (f) Fastsette meldingsplikt - bivirkninger (f) Gi påbud om kartleggingsundersøkelse Fastsette nærmere best. om kartleggingsundersøkelser/metodeutprøving (f) Gi hastepåbud om vaksinering av befolkningen og restriksjoner for uvaksinerte Vaksinasjonskontroll - meldingsplikt og regler for registrering (f) Gi hastepåbud om div. smittev.tiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon mm. Forskj. smittev.tiltak nærm. best om tiltak krav til metoder,midler og kvalifikasjoner,plikt til løpende gjennomføring av tiltak (f) Avgjøre klage over arbeidsforbud (unntak) Transport m.m. av smittefarlig materiale - bestemmelser om innførsel, transport og håndtering (f) Transport av lik - nærmere best. (f) Påby massemedia å ta inn informasjon Tvangsbehandling - nærmere best. (f) Bruk av institusjoner til isolering - godkjenning Reise tvangssak for smittevernnemnda Bestemme at kommuner, fylkeskommuner og statlige inst. skal utføre visse tjenester, samarbeide m.m. Pålegge helsepersonell å følge bestemte faglige retningslinjer Lovens anvendelse på utlendinger i Norge og nordmenn i utlandet (f) Lovens anvendelse på Svalbard m.m. (f) Hvilke sykdommer som er allmennfarlige (f) Befolkningsundersøkelser - plikt (f) Forhåndsundersøkelser av arbeids- og utdanningssøkere - plikt (f) Undersøkelse av gravide - plikt (f) Fastsette nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinering av befolkningen - plikt (f) Restriksjoner for uvaksinerte (f) Gjennomføring av tiltak etter 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og nærmere regler (f) Arbeidsforbud ved bestemt kombinasjon av sykdom/arbeid (f) Tiltak mot sykehusinfeksjoner (f) Bistandsplikt for andre myndigheter (f) Krav til fysiske/faglige forhold ved isoleringsinstitusjoner (f) Smittevernhjelp - utfyllende best. (f) Bestemme at tjenester/tiltak skal være gratis (f) Kommunelegen - tillegge andre oppgaver (f) Smittevernnemnda - tillegge andre oppgaver, felles nemnd (f) Oppnevne medlemmer av smittevernnemndene Smittevernnemndas organisasjon (f) Organisering, samarbeid m.m. - kommuner, fylkeskommuner, stat - nærmere best. (f) Beredskapsplaner - nærmere best. (f) Oppnevne en erstatningsnemnd og gi regler om dens virksomhet 18

19 (f) Gjennomføring/utfylling av loven (f) 19 KONGEN 1-2 femte ledd 4-3 første ledd 7-12 første ledd 8-6 Regler om gjennomføring av avtale med fremmed stat (f) Karantenebestemmelser (f) Særlige fullmakter i krisesituasjoner Ikrafttredelse

20 20 6 FORANKRING AV PLANEN OG GYLDIGHET 6.1 Målsetting med smittevernarbeidet Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav til kommunen oppfylles, og at vi får en god samordning av tiltak og ressurser. 3.8 Oversikt over relevant lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) gir en del generelle føringer til kommunens helsetjeneste. Lovens 4a vedrører det miljørettede helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer som bl.a. drikkevann, kloakk og avfallsbehandling er hjemlet i kommunehelseloven. Lov om tilsyn med næringsmidler (1933) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av kommunestyret og av mattilsynet som har delegerte fullmakter. Lov om helsemessig beredskap - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Er under revisjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. 3.9 Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på den kommunelege med stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen.

21 nr. 100 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Kommunale oppgaver KOMMUNENS OPPGAVER (SMITTEVERNLOVEN 7-1) Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder: Skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom KOMMUNELEGENS OPPGAVER (SMITTEVERNLOVENS 7-2 ) Kommunelegen skal: A. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplan og tiltak og organisere og lede dette arbeidet. B. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. C. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. D. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. E. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. F. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.

22 Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra rikstrygdeverket til leger med avtaler. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr forskrifter om legehjelp m.m nr 852 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende lege nr 2151 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til viktigere legemidler nr. 67 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt. I-18/96 Rundskriv om forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom 3.12 Sammenheng med annet kommunalt planverk Smittevernplanen er en del av helseberedskapsplanen for Hurum kommune. Oversikt over ressurser og personell er ordnet under del C i helseberedskapsplanen Ansvar for utarbeidelse, oppdatering, revisjon Ansvarlig for utarbeidelse av Smittevernplanen er tillagt rådmannen ved kommunelege I. Ansvarlig for oppdatering av Smittevernplanen er kommunelege I som kan delegere deloppgaver videre til andre tjenester / medarbeidere. Helsesøstertjenesten er delegert ansvar for oppdatering av vaksinasjonsprogrammet, inkl. BCGvaksinasjon. Tjenesten lager også rutiner/prosedyrer for praktisk gjennomføring av tuberkulosekontrollprogrammet. Smittevernplanen og planer som er laget med hjemmel i smittevernloven skal revideres årlig. Ansvaret for dette har de samme som har ansvar for utarbeidelse og oppdatering. Det skal framgå av planen når den sist ble revidert og av hvem Distribusjonsrutiner og tilgjengelighet DISTRIBUSJON Smittevernplanen skal distribueres til følgende steder: Papirversjon: I Hurum kommune: Rådmannen (Planen skal være kjent og lett tilgjengelig for kriseledelsen) Kommunelegen/smittevernlegen Stedfortredende smittevernleger Ledende helsesøster Andre instanser: (Det vurderes om planen skal oversendes elektronisk isteden for på papir) Fylkesmannen v/ helseavdelingen Lensmannen i Hurum Legevakten i Røyken og Hurum

23 Av hensyn til at det i planen henvises til varslingslister i helseberedskapsplanen skal helseberedskapsplanen distribueres sammen med smittevernplanen. 23 Elektronisk versjon: Alle ansatte med tilgang til kommunen intranett, eller internettsider skal kunne ha tilgang til smittevernplanen og planer som er hjemlet etter Smittevernloven TILGJENGELIGHET Smittevernplanen skal være tilgjengelig for alle som ønsker gå gjennom den. Den legges derfor ut på internett. Arbeiderboliger på Sagene

24 24 4 LOKALE FORHOLD 4.1 Demografiske forhold I Hurum kommune var det pr. 1. januar innbyggere (SSB). Befolkningen er hovedsakelig bosatt i tettsteder langs kysten, med Sætreområdet og Tofteområdet som de største. Under vises en tabell med kort informasjon om type institusjoner og hvor disse finnes.

25 TYPE INSTITUSJON NAVN BELIGGENHET Sætre legesenter Sætre Dr. Bogos kontor Sætre Legekontor Tofte legesenter Tofte Dr. Marhaugs kontor Tofte Sykehjem Klokkarstua Klokkarstua helsetun Helsestasjon Sætre helsestasjon Sætre Bofellesskap Kikkut bofellesskap Klokkarstua Knivsfjell Klokkarstua bofellesskap Bjørnstadstubben Filtvet bofelleskap Helgetun Filtvet bofellesskap Rehabiliteringsavdeling Filtvet helsetun Filtvet Skoler Barnehager kommunale: Sætre skole Sætre Tofte skole Tofte Filtvet skole Filtvet Folkestad skole Kana Grytnes Sætre ungdomsskole Hurum Tofte ungdomsskole Rudolf Steinerskolen Holtebrekk i Hurum (barneskole) Rudolf Tofte Steienerskolen på Tofte (v.g.s) Holmsbu Klokkarstua Klokkarstua Spurvegården Tofte Slingrebekken Sætre Barnehager private: Bjørndalen gårds- Sætre Holtebrekk familie- Holtebrekk Kana Kana Kosekroken familie Askeladden steiner Solstad familie Sætre kunst- og Sætre musikk

26 INFEKSJONSEPIDEMIOLOGI STATUS OG UTFORDRINGER VAKSINASJONSSTATUS Med unntak av influensavaksinasjon og tilfeldig vaksinasjon ved legekontorene forestår helsesøstrene all vaksinasjon, enten på helsestasjonen på Sætre, eller ved skolene. Kommunen tilstreber 90% vaksinasjonsdekning i henhold til det anbefalte vaksinasjonsprogrammet for barn og ungdom. Dekningen er imidlertid ikke så god som man kunne håpe, dette har nok dels sammenheng med at det i Hurum er et rel. stort antroposofisk miljø rundt de to Rudolf Steinerskolene på hhv. Holtebrekk (barneskole) og Tofte (videregående). På Holtebrekk drives også en barnehage etter antroposofisk modell. Gruppen er således sårbar i forhold til barnesykdommer som meslinger, difteri og kikhoste, og vi har bl.a. sett kikhosteepidemier. Influensavaksine kjøpes inn hver sesong av helsesøster/kommunelege, og distribueres til legekontorene og helsetunene. Det søkes å tilby vaksine til de grupper som er anbefalt vaksinert, men det er en hel del eldre som ikke ønsker vaksine. Utenlandsreisende henvises til vaksinasjonskontoret i Røyken for reisevaksine. De siste år har kommunen tatt imot et betydelig antall somaliske flyktninger. Informasjon om disses vaksinasjonsstatus og tuberkulinstatus har vært av varierende kvalitet, og det er i 2003 avdekket flere tilfeller av tuberkulose. Det er innført rutiner for å registrere tuberkulinstatus så raskt som mulig etter at flyktninger er kommet til kommunen, se tuberkulosekontrollprogrammet.

27 5 OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET For oversikt over personell - se Helseberedskapsplanen del C - RESSURSER, NØKKEL-PERSONER, VARSLINGSLISTER 5.2 Smittevernlege - kommunelege med ansvar for smittevern Kommuneleg I i Hurum er kommunens smittevernlege, og har ansvaret etter smittevernloven.. Kommunelege I er administrativt plassert i stab hos rådmannen. Smittevernlegen er pålagt å ha fast stedfortreder. Som fast stedfortreder er i Hurum utnevnt de 4 andre leger som har deltidsstilling som kommunelege II. Kommunelegen har også delegert fullmakt iflg. lov om miljørettet helsevern. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. Smittevernarbeid foregår i alle deler av kommunens helsetjeneste. Til det vanlige fortløpende smittevernarbeid er det samarbeid mellom smittevernlegen og det personell som utfører smittevernarbeidet. Ved behov som smittevernlegen har for helsepersonell til smittevernarbeid som krever større ressurser enn ordinær tjeneste, skal smittevernlegen forelegge dette for helsepersonellets ledelse på de aktuelle tjenestestedene. Behov for ekstra personell og eventuelt andre ressurser til smittevernarbeid kan om nødvendig forelegges Rådmannen. Det vises til kommunens helseberedskapsplan. 5.3 Allmennleger Hurum kommune har 6 leger, alle er fastleger. 5 av legene har i tillegg til privat praksis deltidsstilling som kommuneleger. De allmennpraktiserende legene har det daglige arbeid med diagnostikk og behandling av personer med infeksjonssykdommer. Legene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging av smittede personer og skal drive smitteoppsporing. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer. De kommunalt ansatte legene er organisert under rådmannskontoret. 5.4 Helsestasjonsvirksomhet Helsestasjonsvirksomheten er organisert under barn- og ungetjenesten. I Hurum kommune er det en helsestasjon. Helsestasjonene har hovedansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom. De har faste dager på helsestasjonene og skolene i kommunen PUBLIKUMSVAKSINASJON Det er helsesøstertjenesten som står for vaksinasjon av voksne der hvor det er nødvendig ut fra smittevernfaglig vurdering i kommunen. Det er intet fast kontor for reisevaksinasjon i Hurum. Reisende henvises til Reisevaksinasjonskontoret i Røyken HELSESTASJON FOR UNGDOM Ved Sætre helsestasjon er det helsestasjon for ungdom tirsdager Dette er en lege- og helsesøstertjeneste som er gratis for ungdom. Det er ikke timebestilling. Her blir det også gitt veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbar sykdommer TUBERKULOSEKONTROLL Det er helsesøstertjenesten, i nært samarbeid med kommunelegen, som utfører tuberkulosekontroll med Mantouxtesting og evt. henvisning til diagnosestasjon. Likeledes utfører helesøstertjenesten

28 nødvendige miljøundersøkelser og nødvendige tiltak etter skjermbildeundersøkelse. Se ellers 4.5 for tuberkulosekontrollprogram, for rutiner se vedl Omsorgstjenesten I den daglige driften i omsorgstjenesten søkes det å legge opp rutiner slik at overføring av smittsomme sykdommer motvirkes. Systematisk håndvask er her helt essensielt. Noe smittefarlig avfall leveres til Sykehuset Buskerud HF for å sikre forsvarlig destruksjon, ellers håndteres avfall som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie- og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. 5.6 Hurum Drift / forurensningsmyndighet Hurum Drift har driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning og avløp. Renovasjon er satt bort til det interkommunale selskapet; Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS(RfD). Det er av stor betydning for smittevernet at disse oppgavene ivaretas i henhold til lover og forskrifter. Hurum Drift er også tillagt kommunens myndighet etter forurensingsloven. 5.7 Mattilsynet Mattilsynet, distriktskontoret for Drammen, er lokalisert i Drammen, og har tatt over de fleste av oppgavene det gamle næringsmiddeltilsynet hadde. Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler, og er tillagt ansvar etter næringsmiddellovgivningen, der hovedoppgaven er å forebygge næringsmiddelbårne infeksjoner. Mattilsynet arbeider i det daglige aktivt for å avdekke evt. sammenheng mellom næringsmidler og sykdomsutbrudd. Kommunestyret har delegert til mattilsynet sin egen myndighet til å fatte vedtak etter næringsmiddelloven- når det gjelder kurante saker. Mattilsynet har ikke overtatt laboratorietjenesten etter næringsmiddeltilsynet. Hurum har gått inn i et samarbeid med de andre kommunene i Drammensregionen med kjøp av laboratorietjenester fra BUVA (Buskerud vann og avløp) Materiell Statens Folkehelseinstitutt (Folkehelsa) leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Tofte apotek leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelseinstituttet. Ved behov for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendige legemiddelleveranser. Sykehuset Buskerud HF har eget apotek. Legekontorene har egne lagre av laboratorieutstyr til prøvetaking, men disse lagrene er svært begrensede. 5.9 Helseforetak Institusjon/ avdeling: Sykehuset Buskerud HF, infeksjonsmedisiner Diagnosestasjonen, sykehuset Buskerud HF Oppgaver: Er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Medisinsk avd. har seksjon for infeksjonsmedisin. Fylkeskommunal smittevernlege, jfr 7-3 Rådgivning og oppfølging ved mistanke om tuberkulose

29 Statlige instanser Etat /organisasjon Oppgaver Folkehelsinstituttet Meldesystem for infeksjonssykdommer, med mottak av meldinger og informasjon til kommune Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Fylkeslege: Tilsyn, klagesaksbehandling etter 4-2 og 5-8 Fylkesmann: Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter Toll o.a. off. Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, myndighet: bistandsplikt)

30 30 6 SMITTERVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT 6.1 Helseopplysning Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Smittevernlegen og helsestasjonen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer, informere om tiltak ved de årlige luseoppdagelser. Det bidras med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Legekontorene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. En viktig oppgave i helseopplysningen er å motivere til fornuftig antibiotikabruk for å hindre videre utvikling av resistens. Ved utbrudd av alvorlig sykdom, som for eksempel hjernehinnebetennelse, er det viktig med rask informasjon og helseopplysning til en rekke involverte parter. Etter veiledning fra smittevernlegen kan informasjon også formidles av annet helsepersonell. 6.2 Vaksinasjon BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100% vaksinasjonsdekning, men i vår kommune har vi ikke ligget opp mot dette. Anbefalt vaksinasjonsprogram nå er: Anbefalt alder Vaksinasjon mot: 3 måneder difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt (DTP-IPV-Hib), pneumokokksykdom 5 måneder difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt, pneumokokksykdom 11 måneder difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder meslinger, kusma, røde hunder 6-8 år poliomyelitt 6. klasse difteri, stivkrampe 7. klasse meslinger, kusma, røde hunder ungdomsskolen poliomyelitt, tuberkulose (BCG). Difteri, stivkrampe og polio (DT- IPV, evt. også kikhoste (DTP-IPV) TUBERKULOSEKONTROLL Helsestasjonen følger opp tuberkuloseforskriftens (3) bestemmelse med kontroll av skoleelever og andre der dette er pålagt. Uvaksinerte tilbys vaksine. Helsestasjon tilbyr tuberkulintest til de som trenger å dokumentere tuberkulinstatus. Alle utlendinger som kommer til Norge fra land med mye tuberkulosesmitte skal til skjermbildekontroll innen 14 dager etter at de kommer til Norge. Det må også vurderes å gi tilbud om undersøkelse for andre infeksjonssykdommer. Dette regelverk gjelder blant annet ved direktemottak av asylsøkere / flyktninger. Helsestasjon gjør disse nødvendige undersøkelser, i samarbeid med smittevernlegen og fastlegen, og henviser til diagnosestasjonen der det er påkrevd. Den rutinemessige tuberkulosekontrollen av helsepersonell og lærere er erstattet av en mer målrettet undersøkelse ved tilbakekomst etter opphold i land med høy forekomst av tuberkulose, og som ledd i smitteoppsporing rundt diagnostiserte pasienter.

31 31 Det siste året (2003) er det avdekket flere tilfeller av tuberkulose blant somaliere som er flyttet til kommunen. Tilfellene har klargjort at rutinene for samarbeid med Sykehuset Buskerud langt fra har vært gode nok. Det er nå ansatt en tuberkulosekoordinatior ved sykehuset i Drammen, og det er å tro at rutinene fremover vil bli bedre REISEVAKSINER Det gis ikke egen veiledning av publikum om reisevaksinasjon. Det henvises til reisevaksinasjonskontoret i Røyken ANNEN ANBEFALT VAKSINASJON Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon, etter Folkehelsas retningslinjer. Vaksine til nevnte grupper kjøpes av helsestasjonen og fordeles til kommunens fastlegekontorer og institusjoner. Pneumokokkvaksinasjon tilbys på samme måte til de samme grupper, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til Hiv-positive Hepatittvaksinasjon tilbys av fastlege til utsatte grupper. Ansatte i kommunen som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt, poliomyelitt og difteri/stivkrampe. Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine tilbys etter retningslinjer gitt av Folkehelsa. 6.3 Diagnostikk og behandling Primærlegene har som daglig gjøremål å diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienten med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, oftest Sykehuset Buskerud HF, og lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 6.4 Meldesystem for infeksjonssykdommer Alt helsepersonell, men særlig leger, er gitt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype (se pkt 6.3), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Folkehelsa og kommunelege i pasientens hjemstedskommune nr.1224 Forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/95 Smittevernloven, veileder - melding og varsling av smittsomme sykdommer. (Del 1+2) IK-09/95 Smittevernloven, veileder - melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-49/95 Endringsforskrift, melding og varsling av smittsomme sykdommer 6.5 Mattilsynet Mattilsynet har tilsyn med virksomheter som frembyr næringsmidler, som matvarebutikker, kafeer og andre serveringssteder, og har delegert fullmakter etter Næringsmiddellovgivningen. Mattilsynet har egne planer for dette tilsynet. 6.6 Drikkevannskontroll Drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser.

32 32 For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevannet er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av 1, 3, 4 og 7 i Lov (av ) om tilsyn med næringsmidler mv. (NML), 4a-l i Lov (av ) om helsetjenesten i kommunene (KHL) og 14 i Lov (av ) om helsemessig beredskap, og setter krav til kvalitet på drikkevann til alle husholdninger. Det er krav om godkjenning etter forskriften hvis vannverket forsyner mer enn 100 personer, 20 husstander eller en næringsmiddelbedrift, et serveringssted eller en institusjon. I kommunen er det 4 større vannverk og en rekke private, små anlegg. Kommunen driver selv Sætre vannverk og Åsheim vannverk. Dyno Industrier får vann fra Sætre vannverk i egen ledning, som også distribueres til en del husholdninger i Sætre. Tofte Industrier har eget vannrenseanlegg inne på fabrikkområdet. Tofte vannverk er et privat vannverk organisert som et andelslag med styre. Filtvet vannverk er også et privateid andelslag. Rødtangen-området forsynes fra et lite, privat vannverk. En rekke hyttegrender har sommervann fra private brønner. Det føres ingen kontroll med disse. Små, private vannverk, som forsyner enkelthusholdninger eller noen få hus, plikter selv å kontrollere sin vannkvalitet. Alle vannverkene over en viss størrelse, se over, skal ha godkjente driftsplaner med internkontroll. Kommunestyret har det formelle godkjenningsansvaret for kommunale vannverk. Helsetjenesten og Mattilsynet har fått det faglige ansvaret for å vurdere søknader og skal være delaktige i godkjenningsordningen. Mattilsynet har tilsynsansvar videre. Til kontrolloppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. Kommunelegen skal varsle om koking mm ved funn av bakterier som kan indikere en akutt forurensning av drikkevannet. Mattilsynet konfererer med kommunelegen i slike tilfeller. Kommunelegen har ansvar for å ha oversikt over det som kan virke inn på befolkningens helse, og derved også medansvar for å påse at drikkevannet er helsemessig forsvarlig. Om nødvendig kan han gi pålegg etter kommunehelseloven nr 68 Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. IK-26/95 Kommentar til drikkevannsforskriften 6.7 Næringsmidler, avfall, avløpshåndtering, skadedyrkontroll NÆRINGSMIDLER Bortsett fra primærproduksjon har kommunen kun et fåtall mindre næringsmiddelprodusenter. Melk og slaktedyr føres ut av kommunen. Enkelte forretninger har ferskvareavdelinger der det foregår en viss tilvirking av matvarer. Det finnes en rekke kafeer og serveringssteder, samt gatekjøkken. Mattilsynet har oversikt over alle bedrifter der det tilberedes, serveres eller selges næringsmidler, og fører tilsyn med disse. Ved utbrudd av antatt næringsmiddelbåren smitte har legen som oppdager tilfellet plikt til å varsle mattilsynet. Når det registreres flere tilfeller skal smittevernlegen ha melding. Legen som har den syke til behandling bør sikre avføringsprøver som sendes mikrobiol. avd. ved SBHF. Legen skal også informere den syke samt medlemmer av hans familie om hvilke tiltak som må gjøres i smittevernhensikt HUSHOLDNINGSAVFALL Hurum kommune har en renovasjonsordning som drives av et interkommunalt selskap, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Det er innført kildesortering for husholdningsavfall SPESIALAVFALL Risikoavfall fra legekontorene samles i spesialemballasje og sendes til destruksjon gjennom avtale med laboratorietjenesten. Risikoavfall fra Klokkarstua helsetun og Filtvet helsetun samles på Filtvet før det kjøres til destruksjon ved SBHF i Drammen. Ambulant hjemmesykepleietjeneste skal bringe med seg smittefarlig avfall fra pasientene til helsetunene for videre destruksjon.

33 33 ( nr 362 Forskrift om spesialavfall) KLOAKK/AVLØP Hurum drift har driftsansvar for Hurum kommunes kloakknett. Kloakken går til forskjellige renseanlegg på halvøya. Kloakken fra Sætreområdet går i undersjøisk ledning til renseanlegget i Åros i Røyken. Tilsyn er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. Kommunelegen skal umiddelbar ha melding ved overløp fra renseanlegget, og fra Hurum drift ved brudd på det kommunale ledningsnett eller annen kloakkforurensning. ( nr 22 Forskrift om utslipp av avløpsvann. ) SLAM Kommunelegen skal godkjenne spredning av slam fra på jordbruksområder i kommunen. Fylkesmannen er konsesjonsmyndighet for mellomlagring som foregår. Det er angitt grenseverdier for blant annet bakterieinnhold i slam, for å begrense mulighet for overføring av smittestoffer. ( nr. 5 Forskrift om avløpsslam) SKADEDYRKONTROLL, IMPORTSYKDOMMER Kommunen ved kommunelegen kan avtale med skadedyrbekjempelsesfirma om rottebekjempelse på overflaten. Hurum drift har ansvar for rottebekjempelse i kloakkledningsnettet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange herreløse dyr som av duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og distriktsveterinær. Det er ingen klare rutiner, og tiltak må vurderes i aktuelle situasjoner. Hjemmel for avliving kan være lov om Helsetjenesten i kommunen 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider nr. 1 Forskrift om utrydding av rotter mv nr Forskrifter for utgassing av skip med blåsyregass som middel til å utrydde rotter, veggedyr, kakerlakker mv nr Forskrifter for utgassing av drivhus og liknende rom med blåsyregass ved kalsiumcyanidholdige pulver til bekjempelse av utøy nr. 1 Forskrifter for utgassing av bygninger med blåsyregass som middel til å utrydde rotter, veggedyr, kakerlakker mv nr Forskrifter om utrydding av veggedyr. Ved Sødra Cell Tofte har man anløp av skip med trelast 2-3 ganger pr. uke. Potensielt utgjør last og mannskap en smittefare. Man har registrert enkelttilfeller av tropesykdommer, da skipene laster på Gullkysten og ikke anløper annen europeisk havn på veien til Tofte. Det er ikke opprettet noen formell kontroll med last eller mannskaper. Sykt besetningsmedlem er en vanlig foreteelse. Oftest vil lege på Tofte eller legevakten i Røyken og Hurum bli konsultert. Ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom skal -Pasienten legges inn på sykehus, evt. isoleres på land til prøvesvar foreligger -Skipets kaptein informeres, så også skipets agent på stedet. Dersom man finner flere tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom om bord, kan det være aktuelt å legge skipet i karantene. Dette er en beslutning som kan ha store økonomiske konsekvenser, og smittevernlegen i kommunen bør samhandle med smittevernlegen ved SBHF eller Folkehelsa om beslutningen. Politiets bistand til å iverksette karantene innhentes. Sødra Cells havn ligger innenfor inngjerdet område, slik at det rent praktisk vil være rel. enkelt å iverksette karantene. -Losoldermannen informeres. Ved iverksetting av karantene har smittevernlegen rett til å leie inn vaktmannskaper på kommunens regning. Det kan være aktuelt å opprette en gruppe som avhører de syke vedr. kontakter med lokalbefolkningen, og eventuelt isolerer kontakter.

34 Dersom skipet tillates å seile videre, eller allerede har seilt før diagnose foreligger, skal helsemyndigheten i neste anløpsland informeres om saken, diagnose etc Kontroll med andre virksomheter SKOLER OG BARNEHAGER Skoler og barnehagers internkontrollsystemer skal sikre at virksomhetene drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster eller smittevernlegen som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer der tiltak vurderes. I henhold til forskrifter for forebyggende tiltak mot legionellasmitte er det utarbeidet rutiner for å hindre legionellasmitte ved Filtvet helsetun, Klokkarstua helsetun og alle skolene bortsett fra Grytnes ungdomsskole. Rutinene finnes i HMS-perm for renhold i kommunale bygg. Grytnes ungdomsskole leier lokaler i Sætrehallen, som er ansvarlig for renholdsrutinene der. Kommunelegen har tilsynsansvar for rutiner vedr. smittevern i Sætrehallen nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv IK 26/19 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage SYKEHJEM OG HELSETJENESTE UTENFOR INSTITUSJON Det er en viktig oppgave å drive institusjoner og hjemmebaserte tjenester slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er den enkelte virksomhetsleder som har ansvar for å følge opp dette. Den rutinemessige tuberkulosekontrollen av helsepersonell og lærere er erstattet av en mer målrettet undersøkelse ved tilbakekomst etter opphold i land med høy forekomst av tuberkulose, og som ledd i smitteoppsporing rundt diagnostiserte pasienter. I noen tilfeller er spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten påkrevet. Rutiner for å forebygge legionellasmitte ved helsetunene skal finnes i HMS-permen på den enkelte istitusjon nr. 700 Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier nr. 699 Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner. IK-2552 Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet. Del 1+2 IK-2532 Smittevernloven Veileder Smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose En veileder, Folkehelseinstituttet BASSENGBAD Kommunen har et lite basseng på Filtvet helsetun. Internkontroll skal sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv. I-16/96 Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu mv FRILUFTSBAD Helsesøstrene tar i badesesongen reglemessig vannprøver av badeplassene. Prøvene analyseres ved BUVA i Drammen, og vurderes av kommunelegen, som igjen varsler publikum via media hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt. IK-21/94 m/vedlegg: Vannkvalitetsnormer for friluftsbad FRISØRSALONGER M.V Virksomhetene skal føre internkontroll. Godkjenningsplikten for lokaler som benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet er fra 12. febr erstattet av en meldeplikt. Lokaler som benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal fortsatt godkjennes. Helsetjenesten skal føre tilsyn med disse virksomhetene overholder forskriften.

35 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v, er endret fra 12. februar Forskrift med endringer er å finne på

36 36 7 VEDLEGG 7.1 Liste over allmennfarlige smittsomme sykdommer Liste over allmennfarlig smittsomme sykdommer, jfr forskriften: Botulisme Chlamydiainfeksjon, genital Difteri Flekktyfus Gonore Gulfeber Hemoragisk feber Hepatitt A virusinfeksjon Hepatitt B virusinfeksjon Hepatitt C virusinfeksjon Hepatitt D virusinfeksjon Hepatitt E virusinfeksjon Hivinfeksjon Kikhoste Kolera Legionellose Lepra Meningokokksykdom Miltbrann Paratyfoidfeber Pest Poliomyelitt Rabies Shigellose Syfilis Tilbakefallsfeber Tuberkulose Tyfoidfeber Sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker Sykdom forårsaket av multiresistente pneumokokker Sykdom forårsaket av vancomycinresistente enterokokker Sykdom forårsaket av enteropatogen E. coli (enterohemoragisk E. coli/ EHEC, enter- oinvasive. coli/ EIEC, enteropato- gen E. coli/ EPEC, enterotoksigen E. coli/ ETEC ent- eroaggregativ E. coli/ EAggEC)

37 Noen aktuelle nettsteder har bl.a. regelverk og aktuelle utredninger. eller har mye faglig om smittevern, bl.a. MSIS. under helserådets sider, her ligger eksempler på ferdige planer. For å komme inn på Helserådets sider må en være abonnent, dvs. ha et passord. er depertementets nettsted, har egne sider om smittevern inneholder bl.a. lenke til definisjonskataloger som kan være nyttige for å finne persise definisjoner av smittevernaktuelle begreper inneholder alle lover og forskrifter på smittevernområdet har bl.a. nøkkeltall om økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger og samferdsel inneholder ideer på mulige måter for en kommune å strukturere planarbeidet på. Se ellers helseberedskapsplanens kap. A 11 for flere nettsteder som kan være aktuelle.

38 7.3 TUBERKULOSEKONTROLL - RUTINER 38 PROSEDYRE / RUTINE : BCG-vaksinasjon av skolebarn/andre Side: 1 av sider : 3 Utarbeidet av: Avd BUVT GODKJENT AV: Ansvar for neste revisjon: Dato: Rev. Nov. 06 Nivå Avd: Dato for neste revisjon: Signatur: Arkivnøkkel: Formålet med prosedyren: Sikre at de som har behov for tuberkulosekontroll får det. Sikre at alle skolebarn får tilbud om BCG vaksine før de går ut av ungdomsskolen. 2. Generelle krav (lovverk, forskrifter o.l.): Kommunehelseloven Smittevernloven Forskrift om tuberkulosekontroll med veileder i forebygging og kontroll av tuberkulose 3. Beskrivelse av oppgaver, fremgangsmåte og ansvar: Grupper det er anbefalt å tuberkuloseundersøke/vaksiner i Norge: Ungdom i ca. 14 års alderen (8-9) klasse) Barn og voksne med tuberkulose i miljøet Barn og voksne som skal reise til land med høy forekomst av tuberkulose Barn, hvor mor eller far er fra land med høy forekomst av tuberkulose Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose, bør vaksineres på barselavdelingen eller innen 6 uker etter hjemkomst. Etter 6 uker må det taes tuberkulinstatus etter Mantoux-metoden før BCG vaksine settes Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge. Obs. andelen falskt negative tuberkulintester øker med alder, dvs. at en smittet person kan ha en negativ tuberkulintest. Ved mistanke undersøk videre. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, som lærere eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Alle ansatte i helse- og sosialtjenesten som har kontakt med pasienter er omfattet av bestemmelsen. Dette gjelder også personer under opplæring eller hospitering. Nyansatte som har oppholdt seg i over tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose skal få utført tuberkulinprøve. Flyktninger og innvandrere se egen prosedyre OPPGAVER/FREMGANGSMÅTE: Vedr. skolebarn: Sende ut skriv til alle foreldre i 8 klasse med tilbud om tuberkulintest etter Mantoux-metoden og BCG-vaksine. Gi time på helsestasjon til andre som henvender seg til kommunen for tuberkulinundersøkelse.

39 Mantoux settes på alle, selv om de er vaksinert tidligere og har et tydelig arr. Det samme gjelder for de som ikke ønsker BCG-vaksine Resultatet av tuberkulinprøven noteres i helsekortet Henvise til røntgenundersøkelse Anamnese Gi tilbud om/sette BCG-vaksine Sende rapport om tuberkulin/bcg-status i 10. klasse til Folkehelseinstituttet ved skoleslutt 39 Fremgangsmåte ved setting av tuberkulinprøve, avlesning, vurdering av resultat, henvisning til spesialist Se vedlegg. BCG- vaksine tilbys: Uvaksinerte med negativ tuberkulinprøve der det ikke foreligger symptomer på tuberkulose. Reaksjon på 5 mm bør testes på nytt etter ca. 6 mndr.. Ved fortsatt 5 mm etter ny test henvises videre, kan være atypiske mykobakterier. Anamnese med risikoanlyse viktig. Ca. 15% av tuberkulosepasientene har negativ tuberkulinproøve, spesielt eldre personer med alvorlig sykdom. Jmfr. vedlegg: Mantoux- metoden og tolking av resultatet. Tydelig arr etter tidligere BCG-vaksinasjon anses som tilstrekkelig dokumentasjon på at vaksinasjon har funnet sted. ARR: Arr etter BCG-vaksine finns vanligvis på venstre arms utside ved festet til deltoidmuskelen, Imidlertid kan plasseringen variere blant personer fra ulike land. Arret kan da finnes i området fra rygg/skulder til håndledd på begge sider, på nates og lår. Ved tvilsomt arr og negativ tuberkulintest settes vaksine. Kontraindikasjoner: Positiv tuberkulinreaksjon Tydelig arr etter tidligere vaksinasjon Reaksjon på 5 mm bør testes på nytt etter ca. 6 mndr. Ved fortsatt 5 mm etter ny test henvises videre, kan være atypiske mykobakterier. Anamnese Ved mistanke om eksponering gjenta undersøkelsen etter 8 uker, da det kan ta 3-8 uker før tuberkulinreaksjonen eventuelt blir positiv. Immunsvekkende behandling (kortikosteroider, cytostatika, stråleterapi). HIV- infeksjon Akutt sykdom som påvirker allmenntilstanden Akutt infeksjonssykdommer med feber over 38 grader, samt meslinger, kikhoste og pneumoni, også fordi dette kan føre til falsk negativ tuberkulinreaksjon. Større utbrudd av eksem og annen hudsykdom. Graviditet. Vaksinen utsettes til svangerskapet er avsluttet hvis det er forsvarlig med hensyn til smitterisiko. Husk at tuberkulintesten hyppigere er falskt negativ hos gravide. Behandling av medikamenter som kan hemme veksten av BCG BCG vaksinen kan settes samtidig med alle programvaksiner. Settes de ikke samtidig skal det gå minst 4 uker fra andre levende vaksiner til BCG- vaksine settes.

40 Det er ikke anbefalt å bruke lokalanestetikum til overflateanestesi (Emblakrem) i forbindelse med tuberkulinsetting og BCG-vaksinasjon. 40 Hvem henvises til røntgen: Personer med symptomer på tuberkulose, som for eksempel langvarig hoste, nedsatt allmenntilstand og feber Nysmittede Andre som bør henvises er: Personer med mulig falskt negative reaksjoner på grunn av nedsatt immunforsvar, høy alder osv. Her vil lungerøntgen være aktuell undersøkelsesmåte. Personer som ikke kan eller ikke ønsker å ta tuberkulinprøve på grunn av tidligere stor og ubehagelig reaksjon. Tidligere tuberkulosesmittede (naturlig positive). Henvisning til spesialist: Vurderes ut fra tuberkulinreaksjon, røntgen og anamnese med risikoanalyse jmfr. anbefalinger i vedlegg: informasjon om Mantoux.metoden. Ansvar fastlegen Helsesøster evnt. i samarbeid med kommunelegen, skole/helsestasjonslegen, 4. Vedlegg: Henvisningsskjema til røntgen Mantoux-metoden Tilleggsopplysninger ved henvisning til spesialist 5. Aviksbehandling :

41 41 PROSEDYRE / RUTINE : Tuberkuloseus. ved mottak av flyktninger Side: 1 av sider : 3 Utarbeidet av: Avd BUVT GODKJENT AV: Ansvar for neste revisjon: Dato: Rev. nov. 06 Nivå Avd: Dato for neste revisjon: Signatur: Arkivnøkkel: Formålet med prosedyren: Sikre riktig tuberkulosekontroll av flyktninger som kommer til Hurum kommune 6. Generelle krav (lovverk, forskrifter o.l.): Kommunehelseloven Smittevernloven Forskrift om tuberkulosekontroll med veileder i forebygging og kontroll av tuberkulose 7. Beskrivelse av oppgaver, fremgangsmåte og ansvar: Flyktningekonsulenten skal underrette helsesøster vedr. nye flyktninger som kommer til Norge med en gang de er meldt. Tuberkulintest skal taes innen 14 dager etter innreise. Mantoux-metoden skal brukes. Røntgenundersøkelse gjøres av alle over 16 år. Gravide skal også røntgenundersøkes. Kun på mindre barn hvis det er mistanke om sykdom eller smitte. Anamnese viktig Helsesøster innkaller, setter og avleser Mantoux Fremgangsmåte ved setting av tuberkulinprøve, avlesning, tolkning av tuberkulinprøvens resultat: se vedlegg Helsesøster fyller ut røntgenrekvisisjon til Sykehuset Buskerud HF, (før på kjønn, tbc-kontroll og evnt. resultat av tuberkulintesten), se vedlegg. Helsesøster ringer og bestiller time til røntgenundersøkelsen Røntgenrekvisisjon sendes med brukeren. BCG vaksine settes etter at svar på blodprøvene som er tatt i forbindelse med flytting til kommunen foreligger. BCG- vaksine tilbys: Uvaksinerte med negativ tuberkulinprøve der det ikke foreligger symptomer på tuberkulose. Anamnese viktig. Personer med reaksjon på 5 millimeter bør testes på nytt etter ca. 6 mndr,. Ved fortsatt 5 mm etter ny test henvises videre, kan være atypiske mykobakterier. Anamnese viktig.. Ved mistanke om eksponering gjentas undersøkelsen etter 8 uker, da det kan ta 3-8 uker før tuberkulinreaksjonen eventuelt blir positiv. Tydelig arr etter tidligere BCG-vaksinasjon anses som tilstrekkelig dokumentasjon på at vaksinasjon har funnet sted. ARR: Arr etter BCG-vaksine finnes vanligvis på venstre arms utside ved festet til deltoidmuskelen. Imidlertid kan plasseringen variere blant personer fra ulike land. Arret kan da finnes i området fra rygg/skulder til håndledd på begge sider, på nates og lår.

42 Ved tvilsomt arr og negativ Mantoux settes vaksine. 42 Det er ikke anbefalt å bruke lokalanestetikum til overlateanestesi (Emblakrem) i forbindelse med tuberkulinsetting og BCG-vaksinasjon.. Kontraindikasjoner: ( side 55 i veilederen) Positiv tuberkulinreaksjon Tydelig arr etter tidligere vaksinasjon Immunsvekkende behandling (kortikosteroider, cytostatika, stråleterapi). HIV infeksjon Akutt sykdom som påvirker allmenntilstanden Akutt infeksjonssykdommer med feber over 38 grader, samt meslinger, kikhoste og pneumoni, også fordi dette kan føre til falsk negativ tuberkulinreaksjon Større utbrudd av eksem og annen hudsykdom Graviditet. Vaksinen utsettes til svangerskapet er avsluttet hvis det er forsvarlig med hensyn til smitterisiko. Husk at tuberkulintesten hyppigere er falskt negativ hos gravide Behandling av medikamenter som kan hemme veksten av BCG BCG vaksinen kan settes samtidig med alle programvaksiner. Hvis de ikke settes sammen, skal det gå 4 uker fra andre levende vaksiner til BCG settes. Henvisning til spesialist: Vurderes ut fra tuberkulinreaksjon, røntgen og anamnese med risikoanalyse jmf. vedlegg informasjon om Mantoux-metoden Ansvar: helsesøster i samarbeid med kommunelegen, skole/helsestasjonslegen eller fastlegen Kopi av resultatet av tbc-undersøkelsen sendes kommunelege Dersom personen flytter før resultatet foreligger oversendes journalen med resultatet til kommunelegen i den nye bopelskommunen. Informasjon skal sendes skriftlig. Den skal inneholde både funn ved tuberkulinundersøkelsen og røntgen uansett resultat. Hvilken oppfølging som er gitt evnt.. Ansvar: Helsesøster Vedlegg: Henvisningsskjema til røntgen Flytskjema vedr. anbefalte rutiner ved tuberkuloseundersøkelse og videre oppfølging av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Tilleggsopplysninger ved henvisning til spesialisthelsetjeneste Informasjon om Mantoux-metode Avviksbehandling :

43 43 PROSEDYRE / RUTINE : Smitteoppsporing ved påvist TBC, Miljøundersøkelse g av sider : 2 Utarbeidet av: BUVT GODKJENT AV: Ansvar for neste revisjon: Dato: Nivå Avd: Dato for neste revisjon: Signatur: Arkivnøkkel: Formålet med prosedyren: Oppdage smittekilde og evnt. andre som kan være blitt smittet Tidlig diagnostikk slik at syke kan komme under behandling og smittespredning blir redusert raskest mulig 9. Generelle krav (lovverk, forskrifter o.l.): Kommunehelseloven Smittevernloven Forskrifter om tuberkulosekontroll Veileder i forebygging og kontroll av tuberkulose 10. Beskrivelse av oppgaver, fremgangsmåte og ansvar: Når skal smitteoppsporing settes i gang: Kommunelegen har ansvaret for å sette i gang smitteoppsporing. Smitteoppsporingen bør gjennomføres i forhold til den reelle smittefaren, og ikke i forhold til omgivelsenes angst for smitte. Ved tuberkulose hos barn bør det vurderes om det også skal foretas smitteoppsporing ved tuberkulose utenfor lungene Miljøundersøkelsen bør gå frem etter det såkalte ringprinsippet 1. Innerste ring med de som kan defineres som personer med høy risiko for å ha blitt smittet. Dette gjelder nærkontakter i samme husholdning og uvaksinerte barn med mye kontakt Nærkontakt: Person fra samme husholdning som deler kjøkken, og svært nære kontakter som kjærester eller personer som ofte besøker hjemmet til indekstilfellet. Iblant kan også en kontakt på jobben eller på en sykehusavdeling være så tett at det tilsvarer en husholdningskontakt. Det er viktig å være klar over pasientens livsstil slik at andre steder for nær kontakt enn hjem og jobb kan bli funnet, som herberge for hjemløse, klubber, barer eller fly. 2. Personer som har oppholdt seg tett sammen med pasienten over tid (for eksempel kolleger som sitter i samme rom, nære omgangsvenner, helsepersonell som mater og steller pasienten daglig). Deretter personer med nedsatt immunforsvar og uvaksinerte barn som har hatt kontakt med pasienten mange ganger, da disse er mer utsatt for smitte. 3. Perifere kontakter: der pasientens livsstil kan være av betydning (beboere på internat for rusmisbrukere, hyppige kontakter på kafeer osv.). Ofte vil det være hensiktsmessig å anslå hvor lenge de enkelte kontaktpersonene har oppholdt seg i samme rom som indekskasus i den perioden vedkommende har vært smitteførende. Det bør anslås i timer totalt. Verdens helseorganisasjon anbefaler smitteoppsporing av andre flypassasjerer rundt en smitteførende flypassasjer bare hvis reisen har vart i over åtte timer. Ved å anslå timer totalt kan kontaktene kanskje grupperes i ringer med større nøyaktighet.

44 44 Hvis det ikke er noen funn av nysmitte i innerste ring stopper smitteoppsporingen med dette. Ved funn i innerste ring, gå videre til neste osv.. Hos eldre sengeliggende personer som er kontakter, kan prøver til bakteriologi være eneste mulighet til miljøundersøkelse hvis ikke vedkommende legges innpå sykehus for å få tatt de nødvendige undersøkelsene. Oppgaver: Umiddelbar tuberkulinprøve etter Mantoux-metoden og røntgen thorax av nærkontakter(innerste ring) Tuberkulinprøven gjentas etter åtte uker hos kontaktpersoner med negativ tuberkulinprøve eller uten signifikant økning fra tidligere tuberkulinprøver hos BCGvaksinerte. Dette er nødvendig fordi det vil ta inntil 2 mndr. etter smittetidspunkt før en økning i tuberkulinreaksjon vil vise seg. Prøven gjentas ikke hos personer med kraftig positiv reaksjon etter første gangs prøve. Helsesøster fyller ut røntgenrekvisisjon. Henvise til 2.linjetjenesten Tolking av tuberkulinprøvens resultat: Som nysmittede regnes vanligvis: Ikke BCG-vaksinerte med tidligere negativ tuberkulinreaksjon og med infiltrat på 6 mm eller mer. BCG-vaksinerte med tidligere negativ tuberkulinreaksjon og med infiltrat på 6 mm eller mer. Se for øvrig vedlegg: Informasjon om Mantoux-metode som inneholder setting av Mantoux, tolking og vurdering av resultatet, henvisning til spesialist Hvem henvises til rtg. av lungene: Personer med symptomer på tuberkulose, som for eksempel langvarig hoste, nedsatt allmenntilstand og feber. Anamnese viktig Nysmittede Andre som bør henvises er: Personer med mulig falskt negative reaksjoner på grunn av nedsatt immunforsvar, høy alder osv.. Her vil lungerøntgen være aktuell undersøkelsesmåte. Personer som ikke kan eller ikke ønsker å ta tuberkulinprøve på grunn av tidligere stor og ubehagelig reaksjon. Tidligere tuberkulosesmittede(naturlig positive). Uvaksinerte barn som fortsatt er tuberkulinnegative etter andre gangs testing, tilbys BCGvaksinasjon. Henvisning til spesialist: Vurderes ut fra tuberkulinreaksjon, røntgen og anamnese med risikoanalyse jmf. vedlegginformasjon om Mantoux-metoden

45 45 Skjemaer som skal fylles ut: - Rapport om miljøundersøkelser omkring tuberkuløs/tuberkulosesmittet person Skjemaet sendes ikke videre før kommunen har mottatt resultatene på Røntgenundersøkelsen. Resultatet føres på skjemaet. - Rapport om resultat av smitteoppsporing, sendes Folkehelseinstituttet Helsesøster/kommunelegen har ansvar for å informere hjemmesykepleien vedr. ny pas. med tuberkulose som trenger oppfølging. Ansvar: helsesøster i samarbeid med kommunelegen 11. Vedlegg: Mantoux-metoden Skjemaer: Melding om smitteoppsporing omkring tuberkuløs/tuberkulosesmittet person. Rapport om resultat av smitteoppsporing Henvisning til røntgen 12. Avviksbehandling : 7.4 CC 7.5 DD 7.6 EE 7.7 FF 7.8 GG 8 AA