UTFORDRINGER MED 100 DAGER PRAKSIS

Transkript

1 UTFORDRINGER MED 100 DAGER PRAKSIS Presentasjon av meg selv o Utdannelse fra UiTø innen engelsk og samfunnsfag aldri livet om jeg skulle bli lærer eller jobbe i skoleverket o Undervisningserfaring fra ungdomsskole og videregående o Jobbet administrativt ved TVS i 14? år de 11 siste som rektor o Fritid brukes sammen med familie på hytta på Ringvassøya og i utstillingsringen med våre to wheaten terriere. Å drive med hundeutstilling kan godt sammenlignes med å jobbe som rektor man må stille forberedt med striglet og godt trenet hund, omgås masse ulike mennesker i ulike aldre de fleste hyggelige og andre iltre konkurrenter, kunne rette seg etter regler man ofte bruker mange år på å skjønne og se yndlingsdyret bli rost opp i skyene eller dømt nedenom og hjem av en dommer som ikke har peiling eller som er beste dommer i verden. Med deilig rekreasjon er det! Presentasjon av skolen o Bygd i 1981 o HK, allmennfag og ID o AF, ID og SS o ST og ID o 630 elever og rundt 85 ansatte med stort og smått o Stor søknad og elever og ansatte som trives - noen litt for mye

2 o ST har fokus på realfag, med toppidrett og petroleum/teknologifag o Skole som preges av åpenhet, humor og tett elevoppfølging Egne erfaringer som ped. sem. -student fra våren 199? o Hadde fagkunnskap o trivdes i klasserommet o halvåret var et pliktløp for å få fast tilsettelse tok det ved siden av 115 % stilling galskap i seg selv o ikke mye fokus på relasjonell kompetanse (lærte meg navnene på noen elever som kunne spørres under påhør), men fokus på hvordan gjennomføre ei undervisningsøkt og hva man kunne gjort annerledes Bra med den faglige tyngden og økt og integrert praksis som lektorstudentene får ved ferdig utdannelse o Viktig med faglig tyngde hos lærerne mange i vgs har det allerede o Ennå viktigere blir det å ha lærere som tydelig og bevisst ser sammenhengen mellom formidling av fagkunnskap og deres egen relasjonelle kompetanse, evne til klasseledelse og veiledning og evne til motivering og grensesetting Samtidig kan vi i praksisperiodene få utfordringer i disse 100 dagene når det gjelder studentenes faglig kunnskapsnivå, modenhet og refleksjonsevne og hvordan vi som praksisskole håndterer disse utfordringene Utfordringer:

3 Hva skal skje i løpet av de 100 dagene? Jeg kjente at jeg som rektor ble litt svett under luggen, og det regner jeg med at flere involverte ble, etter å ha lest planen for de felles nasjonale retningslinjene for lektorutdanninga for trinn Den inneholder mange flotte tanker og gode hensikter som gleder et rektorhjerte, men fører også med seg en del spørsmål og utfordringer. Hva skal studentene konkret være med på ute i skolene i løpet av 100 dagers praksis? 1. I klasserommet Observasjon, god formidling av fag, veiledning, faglig og sosial interaksjon, arbeidsledelse, grensesetting, konfliktløsing og vurdering 2. Utenfor klasserommet Forberedelser, etterarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, fagsamtaler, foreldresamtaler (skole-hjem-samarbeid), selvransakelser og selvevaluering 3. På personalrommet Small talk, utveksling av erfaringer, gleder og frustrasjoner, være støttende og konstruktiv, innlemmes i det sosiale liv (kan være ganske slitsomt ) 4. I fagseksjonene Faglig samarbeid og utviklingsarbeid, innspill i diskusjoner, vurderingssamarbeid, metodesamarbeid, læreplanarbeid, krangling om ressurser og bevitne eventuelle ansattes motvilje mot endringsarbeid 5. Egen veiledning

4 Knyttet opp mot studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og praksis, vurdering av egen praksis, ta inn over seg tilbakemeldinger og vokse på disse til tros for at noen vil være av mindre positiv art Man kan bli svimmel av mindre, men dette er den arbeidshverdagen som de vil møte og det blir vår jobb å prøve å ta ned noe av problematikken og guide til dels veldig unge mennesker gjennom dette havet av inntrykk. Hvordan kan vi gjøre dette? Strukturelle utfordringer knyttet til praksisperiodene: Det bør lages en egen praksisplan for den enkelte student som følger studenten i alle praksisperiodene. Denne bør ha en beskrivelse av hva det er blitt fokusert på gjennom hver praksisperiode, hvilke tema er blitt diskutert, hva har studenten observert eller undervist i, hva har vært de mest utfordrende oppgavene, hvilke mål bør studenten sette seg for videre praksis og arbeid Skolen bør også ha sin plan for hva studentene på de ulike nivå skal gjennomgå hvert år. Dette for å sikre progresjon og forutsigbarhet i praksisfaget. Planen vil også være en rettesnor for veilederne. Den bør lages på tvers av praksisskoler ( i den grad dette er mulig) og i samarbeid med lektorutdanninga Skolen må sørge for god innlemming av studenten i fagseksjonene og på skolen generelt sånn at det oppleves trygt for studenten å delta i arbeidet som foregår her og i utviklingen av det enkelte fag, den enkelte fagseksjon/avdeling og skolen som helhet.

5 Trygghet i disse sammenhenger vil gjøre det letere for studenten og skolen å utveksle ideer ang forskningsprosjekt som kan danne grunnlaget for en masteroppgave. Hvordan kan studenten delta i å utvikle skolen som organisasjon? (pedagogisk, faglig og organisatorisk) Skolen må være flink til å synliggjøre satsingsområder og handlingsplaner og hvilke utfordringer man står overfor i disse sammenhenger. På denne måten kan man fri til studentene som vil kunne fungere som øyne som ser organisasjonen utenfra eksterne observatører siden de ikke har vært involvert i planer og utviklingsarbeid fra starten av, nye øyne som ser ting fr et annet ståsted. Veilederne bør kunne lære av sine studenter som har en annen og ny kunnskap. Lektorstudentene skal kunne mye, innlemmes i masse og a kjennskap til enda mer. Hvordan vurderer vi studentenes måloppnåelse? Hvilke kriterier vurderer vi etter? Her har vi en viktig jobb å gjøre. Mange veiledere er vant til studenter som har fullført sin faglige utdannelse og som skal ha praksis i fag der de kan ha mer utdannelse enn sine veiledere. Nå får man studenter som i noen tilfeller ikke har den formelle kompetanse som kreves for å få fast jobb innen videregående opplæring. Dette kan spesielt utgjøre et problem for de studenter som skal ha praksis innen programfag på VG2 og VG3 på studiespesialiserende utdanningsprogram. Her vil studentene kunne møte elever som har en meget høy faglig kompetanse. Det er en viss engstelse blant veiledere ang hvor mye tid som vil måtte brukes på å veilede studenten i faglige spørsmål.

6 Dette er noen av de formelle utfordringene jeg ser i forbindelse med 100 dagers praksis (leder ofte tankene mine til 100 meterskogen.), men vi har også en del andre Andre utfordringer av ikke-formell art: Skolen vår har vinlotteri mot slutten av lunsjpausen hver fredag dette tidspunktet er omtrent eneste gang dørene til skolens personalrom lukkes. Forrige fredag kom det plutselig inn tre meget unge damer (alle med langt hår med sideskill, trange dongeribukser, tøysko og lyse bluser) og satte seg ned blant lærerne. Uro og spørrende blikk! De er praksisstudenter fra lektorutdanninga, sa jeg. Enda mer uro og enda flere spørrende blikk og en viss usikkerhet i fra lektorkroken hvor mannelektorene 60+ inntar matpakken hver arbeidsdag. Etter vinlotteriet (der studentene heldigvis ikke hadde nådd å få kjøpt lodd kanskje var de ikke gamle nok) inviterte jeg de til en kort samtale på mitt kontor. En 18åring og to 19åringer Tidligere på dagen hadde jeg hatt en elev på 18 som leverte en søknad om permisjon fordi han skulle gifte seg.. og nå hadde jeg tre studenter som kom rett fra videregående. Hvilke fordeler og ulemper så de i utdanninga de nettopp hadde startet på? Vi er unge og vet hvordan ungdommen tenker Kanskje blir det vanskelig å få respekt i klasserommet fordi vi er så unge Vi kommer rett fra skolebenken og er fullt ut oppdatert på og merker raskt hvilke lærere som er bra og hvem som ikke er det. Hvem er det som er der

7 kun for å presentere stoffet og hvem er der fordi de virkelig bryr seg om elevene sine Vi tror vi lærer mer fag når vi får bruke det i praksis i løpet av studietida Funker vi ikke i klasserommet, kan vi hoppe av og bytte studie før fullført løp De unge og ferske studentene hadde fokus på det som var positivt og det tror jeg blir viktig for oss også og jeg ser flere av de poengene de kom med. Det må gjøres en jobb på skolene for å forberede lærerne på at de ikke får ferdig fagutdannede studenter, men studenter som er midt i en læringsprosess og som må veiledes og vurderes deretter. En del lærere er som tidligere nevnt engstelige for å overlate roret i klasserommet til faglig ukvalifiserte studenter og da spesielt i eksamensfag her har skolene et stykke holdningsarbeid å gjøre, men denne utfordringa kan løses ved at man har et tett samarbeid angående hvilket lærestoff som skal gjennomgås av lærer og hva studenten er kapabel til å takle. Kan bli en interessant øvelse, dette Vi må bruke mye tid til å snakke med studentene om klasseledelse og hvordan man opparbeider seg respekt og om hvor lett man kan miste den. På grunn av studentenes potensielt unge alder vil det kunne oppstå situasjoner der elever vil kunne utnytte disse situasjonene. Studentene må få konkrete tips, men også få komme med egne innspill og betraktninger rundt det å lede læringsarbeid.

8 Jobbet med skolens kjerneverdier over lang tid studenter som kommer må bevisstgjøres disse før de går i klasserommet. Sier noe om hvordan vi skal forholde oss til hverandre og til elevene og danner skolens verdigrunnlag. Stille krav om dette. Våre egne elever må også få informasjon om lektorutdanninga (kanskje kan studentene og veilederne bruke litt tid på dette i starten av hver praksisperiode) sånn at de lettere kan forholde seg til det som skjer i klasserommet og hva som er forskjellen på disse studentene og andre praksisstudenter Det er viktig med dialog og evaluering. Får studentene det de forventer? Funker det i klasserommet, i fagseksjonen, på foreldremøter og på personalrommet? Er skolen og det de opplever der noe annet enn det de trodde det skulle være og hvordan håndterer man i så fall denne forskjellen? Hvordan vet studentene når og om det ikke funker i klasserommet? Klarer man å få den tryggheten som skal til i forholdet student veileder sånn at man kan snakke åpent om disse tingene.