Virksomhetsrapport 2009

Transkript

1 KORUS VEST BERGEN RAPPORT2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE Virksomhetsrapport 2009

2 Heftets tittel: Virksomhetsrapport 2009 Forfatter: Vibeke Johannessen Heftet kan bestilles hos: Kompetansesenter rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Innhold Strategiske mål og kompetansesentrenes innsatsområder Kompetansesenter Rus Region Vest Bergen Tverrfaglige og tverretatlige innsatser Forebyggende innsatser Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid nytt spissområde fra 2009 Tidlig intervensjon Kompetanseutvikling i arbeid med rusmiddelavhengige Spisskompetanseområde kjønn og rus Samarbeid Økonomi 2009 Medarbeidere 2009 Publikasjoner Vibeke Johannessen Bergen, 31. mars 2010 KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

4 Kompetansesenteret har gjennom oppdragsbrev fra Helsedirektoratet oppgaver knyttet til kompetanseutvikling i kommunene og i spesialisthelsetjeneste. Tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål statsbudsjettets kap post 77. Som et ledd i nasjonal satsing omkring tidlig intervensjon ble kompetansesenteret i 2009 tildelt midler til styrking av ulike kompetansehevende tiltak. Strategiske mål for rusmiddelarbeidet og kompetansesentrenes innsatsområder Hovedmål for rusmiddelpolitikken som danner grunnlaget for Regjeringens opptrappingsplan på rusområdet: tydelig folkehelseperspektiv bedre kvalitet og økt kompetanse mer tilgjengelige tjenester mer forpliktende samhandling økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Det er syv regionale kompetansesentrene som har følgende tre hovedoppgaver: - stimulering til utvikling av forebyggende tiltak i kommunene - kompetanseutvikling i kommunene og spesialisthelsetjenesten - utvikle nasjonale spisskompetanseområder Følgende vektlegges i arbeidet med valg av innsatskommuner: - langsiktighet og forankring i kommunens administrative og politiske ledelse - forankring i kommunalt planverk - forpliktelse fra kommunens side i å følge opp arbeidet som igangsettes - små kommuner med begrensede ressurser må i særlig grad ivaretas med et rimelig tilbud om kompetanseutvikling - rimelig geografisk spredning og at et flertall av kommunene over tid har fått et tilbud fra kompetansesenteret Kompetansesenter Rus Region Vest Bergen Kompetansesenteret utfører oppdraget fra Helsedirektoratet ved bruk av forskjellige virkemidler. I korte trekk kan det oppsummeres slik: - planleggingsarbeid i samarbeid med kommuner eksempelvis rusmiddelpolitiske handlingsplaner eller prosjektorganisering av innsatser - støtte og veiledning til prosjekter i kommuner og institusjoner - tilrettelegge for opplæringstilbud - utvikling av rutiner og dokumentasjon av innsatser - anvender ulike kartleggingsverktøy - trene personell gjennom seminar/kurs/erfaringskonferanser - gi råd og veiledning - utvikle skriftlig materiell til samarbeidspartnere 2

5 Innsatsen som skjer i samarbeid med ulike profesjoner kan inndeles slik: Nivå 1 Kurs/konferanser Nivå 2 Faglig veiledning menes det en kontraktsmessig, tidsbestemt, igangsettende og faglig bevisstgjørende prosess, hvor den mer erfarne kollega (intern/ekstern) hjelper en mindre erfaren kollega med å integrere ulike typer faglig kompetanse, slik at kollegaen blir bedre i stand til å handle i tråd med sitt fag. Nivå 3 Faglig forum/erfaringsutvikling/nettverk menes arenaer for erfaringsdeling, hvor en søker refleksjon omkring praksis ved hjelp av erfaringer og teori. Nivå 4 Prosjekt/utviklingsarbeid menes forsøk for å beskrive og/ eller utvikle praksis og systematisk læring gjennom erfaringer. Kompetansesentrene skal aktivt bidra til god samhandling og effektiv ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå, og god arbeidsfordeling mellom kompetansesentrene og fylkesmannsembetene om kompetansehevingstiltak i kommunene. Det er etablert samarbeid med embetene med ulike nettverk og arbeidsgrupper for tilrettelegging av kompetanseutvikling lokalt i regionen. I 2009 ble det utarbeidet en oversikt over samarbeid med kommuner i regionen, rapporten ga en oversikt over samarbeid siste 5 år. Som et ledd i en helhetlig ruspolitisk satsing i kommuner, har det blitt holdt en rekke undervisningsoppdrag, gitt veiledning og gjennomført seminar med skrivekurs for kommuner i regionen. Sosial inkludering I 2009 har vi som tidligere år prioritert tema «sosial inkludering». Temaet impliserer innsatser av forebyggende, tidlig intervensjon og behandlingsmessig karakter. I 2009 har dette gjennomsyret arbeidet på alle disse nivåene. Spesielt er dette et sentralt tema for å kunne forhindre utenforskap blant unge mennesker og hvor rus ses i forhold til skoleskulk, frafall i skolen, rusberedskap i ungdomsskolen, risikoutsatte unge år, manglende innpass i lønnsarbeid og arbeid med pårørende til rusmiddelavhengige. Det er holdt en rekke foredrag, veiledet systematisk, deltatt i offentlig debatt, skrevet kronikker og også gitt tema plass i en bokutgivelse. Tema vil også bli fulgt opp i 2010 «Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon». Sosial inkludering og ekskludering tangerer både strukturelle, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold, omstendigheter som bidrar til - eller forhindrer uhelse og utstøting. Det er noe som ikke uten videre kan «tildeles» eller «påtvinges». Eksempelvis kan det finnes verdighet også utenfor arbeidslivet. Ulikhet, definert som en uønsket forskjellighet, vil alltid være uønsket. Mangfoldighet, forstått som en ønskelig forskjellighet, vil alltid være ønskelig. Menneskeverd, økt livsmestring og sosial inkludering er samtidig vanskelige målbare størrelser, med både objektive sider (arbeid og bolig m. v.) og subjektive sider (hvordan den rusavhengige opplever egen livskvalitet). KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

6 Tverrfaglige og tverretatlige innsatser Kompetansesenteret har samarbeidet med en rekke kommuner for å utvikle innsatser innen rusforebygging, tidlig intervensjon og kompetanseutvikling overfor rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret prioriterer kommuner hvor rusforebyggende innsats forankres i politisk/ administrativ ledelse. Rusforebyggende innsatser har omhandlet familie/foreldreintervensjoner, program for skolen, innsats overfor arbeidsliv og rus, samarbeid med frivillig sektor, tiltak for utelivsbransjen/ kontroll og salgstiltak. Innen tidlig intervensjon har kompetansesenteret samarbeidet innen flere målområder hvor kommuner har deltatt med ulike profesjoner fra flere etater. Områdene har vært i forhold til arbeid overfor gravide og småbarnsforeldre, hjem skole samarbeid, arbeid med skulkproblematikk, barneverntjenestens arbeid med risikoutsatte unge, og arbeid med profesjoner i forhold til pårørendeproblematikk. Tverrfaglige innsatser er også relatert til arbeid med rusmiddelavhengige, og kompetansesenteret har bistått flere prosjekter og innsatser som berører tverrsektorielt samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert behandling og kommune. Kompetansesenteret har introdusert en tenkning omkring et konstruert begrep Kommune 3. Dette innebærer at vi vil arbeide for en systematisk satsing og samarbeid med kommuner innen forebygging tidlig intervensjon og arbeid med rusmiddelavhengighet. Kompetansesenteret ønsker å styrke en slik kommunal plattform med kompetansehevende innsatser, og slik at et folkehelseperspektiv blir belyst inn i arbeidet. Aktivitetstall kompetansesenteret 2009 Medarbeidere ved kompetansesenteret har samarbeidet med følgende kommuner i forhold til prosjektutvikling, veiledning, kurs/seminarvirksomhet, undersøkelser: Kommuner i samarbeid 2009 Undervisning, kurs, seminar, veiledning prosjektutvikling. Hordaland: Os, Stord, Sund, Meland, Lindås, Fjell, Askøy, Kvam, Voss, Granvin, Sveio, Fusa, Odda Bergen kommune: Ytrebygda, Fyllingsdalen, Årstad, Åsane og Bergenhus bydeler i Bergen. Sogn og fjordane: Årdal, Førde, Florø, Høyanger, Selje, Vannylven Sogndal, Bremanger, Vik, Gloppen Rusmiddelpolitiske handlingsplaner kommuner Gloppen, Sogndal, Høyanger, Solund, Flora, Odda, Askøy og Kvinnherad ungdomsundersøkelser Fitjar, Stord, Odda, Etne Undervisning Medarbeidere ved kompetansesenteret har registrert 230 undervisningsoppdrag i Disse varierer fra time-undervisning til kurs/seminarer over flere dager (eller kan være dags-/halvdagsseminar). 4

7 Veiledning Det er registrert 272 veiledningsoppdrag, med varierende omfang. Dette kan være fra en til flere profesjoner som har gjennomført veiledningen, og veiledningen kan være gitt individuelt eller grupper. Kurs/seminar/erfaringsutveksling Det er gjennomført 29 kurs og 899 deltakere til kursene. Utover dette er det arbeidet med en rekke prosjekter inn mot kommuner/spesialisthelsetjeste, hvor det er gjennomført samarbeidsmøter/seminar overfor kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre samarbeidspartnere. Kompetansesenteret har tematisert undervisning og erfaringsutveksling innenfor områder som utvikling av rusplaner, arbeid overfor gravide og småbarnsforeldre, metodeutvikling hjem/skole samarbeid, metoder omkring skulkprosjekt, pårørendeprosjekt, styrking av arbeid med barnevernklienter, unge i risiko, kompetanseutvikling i arbeid med rusmiddelavhengighet. Tidlig intervensjon Kompetansesenteret har i 2009 deltatt i nasjonal arbeidsgruppe som har arbeidet med lansering og implementering av veileder for tidlig intervensjon. Helsedirektoratet ledet en nasjonal arbeidsgruppe som arbeidet med å utvikle en veileder omkring lokal ruskartlegging. En medarbeider ved kompetansesenteret har deltatt i dette arbeidet sammen med to andre kompetansesentra. Forebyggende innsatser Kompetansesentrenes aktivitet for å styrke det rusforebyggende arbeidet i kommunene baseres på forskningsbasert kunnskap og strategier for virkningsfull implementering. Målsettinger: - Bistå kommunene i arbeidet med helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner, og sikre en koordinert innsats i det rusforebyggende arbeidet i kommunen. - Styrke kommunens forståelse av virkemidler i medhold av alkoholloven. - Styrke informasjonsarbeidet rettet mot ungdom og deres foreldre, personer med innvandrerbakgrunn og gravide. - Legge til rette for bedre informasjon og kunnskapsformidling rettet mot voksengruppen. Områder 2009 Rusmiddelpolitiske handlingsplaner Kommunale prosjekter «avogtil» Kontrolltiltak salgs og skjenking Kartlegging av rusmiddelvaner ungdomsundersøkelser Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Foreldre - hjem og skolesamarbeid Tidsbrytere et foreldreprogram Skolen og rusforebyggende arbeid To or not to do - Ung til ung formidling Veiledning i ungdomsskolen Stimuleringsmidler 2009 KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

8 Ruspolitiske handlingsplaner Kompetansesenteret har oppdrag med å bistå kommunene i utarbeidelse av rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Seminarrekke: «Ruspolitisk handlingsplan i kommunene». Kompetansesenteret inviterte kommuner i regionen til seminarrekke for å utarbeide lokal ruspolitisk handlingsplan. I samarbeid med Fylkesmannsembetene i Hordaland og Sogn og Fjordane ble det gjennomført fem samlinger høsten Samlingene ble avsluttet med en todagers skriveprosess Seminarrekken fulgte konseptet som ble utviklet i 2008, og inneholdt temaer som planarbeid, forebygging, folkehelse, kontrolltiltak, tidlig intervensjon, innsats overfor rusmiddelavhengige. Det er andre året kompetansesenteret gjennomfører seminarrekke, og det er nå 16 kommuner som har fulgt en slik seminar/ skriveprosess i regionen for utvikling av lokale rusmiddelpolitiske planer. Det ble holdt erfaringskonferanse for kommunene som deltok i skriveprosessen våren Kartlegging av ungdoms rusmiddelvaner - Ungdomsundersøkelser I 2009 ble det gjennomført rusvaneundersøkelser i følgende kommuner: 2007 Fusa, Fitjar, Stord, Voss og Årdal 2008 Flora, Fjell, Kvam Sveio og Bergen 2009 Fitjar, Etne, Stord, Odda Sveio, undersøkelsen i oktober 2008, rapporten og presentasjonen ferdigstilt i 2009 Fjell-rapporten ferdig i 2009 Etne, undersøkelse og rapport i 2009 Fitjar, undersøkelse i 2009, rapport i 2010 Stord og Odda undersøkelse i 2009, rapport i 2010 Rapportene som ble ferdigstilt og trykket i 2009, har blitt presentert på ulike kommuneseminar. Deltakerne har vært politikere, ansatte i administrasjonen og ulike tjenesteområder, samt elever, representanter fra instanser som driver arbeid med ungdomsgruppen. Seminarene hadde som formål å diskutere og synliggjøre tiltak og behov i det rusforebyggende arbeidet i kommunene, og blir også anvendt i arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. av-og-til lokalt AV-OG-TIL Lokalt er en lokal forebyggingsmodell der målet er å øke oppslutningen i voksenbefolkningen omkring alkoholfrie soner og på denne måten endre atferd og drikkemønster. Tiltaket legger vekt på lokal tilpasning og samordning mellom aktører på nasjonalt og lokalt plan. De alkoholfrie sonene er trafikken, arbeidsliv, idrett og friluftsliv, graviditet, samvær med barn og unge, båt og badeliv. Kompetansesenteret har fulgt kommuner over flere år. Førde, Kvam og Stord kommuner er fortsatt med i samarbeidet. I 2009 har Jølster kommune søkt og blitt tatt inn som Av-og-til-kommune. 6

9 Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid nytt spissområde fra 2009 Kompetansesenteret har over flere år arbeidet særlig med foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. I 2009 ble det besluttet at Kompetansesenteret skal arbeide med dette som et nasjonalt spisskompetanseområde. Spesielt om «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid»: Helsedirektoratet inviterte til en drøfting av plan for det nye spisskompetanseområdet i møte 15. april Her heter det: Temaet kan i utgangspunktet defineres svært vidt. Det er ønskelig med en avgrensning av temaet med vekt på kompetansesenterets primære rolle. Kompetansesenteret skal generelt stimulere til å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere strategier basert på forskningsbasert og annen systematisk kunnskap. Vi ønsker at dette nye spisskompetanseområdet ivaretas og beskrives på en måte som på sikt kan gi både lokale og sentrale myndigheter bedre og praktisk kunnskap om foreldrene som ressurs i det rusforebyggende arbeidet. Gjennom utviklingen av spisskompetanseområdet «Foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet», nasjonalt og regionalt, ønsker vi kompetanse- og kunnskapsbygging på flere arenaer og innenfor en rekke fagfelt. Kunnskaps- og kompetanseutviklingen vil skje i tett samarbeid med ulike faggrupper og kollegaer ved institusjoner, offentlige etater og ved andre kompetansesentra. Samarbeidspartnerne vil variere avhengig av alder og livssituasjon, hos så vel barnet som foreldrene. Aktuelle arenaer for samarbeid og fagutvikling er: Helsestasjoner, barnehager, skoler, ulike arbeidsplasser, kultur- og fritidssektoren, (rus)behandlingsenheter/-institusjoner, samt kompetansesentrene på rusfeltet. Vi forstår foreldreskap i et livsløpsperspektiv, fra graviditet til alderdom. Kunnskap om hva det vil si å være foreldre, og utøvelsen av foreldrerollen i praksis, vil variere over tid og alltid foregå innenfor en gitt kultur- og samfunnspolitisk kontekst. Alt det vi utvikler av kunnskap, tiltak, samarbeid og kompetanseutvikling skal bære i seg en praktiserende kultursensitivitet. En rekke bakgrunnsvariabler vil være styrende for arbeidet med spisskompetanseområdet: Kjønn, etnisitet, religiøs tilhørighet, bosted, klasse/utdanning/yrke, familieform, seksuell orientering, sosioøkonomisk status (kulturell, sosial og økonomisk kapital), samt oppdragelsesstil står sentralt i utviklingsarbeidet. Kompetansesenteret ønsker å ivareta en bredde i den faglige forståelsen av feltet som strekker seg utover en helse- og sosialfaglig orientering ved å inkludere blant andre humanister, samfunnsvitere og kulturarbeidere/kunstnere i utviklingsarbeidet. Målet for arbeidet med foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet er å utvide repertoaret hos den enkelte deltaker/partner, bidra til en fornyet vifte av innsikt for både foreldre og fagfolk. Vi ønsker å fremme nyansene i våre (for)forståelser, av så vel foreldreskap som (rus)forebyggende arbeid. Kompetansesenter Rus, region Vest Bergen vil blant annet etablere en kunnskaps-/ressursbank på området, der relevant forskning og litteratur inngår. Av andre ressurser i en slik bank inngår interesserte fagfolk og nettverk. Etablering av egne samarbeidsforum i kompetansesentersammenheng er også aktuelt. En kan legge opp til egne møter på de nasjonale samlingene. KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

10 Følgende ble gjennomført i 2009: Etablert referansegruppe (interne/eksterne + evt. brukerrepresentant/er, maks 12 personer). Fire interne, skole, barnehage, helse- og sosialtjenesten, RBUP, V13, PPT, jurist Litteratursøk. Startet arbeidet med å finne ut hva som finnes av relevante bøker, artikler, programmer. Bygge opp et internt bibliotek. Arbeidet ses sammenheng med kunnskapsøket som gjøres. Oppstart skoleringsrekke: Moderne familier, foreldreskap og forebygging (12. mars og 12. mai). Til sammen tre heldagsseminarer for kompetansegruppe + representanter fra de andre kompetansesentra + spesielt inviterte (25 personer til sammen). Begge seminarene er blitt avholdt og det bygges videre på disse erfaringene inn mot den nasjonale forebyggingskonferansen Oppstart skriving av prosessarbeid for skole/hjem-samarbeid med utgangspunkt i undersøkelsen «Lagspill og Dragkamp», gjennomført ved Stiftelsen Bergensklinikkene Etablert og gjennomført møter med egen referansegruppe i forbindelse med hjem/skolesamarbeidet. Hjem skole prosjektet som lokalt er omtalt som «Lagspill og Dragkamp» (2008) ble presentert til alle rektorene i Bergen. Alle rektorene i Bergen har fått veilederen presentert regionsvis og det har skapt grobunn for videre samarbeid omkring spissområdet «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid». Foreldremøter er gjennomført på en skole for «elever i faresonen». Utviklingsarbeid planlagt overfor foreldrene, og det er startet en veiledningsgruppe for foreldre/foresatte. Denne fortsetter i Skolere ledere i BUF-etat i regionen; rus, voksenrollen, forebygging: Kompetansesenteret har gjennomført tre nettverksamlinger for ledere og ansatte henholdsvis: Atferdstiltakene, Barnog ungdomstiltakene og Akutt/krise og hjemmebaserte tiltak, under overskriften: Rusfaglige blikk, muligheter og potensialer i fag og profesjon. Skrevet kronikker i to fagblad + tre aviser om tema for å informere om det nye spisskompetanseområdet, og invitert til innspill/debatt. Gjennomføre kurs sammen med Utdanningsforbundet: «Rusforebygging, tidlig intervensjon, risiko og beskyttelse» (16. og 17. april). Dette er gjennomført i Oslo med en tverretatlig og regionsvis sammensatt gruppe. Forberede hurtigkartlegging av «risikoforeldre». Arbeidet startet opp høsten 2009 og alle medarbeiderne i kompetansesenteret har gjennomgått skolering av hurtigkartlegging. Det er etablert samarbeidsplattform med Bergen kommune for langsiktig arbeid med styrking av foreldrerollen ved overgangene mellom barnehage/grunnskole/videregående skole. Pilotprosjekt i to bydeler, samt utarbeide egen prosjektplan for videre samarbeid (oppstart 2010). Det er igangsatt planlegging med Bergen kommune, og valg av bydeler er gjort for deltakelse i prosjektet. Presentasjon av tltak på skole/hjem-samarbeid (fagmiljøer som har mottatt stimuleringsmidler): De fire tiltakene som fikk stimuleringsmidler har presentert sine «resultater». Rapport om arbeidet vil publiseres

11 Kunnskapsoppsummering (først og fremst nasjonalt - evt. nordisk evt. internasjonalt): Arbeidet er startet i 2009 med to tyngdepunkt, ett fra et mer tradisjonelt perspektiv og ett fra et kulturfaglig/skjønnlitterært perspektiv. Rapport fra kunnskapsoppsummering fullføres i 2010 Heldagseminarer omkring foreldrerollen i rusforebyggende arbeid vil fortsette i Kompetansesenteret har startet arbeid med å skaffe oss innsikt i Örebro Preventionsprogram for deretter å implementere det via kjentmenn i egen region). Det er gjennomført skolering av kjentmenn med programutvikler som innleder/veileder. Videre har vi arbeidet med å implementere ÖPP via kjentmenn på ungdomsskoler i Bergen (avhengig av SIRUS); Det er gjennomført kursrekke med Kjentmenn fra Bergen, Voss og Kvam. Implementering av deler av foreldreveiledningsprogrammet (BUF-etat) er under arbeid. Spre kunnskap til barnehager/skoler om veileder for tidlig intervensjon; Det er gjennomført og orientert om deler av veilederen gjennom undervisning for ansatte. Gjennomført kurs «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» (1. oktober) en større konferanse med 100 deltakere deltok. Forberedelse til nasjonal konferanse om foreldrerollen i rusforebyggende arbeid (29. og 30. april 2010). Det planlegges konferanse, intern kurskomite er etablert, det er komponert innhold i samråd med Helsediretoratet og arbeidet fortsetter inn i Skolen og rusforebyggende arbeid Kompetansesenteret bistår med flere innsatser overfor skolens personell. Det er flere innsatser i skolen som er prioritert, og disse er nærmere beskrevet under avsnittet om tidlig intervensjon. Tidsbrytere Skolen er arena for å nå frem til foreldregruppen: Publikasjonen «Tidsbrytere håndbok for kursledere» ble ferdigutviklet i Håndboken er for fagfolk som skal «trene opp» foreldre og foresatte til å bli mer bevisst sin store betydning i det (rus) forebyggende arbeidet. Forebyggingsprogrammet er utviklet i samarbeid med foreldre, lærere og andre. Kompetansesenteret har tidligere gjennomført tidsbrytere overfor fagfolk i kommuner som Voss, Vaksdal, Askøy, Sogndal, Flora, Fusa, Bømlo og Høyanger i regionen har deltatt i skoleringsprogrammet. Det har vært erfaringsseminar for deltakere fra Askøy, Vaksdal, Bømlo og Sogndal. Programmet er ikke gjennomført overfor nye fagpersoner i To Do or Not to Do? Ung-til-ung-formidling «To do or not to do» er et ung til ung program som er rettet mot 9. klasse og er utviklet ved Kompetansesenteret. Programmet bygger på ung til ung metodikk. Kompetansesenteret har prioritert utvikling av arbeidet, og det foreligger i dag manual for programmet. Ung til ung-formidling kjennetegnes av at man bruker representanter fra målgruppen til å formidle et rusforebyggende budskap. Programmet gjennomføres av elever fra videregående skole. Opplæring av nye kursledere ble gjennomført tidlig på høsten Rekruttering og opplæring av nye formidlere (elever i videregående skole) ble gjennomført om høsten 2008, og programmet ble gjennomført overfor 9. klassene i løpet av våren 2009 i Voss og Kvam kommuner. KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

12 Veiledning i ungdomsskolen Med utgangspunkt i veileder i rushåndtering, laget i samarbeid med to ungdomsskoler i 2007 er det jevnlig oppfølging med fagpersoner fra disse skolene. Det gjelder ikke minst fokus på foreldresamarbeid og håndtering av situasjoner med elever. Stimuleringsmidler Kompetansesenteret har gjennomført ungdomsundersøkelser i 4 kommuner; Fitjar, Stord, Odda og Etne. Det er gitt stimuleringsmidler til Voss, Stord og Bergen kommune. Videre er det gitt midler til flere skoler i forbindelse med tidlig intervensjonsprosjekter. Det er gitt stimuleringsmidler til Bergen kommune, Voss, Meland og Askøy i forbindelse med arbeidet unge i risiko/barnklienter, og i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland ble det gitt midler til arbeidet overfor gravide og småbarnsforeldre til Askøy, Bergen, Fjell, Førde, Lindås, Odda, Radøy og Årdal. TIDLIG INTERVENSJON Helsedirektoratet har i oppdrag til kompetansesentrene en satsing omkring tidlig intervensjon. Veilederen«fra bekymring til handling» lanseres og kompetansesentrene har en sentral rolle i implementering av arbeidet. Kompetansesenteret vil bidra med å støtte og utvikle tidlig intervensjon ved å: Bidra til tidlig identifisering av risikoutsatte (rett hjelp til rett tid et føre var prinsipp). Bidra til tidlig intervensjon overfor risikoutsatte: Bidra til å utvikle kompetanse hos forskjellige profesjoner som arbeider med ulike målgrupper. Bidra til en helhetlig og samordnet innsats, å utvikle samarbeidsrutiner og oppfølging på tvers av profesjoner og instanser. Tidlig identifisering innebærer: Anvende/utvikle kartleggingsverktøy for profesjonelle til bruk for målgruppen Anvende kunnskap om risiko/beskyttelses faktorer som bidrar til å identifisere sårbare grupper. Tilby trenings og kompetanseutviklingsprogram til ulike profesjoner Samle data omkring rusmidler og trender blant ungdomsgrupper og andre grupper Assistere faggrupper med kartleggingsverktøy for å identifisere sårbare grupper (F.eks. unge med innvandrerbakgrunn, prostituerte). Tidlig intervensjon: Utvikle rutiner/prosedyrer i samarbeid med ulike instanser i deres arbeid med risikoutsatte. Tilby programmer som bidrar til å redusere risiko og forsterker beskyttelse. Nyutvikling av prosjekter. Veilede tidlig intervensjonsprosjekter hvor andre er utøvere. 10 Kompetanseutvikling: Kompetanseutvikling rettet mot ulike profesjoner i arbeid med risikoutsatte grupper. Kartlegge behov hos forskjellige profesjoner og institusjoner for å tilrettelegge utviklingsarbeid mot risikoutsatte barn og unge. Tilpasse kompetanseutviklingsprogram tilrettelagt for ulike profesjoner. Implementere strategier som omhandler identifisering og intervensjoner i arbeidet med de ulike målgruppene.

13 Samordnet innsats - utvikle samarbeidsmodeller i forhold til unge i risiko: Støtte tverrfaglige og ulike faginstanser for å utvikle lokale handlingsplaner. Styrke samarbeid og planleggingsarbeid hos ulike profesjoner. Veilede og støtte tverrfaglige innsatser overfor risikoutsatte. Korus vest har særlig fokus på følgende områder: Føre Var Prosjekt psychonauts ReDNet Recrational Drugs Hurtig kartlegging og handling Kjentmann Hjem skole samarbeid Alrekstad ungdomsskole ung til ung formidling optur Skoleskulk prosjekt undersøkelse og oppfølging av skoler Tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre 8 kommuner deltar Barnevern og rus prosjekt med fokus på unge år Barneverninstitusjoner Blåklokka Pårørende arbeid/barn av rusmiddelavhengige 1 og 2 Føre Var Kunnskapen fra Føre Var er rapportert og kommunisert i en rekke faglige fora lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I etterkant av vårens rapport 2009 har det spesielt vært fokus på bruken av GHB. Bekymringen har vært relatert til unge som har brukt stoffet, og det ble registrert en rekke overdoser. Kompetansesenteret tok initiativ til møte med helsepersonell og ambulansepersonell. Det er nødvendig at informasjon om rusmiddelet og dets helserisiko nåes frem til brukere og hjelpeapparatet. Gjennom Føre Var er det de siste par årene dokumentert økning av heroin, og sammen med lokal kunnskap fra Utekontaktens HKH rapport er tilstandsbildet vurdert som bekymringfullt. Høstrapporten ble lansert i desember gjennom seminaret Rusfaglig forum, der det deltok 150 deltakere fra ulike instanser i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane. I 2009 har Føre Var modellen og resultater blitt brukt i forskjellige faglige og vitenskapelige artikler, se vedlegg. Føre Var eller Bergen Earlier Warning system (BEWS) er godt kjent internasjonalt, og EMCDDA vil fremover anvende kunnskapen til å forsterke trendforskning i europeisk sammenheng. I april 2009 ble Føre Var presentert på EMCDDAs 15 år jubileum konferanse i Lisboa, Portugal. I mai var det presenterte i Goteburg til Europeiske og sør amerikanske ordfører (OAS). I juni 2009 inviterte FN til å presentere i Novgorod, Russland. Ved rådslag 29. april 2009 ble funn fra Føre Var presentert på rådslag om sentrale stimulerende rusmidler. KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

14 ReDNet Recrational Drugs Kompetansesenteret deltar sammen med forskningsavdelingen i et europeisk nettverk: ReDNet Recrational Drugs European Network and ICT prevention service. Adressing the use of novel compounds in vulnerable people. Prosjektet er et 2-årig europeisk prosjekt, finansiert med midler fra EU, med oppstart januar 2010.Deltakende land: England, Italia, Tyskland, Spania, Belgia, Norge og Ungarn. Prosjektet har målsetting om å se spesielt på hvordan internett er med på å påvirke ungdom, spesielt marginalisert og sårbar ungdom, og hvordan denne gruppen kan nås på en best mulig måte. Prosjektet er en videreføring av prosjektet: the Psychonaut Web Mapping Project ( ), som har identifisert nye rusmidler og kombinasjoner av rusmidler på internett. Med ReD Net kan en nå Psychonauts langsiktige mål om å opprettholde databasen og utvikle metoder for å oversette og bruke informasjonen i forebygging og tidlig intervensjon, ved å utvikle ulike IT-verktøy. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Hurtig kartlegging og handling er en kartleggingsmetode hentet fra en WHO-modell 1. Kompetansesenteret har videreutviklet modellen ved å tilpasse den norske forhold. Målsettingen med HKH er å gi et best mulig bilde av en aktuell situasjon i løpet av en kort tidsperiode, og utvikle en handlingsplan der en tilrettelegger for formålstjenelige intervensjoner. Ideelt sett varer kartleggingen mellom 3 til 6 måneder fra start til slutt. Det er utarbeidet manual for opplæringen, og det er gjennomført evaluering i samarbeid med Utekontakten. Kompetansesenteret har i 2009 anvendt metoden HKH internt ved kompetansesenteret i forbindelse med kartlegging av et tematisk område: foreldre rus og risiko, et tema som ble styrket da kompetansesenteret ble tildelt nasjonalt ansvar for foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. Kartleggingen vil bli presentert i 2010, og vil inngå i planarbeidet omkring foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, og vil og bidra til satsing innen tidlig intervensjonsområdet. Flere kommuner/utekontakter ønsket opplæring i HKH, og på denne bakgrunn søkte kompetansesenteret helsedirektoratet om midler for å kunne tilby HKH til andre kommuner nasjonalt. Det ble bevilget midler til dette arbeidet, og en prosjektplan for 2010 ble utarbeidet. Arbeidet starter opp mars Kompetansesenteret har fra starten av HKH veiledet og bistått med gjennomføring av til sammen 12 HKH prosjekter. I 2009 har en veiledet Utkontakten i Bergen for gjennomføring av HKH i forhold til prostitusjon og endringer etter den nye sexkjøpsloven. Kjentmann «Kjentmann» er et beredskapsverktøy til bruk i skoleverket. «Kjentmann» består av en håndbok som har som mål å gi en oversikt over konstruktive handlingsalternativer i forhold til elever som ruser seg. Grunnleggende for «Kjentmann» er at skolen verken skal overreagere eller være likegyldig, men bringe eleven videre i hjelpeapparatet på en ivaretakende måte, og i et tempo eleven kan følge. En ambisjon bak «Kjentmann» er å gi elever med rusmiddelproblemer en opplevelse av omsorg og inkludering fra skolens side; ikke avvisning og fordømmelse. «Kjentmann» gir råd i forhold til å oppdage og se elever med rusproblematikk, kommunikasjon og samtale om rus og eksterne samarbeidspartnere for skolen. 1 World Health Organization: The Rapid Assessment and Response guide on psychoactive substance use and especially vulnerable young people. RAR modellen er utviklet av WHO på bakgrunn av evaluerte pilotprosjekter. Stiftelsen Bergensklinikkene har i samarbeid med Utekontakten i Bergen gjennomført to kartlegginger i Bergen. 12

15 I 2009 deltok Kompetansesenteret og en rutinert Kjentmann fra en ungdomsskole i Bergen på en opplæringsdag om Kjentmann i Oslo. Det er videre blitt gjennomført en erfaringssamling for Kjentmenn i Bergen kommune. Kjentmennene i Bergen kommune har også blitt brukt som informasjonskilde til de to Føre Var-rapportene i Kjentmenn i Bergen kommune og representanter fra skoler i Kvam og Voss kommuner gjennomførte i 2009 opplæring i Örebro Preventions Program (ÖPP). Tanken bak dette er å styrke kjentmennenes /skolens samarbeid med foreldrene. ÖPP ligger nært Kjentmennenes arbeidsområde da de allerede er ansvarlig for rusforebyggende arbeid på skolen og har kontakt med foreldre bl.a. gjennom foreldremøter. ÖPP består av korte foreldremøter på min. som brukes i tilknytning til ordinære foreldremøter i ungdomsskolen. Gjennom korte innlegg fremlegges argumenter for at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldrenes holdninger til alkohol, viktigheten av å være tydelige voksne med grenser for alkoholbruk og hvordan foreldrene kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle. Kompetansesentert vil følge opp og veilede i fht implementering av programmet gjennom regelmessige samlinger. Hjem skole samarbeid prosjektet «Lagspill og dragkamp» Et lite tilbakeblikk: Det ble gjennomført en studie med fokus på samarbeid mellom hjem og skole. Undersøkelsen bestod av et utvalg på 46 skoler i Hordaland og Sogn og Fjordane. Utvalget ble gjort ved hjelp av loddtrekning. I tillegg ble 6 foreldre av voksne rusmiddelavhengige, intervjuet med fokus på erfaringer fra kontakten med skolen, under det nå voksne barnets oppvekst. Rapporten ble utgitt i mai Prosjektet hadde som målsetting å få kunnskap om forhold omkring samarbeidet mellom hjem og skole, og på denne måten utarbeide et bedre grunnlag for praksis omkring samarbeid mellom hjem og skole, og å bedre samarbeidet. I 2009 er det samarbeidet spesielt med Bergen kommune med å formidle resultatene fra undersøkelsen til relevante instanser, skoler, fagmøter for oppvekstledere, undervisning og dialog med skoler i bydelene, rektormøter for alle barne- og ungdomsskolene. Et gjennomgående fokus for prosjektet har vært at deltakerne fra undersøkelsen har fått anledning til å gi tilbakemelding på funn, og at tilbakemeldingene dannet grunnlag for videre utforming av tiltak. I første omgang har dette vært ivaretatt gjennom såkalte «Rådslag». Rådslagene har fungert som en arena for dialog mellom deltakere fra undersøkelsen, og sentrale aktører og fagfolk har møttes for å utvikle forståelsen av samarbeidet mellom hjem og skole, 3 slike rådslag er gjennomført. I avslutningen av rådslags-arbeidet, ble deltakerne invitert inn til å utarbeide forslag til tiltak for hjem-skole-samarbeid. Tiltakene skulle direkte knyttes til funn eller erfaringer fra undersøkelsen. Fire skoler ble prioritert, og det ble tildelt stimuleringsmidler for gjennomføring av prosjekter ved hver skole. Erfaringsseminar er planlagt mars Det ble etablert en referansegruppe, sammensatt av sentrale personer fra noen skoler (rådgiver, «kjentmann», rektor) samt samarbeidspartnere til skolen (V13- Ungdomstiltak hos Kirkens Bymisjon, Høgskolen i Bergen - lærerutdanningen). I referansegruppen ble problemstillinger drøftet i samarbeid med erfarne fagfolk som hadde med direkte kjennskap til skolens hverdag, og premisser for å utvikle hjem/skole samarbeidet. Hensikten var å få anvendt funn fra undersøkelsen, slik at utformingen av videre tiltak skulle kunne være best mulig egnet for skolen. I 2010 vil en velge ut nye prosjektkommuner hvor kunnskap fra undersøkelsen implementeres. I 2010 planlegges utvalg av prosjektkommuner hvor kunnskap fra undersøkelsen implementeres, gjennom prosessarbeid med skolene og deres sentrale samarbeidspartnere. KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

16 Alrekstad ungdomsskole Alrekstad skole er en byomfattende skole i Bergen hvor elever søkes inn på bakgrunn av blant annet atferdsproblemer ved hjemmeskolen. Kompetansesenteret har over flere år hatt et nært samarbeid med skolen. Dette er elever som er i risiko for videre skjevutvikling. Skolens personale har fra 2007 vært gjennom et kompetanseutviklingsprogram knyttet til unge jenter med rusproblematikk og skolering rundt pårørendeproblematikk. I tillegg deltok store deler av skolens personale på konferansen «barn og unges rus og psykiske helse». Skolen har under veiledning fra kompetansesenteret, utarbeidet veiledningshefte om rusberedskap på skolen. Fagfolk fra skolen har i 2009 deltatt på skolering knyttet til Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid (Rådslag 1 og 2), og skolen samarbeidspartner med tanke på oppfølging av foreldre. For skolens elever er det utviklet et nytt program «Opptur», med utgangspunkt i programmet To do or not to do-, et samarbeid gjennomført sammen med Utekontakten i Bergen. Skolen har videre etablert et samarbeid med kompetansesenteret i forhold til foreldreoppfølging i Samarbeidet ved Alrekstad inngår i skolens dialogprosjekt, for styrking og bedring av kontakten mellom foreldrene og skolen. I dette arbeidet inngår også bruk av musikk og litteratur i kontakten mellom foreldrene/hjem-skole-elevene. Rusteamet ved skolen har tatt navnet Kjenntmannsteamet, og vil ha et spesielt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. I dette inngår gjennomføring av Opptur (Ung-til-ung metodikk. Kompetansesenteret vil sette i gang et tilbud til foreldrene med veiledning (i grupper) en gang per måned fra januar Ung til ung formidling «Opptur» Med utgangspunkt i programmet «To Do or Not to Do?» er det laget en enklere og kortere versjon av programmet, som vi har kalt «Opptur». Hensikten med denne nye versjonen har vært å tilby et program som passer inn på områder og arenaer som ikke er skolebaserte. I 2009 er programmet blitt prøvd ut og gjennomført med formidlere rekruttert via Utekontakten i Bergen til elever ved Alrekstad alternative skole i Bergen. Programmet ble positivt mottatt av elever, formidlere og samarbeidsparter. Høsten 2009 ble det avgjort å gjennomføre en ny runde med «Opptur» og planlegging og rekruttering av formidlere har kommet i gang. Programmet gjennomføres våren Skoleskulk prosjekt undersøkelse og oppfølging av skoler På området tidlig intervensjon er skoleskulkere en viktig gruppe å identifisere og å følge opp. Kompetansesenteret gjennomførte våren 2008 en undersøkelse vedrørende skulkproblematikk blant elever i ungdomsskoletrinnet, og publiserte rapport Resultatene fra kartleggingen anvendes i arbeidet med skulkproblematikk. Målsettinger er: 1) Å utvikle, gjennomføre en pilot og implementere registrering og oppfølgingsrutiner for skoleskulk. 2) Forbedre kompetanse blant de som jobber nært ungdommene (lærere, helsesøstre, feltarbeidere) med hensyn til å arbeide med elever som skulker. 3) Oppfølging av elever med en skulkhistorie og gjennomføre/evaluere en rekke individuelt rettede tidlig-intervensjonsaktiviteter. Kompetansesenteret har inngått samarbeid med Bergen kommune for å kunne iverksette god praksis og forsterke ulike innsatser på nevnte alderstrinn. Fire skoler i Bergen deltar i utviklingsarbeidet. Som en del av prosjektet har vi i samarbeid med Utekontakten, utarbeidet veileder om arbeid med skulkproblematikk. Kompetansesenteret har hatt oppfølging med de respektive skolene. Hver skole ble tildelt kr ,-, og bruken av midlene integrert i prosjektplan. Formålet for skoleskulkprosjekter er å redusere ulegitimert fravær i ungdomsskolen. Kompetansesenteret har samarbeidet med skolene for å registrere: nivå av ulegitimert fravær i skolen per i dag, spesielle utfordringer relatert til fraværs- 14

17 problematikk ved skolen, eller problemstillinger som er relevante fra skoleskulkundersøkelsen, beskrive eksisterende tiltak tiltakene / innsatsen må være rettet mot mål om å redusere skolefravær,- prioritere innsatser. New Page Kompetansesenteret har bistått New Page. New Page er en ideell stiftelse som gir individuell oppfølging til utsatt ungdom på oppdrag fra barnevernet. Kompetansesenteret har bistått gjennom styreverv, og videre med skoleringen av Stifinnere i «New Page» Bergen, samt gitt veiledning på utforming av faglig plattform. Skoleringen hadde tittelen: Dokumentasjon/rapportering. Hvorfor, hvordan og for hvem? Tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre 8 kommuner deltar Sped- og småbarnsalderen er en viktig formingsperiode for utvikling av barns kognitive og nevropsykologiske utvikling, og i denne perioden initieres utviklingsveier som senere kan være vanskelig å endre. Derfor er den tidlige utviklingsperioden av så stor betydning både for forebygging av senere vansker og for igangsetting av tidlige tiltak som kan forhindre at tidlige avvik senere utvikles til mer alvorlig former for psykopatologi. Forskning har vist at foreldrenes omsorgspraksis lettere kan endres på et tidlig tidspunkt slik at utviklingsstøtte kan tilpasses det enkelte barns særlige behov. En slik prosess er både avhengig av egenskaper hos barnet og hos omsorgspersonen. Risikofaktorer kan derfor være egenskaper ved barnet, i barnets miljø og i samspillet mellom disse. Med bakgrunn i nyere utviklingspsykologisk kunnskap kan tidlig innsats sies å bygge på tre grunnpilarer og best forstås ved hjelp av en transaksjonsmodell: Kunnskap om spedbarnets kognitive og nevropsykologiske utvikling Kunnskap om tilknytning Kunnskap om tidlig samspill Hovedstrategien er at flere barn i risikogruppen i alderen 0 3 år blir identifisert og hjulpet lokalt av førstelinjetjenesten og at de som har sammensatte vansker blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Mange av de samme grunnleggende tilnærmingene og hjelpetilbudene vil derfor være aktuelle uansett underliggende årsak til barnets problem. (Nasjonalt kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse) Kompetansesenteret har veiledet ansatte i Førde kommune (helse- og sosialarbeidere). Førde helsestasjon har utarbeidet et arbeidsredskap som anvendes i arbeidet med risikoutsatte familier. Her skisseres en rekke retningslinjer for arbeidet, samt rutiner for samarbeid og henvisninger for dette arbeidet. Ikke evaluert. Rapporten fra arbeidet er tilgjengelig som nettutgave. «Innsats overfor gravide kvinner og småbarnsfamilier - et arbeidsredskap utarbeidet i Førde kommune. Rapport Stiftelsen Bergensklinikkene, 2005». ( Rapporten brukes i samarbeid med andre kommuner. Kompetansesenteret har inngått samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland for å styrke denne innsatsen og i 2009 er det inngått samarbeidsavtaler med til sammen 8 kommuner; Askøy, Bergen, Fjell, Førde, Lindås, Odda, Radøy og Årdal. Kommunene som deltar inngår i et nettverk og har utvekslet erfaringer i egne møter/seminar. Formålet med å styrke arbeidet overfor gravide og småbarnsforeldre er å: utvikle kompetanse for å kunne gi tidligst mulig hjelp på lavest mulig nivå til gravide og ssped- og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. utvikle et helhetlig og fleksibelt tilbud med klar ansvars- og rollefordeling. anvende eksisterende samarbeidsfora og sikre at den enkelte lokale instanse særkompetanse på området ivaretas. KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

18 Målgruppen for arbeidet er Helse- og sosialpersonell: helsestasjon, legetjeneste, barneverntjeneste og sosialtjeneste, jordmødre, og det er skissert følgende målformuleringer for prosjektet: Informasjonsarbeide gi informasjon til medarbeidere i nevnte målgruppe Kompetanseutvikling gjennom prosjektarbeid utvikle prosjekter for å styrke rusforebyggende arbeid / tidlig intervensjon overfor gravide, spe- og småbarnsforeldre Barnevern og rus Prosjekt med fokus på unge i alder 16 til 18 år I samarbeid med Fylkesmannen ble kommuner i Hordaland invitert til samarbeid om kompetanseutvikling med fokus på unge barnevernklienter. Formålet har vært å sikre kontinuitet, kvalitet, individuelt tilrettelagt oppfølging overfor unge i alderen år som er i fare for å utvikle rusproblem. Videre har det vært arbeidet for å sikre samarbeid overgangsrutiner mellom barneverntjeneste og sosialtjenesten. Prosjektet ble etablert for å skaffe oversikt over klienter i alderen år som bruker rusmidler eller står i fare for å bruke rusmidler på en risikofylt måte. Prosjektet har hatt flere fokus; kompetanseutvikling i forhold til kartlegging av problematikk, oppfølging og overføringsrutiner mellom barnevern og sosial/ NAV tjeneste, etablere samarbeid mellom flere barneverntjenester og sosialtjeneste for overgang mellom klienter i barneverntjeneste og sosialtjeneste. Det er utarbeidet kartleggingsverktøy, skjema for mappekartlegging med fokus på risiko og beskyttelse som brukes i arbeidet. Prosjektet startet i samarbeid med Ytrebygda bydel omkring gråsoneproblematikk overfor unge i risiko, alderstrinnet år. Kompetansesenteret utvidet prosjekt barnevern og rus til Bergenhus våren Tre nye kommuner; Meland, Voss og Askøy ble deltakere i prosjektet i 2009, og hver kommune ble tildelt kr ,- i stimuleringsmidler. I 2009 har en hatt 4 erfaringssamlinger med kommunene: det er gitt kurs i motiverende samtale, undervisning i kartlegging, rusmidler, rusens funksjon, risiko og beskyttelse, mentalisering. Barneverninstitusjoner Blåklokka i Førde Blåklokka er en institusjon som arbeider med å kartlegge og vurdere omsorgen rundt barn/familier i risiko. Kvinner/jenter (og menn) kan bo i forkant av fødsel og de første leveårene. I tillegg driver institusjonen hjemmebaserte tjenester. Kompetansesenteret har bidratt med en kursrekke hvor fokus har vært: rus og avhengighet, rus og psykiske vansker, rus og foreldreskap, motiverende samtale med mer. Pårørende prosjekt innsats kommune/spesialisthelsetjeneste Kompetansesenteret ble tildelt midler fra Helsedirektoratet desember 2007 til et pårørendeprosjekt. Arbeidet startet opp 1. april 2008, og det ble engasjert prosjektmedarbeider. Stiftelsen Bergensklinikkene har over flere år gitt tilbud til partnere, foreldre, søsken, voksne barn av rusmiddelpasienter. Kompetansesenteret har styrket dette arbeidet hvor det er gitt jevnlige tilbud om «Pårørendekurs» med et fast program. Kompetansesenteret ønsker å utvikle kunnskapen om metodikk på dette området; hvordan nå familiemedlemmer og hvordan gi dem mest hensiktsmessig hjelp. Videre er det en sentral målsetting å øke kompetanse for helsepersonell i kommunal- og spesialisthelsetjeneste, samt hvordan nå barn og unge som vokser opp med foreldre som bruker rusmidler slik at det påvirker barnas oppvekst. 16

19 Prosjektet har som mål å oppsummere kunnskap og metodikk lokalt, nasjonalt og internasjonalt på området pårørendearbeid, samt bruke sentrale føringer og forskningsbasert kunnskap i anbefalinger til videre tiltaksutvikling. Det vil bli utarbeidet en regional oversikt over hvilke tilbud som eksisterer overfor henholdsvis voksne pårørende av rusmiddelavhengige, familier med rusmiddelproblematikk, samt tilbud som er spesifikt innrettet mot mindreårige barn av foreldre med rusproblemer. I 2009 er det gjennomført behovsundersøkelse (prosjektrapport Alene sammen) og kartlagt behov i målgruppen voksne pårørende. Gjennomført undersøkelse for å fremskaffe kunnskap om barn av foreldre i rusbehandling (prosjektrapport). I arbeidet med å etablere gode rutiner og standarder for arbeidet med voksne pårørende og pasienters foreldresituasjon, er det gjennomført fagdag(er), veiledning, og erfaringsutveksling med tema pårørende og deres behov ved de ulike institusjonene i spesialisthelsetjenesten. Det er opprettet veiledningsgrupper med fokus på samarbeid med voksne pårørende. Veiledningsgruppen består av medarbeidere fra de ulike institusjonene, og det er gjennomført ti veiledninger i løpet av året. I tillegg er det opprettet en veiledningsgruppe med fokus på barns behov når foreldre er i behandling for sitt rusproblem. Her er det avholdt åtte veiledninger i løpet av året. Med bakgrunn i anbefalinger fra prosjektrapporten «Alene sammen», har Kompetansesenteret medvirket til prosjektutvikling mellom rusinstitusjon for ungdom og familievernkontor om å tilby foreldre til rusbelastede ungdommer et egnet tilbud. Det er også opprettet samarbeid med kommunalt NAV-kontor som ønsker å utvikle et pårørendeprosjekt i samarbeid med kompetansesenteret. Rapporten med anbefalinger er presentert for alle NAV-kontorer i Hordaland, samt på ulike fagkonferanser nasjonalt. Pårørendeprosjekt del 2 Kartlegging av pasienters barn og behov i foreldrerollen Kompetansesenteret arbeider med innsatsområdet barn av rusmiddelavhengige foreldre som har pasientstatus ved rusmiddelinstitusjoner i vår region. Dette utviklingsarbeidet må ses i sammenheng med kunnskapsutvikling som gjøres i forbindelse med «pårørendeprosjektet» del 1. Målformuleringer for prosjektet: Implementere kartleggingsverktøy vedr omsorgsstatus for pasienter i institusjoner for rusmiddelavhengige Utarbeide brukerundersøkelse for å kartlegge behov hos rusmiddelpasienter som samtidig er foreldre. Utvikle kompetanse vedr. tema omsorgssituasjon for mindreårige barn blant pasientene Tilrettelegge for støtte og oppfølging på bakgrunn av kunnskapsoppsummeringer og kartlegging. Tilby veiledning/kurs/seminar til andre rusmiddelinstitusjoner i regionen Det er gjort flere kunnskapsoppsummeringer om målgruppen barn og unge av foreldre med psykisk sykdom og /eller rusavhengighet, og disse viser samlet sett at tilbudet er tilfeldig og uforutsigbart og at det foreligger store mangler i oppfølging av disse barna. Behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige har generelt hatt liten tradisjon for systematisk å registrere pasientenes KORUS VEST BERGEN VIRKSOMHETSRAPPORT

20 omsorgsstatus, hvordan situasjonen til barna er under behandlingsforløpet, samt det å aktivt gi støtte til aktuelle pasienter i deres foreldresituasjon for å ivareta barnas behov. Kompetansesenteret har startet arbeidet i den hensikt å etablere gode rutiner og prosedyrer for å registrere og ivareta situasjonen til pasienters barn, og å utvikle handlingskompetanse med hensyn til å støtte aktuelle pasienter i foreldrerollen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med rusmiddelinstitusjoner i vår region. I tillegg er det tilrettelagt et veiledningssystem for sentrale medarbeidere ved de ulike institusjonene. En ny undersøkelse ble publisert desember 2009; «Barns omsorgsituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling». Ut fra undersøkelsen og overordnede mål for barneansvarlige, vurderes ulike områder som blir særlig viktige for de enkelte behandlingssteder for rusmiddelavhengige og deres barneansvarlige å ivareta fremover. Plan for videreføring av prosjektet med fokus på barneansvarliges rolle, er lagt for Undersøkelsen med anbefalinger ble presentert på to ulike regionale konferanser i desember Kompetanseutvikling i arbeid med rusmiddelavhengige Det er gjennomført en rekke innsatser (kurs/seminar/prosjektutvikling) over personell i kommuner og spesialisthelsetjeneste. Kompetansesenteret gjorde en kartlegging over kompetansebehov i spesialisthelsetjenesten (2007). Denne er anvendt for videre oppfølging av kompetansebehov i Prioriterte områder: Prosessgrupper i samarbeid med fylkesmannen LAR Rus og psykiske lidelser Kompetanseutvikling tilrettelagt for NAV ansatte Rus og psykiske lidelser Motiverende samtale Mentaliseringsbasert behandling Psykisk helse /dobbeltdiagnoser og rus: Fylkesmannen/Sogn og fagpersoner fra kommune - Rus og somatikk Prosjekt K NAVYtrebygda Diverse konferanser/undervisning /veiledning Prosessgrupper Kompetansesenteret har invitert kommuner og spesialisthelsetjeneste til samlinger gjennom det vi har kalt prosessgrupper arbeidet pågår årlig i begge fylker i samarbeid med Fylkesmannen. Legemiddelassistert rehabilitering I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det gjennomført prosessgruppe, tre dags- 18