Arbeidsplan Rev. 0, 1. desember Kjell-Eivind Frøysa, Per Lunde

Transkript

1 Arbeidsplan 2009 Rev. 0, 1. desember 2008 Kjell-Eivind Frøysa, Per Lunde

2 Innholdsliste 1... Innledning Arbeidsplan Handlingsplan Arbeidsplan Innovasjonsprosjektene Generiske teknologiprosjekter Andre senteraktiviteter Budsjett Referanseliste The Michelsen Centre Arbeidsplan 2009, Rev 0, 1. desember 2008

3 1 Innledning Dette dokumentet inneholder arbeidsplan for Michelsensenteret for Det er som det går fram senere i dokumentet knyttet sterkt opp mot Handlingsplanen [1] for senteret for perioden The Michelsen Centre Arbeidsplan 2009, Rev 0, 1. desember 2008

4 2 Arbeidsplan 2.1 Handlingsplan Det har høsten 2008 blitt utarbeidet en handlingsplan for senteret [1] for perioden Denne handlingsplanen inneholder som en bakgrunn status for senteret, Forskningsrådets suksesskriterier og tilbakemeldinger fra site visit i mai Videre inneholder handlingsplanen mål for senteret, leveranser fra senteret og aksjoner og tiltak som skal iverksettes. Denne handlingsplanen beskriver langt på vei også arbeidsplanen for En henviser derfor til Handlingsplanen, og supplerer i dette dokumentet den med å trekke fram noen hovedpunkter. 2.2 Arbeidsplan 2009 Arbeidet i 2009 vil bli delt inn i tre hoveddeler: Innovasjonsprosjektene Generiske teknologiaktiviteter Andre senteraktiviteter Innovasjonsprosjektene Det ble ved oppstarten igangsatt 7 innovasjonsprosjekter. Disse ble tematisk knyttet opp mot de faglige interessene til hver partner: Fiscal Flow Metering Program (FMC Technologies) Epsilon Multiphase Flow Metering (Roxar) Downhole camera (SeaWell) Seismic Coupling (CGG Veritas) Marine EM Resistivity Mapping (CGG Veritas) Fishery Program (MMC Tendos) CO 2 -monitoring (Aanderaa Data Instruments) Disse vil bli videreført i 2009, med den modifikasjonen at Seismic Coupling og Marine EM Resistivity Mapping blir slått sammen til Seismics Program. Totalvolumet på disse prosjektene er noe redusert for å få plass til andre senteraktiviteter. De forskjellige prosjektene har egne arbeidsplaner, som blir oppdaterte ved årsskiftet Generiske teknologiprosjekter Det vil i tråd med handlingsplanen bli satt i gang generiske teknologiprosjekter i Det er en prosess i gang med å definere innholdet i disse prosjektene. Det er en målsetning at også Høgskolen i Bergen skal trekkes inn i disse prosjektene. Det er også satt av forprosjektmidler med tanke på genereringav nye faglige aktiviteter i senteret (f.eks. utarbeidelse av prosjektskisser og eksterne prosjektsøknader). 4 The Michelsen Centre Arbeidsplan 2009, Rev 0, 1. desember 2008

5 2.2.3 Andre senteraktiviteter Andre aktiviteter som vil bli adressert med egne poster i budsjettet i 2009 inkluderer etablering av kursvirksomhet i regi av senteret, videreføring av samarbeid med andre sentre, midler til utveksling av gjesteforskere, to årlige fagdager og etablering av Forskerskolen for Målevitenskap. 2.3 Budsjett 2009 Budsjettet for 2009 er behandlet i styremøte 27. november Det vil bli fremlagt for CRI-møtet med alle partnere tilstede 3. desember Budsjettet er basert på samme finansieringsmodell i 2009 som i Det vil i 2009 bli arbeidet med å rekrutterer flere partnere som kan bidra med kontantfinansiering til senteret. Dette er ikke innbakt i budsjettet, som vil bli oppdatert når dette blir reelt. Det er heller ikke tatt med alle tilgrensede aktiviteter til senteret (utover inkind-bidragene på 5 MNOK samlet fra CMR og UiB). Dette fører til at aktiviteten i senteret totalt sett vil bli større enn det foreliggende budsjettet indikerer. En tar sikte på også å utarbeide en slik oversikt for 2009, der assosierte aktiviteter er medregnet. Dette foreliggende budsjettet er gjengitt nedenfor, med finansieringsplan og kostnadsplan, tabell 1, 2, og 3. Table 1. Budsjett 2009, finansieringsplan. CRI Annual Work Plan Funding (All figures in 1000 NOK) Type of Research* Incentive effect**** Bonus Category*** RCN Grant CMR (Host*****) Other Public Other Private Skatte-FUNN Item Type of partner** R R L L L L L L R L Fiscal Flow Measurement I Epsilon multiphase flow metering I Downhole ultrasonic camera I Seismics program I Fisheries program I CO2 sensor I Forprosjektmidler Generiske teknologiprosjekt I Etablering av kursvirksomhet Studentoppfølging Samarbeid med andre sentre Utveksling/gjesteforskere etc Fagdag vår og høst Forskerskolen Adm. og drift TOTAL BUDGET: UiB Roxar Seawell FMC CGG Veritas MMC Tendos AADI HiB StatoilHydro Total state aid Total funding State aid/total funding Table 2. Budsjett 2009, kostnadsplan. CRI Annual Work Plan Cost (All figures in 1000 NOK) (Total cost) CMR (Host) UiB Item Fiscal Flow Measurement Epsilon multiphase flow metering Downhole ultrasonic camera Seismics program Fisheries program CO2 sensor Forprosjektmidler Generiske teknologiprosjekt Etablering av kursvirksomhet Studentoppfølging Samarbeid med andre sentre Utveksling/gjesteforskere etc Fagdag vår og høst Forskerskolen Adm. og drift TOTAL BUDGET: Roxar Seawell FMC CGG Veritas MMC Tendos AADI HiB StatoilHydro TOTAL 5 The Michelsen Centre Arbeidsplan 2009, Rev 0, 1. desember 2008

6 Table 3. Budsjett 2009, kostnadsplan, kun inkludert kontantfinansiering. CRI Annual Work Plan Cost (All figures in 1000 NOK) (Cash part of total budget) CMR (Host) UiB Item Fiscal Flow Measurement Epsilon multiphase flow metering Downhole ultrasonic camera Seismics program Fisheries program CO2 sensor Forprosjektmidler Generiske teknologiprosjekt Etablering av kursvirksomhet Studentoppfølging Samarbeid med andre sentre Utveksling/gjesteforskere etc Fagdag vår og høst Forskerskolen Adm. og drift CASH: Roxar Seawell FMC CGG Veritas MMC Tendos AADI HiB StatoilHydro CASH 6 The Michelsen Centre Arbeidsplan 2009, Rev 0, 1. desember 2008

7 3 Referanseliste [1] Handlingsplan , Rev. 1, 27. november The Michelsen Centre Arbeidsplan 2009, Rev 0, 1. desember 2008

8 Handlingsplan Rev. 1, 27. november 2008

9 Table of Contents 1 Bakgrunn Innledning/søknad, oppstart Visjon Status for senterets virksomhet Organisering og styrende organer Innovasjonsprosjekter PhD-prosjekter Master-prosjekter BSc-prosjekter Forskerskolen Fagdager Publikasjoner Konferanser/workshops bidrag til organisering fra SFIpersonell NFR suksesskriterier Tilbakemelding fra NFR site-visit Organisering Faglig aktivitet Partnernes medvirkning i senteret Rekruttering Internasjonalt samarbeid Kommunikasjon Handlingsplan Mål Leveranser Aksjoner/tiltak Faglig aktivitet Partnernes medvirkning i senteret Rekruttering Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Kommunikasjon

10 1 Bakgrunn 1.1 Innledning/søknad, oppstart Michelsensenteret ble etablert 16. april I forbindelse med etableringen ble det satt i gang 7 faglige prosjekter knyttet mot de industrielle partnerene i senteret. Forskningsrådet har gjennomgått Michelsensenteret i en såkalt site-visit i mai 2008, og kommet med en tilbakemelding derfra. I tillegg har Forskningsrådet definert et sett suksesskriterier for SFI-sentrene generelt. Disse vil bli vektlagt ved evalueringen av Michelsensenteret som er planlagt å starte høsten Hvis denne evalueringen faller positivt ut, vil Michelsensenteret få støtte fra Forskningsrådet ut Uten en positiv evaluering vil Michelsensenteret tre ut av SFI-ordningen ved utgangen av Michelsensenteret er en unik mulighet for å sette fokus på måleteknologi, og kan også virke som en katalysator på generering av videre aktiviteter innen dette området. Denne handlingsplanen er utarbeidet for at Michelsensenteret skal kunne ha den nødvendige utviklingen til å kunne oppfylle Forskningsrådets målsetninger, samtidig som det skal være et kraftsenteret for generering av nye aktiviteter innen måleteknologi. 1.2 Visjon Senteret har fra prosjektbeskrivelsen i søknadsfasen følgende overordnete visjon: The Michelsen Centre will be an interdisciplinary resource centre for petroleum, fisheries and the environment. It will be a key player in the expansion of the industrial partners' technologies and it will participate in the development of innovative solutions. The Michelsen Centre will actively exploit technological synergies between petroleum, fisheries and the environment that will lead to better economic performance and better use of natural resources as well as mutual understanding in environmentally sensitive areas. 1.3 Status for senterets virksomhet Organisering og styrende organer Christian Michelsen Research AS er vertsinstitusjon for Michelsensenteret. Organisatorisk er senteret lagt inn som en avdeling under CMR Instrumentation. Senterleder ved Michelsensenteret har derfor også status som avdelingsleder ved CMR Instrumentation. Senteret er initiert og drevet i nært samarbeid mellom 3

11 CMR og Universitetet i Bergen. Derfor er nestleder i senteret en representant for UiB. I 2008 har Kjell-Eivind Frøysa, CMR Instrumentation, fungert som senterleder. Han har i tillegg andre ledelsesoppgaver ved CMR Instrumentation. Nestleder i senteret er Per Lunde, Institutt for Fysikk og Teknologi, UiB. For å kunne fokusere mer på driften av senteret, har man ansatt Erling Kolltveit som ny leder av senteret fra 1. februar Senteret har i 2008 hatt følgende partnere Christian Michelsen Research AS (Vertsinstitusjon) Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Aanderaa Data Instruments CGG Veritas FMC Technologies MMC Tendos Roxar SeaWell StatoilHydro Senterets styre skal ha representanter både fra CMR, UiB og industripartnerene. Styreleder skal være fra CMR og nestleder fra UiB. Industrirepresentantene skal være i flertall i styret. I 2008 har Michelsensenteret hatt følgende styre: Arvid Nøttvedt, CMR (styreleder) Geir Anton Johansen, UiB (nestleder) Arne Ulrik Bindingsbø, StatoilHydro Eivind Dykesteen, Roxar Skule Smørgrav, FMC Technologies Helge Minken, Aanderaa Data instruments Innovasjonsprosjekter Det ble ved oppstarten igangsatt 7 innovasjonsprosjekter. Disse ble tematisk knyttet opp mot de faglige interessene til hver partner: Fiscal Flow Metering Program (FMC Technologies) Epsilon Multiphase Flow Metering (Roxar) Downhole camera (SeaWell) Seismic Coupling (CGG Veritas) Marine EM Resistivity Mapping (CGG Veritas) Fishery Program (MMC Tendos) CO 2 -monitoring (Aanderaa Data Instruments) PhD-prosjekter Det er besluttet igangsatt 4 PhD-prosjekter finansiert av senteret. Desse vil bli knyttet til følgende prosjekter: Fiscal Flow Metering Program (FMC Technologies) Epsilon Multiphase Flow Metering (Roxar) Fishery Program (MMC Tendos) 4

12 CO 2 -monitoring (Aanderaa Data Instruments) De 4 stipendiatstillingene ble første gang lyst ut i med søknadsfrist i mars Kun en av stipendiatstillingene ble besatt etter denne runden. Det gjaldt stipendiaten innen prosjektet Fishery Program. De tre andre stillingene ble lyst ut på nytt med søknadsfrist i juni Alle stillingene fikk da kvalifiserte søkere. Det vil i tillegg til de direktefinansierte stipendiatstillingene bli assosiert flere stipendiater til senteret. Dette vil gjelde 3 stipendiater som er i gang med sine oppgaver, i tillegg til at det blir arbeidet med å knytte flere kandidater opp mot senteret Master-prosjekter Det blir arbeidet med å knytte masterstudenter opp mot de forskjellige prosjektene og aktivitetene i senteret. Noen av disse vil være direkte knyttet til et prosjekt i senteret, mens andre vil være knyttet til senteret gjennom oppgaver som på generelt grunnlag er relevant for et eller flere prosjekt i senteret. Det er i skrivende stund i gang flere slike studenter, og de første har allerede avlagt sin eksamen BSc-prosjekter Gjennom samarbeidet med Høgskolen i Bergen vil en knytte Bachelor-studenter til senteret i studentoppgaver som er relevante for aktivitetene i senteret. Dette arbeidet har ikke kommet i gang i Forskerskolen Det er i gang en prosess ledet av Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen for å utarbeide en beskrivelse/plan med sikte på å etablere en forskerskole innen målevitenskap og teknologi, ved Universitetet i Bergen i samarbeid med Høgskolen i Bergen Fagdager Det ble i november 2008 arrangert fagdag i senteret. Dette tiltaket vil bli gjentatt to ganger årlig Publikasjoner Det vil hvert år bli utarbeidet en publikasjonsliste for Michelsensenteret. Denne vil danne underlag for rapportering til Forskningsrådet Konferanser/workshops bidrag til organisering fra SFI-personell Michelsensenetert har bidratt med personell ved planlegging og/eller gjennomføring av følgende konferanser/workshops: 5

13 5th World Congress in Industrial Process Tomography, september 2007, Bergen. 25 th North Sea Flow Measurement Workshop, oktober 2007, Gardermoen NFOGM (Norsk Forrening for olje- og gassmåling) Temadag, 27. mars 2008, Bergen. Underwater Technology Conference, juni 2008, Bergen. SME Innovation forum, oktober 2008, Trondheim. 1.4 NFR suksesskriterier Handlingsplanen for Michelsensenteret vil måtte forholde seg til Forskningsrådets suksesskriterier for SFI-ordningen. Disse suksesskriteriene stiller krav til følgende punkter: Forskningen Innovasjon og verdiskapning Internasjonalisering Forskerutdanning og rekruttering Partnere og finansiering Organisering Forskningen Senteret driver langsiktig, næringslivsrelevant forskning på høyt internasjonalt nivå innen det område som er trukket opp i prosjektbeskrivelsen og viser dette gjennom doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner, fremlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig meritering Senteret har en klar forskningsprofil og har lykkes med å markere seg internasjonalt (f. eks gjennom at forskere har mottatt priser eller invitert som keynote speakers på internasjonale konferanser) Forskere fra både vertsinstitusjon og partnere deltar aktivt i senterets forskning Senterets brukerpartnere har økt sitt forskningsengasjement både gjennom deltagelse i senterets virksomhet og egen FoU-virksomhet innenfor tema som har relasjon til senteret Innovasjon og verdiskaping Senterets forskning har skapt eller forventes å skape muligheter for innovasjon og økt konkurransekraft hos brukerpartnere og forventninger om samfunnsmessige ringvirkninger utover de partnere som direkte deltar i senterets virksomhet Senteret har gjensidig mobilitet av personell mellom senteret og brukerpartnerne. Forskere fra partnere arbeider i senteret og stipendiater og forskere fra vertsinstitusjonen arbeider i perioder hos brukerpartnerne. Senteret har gjennomført tiltak for å sikre at kompetansen og resultatene som oppnås gjennom forskningen blir overført til og nyttiggjort av samarbeidspartnerne på en effektiv måte. Det er lagt til rette for at resultater som faller utenfor brukerpartneres kjerneområde kan kommersialiseres på annen måte f. eks gjennom forskningsbaserte nyetableringer Internasjonaliseringen 6

14 Senterets hevder seg i internasjonalt forskningssamarbeid, for eksempel som aktør innen EUs rammeprogram. Senteret har aktivt samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer og har også på andre måter bidradd til internasjonalisering av norsk forskning og næringsliv. Senteret tiltrekker seg fremragende utenlandske forskere, både stipendiater og seniorpersonell som gjesteforskere. Forskerutdanning og rekruttering Senteret ivaretar forskerutdanning på en effektiv måte, og bidrar til å utdanne høyt kvalifisert personell på senteret arbeidsområder. Senteret har et inngrep med utdanning, særlig på masternivå, og bidrar til å styrke rekrutteringen til senterets fagområder med særlig vekt på økt rekruttering av kvinner til forskning. Partnere og finansiering Senteret har en langsiktig finansiering fra vertsinstitusjonen og partnerne og disse har økt sin finansiering utover det minimum det er stilt krav om Det arbeides aktivt for å trekke inn nye partnere og senterets partnere omfatter også små og mellomstore bedrifter med høy teknologi- og innovasjonsprofil Senteret har lykkes med å skaffe annen ekstern finansiering Organiseringen Senteret har synlighet og identitet og har lykkes med et godt samarbeid med partnerne Senteret er organisert på en måte som gir god tilpasning til vertsinstitusjonens organisasjon. Senteret har et styre og en ledelse som bidrar til at de intensjoner og den plan som ligger til grunn for opprettelsen av senteret blir fulgt opp. Senteret har en samlet ledelse med stor faglig og administrativ selvstendighet. 1.5 Tilbakemelding fra NFR site-visit 2008 Forskningsrådet sin tilbakemelding etter Site-visit hos Michelsensenteret 21. mai 2008 er gjengitt under Organisering SFI-organiasjonen fremstår nå som godt konsolidert. Styret har deltagere fra de to forskningsinstitusjonene som har det faglige hovedansvaret for senteret (CMR og UiB), og fra fire av bedriftspartnerne (Roxar. FMC Technologies, Aanderaa Data Instruments og StatoilHydro). Det er et nært samarbeid i senterledelsen, mellom CMR og UiB Faglig aktivitet Det kan synes å være et behov for en sterkere synliggjøring av forskningsdimensjonen i senterets virksomhet. Selv om anvendelsesorienteringen er viktig på Michelsensenterets tematiske områder, er det nødvendig at senteret fremstår som klart forskjellig fra en portefølje av brukerstyrte innovasjonsprosjekter (se også punktet nedenfor om partnernes medvirkning). Det 7

15 innebærer at senteret bør legge vekt på å ha et større omfang av forskningsaktiviteter og faglig publisering med en mer generisk innretning enn dagens prosjektportefølje. Det ble orientert om at UiB våren 2008 har ansatt to nye professorer med en fagprofil innenfor instrumentering. De vil bli knyttet til senteret. Dette innebærer en vesentlig styrking av UiBs muligheter til å bidra til oppbygging av den generiske forskningen i senteret Partnernes medvirkning i senteret Senteret har sju bedriftspartnere, hvorav fire er representert i styret. StatoilHydro er den eneste av bedriftspartnerne som bidrar med kontantfinansiering. De øvrige bedriftene er alle involvert i igangsatte prosjekter med en signifikant egeninnsats. Mulighetene for utvidelse av bedriftsdeltagelsen ble diskutert. Fra Forskningsrådets side ble det spesielt etterlyst hvorfor Framo (Frank Mohn AS), som er en sterk bedrift i Bergensområdet med en virksomhet med relevans for senterets tematiske område, ikke var partner i senteret. Fra senterledelsen ble det gitt uttrykk for at denne bedriften syntes å ha policymessige betenkeligheter med å inngå i denne typen samarbeidskonstellasjoner. Fra Forskningsrådet ble det påpekt at SFI er en ny ordning, som skal preges av større langsiktighet enn andre ordninger og gi muligheter for bedrifter å ligge i forkant av utviklingen når det gjelder å bli kjent med ny teknologi. Dette uten at bedriften dermed trenger avsløre sin egen teknologiske basis. Senterledelsen noterte at det var verdt å følge opp gjennom fornyet kontakt med Framo. Senterledelsen erkjenner at senteret foreløpig mer har fungert som et prosjekthotell enn som et senter som skaper en fremtidsrettet kunnskapsbasis innen instrumentering. Det er nødvendig å styrke samspill og kontakt mellom prosjektene og andre integrasjonstiltak for å leve opp til intensjonene ved SFI-ordningen. Fra bedriftenes side fremkom det en positiv holdning til at de engasjerer seg utover prosjekter de har direkte og umiddelbare egeninteresser i. Det synes også å være behov for et tettere samarbeid innenfor disse prosjektene, for eksempel ved at bedriftenes prosjektdeltagere i perioder arbeider i senteret ved CMR. Bedriftspartnerne støttet opp om behovet for å utvikle en strategi som tydeligere fremhever teknologidimensjonen, i tillegg til anvendelsesdimensjonen, i prosjektene. Et viktig mål ved SFI-ordningen er at den skal åpne nye faglige horisonter hos partnerbedriftene, slik at de kan styrke sin innovasjonsevne ved å kunne trekke på annen forskning og kompetanse enn den de i dag baserer seg på. Partnerforum den 18. juni 2008 vil fokusere på dette. En bedriftspartner, StatoilHydro, er en sentral partner i SFI Integrated Operations in the Petroleum Industry (IO-center). De etterlyser en nærmere kontakt med denne. Det arbeides også med å utvikle nærmere samarbeid med SFF Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) ved UiB og NCE (Norwegian Centre of Expertise) Subsea, med sikte på at disse fire petroleumsrelaterte satsingene kan utnytte synergimuligheter og oppnå en bedre samlet profilering, nasjonalt så vel som internasjonalt. Høgskolen i Bergen (HiB) er en forskningspartner i senteret, men det er fortsatt en utfordring å få fagmiljøet ved HiB involvert i Senterets virksomhet. Det ble også pekt på at forskningspartnerne (UiB og HiB) har andre prosjekter som ligger nær opp til 8

16 Senterets forskningsplan. Det bør vurderes om slike aktiviteter kan knyttes nærmere til Senteret Rekruttering Senteret hadde ved utgangen av 1. kvartal 2008 ennå ikke lyktes med å rekruttere PhDstipendiater til prosjektene. Fra Forskningsrådets side ble dette kommentert som uheldig, selv om det ble uttrykt forståelse for den vanskelige rekrutteringssituasjonen. Til de fire PhD-stillingene som ble utlyst med frist ultimo mars 2008, var det kun én av 24 søkere som hadde norsk tilknytning, og at flertallet av søkerne hadde nasjonalitet og utdanningsbakgrunn som gjorde det vanskelig å vurdere deres kvalifikasjoner. For denne typen kandidater vil det også kunne være vanskeligheter med raskt å kunne gå inn i et prosjektteam. Av søkerne til denne søknadsfristen er nå en kandidat (bulgarsk statsborger) ansatt. Det er påkrevd at Senteret iverksetter tiltak som kan avhjelpe den kritiske rekrutteringssituasjonen. Fagmiljøet ved UiB har en spesiell utfordring å bidra til å finne kandidater til stipendiatstillinger. Forskningsrådet ser positivt på at universitetsstipendiater ved UiB som arbeider med oppgaver innenfor senterets målsetning knyttes til senteret. Det forventes også at både senterledelsen og seniorforskere fra UiB er mer proaktive Internasjonalt samarbeid Gjennom senterets partnere samarbeides det på internasjonal basis. Senteret har videre profilert seg i forbindelse med flere internasjonale konferanser, og det ble diskutert om dette ikke burde være anledninger som bør benyttes mer aktivt til å utvikle internasjonale samarbeidsrelasjoner og også fremstøt for rekruttering av stipendiater. Det er samarbeid med utenlandske universiteter i flere av prosjektene, men foreløpig har ikke senteret noen klar strategi for å etablere mer permanente nettverk og allianser. Dette bør vurderes, herunder muligheter for å knytte fremstående utenlandske seniorforskere til senteret. SFI-en vil ikke kunne være deltager i prosjekter innen EUs Rammeprogram, men flere av partnerne er involvert i prosjektinitiativer overfor EU. Senterets rolle er å fungere som en referanse og støttespiller for SFI-partnere som ønsker å delta i EU-prosjekter. Forskningsrådet forventer at senteret legger opp en proaktiv strategi for å oppnå finansiering og FoU-samarbeid via EUs Rammeprogram i den grad det er faglig sammenfall mellom senterets forskningsstrategi og temaer som utlyses Kommunikasjon Senterledelsen redegjorde for flere gjennomførte og planlagte profileringstiltak. Forskningsrådet oppfatter at Senteret her er i godt gjenge. Senteret har laget en bra hjemmeside. Forskningsrådet er opptatt av et SFI skal være godt synlig når vertsinstitusjonen profilerer seg forskningsmessig. Senteret er helt fraværende på nettstedet for CMR. Det mangler link til The Michelsen Centre og man kan heller ikke finne senteret når man søker der. UiB har lagt inn link til nettstedet for The Michelsen Centre. 9

17 2 Handlingsplan Mål Hovedmål for Michelsensenteret : Oppfylle NFRs suksesskriterier på en slik måte at senteret blir videreført i årene Bidra til industriell innovasjon hos partnerene i Michelsensenteret For å oppnå dette, defineres følgende delmål for : Forskningen - Innen 2011 skal 8 stipendiater som er assosiert med senteret eller finansiert av senteret ha igangsatt sine oppgaver. I disse skal det ikke regnes gruppe 2 med stipendiater finansiert av senteret som er planlagt igangsatt i 2011/12. - Senteret skal frem til 2011 kunne rapportere minst 15 vitenskaplige paper med referee og minst 25 proceedings fra internasjonale konferanser. - Senteret skal innen 2011 søke å kunne rapportere forskere som har markert seg internasjonalt (f. eks. gjennom at forskere har mottatt priser eller invitert som keynote speakers på internasjonale konferanser) Innovasjon og verdiskapning o Senteret skal ha gitt vesentlige bidrag til utvikling av 10 nye innovasjonsløsninger hos brukerpartnerene. o Senteret skal ha gjennomført minst 5 felles prosjekter innen generisk måleteknologi hvor minst to av senterets industripartnere deltar, som basis for fremtidig innovasjon og nyskapning. o En kan vise til minst 4 tilfeller hvor forskere fra partnere arbeider i senteret eller stipendiater og forskere fra vertsinstitusjonen arbeider i perioder hos brukerpartnerne. Internasjonalisering o Senteret er involvert i minst 2 EU-prosjekter. o Senteret har faglig samarbeid med 2 internasjonale forskningsmiljø hvor gjensidige besøk har funnet sted. o Senteret har hatt 5 utenlandske forskere (enten stipendiater eller seniorpersonell) som gjesteforskere. Forskerutdanning og rekruttering o Det vil i perioden være knyttet minst 30 MSc eller BSc studenter til senteret, direkte eller assosiert. Partnere og finansiering o Det vil i perioden komme minst 2 nye partnere inn i senteret. o Andelen av kontantfinansiering bør økes fra 2.1 MNOK i 2008 til 5 MNOK i 2011 gjennom bidrag fra nye partnere. Prosjektspesifikke mål Innovasjonsprosjektene o Legge teknologisk grunnlag for nye innovasjoner og produktforbedringer hos industripartnerene. o Bidra til utdanning av studenter på Masternivå og PhD-nivå. Generiske fagprosjekt 10

18 o Utvikle felles teknologibasis for flere partnere, som underlag for nye innovasjoner og produktforbedringer hos industripartnerene. o Bidra til utdanning av studenter på Masternivå og PhD-nivå. 2.2 Leveranser Basert på målene gitt over, settes det opp følgende leveranser for Michelsensenteret i perioden : Doktorstudenter: 8 studenter i aktivitet eller avsluttet i løpet av Masterstudenter og Bachelorstudenter: Ikke kvantifisert Publikasjoner o 15 vitenskaplige paper med referee o 25 proceedings fra internasjonale konferanser. 7 fagdager / faglige heldagsseminarer Michelsensenteret er profilert på 3 større messer/konferanser med stand eller lignende hvert år. Årlige statusrapporter fra de faglige prosjektene i senteret, for 2008 gjelder dette 7 rapporter. Gjennomføre generiske teknologiprosjekter med følgende leveranser o Statusrapport/sluttrapport årlig. o Faglig leveranse defineres for hvert prosjekt Innovasjonsløsninger fra innovasjonsprosjektene o Faglig underlag for utvikling av høypresisjons målecelle for lydhastighet ved høye trykk. o Faglig underlag for metodikk for beregning av trykk- og temperaturkorreksjoner ved høye trykk for ultralyd strømningsmålere. o Faglig underlag for bruk av korrelasjoner mellom kjemiske og fysiske parametre i råolje. o Faglig underlag for robust karakterisering av mistet utstyr/redskap i borehull ved hjelp av nedihulls ultralyd kamera. Dette innbefatter blant annet karakterisering av akustisk dempning i relevante fluider, samt signalbehandling. o Laboratorie testoppsett for måling av seismisk kobling mellom havbunn og sensor som er utplassert på havbunnen. o Faglig underlag for utvikling av nye fiskehåndteringsmetoder hvor hensyn til fiskevelferd og kvalitet er ivaretatt. o Faglig underlag for utvikling av nye målemetoder for fiskevelferd og kvalitet. o Faglig underlag for utvikling av sensor for måling av CO 2 - konsentrasjon i vann, basert på optiske prinsipper. o Faglige rapporter fra hvert faglig prosjekt (disse kan være konfidensielle og derfor ikke tilgjengelige for alle partnerene i senteret). Gjennomført minst 1 første kurs på et valgt tema innen måleteknologi, f.eks. flerfasemåling eller fiskalmåling Nye og løpende oppdaterte web-sider Mer enn 3 egne innlegg i aviser, Teknisk Ukeblad e.l. pr år. 11

19 2.3 Aksjoner/tiltak Faglig aktivitet Videreføre de eksisterende industrielle innovasjonsprosjektene i senteret. Etablere mer generisk faglige prosjekter der flere partnere deltar. Balansen mellom de eksisterende lukkede innovasjonsprosjektene og de nye åpne generiske faglige prosjektene må vurderes. Forprosjektmidler som skal ende opp i konkrete prosjektforslag/søknader til Forskningsrådet, EU eller andre om finansiell støtte, i samspill med en eller flere industrielle partnere. Kartlegge behov for og etablere kursvirksomhet innen relevante tema. Disse vil kunne tilbys både for partnere i senteret, og mer generelt. En bør se på løsninger der partnere får rabatt eller fri adgang, mens andre deltagere betaler kursavgift på ordinær måte. På sikt bør dette kunne bli en selvfinansierende virksomhet i Michelsensenteret. Eksempler på slike kurs kan være flerfasemåling, fiskalmåling, usikkerhetsberegninger, vannfraksjonsmålinger, metocean-målinger, instrumentering av prosesser i fiskeri og havbruk og innen landbasert industri. Slike arrangementer vil enten kunne være frittstående, eller bli koblet opp mot andre arrangementer (temadager, større konferanser etc.). Bidra til etableringen av Forskerskolen for Målevitenskap. Søke å etablere tettere samarbeid med Høgskolen i Bergen på relevante FoU-områder, for eksempel inn mot Høgskolens satsning innen Subsea Drift og Vedlikehold Partnernes medvirkning i senteret Etablere en SFI fagdag to ganger i året (tentativt mai og november). Denne vil typisk være en work-shop for partnerene i forbindelse med statusrapportering av aktivitetene i senteret samt generering og innspill på tema som senteret kan adressere. Her vil blant annet stipendiater bli invitert til å gi foredrag om sine prosjekter. Holde samtlige partnere orientert om innhold og fremdrift i alle prosjekter i senteret. Her må en balansere ønsket om åpenhet og ønsket om konfidensialitet. Søke å forankre og selge inn generiske prosjekter hos partnerene. Et virkemiddel her kan være egne work-shops, møter, world café etc med tanke på dette. Forankre sentertilhørigheten hos universitetspartnerene (professorene o.l.) Etablere Høyskolen i Bergen som aktiv partner i senteret, f.eks. gjennom studentoppgaver. Søke å få flere partnere i senteret. Dette kan være sluttbrukere (eksempelvis oljeselskap og fiskeredere) eller andre som kan støtte opp under den generiske fagaktiviteten i senteret Rekruttering Ansette dedikert leder for Michelsensenteret i 100 % stilling i Ansette fire stipendiater finansiert av Michelsensenteret i

20 Identifisere nærliggende stipendiater og masterstudenter som kan assosieres til senteret. Etablere faglige nettverk som også omfatter stipendiatene, og som får studentene til å føle nærhet til senteret. Dette kan skje via den planlagde forskerskolen innen måleteknologi. Etablere MSc og BSc studentprosjekter hvor noen ressurser settes av til veiledning fra CMR-personell i Michelsensenteret og eventuelt noe utstyr som ofte er nødvendig i slike prosjekt Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Etablere mål for tema og antall utenlandske universitet en skal samarbeide med på en tettere måte. Senteret skal invitere til gjesteforskeropphold (noen få dager eller lengre) i Bergen, hvor gjesteforskeren holder en forelesning om et sentralt emne for senteret. Utfordre UiB til å spille inn kandidater. Invitasjon til samtlige senterpartnere. Søke å utvikle kontaktene som er etablert via gjesteforskere videre til konkrete samarbeid (prosjekt/studenter... gjensidig utveksling av informasjon). Her må en bygge på etablerte kontakter mellom forskere/professorer ved UiB og CMR, og utenlandske akademiske institusjoner. Aktiv undersøke mulighetene for deltagelse i EU-prosjekter med utgangspunkt i partnerenes nettverk. Oppfordre partnerene til å benytte SFI-en som referanse ved deltagelse i EU-prosjekter. Slike aktiviteter ved UiB og CMR og HIB vil kunne rapporteres inn som aktiviteter innen SFI-en. Søke å etablere samarbeid med andre sentre (f.eks. NCE Subsea, NCE Instrumentation, SFI CREATE, SFI IO, CIPR). Dette kan innbefatte deltagelse på og samarbeid om kurs, seminarer og annen nettverksbygging Kommunikasjon Nye web-sider som blir integrert med web-sidene til CMR. Utarbeide strategi for bygging av Michelsensenteret som merkevare. Profileringsmateriell: Utgi brosjyremateriell for senteret. Først ute vil være en brosjyre som gir en bred presentasjon av senteret. Avklaring av profileringspolitikk for Michelsensenteret på Universitetet i Bergen og på CMR, for eksempel bruk av logo i presentasjoner, visittkort etc. Synliggjøre senteret på Universitetet i Bergen gjennom ulike profileringstiltak. Søke å bli synlige i dagspressen (f.eks. BT) 13