Vedlegg 1: Kommuneresultater. Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 17/18

Transkript

1 Vedlegg 1: Kommuneresultater Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 17/18 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen mars 2019

2 Vedlegg 1: Kommuneresultater Innhold 1. KARAKTERPOENGSUM PER KOMMUNE KARAKTERPOENGSUM PER AVGIVERSKOLE SAMLET KARAKTERSNITT PER KOMMUNE ÅRLIG GJENNOMFØRING PER KOMMUNE FULLFØRT UTDANNING I LØPET AV FEM ÅR UNGDOM UTENFOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MOTTAKERSKOLER OG KOMMUNER Side 2 av 10

3 Vedlegg 1: Kommuneresultater 1. Karakterpoengsum per kommune Tabell 1: Karakterpoengsum fra grunnskolen per kommune i 2017/18 Karakterpoengsum fra grunnskolen DRAMMEN 41,1 FLESBERG 41,3 FLÅ 39,8 GOL 39,5 HEMSEDAL 39,4 HOL 40,4 HOLE 44,0 HURUM 41,6 JEVNAKER 43,2 KONGSBERG 42,6 KRØDSHERAD 40,9 LIER 42,3 MODUM 39,9 NEDRE EIKER 40,6 NES (BUSKERUD) 42,9 NORE OG UVDAL 38,4 OSLO 36,0 RINGERIKE 40,3 ROLLAG 42,0 RØYKEN 41,8 SANDE (VESTFOLD) 45,3 SIGDAL 40,5 SVELVIK 40,6 ØVRE EIKER 41,6 ÅL 40,5 Kilde: H&H Side 3 av 10

4 Vedlegg 1: Kommuneresultater 2. Karakterpoengsum per avgiverskole Tabell 2: Karakterpoengsum fra grunnskolen per avgiverskole i 2017/18 Karakterpoengsum fra grunnskolen Børresen skole 42,6 Eknes ungdomsskole 40,9 Flesberg skole 41,9 Flå skole 39,7 Geilo barne og ungdomsskule 40,6 Gol ungdomsskule 39,6 Gulskogen skole 42,8 Hallingby skole 38,8 Haugsbygd ungdomsskole 43,1 Hemsedal barne og ungdomsskule 39,7 Hokksund ungdomsskole 41,9 Hole ungdomsskole 43,5 Hov ungdomsskole 39,7 Hvittingfoss barne og ungdomsskule 41,9 Høvik skole 41,3 Introduksjonssenteret 32,7 Jevnaker ungdomsskole 43,2 Killingrud ungdomsskole 40,7 Kjøsterud skole 41,1 Krøderen skole 40,6 Lierbyen skole 42,5 Marienlyst skole 40,9 Nes skole 41,0 Nes ungdomsskole 43,5 Nordre Modum ungdomsskole 40,7 Ringerike Steinerskole 43,9 Rosendal skole Adventistsamfunnets Grunnskoler 41,3 Rødberg skole 38,8 Røyken ungdomsskole 43,0 Sagstedbrua skole 39,4 Sande ungdomsskole 42,6 Sigdal ungdomsskole 40,5 Skotselv skole 41,4 Slemmestad ungdomsskole 41,3 Sokna skole 40,1 Spikkestad ungdomsskole 41,9 Steinerskolen i Hurum 46,0 Stiftelsen Kongsberg International School 41,4 Svelvik ungdomsskole 41,1 Svensedammen skole 42,2 Sylling skole 42,4 Sætre ungdomsskole 42,4 Søndre Modum ungdomsskole 39,2 Tislegård ungdomsskole 44,7 Tofte ungdomsskole 40,7 Tranby skole 42,6 Tyristrand skole 40,2 Veggli skole 41,9 Veiavangen ungdomsskole 41,1 Veienmarka ungdomsskole 39,4 Vestfossen ungdomsskole 41,3 Vestsiden ungdomsskole 41,7 Ål ungdomsskule 40,3 Kilde: H&H Side 4 av 10

5 Vedlegg 1: Kommuneresultater 3. Samlet karaktersnitt per kommune Tabell 3: Samlet karaktersnitt for alle elever i vgs per kommune i 2017/18 Samlet karaktersnitt DRAMMEN 3,9 FLESBERG 4,0 FLÅ 3,9 GOL 4,0 HEMSEDAL 3,9 HOL 3,9 HOLE 4,2 HURUM 4,0 JEVNAKER 3,9 KONGSBERG 4,2 KRØDSHERAD 4,0 LIER 4,2 MODUM 4,0 NEDRE EIKER 4,0 NES (BUSKERUD) 4,1 NORE OG UVDAL 3,9 OSLO 3,4 RINGERIKE 3,9 ROLLAG 4,1 RØYKEN 4,0 SANDE (VESTFOLD) 4,0 SIGDAL 4,2 SVELVIK 4,0 ØVRE EIKER 4,0 ÅL 3,8 Kilde: H&H Side 5 av 10

6 Vedlegg 1: Kommuneresultater 4. Årlig gjennomføring per kommune Tabell 4: Årlig fullført og bestått per kommune i 2017/18 Fullført og bestått DRAMMEN 80,7 FLESBERG 89,9 FLÅ 85,2 GOL 82,2 HEMSEDAL 81,7 HOL 84,7 HOLE 94,7 HURUM 85,0 JEVNAKER 86,0 KONGSBERG 82,4 KRØDSHERAD 84,9 LIER 88,4 MODUM 81,1 NEDRE EIKER 86,3 NES (BUSKERUD) 94,7 NORE OG UVDAL 89,5 OSLO 55,6 RINGERIKE 86,3 ROLLAG 80,4 RØYKEN 84,7 SANDE (VESTFOLD) 85,7 SIGDAL 89,7 SVELVIK 91,7 ØVRE EIKER 85,2 ÅL 84,2 Side 6 av 10

7 Vedlegg 1: Kommuneresultater 5. Fullført utdanning i løpet av fem år Tabell 5: Fullført utdanning i løpet av fem år per kommune for 2012-kullet antall elever Fullført med studie- Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse eller yrkeskompetanse 2012 Kilde: SSB I alt Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter fem år Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Drammen Flesberg Flå Gol Hemsedal Hol Hole Hurum Kongsberg Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Nes Nore og Uvdal Ringerike Rollag Røyken Sigdal Øvre Eiker Ål Buskerud Tabellen viser antall elever fra de ulike kommunene i Buskerud som har bestått videregående opplæring på normert tid, på mer enn normert tid og de som ennå ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år etter at de startet grunnkurs for første gang. Tallene fremkommer ved måling fem år etter at elevene begynte i videregående opplæring, det vil si at de som begynte i videregående opplæring i 2012 ble målt i Tallene inkluderer også elever i private tilbud. Side 7 av 10

8 Vedlegg 1: Kommuneresultater Tabell 6: Fullført utdanning i løpet av fem år per kommune for 2012-kullet - prosentandel 2012 Kilde: SSB % I alt (antall) Fullført med studie- eller yrkeskompetanse Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring etter fem år Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Drammen ,8 % 16,6 % 3,8 % 8,1 % 14,7 % Flesberg 24 45,8 % 16,7 % 4,2 % 4,2 % 29,2 % Flå 15 46,7 % 46,7 % 6,7 % 0,0 % 0,0 % Gol 47 63,8 % 19,1 % 6,4 % 0,0 % 10,6 % Hemsedal 32 62,5 % 28,1 % 3,1 % 0,0 % 6,3 % Hol 47 70,2 % 14,9 % 0,0 % 6,4 % 8,5 % Hole 66 69,7 % 12,1 % 0,0 % 4,5 % 13,6 % Hurum ,1 % 15,0 % 2,1 % 5,0 % 15,7 % Kongsberg ,1 % 11,3 % 4,4 % 7,5 % 11,6 % Krødsherad 22 68,2 % 13,6 % 0,0 % 0,0 % 18,2 % Lier ,1 % 15,0 % 2,1 % 6,9 % 12,9 % Modum ,8 % 14,2 % 5,7 % 9,1 % 18,2 % Nedre Eiker ,3 % 13,7 % 5,7 % 6,0 % 19,3 % Nes 35 57,1 % 20,0 % 2,9 % 2,9 % 17,1 % Nore og Uvdal 41 58,5 % 24,4 % 7,3 % 2,4 % 7,3 % Ringerike ,7 % 15,6 % 3,7 % 9,8 % 13,2 % Rollag 21 66,7 % 23,8 % 9,5 % 0,0 % 0,0 % Røyken ,3 % 15,1 % 5,5 % 7,4 % 10,7 % Sigdal 35 60,0 % 20,0 % 5,7 % 5,7 % 8,6 % Øvre Eiker ,6 % 12,8 % 6,0 % 6,8 % 21,8 % Ål 66 62,1 % 16,7 % 7,6 % 3,0 % 10,6 % Buskerud ,1 % 15,3 % 4,2 % 7,0 % 14,4 % Side 8 av 10

9 Vedlegg 1: Kommuneresultater 6. Ungdom utenfor videregående opplæring Tabell 7: Ungdom utenfor videregående opplæring per kommune i 2017/18 Kode OTVF, OTEV, ELVG, OTIF, OTKO, OTLL OTOV OTAP, OTOA OTAR OTIL OTMI, OTSY, OTBA, OTNO OTUK FEIL I opplæring (inkluderer også personer som er i utlandet, i Under I tiltak (via I militæret, Ungdom OT andre fylker, oppfølging og NAV el. På fødselsperm., ikke fått Feil- Kommune friskoler osv.) veiledning AIB) I arbeid Helt ledig syk med mer kontakt med registrert Sum Drammen Flesberg Flå Gol Hemsedal Hol Hole Hurum Kongsberg Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Nes Nore og Uvdal Ringerike Rollag Røyken Sigdal Øvre Eiker Ål Buskerud totalt Kilde: Oppfølgingstjenesten Side 9 av 10

10 Vedlegg 1: Kommuneresultater 7. Mottakerskoler og kommuner Tabell 8:Antall elever fordelt på kommuner og videregående skoler i Buskerud i skoleåret 2018/19 Skoleået 2018/2019 Skole Ål vgs. Åssiden vgs. Drammen vgs. Eiker vgs. Gol vgs. Hønefoss vgs. Kongsber g vgs. Lier vgs Numedal vgs. Ringerike vgs. Tabell 9: Antall elever fordelt på kommuner og videregående skoler i Buskerud i skoleåret 2017/18 Skoleåret 2017/2018 Buskerud vgs. Røyken vgs. St. Hallvard vgs. Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Totalt elever Antall Gj.s. kom Gj.s skole kommuner pr skole pr kom Kilde: Inntakskontoret/ Program for Bedre Gjennomføring (PBG) Skole Ål vgs. Åssiden vgs. Drammen vgs. Eiker vgs. Gol vgs. Hønefoss vgs. Kongsberg vgs. Lier vgs Numedal vgs. Ringerike vgs. Rosthaug vgs. Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Totalt elever Antall Gj.s. kom Gj.s skole kommuner pr skole pr kom Kilde: Inntakskontoret/ Program for Bedre Gjennomføring (PBG) Røyken vgs. Hallvard vgs. Totalt elever Totalt elever Antall skoler Antall skoler Side 10 av 10

11 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen mars 2019 Vedlegg 2: Teoridel Videregående opplæring skoleåret 17/18

12 Vedlegg 2: Teoridel Innhold 1. MEST STØTTE TIL DE FAGLIG STERKE? FUNN FRA FAFO- RAPPORT 2018:41 «I FRAVÆRSGRENSENS DØDVINKEL» SKOLEBIDRAGSINDIKATORER Utdanningsdirektoratets presentasjon om skolebidragsindikatorer 22.nov Buskerud - skolebidragsindikatorer Skolebidrag karakterpoeng Skolebidrag årsbestått Skolebidrag deltakelse Side 2 av 33

13 Vedlegg 2: Teoridel 1. Mest støtte til de faglig sterke? Per Egil Mjaavatn, Lena Haller Buseth og Per Frostad Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. (Fagfellevurdert artikkel publisert i Forskningsdelen av Spesialpedagogikk nr 1, 2019, s ) Mest støtte til de faglig sterke? En studie av sammenhengen mellom opplevd lærerstøtte og prestasjonsnivå i ungdomsskole og videregående skole. Innledning «Barn kan ikke lære noget av nogen de ikke holder av», sa Bjørnson. Bård skolemester har i mer enn hundre år framstått som et ideal av en lærer som elevene beundret og respekterte. Det var en mann som så elevene som foreldre ser sine barn. Bård skolemester var klok og omsorgsfull, og når han var streng, var det med et glimt i øyet. Relasjonen mellom lærer og elev har stått sentralt i skolen helt siden Bjørnson skrev fortellingen om En glad gutt. Det kan vi se gjennom all forskning som er gjort på dette feltet, nasjonalt og internasjonalt (Donohue, Pern & Weinstein,2003; Hattie, 2008; Roorda, Koomen, Split & Oort, 2011). Vi kan også se det gjennom ulike styringsdokumenter som direkte og indirekte påvirker skolens arbeid og har konsekvenser for den enkelte eleven (Opplæringsloven, St meldinger. Kunnskapsløftet mm). Den moderne skole er svært forskjellig fra skolen i Bjørnsons fortelling. Det var nok enklere å ha en nær relasjon til elevene på en liten landsens skole enn det er i dag på en stor støyende skole med hundrevis av elever. Denne artikkelen setter søkelys på hvordan elevene opplever relasjonen til sine lærere i videregående skole. Teoretiske perspektiver og tidligere forskning Begrepet relasjon kan defineres som noe som uttrykker et felles forhold hvor begge parter ser hverandre som uavhengige personer med en felles virkelighet (Røkenes & Hansen, 2002). En god relasjon mellom lærer og elev er viktig for elevenes trivsel og utvikling av kunnskap i skolen (Drugli,2012). Det er vanlig å se lærer elev relasjonen fra tre ulike teoretiske perspektiver; teorier om tilknytning, teorier rundt det sosiale miljøet og motivasjonsteorier (Davis 2003; La Guardia og Patrick, 2008). Howes & Ritchie (1999) gjennomførte en studie av over 3000 barneskolebarn for å se på hvordan de var tilknyttet læreren sin. Noen elever hadde en trygg tilknytning som kunne søke hjelp og trøst hos læreren. En trygg tilknytningsrelasjon tidlig i skolegangen kan være viktig for senere forhold til lærere og gi rom for selvstendighet og en positiv kognitiv og sosial utvikling. Motsatt kan en ambivalent eller desorganisert tilknytning utvikles når elever får et mer frykt- preget forhold til sine lærere. Dersom elevene bringer dette med seg videre gjennom skolegangen, kan det gi mange negative opplevelser av skolen (Borelli mfl., 2010). Lærer-elev relasjonen knyttes også opp mot sosial støtte og de sosiale prosessene i skolen. Prosesser som bidrar positivt til studentenes faglige og sosiale utvikling (Farmer and Farmer, 1996). Elevperspektivet er kommet sterkere fram i nyere forskning, og en har fokusert mer på den indre dimensjonen, som kan deles i elevenes opplevelse av emosjonell Side 3 av 33

14 Vedlegg 2: Teoridel og instrumentell støtte. Den emosjonelle handler om hvorvidt elevene oppfatter å bli akseptert, verdsatt, oppmuntret og respektert. Opplevd trygghet i forhold til læreren er også en viktig faktor her. Den instrumentelle støtten har mer fokus på hvordan elevene oppfatter konkrete råd og veiledning de mottar fra læreren om skole og skolefag og om læreren ser deres faglige utfordringer (Federici & Skaalvik, 2013). Disse to begrepene er nært knyttet til hverandre (Suldo 2009). Bru &Thuen (1999) fant et sterkt sammenheng mellom emosjonell støtte og grad av akademisk støtte, klasseromsledelse, og medvirkning (elevansvar, deltagelse, innflytelse). Lærerstøtte blir slik en sentral faktor i elevenes totale læringsmiljø. Teorier om elevers motivasjon for skole og læring står sentralt i pedagogisk- psykologisk forskning (Skinner & Belmont, 1993). Motivasjon er en kraft som styrker vår oppmerksomhet, som styrer valg av, og retning på, våre interesser og vår atferd. Maslow (1943) påpekte at mennesker har grunnleggende behov for anerkjennelse, en positiv selvoppfatning og muligheter for å realisere seg selv. Muligheter for dette styrer mye av vår motivasjon i det daglige liv. Vi motiveres til læring i skolen på ulike måter. Store review studier viser bl.a. at en positiv lærer-elev relasjon kan lede til økt motivasjon og større innsats hos elevene. (Koca, 2016). Elever vil gjerne bli positivt vurdert av andre og blir motivert av positive vurderinger fra lærere. Akademisk selvoppfatning er nært knyttet til indre motivasjon (Skaalvik & Skaalvik, 2013) og forskning har vist at akademisk selvoppfatning henger tett sammen med opplevd støtte fra lærere i timene. (Gottfried, 1990, Skaalvik, 1997). Forskning på hvilke faktorer i læringsmiljøet som kan fremme eller hindre utvikling av indre motivasjon tar ofte utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (Reeve, Deci & Ryan, 2004). I følge denne teorien er det særlig tre faktorer i læringsmiljøet som vil fremme utvikling av indre motivasjon. For det første vil opplevelse av deltakelse i det sosiale miljøet være viktig. Her vil relasjoner til lærer og medelever være viktige komponenter. Videre er det viktig at elevene opplever mestring i forhold til de oppgavene de blir stilt overfor, og endelig er det viktig at elevene opplever en viss grad av medbestemmelse. Hattie (2008) gjennomførte et stort antall metaanalyser av læringsfremmende tiltak i skolen. Hattie fant at et av de mest effektive virkemidlene var å bygge gode relasjoner mellom lærere og elever. Elever er ofte oppmerksomme på lærerens holdninger. Mercer og DeRosier (2010) viser i en studie at en elevs opplevelse av lærernes holdninger til seg som person også ofte stemmer med de holdningene læreren tilkjennegir i forhold til den samme eleven. Mercer og DeRosier fulgte 1193 elever fra tredje til fjerde klasse med spørsmål til både elevene og til lærerne begge år. 95 % av lærerne var med. Etter å ha kontrollert for andre faktorer fant forskerne ut at lærernes elevpreferanser alene påvirket elevenes skoleprestasjoner. Flere har gjort samme funn: et problematisk lærer-elev forhold predikerer lav motivasjon og dårlige karakterer hos elevene (Hamre& Pianta, 2001; Pianta & Stuhlman,2004). Det er nødvendig her også å vise til Julian Rotter (Rotter,1992) og hans begrep «locus of control». Rotter hevdet at vi ved dårlige prestasjoner har en tendens til å vise til årsaker utenfor oss selv (ekstern lokus of control) som en forklaring. I et lærer - elev forhold kan da en elev som presterer dårlig faglig skylde på manglende støtte fra læreren uten at dette nødvendigvis er reelt. Det eleven opplever som et dårlig forhold til sine lærere kan være et forsøk på å bortforklare det som i utgangspunktet kanskje var lav motivasjon og dårlig innsats. Læreres holdninger til en elev ser også ut til å være viktig for elevens forhold til sine medelever. Elever som i liten grad opplever omsorg fra lærerne og føler seg mislikt har Side 4 av 33

15 Vedlegg 2: Teoridel ofte et dårligere forhold til sine medelever, de er ofte ensomme (Mercer & DeRosier,2008, 2010, Hamre & Pianta, 2001, Wentzel & Asher,1995). Barn møter mange lærere i løpet av sin skoletid. Elevenes motivasjon og engasjement for skolen kan endre seg fra år til år ved bytte av lærer. En endret lærer-elev relasjon kan få store konsekvenser for elevenes læring og emosjonelle utvikling. (Wentzel, 2002; Murray & Malmgren,2005; Reeve & Jang, 2006;). Mange har betraktet bortvalg i videregående skole som noe nært tilknyttet sosiokulturell bakgrunn og skoleprestasjoner (Markussen, Frøseth & Sandberg, 2011). Andre har sett på det sosiale miljøet i skolen og funnet at sosial isolasjon/ensomhet kan være en viktig faktor for at elever ikke fullfører skolegangen. (Frostad, Mjaavatn & Pijl, 2015) Fra slutten av 1990 tallet kom det også fram forskning som viser betydningen av en god relasjon lærerelev for å fullføre skoleløpet på ordinær tid. I stedet for termen dropout er pushout brukt i forhold til elever som slutter fordi de føler seg oversett og misforstått av sine lærere (Davis& Dupper, 2004). Mens dropout knyttes til faktorer ved eleven, er pushout et utrykk for at det er faktorer ved skolen som fører til at elever slutter. I denne artikkelen har vi sett på sammenhengen mellom motivasjon og elevenes opplevelse av relasjoner til sine lærere. Vårt hovedspørsmål er: Er det sammenheng mellom elevenes opplevelse av støtte fra sine lærere, motivasjon for skolen og prestasjoner i skolefag? Utvalg/metode Grunnlaget for denne artikkelen er en undersøkelse av elever i ungdomsskole og videregående skole i daværende Sør-Trøndelag fylke, som besto av både en kvantitativ del med spørreskjema og en kvalitativ del med fokusgruppeintervjuer. Et relativt stort utvalg elever besvarte spørreskjema på papir som prosjektmedarbeiderne selv i hovedsak administrerte i klasserom. Elever fra 12 ungdomsskoler og 13 videregående skoler deltok. 8 videregående skoler lå i Trondheim by, en i et jordbruksområde i Trondheim kommune og 5 skoler lå i nabokommuner. Ungdomsskolene ble i utgangspunktet valgt ut strategisk for å dekke ulik demografi og geografi i Sør- Trøndelag fylke. Utvalget var ikke et tilfeldig utvalg og må betraktes som et bekvemmelighetsutvalg (McQueen & Knussen, 2006). Tabell 1 viser en oversikt over informantene i denne delen av prosjektet elever deltok i ungdomsskolen (83,6% av alle elvene ved skolene). Disse besvarte spørreskjemaet våren deltok i VG1(85,9%) Disse elevene besvarte skjema like før jul deltok våren 2017 i VG2 (78,9%.) I VG 3 deltok 1509 elever våren 2018, av disse gikk 252 på yrkesforberedende studieprogram. 456 deltok alle fire år. Tabell 1. Informanter i 10.klasse i ungdomsskolen (US10), og i videregående skole (VG1,2,3) US10 VG1 VG2 VG3 Jenter Gutter Totalt Prosjektet ble utviklet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Spørreskjemaene ble scannet og lagt inn i en database som er grunnlaget for denne artikkelen. Analysene av datamaterialet er gjort med SPSS, versjon 25. Våren 2017 ble det gjennomført 18 fokusgruppeintervjuer med elever i VG2 på yrkesfag. Intervjuene ble gjennomført med elever fra 7 videregående skoler. Heller ikke dette var et trukket, tilfeldig utvalg, så også dette utvalget må betraktes som bekvemmelighetsutvalg Side 5 av 33

16 Vedlegg 2: Teoridel (McQueen & Knussen, 2006). Disse elevene representerte 3 ulike studieretninger på yrkesfag. Intervjuene ble gjennomført av to forskere som er sentrale medarbeiderne i prosjektet, herunder en av artikkelforfatterne. Forskerne spurte ute i klassene om noen hadde lyst til å delta i fokusgruppediskusjoner. Mange meldte seg. I intervjuene, som foregikk i rom på skolen, ble elevene utfordret til å fortelle om sin opplevelse av ulike sider ved livet i skolen, om opplevelsen av undervisningen og av det sosiale miljøet. De ble spurt om sine tanker om fremtiden og om hvordan de trodde deres medelever hadde det på skolen. Det kan være en utfordring å intervjue ungdom, men forskerne opplevde at elevene var åpne og engasjerte, og til dels trigget hverandre, noe også utskriftene av intervjuene bærer preg av. De transkriberte intervjuene ble gjennomgått, systematisert og kategorisert i henhold til sentrale forskningsspørsmål i hovedprosjektet. Spørsmål som i stor grad avspeiles i de kvantitative data. Hovedprosjektet er langt mer omfattende enn de spørsmål som behandles i denne artikkelen. Tabell 2. Oversikt over informantene som deltok i fokusgruppeintervjuer. Service og samferdsel Helse og oppvekstfag (HO) Teknikk og industriell produksjon (TIP) (SS) Jenter Gutter Totalt På skolene hadde Service og samferdsel en blanding av jenter og gutter, mens Helse og oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon var dominert av henholdsvis jenter og gutter. Totalt var det 18 elevgrupper, og samtalene tok ca. en time for hver gruppe. Intervjuene ble tatt opp både som lydopptak og som videoopptak, videoopptak for å kunne identifisere informantene på lydbåndet. En gruppe hadde både jenter og gutter, de øvrige var rene jente- eller guttegrupper. Dette var en ønsket organisering fra vår side, men en grunn var også at det var svært skjev kjønnsfordeling på 2 av studieretningene. Vi brukte resultater fra VG1 som utgangspunkt for samtalene med elevene i VG2. Stikkord for intervjuene var: Trivsel, Utfordringer, Mestring, Sosialt skolemiljø, Venner og Tanker om å slutte. Spørreskjemaet. Spørreskjemaet omfatter en rekke områder knyttet til livet i skolen. Vi vil i denne artikkelen kun omtale et lite utvalg som er relevant for vår tematikk. Variablene og spørsmålene er i hovedsak hentet fra velprøvde instrumenter. Basert på faktoranalyser ble en rekke enkelt item slått sammen til sumvariabler. Elevene ble bedt om å ta stilling til ulike påstander i henhold til en 6 punkts Likert skala (f.eks fra «svært usant» til «svært sant»). Chronbachs alpha for sumvariablene varierte fra.82 til.93. Lærerstøtte Basert på Malecki og Demary (2002) og Malecki og Elliott (1999) ønsket vi å etablere to variabler; en for emosjonell støtte fra lærer og en for faglig støtte fra lærer. Totalt 8 påstander ble besvart på en skala fra 1-6. Eksempler på påstander: Jeg føler at lærerne mine bryr seg om meg og Jeg føler at lærerne mine behandler meg på en vennlig måte (emosjonell støtte); Lærerne mine forklarer meg det jeg ikke skjønner og Lærerne mine fortsetter å forklare helt til jeg forstår (instrumentell/faglig støtte). En faktoranalyse viste Side 6 av 33

17 Vedlegg 2: Teoridel imidlertid i at vi i vårt materiale fikk ut påstandene som en skala ikke to. Variabelen ble derfor kun kalt lærerstøtte og hadde god reliabilitet (α = 0.92 i US10, α = 0.91 i VG1, α=0.93 i VG2 og α=0.91 i VG3) Elevstøtte Vi hadde 4 påstander knyttet til hvor mye støtte ungdommene opplevde fra medelever. Disse ble hentet fra The Child and Adolescent Social Support scale, CASS, (Malecki og Demary 2002) og Student Social Support Scale, SSSS (Malecki og Elliott 1999). Eksempler: Andre elever i klassen er hyggelige mot meg og Andre elever i klassen behandler meg med respekt. Elevene svarte på en 6 delt skala fra «svært usant» til «svært sant». Variabelen hadde god reliabilitet (α = 0.84 for US10 og VG1, α = 0.85 i VG2 og α=0.82 i VG3). Selvvurdering av kompetanse Også her hadde vi 4 påstander elevene skulle ta stilling til. Eksempel på påstander:jeg har gode evner, jeg kan få til det meste (Tafarodi & Swann, 1995), Jeg takler utfordringen med å lære nytt stoff på skolen (Deci & Ryan,1985,2002). Elevene svarte på en 6 delt skala fra «svært usant» til «svært sant» Variabelen hadde god reliabilitet (α = 0.80 for US10, α = 0.82 i VG1, α=0.81 i VG2 og α=0.80 i VG3). Indre motivasjon Elevene ble forelagt 4 påstander hentet fra Deci & Ryan (1985,2002) om deres indre motivasjon for skolearbeidet. Eksempler på påstander: Jeg liker å holde på med skolearbeid og Fagene vi har på skolen interesserer meg. Variabelen hadde god reliabilitet (α = 0.90 i US10, α = 0.87 i VG1 og α = 0.91 i VG2, α=0.89 i VG3). Karakterer. Vi har i studien brukt grunnskolepoeng fra avlagt ungdomsskoleeksamen som bakgrunnsvariabel i tiende trinn. I videregående skole brukte vi en sammenlagt skåre for karakterer fra siste avlagte prøve i norsk, engelsk og matematikk angitt av elevene selv. Resultater Vi ønsket å finne ut om elevenes opplevelse av lærerstøtte var knyttet til karakterer på skolen. En korrelasjon viste en liten, men signifikant (p<.000) sammenheng mellom karakterer og opplevd lærerstøtte (r=,194 i US10,,147 i VG1,143 i VG2, og,205 i VG3). For å tydeliggjøre sammenhengen mellom karakterer og opplevd lærerstøtte delte vi inn elevene i 4 percentilgrupper ved hjelp av SPSS, «Rank Cases». Slik kunne vi illustrere forskjeller mellom høyt presterende og lavt presterende elever. Elevene ble inndelt i percentilgrupper for hvert klassetrinn og studieretning etter summen av de karakterene de oppga fra siste skriftlige prøve i engelsk, norsk og matematikk. Tabell 3 gir en oversikt over materialet. I vårt utvalg av elever hadde vi 1201 elever i US10. I VG 1 hadde vi mange av de samme elevene fra ungdomsskolen pluss en stor gruppe nye elever. Tilsvarende situasjon hadde vi i VG2, noen elever hadde vært med hele tiden, noen hadde vært med fra VG1 og andre var bare med i VG2. I VG 3 gikk de fleste elevene på allmennfag, de fleste yrkesfagelevene var ute av ordinær skole. Vi hadde følgelig flere underutvalg i vår informantgruppe. Som Side 7 av 33

18 Vedlegg 2: Teoridel sagt over har 456 elever deltatt på alle tre datainnsamlingene. En strategi kunne derfor vært å analysere data for bare disse elevene for å ta vare på det longitudinelle designet undersøkelsen har lagt opp til. Vårt hovedfokus for denne artikkelen er imidlertid hvordan opplevd lærerstøtte påvirker elever i ungdomsskolen og i videregående skole, ikke primært hvordan dette utvikles over tid hos de samme elevene. Vi valgte derfor å bruke hele den tilgjengelige databasen på hvert trinn for å kunne få mest mulig styrke i funnene, designet må derfor betraktes som et gjentatt tverrsnitts design Vi vil skille mellom elever på yrkesfag og elever på studieforberedende fag fordi deres skolehverdag er så forskjellig med hensyn til både undervisning og klassestørrelse. Vi ønsket i denne studien å se om det var en klar sammenheng mellom elevenes opplevelse av lærerstøtte og deres skoleprestasjoner. Det er viktig å presisere at dette var elevenes oppfatning og at deres lærere ikke nødvendigvis hadde samme syn på lærer-elev relasjonen. Vi sammenliknet de ulike karaktergruppene i forhold til opplevd lærerstøtte ved hjelp av ANNOVA. Tabell 3 Gjennomsnittlig skår og standardavvik () for opplevd lærerstøtte for 4 karaktergrupper. Effektmålet Cohens d er målt for effekten av forskjellen mellom karaktergruppe 1 og karaktergruppe 4. Karakter gruppe US10 VG1 yrkesfag VG1 studieforb VG2 yrkesfag VG2 studieforb VG3 yrkesfag VG3 studieforb 1 4,1 (1,1) 4,1 (1,1) 4,0 (1,0) 4,2 (1,1) 4,0 (1,0) 3,8 (1,1) 4,1(1,1) 2 4,3 (1,0) 4,5 (1,0) 4,3 (0,9) 4,4 (1,0) 4,2 (0,9) 4,3 (1,0) 4,3(0,9) 3 4,4 (1,0) 4,5 (1,0) 4,3 (0,9) 4,6 (1,0) 4,3 (1,0) 4,6 (0,9) 4,4(0,9) 4 4,7 (0,8) 4,5 (1,0) 4,5 (0,8) 4,6 (1,1) 4,5 (0,9) 4,8 (0,7) 4,6(0,8) Total 4,4 (1,0) 4,4 (1,1) 4,3 (1,0) 4,4 (1,0) 4,3 (1,0) 4,4 (1,0) 4,3(0,9) Cohens d N Tabell 3 viser at elever med gode karakterer opplevde høyere grad av støtte fra sine lærere enn elever med dårlige karakterer. Posthoc testen (Scheffe)viser at forskjellen var signifikant (p<.05) mellom laveste karaktergruppe og gruppe 3 og 4 for alle klassetrinn og studieretninger. I ungdomsskolen også mellom gruppe 1 og gruppe 2. Vi fant også en signifikant forskjell mellom gruppe 2 og 4 for 4 av elevgruppene, men det var særlig gruppa med de dårligste karakterene som skilte seg ut. Ved å se på forskjellen mellom yttergruppene 1 og 4 - og bruke effektmålet Cohens d fant vi den største effekten av karakternivå i ungdomsskolen og på allmennfag i videregående skole, med unntak for VG3 der yrkesfaggruppen er liten og muligens atypisk. I følge Cohen (1988) regnes en d under.2 for en ubetydelig effekt, 0,2 0,5 er en liten effekt, 0,5-0,8 viser en middels effekt, og >0,8 en stor effekt. Vi fant en reell effekt for alle de studerte elevgrupperingene, US10 VG3, og en effekt over 0,5 må betraktes som absolutt betydningsfull. Dersom en går ut fra skalaen fra 1-6 og 3,5 representerer et midtpunkt for opplevd lærerstøtte, skåret alle karaktergruppene på ulike klassetrinn over midtpunktet. Men i f.eks. VG3 studieforberedende linjer skåret 28,7 % av elevene i laveste karaktergruppe under 3,5 mot 8,5% i høyeste karaktergruppe. Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen viste en klar sammenheng mellom skoleprestasjoner og opplevd støtte fra lærere. Det var de mest skoleflinke elevene som opplevde mest lærerstøtte, de skolesvake opplevde minst. Dette gjaldt for elever av begge kjønn og på yrkesfag så vel som på studieforberedende fag. Vi Side 8 av 33

19 Vedlegg 2: Teoridel fant samme tendens ved alle fire målepunkt, både i ungdomsskolens tiende trinn, på VG1, VG2 og VG3. Denne skjevfordelingen fant vi igjen i intervjuene, men noe mindre bastant. Elevene ser at noen elever blir favorisert framfor andre, og at dette særlig kan gå ut over elever med svake karakterer. «Du må på en måte oppfylle kravene hans for å bli favorisert», sa en gutt om en lærer. «Det er noen lærere som er veldig flinke til å favorisere andre elever», sier ei jente. Ei annen jente sa: Det er jo lærere som kan ta litt lett på elever hvis de får enere og toere, og tenker at den eleven gidder ikke uansett, så da vil ikke den læreren bruke energi og midler på den ene eleven istedenfor å ta og prate og spørre litt hva den eleven vil i framtida og sette opp mål og ha en plan framover. En gutt, som er blant de flinke i klassen sa: Jeg tror han ene læreren favoriserer meg ganske mye. Jeg føler at jeg blir prioritert mer av ham enn alle her, egentlig. Hvis jeg og NN (en av de svake elevene) rekker opp hånda, og begge trenger hjelp, og han har sittet ti minutter, og jeg tar den opp mens læreren ser på, kommer han rett bort til meg. Elevene bekreftet i intervjuene det den kvantitative undersøkelsen viser: Lærerne ser ut til å bry seg mer om de flinke elevene enn om de som har dårligere karakterer. Intervjuene viste imidlertid også at virkeligheten kan være mer nyansert enn det som går fram av rent kvantitative analyser. Ei jente sa om det å få hjelp til noe en ikke så lett får til: Han (læreren) er veldig flink til sånn Hvis vi har matteprøver og sånn, så tok han ut én og én og gikk gjennom prøven og forklarte og sånn, og så kunne vi liksom snakke om Ja, han følte jeg jeg bare kunne si alt til. For han var veldig Han viste interesse for meg og det jeg sleit med, ikke at: «Det gjorde du feil.» Det var veldig sånn at: «Her hadde du kanskje kunnet gjøre» Og så litt, ja «Hvordan ville du løst det på en annen måte?» Og viste meg liksom hvordan det passer for meg, da, og ikke hvordan systemet sier det skal være. Så da føler jeg jo at han bryr seg, da. Og da blir det jo mye artigere å komme til timen, òg, for du vet at du får hjelp til å få det til. Mange lærere når også fram til de faglig svake elevene. Ei jente sa om en lærer hun synes er flink: «Han er kjempeflink. Det sier litt, da, når jeg gikk opp tre karakterer i matte». Ei annen jente supplerte: «Når jeg og hun går opp tre karakterer, begge to, så ja» Lærere som ser elever som sliter, får ros. En av guttene fortalte: på ungdomsskolen, da, det var sånn på slutten av tiende, det var kanskje ti uker igjen eller noe sånt, og så hadde jeg dettet litt ut, da. Skole var kjedelig, det var mye fravær, og jeg var mye borte og sånn. Og så sa læreren bare: Du, kan jeg få prate litt med deg etter skolen? Så satte han seg ned og spurte: Hva er det som skjer? Og så forklarte jeg at jeg syntes ting var vanskelig, jeg syntes ting var Jeg fortalte ham hvordan jeg så på hele skolesystemet, og det han gjorde, det var at han prøvde å finne ut hvordan han skulle motivere meg. Han prøvde slik at hvis jeg gjorde noe bra, så la han veldig stor vekt på det, og han sa det så jeg fikk høre det. Hvis jeg kom med et bra innspill i timen, så sa han: Det der var bra!. Så jeg tror det handler mye om at lærere, hvis de ser at fraværet begynner å bli stort, karakterene går ned, at de setter seg ned og prater med eleven, bare spør: «Hvordan går det, hvordan føler du at det går nå, trenger du noe hjelp?» For det er en grunn til at folk er som de er. Og de får sikkert høre at de ikke gidder; det kan faktisk være at det er noe som gjør at de ikke klarer å lese på Side 9 av 33

20 Vedlegg 2: Teoridel det og kanskje ikke forstår stoffet, og kanskje har læreren forklart dårlig også. Vi har tidligere redegjort for at variabelen «lærerstøtte» inkluderte både emosjonell støtte og instrumentell støtte. Intervjuene viste at dette også flyter litt sammen for elevene, men nyanserte likevel bildet noe. Den emosjonelle siden av elev- lærer relasjonen framstår som viktig. Lærere som viser empati og forståelse for at ikke alle elvene er like flinke ble omtalt i rosende vendinger. Elever trenger støtte og hjelp når det er noe de ikke forstår. Elevene kom med mange positive kommentarer om støttende lærere. «Det var litt som at han følte med oss i at det var vanskelig. Det har jeg aldri opplevd med andre lærere sa ei jente. En gutt sa: «Så hun investerer litt tid i livet mitt òg. Og det er jo artig å se det òg, men så føler du på en måte at hun rett og slett bryr seg om deg, uansett om du er eleven hennes, eller som person». Men elevene fortalte også om lærere som de følte var uinteressert i dem som mennesker, og som heller ikke prøvde å bli kjent med dem: Ei av jentene fortalte: Men det er jo litt det som sagt at hun ikke kjenner oss så godt, da. Hun har liksom ikke helt prøvd å bli kjent med oss heller. Og da er det sånn at da har vi ikke noe forhold til henne, på en måte, og hun har ikke noe forhold til oss. Så da blir det sånn at hun bare gjør det hun skal, og så er hun ferdig, liksom. Hun bryr seg ikke om vi har fått med oss noe eller ikke, eller Ja, hun bare snakker i vei. En av guttene sier: «Det er jo viktig at de setter seg inn i oss og prøver å bli kjent med oss, og hva de kan gjøre for å styrke oss på best mulig måte ikke trekke oss ned Det er viktig for elevene at timene ikke bare blir kos og prat. De er på skolen for å lære og forberede seg til livet som kommer. En gutt sa: Også sånn som han NN (lærer), han mener jo det at eller han er jo ikke her for å ha barnehage. Han er her for å lære oss og få oss klare til å gå ut i arbeidslivet, og ikke til å lære seg at arbeidslivet er at du har det artig hele tiden der. Der kommer det både oppturer og nedturer. Motivasjon Elevene har tanker om hva som gjør dem motiverte. En gutt sa om dette: Det er jo forsket på effektiviteten med motivasjon, om du blir anerkjent når du gjør noe bra, og når du gjør det dårlig. Hvis du blir straffet, blir du ikke noe bedre. Motivasjon går jo på det å få anerkjent det du har gjort. Og jeg føler ikke at det skjer veldig ofte. Det skjer ingenting hvis jeg får en god karakter. Læreren kommer ikke og sier at det var bra. Ei jente viste til betydningen av medbestemmelse: Hun(læreren) er mer sånn jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge det, men jeg føler at hun skjønner oss litt mer, kanskje, og ikke er så opptatt av at hun liksom er sjefen i klasserommet, kan du si, at hun liksom er mer med oss i stedet for bare å være den som skal bestemme og passe på at vi gjør alt vi skal. Med bakgrunn i tidligere studier) antok vi at vi ville finne en sammenheng mellom indre motivasjon og karakterer. Tabell 4 viser at dette var gyldig for alle gruppene. Det går fram av tabellen at den svakeste gruppa og den sterkeste gruppa skilte seg ut med henholdsvis svak og sterk indre motivasjon. Side 10 av 33

21 Vedlegg 2: Teoridel Tabell 4. Gjennomsnittlig skår av indre motivasjon karaktergruppene på ulike klassetrinn. Effektmålet Cohens d er målt for effekten av forskjellen mellom karaktergruppe 1 og karaktergruppe 4. Karaktergruppe US10 VG1 yrkesfag VG1 studieforb VG2 yrkesfag VG2 studieforb VG3 yrkesfag VG3 studieforb 1 2,6 3,4 (1,1) 3,3 (1,1) 3,3 (1,2) 3,1 (1,1) 2,8 (1,1) 2,7 (1,0) (1,1) 2 3,0 3,7 (1,1) 3,5 (1,0) 3,6 (1,2) 3,4 (1,0) 3,4 (1,1) 3,1 (1,0) (1,0) 3 3,4 3,8 (1,1) 3,7 (1,0) 3,6 (1,1) 3,6 (1,1) 3,5 (1,1) 3,4 (1,0) (1,0) 4 3,9 4,1 (1,0) 4,0 (1,0) 4,0 (1,2) 3,9 (1,1) 4,2 (1,0) 3,7 (1,0) (0,9) Total 3,3 3,7 (1,1) 3,6 (1,0) 3,6 (1,2) 3,5 (1,1) 3,5 (1,2) 3,3 )1,1) (1.1) d Tabellen viser en økning i indre motivasjon fra gruppe 1 til gruppe 4. Den største økningen fant vi i ungdomsskolen og i VG3. I VG 3 var forskjellen mellom gruppene særlig stor på yrkesfag. Dette vises også utfra effektmålet Cohens d som er særlig stort i ungdomsskolen og i VG3 En ANOVA Post Hoc (Scheffe) test viser at det er en signifikant forskjell i indre motivasjon mellom karaktergruppe 1 og gruppe 3 og 4 på minimum 95% nivå for alle klassetrinn og studieretninger. For US 10, VG1 yrkesfag og VG2 studieforberedende, og VG3 begge studieretninger er det også signifikant forskjell mellom karaktergruppe 1 og 2. Det er en rekke faktorer som kan virke inn på indre motivasjon. Mange av disse vil nok normalt være utenfor skolens kontroll. Tabell 5 viser korrelasjoner mellom indre motivasjon og fire skolerelaterte variabler. Alle fire korrelerer signifikant med indre motivasjon. Vi finner tilsvarende korrelasjoner for alle klassetrinn i vår studie, men har for illustrasjonens skyld her bare tatt med tiende trinn i ungdomsskolen. Tabell 5 Korrelasjoner mellom variablene i modellen. Variablene er målt i ungdomsskolen. Variabler Indre motivasjon.46*.42*.55*.23* Uavhengige variabler: 1. Lærerstøtte -.20*.41*.41* 2. Karakterer -.57*.16* 3. Selvvurdering av kompetanse -.41* 4. Elevstøtte - * Korrelasjonen er statistisk signifikant på 1% nivå Ved hjelp av en lineær regresjon ønsket vi å se mulig effekt av karakterer, selvvurdering av kompetanse og støtte fra lærere og medelever på elevenes indre motivasjon. Side 11 av 33

22 Vedlegg 2: Teoridel Tabell 6. Lineær regresjon. Avhengig variabel: Indre motivasjon US 10 R 2 = VG 1 R 2 = VG 2. R 2 = VG3. R 2 38,7 % 31,8 % 30,7% = 27,0 % Beta Sig Beta Sig Beta Sig. Beta Sig Lærerstøtte,290,000,333,000,325,000,275,000 Karakterer,163,000,027,160,044,036,179,000 Selvvurdering av kompetanse,365,000, ,320,000,255,000 Medelevstøtte -,066,011,004,858 -,010,656 -,054,033 Tabell 6 viser resultatene av en lineær regresjon med indre motivasjon som avhengig variabel. Uavhengige variabler er karakterer, selvvurdering av kompetanse, og opplevd støtte fra lærere og medelever. I ungdomsskolens tiende trinn forklares 38,7% (R 2 ) av variasjonen i indre motivasjon av disse variablene. Alle variablene bidrar signifikant til indre motivasjon. Lærerstøtte og selvvurdering av kompetanse bidrar mest. I VG1 forklares 31,8 % (R 2 ) av variasjonen. Her er det bare lærerstøtte og selvvurdering av kompetanse som bidrar signifikant til å forklare variasjonen i indre motivasjon. I VG2 forklares 30,7 % (R 2 ) og også her er det opplevd lærerstøtte og selvvurdering av kompetanse som bidrar sterkest til å forklare indre motivasjon. I VG3 forklares 27,0 % (R 2 ) og det er på nytt lærerstøtte og selvvurdering av kompetanse som bidrar mest i regresjonen. Også karakterer bidrar her signifikant til elevenes indre motivasjon Diskusjon En lærer skal være til stede i klasserommet for alle elevene i klassen. Denne studien tyder på at mange elever ikke opplever det slik. De flinke elevene opplever mer støtte fra sine lærere enn de svakere elevene. Dette gjelder på alle klassetrinn og grupper vi har studert i vår undersøkelse. En god lærerrelasjon bidrar positivt til elevenes faglige utvikling (Farmer & Farmer, 1996). Både emosjonell og instrumentell støtte er viktige faktorer i elevenes læringsmiljø (Federici & Skaalvik, 2013). Vår studie tyder på at de skolemessig svakere elevene ikke får mer støtte enn andre hjemme og blant medelever, selv om de kanskje kunne trengt det. Skolen må ta et ansvar for de svakere elevene. Opplevd anerkjennelse fra sentrale personer er viktig. Lærerne på skolen er svært ofte slike sentrale personer. En lærers oppgave er bl. a- å motivere elevene sine. Koca (2016) viste i sin omfattende review studie hvordan en positiv lærer-elevrelasjon ofte fører til økt motivasjon og økt elevinnsats i skolen. Våre funn viser en tydelig sammenheng mellom motivasjon og karakterer og motivasjon og relasjonen mellom lærer og elev. Våre analyser visser hvor tett dette henger sammen. Elever som opplever lite støtte fra sine lærere er mindre motiverte for skolen og presterer dårligere. Vi finner også en signifikant korrelasjon mellom opplevd støtte fra lærere og elevenes opplevelse av egen faglige kompetanse. Å oppleve støtte fra lærerne gir elevene tro på egne evner og muligheter. Det betyr noe å bli sett som menneske, og det er viktig å kunne få hjelp med fagene når en står fast. Det kan ikke utelukkes at en del elever som presterer svakt faglig vil skylde på manglende støtte fra sine lærere og sier at de får mindre støtte enn andre (ekstern «locus of control») uten at dette er en riktig beskrivelse av situasjonen. Noen av elevenes egne utsagn fra intervjuene bekrefter imidlertid de statistiske funn: Elevene opplever også på andre elevers vegne urimelig forskjellsbehandling fra lærerne. Flere høyt presterende elever peker på at lærerne prioriterer de flinke elevene når det gjelder faglig assistanse og opplever en del lærere som demotiverende for svake elever. Samtidig bidrar intervjuene til å nyansere bildet fra de Side 12 av 33

23 Vedlegg 2: Teoridel kvantitative analysene. Også noen elever med svake karakterer opplever viktig støtte fra sine lærere. «Det sier litt, da, når jeg gikk opp tre karakterer i matte», sa ei jente som roser sin lærer for støtten hun får. Elevene løfter de fram flotte eksempler på gode lærer-elev relasjoner som gir dem motivasjon for skolearbeidet. De løfter fram lærere som ser dem, kanskje slik Bård skolemester så sine elever i En glad gutt. I likhet med Bru &Thuen (1999) finner vi i vår studie at instrumentell faglig lærerstøtte henger tett sammen med emosjonell støtte. Slik får lærerstøtte stor betydning for elevenes totale læringsmiljø. Samtidig viser intervjuene at emosjonell støtte og empati fra læreren overfor en elev kan ha betydning for elevens framtidige liv. En av guttene sa det slik om en lærer: «Så hun investerer litt tid i livet mitt òg. Og det er jo artig å se det òg, men så føler du på en måte at hun rett og slett bryr seg om deg, uansett om du er eleven hennes, eller som person». Denne studien bekrefter tidligere forskning (f.eks Pianta og Stuhlman, 2004, Mercer og DeRosier, 2010) om en sammenheng mellom lærerstøtte og skoleprestasjoner. Det er lett å tenke at en lærer i en travel hverdag overser svake elever som kanskje blir litt usynlige i klassen. Det er mulig det til alle tider har vært en betydelig forskjellsbehandling av elever i skolen. Det er menneskelig at sympatier, antipatier og konflikter påvirker relasjonen mellom lærere og elever. Men prinsippet om likebehandling og likeverd står fast. Og i den grad det skal være ulik behandling bør det vel være de svakeste elevene som skal profitere på det? Vi håper vi med vår artikkel kan være med på å løfte bevisstheten hos lærerne om at mange svake elever opplever manglende støtte. Referanser Borelli, J.L., Crowley, M.J., David,D.H., Anderson,G.M. & Mayes, L.C. (2010). Attachment and emotiojn in school-aged children. Emotion, 10, s Bru,E.& Thuen,E.M. (1999). Læringsmiljø og konsentrasjon, Stavanger:SAF Cohen, J. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2 nd ed.) Hillsdale, NJ:Lawrence Earlbaum Associates. Davis, H. A: (2003). Conzeptualizing the role and influence of student-teacher relashionships on children s social and cognitive development. Educational Psychologist, 38, s Davis,K.S. & Dupper D.R. (2004)Student-Teacher Relationships An Overlooked Factor in School Dropout. Journal of Human Behavior in the Social Environment, 9:1-2 s Deci,E.L. & Ryan,R.M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behaviour. New York: Plenum Deci, E. L., & Ryan, R. M. (red.). (2002). Handbook of self-determination research. Rochester, NY: University of Rochester Press. Donohue, K.M., Perry, K.E. & Weinstein, R.S. (2003) Teacher s classroom practices and childrens rejection by their peers. Journal of Applied Developmental Psychology, 24, s Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo: Cappelen og Damm AS. Farmer, T. W. & Farmer, E.M. Z. (1996). Social relationships of students with exceptionalities in mainstream classrooms: Social networks and homophily. Exceptional Children, 62,s Side 13 av 33

24 Vedlegg 2: Teoridel Federici, R. A., & Skaalvik, E. M. (2013). Lærer-elev-relasjonen betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole (1), s Frostad, P., Mjaavatn, P.E. & Pijl, S.J. (2015). Losing All Interest in School: Social Participation as a Predictor of the Intention to Leave Upper Secondary School Early. Scandinavian Journal of Educational Research, 59(1), s Gottfried, A. (1990) Academic intrinsic motivation in young elementary school children. Journal of Educational Psychology, 82, s Hamre, B.K. & Pianta, R.C. (2001) Early teacher-child relationships and the trajectory of children s school outcomes through eighth grade. Child Development 72, s Hattie, J. (2008) Visible learning: A synthesis of Over 800 meta-analysis relating to achivment. New York: Routledge. Howes,C. & Ritchie, S. (1999). Attachment organizations in children with difficult life circumstances. Development and Psychopathology, 11, s Koca, F. (2016) Motivation to Learn and Teacher-Student Relationship. Journal of International Education and Leadership, 6 (2), s.1-20 La Guardia J.F., Patrick, H. (2008) Self-Determination Theory as a Fundamental Theory of Close Relationships. Canadian Psychology 49, (3), s Malecki,C.K. & Demary,M.C. (2002) Measuring perceived social support: Development of the Child and Adolescent Social Support Scale (CASS). Psychology in the Schools, 39 (1), s Malecki, C.K. & Elliott, S.N. (1999) Adolescents' ratings of perceived social support and its importance: Validation of the Student Social Support Scale. Psychology in the Schools 36(6).s Markussen, E., Frøseth, M. W. og Sandberg, N. (2011). Reaching for the unreachable: Identifying factors predicting early school leaving and non-completion in Norwegian upper secondary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 55(3), s Maslow A.H. (1943) A Theory of Human Motivation Psychological Review, 50, s McQueen, R.A. & Knussen, C. (2006). Introduction to research methods and statistics in psychology. Harlow: Pearson. Mercer, S.H., DeRosier, M. E. (2008) Teacher preference, peer rejection and student aggression: A prospective study of transactional influence and independent contributions to emotional adjustment and grades. Journal of school psychology, 46, s Mercer, S.H., DeRosier, M. E. (2010) A prospective investigation of teacher preference and children s perceptions of the student-teacher relationship. Psychology in the schools, 47 (2) s Murray,C. & Malmgren, K. (2005)Implementing a teacher-student relationship program in high poverty urban school: effects on social, emotional and academic adjustment and lessons learned. Journal of School Psychology, 38, s Pianta,R.C. & Stuhlman, M.W. (2004) Teacher-child relationship and children s success in the first years of school. School psychological Review, 33, s Reeve, J, Jang, H: (2006) What Teachers Say and Do to Support Students Autonomy During a Learning Activity. Journal of Educational Psychology. 98, No. 1, s Reeve, J., Deci, E.L. & Ryan, R.M. (2004). Self-determination theory. A didactical framework for understanding sociocultural influences on student motivation. I: D.M. Side 14 av 33

25 Vedlegg 2: Teoridel McInerney og S. Van Etten (red.) Big Theories Revisited. Greenwich, Conneticut: Information Age Publishing. Roorda, D.L., Koomen, H.M.Y., Split, J.L., & Oort, F.J. (2011). The influence of affective teacher-student relationships of student s school engagement and achivement. A meta analytic approach. Review of Educational Research, Vol. 81, nr 4, s Rotter, J. B. (1992). "Cognates of personal control: Locus of control, self-efficacy, and explanatory style": Comment. Applied & Preventive Psychology, 1(2), Røkenes, O. H. & Hansssen P.H. (2002) Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Fagbokforlaget, Bergen. Skaalvik, E.M. (1997) Issues in research on self-concept. I : Meahr, M og Pintrich,P. (red) Advances in motivation and achievement (vol. 10) s Greenwich, Connecticut: JAI Press, Inc. Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2013) School goal structure: Associations with students perceptions of their teachers as emotionally supportive, academic self-concept, intrinsic motivation, effort and help seeking behavior. International Journal of Educational Research 61, s.5-14 Skinner,E.A.& Belmont, M.J. (1993) Motivation in the classroom: Reciprocal effects on teacher behavior and student engagement across the school year. Journal of Educational Psychology, 85, s Suldo, S. M., Friedrich, A., Withe, T., Farmer, J., Minch, D., & Michalowski, J. (2009). Teacher Support and Adolescents Subjective Well-Being: A Mixed-Methods Investigation. School Psychology Review, 38(1), s Tafarodi, R. W. & Swann,W.B. (1995).Self-Liking and Self-Competence as dimensions of Global Self-Esteem. Initial validation of a measure.journal of Personality Assessment, 65 (2) s Wentzel, K.R. & Asher,S.R. (1995) The academic lives of neglected, rejected, popular and controversial children. Child Development, 66, s Wentzel, K.R. (2002) Are effective teachers like good parents? Teaching styles and student adjustment in early adolescence. Child Development 73, s Side 15 av 33

26 Vedlegg 2: Teoridel 2. Funn fra Fafo- rapport 2018:41 «I fraværsgrensens dødvinkel» Positive effekter Det viktigste funnet er at fraværsgrensen reduserer fraværet, og at tilstedeværelsen ved skolene har økt. Analysen viser at de som hadde høyest fravær fra før, også reduserer fraværet sitt mest. Utilsiktede effekter Selv om andelen IV går ned fra 16/17 slik den også gjorde det foregående året, øker den betingede risikoen for IV i alle grupper. Den øker imidlertid mest for de med høy risiko for IV i utgangspunktet, som er de samme som har høyt fravær. Hvis man skulle regne på forholdet mellom IV og de positive konsekvensene av nærvær i form av høyere karakterer, vil omtrent en elev i hver klasse i gjennomsnitt gå opp en karakter i henholdsvis norsk og matematikk. Samtidig vil en elev per videregående skole i landet få IV i ett eller flere fag, noe forskerne ut fra sitt materiale antar at de ikke hadde fått om det ikke var for fraværsgrensen. I rapporten argumenteres det derfor med at fraværsgrensen har en polariserende effekt. Hvordan elevene møter fraværsregelen etter at den har vært gjeldende i 2 år Noen fremholder viktigheten av å forstå hvilke lærere som er strenge, og hvilke som bruker skjønn i fraværsføringen. Fraværsgrensen fungerer disiplinerende, men er samtidig et Klippekort til udokumentert fravær. Elever sparer opp fridager som de kan ta senere, og for en del er målet å «legge seg på 10%». Noen forteller om hvordan de prøver å skaffe seg legeerklæringer som både går langt tilbake i tid og derfor kan brukes om og om igjen, såkalte carte-blanche legeerklæringer Flere elever oppgir at de eller andre de kjenner, går på skolen når de er syke. Det er særlig elever i kategorien som setter mye inn på å ha null udokumentert fravær. Både kan dette gi smitte ved sykdom, og stressproblemer. Verst er det kanskje at forskerne mener å ha belegg for at fraværsgrensen påvirker tillitsforholdet mellom elev og lærer, i forskernes intervjuer var det flere som følte at de var blitt fratatt selvstendighet og ansvar. Forskerne setter lavere trivsel på studieforberedende utdanningsprogram i sammenheng med motstanden mot fraværsgrensen. Noen iakttakelser fra lærere Legeerklæringer fungerer ikke alltid etter hensikten. En ting er problemet med at elevene drar til legen før de har nådd 10% fravær, et annet problem er at lærerne bekymrer seg for om elever forfalsker legeerklæringer. Side 16 av 33

27 Vedlegg 2: Teoridel Lærerne er redde for at de elevene som faktisk skulle ha hatt legeerklæringer, ikke får det fordi ressurser når det gjelder kjennskap til rettigheter og plikter er ujevnt fordelt. Fraværsgrensen har ulike konsekvenser for ulike elevgrupper. Forvaltningsmessige utfordringer I slutten av rapporten reiser forskerne noen spørsmål knyttet til fraværsgrensens legitimitet. Et av hovedfunnene i rapporten er at fraværsgrensen har ulike konsekvenser for ulike elevgrupper. Når fraværsgrensen ser ut til å fungere positivt for mange, men likevel går på bekostning av en mindre gruppe, må man spørre seg om tiltaket kan kalles en suksess, skriver forskerne. De fortsetter; kan det tenkes at alle positive tall om økt tilstedeværelse har medført at den elevgruppen som sliter mer med å fullføre videregående opplæring nå enn før innføringen av fraværsgrensen, har kommet i fraværsgrensens dødvinkel? Noen skoler legger mer til rette for denne sårbare gruppen enn andre. Det utfordrer likebehandlingsprinsippet i forvaltningsloven. Side 17 av 33

28 Vedlegg 2: Teoridel 3. Skolebidragsindikatorer 3.1 Utdanningsdirektoratets presentasjon om skolebidragsindikatorer 22.nov.2018 Side 18 av 33

29 Vedlegg 2: Teoridel Side 19 av 33

30 Vedlegg 2: Teoridel Side 20 av 33

31 Vedlegg 2: Teoridel Side 21 av 33

32 Vedlegg 2: Teoridel Side 22 av 33

33 Vedlegg 2: Teoridel Side 23 av 33

34 Vedlegg 2: Teoridel Side 24 av 33

35 Vedlegg 2: Teoridel Side 25 av 33

36 Vedlegg 2: Teoridel Side 26 av 33

37 Vedlegg 2: Teoridel Side 27 av 33

38 Vedlegg 2: Teoridel Side 28 av 33

39 Vedlegg 2: Teoridel Side 29 av 33

40 Vedlegg 2: Teoridel Side 30 av 33

41 Vedlegg 2: Teoridel 3.2 Buskerud - skolebidragsindikatorer Skolebidrag karakterpoeng Side 31 av 33

42 Vedlegg 2: Teoridel Skolebidrag årsbestått Side 32 av 33

43 Vedlegg 2: Teoridel Skolebidrag deltakelse Side 33 av 33

44 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 17/18 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen mars 2019

45 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Innhold 1. DIALOGGRUNNLAG UTVIKLINGSDIALOGER Hovedspørsmål Hensikt Ønsket resultat Deltakere fra regionene Deltakere fra skoleeier Program - utviklingsdialog Resultater fra lærlingundersøkelsen Årlig rapportering Resultater fra lærebedriftsundersøkelsen REGIONSANALYSER OG OPPSUMMERINGER AV REGIONALE UTVIKLINGSDIALOGER Region Drammen (Lier) Regionsanalyse Oppsummering Region Lier (Drammen) Regionsanalyse Oppsummering Region Hallingdal Regionsanalyse Oppsummering Region Kongsberg Regionsanalyse Oppsummering Region Midtfylket Regionsanalyse Oppsummering Region Ringerike Regionsanalyse Oppsummering Region Røyken Regionsanalyse Oppsummering Side 2 av 62

46 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 4. Dialoggrunnlag utviklingsdialoger Hovedspørsmål Hvordan kan vi sammen skape den beste og mest relevante opplæringen for innbyggerne i vår region nå og fremover? 4.2 Hensikt Å legge til rette for regionutvikling gjennom samordnet innsats i videregående opplæring mellom skole og bedrift/organisasjon Å dele eksempler på erfaringer som er gjort i skjæringspunktet mellom skole og bedrift, eller planer/fremtidstanker man har tro på. 4.3 Ønsket resultat Økt koordinert utnyttelse av regionale ressurser for å møte regionale utfordringer - nåværende og de vi ser komme. Utbredelse av god praksis og gode planer. Forpliktelser til samarbeid om utvikling. 4.4 Deltakere fra regionene Opplæringskontorer, til sammen 3 deltakere: Daglig leder, styreleder og rep. for medlemsbedrift Skoler, maksimum 4 deltakere: rektor, assisterende rektor, 1 avdelingsleder og 1 tillitsvalgt Frittstående bedrifter, 1 deltaker: daglig leder eller faglig leder Universitet, næringsforeninger, Innovasjon Norge, andre organisasjoner, 1 deltaker per organisasjon: representant for regional ledelse eller annen person med ansvar for feltet 4.5 Deltakere fra skoleeier Fylkesdirektør for Utdanning Assisterende fylkesdirektør for utdanning Enhetsleder for Kompetanse og pedagogisk enhet Enhetsleder Fagopplæring Koordinator for regional arena skole-arbeidsliv Listen inkluderer alle som er involvert i utviklingsdialogene fra Utdanningsavdelingen, men det vil variere hvem som møter i de ulike regionene. Side 3 av 62

47 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 4.6 Program - utviklingsdialog TEMA TID ANSVAR 1 Presentasjon: Fylkeskommunen forteller om hensikten med dialogen, og sier noen ord om regionens utfordringer på basis av datasettene som gjelder regionen. Det er også innhentet info. fra utviklingsavdelingen. Fagfornyelsen omtales. Denne innledning bygges opp mot det vi forventer at skal skje som følge av dialogen. 2 Presentasjoner: Skolene og opplæringskontorer i regionen samarbeider om å forberede to presentasjoner av noe som enten har vært velfungerende i nær fortid i skjæringspunktet mellom skole og bedrift, eller som man forventer at skal bli velfungerende. Oppgaven blir å identifisere hvorfor dette fungerte bra og å fortelle hvordan man mener at dette kan overføres til andre situasjoner hvor god opplæring forutsetter samarbeid. To presentasjoner på hver 25 minutter. Oppgave til de som lytter; hva kan vi bygge videre på samarbeidsmessig i vår region i det du nå hørte. Ta med deg tre momenter fra det du hørte inn i gruppearbeidet Fylkeskommunen Pause Gruppearbeid GRUPPE- ARBEID A. Deltakerne i møtet organiseres i grupper som på forhånd har lest hverandres analyser. Deltakerne utfordres til å finne potensialet for utvikling på sikt identifiserer 2-3 utviklingsområder. Områdene diskuteres med gruppa i en strukturert form som fører til at alle deltakere presenterer sine tanker og de andre forholder seg til dette. Kort presentasjon av utviklingsområder fra hver gruppe B Gruppene Gruppeleder presenterer Gruppene Gruppene får utdelt mål for hvordan vi vil utvikle opplæringen. Hvis gruppene ser flere viktige utviklingsmål, kan disse settes til. Hver gruppe skaper fire måter å organisere seg/forplikte hverandre på for å nå målene i regionen. 4 Lunsj for deltakerne Vertsskolen Ferdigstillelse av dokument «Mål og samarbeidsbehov i regionen» Fylkeskommunen 5 Dokumentet «Mål og samarbeidsbehov i regionen» bearbeides Olav og Ingunn 6 Oppsummeringsdokument (avtale om arbeid i regionen fremover) Fylkeskommunen skriver Vi skriver oppsummeringsdokument for hver region hvor deltakerne, ut fra gruppearbeidet under punkt 3, blir enige om hva som skal prioriteres først i regionen, og hvilke arenaer som skal brukes for å følge opp samarbeidet. Det identifiseres hvordan skoleeier skal støtte regionen. 7 Evaluering av dialogen Alle Side 4 av 62

48 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 4.7 Resultater fra lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen 2018 Overblikk YFF Skolen som forberedelse Bilbransjens opplæringskontor i buskerud Motivasjon Trivsel HMS Læreplan Medvirkning, veiledning, egenvurdering Halvårsvurdering Fagprøve 3,8 3,9 4,2 4,4 4,0 4,1 3,9 4,0 4,0 57 Drammen kommune 4,1 3,7 4,1 4,1 3,6 4,1 4,1 4,4 3,7 25 Antall El fagenes opplæringskontor buskerud Frisørenes opplæringskontor i buskerud Hallingdal opplæringskontor sa - hopp 3,8 3,5 4,1 4,5 4,1 3,9 4,1 4,3 3, ,3 4,1 4,1 4,5 4,0 4,0 4,1 4,5 4,0 12 4,2 3,5 4,0 4,4 3,5 3,9 3,8 4,4 3,4 11 Hole kommune 4,1 4,1 4,1 4,2 3,7 4,5 4,1 4,6 4,1 14 Ipraxis 4,2 4,1 4,1 4,3 4,4 3,9 4,0 4,4 4,1 16 Kommunenes opplæringskontor Kongsberg technology training centre as 4,1 4,0 4,1 4,2 3,5 4,0 4,0 4,2 3,7 75 3,4 3,1 4,3 4,4 4,4 4,1 4,1 4,3 3,9 27 OKAB BVT 4,4 3,7 4,2 4,4 4,4 3,7 4,1 4,1 3,5 37 Opplæringskontoret for tømrerfag Oslo 3,4 3,2 4,0 4,5 3,6 4,1 3,9 3,8 3,7 7 BYGGOPP BTV 4,0 3,2 4,0 3,9 4,0 3,9 3,8 4,0 3,6 19 Opplæringskontoret elkraft 4,0 3,0 4,5 4,5 4,8 4,2 3,9 4,3 3,9 12 OBU 3,8 3,3 4,2 4,4 4,1 3,8 3,9 4,2 3,5 57 Opplæringskontoret for jernbanesektoren 4,1 3,3 4,3 4,4 4,6 4,1 3,9 4,5 3,7 9 OKRM 3,6 3,7 3,6 4,0 3,7 4,0 3,8 4,0 3,3 12 Opplæringskontoret log og trsp ba 4,4 4,3 4,2 3,8 4,1 4,0 3,8 4,2 3,4 7 Ringerike kommune 4,3 4,2 4,1 4,5 3,0 4,4 3,8 4,0 3,9 16 Røyken kommune 3,8 4,4 4,3 4,6 3,6 4,0 4,2 4,4 3,8 9 Tre-ringen buskerud vestfold Service og samferdsel opplæringskontor 3,7 3,5 4,1 4,2 4,3 4,5 4,3 4,6 3,9 7 3,7 4,1 3,6 4,3 4,3 3,1 3,6 4,4 2,5 7 Vestre viken hf 3,8 3,7 4,6 4,7 4,3 4,2 4,1 4,1 3,8 16 Securitas as 3,8 3,3 4,1 4,5 4,6 3,3 3,8 4,1 3,6 10 Øvre eiker kommune sentraladministrasjon Øvrige opplæringskontor samlet Selvstendige lærebedrifter samlet 4,1 4,3 3,9 4,3 4,1 4,3 4,2 4,3 3,8 14 4,0 3,9 3,9 4,3 3,8 3,6 3,9 4,2 3,7 40 3,9 3,8 4,2 4,4 3,7 3,9 4,0 4,3 3,7 200 Buskerud samlet 3,9 3,7 4,1 4,4 4,0 3,9 4,0 4,2 3,8 728 Figuren viser resultater fra lærlingundersøkelsen i Buskerud Snitt for svar på ett til flere spørsmål til hvert tema. Fargekoding fra nivådeling i Hjernen og Hjertet. Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober Svarprosenten i Buskerud er 63%, 728 svar av 1160 inviterte. Side 5 av 62

49 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Overblikk YFF Skolen som forberedelse Bygg- og anleggsteknikk Motivasjon Trivsel HMS Læreplan Medvirkning, veiledning og egenvurdering Halvårsvurdering Fagprøve 4,0 3,5 4,2 4,4 4,1 3,9 4,0 4,2 3,6 152 Antall Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant - og matfag Service og samferdsel 4,2 4,2 3,9 4,3 3,6 3,9 4,0 4,5 3,6 22 3,8 3,4 4,2 4,5 4,2 3,9 4,1 4,3 3, ,1 4,1 4,1 4,3 3,6 4,2 4,1 4,2 3, ,1 4,0 4,3 4,4 4,0 4,0 3,9 3,9 4,1 15 3,8 3,6 3,8 4,1 3,4 3,8 3,7 4,2 3,5 27 3,8 3,6 4,1 4,3 4,0 3,8 3,9 4,3 3,5 96 Teknikk og industriell produksjon 3,9 3,8 4,2 4,3 4,1 4,0 3,9 4,1 3,9 104 Buskerud samlet Nasjonalt 3,9 3,7 4,1 4,4 4,0 3,9 4,0 4,2 3, ,9 3,7 4,1 4,3 4,0 3,6 3,9 4,1 3, Årlig rapportering For de involverte opplæringskontor og lærebedrifter ble resultatene fra årlig rapportering brukt som dialoggrunnlag til utviklingsdialogene. Ved årlig rapportering skal opplæringskontor, medlemsbedrifter i opplæringskontor og lærebedrifter gi informasjon til fylkeskommunen om opplæringen til lærlinger og lærekandidater. Den som svarer på undersøkelsen, gjør dette på vegne av lærebedriften. Medlemsbedriftene avgir svar til sitt opplæringskontor, og opplæringskontorene svarer til fylkeskommunen på vegne av alle sine medlemsbedrifter. Årlig rapportering Opplæringskontor Medlemsbedrift Selvstendig bedrift Antall Tema Ja Nei Ja Nei Ja Nei respondenter Arbeids- og læringsmiljø Intern plan Vurdering Halvårsvurdering Faglig leder Instruktør Representant for de ansatte Endring og heving av kontrakt Intern kvalitetssikring Arbeids- og læremiljø Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø. Opplæringslova 4-4. Har bedriften rutiner for å skape et godt arbeids- og læremiljø? Intern plan Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten får ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen. Opplæringslova 4-4. Side 6 av 62

50 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Har bedriften utviklet en skriftlig intern plan for opplæringen? Vurdering Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Forskrift til opplæringslova Sørger bedriften for at lærlingen deltar aktivt i vurdering av egen opplæring? Halvårsvurdering Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter. Forskrift til opplæringslova Gjennomfører bedriften en samtale med lærlingen hvert halvår? Faglig leder Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Opplæringslova 4-3. Har bedriften en eller flere faglige ledere? Instruktør Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane. Opplæringslova 4-3. Faglig leder og instruktør kan være samme person. Har bedriften en eller flere instruktører? Representant for de ansatte Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift. Opplæringslova 4-7. Har bedriften en eller flere representanter for de ansatte? Endring og heving av lærekontrakt Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt. Opplæringslova 4-6. Kjenner bedriften til regler og rutiner for endring og heving av lærekontrakt? Intern kvalitetssikring Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Opplæringslova 4-7. Bedriften har intern kvalitetssikring som sikrer at opplæringen skjer i samsvar med opplæringsloven med forskrifter? Side 7 av 62

51 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 4.9 Resultater fra lærebedriftsundersøkelsen Lærebedriftsundersøkelsen Forberedt på læretid YFF som rekruttering, kjennskap til arbeidsliv og faglig forberedelse Bedriften samarbeider med vgs om innholdet i YFF Intern plan Læreplan Medvirkning, veiledning og egenvurdering Fagprøve Svarantall Svarprosent Antall spørsmål Bilbransjens opplæringskontor i buskerud El fagenes opplæringskontor buskerud Frisørenes opplæringskontor i buskerud Hallingdal opplæringskontor sa - hopp Ipraxis OKAB BVT BYGGOPP BTV Opplæringskontoret elkraft OKRM Opplæringskontoret log og trsp ba Service og samferdsel opplæringskontor Øvrige opplæringskontor samlet Alle opplæringskontor samlet Selvstendige lærebedrifter samlet Buskerud samlet ,0 4,3 3,8 3,3 4,0 4,0 4, ,9 3,8 4,1 3,7 3,0 3,8 4,0 4, ,1 4,1 3,9 3,8 3,3 4,4 4,2 4,2 5 29,4 4,1 3,5 2,3 3,4 3,5 4,0 4,1 6 35,3 4,3 4,0 3,3 3,0 4,1 4,1 3,7 8 42,1 3,9 3,5 3,0 2,5 3,7 4,1 4, ,5 3,6 4,0 3,4 2,9 4,1 4,0 4, ,3 3,9 2,7 3,1 4,5 4,0 4,5 6 42,9 3,7 4,1 3,1 3,4 4,6 4,0 4,3 9 47,4 3,8 3,7 3,4 3,1 4,2 3,9 4, ,3 3,5 2,8 4,2 4,3 5 55,6 3,9 4,3 3,6 2,6 4,3 3,9 4, ,6 3,9 4,0 3,4 3,0 4,0 4,0 4, ,9 3,8 4,0 3,4 3,3 4,3 4,1 4, ,3 3,8 4,0 3,4 3,0 4,1 4,1 4, ,8 Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og oppvekst Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Buskerud samlet Nasjonalt 3,7 4,0 3,3 2,9 3,9 4,1 4, ,8 3,8 4,1 3,9 3,0 4,4 4,2 4, ,3 4,0 4,0 3,6 3,0 4,0 4,0 4, ,1 3,7 3,5 3,1 3,4 4,7 4,3 4, ,6 3,7 4,0 2,6 2,9 4,1 4,1 3,8 8 19,0 3,6 4,3 3,3 3,1 4,2 4,0 4, ,2 4,0 3,9 3,2 3,3 4,3 4,2 4, ,2 3,8 4,1 3,7 3,3 4,2 3,9 4, ,6 3,8 4,0 3,4 3,0 4,1 4,1 4, ,8 3,9 3,9 3,3 3,0 4,1 4,1 4, ,2 Side 8 av 62

52 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 5. Regionsanalyser og oppsummeringer av regionale utviklingsdialoger 5.1 Region Drammen (Lier) Drammen vgs og Åssiden vgs Regionsanalyse Elevundersøkelsen høsten 2018, resultater skoleåret 17/18 Indikator BFK Reg. Drammen 1 ID KDA ME ST PB VG3 PB VG4 BA Karakterpoengsum (10-tallskala) 41,2 41,4 47,0 46,1 42,8 47,0 36,5 38,0 32,1 32,8 39,4 34,9 43,4 31,7 36,6 31,5 Motivasjon (1-5) 3,7 3,7 3,6 3,4 3,3 3,6 3,8 3,9 3,5 3,9 3,8 0,0 3,7 3,5 3,8 Mestring (1-5) 4,0 4,0 4,1 3,9 3,9 4,1 4,0 4,1 3,7 4,0 4,1 0,0 3,8 3,8 4,0 Trivsel (1-5) 4,2 4,2 4,5 4,2 4,1 4,3 4,2 4,4 3,9 4,4 4,3 0,0 4,1 4,1 4,1 Støtte fra lærerne (1-5) 4,0 4,0 3,9 3,9 3,9 4,0 4,0 4,2 4,0 4,2 4,2 0,0 4,0 3,9 4,0 Felles regler (1-5) 4,1 4,1 4,1 3,8 4,0 4,1 4,2 4,3 4,1 4,2 4,2 0,0 4,2 4,0 4,3 Læringskultur (1-5) 3,9 3,9 3,5 3,8 3,5 4,1 4,0 3,9 3,8 4,1 4,0 0,0 3,8 3,8 4,0 Vurdering for læring (1-5) 3,4 3,4 3,0 3,1 3,2 3,2 3,2 3,9 3,4 3,7 3,6 0,0 3,5 3,3 3,6 Utdanning og yrkesveiledning (1-5) 3,6 3,5 3,1 3,0 3,5 3,3 3,7 4,2 3,7 3,9 4,0 0,0 3,9 3,5 4,1 Støtte hjemmefra (1-5) 3,9 3,9 4,3 3,4 3,7 4,1 3,5 4,0 3,6 3,9 3,8 0,0 3,8 3,9 3,9 Faglig utfordring (1-5) 4,4 4,3 4,4 4,4 4,3 4,5 4,3 4,1 4,2 4,3 4,3 0,0 3,9 4,1 4,0 Elevdemokrati og medvirkning (1-5) 3,5 3,5 3,1 3,3 3,5 3,4 3,3 3,7 3,4 3,8 3,8 0,0 3,4 3,4 3,6 Mobbet på skolen (1-100) 4,0 3,7 3,8 2,8 4,3 2,5 3,1 5,7 2,0 3,4 2,8 0,0 8,7 6,7 6,1 Innsats (1-5) 3,9 3,9 3,8 3,8 3,7 4,0 4,1 3,9 3,8 4,0 3,9 0,0 3,7 3,8 4,0 Relevant opplæring (1-5) 3,6 3,7 3,2 3,3 3,1 3,5 3,5 4,0 3,6 4,1 4,2 0,0 3,9 3,9 4,0 Variert opplæring (1-5) 3,7 3,7 3,3 3,5 3,6 3,6 3,9 4,0 3,7 4,0 4,0 0,0 3,9 3,7 4,0 Praktisk opplæring (1-5) 3,3 3,3 2,7 2,8 3,3 3,1 3,3 3,7 3,3 3,9 3,5 0,0 3,3 3,2 3,7 Totalfravær % 5,1 5,4 4,8 7,0 4,4 4,9 6,5 5,5 9,5 2,3 6,9 6,1 8,5 5,5 6,1 Sluttet % 3,3 3,2 0,5 0,0 0,9 0,6 0,0 100,0 7,3 12,4 2,4 7,0 0,0 7,7 5,6 3,2 Fullført og bestått % 84 84,5 87,0 88,7 87,9 90,4 73,3 0,0 78,2 61,1 89,1 82,5 88,5 60,3 82,3 82,4 Trendpilene får utslag hvis avviket fra forrige undersøkelse er på mer enn +-0,3 i elevundersøkelsen. DH EL HO MK RM SS TIP Side 9 av 62

53 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 4,6 4,4 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 3,7 3,8 Fransk II (FSP5023) 4,2 4,6 Geografi (GEO1001) 4,5 4,5 Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) 3,8 4,0 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 4,4 4,5 Kroppsøving Vg2 (KRO1005) 4,4 4,2 Kroppsøving Vg3 (KRO1006) 4,7 4,7 Matematikk 1P (MAT1011) 3,4 3,7 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,4 3,2 Matematikk 1T (MAT1013) 3,8 3,8 Matematikk 2P (MAT1015) 3,8 4,0 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,9 3,4 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) 4,3 4,2 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) 3,5 3,3 Naturfag, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (NAT1003) 3,7 4,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,8 3,8 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 4,2 4,1 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 3,9 3,7 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,9 3,9 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,7 3,8 Norsk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, muntlig (NOR1233) 4,2 4,2 Norsk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1213) 4,6 4,5 Religion og etikk (REL1001) 4,7 4,6 Samfunnsfag (SAF1001) 4,3 4,4 Spansk II (FSP5095) 3,9 4,0 Tysk II (FSP5122) 4 4,2 Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 3,7 3,7 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 2,1 3,3 Fransk II (FSP5023) 2,9 3,0 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 2,6 2,6 Matematikk 2P (MAT1015) 3,1 3,2 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,4 2,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,1 3,3 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,7 3,6 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 3 2,9 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,4 3,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3 2,8 Spansk II (FSP5095) 2,9 3,1 Tysk II (FSP5122) 3,8 4,1 Beskrivelse: Skoleopplæringen Denne regionen har to av de største videregående skolene i Buskerud, så regionens tall påvirker Buskerud-tallene i stor grad.- Likevel er totalfraværet noe høyere i Drammen 1 enn i Buskerud som helhet, og trendpilen peker oppover. Det vil si at fraværet i 17/18 var høyere enn skoleåret før. Det er gledelig at elevenes vurdering av relevans er på grønt nivå, men bare marginalt høyere enn Buskerud-snitt som er på gult nivå (0,1). Både i Buskerud og i Drammen 1 skårer elevene variert opplæring og praktisk opplæring til gult nivå. Regionen hadde vunnet på å påvirke disse indikatorene i positiv retning. Når det gjelder elevundersøkelsen er det utdanningsprogrammet Side 10 av 62

54 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger elektro som blir mest positivt vurdert av elevene. Her er alle indikatorer skåret til grønt nivå med unntak av Utdannings- og yrkesveiledning og mobbing, som er skåret til gult nivå. Fraværet på utdanningsprogrammet er på mørk grønt nivå totalfraværet er på 2,3%, som er rekordlavt og langt under snittet for regionen. Gjennomføringen er på 89,1%, noe bare studiespesialiserende utdanningsprogram overgår. Det er vel verdt å undersøke om det er noe å lære for andre utdanningsprogram av det som skjer på elektro kanskje har de funnet en nøkkel, eller kanskje er det elevutvalget som fører til resultatene på elevundersøkelsen og de gode gjennomføringstallene. Vi kan slå fast at i skoleåret 17/18 var karakterpoengsum fra ungdomsskolen høy (39,4), men for eksempel Kunst, design og arkitektur som hadde en poengsum fra ungdomsskolen på 46,1, hadde en fullført og beståttandel på 88,7, og en totalfraværsandel på 7%. Når det gjelder karakterer i fellesfag, standpunkt, er det matematikk på nivå 2 på yrkesfag som skiller seg ut i skoleåret 17/18 med et snitt på under 3; 2,9. Matematikk på yrkesfag på nivå 2 er en utfordring også på Buskerud-nivå (3,3), men snittet ligger altså høyere for Buskerud som helhet enn i Drammensregionen. Når det gjelder resultatene i fellesfag til eksamen, så er det matematikk på yrkesfag, engelsk, fransk og spansk som i skoleåret 17/18 ligger under karakteren 3 på skolene i Drammen 1. På Buskerudnivå er det fagene praktisk matematikk på nivå 1, yrkesfaglig matematikk på nivå 2, norsk hovedmål påbygg og norsk sidemål påbygg som havner under 3 i snitt på eksamen i det aktuelle skoleåret. Utdanningsavdelingen har valgt å presentere de ferskeste tallene for å se på situasjonen akkurat nå. For å få frem et bilde av hvilke utfordringer som har vedvart over tid, er det viktig å ta frem historikk på indikatorene så langt tilbake som mulig. Fagopplæring Omfang Figur.1 Antall aktive læreplasser i regionen fordelt på utdanningsprogram. Kriteriet at lærebedriften/medlemsbedriften er lokalisert i kommunene i regionen. Side 11 av 62

55 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 2. Antall aktive læreplasser i de 11 største lærefagene i regionen. Totalt er det 919 aktive læreplasser fordelt på 131 lærefag. Figur 3. De største opplæringskontorene med kontrakter i Drammensregionen. Til sammen er det 29 opplæringskontor med 649 aktive læreplasser. Side 12 av 62

56 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 4. De 12 medlemsbedriftene i opplæringskontor med flest aktive læreplasser. 649 læreplasser fordelt på 205 ulike medlemsbedrifter. Figur 5. De 8 selvstendig godkjente lærebedriftene med flest aktive læreplasser. Til sammen 87 selvstendig godkjente lærebedrifter har 207 aktive læreplasser i Drammensregionen. Lærebedrifts- og lærlingundersøkelse Når det gjelder dataene fra undersøkelsene til Udir. som gjelder fagopplæring, så lar disse seg foreløpig ikke inndele i region. I denne omgangen må vi imidlertid nøye oss med tallene fra kontorer og bedrifter som har tilhold i Buskerud. Lærlingene som tilhører opplæringskontorene har ikke nødvendigvis sin skolebakgrunn fra skolene i regionen. Lærebedriftsundersøkelsen har en svarprosent på 38,8, så resultatene må brukes med varsomhet. På Buskerud-nivå skårer litt i underkant av 50% av bedriftene spørsmålene som gjelder om lærlingene er forberedt til læretiden til grønt nivå snittet blir da på 3,8 i Buskerud på en skala fra 1 til 5. Resten av bedriftene skårer denne indeksen til gult. Spørsmålet om samarbeid med videregående skole om innholdet i YFF kommer noe dårligere ut et snitt på 3,3. Om Side 13 av 62

57 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger bedriften har en intern plan for opplæringen skåres lavest i undersøkelsen til 3.0. Spørsmålene i denne indeksen er om bedriften har utviklet en intern plan for opplæringen, og om bruker den. 3,0 er lavest av alle skårene i indeksene i lærebedriftsundersøkelsen, men et spørsmål er om det brukes andre begreper enn intern plan i bedriftene, slik at begrepsbruken hindrer full skåre her intern plan er jo lovpålagt. Både spørsmålet om lærlingene er forberedt og spørsmålet om samarbeid med skole er viktige å jobbe ytterligere med for å oppnå de gode resultatene av opplæringen som vi streber mot i Buskerud. Når det gjelder lærlingundersøkelsen høsten 2018, så hadde vi en svarprosent på 62,8. I undersøkelsen kommer Buskerud systematisk likt med eller bedre ut enn det nasjonale snittet. Størst positivt avvik har vi på indeksen som gjelder bruk av læreplanen i opplæringen, hvor Buskeruds lærlinger skårer signifikant over landssnitt. Det som måles i indeksen er i hvilken grad lærlingen vet hva læreplanen sier om hva som skal læres i læretiden, og om opplæringen i bedriften samsvarer med læreplanen. Med bakgrunn i overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen, er det gledelig at indeksen Medvirkning, veiledning og egenvurdering i Buskerud er skåret til grønt nivå og høyere enn landssnitt, men ikke signifikant høyere. Når vi bryter resultatene fra lærlingundersøkelsen ned på opplæringskontor, ser vi resultatene på undersøkelsen i større grad varierer i hele fargespekteret fra rødt (dårligste resultat) til sterk grønt (beste resultat). Undersøkelsene er viktige for å gi elever og lærlinger best mulig opplæring. Opplæringskontorene som er representert i utviklingsdialogen i Drammen 1 har følgende resultater El-fagenes opplæringskontor Buskerud El-fagenes opplæringskontor har en svarprosent på lærebedriftundersøkelsen på 62,1. Det er høyest i Buskerud, og høyt nok til at tallene kan brukes. Alle resultater er på gult eller grønt nivå, men lærebedriftene skårer om lærlingene er forberedt på læretid til 3,8 gult nivå. Også bedriftene i ELFOB skåret intern plan til gult nivå, men bare 0,1 unna grønt. Også indeksen som gjelder medvirkning, veiledning og egenvurdering har bedriftene skåret til gult, men bare 0,1 unna grønt nivå. Læreplanbruk har bedriftene skåret til gult nivå, 0,2 unna grønt nivå. På lærlingundersøkelsen har kontoret god oppslutning, Det er indeksene YFF og skolen som forberedelse som er skåret til gult nivå, begge 0,2 under grønt nivå. Dette kan ha sammenheng med bredden av fag som inngår i utdanningsprogrammet. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene (OBU) Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene får ikke resultater på lærebedriftsundersøkelsen, men lærlingundersøkelsen har indeksene YFF, skolen som forberedelse og fagprøve på gult nivå. YFF og fagprøve er 0,2 under grønt nivå, mens skolen som forberedelse ligger 0,4 under grønt nivå. Bilbransjens opplæringskontor i Buskerud (BOB) Bilbransjens opplæringskontor i Buskerud hadde en oppslutning på lærebedriftsundersøkelsen på 46,9%. Indeksene som måler om lærlingene er forberedt på læretid og samarbeidet med de videregående skoleneom YFF har bedriftene skåret til grønt. Indeksene bruk av læreplanen, medvirkning, veiledning og egenvurdering er skåret til gult, men begge er bare 0,1 under grønt nivå. På Lærlingundersøkelsen er det YFF og halvårsvurdering lærlingen har skåret til gult nivå. YFF 0,2 unna grønt nivå, halvåresvurdering 0,1 unna. Ipraxis Side 14 av 62

58 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Ipraxis har en oppsluning på lærebedriftsundersøkelsen på 41,2%. Her er indeksen som måler YFF og indeksen som måler intern plan skåret til gult nivå, men bare 0,1 under grønt. Forberedelse til fagprøve ligger 0,3 under grønt nivå, så her kan det være litt å hente. På lærlingundersøkelsen skårer læringene i Ipraxis alle indekser til grønt nivå. Utdanninsprogrammet som skårer flest indikatorer til grønt nivå i lærebedriftundersøkelsen er Service og samferdsel. På dette utdanningsprogrammet vurderer bedriftene samarbeidet med skolene om innholdet i YFF lavt (2,6 gult mot rødt). Utdanningsprogrammet som skårer flest indikatorer til grønt på lærlingundersøkelsen er TIP (teknikk og industriell produksjon). På dette utdanningsprogrammet er det også høy oppslutning om undersøkelsen. Utdanningsprogrammet med flest gule indeksskårer er RM (restaurant og matfag)- også her er YFF skåret 0,2 under grønt nivå. Også motivasjon, trivsel og medvirkning, veiledning og egenvurdering er havnet på gult nivå. Den siste indeksen 0,2 under grønt nivå, og lavest av utdanningsprogrammene i fylket Oppsummering Regionens sterke sider: Mangfoldet og volumet i arbeidslivet og tilsvarende mangfold i utdanningstilbudet. Godt samarbeid skole-arbeidsliv allerede som vi kan bygge videre på. Samarbeidet med fagopplæringen fungerer godt. Høy kompetanse på opplæring for flerkulturelle. Regionens utviklingsområder: Realitetsorientere elevene mer inn mot arbeidslivet Studieforberedende opplæringer mangler nettverket og støtten inn mot arbeidslivet Prøvenemndskontaktflate til bransjer og opplæringskontor kan bli bedre gjennom året. Arena for samarbeid med skole og UH-sektoren tilrettelagte arenaer. Redusere omvalg og frafall i enda større grad. Samarbeide mellom skole- og arbeidsliv utenfor bransjetekningen eller det enkelte utdanningsprogram. Samarbeid på tvers av bransjer viktig for å oppnå utvikling videre. Tiltak i regionen: Felles arenaer, flere fysiske møter mellom skole/bedrift/virksomhet, det vil ta tid, vi må utvikle tillit til hverandre. Lærere må ut mer i bedrift, programfaglærere oppdatere sin kunnskap i tråd med et arbeidsliv i endring. Kunne gi reelle oppgaver og må være tverrfaglig og en arena som den vi er på i dag hvor vi har medbrakt problemstillinger. For å kunne utvikle dette må det prioriteres økonomisk og verdsettes. Samarbeid skole/ bedrift/ opplæringskontor samarbeider om at alle mål i læreplanen blir gjennomgått i læretiden. Utplassering i andre bedrifter, kurs i regi av opplæringskontor eller skole Større prioritering av arbeidslivets behov i dimensjoner. Dette vil flytte fokus enda mer over på relevansen i opplæringen. Faglig hyppigere hospitering av lærere enn i dag. Må likestilles og prioriteres likt med etterutdanning med studiepoeng. Hospitering må være med praktisk utfoldelse, med kjeledress og/eller frakk. Alternativt kan produsenter/leverandører oppdatere fag lærere på skolen. Side 15 av 62

59 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Øke «kundebevissthet» og kvaliteten man leverer fra seg. Lærling får tilpasset opplæring i forhold til bedriftens behov. Lærlingene deltar på bedriftsspesifikke kurs som ikke nødvendigvis ligger i læreplanen, men som er viktig for bedriften. Hospiteringen for lærere i bedrift. Åpne «sluser» inn mot grunnskolen. Tiltak på skoleeiernivå: Skolene trenger støtte til å åpne dører inn mot UH-sektor. Videreutvikle arenaen for regionale utviklingsdialoger inn i Viken. Stimulere til opplæring i både språk og fag for flerkulturelle, også i fasen læretid. Fortsette å stimulere til læring og utvikling fremfor kontroll. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Viken Region Lier (Drammen) St.Hallvard vgs og Lier vgs Regionsanalyse Elevundersøkelsen høsten 2018, øvrige tall skoleåret 17/18 Indikator BFK Reg. Drammen 2 ID MD ST PB VG3 PB VG4 DH EL HO SS Karakterpoengsum (10-tallskala) 41,2 41,6 47,9 45,2 43,7 36,5 40,2 31,5 36,7 38,0 36,7 Motivasjon (1-5) 3,7 3,7 3,8 3,8 3,6 3,6 3,8 3,7 3,9 3,6 Mestring (1-5) 4,0 4,0 4,0 4,1 4,1 4,0 3,9 3,9 4,1 3,6 Trivsel (1-5) 4,2 4,2 4,5 4,3 4,2 4,1 4,3 4,3 4,4 4,0 Støtte fra lærerne (1-5) 4,0 4,0 4,0 4,1 3,9 4,0 4,4 3,9 4,2 3,7 Felles regler (1-5) 4,1 4,1 4,1 4,1 4,0 4,3 4,3 4,1 4,3 3,7 Læringskultur (1-5) 3,9 3,9 3,8 4,2 3,9 3,9 4,5 3,9 4,2 3,5 Vurdering for læring (1-5) 3,4 3,4 3,2 3,3 3,3 3,2 3,8 3,7 3,7 3,0 Utdanning og yrkesveiledning (1-5) 3,6 3,6 3,4 3,3 3,4 3,6 4,3 4,0 4,2 3,5 Støtte hjemmefra (1-5) 3,9 4,0 4,3 4,0 4,0 3,6 3,9 4,1 4,1 3,7 Faglig utfordring (1-5) 4,4 4,4 4,5 4,4 4,3 4,4 3,9 4,2 4,5 4,0 Elevdemokrati og medvirkning (1-5) 3,5 3,6 3,4 3,8 3,6 3,5 4,0 3,5 3,9 3,3 Mobbet på skolen (1-100) 4,0 3,9 2,7 2,1 5,5 2,8 13,3 0,0 2,8 7,5 Innsats (1-5) 3,9 3,9 3,8 3,9 3,9 3,9 3,9 3,7 4,0 3,7 Relevant opplæring (1-5) 3,6 3,5 3,4 3,4 3,3 3,2 4,2 3,8 4,1 3,5 Variert opplæring (1-5) 3,7 3,7 3,4 3,7 3,6 3,8 4,8 4,0 4,1 3,3 Praktisk opplæring (1-5) 3,3 3,3 2,9 3,3 3,0 3,3 4,0 3,8 3,8 2,8 Totalfravær % 5,1 5,4 6,5 5,5 5,0 5,3 2,8 10,4 5,5 6,2 5,2 Sluttet % 3,3 3,4 0,0 1,9 2,6 0,0 0,0 14,8 1,8 9,4 4,1 Fullført og bestått % 84 83,7 97,6 86,9 82,2 76,7 92,6 66,7 85,7 79,6 82,2 Trendpilene skifter retning når tallene endrer seg +-0,3 fra forrige undersøkelse i elevundersøkelsen. Fargene har trafikklys-symbolikk. Side 16 av 62

60 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 4,1 4,5 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 3,6 3,8 Fransk II (FSP5023) 4,2 4,1 Geografi (GEO1001) 4,4 4,4 Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) 3,9 4,2 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 4,3 4,4 Kroppsøving Vg2 (KRO1005) 4,2 4,4 Kroppsøving Vg3 (KRO1006) 4,6 4,6 Matematikk 1P (MAT1011) 3,8 3,9 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,2 3,6 Matematikk 1T (MAT1013) 4 4,1 Matematikk 2P (MAT1015) 4 4,0 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 3,3 2,8 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) 3,8 4,0 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) 3,9 3,9 Naturfag, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (NAT1003) 3,8 3,5 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 4 3,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 4,1 4,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 3,9 3,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,9 4,0 Norsk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1204) 2 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,9 4,3 Norsk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, muntlig (NOR1233) 4,4 4,2 Norsk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1213) 4,6 4,7 Religion og etikk (REL1001) 4,5 4,5 Samfunnsfag (SAF1001) 4,2 4,3 Spansk II (FSP5095) 4,6 4,3 Tysk II (FSP5122) 4,3 4,0 Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag 2017/ /17 Fransk II (FSP5023) 3,8 2,9 Matematikk 1P (MAT1011) 2,4 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,6 Matematikk 1T (MAT1013) 4,1 Matematikk 2P (MAT1015) 3,7 3,7 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,7 2,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 2,8 2,7 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,4 3,4 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 2,5 2,7 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,5 3,3 Spansk II (FSP5095) 3,7 4,1 Tysk II (FSP5122) 2,9 3,9 Ingen snittkarakterer baserer seg på grupper som er mindre enn 10. Beskrivelse: Skoleopplæringen Region Drammen 2 avviker ikke mye fra fylkessnitt. Vi ser imidlertid at totalfraværet er på 5,4 mot et Buskerudssnitt på 5,1. Det er utdanningsprogrammene Idrett, Design og håndverk og Helse og oppvekst som har røde tall når det gjelder fravær. Påbygg vg4 påbygg etter fagbrev - har på sin side svært gode tall når det gjelder fravær. Tilbudet har et totalfravær på 2,8 prosent. Når det gjelder DH, er det interessant at utdanningsprogrammet skårer indikatorene støtte fra lærere, Side 17 av 62

61 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger felles regler og læringskultur til mørk grønt nivå altså svært positivt vurdert, mens mobbing er skåret til rødt. Det er også slik at relevant og variert opplæring skåres til mørk grønt nivå, mens faglig utfordring skåres til grønn minus. Dette er spennende variasjoner. Når det gjelder idrett, så er det vurdering for læring og praktisk opplæring som er skåret til gul minus. Dette kan henge sammen med problemet med totalfraværet. Helse og oppvekst er derimot på grønt nivå på alt annet enn mobbeindikatoren og fraværet. Kan dere være sammenhenger her. Fullført og bestått ligger 0,3 under fylkessnitt i Drammen 2. Vi ser at relevant, variert og praktisk opplæring ligger på gult nivå, likt med eller litt under fylkessnitt. Det er få standpunktkarakterer som ligger under 3 i snitt, når det gjelder fellesfagene i skoleåret 17/18, gjelder det kun Norsk vg.1 yrkesfaglig utdanningsprogram. Matematikk 1P Y har et snitt på 3,2 i regionen, som er nest laveste snittkarakter i standpunkt skoleåret 17/18. Når det gjelder eksamen, var det matematikkfagene, norskfagene på påbygg og tysk som havnet under nivået 3 i regionen. Utdanningsavdelingen har valgt å basere seg på resultater fra siste skoleår i denne analysen, men når det skal jobbes videre med tiltak, er det selvsagt fornuftig å basere seg også på historiske resultater og ha med mange elever i grunnlaget. Merk at noen av karakterene over baserer seg på et lite antall elever, dog ikke mindre enn 10. Grupper med mindre enn 10 elever er fjernet. Fagopplæring Omfang Figur.1 Antall aktive læreplasser i regionen fordelt på utdanningsprogram. Kriteriet at lærebedriften/medlemsbedriften er lokalisert i kommunene i regionen. Side 18 av 62

62 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 2. Antall aktive læreplasser i de 11 største lærefagene i regionen. Totalt er det 919 aktive læreplasser fordelt på 131 lærefag. Figur 3. De største opplæringskontorene med kontrakter i Drammensregionen. Til sammen er det 29 opplæringskontor med 649 aktive læreplasser. Side 19 av 62

63 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 4. De 12 medlemsbedriftene i opplæringskontor med flest aktive læreplasser. 649 læreplasser fordelt på 205 ulike medlemsbedrifter. Figur 5. De 8 selvstendig godkjente lærebedriftene med flest aktive læreplasser. Til sammen 87 selvstendig godkjente lærebedrifter har 207 aktive læreplasser i Drammensregionen. Som vi ser er de største lærefagene i regionen innenfor elektro og helse. De største opplæringskontorene samsvarer med dette (ELFOB og KOB), med opplæringskontoret for bygghåndverksfagene på en solid tredjeplass med 100 aktive læreplasser. Lærebedrifts- og lærlingundersøkelse Når det gjelder dataene fra undersøkelsene til Udir. som gjelder fagopplæring, så lar disse seg foreløpig ikke inndele i region. Vi må nøye oss med tallene fra kontorer og bedrifter som har tilhold i Buskerud. Lærlingene som tilhører opplæringskontorene har ikke nødvendigvis sin skolebakgrunn fra skolene i regionen. Side 20 av 62

64 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Lærebedriftsundersøkelsen har en svarprosent på 38,8, så resultatene må brukes med varsomhet. På Buskerud-nivå skårer litt i underkant av 50% av bedriftene spørsmålene som gjelder om lærlingene er forberedt til læretiden til grønt nivå snittet blir da på 3,8 i Buskerud på en skala fra 1 til 5. Resten av bedriftene skårer denne indeksen til gult. Spørsmålet om samarbeid med videregående skole om innholdet i YFF kommer noe dårligere ut et snitt på 3,3. Om bedriften har en intern plan for opplæringen skåres lavest i undersøkelsen til 3.0. Spørsmålene i denne indeksen er om bedriften har utviklet en intern plan for opplæringen, og om bruker den. 3,0 er lavest av alle skårene i indeksene i lærebedriftsundersøkelsen, men et spørsmål er om det brukes andre begreper enn intern plan i bedriftene, slik at begrepsbruken hindrer full skåre her intern plan er jo lovpålagt. Både spørsmålet om lærlingene er forberedt og spørsmålet om samarbeid med skole er viktige å jobbe ytterligere med for å oppnå de gode resultatene av opplæringen som vi streber mot i Buskerud. Når det gjelder lærlingundersøkelsen høsten 2018, så hadde vi en svarprosent på 62,8. I undersøkelsen kommer Buskerud systematisk likt med eller bedre ut enn det nasjonale snittet. Størst positivt avvik har vi på indeksen som gjelder bruk av læreplanen i opplæringen, hvor Buskeruds lærlinger skårer signifikant over landssnitt. Det som måles i indeksen er i hvilken grad lærlingen vet hva læreplanen sier om hva som skal læres i læretiden, og om opplæringen i bedriften samsvarer med læreplanen. Med bakgrunn i overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen, er det gledelig at indeksen Medvirkning, veiledning og egenvurdering i Buskerud er skåret til grønt nivå og høyere enn landssnitt, men ikke signifikant høyere. Når vi bryter resultatene fra lærlingundersøkelsen ned på opplæringskontor, ser vi resultatene på undersøkelsen i større grad varierer i hele fargespekteret fra rødt (dårligste resultat) til sterk grønt (beste resultat). Undersøkelsene er viktige for å gi elever og lærlinger best mulig opplæring. Resultater for opplæringskontorene i regionen som er invitert til dialogene Kommunenes opplæringskontor (KOB) Kommunenes opplæringskontor har 105 aktive læreplasser i Drammensregionen, altså i Lier og Nedre Eiker. Lærlingundersøkelsen, som gjelder alle opplæringskontorets lærlinger, viser at det er spørsmål knyttet til trivsel og HMS som ender på gult nivå. For å få et enda sikrere resultat av undersøkelsen, hadde det vært gunstig om enda flere av kontorets lærlinger svarte på undersøkelsen. Kontoret ender høsten 2018 på gult nivå på deltakelse her. KOB har ingen svar på lærebedriftsundersøkelsen, og det er usikkert om respondenter er invitert til å svare. Opplæringskontoret for logistikk og transport (OLT) OLT har 24 aktive læreplasser i regionen. Lærlingundersøkelsen har noe dårlig oppslutning i dette opplæringskontoret, så tallene må brukes med forsiktighet. Lærlingene som har svart har gitt indeksen skolen som forberedelse mørk grønn skåre. Indeksene trivsel, medvirkning, veiledning og egenvurdering samt fagprøve ble skåret til gult nivå. I lærebedriftsundersøkelsen, som i dette kontoret hadde en oppslutning på 33,3% som tilsvarer 11 respondenter, er det medvirkning, veiledning og egenvurdering samt indeksen forberedt på læretid og YFF som rekruttering som er skåret til gult nivå. Selv om antall respondenter i undersøkelsen er lavt, kan resultatet legges til grunn for nye undersøkelser. Securitas Side 21 av 62

65 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Securitas har 21 aktive læreplasser i regionen. Lærlingundersøkelsen viser størst positiv skåre på indeksen som gjelder HMS, indeksene som handler om læreplan og medvirkning, veiledning og egenvurdering er skåret til gult nivå. Også spørsmålene som gjelder YFF og skolen som forberedelse har fått gul skåre av lærlingene hos Securitas. Securitas har ikke egne resultater fra lærebedriftsundersøkelsen. Vestre Viken Vestre Viken har 48 aktive læreplasser, og dette inkluderer også læreplassene på Ringerike sykehus. Lærlingene hos denne lærebedriften skårer trivsel til mørk grønn. De opplever altså høy trivsel. Med unntak av spørsmålene som knytter seg til YFF, skårer lærlingene alle indekser til grønt nivå. Kun en respondent for Vestre Viken har vært i utvalget for lærebedriftsundersøkelsen, og resultatet er da prikket Oppsummering Regionens sterke sider: Mangfoldet og volumet i arbeidslivet og tilsvarende mangfold i utdanningstilbudet. Godt samarbeid skole-arbeidsliv allerede som partene kan bygge videre på. Høy kompetanse i regionen. Ung Invest som ressurs i regionen. Fremoverlent, styrkebaserte, omdømmebyggende, god interesse fra foresatte som er involvert i ungdommens opplæring. Skoleeier tett på skolene gjennom gode dialoger. Regionens utviklingsområder: Veilede elevene slik at de er i stand til å ta best mulige utdanningsvalg. Ungdom kan lære av ungdom på tvers av utdanningsprogram. Lier og St Hallvard skal samarbeide om det blant annet innenfor fysikkfaget. Samarbeid på systemnivå mellom skole og arbeidsliv for å sikre god kontinuitet. Samarbeid mellom Lier og St Hallvard vgs om IT-fag fra studiespesialisering og Elektro med helseteknologi, og Helsefag fra de yrkesforberedende utdanningsprogrammene. Tettere samarbeid mellom arbeidsliv og universitet/høgskole. Hvordan skape mer samarbeid mellom de studieforberedende skolene og de yrkesforberedende skolene. Videreutvikle kompetansen på opplæring for flerkulturelle. Utnytte all den høye kompetansen flerkulturelle besitter enda bedre. Bidra til bærekraftig utvikling i regionen. Utnytte internasjonalisering som metode enda bedre også som praksis og utplasseringsarenaer. Tiltak i regionen: Sikre samarbeid, relasjoner, gode prosjekter i regionen her og ta vare på de videre. Systematisk samarbeid: o YFF -s kriftlig praksisplan standard for alle utdanningsprogram/ programområder. o Studiespesialisering får hjelp til å se praktisk arbeid som kan knyttes til kompetansemål i læreplanen. o Arenaer hvor opplæringskontor, fagopplæring og skolen møtes. Lier gjennomfører 2 ganger pr år. Side 22 av 62

66 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger o Temabaserte årsplaner hvor skole og arbeidsliv jobber sammen om prosjekter/oppdrag som kan gjennomføres ila året. o Ulike møteplasser for skole-arbeidsliv. Informasjonsflyt, felles møtearenaer, finne ut hva hver enkelt kan bidra med Tydelig på læreplanutveksling hvem gjør hva, f eks for sykepleierutdanninger, hva trenger eleven å lære. Hva kan vgs bidra med i større grad; helse, biologi, kjemi. De med lavest kompetanse må få mulighet til å gjennomføre og komme seg i jobb. Dette er tema i regionmøter med NAV. Hvem snakker med arbeidslivet om å sikre plass til denne gruppen i arbeidslivet? Lærere hospitere i større grad og være oppdaterte kunnskap er ferskvare. Skolene og Ung Invest må være sikkerhetsnett for ungdommer i hospitering. Tett på, følge opp arbeidsplassen og ta ungdommer tilbake for å trene ferdigheter på skolen så tilbake i jobb med nye ferdigheter. Arbeidslivet opptatt av relasjonskompetansen som alle ungdommer i vgs skal ha. Skolen løfter blikket og kobler seg på arbeidslivet. Overgangsmøter også på 2+2 løp slik det er for dobbeltkompetanseløp. Forskjell på de som er i opplæringskontor og i selvstendige bedrifter. Øke frekvensen på besøk i bedrift. Tiltak på skoleeiernivå: Utdanningsavdelingen i Buskerud (Kompetanse i Viken) får ansvar for å danne nettverk/formaliserte møter mellom utdanning og næringsliv. Deltakerne presenterer utfordringer, gir informasjon om tilstand, utvikling på ulike fagområder (f eks helseteknologi, bærekraftig utvikling) og deler. Viktig at nettverket har deltakere fra et passe stort geografisk område. Minimum 2 ganger pr år. Videreføre nettverk slik de er i Buskerud i dag mellom skole og arbeidsliv, kommunesamarbeid Avsette arealer i skolene der arbeidslivet har mulighet til å være for å komme tettere i kontakt med lærere og elever mer uformelt. Samarbeidet mellom skoleeier og opplæringskontorene videreføres og styrkes i Viken. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Viken 2021 Side 23 av 62

67 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 5.3 Region Hallingdal Gol vgs og Ål vgs Regionsanalyse Elevundersøkelsen høsten 2018, andre tall skoleåret 17/18 Indikator BFK Hallingdal ID ME MD ST PB VG3 PB VG4 BA EL HO MK NA RM SS TIP Karakterpoengsum (10-tallskala) 41,2 40,6 46,3 38,3 41,3 45,1 37,4 37,0 33,7 38,2 37,6 40,0 30,6 30,2 36,4 30,7 Motivasjon (1-5) 3,7 3,6 3,6 3,4 3,2 3,6 3,8 3,8 3,8 3,8 0,0 0,0 3,8 3,6 3,8 Mestring (1-5) 4,0 3,9 4,1 4,2 3,2 4,0 4,0 4,1 3,9 3,9 0,0 0,0 4,1 3,8 3,9 Trivsel (1-5) 4,2 4,2 4,4 3,9 3,9 4,2 4,2 4,5 4,3 4,3 0,0 0,0 3,6 3,9 4,0 Støtte fra lærerne (1-5) 4,0 4,0 4,0 4,0 3,4 3,9 4,2 4,3 4,1 4,1 0,0 0,0 4,0 4,1 4,1 Felles regler (1-5) 4,1 4,0 4,1 4,0 3,4 4,1 4,2 4,2 4,1 4,0 0,0 0,0 4,1 3,6 4,0 Læringskultur (1-5) 3,9 3,9 3,9 3,7 3,5 4,1 3,8 4,1 4,2 4,0 0,0 0,0 3,8 4,0 3,6 Vurdering for læring (1-5) 3,4 3,3 3,3 3,3 2,7 3,2 3,4 3,5 3,7 3,3 0,0 0,0 3,5 3,6 3,7 Utdanning og yrkesveiledning (1-5) 3,6 3,6 3,4 3,5 2,7 3,4 3,9 4,5 3,7 4,3 0,0 0,0 3,9 3,8 4,5 Støtte hjemmefra (1-5) 3,9 3,9 4,0 3,7 3,5 4,0 3,9 4,2 3,9 4,2 0,0 0,0 4,0 3,7 3,7 Faglig utfordring (1-5) 4,4 4,4 4,5 4,4 4,5 4,5 4,5 4,4 4,7 4,4 0,0 0,0 4,2 4,4 4,0 Elevdemokrati og medvirkning (1-5) 3,5 3,6 3,3 3,2 3,1 3,5 3,7 3,7 3,8 4,0 0,0 0,0 3,4 3,8 3,7 Mobbet på skolen (1-100) 4,0 4,0 2,0 0,0 3,8 2,2 0,0 4,5 3,4 10,2 0,0 0,0 12,5 0,0 9,1 Innsats (1-5) 3,9 3,9 3,8 3,7 3,3 4,0 4,2 3,9 4,0 3,9 0,0 0,0 3,7 3,5 3,6 Relevant opplæring (1-5) 3,6 3,7 3,3 3,6 3,2 3,5 3,4 3,9 4,1 4,2 0,0 0,0 3,9 4,0 3,9 Variert opplæring (1-5) 3,7 3,8 3,6 3,9 2,9 3,7 3,9 4,1 4,0 4,0 0,0 0,0 3,8 3,9 4,0 Praktisk opplæring (1-5) 3,3 3,3 3,0 3,2 2,8 3,2 3,0 3,7 3,9 3,6 0,0 0,0 3,1 3,5 3,7 Totalfravær % 5,1 6,1 6,5 8,6 7,7 6,7 5,7 5,1 2,8 5,5 4,8 7,7 5,3 8,3 6,4 3,5 Sluttet % 3,3 1,8 0,0 4,0 0,0 0,5 0,0 0,0 2,6 0,0 0,0 18,2 0,0 0,0 8,3 9,1 Fullført og bestått % 84 84,3 90,7 72,0 86,7 89,5 60,0 80,0 84,6 82,8 89,8 72,7 0,0 89,5 66,7 78,8 Trendpilene får utsalg opp eller ned først når tallene endre seg med +- 0,3 fra forrige gjennomføring i elevundersøkelsen Gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 4,5 4,3 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 3,5 3,6 Fransk II (FSP5023) 3,5 3,8 Geografi (GEO1001) 4,2 4,3 Historie Vg2 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1001) 3 Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) 3,2 3,9 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 4,2 4,3 Kroppsøving Vg1 (KRO1004) 3,8 Kroppsøving Vg2 (KRO1005) 4,4 4,4 Kroppsøving Vg3 (KRO1006) 4,9 4,8 Matematikk 1P (MAT1011) 3,7 3,7 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,3 3,4 Matematikk 1T (MAT1013) 4,2 4,1 Matematikk 2P (MAT1015) 4,1 3,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,9 3,1 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) 4,3 4,3 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) 3,4 3,4 Naturfag, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (NAT1003) 3,2 3,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 2,9 3,4 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 4,1 4,1 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 2,9 3,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 4,1 3,9 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,8 3,7 Norsk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, muntlig (NOR1233) 3,1 3,6 Norsk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1213) 4,3 4,5 Religion og etikk (REL1001) 4,6 4,4 Samfunnsfag (SAF1001) 4 4,2 Tysk II (FSP5122) 4,2 4,1 Side 24 av 62

68 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 3,5 Fransk II (FSP5023) 3,3 3,5 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,5 3,2 Matematikk 2P (MAT1015) 3,3 3,0 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,7 6,0 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 2,9 2,9 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,6 3,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,6 3,8 Tysk II (FSP5122) 2,3 3,5 Beskrivelse: Regionstall fra utviklingsavdelingen og utdanningsavdelingen Hallingdalsregionen: 552 elever (kapasitet 620, % plassutnyttelse 89,03) Gol vgs.: 322 elever (kapasitet 368, % plassutnyttelse 87,50) Ål vgs.: 230 elever (kapasitet 252, % plassutnyttelse 91,27) Næringer andel sysselsatte: Grunnet sykdom må vi dessverre presentere tall fra 2016 I det private næringslivet er bygg og anlegg samt reiselivsrettede bedrifter sterkt representert. I likhet med flere andre regioner står primærnæringene sterkt, men har ikke en stor andel av arbeidsplassene. Side 25 av 62

69 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Kraftproduksjon står for høyest andel verdiskaping av næringene, tett fulgt av Bygg og anlegg. Data fra utviklingsavdelingen Skoleopplæringen Hallingdal har høyere totalfravær enn gjennomsnittet i fylket, likevel har regionen færre som slutter og flere som fullfører og består enn fylkesgjennomsnittet. Likevel er gjennomføringen noe svakere i Hallingdal i skoleåret 17/18 enn i 16/17 som det sammenliknes med i tabellen. Vi må imidlertid ikke lese for mye inn i dette, da kullene er ulike. Kanskje kan gjennomføringen bli enda høyere dersom fraværet blir lavere. Spørsmålet er hva som kan påvirke fraværet. Det er positivt at elevene i Hallingdal opplever opplæringen som mer relevant og variert enn gjennomsnittet i fylket, selv om forskjellene kan tilskrives tilfeldig variasjon de er ikke signifikante på regionsnivå. Det er verdt å legge merke til at elevene på Restaurant og matfag som bør være etterspurt av næringslivet i en dal med mye turisme, skårer mot rød (laveste resultat) på indikatoren praktisk opplæring. Utdanningsprogrammet skårer også lavt på trivsel. Kan noe gjøres med dette i et samarbeid mellom skole og arbeids- og næringsliv. Helse og oppvekst, Service og samferdsel og Transport og industriell produksjon skårer lavere enn man kunne ønske seg på praktisk opplæring. De studieforberedende utdanningsprogrammene er på samme nivå som de tre sistnevnte utdanningsprogrammene på denne indikatoren, men det er mer som man kan forvente. Når det gjelder karakterresultater, så er det jo et spørsmål hva som er kritisk grense. I standpunkt er de færreste fag under karakteren 3 i snitt. Matematikk for yrkesfag på nivå to har et snitt i standpunkt på 2,9, så også norsk hovedmål og norsk sidemål på vg.3 påbygging til generell studiekompetanse. Også muntlig norsk på påbygg får et noe lavt snitt; 3,1, altså akkurat over 3. Fagene engelsk og fransk har i Hallingdal i skoleåret 17/18 et snitt på 3,5, matematikk yrkesfag nivå 1 har et snitt på 3,3. På eksamen er det i skoleåret 17/18 matematikk på yrkesfag på nivå 2 (snitt 2,7), Tysk II (2,3) og Norsk hovedmål vg.3 påbygg som ender på et karakternivå under 3. Det ser altså ut til at Hallingdal har utfordringer innenfor matematikk, norsk og språkfag akkurat nå. Sett opp i mot dalens næringer, kan det være grunn til å se om disse utfordringene bør møtes i samarbeid. Til sammenlikning er det på Buskerudnivå fagene praktisk matematikk på nivå 1, yrkesfaglig matematikk på nivå 2, norsk hovedmål påbygg og norsk sidemål påbygg som havner under 3 i snitt på eksamen i det aktuelle skoleåret. Utdanningsavdelingen har valgt å presentere de ferskeste tallene for å se på situasjonen akkurat nå. For å få frem et bilde av hvilke utfordringer som har vedvart over tid, er det viktig å ta frem historikk på indikatorene så langt tilbake som mulig. Side 26 av 62

70 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Fagopplæring Omfang Figur.1 Antall aktive læreplasser i regionen fordelt på utdanningsprogram. Kriteriet at lærebedriften/medlemsbedriften er lokalisert i kommunene i regionen. Figur 2. Antall aktive læreplasser i de 8 største lærefagene i regionen. Totalt er det 196 aktive læreplasser fordelt på 63 lærefag. Side 27 av 62

71 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 3. Opplæringskontor med kontrakter i Hallingdal. 14 opplæringskontor med 173 aktive læreplasser. Figur 4. De 12 medlemsbedriftene i opplæringskontor med flest aktive læreplasser. 173 læreplasser fordelt på 85 ulike medlemsbedrifter. Side 28 av 62

72 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 5. De 7 selvstendig godkjente lærebedriftene med flest aktive læreplasser. Til sammen 19 selvstendig godkjente lærebedrifter har 31 aktive læreplasser i Hallingdal. Som vi ser står de største lærefagene per nå i et forhold til hva som er de største områdene for sysselsetting i Hallingdal. Spørsmålet blir da hva som blir fremtidens næringen i dalen. Lærebedrifts- og lærlingundersøkelse Når det gjelder dataene fra undersøkelsene til Udir. som gjelder fagopplæring, så lar disse seg foreløpig ikke inndele i region. I denne omgangen må vi nøye oss med Buskerud-tall. Lærebedriftsundersøkelsen har lav oppslutning, så resultatene må brukes med varsomhet. På Buskerud-nivå skårer litt i underkant av 50% av bedriftene spørsmålene som gjelder om lærlingene er forberedt til læretiden til grønt nivå snittet blir da på 3,8 i Buskerud på en skala fra 1 til 5. Resten av bedriftene skårer denne indeksen til gult. Spørsmålet om samarbeid med videregående skole om innholdet i YFF kommer noe dårligere ut et snitt på 3,3. Om bedriften har en intern plan for opplæringen skåres lavest i undersøkelsen til 3.0. Spørsmålene i denne indeksen er om bedriften har utviklet en intern plan for opplæringen, og om bruker den. 3,0 er lavest av alle skårene i indeksene i lærebedriftsundersøkelsen, men et spørsmål er om det brukes andre begreper enn intern plan i bedriftene, slik at begrepsbruken hindrer full skåre her intern plan er jo lovpålagt. Både spørsmålet om lærlingene er forberedt og spørsmålet om samarbeid med skole er viktige å jobbe ytterligere med for å oppnå de gode resultatene av opplæringen som vi streber mot i Buskerud. Når det gjelder lærlingundersøkelsen høsten 2018, så kommer vi systematisk likt med eller bedre ut enn det nasjonale snittet. Størst positivt avvik har vi på indeksen som gjelder bruk av læreplanen i opplæringen, hvor Buskeruds lærlinger skårer signifikant over landssnitt. Det som måles i indeksen er i hvilken grad lærlingen vet hva læreplanen sier om hva som skal læres i læretiden, og om opplæringen i bedriften samsvarer med læreplanen. Med bakgrunn i overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen, er det gledelig at indeksen Medvirkning, veiledning og egenvurdering, i Buskerud er skåret til grønt nivå og høyere enn landssnitt, men ikke signifikant høyere. Når vi bryter resultatene fra lærlingundersøkelsen ned på opplæringskontor, ser vi resultatene på undersøkelsen i større grad varierer i hele fargespekteret fra rødt (dårligste resultat) til sterk grønt (beste resultat). Undersøkelsene er viktige for å gi elever og lærlinger best mulig opplæring. Side 29 av 62

73 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger For Hallingdal er det kanskje mest interessant med tallene fra opplæringskontorene som er etablert i dalen. Lærlingene som er samlet i Hallingdal opplæringskontor (til sammen 32, men bare 11 har svart på lærlingundersøkelsen), skårer noe lavere på motivasjon og skolen som forberedelse, HMS, medvirkning, veiledning og egenvurdering og forhold vedrørende fagprøven enn resten av fylket. Kommunenes opplæringskontor, som har ansvar for 34 av lærlingene i dalen som altså er det opplæringskontoret med ansvar for flest lærlinger i Hallingdal, er noe under fylkessnitt på oppslutning på undersøkelsen. De lærlingene som har svart på undersøkelsen har skåret trivsel og HMS noe under Buskerudsnitt. OKAB BTV er ansvarlig for 24 av lærlingene i dalen. Dette opplæringskontoret har hatt noe dårlig oppslutning om lærlingundersøkelsen. De som har svart, har skåret fagprøven lavere enn Buskerudsnitt. Indeksen handler om lærlingene vet hva de skal kunne til fagprøven, og om de vet hvordan fagprøven gjennomføres. El-fagenes opplæringskontor i Buskerud har også mer enn 20 lærlinger i Hallingdal. Dette opplæringskontoret har hatt god oppslutning om lærlingundersøkelsen. Disse lærlingene scorer YFF og skolen som forberedelse lavere enn Buskerudsnitt. Dette kan ha sammenheng med bredden av fag som inngår i utdanningsprogrammet Oppsummering Regionens sterke sider: Hallingdal er en av landets største opplevelsesregioner Hallingdal er en del av det grønne skiftet Regionen har et godt omdømme for samarbeid Innbyggerne har et samarbeid og en felles identitet som gir synergier Regionens utviklingsområder: Det bør være arbeidsplasser i Hallingdal som krever høyere utdanning Å være gode på integrering og inkludering Å skaffe nok kompetent arbeidskraft Hallingdal foretrukket arena/region for idrettsarrangementer Å gjøre Hallingdal attraktiv på sikt å skape det gode livet for ungdommen Nytt/styrket samarbeid i regionen: Styrke samarbeidet skole-arbeidsliv i Hallingdal jobbe mot konkrete løsninger, ha med politikere i samarbeidet Å etablere et samarbeid mellom skole og bedrifter som krever høyere utdanning Å styrke samarbeidet mellom ungdomsskole og opplæringskontorer Støtte fra skoleeiernivå: Ta med behovene til små skoler (tildelinger) inn i Viken dette støttes av næringslivet i regionen Å ta med ønsket om styrket samarbeid mellom ungdomsskole og opplæringskontor inn i samarbeide med kommunene. Videreføre samarbeidsarenaene som er etablert Bidra til å beholde befolkningen og ungdommen i regionen Bidra til bedre kommunikasjon til Hallingdal Side 30 av 62

74 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Måling av forbedringer - neste målepunkt: Viken Region Kongsberg Kongsberg vgs og Numedal vgs Regionsanalyse Elevundersøkelsen høsten 2018, andre tall skoleåret 17/18 Indikator For elevundersøkelsen peker trendpilene opp eller ned dersom endringen fra forrige gjennomføringstidspunkt er på +-0,3. Fargene har trafikklyssymbolikk. BFK Reg. Kongsberg ID MD ST PB VG3 PB VG4 BA DH EL HO NA RM SS TIP Karakterpoengsum (10-tallskala) 41,2 40,6 49,1 44,0 45,0 35,8 36,8 32,4 36,7 39,7 37,0 39,3 34,1 36,5 33,4 Motivasjon (1-5) 3,7 3,7 3,8 3,4 3,5 3,3 3,7 4,3 3,8 3,8 4,4 4,2 3,4 4,0 Mestring (1-5) 4,0 4,0 4,2 3,7 4,0 3,6 4,0 4,1 4,0 4,0 4,3 4,0 3,7 4,0 Trivsel (1-5) 4,2 4,2 4,6 4,2 4,1 3,7 4,3 4,7 4,2 4,1 4,7 4,4 4,0 4,4 Støtte fra lærerne (1-5) 4,0 4,1 4,2 3,9 3,9 3,9 4,3 4,4 4,2 4,2 4,4 4,5 3,8 4,3 Felles regler (1-5) 4,1 4,1 4,3 3,8 4,0 4,1 4,4 4,4 4,2 4,3 4,3 4,5 4,0 4,3 Læringskultur (1-5) 3,9 4,0 4,0 3,6 4,0 4,0 3,9 4,1 4,1 4,2 4,2 4,6 3,6 4,1 Vurdering for læring (1-5) 3,4 3,4 3,3 3,0 3,2 3,1 3,8 4,0 3,7 3,7 3,8 4,0 3,2 3,8 Utdanning og yrkesveiledning (1-5) 3,6 3,6 3,4 3,0 3,4 3,1 4,4 4,2 4,0 4,2 4,2 4,6 3,8 4,2 Støtte hjemmefra (1-5) 3,9 3,9 4,4 3,7 3,9 3,4 4,1 4,1 3,9 3,9 4,3 4,6 3,6 3,9 Faglig utfordring (1-5) 4,4 4,4 4,7 4,4 4,4 4,6 4,2 4,3 4,3 4,3 4,3 4,1 4,1 4,3 Elevdemokrati og medvirkning (1-5) 3,5 3,6 3,7 3,5 3,4 3,3 3,9 3,9 3,6 3,7 4,2 4,0 3,5 3,6 Mobbet på skolen (1-100) 4,0 3,3 1,1 1,8 4,6 3,5 1,1 0,0 4,2 2,7 0,0 5,9 3,8 2,6 Innsats (1-5) 3,9 3,9 4,1 3,5 3,8 3,7 3,7 4,2 4,0 4,1 4,3 4,1 3,6 3,9 Relevant opplæring (1-5) 3,6 3,6 3,5 3,1 3,4 3,0 3,8 4,0 4,0 4,3 4,2 4,2 3,8 3,9 Variert opplæring (1-5) 3,7 3,7 3,6 3,3 3,4 3,3 4,0 4,3 3,9 4,0 4,4 4,4 3,7 4,1 Praktisk opplæring (1-5) 3,3 3,3 2,8 2,9 2,9 3,0 3,7 4,1 4,0 3,7 4,2 3,6 3,2 3,9 Totalfravær % 5,1 4,9 4,0 5,4 5,5 7,7 8,5 3,4 5,7 2,5 5,4 0,8 7,2 5,5 3,8 Sluttet % 3,3 4,2 1,1 4,1 2,7 7,7 0,0 0,9 10,8 2,6 8,9 0,0 10,0 13,8 4,5 Fullført og bestått % 84 80,0 94,4 74,3 79,3 58,2 70,6 76,1 81,1 92,9 87,0 94,4 40,0 81,0 75,0 Side 31 av 62

75 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 4,4 4,1 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 3,9 3,7 Fransk II (FSP5023) 3,8 4,9 Geografi (GEO1001) 4,2 4,1 Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) 3,9 3,7 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 4,5 4,2 Kroppsøving Vg2 (KRO1005) 4,9 4,6 Kroppsøving Vg3 (KRO1006) 5 4,9 Matematikk 1P (MAT1011) 3,8 3,0 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,7 3,5 Matematikk 1T (MAT1013) 3,8 3,9 Matematikk 2P (MAT1015) 3,7 3,7 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 3,1 3,1 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) 4,1 4,1 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) 3,8 3,8 Naturfag, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (NAT1003) 3,8 3,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,2 3,3 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 4,2 4,0 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 3 3,0 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 4 3,6 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,7 3,8 Norsk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, muntlig (NOR1233) 3,8 3,8 Norsk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1213) 4,6 4,4 Religion og etikk (REL1001) 4,6 4,4 Samfunnsfag (SAF1001) 4,1 4,0 Spansk II (FSP5095) 4,4 4,0 Tysk II (FSP5122) 3,9 4,4 Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 4,1 3,2 Fransk II (FSP5023) 2,5 2,0 Matematikk 1P (MAT1011) 3,1 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 2,8 2,5 Matematikk 1T (MAT1013) 3,8 Matematikk 2P (MAT1015) 3,4 3,1 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,2 2,3 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 2,5 3,0 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,7 3,4 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 3,3 2,7 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,6 3,3 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,7 4,0 Spansk II (FSP5095) 3,7 4,2 Tysk II (FSP5122) 3,3 3,8 Ingen snittkarakterer baserer seg på grupper som er mindre enn 10. Beskrivelse: Skoleopplæringen Kongsbergregionen har lavere totalfravær enn Buskerudsnitt, og trendpilen peker i riktig retning. Det er imidlertid noen flere som slutter og noen færre som fullfører og betår enn Buskerudsnittet. På disse siste indikatorene, går trendpilene feil vei. Elevundersøkelsesskåren er lik med Buskerud-snitt, men gul skåre på de viktige indikatorene relevans, variasjon og praktisk opplæring. Utdanningsprogrammet Naturbruk har svært sterke tall i elevundersøkelsen høsten 2018 og for skoleåret 17/18. Fullført og beståttallet er på 94,4%, totalfraværet er på 0,8%, så nær som 4 Side 32 av 62

76 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger indikatorer i elevundersøkelsen, er alle grønn pluss. Relevant opplæring og variert opplæring er begge grønn pluss, mens praktisk opplæring skåres til grønt nivå. Hva er det som gjøres på dette utdanningsprogrammet som gir slike resultater? Også DH har svært gode resultater på elevundersøkelsen, men her er fraværet noe høyere, gjennomføringen noe lavere enn på Naturbruk. Restaurant og matfag gir et litt overraskende bilde. Her er 13 av indikatorene fra elevundersøkelsen skåret til grønt nivå, 7 av dem til nivå grønt pluss. Elevene har skåret mobbing til gul minus (altså mot rødt nivå). Utdanningsprogrammet har et totalfravær på 7,2%, og en fullført og beståttprosent på 40. Det ser her ut til å være viktig å sette inn krefter på mobbing. Også faglig utfrordring er skåret til gult nivå på dette utdanningsprogrammet. Påbygg vg3 og 4 har noe lav skåre på alle indikatorer med unntak av felles regler, læringskultur og faglig utfordring. Også her er fraværet på rødt nivå. Service og samferdsel og merdier og kommunikasjon har også fått noe lav skåre på indikatorene i oversikten. Det er påbyggsklassene som har det laveste gjennomføringen 58,2 på vg3, 70,6 på vg 4. Når det gjelder karakterer, er det ingen karakterer under tre i standpunkt. Nederst ligger norsk sidemål på påbygg med 3 blank. På eksamen er det fremmedspråk og matematikk som har resultater under 3. Fransk!!; 2,5, matematikk 1 og 2 P-Y 2,8 og 2,2. Norsk hovedmål PB 2,5. Utdanningsavdelingen har valgt å basere seg på resultater fra siste skoleår i denne analysen, men når det skal jobbes videre med tiltak, er det selvsagt fornuftig å basere seg også på historiske resultater og ha med mange elever i grunnlaget. Merk at noen av karakterene over baserer seg på et lite antall elever, dog ikke mindre enn 10. Grupper med mindre enn 10 elever er fjernet. Fagopplæring Omfang Figur.1 Antall aktive læreplasser i regionen fordelt på utdanningsprogram. Kriteriet at lærebedriften/medlemsbedriften er lokalisert i kommunene i regionen. Side 33 av 62

77 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 2. Antall aktive læreplasser i de 7 største lærefagene i regionen. Totalt er det 285 aktive læreplasser fordelt på 80 lærefag. Figur 3. De største opplæringskontorene med kontrakter i Kongsbergregionen. Til sammen er det 18 opplæringskontor med 180 aktive læreplasser. Side 34 av 62

78 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 4. De 8 medlemsbedriftene i opplæringskontor med flest aktive læreplasser. 180 læreplasser fordelt på 80 ulike medlemsbedrifter. Figur 5. De 5 selvstendig godkjente lærebedriftene med flest aktive læreplasser. Til sammen 37 selvstendig godkjente lærebedrifter har 112 aktive læreplasser i Kongsbergregionen. TIP er utdanningsprogrammet med størst antall aktive læreplasser i Kongsbergregionen, bygg og anlegg er på andreplass, elektrofag på tredjeplass, helsefag på fjerdeplass. De største lærefagene er elektriker (26), helsefagarbeider (23) og tømrer (15). De største opplæringskontorene er Kommunenes opplæringskontor (36), El-fagenes opplæringskontor (28), Bilbransjens opplæringskontor (20) og Opplæringskontoret for Bygg- og anleggsfag (19). Kongsberg technology training centre (K-tech)(53) og Kongsberg kommune (29) har flest aktive læreplasser, med Forenede montører (15) på plass tre. Side 35 av 62

79 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Lærebedrifts- og lærlingundersøkelse Når det gjelder dataene fra undersøkelsene til Udir. som gjelder fagopplæring, så lar disse seg foreløpig ikke inndele i region. Lærlingene som tilhører opplæringskontorene har ikke nødvendigvis sin skolebakgrunn fra skolene i regionen. Lærebedriftsundersøkelsen har en svarprosent på 38,8, så resultatene må brukes med varsomhet. På Buskerud-nivå skårer litt i underkant av 50% av bedriftene spørsmålene som gjelder om lærlingene er forberedt til læretiden til grønt nivå snittet blir da på 3,8 i Buskerud på en skala fra 1 til 5. Resten av bedriftene skårer denne indeksen til gult. Spørsmålet om samarbeid med videregående skole om innholdet i YFF kommer noe dårligere ut et snitt på 3,3. Om bedriften har en intern plan for opplæringen skåres lavest i undersøkelsen til 3.0. Spørsmålene i denne indeksen er om bedriften har utviklet en intern plan for opplæringen, og om bruker den. 3,0 er lavest av alle skårene i indeksene i lærebedriftsundersøkelsen, men et spørsmål er om det brukes andre begreper enn intern plan i bedriftene, slik at begrepsbruken hindrer full skåre her intern plan er jo lovpålagt. Både spørsmålet om lærlingene er forberedt og spørsmålet om samarbeid med skole er viktige å jobbe ytterligere med for å oppnå de gode resultatene av opplæringen som vi streber mot i Buskerud. Når det gjelder lærlingundersøkelsen høsten 2018, så hadde vi en svarprosent på 62,8. I undersøkelsen kommer Buskerud systematisk likt med eller bedre ut enn det nasjonale snittet. Størst positivt avvik har vi på indeksen som gjelder bruk av læreplanen i opplæringen, hvor Buskeruds lærlinger skårer signifikant over landssnitt. Det som måles i indeksen er i hvilken grad lærlingen vet hva læreplanen sier om hva som skal læres i læretiden, og om opplæringen i bedriften samsvarer med læreplanen. Med bakgrunn i overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen, er det gledelig at indeksen Medvirkning, veiledning og egenvurdering i Buskerud er skåret til grønt nivå og høyere enn landssnitt, men ikke signifikant høyere. Når vi bryter resultatene fra lærlingundersøkelsen ned på opplæringskontor, ser vi resultatene på undersøkelsen i større grad varierer i hele fargespekteret fra rødt (dårligste resultat) til sterk grønt (beste resultat). Undersøkelsene er viktige for å gi elever og lærlinger best mulig opplæring. Resultater for opplæringskontorene og de større, selvstendige bedriftene i regionen som er invitert til dialogene Kongsberg technology Training Centre (K-tech) K-tech har god oppslutning om lærlingundersøkelsen. Alle indekser så nær som YFF og skolen som forberedelse er skåret til grønt nivå. Dette til tross for at det i rapporteringen fra K-tech går det frem opplæringskontoret jobber tett med skolen for å finne rett læreplass for lærlingen. K-tech har ikke egne resultater for lærebedriftsundersøkelsen. Opplæringskontoret for anlegg og bygg (OKAB BTV) OKAB har noe lav oppslutning om lærlingundersøkelsen ved gjennomføringen høsten 2018, så resultatene må tolkes med forsiktighet. Alle indekser er skåret til grønt, med unntak av fagprøven som får gul scoring med en verdi på 3,5 rett under grønt nivå. Side 36 av 62

80 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger OKAB hadde en oppslutning på 56,5% på lærebedriftsundersøkelsen, som viser grønt på indeksene forberedt på læretid, medvirkning, veiledning og egenvurdering og fagprøve. Resten av indikatorene har bediftene skåret til grønt nivå. I vår sammenheng er det relevant at bedriftene ikke har gitt grønn skåre til samarbeidet med vgs om innholdet i YFF. Også indeksen for YFF som rekruttering, kjennskap til arbeidsliv og faglige forebredelse har gått gul skåre av bedriftene. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene (OBU) Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene hadde høsten 2018 god oppslutning om lærlingundersøkelsen. Skåringene baserer seg på femtisyv svar. Lærlingene skårer tre indekser til gult nivå; det gjelder YFF, skolen som forberedelse og fagprøven. Resten av indeksene er skåret til grønt nivå. OBU har ikke selvstendige resultater for lærebedriftsundersøkelsen. Tverrfaglig opplæringskontor Numedal (TVN) Lærlingene i Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal har skåret indeksen yrkesfaglig fordypning til nivå grønn pluss. Svært godt, altså. Lærlingen skårer imidlertid trivsel, læreplan og medvirkning, veiledning og egenvurdering til gult nivå. TVN har ikke selvstendige resultater på lærebedriftundersøkelsen. El-fagenes opplæringskontor Buskerud El-fagenes opplæringskontor har en svarprosent på lærebedriftundersøkelsen på 62,1. Det er høyest i Buskerud, og høyt nok til at tallene kan brukes. Alle resultater er på gult eller grønt nivå, men lærebedriftene skårer om lærlingene er forberedt på læretid til 3,8 gult nivå. Også bedriftene i ELFOB skåret intern plan til gult nivå, men bare 0,1 unna grønt. Også indeksen som gjelder medvirkning, veiledning og egenvurdering har bedriftene skåret til gult, men bare 0,1 unna grønt nivå. Læreplanbruk har bedriftene skåret til gult nivå, 0,2 unna grønt nivå. På lærlingundersøkelsen har kontoret god oppslutning, resultatene baserer seg på 133 svar. Det er indeksene YFF og skolen som forberedelse som er skåret til gult nivå, begge 0,2 under grønt nivå Oppsummering Regionens sterke sider: Gjensidig ønske om samarbeid rundt ungdommene Arenaer og strukturer for samarbeid er etablert Bedrifter som tar ansvar Fremtidsrettet Vekst gir muligheter Stor åpenhet mellom utdanning og bedrifter Svært gode resultater av formidling Regionens utviklingsområder: En tydelig sammenheng mellom dimensjonering av skoletilbudet og arbeidslivets behov Rådgivernes kompetanse og innholdet i faget utdanningsvalg. Hospiteringsordninger hvor næringslivet systematisk trekkes inn i opplæringen på skole. Prøve ut lærerrollen. Tettere samarbeid mellom studieforberedende klasser og arbeidslivet og gjennom dette bidra til at teoretisk læring blir prøvd ut i praktisk arbeid. Side 37 av 62

81 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Samhandling om hvordan den digitale utviklingen kan bidra til høyere kvalitet i opplæringen. Opprette en samarbeidsarena med fokus på digitalisering. Tiltak i regionen: Lage til en regional modell for etter- og videreutdanning Lage løsninger som stimulerer til at yrkesfaglærere motiveres til hospitering. Utforske muligheten for delte stillinger mellom skole og arbeidsliv. Tettere kobling mellom skolen og arbeidslivet i gjennomføringen av YFF og overgangen til læretiden. Legge til rette for arenaer for samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Viktig å etablere arenaer etter behov og følge de opp på en målrettet og systematisk måte. Målsetting om at alle kvalifiserte søkere til læreplass skal få tilbud om læreplass. Virkemidler kan være bruk av YFF og relasjonsbygging av samarbeide skole/arbeidsliv. Vi må sørge for at dette blir etablert i en fast struktur. Flytte deler av undervisningen i utvalgte fag ut i arbeidslivet. Støtte fra skoleeiernivå: Klare forventninger Styre erfaringsdelingen «best practice» - for hele fylkeskommunen Arena for avdelingsledere Visnings- og kompetansehevingsarena samarbeid skole arbeidsliv Etter- og videreutdanning: skoleeier og næring må samhandle Gi større rom for nye samarbeids- og undervisningsmodeller Måling av forbedringer - neste målepunkt: Viken 2021 Side 38 av 62

82 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 5.5 Region Midtfylket Buskerud vgs og Eiker vgs Regionsanalyse Elevundersøkelsen høsten 2018, andre tall skoleåret 17/18 Indikator BFK Midtfylket ID ST PB VG3 PB VG4 BA DH EL HO MK NA RM SS TIP Karakterpoengsum (10-tallskala) 41,2 42,0 41,9 46,3 36,2 36,8 35,3 0,0 39,5 38,3 39,7 36,9 34,7 35,1 32,5 Motivasjon (1-5) 3,7 3,5 3,3 3,5 3,0 4,0 0,0 3,8 3,6 0,0 3,7 3,9 3,6 3,7 Mestring (1-5) 4,0 4,0 4,0 4,0 3,5 4,1 0,0 3,9 4,0 0,0 3,9 4,3 3,9 4,2 Trivsel (1-5) 4,2 4,2 4,1 4,3 3,5 4,4 0,0 4,1 4,1 0,0 4,3 3,9 4,0 4,2 Støtte fra lærerne (1-5) 4,0 4,0 3,8 4,0 3,3 4,4 0,0 4,1 4,0 0,0 4,0 4,4 3,7 4,3 Felles regler (1-5) 4,1 4,1 4,0 4,1 3,6 4,3 0,0 4,1 4,2 0,0 4,1 4,4 4,2 4,1 Læringskultur (1-5) 3,9 3,9 3,5 4,0 3,4 4,2 0,0 4,1 4,3 0,0 3,6 4,2 3,5 3,9 Vurdering for læring (1-5) 3,4 3,3 3,1 3,2 2,8 3,9 0,0 3,5 3,3 0,0 3,2 3,8 3,4 3,6 Utdanning og yrkesveiledning (1-5) 3,6 3,5 3,4 3,4 3,1 4,5 0,0 3,7 3,9 0,0 3,4 3,9 3,4 3,9 Støtte hjemmefra (1-5) 3,9 3,9 4,0 3,9 3,5 4,0 0,0 4,0 3,9 0,0 3,8 3,9 3,7 4,0 Faglig utfordring (1-5) 4,4 4,3 4,3 4,5 4,2 4,4 0,0 4,3 4,4 0,0 4,1 4,0 3,8 4,3 Elevdemokrati og medvirkning (1-5) 3,5 3,4 3,4 3,3 2,9 3,8 0,0 3,6 3,8 0,0 3,4 4,1 3,4 3,6 Mobbet på skolen (1-100) 4,0 4,6 4,5 1,9 2,9 0,0 0,0 7,0 3,4 0,0 14,6 5,9 12,7 14,6 Innsats (1-5) 3,9 3,8 3,7 3,8 3,4 3,9 0,0 3,8 4,0 0,0 3,5 4,1 3,7 3,9 Relevant opplæring (1-5) 3,6 3,4 3,1 3,2 2,7 4,1 0,0 3,9 3,9 0,0 3,7 4,5 3,7 3,9 Variert opplæring (1-5) 3,7 3,6 3,4 3,6 2,7 4,3 0,0 4,0 3,6 0,0 3,6 4,2 3,8 4,0 Praktisk opplæring (1-5) 3,3 3,2 2,7 3,1 2,4 3,9 0,0 3,8 3,4 0,0 3,3 3,6 3,5 3,8 Totalfravær % 5,1 4,4 7,8 3,4 7,7 6,6 4,7 0,0 3,0 5,2 9,9 3,1 4,5 5,2 4,3 Sluttet % 3,3 3,4 1,2 1,1 10,9 0,0 10,3 0,0 2,2 10,1 0,0 3,6 16,7 6,2 2,0 Fullført og bestått % 84 86,9 79,3 92,4 69,1 100,0 74,4 0,0 97,8 82,6 90,0 80,4 61,1 81,5 88,0 I elevundersøkelsen peker trendpilene og og ned når tallene avviker med +-0,3 fra forrige undersøkelse. Fargene har trafikklyssymbolikk. Side 39 av 62

83 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 4,2 4,2 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 3,5 3,7 Fransk II (FSP5023) 4,1 4,0 Geografi (GEO1001) 4,4 4,2 Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) 3,6 3,8 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 4,6 4,2 Kroppsøving Vg2 (KRO1005) 4,4 4,3 Kroppsøving Vg3 (KRO1006) 4,8 4,7 Matematikk 1P (MAT1011) 3,4 3,4 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,3 3,0 Matematikk 1T (MAT1013) 3,8 3,5 Matematikk 2P (MAT1015) 3,7 3,7 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 3,2 3,3 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) 4,2 4,2 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) 3,8 3,5 Naturfag, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (NAT1003) 3,6 3,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,3 3,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,8 3,6 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 2,8 3,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,6 3,6 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 4,1 3,9 Norsk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, muntlig (NOR1233) 3,9 4,0 Norsk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1213) 4,2 4,0 Religion og etikk (REL1001) 4,3 4,0 Samfunnsfag (SAF1001) 4,3 4,3 Spansk II (FSP5095) 4,2 4,2 Tysk II (FSP5122) 4,2 3,9 Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 2,7 3,1 Matematikk 1P (MAT1011) 2,8 1,0 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 4,2 2,2 Matematikk 1T (MAT1013) 3 Matematikk 2P (MAT1015) 2,4 3,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,1 1,9 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,1 2,4 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,6 3,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 2,8 2,8 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,4 3,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,8 3,8 Spansk II (FSP5095) 4,2 3,2 Tysk II (FSP5122) 3,3 3,1 Ingen karaktersnitt baserer seg på grupper som er mindre enn 10. Beskrivelse: Skoleopplæringen Midtfylket har lavere andel totalfravær enn resten av fylket, og trendpilen peker i riktig retning nedover. Sluttetandelen er marginalt høyere enn Buskerudsnitt, men også her peker trendpilen nedover. Andelen som fullfører og består er på 86,9%, som er høyere enn fylkessnitt. Trendpilen peker oppover utviklingen i andelen som fullfører og består årlig er positiv i regionen. Side 40 av 62

84 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Når det gjelder elevundersøkelsen, ligger regionen jevnt med, eller noe under fylkessnitt. Mobbing er på nivå gul minus (gult mot rødt), sammen med praktisk opplæring. Når det gjelder utdanningsprogram, har flere yrkesfaglige program svært god skåre på elevundersøkelsen. Dette gjelder særlig bygg og anlegg som alle indikaorer i undersøkelsen på grønt nivå, men støtte fra lærere, felles regler, mobbing og variert opplæring skåres til nivå grønn pluss. Ingen elever på utdanningsprogrammet rapporterer å bli mobbet! Likevel har utdanningsprogrammet en fullført og beståttprosent på 74,4. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at inntakspoengsummen er relativt lav (35,3 i karakterpoengsum fra ungsomsskolen), TIP har også svært gode resultater på elevundersøkelsen, men her forekommer dessverre mobbing i relativt høy grad. 14,6% av elevene har rapportert om mobbing i elevundersøkelsen. Til tross for en inntakspoengsum på 32,5, er det 88% av elevene på TIP som fullfører og består årlig. Også på EL foregår mobbing, men i mindre omfang enn på TIP. Her fullfører 97,8% av elevene årlig, og trendpilen peker oppover. Restaurant og matfag har også utslag på mobbing, her er skåren mellom gult og rødt. Også på dette utdaningsprogrammet er det gode resultater på elevundersøkelsen elevene har skåret 11 indikatorer til grønt nivå, 4 aqv dem til grønn pluss. Dette gjelder motivasjon, trivsel, støtte fra lærere og relevant opplæring. Også relevant opplæring er skåret til grønt nivå av RM-elevene. På utdanningsprogrammet er det årlig 61,1% av elevene som fullfører og består. Karakterpoengsum fra ungdomsskolen er 34,7. Påbygg vg3 og 4 skiller seg ut med høyt fravær. PB vg3 har også problemer med gjennomføringen, mens i PB vg4 altså gruppen som tar påbygg etter fagbrev, hadde en fullført og beståttandel på 100. Resultatene på elevundersøkelsen er nedslående for påbyggklassene, særlig er skåringen for støtte fra lærere, vurdering for læring, variert opplæring og praktisk opplæring som er røde, triste tall å lese. Også relevant opplæring har lav skåre mellom gult og rødt. Så også med motivasjon, mestring og trivsel. Her må skolene vurdere hva som kan gjøres, gjerne i samarbeid med regionale samarbeidspartnere. Regionen har har gul skåre, men er under fylkessnitt på de viktige indikatorene relevant og variert opplæring. På praktisk opplæring er regionen på skåre gul minus, altså gult møt rødt. Når det gjelder standpunktkarakterer, er det bare et fag under karakteren 3, dette gjelder Norsk sidemål på påbygg, som har et snitt på 2,8. Karakterene på eksamen gir et noe annerledes bilde; her har 3 matematikkoder, en engelskkode og norsk sidemåel på påbygg snittresultater godt under nivået 3. Utdanningsavdelingen har valgt å basere seg på resultater fra siste skoleår i denne analysen, men når det skal jobbes videre med tiltak, er det selvsagt fornuftig å basere seg også på historiske resultater og ha med mange elever i grunnlaget. Merk at noen karakterene over baserer seg på et lite antall elever, dog ikke mindre enn 10. Grupper med mindre enn 10 elever er fjernet. Fagopplæring Omfang Side 41 av 62

85 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur.1 Antall aktive læreplasser i regionen fordelt på utdanningsprogram. Kriteriet at lærebedriften/medlemsbedriften er lokalisert i kommunene i regionen. Øvre Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherad. Figur 2. Antall aktive læreplasser i de 7 største lærefagene i regionen. Totalt er det 357 aktive læreplasser fordelt på 81 lærefag. Side 42 av 62

86 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 3. De største opplæringskontorene med kontrakter i Midt-Buskerud. Til sammen er det 19 opplæringskontor med 277 aktive læreplasser. Figur 4. De 8 medlemsbedriftene i opplæringskontor med flest aktive læreplasser. 277 læreplasser fordelt på 100 ulike medlemsbedrifter. Side 43 av 62

87 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 5. De 9 selvstendig godkjente lærebedriftene med flest aktive læreplasser. Til sammen 30 selvstendig godkjente lærebedrifter har 80 aktive læreplasser i Midt-Buskerud. Regionen har 124 aktive læreplasser på utdanningsprogrammet Bygg og anlegg, 84 innenfor elektro, 51 innenfor helse og 37 innenfor SS. Også TIP har 37 aktive læreplasser i regionen. De største lærefagene er elektriker, helsearbeider, anleggsmaskinfører og tømrer. Av opplæringskontorer er ELFOB størst, med 75 aktive læreplasser. OKAB BTV følger med 65, mens Kommunenes opplæringskontor har 27. BetonmastHæhre har flest aktive læreplasser i regionen, så følger Krødern elektro og Øvre Eiker kommune. Modum kommune kommer på en fjerdeplass med 23 aktive læreplasser. Lærebedrifts- og lærlingundersøkelse Når det gjelder dataene fra undersøkelsene til Udir. som gjelder fagopplæring, så lar disse seg foreløpig ikke inndele i region. Lærlingene som tilhører opplæringskontorene har ikke nødvendigvis sin skolebakgrunn fra skolene i regionen. Lærebedriftsundersøkelsen har en svarprosent på 38,8, så resultatene må brukes med varsomhet. På Buskerud-nivå skårer litt i underkant av 50% av bedriftene spørsmålene som gjelder om lærlingene er forberedt til læretiden til grønt nivå snittet blir da på 3,8 i Buskerud på en skala fra 1 til 5. Resten av bedriftene skårer denne indeksen til gult. Spørsmålet om samarbeid med videregående skole om innholdet i YFF kommer noe dårligere ut et snitt på 3,3. Om bedriften har en intern plan for opplæringen skåres lavest i undersøkelsen til 3.0. Spørsmålene i denne indeksen er om bedriften har utviklet en intern plan for opplæringen, og om bruker den. 3,0 er lavest av alle skårene i indeksene i lærebedriftsundersøkelsen, men et spørsmål er om det brukes andre begreper enn intern plan i bedriftene, slik at begrepsbruken hindrer full skåre her intern plan er jo lovpålagt. Både spørsmålet om lærlingene er forberedt og spørsmålet om samarbeid med skole er viktige å jobbe ytterligere med for å oppnå de gode resultatene av opplæringen som vi streber mot i Buskerud. Når det gjelder lærlingundersøkelsen høsten 2018, så hadde vi en svarprosent på 62,8. I undersøkelsen kommer Buskerud systematisk likt med eller bedre ut enn det nasjonale snittet. Størst positivt avvik har vi på indeksen som gjelder bruk av læreplanen i opplæringen, hvor Side 44 av 62

88 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Buskeruds lærlinger skårer signifikant over landssnitt. Det som måles i indeksen er i hvilken grad lærlingen vet hva læreplanen sier om hva som skal læres i læretiden, og om opplæringen i bedriften samsvarer med læreplanen. Med bakgrunn i overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen, er det gledelig at indeksen Medvirkning, veiledning og egenvurdering i Buskerud er skåret til grønt nivå og høyere enn landssnitt, men ikke signifikant høyere. Når vi bryter resultatene fra lærlingundersøkelsen ned på opplæringskontor, ser vi resultatene på undersøkelsen i større grad varierer i hele fargespekteret fra rødt (dårligste resultat) til sterk grønt (beste resultat). Undersøkelsene er viktige for å gi elever og lærlinger best mulig opplæring. Resultater fra opplæringskontorer og selvstendige, større bedrifter i regionen som er invitert til dialogen Senter for opplæring i anleggsgartnerfagene (SOA) Soa har 6 aktive læreplasser i region Midtfylket. Lærlingundersøkelsen viser at kontorets lærlinger mener YFF er godt ivaretatt. Indeksen er skåret til nivå grønn pluss. Med unntak av indikatorene trivsel, læreplan og medvirkning, veiledning og egenvurdering, som er skåret til gult nivå, er de andre indikatorene skåret til grønt nivå. Å undersøke hva som er bakgrunnen til at Indeksen medvirkning, veiledning og egenvurdering er skåret til gult, kan være et greit sted å starte et utviklingsarbeid, selv om alle gule skårer selvsagt er interessante. Kontoret har ikke resultater fra lærebedriftundersøkelsen. Kommunenes opplæringskontor (KOB) Kommunenes opplæringskontor har 27 aktive læreplasser i Midtfylket. Lærlingundersøkelsen, som gjelder alle opplæringskontorets lærlinger, viser at det er spørsmål knyttet til trivsel og HMS som ender på gult nivå. For å få et enda sikrere resultat av undersøkelsen, hadde det vært gunstig om enda flere av kontorets lærlinger svarte på undersøkelsen. Kontoret ender høsten 2018 på gult nivå på deltakelse her. KOB har ingen svar på lærebedriftsundersøkelsen, og det er usikkert om respondenter er invitert til å svare. Opplæringskontoret for naturbruk (ON) On har 9 aktive læreplasser i regionen vi har definert som Midtfylket. På lærlingundersøkelsen skåret lærlingene indeksen YFF og indeksen opplæring i skole som forberedelse til opplæring i arbeidslivet til gult nivå. Alle de andre indeksene er skåret til grønt nivå. I samarbeid mellom opplæringskontor og skole kan det være greit å undersøke hvorfor lærlingene har skåret de to indeksene til gult nivå. Kontoret har ikke egne resultater på lærebedriftsundersøkelsen. Opplæringskontoret for anlegg og bygg (OKAB BTV) OKAB har 65 aktive læreplasser i Midtfylket. Kontoret har noe lav oppslutning om lærlingundersøkelsen ved gjennomføringen høsten 2018, så resultatene må tolkes med forsiktighet. Alle indekser er skåret til grønt, med unntak av fagprøven, som får gul scoring med en verdi på 3,5 rett under grønt nivå. OKAB hadde en oppslutning på 56,5% på lærebedriftsundersøkelsen, som viser grønt på indeksene forberedt på læretid, medvirkning, veiledning og egenvurdering og fagprøve. Resten av indikatorene har bedriftene skåret til grønt nivå. I vår sammenheng er det relevant at bedriftene Side 45 av 62

89 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger ikke har gitt grønn skåre til samarbeidet med vgs om innholdet i YFF. Også indeksen for YFF som rekruttering, kjennskap til arbeidsliv og faglige forebredelse har gått gul skåre av bedriftene. Ipraxis Ipraxis har 4 aktive læreplasser i regionen. Kontoret har en oppslutning på lærebedriftsundersøkelsen på 41,2%. Her er indeksen som måler YFF og indeksen som måler intern plan skåret til gult nivå, men bare 0,1 under grønt. Forberedelse til fagprøve ligger 0,3 under grønt nivå, så her kan det være litt å hente. På lærlingundersøkelsen skårer læringene i Ipraxis alle indekser til grønt nivå. Opplæringskontoret for restaurant- og matfag (OKRM) Opplæringskontoret for Restaurant og matfag har 18 aktive læreplasser i regionen. Opplæringskontoret hadde god oppslutning om høstens lærlingundersøkelse. Her har lærlingene skåret indeksene Skolen som forberedelse og læreplan til grønt nivå, mens resten er skåret til gult nivå. Det er de to indeksene YFF og motivasjon som befinner seg lengst fra grønt nivå, men flere indekser burde ha fått høyere skåre. Lærebedriftundersøkelsen har en oppslutning på 47,4%, som tilsvarer 9 svar. Bedriftene skårer indeksen læreplan til mørk grønt nivå, mens indeksene forberedt på læretid, bedriften samarbeider med skolen om innholdet i YFF og medvirkning, veiledning og egenvurdering blir skåret til gult nivå. Også når det gjelder restaurant og matfag kan det se ut til å være hensiktsmessig å se på forholdet mellom skole og bedrift Oppsummering Regionens sterke sider: Elever med gode holdninger. Oversiktlige skoler som kjenner elevene godt. Næringsstruktur med mange mindre bedrifter god lokalkjennskap elevene blir dermed godt ivaretatt gjennom god individoppfølging. Gode YFF-samarbeid med arbeidslivet. Godt internasjonalt arbeid. Lett å formidle til læreplasser, god og tett oppfølging av lærlinger, men med litt variasjoner for de ulike lærefagene. Regionens utviklingsområder: Utvikle RM-fagene, salgsfagene og hestefagene for å få frem flere læreplasser. Utvikle nye samarbeidsarenaer for de studiespesialiserende elevene. Utvikle samarbeidet med kommunene om studiespesialiserende praksisarenaer. Videreutvikle eksisterende prosjekter og bruke erfaringene derfra inn i nye prosjekter. Opplæringskontorenes roller er ulike inn mot skolene i arbeidet med YFF fordi bransjene og bedriftene er ulike. Tiltak i regionen: Skape relevans for elever ved å utvikle samarbeid med lokale bedrifter for hospitering for lærere og elever i studiespesialiserende utdanningsprogram. Tett dialog og samarbeid opplæringskontorer og skole. Tett samarbeid skole-næringsliv, med lærerens jevnlige deltagelse i YFF. Kontinuerlig faglig påfyll for lærere. Side 46 av 62

90 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger YFF fungerer godt slik at eleven får læreplass: De lærer arbeidslivets spilleregler/arbeidsmoral. YFF må foregå ute i bedrifter. Faglæreren har kontaktnettverk i næringa. God dialog og bedriftene. Det viktigste skolen lærer eleven er arbeidsmoral (orden og atferd). Denne jobben fortsettes i læretiden gjennom opplæringskontorer og/eller fylkeskommune og bedriften. Opplæringskontoret kommer til skolen for å skape kontakt/har god dialog med faglærere. Bedrifter inviteres av skolen. Opplæringskontorer er døråpnere til næringslivet. Summa summarum vi må ha regelmessige møtepunkter. Skolene må ha et gjensidig samarbeid med bedrifter i YFF fagene på yrkesfag. Opplæringskontorene bør ha en rolle som koordinator og veileder overfor bedrifter som har potensiale til å samarbeide med skolene. Hente prosjekter fra næringslivet inn i skolen for å løse dem. Skole og næringsliv tettere samarbeid om å utnytte potensialet i elevenes tankesett. Entrepenørskap som PF og UB også i stud.spes Tettere samarbeid med næringslivet også om elever med spesielle tilpasningsbehov. Utnytte tiltakene Lærekandidat og Fagbrev på jobb. Tiltak på skoleeiernivå: BFK-delen av Viken må ta med seg dimensjoneringen av tilbudet i regionen og at det harmonerer med arbeidslivets behov og behovet for læreplasser. Behov for å bistå skolene med å løfte relevans og praktisk opplæring for elever i studiespesialisering, men også innen reiselivsfagene flere samarbeidsparter, hospiteringsordninger og midler/ressurser. Bistand til systematisk arbeid inn mot kommunene og NAV om arbeids-/praksismuligheter videre etter videregående opplæring. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Viken 2021 Side 47 av 62

91 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 5.6 Region Ringerike Hønefoss vgs og Ringerike vgs Regionsanalyse Elevundersøkelsen høsten 2018, andre tall skoleåret 17/18 Indikator Trendpilene går opp eller ned når tallene endrer seg +-0,3 fra forrige undersøkelse i elevundersøkelsen.. Fargene har trafikklyssymbolikk. BFK Reg. Ringerike ID KDA ME MD ST PB VG3 PB VG4 BA DH EL HO MK RM SS TIP Karakterpoengsum (10-tallskala) 41,2 41,1 47,8 41,5 44,1 42,9 45,1 40,0 39,3 36,5 32,1 40,7 37,2 42,0 35,3 33,5 30,3 Motivasjon (1-5) 3,7 3,7 3,8 3,6 3,6 3,7 3,7 3,8 3,9 3,8 3,9 4,0 0,0 3,7 3,8 3,9 Mestring (1-5) 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,9 4,0 4,1 4,0 4,1 4,1 4,0 0,0 3,8 3,9 3,9 Trivsel (1-5) 4,2 4,3 4,4 4,2 4,4 4,2 4,2 4,2 4,3 4,2 4,2 4,4 0,0 4,3 4,2 4,5 Støtte fra lærerne (1-5) 4,0 4,1 4,1 4,0 4,1 4,1 4,0 4,3 4,1 4,5 4,2 4,2 0,0 4,0 4,0 4,4 Felles regler (1-5) 4,1 4,2 4,1 4,2 4,0 4,1 4,2 4,2 4,1 4,4 4,2 4,3 0,0 4,3 4,1 4,3 Læringskultur (1-5) 3,9 4,0 3,8 4,4 3,6 4,1 4,0 4,1 3,6 4,6 4,1 4,1 0,0 3,7 3,8 3,8 Vurdering for læring (1-5) 3,4 3,5 3,3 3,4 3,3 3,4 3,3 3,6 3,8 3,9 3,6 3,5 0,0 3,6 3,6 4,0 Utdanning og yrkesveiledning (1-5) 3,6 3,7 3,2 3,2 3,4 3,2 3,7 3,9 4,1 4,1 3,9 4,2 0,0 4,2 3,8 4,3 Støtte hjemmefra (1-5) 3,9 3,9 4,2 3,7 3,9 3,8 4,1 3,6 3,9 3,7 3,8 4,0 0,0 3,4 3,9 4,1 Faglig utfordring (1-5) 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,6 4,4 4,7 4,1 4,4 4,4 4,6 0,0 4,1 4,3 4,3 Elevdemokrati og medvirkning (1-5) 3,5 3,9 0,0 2,2 1,2 7,1 3,2 9,5 3,7 2,9 8,0 1,1 0,0 4,3 7,0 1,9 Mobbet på skolen (1-100) 4,0 3,6 3,4 3,9 3,5 3,6 3,4 3,7 3,5 4,2 3,5 3,9 0,0 3,6 3,6 3,9 Innsats (1-5) 3,9 3,9 3,9 4,0 3,7 3,7 3,9 3,8 4,0 4,1 4,0 4,2 0,0 3,7 3,7 3,7 Relevant opplæring (1-5) 3,6 3,6 3,4 3,4 3,3 3,5 3,4 3,6 3,8 4,0 3,9 4,1 0,0 3,6 4,0 4,0 Variert opplæring (1-5) 3,7 3,7 3,5 3,9 3,6 3,8 3,4 4,1 3,9 4,2 3,9 4,0 0,0 4,1 3,8 4,2 Praktisk opplæring (1-5) 3,3 3,3 3,0 3,6 2,9 3,1 3,0 3,2 3,6 4,2 3,8 3,5 0,0 3,5 3,4 3,9 Totalfravær % 5,1 4,5 4,2 3,8 4,2 6,7 4,7 5,8 2,8 2,2 7,2 2,1 4,4 6,0 4,3 6,2 3,0 Sluttet % 3,3 2,5 0,0 3,2 0,0 4,1 0,5 0,0 0,0 0,0 11,6 3,4 5,6 0,0 5,6 8,4 1,9 Fullført og bestått % 84 86,8 97,7 80,6 87,9 77,0 93,0 91,1 97,3 92,5 62,8 91,0 84,4 84,6 77,8 69,5 75,0 Side 48 av 62

92 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 4,4 4,4 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 3,4 3,4 Fransk II (FSP5023) 4,1 3,7 Geografi (GEO1001) 4,3 4,3 Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) 4,1 3,8 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 4 4,1 Kroppsøving Vg2 (KRO1005) 4,2 4,0 Kroppsøving Vg3 (KRO1006) 4,6 4,3 Matematikk 1P (MAT1011) 3,4 3,2 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,1 3,0 Matematikk 1T (MAT1013) 3,6 4,0 Matematikk 2P (MAT1015) 3,6 3,7 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 3,8 3,3 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) 3,9 4,1 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) 3,3 3,7 Naturfag, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (NAT1003) 4,1 3,6 Norsk hovedmål, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1201) 4 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,7 3,3 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 4,2 4,1 Norsk sidemål, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1202) 3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 3,5 2,9 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,9 3,9 Norsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1203) 4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,4 3,4 Norsk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, muntlig (NOR1233) 4,2 4,0 Norsk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1213) 4,6 4,6 Religion og etikk (REL1001) 4,1 4,1 Samfunnsfag (SAF1001) 3,9 3,8 Spansk II (FSP5095) 4,2 4,1 Tysk II (FSP5122) 4,5 3,8 Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 3,7 3,7 Fransk II (FSP5023) 4,2 2,7 Matematikk 1P (MAT1011) 1,8 2,4 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 2,7 3,3 Matematikk 1T (MAT1013) 3,8 3,5 Matematikk 2P (MAT1015) 2,6 3,0 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 3,5 2,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,1 2,9 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,7 3,6 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 2,9 3,0 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,5 3,5 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,7 4,3 Spansk II (FSP5095) 2,4 2,8 Tysk II (FSP5122) 4,3 3,7 Ingen snittkarakterer baserer seg på grupper som er mindre enn 10. Beskrivelse: Skoleopplæringen Skolene i Ringeriksregionen har lavere totalfravær enn fylket som snitt, lavere andel sluttere og, antakelig som et resultat høyere andel som fullfører og består. Trendpilene viser at totalfravær og antall sluttere er på vei nedover, mens antallet som består har retninger opp. Side 49 av 62

93 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Elevenes vurdering av indikatorene i elevundersøkelsen varierer relativt mye fra utdanningsprogram til utdanningsprogram, særlig er dette tilfelle for den viktige indikatoren elevdemokrati og medvirkning. Jevnt over har elevundersøkelsen lik eller noe høyere (mer positiv) skåre i Ringeriksregionen enn i Buskerud, selv om fargekodingen er lik. De viktige indikatorene relevant opplæring, variert opplæring og praktisk opplæring er på gult nivå - jevnt med Buskerudsnitt. Når det gjelder læringsresultater, karakterer i fellesfagene, er det i skoleåret 17/18 ingen standpunktkarakterer på lavere nivå enn 3. Norsk sidemål, Vg 1, studieforberedende skriftlig har lavest karakter på 3 blank. På eksamen er bildet dessverre noe annerledes. Her er det mange karakterer under 3, matematikk 1 P på 1,8, ned fra 2,4 i 16/17. Også matematikk 2P har fått en noe lav karakter til eksamen. Spansk II fikk i 17/18 karakteren 2,4, ned fra 2,8 i foregående skoleår. Utdanningsavdelingen har valgt å basere seg på resultater fra siste skoleår i denne analysen, men når det skal jobbes videre med tiltak, er det selvsagt fornuftig å basere seg også på historiske resultater. Merk at noen karakterer baserer seg på et lite antall elever. Også av denne grunn er det viktig å få godt inn i tallene før tiltak besluttes. Fagopplæring Omfang Figur.1 Antall aktive læreplasser i regionen fordelt på utdanningsprogram. Kriteriet at lærebedriften/medlemsbedriften er lokalisert i kommunene i regionen. Side 50 av 62

94 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 2. Antall aktive læreplasser i de 7 største lærefagene i regionen. Totalt er det 264 aktive læreplasser fordelt på 74 lærefag. Figur 3. De største opplæringskontorene med kontrakter i Ringeriksregionen. Til sammen er det 22 opplæringskontor med 134 aktive læreplasser. Side 51 av 62

95 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 4. De 9 medlemsbedriftene i opplæringskontor med flest aktive læreplasser. 134 læreplasser fordelt på 67 ulike medlemsbedrifter. Figur 5. De 5 selvstendig godkjente lærebedriftene med flest aktive læreplasser. Til sammen 53 selvstendig godkjente lærebedrifter har 130 aktive læreplasser i Ringeriksregionen. I denne regionen er de tre største fagene helsefag, elektro og tømrer. De tre største opplæringskontroerne er opplæringskontoret for Bygg og anleggsteknikk, bilbransjens opplæringskontor og elfagenes opplæringskontor. største medlemsbedrifter er Betongmast Hæhre Ringerike og Helgesen brødrene eftf. Største enkeltstående lærebedrifter er kommunene i regionen. Lærebedrifts- og lærlingundersøkelse Side 52 av 62

96 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Når det gjelder dataene fra undersøkelsene til Udir. som gjelder fagopplæring, så lar disse seg foreløpig ikke inndele i region. Lærlingene som tilhører opplæringskontorene har ikke nødvendigvis sin skolebakgrunn fra skolene i regionen. Lærebedriftsundersøkelsen har en svarprosent på 38,8, så resultatene må brukes med varsomhet. På Buskerud-nivå skårer litt i underkant av 50% av bedriftene spørsmålene som gjelder om lærlingene er forberedt til læretiden til grønt nivå snittet blir da på 3,8 i Buskerud på en skala fra 1 til 5. Resten av bedriftene skårer denne indeksen til gult. Spørsmålet om samarbeid med videregående skole om innholdet i YFF kommer noe dårligere ut et snitt på 3,3. Om bedriften har en intern plan for opplæringen skåres lavest i undersøkelsen til 3.0. Spørsmålene i denne indeksen er om bedriften har utviklet en intern plan for opplæringen, og om bruker den. 3,0 er lavest av alle skårene i indeksene i lærebedriftsundersøkelsen, men et spørsmål er om det brukes andre begreper enn intern plan i bedriftene, slik at begrepsbruken hindrer full skåre her intern plan er jo lovpålagt. Både spørsmålet om lærlingene er forberedt og spørsmålet om samarbeid med skole er viktige å jobbe ytterligere med for å oppnå de gode resultatene av opplæringen som vi streber mot i Buskerud. Når det gjelder lærlingundersøkelsen høsten 2018, så hadde vi en svarprosent på 62,8. I undersøkelsen kommer Buskerud systematisk likt med eller bedre ut enn det nasjonale snittet. Størst positivt avvik har vi på indeksen som gjelder bruk av læreplanen i opplæringen, hvor Buskeruds lærlinger skårer signifikant over landssnitt. Det som måles i indeksen er i hvilken grad lærlingen vet hva læreplanen sier om hva som skal læres i læretiden, og om opplæringen i bedriften samsvarer med læreplanen. Med bakgrunn i overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen, er det gledelig at indeksen Medvirkning, veiledning og egenvurdering i Buskerud er skåret til grønt nivå og høyere enn landssnitt, men ikke signifikant høyere. Når vi bryter resultatene fra lærlingundersøkelsen ned på opplæringskontor, ser vi resultatene på undersøkelsen i større grad varierer i hele fargespekteret fra rødt (dårligste resultat) til sterk grønt (beste resultat). Undersøkelsene er viktige for å gi elever og lærlinger best mulig opplæring. Resultater for opplæringskontorene i regionen som er invitert til dialogen Bilbransjens opplæringskontor i Buskerud (BOB) Bilbransjens opplæringskontor har 20 aktive læreplasser i regionen, og er dermed det nest største opplæringskontoret i regionen. Kontoret har svært god oppslutning om lærlingundersøkelsen. For det meste har lærlingene skåret indeksene til grønt, med unntak av YFF og halvårsvurdering, som ender på gult nivå, dog ikke lang under grønt. Kontoret har en svarprosent på 46,9 på lærebedriftsundersøkelsen. Her er det indeksene læreplan og medvirkning, veiledning og egenvurdering som skåres til under grønt nivå. Frisørenes opplæringskontor i Buskerud (FRISOPP) Frisørenes opplæringskontor har 3 aktive læreplasser i regionene, og er dermed blant de minste. Kontoret har god oppslutning om lærlingundersøkelsen, men har for øyeblikket ikke så mange lærlinger. Alle indekser i undersøkelsen er skåret til grønt nivå av de 12 som har besvart. Lærebedriftsundersøkelsen er besvart av 5 av kontorets medlemmer, noe som gir en svarprosent på ca. 30. Bedriftene har skåret alle indekser til grønt nivå. Side 53 av 62

97 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Opplæringskontoret Elkraft Opplæringskontoret Elkraft har 8 aktive læreplasser i regionen. Kontoret har god oppslutning om lærlingundersøkelsen. Indeksen HMS er skåret til mørk grønt nivå, noe om innebærer at lærlingene er svært godt fornøyd. Med unntak av skolen som forberedelse, er alle andre indekser skåret til grønt nivå. Skolen som forberedelse ligger på nivå gult mot rødt, noe som tilsier at skole og opplæringskontor bør vurdere hva som kan gjøres bedre i forberedelse av læretiden. Her er det mye informasjon å hente i spørsmålene som inngår i indeksen. Lærebedriftsundersøkelsen er besvart av 42, 9 % av de inviterte, noe om tilsvarer 6 bedrifter. Indeksen medvirkning, veiledning og vurdering skåres til gult nivå, bedriftens samarbeid med skolen om YFF skåres til gult mot rødt. Også denne undersøkelsen viser behov for et samarbeid om utvikling. El-fagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB) El-fagenes opplæringskontor har 14 aktive læreplasser i regionen. Kontoret har god oppslutning om lærlingundersøkelsen, 133 lærlinger har svart. Ale indekser med unntak av YFF og Skolen som forberedelse er skåret til grønt nivå. Kontoret hadde en oppslutning på 62,1% på lærebedriftsundersøkelsen, og dermed Buskeruds høyeste. Andelen tilsvarer 54 bedrifter. Indeksen forberedt til læretid er skåret til gult nivå. Indeksene intern plan, læreplan og medvirkning, veiledning og egenvurdering er også skåret til gult nivå av bedriftene. Det ser ut som el-fagene må dypdykke i forholdet mellom skole og bedrift Oppsummering Regionens sterke sider: Mangfold av nærings-/arbeidsliv med stort behov for lærlinger i flere bransjer. Vekstmuligheter og utviklingsområde. Mye kompetanse i regionen. Stor vekst innenfor høyteknologibransjen. Skolene har god innsikt i nærings-/arbeidslivet og stort ønske om samarbeid. Regionens utviklingsområder: Klare å samle potensielle samarbeidsparter mer. De to videregående skolene kan samarbeide tettere om samarbeid og utvikling inn mot arbeidslivet. Utvikle samarbeidet mellom studieforberedende utdanninger og arbeidslivet. Lettere å kunne tilpasse utdanningstilbudet enda bedre til de fremtidige behovene for arbeidskraft med de utviklingsmuligheter som ligger i regionen fremover. Tiltak i regionen: Vi må jobbe tverrfaglig, vi må møtes, vi må begrense fagidioten, og vi må sette av tid, vi må etablere en arena hvor vi snakker sammen. Kan enkelt forankres i fagfornyelsen med tverrfaglige emner og større mulighet for dybdelæring. Vi må lage konkrete oppgaver- ikke bare et produkt, men for eksempel «forskningsoppdrag», målet må være innenfor elevenes mestringsmuligheter, alle må «tjene» på dette win-win. Løse konkrete oppgaver for bedriften og bedriften må kunne «spotte» fremtidige arbeidstakere rekruttering. Det må lages samarbeidsavtaler mellom skolen og bedriftene. Her må tidsaspekt og ressursbruk konkretiseres. Side 54 av 62

98 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Tid er penger, men en arbeidsdag pr. kalenderår burde være mulig for bedriften kan deles opp i flere småmøter. Fagopplæringen informerer om innsøkingsprosessen i januar (Vg2) Alle skoler får tilbud om dette. Bedrifter og lærlinger besøker Vg1 og Vg2 klasser. Elevene får informasjon om YFF faget og hvilke forventninger bedriftene har til lærlingene. Det er i YFF perioden du primært skaffer lærlingeplass. Viktig at lærere har en systematisk oppfølging av elevene i YFF-faget ute i bedriftene. Ansvarlig lærer informerer bedriftene i forkant av YFFperioden. Viktig at lærlingene deltar på intern bransjeopplæring og bedriftsspesifikke kurs. Elevene bidrar til verdiskaping i bedriften. Opplæring og verdiskaping går i hverandre. Systematisk samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og arenaer for å kunne komme med innspill til hva som er viktig at elevene lærer noe om sett ift de lokale behovene. Delingsarenaer. Nettverkssamlinger. Ett viktig tema der må være hva er behovet i framtida, se litt inn i glasskula sammen Innovasjonscamper der bedrifter gir elevene utfordringer, og elevene kommer opp med nye ideer. Samarbeide med bedrifter om entreprenørskap. Mer kompetanseheving blant lærere både ang innovasjonscamper og entreprenørskap (legge til rette slik at dette ikke blir uoverkommelig). Tiltak på skoleeiernivå: Videreføre eller justere på dagens informasjonsrunde fra fylkeskommunen v/fagopplæring til de videregående skolene om innsøkingsprosessen i januar til Vg2. Følge opp hvordan samarbeid mellom skoler og opplæringskontorer vil skje videre i Viken Bør det vurderes om nåværende regioninndeling for arenaen samarbeid skole-arbeidsliv er hensiktsmessig inn i Viken? Jevnaker og Lunner kommer til som nye kommuner i Viken. Hospiteringer for lærere på studieforberedende utdanningsprogram inn i arbeidslivet må tilrettelegge økonomisk. Fagnettverk for de små fagene? Måling av forbedringer - neste målepunkt: Viken 2021 Side 55 av 62

99 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger 5.7 Region Røyken Røyken vgs Regionsanalyse Elevundersøkelsen høsten 2018, andre tall skoleåret 17/18 Indikator BFK Reg. Røyken KDA ME ST PB VG3 PB VG4 BA DH EL HO SS Karakterpoengsum (10-tallskala) 41,2 41,0 38,1 39,3 44,1 38,1 35,6 30,9 32,2 39,3 39,3 34,6 Motivasjon (1-5) 3,7 3,6 3,4 3,1 3,6 3,4 3,8 3,8 3,9 3,6 3,7 Mestring (1-5) 4,0 3,9 3,7 3,7 4,0 3,9 4,1 3,5 4,0 3,8 3,9 Trivsel (1-5) 4,2 4,1 3,7 3,5 4,2 4,0 4,2 3,8 4,5 4,2 4,4 Støtte fra lærerne (1-5) 4,0 3,9 4,0 3,3 3,9 4,0 4,2 4,1 4,1 4,2 4,3 Felles regler (1-5) 4,1 4,0 4,1 3,5 4,1 4,1 4,2 4,1 4,1 4,1 4,1 Læringskultur (1-5) 3,9 3,8 3,7 2,9 3,9 3,9 3,9 3,7 3,8 4,1 4,0 Vurdering for læring (1-5) 3,4 3,4 3,4 2,9 3,2 3,4 3,7 3,4 3,6 3,6 3,7 Utdanning og yrkesveiledning (1-5) 3,6 3,6 3,4 3,0 3,5 3,3 4,2 0,0 4,1 4,3 4,0 Støtte hjemmefra (1-5) 3,9 3,9 3,5 3,7 3,9 3,6 4,1 3,9 4,1 4,2 3,8 Faglig utfordring (1-5) 4,4 4,3 4,3 4,0 4,3 4,3 4,2 4,0 4,3 4,6 4,1 Elevdemokrati og medvirkning (1-5) 3,5 3,4 3,7 3,1 3,4 3,4 3,8 3,4 3,5 3,7 3,5 Mobbet på skolen (1-100) 4,0 5,4 11,9 13,8 3,0 4,5 5,6 9,1 10,0 0,0 3,6 Innsats (1-5) 3,9 3,8 3,7 3,5 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 4,0 3,6 Relevant opplæring (1-5) 3,6 3,5 3,2 2,8 3,4 3,2 4,2 3,6 3,8 3,9 3,6 Variert opplæring (1-5) 3,7 3,7 3,5 3,3 3,6 3,6 4,1 3,7 3,9 3,6 3,9 Praktisk opplæring (1-5) 3,3 3,3 3,3 2,8 3,1 3,3 3,5 3,2 3,9 3,5 3,7 Totalfravær % 5,1 5,6 8,7 6,2 5,5 6,9 8,2 5,2 6,1 3,3 6,7 5,1 Sluttet % 3,3 3,8 3,0 2,4 2,3 6,0 0,0 9,5 6,7 4,6 7,2 6,7 Fullført og bestått % 84 81,8 78,8 71,4 83,3 72,0 75,0 76,2 66,7 90,8 81,2 86,7 Trendpilene får utslag opp eler ned når tallene varierer med +-0,3 fra forrige undersøkelse (elevundersøkelsen). Fargene har trafikklyssymbolikk. Side 56 av 62

100 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Gjennomsnittlig standpunktkarakter i fellesfag Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 4,4 4,3 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 4 4,0 Fransk II (FSP5023) 3,5 3,8 Geografi (GEO1001) 4,5 4,3 Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) 4 4,6 Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) 4,6 4,3 Kroppsøving Vg2 (KRO1005) 4,8 4,6 Kroppsøving Vg3 (KRO1006) 4,9 4,8 Matematikk 1P (MAT1011) 3,1 3,1 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,3 3,4 Matematikk 1T (MAT1013) 4,1 4,1 Matematikk 2P (MAT1015) 3,5 3,4 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 3,2 3,4 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) 3,8 3,8 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) 3,7 3,2 Naturfag, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (NAT1003) 3,7 3,4 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 3,6 3,8 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 4,1 3,9 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 3,6 3,7 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,8 3,5 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,9 3,8 Norsk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, muntlig (NOR1233) 4 4,4 Norsk, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, muntlig (NOR1213) 4,6 4,1 Religion og etikk (REL1001) 4,8 4,7 Samfunnsfag (SAF1001) 4,7 4,5 Spansk II (FSP5095) 3,9 3,9 Tysk II (FSP5122) 3,5 3,9 Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag Fransk II (FSP5023) 2,2 2,1 Matematikk 1P (MAT1011) 3,2 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,9 2,7 Matematikk 1T (MAT1013) 3,5 Matematikk 2P (MAT1015) 3 2,8 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 2,7 2,9 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 2,7 3,1 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 3,4 3,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 2,5 3,4 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 3,2 2,9 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 3,6 Spansk II (FSP5095) 2,7 2,6 Tysk II (FSP5122) 2,4 2,6 Ingen snittkarakterer baserer seg på grupper som er mindre enn 10. Beskrivelse: Skoleopplæring Totalfraværet i Røyken-regionen er noe høyere enn snittet for fylket, og trendpilen peker feil vei. Sluttet andelen er også høyere enn fylket, men her peker trendpilen i riktig retning. Fullført og beståttandelen er på 81,8 mot fylkets 84. her peker trendpilen riktig vei. Side 57 av 62

101 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Når det gjelder indikatorene i elevundersøkelsen, er indikatoren som peker seg ut mobbing. Her er regionen på gul minus, altså gul mot rødt nivå. Ellers er skåren lavere på de fleste indikatorer enn Buskerud-snitt. Regionen har gult nivå på de viktige indikatorene relevant, variert og praktiske opplæring. Utdanningsprogrammet Elektro skiller seg ut positivt i Røyken-sammenheng med totalfravær på 3,3%, og gjennomføringsprosent på 90,8. 11 av indikatorene i elevundersøkelsen er skåret til grønt nivå, blant dem relevant, variert og praktisk opplæring. Utdanningsprogrammene ME og DH skiller seg omvendt ut negativt, med høye totalfraværstall og relativt lave gjennomføringstall. På disse utdanningsprogrammene er mobbeandelen på rødt nivå. På ME er også støtte fra lærere og læringskultur på rødt nivå, på DH er mestring, trivsel og praktisk opplæring på nivå gul minus (gul mot rødt). Når det gjelder karakterer, er alle standpunktkarakterer over 3. Matematikk 1 P har lavest standpunkt med 3,1 i snitt. På eksamen er det fag som ender godt under nivået tre; fremmedspråk (Fransk 2,2, tysk 2,4, spansk 2,7. I tillegg ligger også norskfagene på påbygg noe lavt (2,7 og 2,5). Matematikk 2 P-Y ligger på 2,7. Utdanningsavdelingen har valgt å basere seg på resultater fra siste skoleår i denne analysen, men når det skal jobbes videre med tiltak, er det selvsagt fornuftig å basere seg også på historiske resultater og med mange elever i grunnlaget. Merk at noen karakterer baserer seg på et lite antall elever, dog ikke mindre enn 10. Grupper med mindre enn 10 elever er fjernet. Fagopplæring Omfang Figur.1 Antall aktive læreplasser i regionen fordelt på utdanningsprogram. Kriteriet at lærebedriften/medlemsbedriften er lokalisert i kommunene i regionen. Side 58 av 62

102 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 2. Antall aktive læreplasser i de 7 største lærefagene i regionen. Totalt er det 90 aktive læreplasser fordelt på 40 lærefag. Figur 3. De største opplæringskontorene med kontrakter i Røykenregionen. Til sammen er det 15 opplæringskontor med 78 aktive læreplasser. Side 59 av 62

103 Vedlegg 3: Utviklingsdialoger Figur 4. De 6 medlemsbedriftene i opplæringskontor med flest aktive læreplasser. 78 læreplasser fordelt på 35 ulike medlemsbedrifter. Figur 5. De 15 selvstendig godkjente lærebedriftene i Røyken-regionen med aktiv læreplass. I Røyken regionen er det flest aktive læreplasser i utdanningsprogrammene Bygg og anlegg (31), Teknikk og industriell produksjon (18) og Helse (16). De største lærefagene er industrimekanikerfaget, helsearbeiderfaget og tømrerfaget. På fjerneplass kommer rørleggerfaget. De største opplæringskontorene er Kommunenes opplæringskontor, Ipraxis og Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene. Aker Solutions har 15 aktive læreplasser i regionen, Hurum kommune har 14, mens Hurum rør har 6 aktive læreplasser. Av selvstendig godkjente bedrifter er det 15, med en aktiv læreplass hver. Lærebedrifts- og lærlingundersøkelse Side 60 av 62