(Re)territorialisering, etnisitet og rett(ferdighet)

Transkript

1 (Re)territorialisering, etnisitet og rett(ferdighet) Anerkjennelse og konflikt - en (retts)antropologisk undersøkelse av begrepet anerkjennelse som grunnlag for rettsdannelse etter innføringen av Finnmarksloven.

2 Innhold Innledning Anerkjennelsens politikk Gruppedifferensierte rettigheter, den liberale svar på den multikulturelle utfordring? Motstand mot anerkjennelse Etnisk og demokratisk likeverd(edl) Samene er ikke et urfolk Fra dominant majoritet til majoritet dominert av minoritet? Kulturell overlevelse Badje Deatnu siida Badje Deatnu Siida Øvre Tana siida Historie og anerkjennelse-fra terra nullius til Finnmarkseiendommen Avslutning Bibliografi

3 Formål Å sammenligne reaksjoner på Finnmarksloven i Tana og Alta. Forestillingen om likhet i norsk kultur og politikk som et ethos eller en hardprogrammert idè det åpne Statskogfinnmark staten nøytral garantist for allmenhetenes rettigheter. Samfunnet er multikulturelt. Minoritet og urbefolkning og andre søker anerkjennelse av rettigheter til territorialt baserte ressurser.

4 Finnmarksloven Skiller i utgangspunktet ikke mellom folk på etnisk grunnlag men skal spesielt sikre at samiske interesser blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte.

5 1 Lovens formål Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke for valtes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og sam funnsliv.

6 5 Forholdet til bestående rettigheter Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Loven her gjør ikke inngrep i kollektive og individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også de rettighetene reindriftsutøvere har på slikt grunnlag eller etter reindriftsloven. For å fastslå omfanget og innholdet av de rettighetene som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag, opprettes en kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i Finnmark, og en særdomstol som skal avgjøre tvister om slike rettigheter, jf. kapittel 5.

7 Alta Øvre Tana - Badje Deatnu

8

9 Gurtejohka. Foto: Kjetil V. Øie Kilde: Google Earth

10

11 rekonstituering av rettsantropologi? anvende et multippelt suverentitetsbegrep som harmonerer bedre med de komplekse og uklare sidene med lov, rett og konflikt, både i og utenfor postkoloniale samfunn. utfordre et statssentrisk og absoluttistisk suverenitetsbegrep og åpne opp for partielle og omstridte autoritetsstrukturer. Fokusere på ikke-statlige systemer. Kan være såkalt customary use og rettsoppfatninger etablert gjennom praksis over tid.

12 Metode lokalisere ulike suvereniteter innen statsgrensene. Det kan være historisk sedimenterte, partielle og ikke - statlige autoritetsstrukturer som dominerer mange postkoloniale samfunn. (Bertelsen 2007)

13 Territorium og anerkjennelse Det som er interessant i rettsantropologisk og statsteoretisk forstand er at bildet av én stat og ett parti må modifiseres, grunnet en økende statlig «anerkjennelse» av såkalte tradisjonelle autoriteter det siste tiåret. Dette er en prosess som er framtredende for det postkoloniale Afrika generelt, med synliggjøring og politisering av ideer om det autoktone, og av kollektive identiteter og rettigheter særlig knyttet til territorium og anerkjennelse. (2007:281)

14 Statens suverenitet avgis gradvis til fordel for anerkjennelse av lokale rettsoppfatninger og forvaltningsregimer? Partielle suvereniteter kan være siidaer, særorganisasjoner, Finnmarkseiendommen, Fylkesmannen Regionalisering

15 Historiker støtter Olli Solbakk mener det er feil av lokalbefolkningen å konkurrere med utenbygdsfolk om høsting av naturen. Mange bygdelag har slitt i årevis for å få forståelse rettighetene til lokalbefolkningens tradisjonelle utmarksområder. Folk er slitne og lei av å kjempe mot overmakta.

16 Anerkjennelse Liberal politisk teori som grunnlag for et multikulturelt samfunn Taylor, C. and A. Gutmann (1994). Multiculturalism: examining the politics of recognition. Kymlicka, W. (1995). Multicultural citizenship: a liberal theory of minority rights.

17 Anerkjennelsens politikk Diskuterer vilkårene for anerkjennelse av kulturell forskjellighet innenfor flerkulturelle og politisk liberale stater. Individets behov for anerkjennelse for å kunne være et fullstendig menneske føres over på gruppenivå This crucial feature of human life is its fundamental dialogical character Frambringelse av et autenisk selv

18 Identitet og anerkjennelse Frambringes i en dialogisk relasjon til de vi er mest glad i Noen goder kan bare skapes i samhandling med de som står oss nærmest- En kontinuerlig gjensidig anerkjennelseprosess It is not surprising that in the culture of authenicity, relationships are seen as the keyloci of self discovery and self-affirmation (Taylor 1994:36)

19 Equal recognition Gjensidig anerkjennelse har blitt stadig mer viktig Universalismen framhever at alle borgere er likeverdige, søker politisk å utjevne forskjeller i form av like rettigheter. The politics of difference, alle bør anerkjennes for sin unike identitet som individ eller grupper.

20 Det liberale dilemma Det unike og distinktive ofte ignorert, oversett eller assimilert til en dominant eller majoritetsidentiet. It asks that we give acknowledgement and status that is not universal shared.

21 Alle skal ha like borgerrettigheter og stemmerett uansett rase eller kultur, samtidig som alle skal ha visshet om at deres tradisjonelle kultur har verdi: One could argue that it is reasonable to suppose that cultures that have provided the horizon of meaning for a large numbers of human beings over a long period of time- that have in other words, articulated their sense of the good, the holy, the admirable-are almost certain to have something that deserves out admiration and respect, even if it is accompanied by much that we have to abhor and reject. Perhaps one could put it another way: it would take a supreme arrogance to discount this possibility a priori. (Taylor 1994:72-73)

22 Kymlicka-multicultural citizenship Teori om minoritetsrettigheter Alle lib. Demokratier er multikulturelle Beskytte sivile og politiske rettigheter Det har blitt vanligere å akseptere at noen former for kulturell forskjellighet bare kan imøtekommes gjennom spesielle lover eller konstitusjonelle grep.

23 Differentiated citizenship Gruppedifferensierte rettigheter 1. Rett til selvbestemmelse 2. Fleretniske rettigheter, eks. læreplaner, finansiering av org., språkutvikling, museum 3. Kvoteringsordninger for å sikre repr. I styre og stell.

24 EDL etnisk og demokratisk likeverd Anerkjenner ikke samenes status som urbefolkning Omfatter både Nordmenn og samer men få er reg. i samemanntallet Kysten Mot et elitesamisk hegemoni. Som noen informanter utrykker det: Det e ikke det at vi e i mot sama, for vi e jo det delvis sjøl, men det e de der supersaman.

25 EDL Utgangspunktet var å gå i mot privatisering av Finnmarkseiendommen Alle skal ha like rettigheter uavhengig av etnisitet Utgangspunkt i Alta men har medlemsmasse der hovedtyngden er fra kysten. Majoriteten er over 45 år

26 EDLs hovedbudskap At eiendomsretten til Finnmarkseiendommens grunn ikke forvitrer; (original utheving) EDL vil søke status som interessegruppe i Finnmarkskommisjonens arbeid, (j.fr 32 i Finnmarksloven) og være fellesskapets forsvarer mot tildeling av eiendomsrett til bygdelag eller enkeltpersoners inspirert av artikkel 14 i ILO 169.

27 Alta ellers Friluftslivet står sterkt Frykt for å miste friheten til naturverdiene For den lokale jegeren og fiskeren vil mye av opplevelsen av frihet og tilhørighet til fylket ligge i det frie veidemannsliv, hvor en ferdes fritt uten å måtte forholde seg til stadig nye grunneiere og forvaltningsordninger i et oppdelt Finnmark. Borderzone(Kjell Olsen)

28 Badje Deatnu Tana- nå markert samisk kommune men mange konflikter knyttet til samisk revitalisering Nei til sameland Øvre Tana, samisk tyngdepunkt Arbeider for kollektiv bruksrett til de områder de tradisjonelt har brukt. Siidaen omfatter flere mindre bygder

29 Badje Deanu Siida Konsensus på tvers av etnisitet Ser muligheter til både å videreføre tradisjonelle næringer og å skape nye dersom de får større lokal innflytelse på forvaltning.

30 Cultural survival Samisk språk er avhengig av den tradisjonelle næringsutøvelse for å kunne overleve. Næringsvirksomhet er kulturbevaring. Mister vi rettighetene og muligheten til drive i utmarka, vil folk miste grunnlaget for å bo i Øvre Tana og dermed også den lokale samiske kultur og språk. Informant i intervju