Lang QT syndrom og hypertrofisk kardiomyopati
|
|
- Atle Ask
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lang QT syndrom og hypertrofisk kardiomyopati Genetisk utredning og veiledning av pasienter med arvelige hjertesykdommer og pasient-rapporterte utfall Anniken Hamang Genetisk veileder, Phd
2 Hensikten med medisinsk genetisk utredning ved arvelige hjertesykdommer Et betydelig antall hjerte-karsykdommer er arvelige Overveiende autosomal dominant arvegang Flere av tilstandene kan ha livstruende arytmier som debutsymptom Andre sykdommer vil kunne være asymptomatiske godt inn i et overveiende irreversibelt patologisk forløp
3 forts. Tidlig innsats kan redusere eller forhindre sykdomsutvikling eller symptomer Identifisering av slektninger som har risiko kan derfor være hensiktsmessig Kliniske undersøkelser kan støttes av gendiagnostikk og veiledning
4 Genetisk veiledning i dag Anniken Hamang Medisinsk genetisk poliklinikk
5 Utredning av enkeltgener og kromosomfeil Anniken Hamang Medisinsk genetisk poliklinikk
6 Hva er en arvelig hjertesykdom? Noen hjertesykdommer kan være arvelige. En arvelig sykdom skyldes en genendring (genfeil) i arvematerialet. En slik genfeil kan oppstå spontant i forbindelse med befruktning, men oftest nedarves en allerede eksisterende genfeil fra foreldre til barn. Dette kan føre til at flere personer i samme familie kan få samme hjertesykdom.
7 Autosomal dominant arvegang Autosomal recessiv arvegang
8 Blir alle i familien syke? Gjennomsnittelig halvparten av førstegradsslektninger (foreldre, søsken, barn) til en pasient med en arvelig hjertesykdom vil arve genfeilen. Dette betyr at den andre halvdelen av slektningene ikke har noen økt risiko for sykdommen. Blant de som har arvet genfeilen er det også ofte en andel som ikke utvikler sykdom, og noen kan bare bli svært mildt affisert.
9 Fordi genene går i arv, handler genetisk veiledning blant annet om familien Anniken Hamang Medisinsk genetisk poliklinikk
10 HRS/EHRA Expert Consensus Statement Genetisk veiledning er anbefalt for pasienter og slektninger med familiær hjertesykdom og bør inneholde diskusjon om risiko, fordeler, og valgmuligheter som er tilstede i forhold til klinisk eller genetisk testing Behandlingsvalg bør ikke baseres kun på et genetisk test resultat, men bør også bli basert på en fullstendig individuell evaluering Det kan være nyttig at pre genetisk veiledning, genetisk testing og tolkning av test resultatet blir utført ved klinikker som er erfarne i forhold til genetisk utredning og oppfølging av familier
11 Genetisk veiledning I klinisk genetisk terminologi er genetisk veiledning samlebetegnelsen for den kliniske aktivitet som består av Genetisk utredning og veiledning Risikovurdering Molekylærgenetisk testing Henvisning til kontrollopplegg
12 Elementene i familieutredning Klinisk utredning Genetisk utredning Genetisk testing Genetisk veiledning
13 Klinisk utredning Å fastslå om index person i familien har en hjertesykdom som er/kan være arvelig Å finne ut om det er aktuelle slektninger som kan ha risiko (familieanamnese)
14 Menneskets genom
15 Sammensetningen av byggestenene i DNA bestemmer et menneskes arveegenskaper Normalt DNA:... AGCTCGGTTTCGTAAGGTGCGTAAGTT......TCGAGCCAAAGCATTCCACGCATTCAA... Mutasjon som gir arvelig sykdom:... AGCTCGGTCTCGTAAGGTGCGTAAGTT......TCGAGCCAGAGCATTCCACGCATTCAA... Endring av kun 1 av de 6 milliarder byggestenene er nok til å gi arvelig sykdom
16 16
17 Lang QT Syndrom (LQTS) Prevalens 1:2500-1:10000 En ionekanal sykdom En forstyrrelse I hjertets elektriske system som skaper en unormal hjerterytme. På grunn av denne forstyrrelsen I hjertets ledningsystem er individene sårbare for besvimelser og til og med til å dø plutselig. Dette kan skje under fysisk aktivitet eller emosjonellt stress. Hos noen kan det skje mens de sover. Flesteparten av de plutselige dødsfallene kunne ha vært forebygget hvis man hadde kjent til lidelsen. Beta-blokkere er effektive hos ca 90% of pasientene. Mens hos de resterende er det nødvendig med en pacemaker eller en hjertestarter(icd). Vincent, G. M. (2005). The Long QT and Brugada syndromes: causes of unexpected syncope and sudden cardiac death in children and young adults. Semin. Pediatr. Neurol., 12, Crotti, L., Celano, G., Dagradi, F., & Schwartz, P. J. (2008). Congenital long QT syndrome. Orphanet. 17 J. Rare. Dis., 3, 18.
18 Diagnosen? EKG Anamnese Familiehistorie Genetisk testing Schwartz, P. J. (2006). The congenital long QT syndromes from genotype to phenotype: clinical implications. J. Intern. Med., 259,
19 Familiehistorie, LQTS Familiehistorie i tre generasjoner Plutselige, uventede dødsfall Krybbedød (SIDS) Drukningsulykker Postpartum synkope eller dødsfall Trafikkdødsfall Besvimelser ved fysisk eller emosjonelt stress, høye lyder Anfall Døvhet 19
20 Lang-QT syndrom/romano-ward Sykdomsmutasjoner i 10 gener De fleste tilfellene skyldes mutasjoner i - KCNQ1 (LQT1), kaliumkanal, adrenalinfølsom - KCNH2 (LQT2), kaliumkanal - SCN5A (LQT3), natriumkanal Ved funn av sykdomsmutasjon kan friske risikopersoner tilbys prediktiv gentest Genotype-fenotype korrelasjon gjør at funn av sykdomsmutasjon kan ha betydning for behandling og oppfølgning 20
21 GeneReviews, 21
22 Ved LQTS bør en unngå Medikamenter som gir ytterligere forlenget QT-tid ( ) Adrenalin i lokalanestesi Konkurranseidrett eller andre aktiviteter som innebærer intens fysisk aktivitet eller emosjonelt stress som fornøyelsesparker, skremmende filmer, hoppe uti kaldt vann 22
23 23
24 Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) Prevalens 1:500 Myokardsykdom med ventrikkelhypertrofi En fortykkelse av hjertemuskelen i venstre og/eller høyre ventrikkel Uregelmessig struktur i hjertemuskelfibrene Mistanke om tilstanden kan utløses feks av en bilyd på hjertet, unormal EKG, symptomer og en positiv familiehistorie. Symptomene er tungpust, brystsmerter, palpitasjoner, ørhet og besvimelse. Komplikasjoner er arytmi, atrieflimmer, endokarditt og hjerteblokk HCM diagnostiseres med ekko (ultralydundersøkelse av hjertet) Symptomatisk behandling med medikamenter, pacemaker, ICD, kirurgi, og livsstilsendringer Watkins, H., Ashrafian, H., & Redwood, C. (2011). Inherited cardiomyopathies. N. Engl. J Med, 364,
25 HCM, molekylærgenetisk utredning Påvist mutasjoner i minst 10 sarkomergener De to viktigste genene er MYH7 cardiac beta-myosin heavy chain 7 MYBPC3 cardiac myosin-binding protein C Sekvensering av 6 gener, sensitivitet ~ 0,6 Noe genotype-fenotype korrelasjon, men eventuelt mutasjonsfunn har liten betydning for valg av behandling eller oppfølgning Ved funn av familiens sykdomsmutasjon kan friske slektninger tilbys prediktiv gentest 25
26 Ved HCM bør en unngå Konkurranseidrett med utholdenhetstrening, sprint, intens isometrisk trening Dehydrering, væsketap, diarè, oppkast Hypovolemi (obs diuretika) Medikamentell vasodilatasjon (ACE-hemmere, angiotensin reseptorantagonister) 26
27 Prediktiv gentest Testing av friske personer som har høy risiko for å være genbærer Positivt svar vil gi høy risiko for framtidig sykdom Regulert av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi
28 Dagens status for genetisk testing illustrert med LQTS Helhetlig eller LQT1-3 målrettet genetisk testing Mutasjons-spesifikk testing Klinisk affisert index pasient med mistanke om LQTS Familiemedlem eller annen slektning som er hensiktsmessig å teste etter at en sykdomsgivende genfeil er påvist hos en klinisk affisert index pasient Normal Unormal Normal Unormal Ufullstendig resultat Usikker betydning Sykdomsgivende genfeil
29 Kaskade testing i familier som er rammet
30
31 Kvinne Mann
32 Kvinne Mann 50% 50%
33 Kvinne Mann 50% 50% 50% 50%
34 Kvinne Mann 50% 50% 50% 50% 50%
35 Kvinne Mann 50% 50% 50%
36 Kvinne Mann 50%
37 Kvinne Mann
38 Kvinne Mann 50% 50% 50% 50% 50% 50%
39 Kvinne Mann 50% 50%
40 Kvinne Mann 50%
41 Kvinne Mann
42 Kvinne Mann 50%
43 Kvinne Mann 0% 50%
44 Kvinne Mann 50% 50%
45 Kvinne Mann
46 Slektningene vil dele seg i 3 hovedgrupper etter familieutredning Syke (som ikke tidligere er diagnostisert) Genbærer Hvor familiens mutasjon ikke har blitt påvist Fenotypisk frisk Genbærer Mulig genbærer Fenotypisk frisk som kan utelukkes som genbærer og dermed fra risiko
47 Hva er genetisk veiledning? Genetisk veiledning er en prosess hvor en hjelper mennesker å forstå og å tilpasse seg medisinske, psykologiske, og familiære konsekvenser av genetisk sykdom. Prosessen går ut på: Å gjennomgå familie-og sykehistorien for å vurdere risiko for sykdom og gjentagelsesrisiko i familien. Å undervise om arvegang, testing, behandling, forebygging, ressurser og forskning. Veiledning for å fremme informert samtykke og tilpasning til risiko eller sykdom. National Society of Genetic Counselors, 2005
48 Genetisk veiledning ved hjertesykdom Familiehistorie; hva har skjedd? Informasjon om hjertesykdom; Spørsmål rundt gentest Relevante tema som; yrkesvalg og utdanning, sportslige aktiviteter, sertifikater og forsikringer Hvem andre i familien kan ha risiko? Kontroll, behandling og forebygging Vanlige reaksjoner Psykososial støtte
49 Tidligere forskning på LQTS og HCM familier Fokusert på gener, mutasjoner, sykelighet og dødlighet Pasient-rapporterte utfall almost non-existing i 2005 Cox et al hadde undersøkt helsestatus og psykologisk velvære i pasienter med hypertrofisk kardiomyopati Hendriks et al hadde målt psykologisk effekt på foreldre hvis barn testet seg for LQTS
50 Hvorfor er det relevant å forske på pasientrapporterte utfall hos LQTS eller HCM pasienter? En klinisk diagnose kan gi betydelig ubehag Emosjonelle reaksjoner Autosomal dominant arvegang Variabel penetrans Usikkerhet I forhold til symptomer Vanskelige behandlingsvalg Triggere er fysisk og emosjonelt stress Individuelle forskjeller
51 Felles karakteristika av LQTS og HCM Begge er arvelige sykdommer Autosomal dominant arvegang Andre familiemedlemmer kan ha risiko når sykdommen er identifisert hos en person I familien Det finnes tilbud om genetisk testing Hjerterytmeforstyrrelsene kan føre til besvimelser eller plutselig død Hjerterytmeforstyrrelser kan forebygges, så de fleste dødsfall kan hindres hvis man har kjennskap til sykdommen Garratt, C. J., Elliott, P., Behr, E., Camm, A. J., Cowan, C., Cruickshank, S. et al. (2010). Heart Rhythm UK position statement on clinical indications for implantable cardioverter defibrillators in adult patients with familial sudden cardiac death syndromes. Europace., 12,
52 Sudden Death-Genetic Risk Living with the risk of serious arrhythmias and sudden cardiac death -A prospective multicenter study of patient-reported outcomes in individuals with familial long QT syndrome or familial hypertrophic cardiomyopathy who received genetic investigation and counseling in Norway,
53 Hovedmål Å få kunnskap om; Helsestatus Nivå av angst og depresjon Symptomer på hjerte-fokusert angst unngår aktiviteter av frykt for å få hjertesymptomer blir redde når de opplever ubehag de tror kommer fra hjertet Overvåker ubehag fra hjertet
54 Pasientrapporterte utfall Paper I Scores of patients referred to genetic counseling because of familial LQTS or HCM Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Paper I Expected scores of the general population or norms Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Socio-demographic variables Clinical variables General health Self-efficacy expectations Satisfaction with genetic counseling Paper III Paper III Heart-focused anxiety Avoidance Attention Fear Paper II Paper II General anxiety Depression Physical health Paper II General anxiety Depression Physical health
55 Flytskjema N = 173 patients consecutively asked to participate in the study N = 35 did not consent N = 7 consented but did not fill out the questionnaire N = 1 did not attend genetic counseling N = (1 did not answer relevant questions in questionnaire) N = 3 administrative failure T1: 2-4 weeks prior to genetic counseling Health status n=127 General anxiety and depression n=125 Heart-focused anxiety n= 126 Self-efficacy expectations n= 121 Clinical variables n= 127 Number of Questionnaires returned N = 126 (127) responded T2: Immediatly before genetic counseling Patient-reported outcomes not relevant for the present study T3: Immediatly after genetic counseling Procedural satisfaction with genetic counseling n= 108 Genetic counseling N = 122 responded T4: 4 week after genetic counseling Heart-focused anxiety n= 79 T5: 6 months after genetic counseling Heart-focused anxiety n= 64 Result of genetic testing N = 85 responded N = 65 responded T6: 1 year after genetic counseling Heart-focused anxiety n= 67 N = 68 responded
56 Artikkel I
57 Artikkel I Paper I Scores of patients referred to genetic counseling because of familial LQTS or HCM Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Paper I Expected scores of the general population or norms Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Socio-demographic variables Clinical variables General health Self-efficacy expectations Satisfaction with genetic counseling Paper III Paper III Heart-focused anxiety Avoidance Attention Fear Paper II Paper II General anxiety Depression Physical health Paper II General anxiety Depression Physical health
58 Artikkel I Resultater Table 2 - SF-36 Health status scores among patients at risk of inherited arrhythmias compared to the expected scores of the general population* SF-36 Health status Clinical status n Mean (SD) Mean diff. p-value General health Total sample Family risk LQTS HCM (20.5) 72.6(18.1) 71.3(22.8) 54.1(23.9) < * Paired samples t-tests between the total sample, groups and expected scores of the general population reporting number of participants, means, standard deviations, mean differences and p- values.
59 Konklusjoner fra artikkel I Å leve med risiko for hjerterytmeforstyrrelse påvirker opplevelsen av generell helse. I tillegg har pasienter med klinisk diagnose dårligere helse I både fysiske og mentale helse domener. Bedre helse status var knyttet til at pasienten hadde jobb, et høyere utdanningsnivå, og hadde henvendt seg gjennom en slektning.
60 Artikkel II
61 Artikkel II Paper I Scores of patients referred to genetic counseling because of familial LQTS or HCM Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Paper I Expected scores of the general population or norms Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Socio-demographic variables Clinical variables General health Self-efficacy expectations Satisfaction with genetic counseling Paper III Paper III Heart-focused anxiety Avoidance Attention Fear Paper II Paper II General anxiety Depression Physical health Paper II General anxiety Depression Physical health
62 Artikkel II Resultater Table 4. Hierarchical regression analyses assessing cardio-protective avoidance (avoidance), heart-focused attention (attention) and fear about heart sensations (fear) (CAQ)(scores 0-4) as independent determinants of general anxiety, depression (HADS) (scores 0-21), and physical health (PCS) (scores 0-100). Variables R 2 change B SE B β p-value Step 1 HADS Anxiety 0.10 Male gender <0.01 Age Children Diagnosis Recent SCD in the family Step 2 Male gender Recent SCD in the family Avoidance Attention Fear <0.01 Abbrev: B: unstandardized coefficients; SE: Standard error; β: standardized regression coefficients; R 2 change : determination coefficient change HADS: Hospital Anxiety and depression scale; PCS: SF-36 Physical Component Summary; Diagnosis: Clinical diagnosis of Long QT syndrome or Hypertrophic cardiomyopathy; SCD: Sudden Cardiac Death
63 Konklusjoner fra artikkel II På baseline, før genetisk veiledning hadde pasientene et høyere angstnivå sammenlignet med befolkningen generelt, mens depresjonsnivå og den fysiske helsa var den samme. Sammenligninger mellom familiær LQTS og familiær HCM viste ikke noen forskjeller i generell angst eller depresjon, mens nivå av hjertefokusert angst var høyere og fysisk helse dårligere blant HCM gruppen Unngåelse av aktiviteter og frykt for hjertesymptomer var viktige faktorer som uahengig påvirket generell angst og depresjon, samt den fysiske helsa man opplevde.
64 Artikkel III
65 Artikkel III Paper I Scores of patients referred to genetic counseling because of familial LQTS or HCM Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Paper I Expected scores of the general population or norms Health status domains Physical functioning Role physical Bodily pain General health Vitality Role emotional Social functioning Mental health Socio-demographic variables Clinical variables General health Self-efficacy expectations Satisfaction with genetic counseling Paper III Paper III Heart-focused anxiety Avoidance Attention Fear Paper II Paper II General anxiety Depression Physical health Paper II General anxiety Depression Physical health
66 Artikkel III Resultater Table 3. Predictors for cardio-protective avoidance in a mixed linear regression model a for the Cardiac Anxiety Questionnaire (CAQ)-Avoidance (score 0-4) of N= 108 b patients undergoing genetic investigation and counseling (GC) of Long QT syndrome and Hypertrophic cardiomyopathy. Variables Coefficient 95% CI c P value Constant , <0.001 Time Points T1: 2 weeks before GC (n = 108) T4: 4 weeks after GC (n = 70) T5: 6 months after GC (n = 57) T6: 1 year after GC (n = 60) d , , , Gender (woman) , Genetic risk vs diagnosis , Result of genetic testing Not offered genetic testing Mutation positive result Mutation negative result , , General health perception e , <0.001 Procedural satisfaction f , Time Point x result of genetic testing T5 x not offered genetic testing T5 x Mutation positive result T5 x Mutation negative result T , , a from stepwise regression b Only patients who completed the entire dataset are included in the model c CI confidence interval d 0 is the reference category e Range, f Range, 0-10
67 Konklusjoner fra artikkel III Pasienter med en klinisk diagnose hadde generellt mer hjerte fokusert angst. Men, pasienter som var sårbare var de som hadde opplevd plutselig død hos et familiemedlem, og pasienter som var usikre med hensyn til tidligere testing av andre familiemedlemmer Tilfredshet med organisering av genetisk veilednings tilbud senket grad av hjertefokusert angst. Ressursene med størst innvirkning på prognosen var opplevelsen av en bedre generell helse og mestringsforventning.
68 Begrensninger LQTS og HCM ble vurdert som sammenlignbare tilstander Utvalg Antall pasienter Non response og loss to follow-up Subkategorier av pasienter Studiens design -tverrsnittsundersøkelse årsak/virkning?
69 Styrker Studiens design Oppfølging i ett år Standardiserte og validerte pasientrapporterte utfall SF-36 HADS Cardiac Anxiety Questionaire Statistisk metode Mixed linear model; imputation of values for persons with non response or loss to follow-up
70 Konklusjoner Resultatene fra denne studien viser at denne pasientgruppen er sårbare før de kommer til genetisk utredning og veiledning. Pasientenes generelle helse er dårligere og angstnivået høyere sammenlignet med individer med samme alder og kjønn fra normalbefolkningen. Dårligere fysisk helse og høyere angstnivå har sammenheng med at pasientene unngår aktiviteter av frykt for å få hjertesymptomer, og at de blir redde når de opplever ubehag de tror kommer fra hjertet.
71 Konklusjoner Å ha opplevd plutselig hjertedød hos en eller flere nære slektninger er en faktor som tydelig øker både det generelle angstnivå og nivå av hjertefokusert angst.
72 Faktorer som viste seg å redusere hjertefokusert angst var; Bedre egenvurdert helse, Forventning om å kunne mestre utfordringer knyttet til genetisk utredning og veiledning Kunnskap om at noen i familien tidligere var blitt gentestet for arvelig hjertesykdom Tilfredshet i forhold til organisering av deres genetiske veiledningstilbud.
73 Klinisk betydning Studien gir kunnskap om et høyere angstnivå knyttet til hjertet hos pasienter som har blitt klinisk diagnostisert. Som kjent kan emosjoner trigge hjertehendelser. Studien viste at flere faktorer knyttet til genetisk veiledning hadde betydning for å senke nivå av angst. Dette underbygger at det også kan være behov for genetisk veiledning i forbindelse med diagnostisk gentesting Pasientene kan dra fordel av et tettere samarbeid mellom genetisk veileder og kardiolog som I teamarbeid kan hjelpe pasienter med hjerte fokusert angst for eksempel ved å ha en felles konsultasjon som inkluderer klinisk hjerteundersøkelse.
74 Konklusjon Genetisk testing for familiære hjertesykdommer er ikke bare en blodprøve men en del av en omfattende kardio-genetisk utredning som omfatter Sikker klinisk diagnose Behovet for å undersøke familiehistorien Behov for genetisk veiledning I fremtiden vil det bli behov for et tettere samarbeide mellom kardiologer og genetikere/genetiske veiledere
Utredning av arvelig hjertesykdom. Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014
Utredning av arvelig hjertesykdom Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014 «Hjertegruppa» Anette Bakken (Sykehuset i Telemark) Marte Gjøl Haug (St. Olavs
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerLang QT-syndrom (LQTS)
INFORMASJON OM Lang QT-syndrom (LQTS) Susanne Wickman, Spesialsykepleier og Kristina H. Haugaa, Overlege, PhD, Fagenhet for genetiske hjertesykdommer, Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet,
DetaljerHar jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom?
Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom? Nina Øyen Senter for medisinsk gene?kk og molekylærmedisin, Haukeland universitetssykehus & Ins?tuE for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerPosttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien
Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerOppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD
Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand
Detaljer10/8/2013. video1. Progressive axonopathy (PA) Diagnostiske tester. Patellar refleks. Plasserings refleks
Progressive axonopathy (PA) en sykdom i nervesystemet som begrensen hundens evne til å kontrollere bevegelsene sine Patellar refleks Diagnostiske tester Plasserings refleks erve konduktivitet (evne til
DetaljerBergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerHurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
DetaljerUtredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert?
Utredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert? Carl Erik Torp (Brann) 25/9-11 Sogndal Sudden cardiac death (SCD) - Unge atleter
DetaljerNTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
DetaljerGenetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden
DetaljerHVORDAN TOLKE MUTASJONSSVAR VED LANG QT-TID-SYNDROM OG ANDRE GENETISKE HJERTESYKDOMMER
HVORDAN TOLKE MUTASJONSSVAR VED LANG QT-TID-SYNDROM OG ANDRE GENETISKE HJERTESYKDOMMER Kristina H. Haugaa og Ida Skrinde Leren, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Bruken og
DetaljerGenetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester
NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerIdrettsutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi?
Idrettsutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi? Kristina Haugaa MD, PhD, FESC Overlege, Kardiologisk avdeling Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Norway Hvorfor må vi skille mellom idrettshjerte
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerGenetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerForskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.
Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,
DetaljerIVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group IVA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av IVA British
DetaljerViktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode
Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse
DetaljerSt. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerEksamensoppgave i ST3001
Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
DetaljerSøskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
DetaljerHva kan vi lære av andre land?
Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 19.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerStatus i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna
Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
Detaljer- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerTraumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert
DetaljerOpplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse
Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse - en etterundersøkelse blant personer som har gjennomgått overvektsoperasjon. Tromsø, 15.04.16 Hege Solberg,
DetaljerTverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat
Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +
Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser
PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen
DetaljerArbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt
Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with
DetaljerSpørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer
v4-29.07.2015 Juridisk seksjon Deres ref.: Vår ref.: 15/7384-3 Saksbehandler: Anne Forus og Kari Steig Dato: 02.02.2016 Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerLineære modeller i praksis
Lineære modeller Regresjonsmodeller med Forskjellige spesialtilfeller Uavhengige variabler Én binær variabel Analysen omtales som Toutvalgs t-test én responsvariabel: Y én eller flere uavhengige variabler:
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerUtarbeidet av Egil Bakkeheim, Overlege Ph.D og Olav Trond Storrøsten, Seksjonsleder.
Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Evaluering og oppfølging av individer som etter nyfødt-screening for cystisk fibrose har testet
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerBekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland
Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerGenetikk og nyfødtscreening. Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011
Genetikk og nyfødtscreening Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011 Far 1 gen Genfeil = Autosomal recessiv arv kromosompar Mor Kjønnsceller Barn Syk 25% Frisk bærer Frisk bærer
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerPresymptoma+sk tes+ng av Hun+ngtons sykdom
Presymptoma+sk tes+ng av Hun+ngtons sykdom Sidsel Egedal Gene+sk veileder Avdeling for medisinsk gene+kk Rikshospitalet OUS 08.04.16 Hun+ngtons sykdom Alvorlig degenera+v sykdom Nevrologiske symptomer
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerMMA/PA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MMA/PA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MMA/ PA
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerSykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?
Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl
MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 18. mars 2019 kl. 10.00-12.00 Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 8.april 2019
DetaljerFamiliær hyperkolesterolemi (FH)
Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerGentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerHypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus
Hypertrofisk kardiomyopati Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Kardiomyopatier Elliott et al, EHJ, 2008 Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) Prevalens 1:500 1:5000
DetaljerAnalyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger
Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives
DetaljerAseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl
Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerForsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger
Mottakere: Helse- og omsorgsdepartementet Finans Norge Den norske legeforening Forbrukerrådet Vår ref.: 2013/105 Deres ref.: Dato: 22. mai 2013 Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger
DetaljerOverordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett
Frode Moen (PhD), Kenneth Myhre (MA), Øyvind Sandbakk (PhD), Tore Stiles (PhD), Roger Federici (PhD) Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett Målsetting om «å gjøre de beste bedre» Målsetting
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerGA1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group GA1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av GA1 British
DetaljerKvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet
Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerPasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017
Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien
Detaljer