Kunst- og designhøgskolen i Bergen HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMA STUDENTAR

Transkript

1 Kunst- og designhøgskolen i Bergen HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMA STUDENTAR

2 Innhald: 1. Innleiing Kva er ei funksjonshemming/kven gjeld planen for? Visjon Strategiar/ tiltak Fysisk tilgjenge Finansiering av tiltak for å betre fysisk tilgjenge Oversikt over ønska tiltak Ferdsel på uteområde Tilgang til bygningar Ferdsel i bygningar Tilgang til undervisningsrom Tilgang til verkstader og datarom Tilgang til bibliotek Tilgang til toalett Tilgang til kantiner Tryggleik Evakuering Pedagogisk tilgjenge Tilrettelegging av undervisninga fysiske tilhøve Tilrettelegging av undervisninga pedagogiske tilhøve Utlån av hjelpemiddel Assistentordning Særordning til eksamen Service og informasjon Bevisstgjering og samarbeid 12

3 1. Innleiing Kunst- og designhøgskolen i Bergen har som mål å legge forholda best mogleg til rette for alle studentar. Derfor er det ei særskilt utfordring at Kunst- og designhøgskolen i Bergen utviklast til ein attraktiv studiestad òg for funksjonshemma studentar. På nasjonalt plan har regjeringa utarbeidd tre handlingsplanar for funksjonshemma studentar ( , , ). Stortingsmelding nr. 8 ( ) dannar grunnlaget for siste handlingsplan. I følgje Stortingsmelding nr. 8 er målet full deltaking og likestilling for funksjonshemma. Regjeringa sin handlingsplan for har som utdanningspolitisk mål å gi alle studentar eit likeverdig opplæringstilbod. I følgje handlingsplanen gjeld det politiske prinsippet om lik rett til utdanning innanfor høgare utdanning òg. Ein student som har fått studieplass ved ein høgskule eller eit universitet, har rett til eit fullverdig studietilbod som inneber tilgjengeleg studieplass, studielitteratur og undervisning. 1 Tiltak som vert ført vidare frå førre handlingsplan er ordninga med at 5 % av vedlikehaldsløyvinga til universitet og høgskular skal nyttast til tilrettelegging for funksjonshemma studentar. Føremålet med denne ordninga er å betre tilgjenge til universitet og høgskular. Eit viktig nytt tiltak i regjeringa sin handlingsplan er at alle universitet og høgskular vert pålagt å utarbeide handlingsplanar for funksjonshemma studentar. Føremålet med dette er å sette fokus på funksjonshemma studentar i høgre utdanning og stimulere institusjonane til å utvikle tiltak retta mot denne gruppa. Internasjonalt vart FN sine Standardreglar for like mogelegheiter for menneske med funksjonshemming vedtatt i Desse reglane dannar eit viktig grunnlag for regjeringa sine handlingsplanar ( og ). Standardreglane er ikkje bindande, men er gitt i form av anbefalingar. Handlingsplanane og standardreglane gir eit viktig overordna perspektiv som definerer funksjonshemma studentar sine rettar og mogelegheiter. 1 Kyrkje, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF), Handlingsplan for funksjonshemma : s.2

4 2. Kva er ei funksjonshemning/kven gjeld planen for? Omgrepet funksjonshemming har vore utreda og diskutert utan at ein har kome fram til ei felles tolking av det. I regjeringa sin handlingsplan for vart følgjande definisjon nytta: Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse. I tillegg er funksjonshemming av varig karakter. Denne definisjonen fører til at funksjonshemminga vert sett i forhold til samfunnet som omgir ein og fokuserer dermed ikkje einsidig på personen sine lyter eller manglar. I St. meld. nr.8 vert konsekvensane av denne definisjonen utdjupa Skal funksjonshemma ha høve til full deltaking og likestilling, må gapet mellom føresetnader og krav frå samfunnet reduserast. Dette kan skje ved at den einskilde si funksjonshemming vert kompensert gjennom individretta tiltak eller ved at samfunnet endrar sine krav. I følgje trygdelovgjevinga av i dag så vert omgrepet uførhet definert som: En tilstand av langvarig og alvorlig nedsettelse av funksjonsevnen på grunn av sykdom, skade eller lyte. Menneske med funksjonshemming er inga einsarta gruppe. Det finnast mange ulike typar funksjonshemmingar. Det er vanleg med ei inndeling i fem hovudgrupper: rørslehemma, synshemma, høyrselshemma, lese- og skrivevanskar og løynde funksjonshemmingar. Dei som byrjar på kunst- og designhøgskolen er ofte blant dei mest ressurssterke. Men dei vil likevel møte utfordringar i studiesituasjonen, fordi dei som studentar må tilpasse seg nye omgjevnader og nye krav. Kvar av desse gruppene møter sine spesielle utfordringar, noko som krev spesielle tiltak. Viktige mål med denne handlingsplanen er å gjere tilpassinga lettast mogeleg og samstundes skape eit medvit ved kunst- og designhøgskolen om behovet for denne tilrettelegginga. 3. Visjon I tråd med regjeringa sin handlingsplan for funksjonshemma studentar ( ) og FN sine standardreglar for like mogelegheiter for menneske med funksjonshemming (regel nr. 6) så har Kunst- og designhøgskolen i Bergen som visjon at det skal vere:

5 Lik rett til utdanning for alle. Kunst- og designhøgskolen i Bergen har som mål å sette fokus på funksjonshemma studentar og deira vilkår ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Målsetjinga er å leggje tilrette studietilbod og studiesituasjon slik at flest mogeleg funksjonshemma kan nyttiggjere seg studietilbodet på lik linje med andre studentar. Det er eit mål at Kunst- og designhøgskolen i Bergen har funksjonshemma i tankane ved gjennomføring av alle tiltak, fysiske så vel som pedagogiske, slik at denne gruppa av studentar ikkje vert stengt ute. Dette betyr at funksjonshemma studentar skal kunne delta og vere likestilte med andre studentar i tråd med regjeringa sin handlingsplan for , mottoet for FN sitt internasjonale år for funksjonshemma og FN sine standardreglar for like mogelegheiter for menneske med funksjonshemming. For å oppnå desse måla så er det viktig at det vert tatt omsyn til funksjonshemma studentar alt på planleggingsstadiet. 4. Strategiar/tiltak 4.1 Fysisk tilgjenge Bygg, anlegg og lokal ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal innrettast slik at studentar med funksjonshemming har tilgang til desse og kan utnytte dei på lik linje med andre studentar Finansiering av tiltak for å betre fysisk tilgjenge Finansieringa av tiltak for å betre fysisk tilgjenge for funksjonshemma studentar skal vere stabil. 5 % av det årlege vedlikehaldsbudsjettet skal brukast til tiltak for tilrettelegging for funksjonshemma studentar. Pålegget om å bruke 5 % av løyvingane til vedlikehald blir ført vidare i ny handlingsplanperiode. (KUF: Handlingsplan for funksjonshemma , tiltak 17). Bruken av desse midlane må synleggjerast. I budsjettforslaget bør det leggjast fram forslag til kva slags tiltak som skal prioriterast, med kostnadsoverslag. Forslaget bør presenterast for HMS utvalet slik at dette utvalet får høve til å kome med kommentarar. Det bør avsettast midlar til strakstiltak. Økonomieininga Oversikt over ønska tiltak Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal ha ei oversikt over ønskjelege tiltak for å betre fysisk tilgjenge for funksjonshemma studentar.

6 Det skal utarbeidast ei liste over ønska tiltak for å betre fysisk tilgjenge for funksjonshemma studentar. Lista bør oppdaterast årleg. Denne lista bør vere eit utgangspunkt for budsjettarbeidet. Oversikta skal danne grunnlaget for disponering av midlar til utbetringstiltak. Prioriterte tiltak bør avmerkast på lista. HMS utvalet i samarbeid med studentane, avdelingane og økonomieininga Ferdsel på uteområde Uteområde ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal tilretteleggast slik at funksjonshemma studentar kan ferdast utan hindringar. Funksjonshemma sine behov må vere ivaretatt ved utforming av uteområde. Ferdselsvegar må planleggjast i forhold til rullestolbrukarar og blinde. Hindringar og gjenstandar som blokkerer ferdsla for funksjonshemma studentar må fjernast. Driftseininga i samarbeid med avdelingane Tilgang til bygningar Nye bygningar ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen må planleggjast og utformast slik at funksjonshemma studentar kan ta seg fram. Der det er mogeleg bør det vere tilgang til parkeringsplassar for funksjonshemma nær hovudinngang. Rydding og vedlikehald av vegar og parkeringsplassar for rørslehemma bør prioriterast. Alle bygningar der funksjonshemma studentar har behov for tilgang skal om det er mogeleg ha ei inngangsdør med automatisk døropnar der utløysaren er lett tilgjengeleg frå rullestol. Utforming og farge/kontrast vil gjere det lett for blinde og svaksynte å finne fram. Driftseininga Ferdsel i bygningar Funksjonshemma studentar skal så langt som mogeleg kunne ta seg fram i bygningar ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Så langt det er konstruksjonsmessig mogeleg, skal bygningar ha vegar som er framkommelege for rullestol, det vil sei mest mogeleg fri for tersklar. Det bør vere heis i bygningar som har fleire etasjar. Heisene bør vere tilrettelagt for rullestolbrukarar med dør som lett kan opnast frå rullestol og eit betjeningspanel som kan nåast frå rullestol. Bygningar skal utformast slik at det lettar orienteringa for synshemma. Driftseininga i samarbeid med avdelingane.

7 4.1.6 Tilgang til undervisningsrom Funksjonshemma studentar skal ha tilgang til undervisningsrom, verkstader og laboratorium på lik linje med andre studentar, i den grad dette er ressursmessig mogeleg. Forholda i alle undervisningsrom må vere slik at funksjonshemma studentar kan få best mogeleg utbytte av undervisninga (sjå punkt 4.3.1). Det bør vere mogeleg å skifte undervisningslokale dersom ein funksjonshemma student har meldt seg på eit kurs der lokala er utilgjengelege for studenten. Verkstader må planleggjast/utbetrast med sikte på å gjere dei meir tilgjengelege for funksjonshemma studentar. Der bør vere tilrettelagde arbeidsplassar for rullestolbrukarar. Driftseininga i samarbeid med avdelingane Tilgang til verkstader og datarom Funksjonshemma studentar skal kunne bruke verkstader og datarom på lik linje med andre studentar. Verkstader og datarom skal vere innretta slik at ein kan kome seg inn med rullestol og med plassar som er hensiktsmessige for rullestolbrukarar. Ein må kunne opne dørene frå rullestol. Reservering av plass bør vere mogeleg dersom funksjonshemminga tilseier det. Dette kan vere aktuelt når studenten har behov for spesialstol, spesiallampe osv. Driftseininga i samarbeid med avdelingane Tilgang til bibliotek Funksjonshemma studentar skal ha same tilgang til bibliotek som andre studentar. Biblioteka skal vere tilgjengelege for rullestolbrukarar og dørene skal kunne opnast frå rullestol. Personalet skal kunne hjelpe funksjonshemma studentar ved behov. Driftseininga og biblioteka Tilgang til toalett Det skal vere toalett for funksjonshemma i alle bygningar der funksjonshemma har tilgjenge. Der det er mogelegheit for det bør det vere eit toalett i kvar etasje. Bygningar som ikkje har tilgang til handikaptoalett må registrerast.

8 Driftseininga i samarbeid med avdelingane Tilgang til kantiner Funksjonshemma studentar skal kunne bruke kantiner ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen på lik linje med andre studentar. Kantinene skal vere utforma slik at det er mogeleg for ein rullestolbrukar å ferdast både ved disk og ved borda. Det skal òg takast omsyn til synshemma ved utforming av kantineareal og disk. Betjeninga skal kunne hjelpe funksjonshemma studentar ved behov. Driftseininga har ansvar for den fysiske utforminga, medan kantinepersonalet er ansvarleg for ei god plassering av varer og assistanse. 4.2 Tryggleik Evakuering Tryggleik- og arbeidsmiljørutiner ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal gjelde funksjonshemma studentar på lik linje med andre studentar. Ved behov for evakuering skal funksjonshemma studentar ha den same mogelegheita som andre til å kome seg ut av bygningar og rom. Brann- og tryggleiksrutinar må inkludere evakueringsrutinar for funksjonshemma studentar. I evakueringsplanane for bygningar skal det vere evakueringsrutinar for funksjonshemma studentar. Dei plassansvarlege i den einskilde bygning/etasje bør bli presentert for dei funksjonshemma studentane. Dei plassansvarlege bør vere særskilt merksame på dei funksjonshemma studentane og ha kjennskap til kvar dei har sine studie- og arbeidsplassar. Brann- og tryggleiksansvarlege i samarbeid med driftseininga. 4.3 Pedagogisk tilgjenge Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal ta omsyn til alle studentgrupper, slik at funksjonshemma studentar kan nytte det pedagogiske tilbodet på lik linje med andre studentar Tilrettelegging av undervisninga fysiske tilhøve Funksjonshemma studentar skal kunne få same utbytte av undervisninga som andre studentar og ikkje stengjast ute på grunn av fysiske forhold. Undervisningsromma må gjerast mest mogeleg brukarvennlege, slik at funksjonshemma studentar får utbytte av undervisninga på lik linje med

9 andre. Det er derfor viktig å leggje vekt på følgjande forhold som kan betre tilgjenge til undervisninga.: 1. Belysning. Det må vere gode lysforhold for å kunne ta notat. Dette er svært viktig både for svaksynte og døve som er avhengig av å sjå tolk og forelesar. 2. Akustikk. Gode akustiske tilhøve er viktig for at hørselshemma skal få utnytta sin hørselsrest best mogeleg. Ideelt sett bør alle auditorium utstyrast med teleslyngeanlegg tilpassa høyreapparatbrukarar. 3. Reserverte plassar. Det skal vere mogeleg å reservere plassar for funksjonshemma studentar. Synshemma kan ha behov for å sitje langt framme for å gjere opptak på kassett. Døve er avhengige av å sjå både forelesaren og tolken. Hørselshemma må sitje langt framme for å høyre det som vert sagt og for å munnavlese. 4. Plass for hjelpemiddel. Det må vere mogeleg å plassere nødvendige hjelpemiddel i undervisningsrom. Eksempel på dette er bord, spesialstolar og lamper. Mange hjelpemiddel treng elektrisitet og det bør derfor vere straumuttak. Driftseininga i samarbeid med avdelingane og HMS utvalet Tilrettelegging av undervisninga - pedagogiske tilhøve Funksjonshemma studentar skal kunne få same utbytte av undervisninga som andre studentar og ikkje stengjast ute på grunn av undervisningsmessige tilhøve. I undervisning, der det er funksjonshemma studentar til stades, bør undervisningspersonalet gjere seg kjent med kva slags vanskar funksjonshemma studentar møter i undervisninga og korleis ein på best mogleg måte kan løyse problema. Undervisningspersonale og studieadministrasjonen Utlån av hjelpemiddel Funksjonshemma studentar skal ha mogelegheit til å låne hjelpemiddel slik at dei kan få best mogeleg utbytte av studiane. Oppretthalde og vidareutvikle systemet med utlån. Det bør innførast nye rutiner for utlån. Innbetaling av depositum ved utlån av kontorstolar kan vere aktuelt. Studieadministrasjonen.

10 4.3.4 Assistentordning Kommentar: Det skal vere mogeleg for studentar med funksjonshemming å bruke personlege assistentar under utdanning. Oppretthalde og vidareutvikle ordninga. Studieadministrasjonen i samarbeid med personal- og økonomiavdelinga. For å få midlar til assistent må det vere fatta eit vedtak frå arbeidskontoret om at det er ytt stønad til fadder/praktisk hjelp Særordning til eksamen Kommentar: Funksjonshemma studentar skal få eksamen tilrettelagt slik at dei får kompensert ulempene som funksjonshemminga medfører, samstundes som ein i størst mogeleg grad sørgjer for at kandidatane prøvast likt. Samordne praksis ved dei ulike avdelingane slik at studentane får mest mogeleg lik behandling. Samordne praksis og retningslinjer for innvilging av ekstra tid. Studieadministrasjonen vil utarbeide eit informasjonsskriv til nye studentar som har kryssa av for behov for tilrettelegging til eksamen (sjå punkt 4.4 nedanfor). Studenten søkjer om tilrettelegging, og legger ved dokumentasjon av funksjonshemminga. Studieadministrasjonen behandlar søknaden. Avdelinga har ansvaret for den praktiske tilrettelegginga saman med studieadministrasjonen som kan ordne med særskilte hjelpemiddel dersom det er naudsynt. Tilrettelegging til eksamen skal kompensere for ulempa ved funksjonshemminga og ikkje representere ein fordel. Særordninga skal vere rettferdig i forhold til andre studentar. 4.4 Service og informasjon Alle studentar skal ha god service og tilstrekkeleg informasjon om rettar og plikter. God informasjon i ordinære studentpublikasjonar. Det må gå klart fram kvar funksjonshemma studentar kan vende seg for å få tilrettelagt studiesituasjonen sin. Studiehandboka inneheld denne type informasjon. Studentar, som ved semesterregistrering har kryssa av for behov for særskilt tilrettelegging til eksamen, må følgjast opp med informasjonsbrev frå studieadministrasjonen. Studieadministrasjonen. Ein forventar at alle tilsette ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen møter studentane på ein positiv og imøtekomande måte.

11 Kommentar: Formålet med informasjonsbrevet er å opplyse om kvar studentar med behov for tilrettelegging skal vende seg, samstundes som ein ønskjer å unngå mangelfull dokumentasjon i samband med søknad om særskilt tilrettelegging til eksamen. 4.5 Bevisstgjering og samarbeid Tilsette og studentar ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen bør bevisstgjerast på problema som funksjonshemma studentar møter i studiesituasjonen. Det må utnemnast ein kontaktperson ved kvar avdeling som funksjonshemma studentar kan ta kontakt med når det gjeld studiane. Det er naudsynt at studieadministrasjonen samarbeider med avdelingane for å kunne leggje til rette for den einskilde student med særskilde behov. Samarbeidet med andre universitet og høgskular når det gjeld funksjonshemma studentar bør styrkjast. Administrativt personale.