Innhold 1.0 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Visjoner, mål og satsingsområder i Vestfold

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012

2 Innhold 1.0 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Visjoner, mål og satsingsområder i Vestfold Organisering og samarbeid Ansatte i USHT Vestfold Roller, samarbeid og ansvarsfordeling Nettverksbygging i fylket Pådriver for fag- og tjenesteutvikling Interkommunalt Fagnettverk Demens Interkommunalt Fagnettverk Lindring Interkommunalt fagnettverk funksjonshemmede Interkommunalt fagnettverk psykisk helse og rus Ernæring I trygge hender 24/7 riktig legemiddelbruk i sykehjem i Vestfold Kvalitet og standard på tjenestetilbudet i sykehjem (KOST i sykehjem) Tvang, helst ikke og miljøbehandling Pasient og brukerrettighetsloven Kap. 4a Frie midler Samhandling med og deltakelse i prosjekter knyttet til høgskolene Helsefremmende arbeidsplasser På jobb Kartlegge fremtidig behov for avlastningsplasser Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter Aktiv omsorg Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Utdanning av sykehjemsleger Kommunalt Ferdighetssenter en måte å lære på? Forløpsstudie kartlegging av korttidsplasser Etikk Forsknings- og utviklingsdag i Vestfold Helsepedagogikk Demensomsorgens ABC Dokumentasjon Best Hjemme Tilrettelegger for forskning og utvikling

3 6.1 Veien til god kunnskapshåndtering Skrøpelige hjemmeboende eldre Musikk i Omsorg Implementering av en modell for samhandling mellom hjemmesykepleien og fastlegen om multisyke eldre Utarbeidelse av felles standard for munn- og tannpleie for hjemmesykepleie og sykehjem IV IntraVenøs- Ved Infeksjoner I Vestfold Implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) i Vestfold Dyreassistert intervensjon Akutt syke eldre Oppsummering av resultater i 2012 og veien videre

4 1.0 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester En nasjonal satsing på Utviklingssentre skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Helsedirektoratets visjon for satsingen er Utvikling gjennom kunnskap. Visjonen uttrykker et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, ansatte som reflekterer over praksiserfaringer og omdanner dette til kunnskap (Strategiplan , Hdir. 2010). Pasientens behov for samordnet og kunnskapsbasert helsehjelp i et livsløpsperspektiv er hovedfokuset til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT-V). 1.1 Visjoner, mål og satsingsområder i Vestfold Utviklingssenteret skal være pådriver for kunnskap og utvikling i Vestfold. En pådriver går foran og jobber for å få noe til å skje, motiverer andre og får med seg andre (Strategiplan, s. 20). Et velfungerende nettverk med kontaktpersoner i fylket er avgjørende for måloppnåelse i forhold til Utviklingssenterets pådriverrolle, samt for å nå ut med informasjon og etablere samarbeid om prosjekter og kompetanseutvikling. Vestfold arbeider kontinuerlig for å inkludere alle kommunene i fylket, og for å få frem gode erfaringer fra andre kommuner. Dette gjennom bredt nettverksarbeid, styringsgruppe, referansegruppe, og løpende dialog med 12- kommunesamarbeidet og Fylkesmannen. Videre vektlegges gjennomføring av fagseminarer, erfaringskonferanser og kompetanseprogrammer med høy faglig relevans til lavest mulig kostnad for samtlige kommuner. Den nasjonale hovedmålsettingen er: - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. De fire delmålene er: 1. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene 4

5 USHT Vestfold vektlegger nettverksarbeid, brobygging mellom fagmiljøer, interkommunale tiltak og multisenter studier i alle sine satsingsområder. I dette arbeidet vektlegger Vestfold særlig innføring av ny kunnskap fra forskning, og implementering av nasjonale retningslinjer og prosedyrer USHT Vestfold ønsker å få bred erfaring i interkommunalt samarbeid og implementeringsmetoder. USHT Vestfold er pådriver for at medarbeidere utvikler kunnskapshåndteringskompetanse. Utviklingssenteret mener det styrker deres beslutningsgrunnlag, og herav bidrar til bedre kvalitet på helsetjenesten som ytes. 1.2 Organisering og samarbeid USHT Vestfold omfatter tjenesteområdene sykehjem, bokollektiv for demente, hjemmetjenester og boliger, og er samlokalisert i Sandefjord kommune. Senteret er samorganisert på tvers av seksjoner med felles administrativ ledelse, og samarbeider tett med stabs- og fagkonsulenter. I tråd med føringer fra Helsedirektoratet er det etablert et felles rådgivende organ i forbindelse med samorganiseringen. Det er etablert et styringsråd og fram til 2012 en referansegruppe (se modell nedenfor). Målgruppen for USHT Vestfold er helse- og omsorgspersonell i Vestfolds 14 kommuner. Organiseringen kan fremstilles slik: Figur 1 Organisering av USHT Vestfold 5

6 Fra 2012 er det gjort endringer i forhold til referansegruppe og styringsråd. Referansegruppen er avviklet og styringsrådet er endret og blitt opprettet som fag og samarbeidsråd i tråd med Overordnet strategi. Referansegruppen fungerte ikke etter intensjonene og mye av referansegruppens bidrag blir ivaretatt i de fire fagnettverkene i fylket. Styringsrådet har hatt to møter i Styringsgruppen /fag- og samarbeidsråd representanter fra: Administrativ ledelse av Utviklingssenteret Prosjektkoordinatorer sykehjem og hjemmetjeneste Helse- og sosialsjef i Sandefjord Kommuneoverlege i Sandefjord Fylkesmannen i Vestfold Høgskolen i Vestfold Senter for omsorgsforskning sør Fylkeskommunen, videregående skole Sykehuset i Vestfold Brukerorganisasjoner Arbeidstakerorganisasjoner Politikerrepresentant fra kommunen 1.3 Ansatte i USHT Vestfold Prosjektkoordinatorer med henholdsvis ansvarsområder sykehjem og hjemmetjeneste skal koordinere oppgavene som er knyttet til USHT, koordinatorene har veiledningsansvar for engasjementstillingene. I tillegg har begge prosjektkoordinatorene ansvar for prosjekter, deltar i samarbeidsprosjekter med høgskoler og senter for Omsorgsforskning samt er ansvarlig for daglig drift i Utviklingssenteret. Utviklingssenteret er avhengig av årlige tilskuddsmidler for å videreføre engasjementstillingene innen satsingsområdene. Sykehjem: Fra ca , har det vært ansatt prosjektkoordinator i 100 % stilling. Prosjektkoordinator har etter den tid hatt deltidspermisjon for å bistå kampanjen i Trygge hender på landsbasis. Fra og ut året har det vært ansatt vikar for prosjektkoordinator i 80 % stilling. I tillegg er en tidligere avd.leder sykehjem tilsatt i 20 % for å bistå med administrative oppgaver. En stilling har dels oppgaver for stab for seksjonsleder, 6

7 dels oppgaver for USHT knyttet til demens (demensomsorgens ABC, demensnettverk, tvang helst ikke, pasientrettighetslovens kap. 4 A ), prosjekt med dyreassistert intervensjon og utdanning for sykehjemslegene. For øvrig er det opprettet deltids prosjektstillinger knyttet til lindrende behandling/lcp, musikk i omsorg, LMG spredning i Vestfold, ernæring og pilot for oppretting av Ferdighetssenter. Hjemmetjenesten: I 2012 har det vært ansatt en prosjektkoordinator i 80 % stilling for seksjonene hjemmetjeneste og boligtjenester. Det har vært ansatt en prosjektleder i 50 % stilling knyttet til prosjektet Bedre samhandling mellom fastlegene og hjemmesykepleien og en prosjektmedarbeider i 40 % stilling knyttet til ernæringsprosjektet og dokumentasjonsprosjektet. Det er i tillegg to fagkonsulenter og to stabskonsulenter i avdelingene som bidrar i en del av prosjektene. 2.0 Roller, samarbeid og ansvarsfordeling Utviklingssenteret skal være en god rollemodell for pleie- og omsorgstjenesten i Vestfold og skal legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner, spesialisthelsetjenestene, Høgskolen, Fylkesmannen og Senter for omsorgsforskning. Som pådriver er det forventet at Utviklingssenteret skal arbeide for å inkludere alle kommuner i fylket, og å få frem gode erfaringer fra de andre kommunene. 2.1 Nettverksbygging i fylket Samarbeid og erfaringsutveksling mellom utviklingssenteret for sykehjem og utviklingssenteret for hjemmetjenester i samme fylke er viktig for måloppnåelse. Møteplasser for erfaringsutveksling og for kompetanseheving er etablert med faglige nettverk og fagringer. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle hjemmesiden til USHT til å bli et godt verktøy for samhandling og kommunikasjon, samtidig som det også er viktig å bidra til de nasjonale nettsidene med aktuelt stoff. USHT har utarbeidet en grafisk profil for Vestfold til bruk i egne trykksaker som kursmapper, visittkort, rollup og diverse andre trykksaker. Denne profilen er tatt i bruk i løpet av

8 Det blir samarbeidet med flere kommuner, Fylkesmannen, høgskolene i Vestfold og Telemark, Senter for omsorgsforskning og spesialisthelsetjenesten om arrangementer og fagutvikling. Utviklingssentrene blir spesielt oppfordret til å spre visjonen, hoved- og delmål, samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, erfaringsdeling på tvers av kommunene, nettsiden og relevante prosjekter, både egne og andres. 3.0 Pådriver for fag- og tjenesteutvikling Som utviklingssenter skal vi drive utviklingsprosjekter som gir oss kunnskap innen lokale og nasjonale satsingsområder i pleie og omsorgstjenesten. Målet er at vi skal få tjenester av god kvalitet som kommer pasienter, pårørende og ansatte til gode. Det kan ofte være vanskelig å skille hva som er utviklingsarbeid og hva som er forskning, men en enkel formulering på dette skillet kan være at utviklingsarbeid er anvendelse av ny og eksisterende kunnskap sammen med praktisk erfaring. I utviklingsarbeid skal en systematisk utvikle eller videreutvikle modeller, prosesser og systemer i den hensikt å forbedre tjenesten. I 2012 har vi hatt fokus på å sikre videreføring av igangsatte prosjekter. I tillegg har vi blitt involvert i flere nye prosjekter samt selv igangsatt noen nye. Det er i tillegg opprettet to nye interkommunale fagnettverk. USHT Vestfold har en aktiv rolle innenfor mange utviklingsfelt, både lokalt og nasjonalt. Eksempelvis gjennom Meldingsløftet, implementering av nasjonale retningslinjer for underernæring,), som pilot sykehjem for pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender og som pilot for Norsk Helsenetts informasjonssikkerhets opplæring KOMP-is. Utviklingssenteret ønsker å styrke innsatsen på implementering av 8

9 elektroniske verktøy i utvikling av tjenesten, og disse brukes aktivt i prosjektene for å heve kvaliteten på tjenesten og bedre pasientresultater. Eksempelvis gjennom prosjektet Ipad i hjemmetjenesten. Med bakgrunn i Helsedirektoratets ønske om at Utviklingssentrene skal være pådrivere for bruk av IKT i virksomhetene, er utvikling av en målrettet strategi for IKT og kvalitetsutvikling for USHT Vestfold videre prioritert i Interkommunalt Fagnettverk Demens Interkommunalt fagnettverk innen Demens i Vestfold inngår i et kompetansenettverk med spesialisthelsetjenesten, høgskolen, og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Nettverkene i Vestfold skal samarbeide og supplere hverandre for å sikre kunnskapsbasert praksis, samt utvikling og utveksling av kompetanse på tvers av kommunegrenser og omsorgsnivå. Nettverket skal være en arena for samarbeid og erfaringsutveksling. Det skal fremme behandling og omsorg for personer med demens ved å ha fokus på: Kompetanse og ressurser i alle ledd av omsorgskjeden. Samhandling og overføring mellom tjenestenivåer. Målet for arbeidet er å øke kompetansen i kommunene og spesialisthelsetjenesten, styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet på tvers av kommunegrenser og behandlings- og omsorgsnivå. Det skal også bidra til kvalitetsutvikling ved å stimulere til utviklingsprosjekter. Fagnettverkets faste representanter består av ansatte fra Vestfoldkommunene, Høgskolen i Vestfold, Sykehuset i Vestfold (klinikk psykiatri og rus) og USHT. Arbeidsgruppen møtes 2-3 ganger pr semester for å planlegge nettverkssamlingene. Temaene bestemmes ut fra registrerte behov for kompetanse. I 2012har det vært gjennomført to halvdags fagnettverkssamlinger (omkring 25 deltakere på hver), og to fagnettverksseminarer (omkring 85 deltakere på hvert). med i overkant 50 deltakere på den ene og 140 på den andre. Temaer i samlingene har vært legemiddelbehandling til personer med demens, alderspsykiatri og pasient- og brukerrettighetslovens kap. 4 A. Høstens 9

10 fagseminar ble arrangert sammen med fagnettverk lindring der temaet var smertekartlegging, bruk av aktuelt kartleggingsverktøy og behandling. Eksterne forelesere har vært innhentet. Resultater viser at det fortsatt er et stort behov for nettverket. Tilbakemeldingene viser at representantene i nettverket har fått nye og nyttige kontakter på tvers av kommunegrenser. Dette har ført til erfaringsutveksling og økt samarbeid. Videre har nettverkssamlingene ført til et større og bredere fokus for demensomsorgen i Vestfold. Nettverket har også vært benyttet som et forum for rekruttering til øvrige arrangementer i regi av Utviklingssenteret. Dette kan ha bidratt til den økte motivasjonen og det engasjementet som kommer til syne gjennom stor deltakelse på ulike konferanser og seminar. I 2013 videreføres nettverket med fire interkommunale samlinger. Det planlegges også en evaluering av fagnettverket i løpet av Interkommunalt Fagnettverk Lindring Fagnettverk Lindring i regi av tidligere Undervisningssykehjem ble etablert i Fagnettverket har en sentral rolle i kompetanseoppbygging innen lindrende omsorg og pleie. Nettverket skal samarbeide med kontaktsykepleienettverket i regi av Onkologisk-palliativ seksjon, SiV HF for å sikre kunnskapsbasert praksis, samt utvikling - og utveksling av kompetanse på tvers av tjenestenivåer og mellom kommuner og sykehus. Det interkommunale fagnettverket skal fremme lindrende fokus i behandling og omsorg for mennesker med kort forventet levetid. Mål for arbeidet: Øke kompetansen i de deltagende kommunene. Styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet på tvers av kommunegrenser og omsorgsnivå. Fagnettverk Lindring har i 2012 hatt fokus på implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP. Det er gjennomført fire samlinger, èn halvdags samling og tre heldags fagdager med temaer relatert til innhold i tiltaksplanen. Halvdagssamlingen var kun for fagnettverksmedlemmer, mens invitasjon til fagdager gikk bredt ut. Målet for samlingene har vært å 10

11 øke bevisstheten på, og kompetansen i, omsorgen for døende og deres pårørende. Deltagere på samlingene har vært svært god, med hhv. 21(nettverkssamling), 168, 181, og 124 deltagere. Deltagerne representerer hovedsakelig kommunehelsetjenesten, og alle Vestfolds 14 kommuner har vært representert på alle fagdagene. Sykehuset i Vestfold HF har hatt deltagere med på to av fagdagene. Hoveddelen av deltagerne er sykepleiere, men fagdagene har også favnet flere faggrupper, - leger, ergoterapeuter, hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Følgende temaer har vært gjennomgått: Temaer Ansvar/foredragsholdere LCP Liverpool Care Pathway (halvdagssamling) Sidsel Riisberg Paulsen, kreftsykepleier USHT-V/ prosjektleder LCP i Vestfold Liverpool Care Pathway, status og fremdrift Sidsel Riisberg Paulsen, i Vestfold spesialsykepleier/prosjektleder LCP i Vestfold Da døden fikk spalteplass Lisbeth Thoresen, førsteamanuensis ved HiVe, fakultet for helsevitenskap Samtale om døden med pasienter og deres Are Normann, seksjonsoverlege ved Hospice pårørende Lovisenberg i Oslo Legemidler og legemiddelbehandling i livets Are Normann, seksjonsoverlege ved Hospice siste fase Lovisenberg i Oslo Når livet ebber ut, sett i et sykepleierperspektiv Anne Blaafladt, spesialsykepleier ved Hospice Lovisenberg, prosjektstilling i Lindrende Team LCP erfaringer Innledning ved nasjonal LCP-kontakt Grethe S. Trygghet og tillit ved livets slutt - Det gode møtet Smerte, kartlegging og behandling Bruk av Mobid-2. Iversen, Helse Bergen, og Sidsel R. Paulsen, prosjektleder LCP i Vestfold Heidi Skutlaberg Wiig, spesialsykepleier / coach, palliativt team ved Akershus Universitetssykehus Sidsel R. Paulsen, kreftsykepleier / prosjektleder. Reidun Sandvik, stipendiat UiB. Bjørn Schreiner, sykehjemslege Nygård 11

12 Målet er at fagnettverkets representanter etter samlingene skal videreformidle informasjon og dele ny kunnskap med sine kolleger på respektive arbeidsplasser. Dette har vært tema til diskusjon og erfaringsutveksling på flere samlinger siden oppstart av fagnettverket, og realiteten er at det er svært varierende praksis på dette i de forskjellige kommuner/arbeidsplasser. Noen har faste rutiner på dette, som for eksempel ved å videreformidle på arbeidslunsjer, andre steder gis ikke rom eller anledning for jevnlig informasjon. Dette er gjenstand for videre diskusjon i nettverksgruppen, med mål om å innføre gode rutiner i flest mulig kommuner etter modell fra de stedene det fungerer bra. USHT-V har også i 2012 fått tildelingsmidler fra Helsedirektoratet til implementeringsprosjektet LCP i kommunehelsetjenesten i Vestfold. Derfor har LCP vært faglig fokus for nettverkssamlingene i 2012, slik at medlemmene i fagnettverk lindring, sammen med andre fagpersoner i kommunene, er ressurspersoner for implementeringen på de forskjellige brukersteder; - se punktet som omtaler Liverpool Care Pathway. I 2013 skal Utviklingssenteret ha fokus på oppfølging og veiledning i forbindelse med innføringen av LCP, samt kompetanseutvikling innen relevante temaer knyttet til omsorgen for døende og deres pårørende. Representanten i Fagnettverk Lindring er en viktig ressurs når det gjelder inspirasjon, veiledning og kunnskapsoverføring på egne arbeidsplasser innen temaet lindrende behandling og pleie. Samarbeid med Onkologisk - palliativ seksjon om felles nettverkssamlinger, fagdager og felles fagutviklingsprosjekter skal videreutvikles. 3.3 Interkommunalt fagnettverk funksjonshemmede I 2011 ble det fra USHT`s referansegruppen og Fylkesmannen tatt initiativ til å etablere et interkommunalt fagnettverk for ansatte som gir tjeneste til personer med utviklingshemming og ulike former for funksjonsnedsettelser. En arbeidsgruppe med representanter fra Tønsberg, Holmestrand, Larvik og 12

13 Sandefjord ble etablert høsten 2011 for å utarbeide et mandat for nettverket og for å viderearbeide med etablering av nettverket. Nettverket består av to til fire representanter fra hver kommune som arbeider med fagutvikling eller er særlig interessert i fagfeltet. Nettverket har hatt fire møter i Møtene har vært i fire forskjellige kommuner som har hatt ansvar for det praktiske. 12 kommuner har vært representert. Nettverkets målsetning er å: o o o o Øke kompetansen i de deltakende kommunene og spesialisttjenesten. Styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet på tvers av kommunegrenser, behandlings- og omsorgsnivå. Bidra til kvalitetsutvikling ved å stimulere til utviklingsprosjekter. Samarbeide med Fylkesmannen i Vestfold og SiV om kompetanseheving innen fagfeltet. I 2013 videreføres nettverket med fire samlinger og et mål om å rekruttere med deltakere fra de to siste kommunene i Vestfold. 3.4 Interkommunalt fagnettverk psykisk helse og rus I 2012 ble det i samarbeid med Fylkesmannen tatt initiativ til å opprette et nytt interkommunalt fagnettverk innen fagområdene psykisk helse og rus. En arbeidsgruppe med representanter fra Tønsberg, Nøtterøy, Stokke og Sandefjord har utarbeidet et forslag til mandat for nettverket og har hatt ansvaret for organiseringen av nettverket. Nettverket har hatt to møter høsten 2012, og møtene har vært i Stokke. Det er representanter fra 13 kommuner i Vestfold med i nettverket. I 2013 har videreføres nettverket med fire samlinger og et mål om å rekruttere med deltakere fra den siste kommunen i Vestfold 3.5 Ernæring Over tid i praksisfeltet er det observert økende antall eldre med ernæringsproblemer som innlegges i institusjon. Forskning viser at problemet er omfattende, og at kvalitetssikring av ernæringsoppfølging gjennom 13

14 kompetanseheving og kliniske rutiner har innvirkning på eldres ernæringsstatus. Nygård sykehjem har siden 2008 arbeidet med å styrke god ernæringspraksis med utgangspunkt i anbefalinger fra nasjonale retningslinjer. Et samhandlingsprosjekt i to faser mellom høgskolen, geriatrisk seksjon i helseforetaket og Undervisningssykehjemmet startet samme året. Dette gjennom pilotprosjekt i korttidsavdelinger og utvalgte hjemmetjenesteavdelinger i perioden , samt videre spredning av satsingen til Institusjonstjenesten i Etter fase 1 ble ernæringsprosjektets forskningsdel frosset i påvente av friske midler til å iverksette fase 2. I fase 2 skulle ernæringsoppfølging av hjemmeboende ha hovedfokus i tillegg til implementering av rutiner i hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Granskning av pasientjournaler i 2010 viser at institusjonstjenesten langt på vei har lykkes med å etablere gode rutiner for ernæringsscreening, men at det fortsatt mangler gode mål og tiltaksplaner, samt evaluering av effekt av tiltak. Samtidig avdekker tilsvarende granskning i hjemmetjenestene at funksjonsområdet ernæring mangler data på vekt, screening og/eller mål/tiltaksplan. Med dette som bakgrunn har USHT Vestfold i 2010 utarbeidet prosjektplaner for videre oppfølging av satsingsområdet og mottatt tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. De foreløpige resultatene fra prosjektet viser en økning i ernæringsdokumentasjon i sykehjem og bruk av pleieplaner på 80 %, sammenliknet med IPLOS-rapportering fra januar I 2011 ble det gjennomført en kompetanseundersøkelse på Nygård sykehjem, som viste et fortsatt behov for grunnleggende undervisning i dokumentasjonsteknikk og kostsammensetninger. På bakgrunn av dette har det vært fokus på undervisning av hele Dette har vært tverrfaglig undervisning der leger, avdelingsledere, sykepleiere, helsefagarbeidere, assistenter og kjøkkenpersonell har deltatt. Det har blitt undervist i screening, Kosthåndboka, betydningen av tverrfaglig samarbeid, spesialkost- og diett 14

15 samt dokumentasjon. En ernæringsfysiologstudent som har hatt praksis på Nygård, har bidratt til undervisning, veiledning i avdelinger og også overfor enkeltpasienter. Det har blitt delt ut midler til avdelingene for å gjennomføre forbedringsarbeid i ernæring. Det har gitt gode resultater. USHT har på flere måter vært bidragsyter til Kosthåndboka som ble utgitt av Helsedirektoratet i Hjemmetjenestene har fokus på kompetanseheving av alle ansatte i hjemmetjenesteavdelingene og ansatte i kjøkken og senterdrift. Erfaringer og anbefalinger fra kvalitetsforbedringsarbeidet i sykehjemmet har ligget til grunn for opplæringen. De har fulgt prosjektplanenes seks delmål og har gjennomført evaluering etter disse hver tredje mnd i prosjektperioden.186 ansatte har gjennomgått et tre timers kurs om ernæring, screening og dokumentasjon. Alle pasienter i hjemmetjenesten over 80 år får tilbud om vurdering av ernæringsmessig risiko ved bruk av MUST. Alle nye pasienter i hjemmesykepleien får informasjon om viktigheten av riktig ernæring og tilbud om å bli målt og veid, samt videre oppfølging og ernæringsanbefalinger fra hjemmetjenestene ved behov. Høyde og vekt skal føres i pasientens journal. Ved innskriving/første besøk i hjemmesykepleien blir alle pasienter blir spurt om de trenger hjelp i forbindelse med tilberedelse av måltider og innkjøp av mat. Pasientens rutiner for dette blir dokumentert i pasientens journal. Det blir fulgt opp hvor mye som blir dokumentert i journalene og laget statistikk for hver avdeling hver tredje mnd frem til sommeren Det kartlegges om det er gitt informasjon til pasientene, har alle pasienter over 80 år fått tilbud om vurdering av ernæringsmessig risiko ved bruke av MUST, hvor mange er screenet ved bruk av MUST og hvor mange oppfølgingsplaner er det laget om ernæring. I januar 2013 skal det gjennomføres en ernærings- og tannhelsekonferanse i samarbeid med Fylkesmannen der helsepersonell/tannhelsepersonell fra hele fylket blir invitert. Ernæringsprosjektet avsluttes etter dette med godt håp om 15

16 videreføring av nyervervet kunnskap i ordinær drift. 3.6 I trygge hender 24/7 riktig legemiddelbruk i sykehjem i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold, Helsedirektoratet og NSF bidrar med tilskuddsmidler til oppfølgings- og spredningsprosjekt etter piloten som ble gennomført på Nygård sykehjem. 11 kommuner deltar i spredningsprosjektet, og 9 av kommunene har deltatt i læringsnettverk med tre felles samlinger. 3 kommuner har fra i høst deltatt med flere nye team i kampanjen. Teamene er godt i gang med å implementere prosedyre for legemiddelgjennomganger (LMG) i sykehjemmene. De måler e gang pr måned innføring av tiltakspakken og legger inn data i kampanjens Ekstranet. Det er fortsatt noen sykehjem som har behov for veiledning i LMG og hjelp til informasjon og undervisning av personell. Utviklingssenteret har lagt til rette for erfaringsutveksling og faglig påfyll ved å arrangere nye nettverkssamlinger. Seks av kommunene deltok på en fjerde samling i november i år. Det er allerede planlagt en femte samling i februar. Høgskolen i Vestfold har fått i oppdrag av Utviklingssenteret å evaluere prosjektet samt undersøke helsepersonellets erfaringer ved innføring av LMG i sykehjem. Sluttrapport vil foreligge i april LMG-sykehjem i Sandefjord kommune: Det har vært kontinuerlig fokus på spredningsarbeid i seksjonen. Prosedyren er lagt inn i kvalitetshåndboka til kommunen. I langtidsavdelinger gjennomføres strukturert LMG i tverrfaglige team. Sykehjemslegene i kommunen kjenner rutinen og kan utføre LMG. Det er opprettet et forbedringsteam i hver avdeling som har ansvar for at LMG blir gjennomført. De gir også veiledning til annet personell. Representanter for forbedringsteamene har deltatt i læringsnettverk både i Vestfold og nasjonalt. Tiltak som er utført i seksjonen er blant annet jevnlig informasjon til og dialog med seksjonsleder, avdelingsledere og øvrige ansatte, internundervisning på sykehjemmene, kampanjedag, utarbeidet poster og brosjyrer samt laget kampanjetavler med informasjon og resultater. Prosjektmedarbeider har hatt 16

17 møter med representanter for hvert team ca hver 6. uke for erfaringsutveksling. Det er blitt registrert i Ekstranet hver måned fra alle avdelingene. Samtlige kan vise til forbedringer på målområdene. En sykepleier fra ett av teamene fikk tildelt kr ,- av potten til frie midler for å utføre et forbedringsarbeid knyttet til dokumentasjon. Hun har utarbeidet maler og veileder til lege- og sykepleiejournal for LMG. Dette skal legges inn i EPJ-systemet og implementeres i seksjonen. Les mer om pasientsikkerhetskampanjen på Kvalitet og standard på tjenestetilbudet i sykehjem (KOST i sykehjem) 12-kommunesamarbeidet i Vestfold har utarbeidet felles prosedyrer som hjelpemiddel for oppfølging av tjenestetilbudet i sykehjem. Arbeidet med å implementere de nye rutinene startet i 2011 og ble videreført i USHT har deltatt aktivt i arbeidet og har bidratt med gjennomføringen av kompetansetilbud innen utvalgte områder kommunene ser behov for å styrke sin kompetanse på for å kunne følge opp standarden i praksis. I 2012 er det blitt utarbeidet en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan KOST er blitt inført i 12 kommunene og hvilken nytteverdi kommunene anser at KOST har hatt. Det er også spurt spesifikt om spesielle fokusområder, - f.eks hvorvidt LMG er implementert. Resultatene fra undersøkelsen vil blir presentert på 12-kommune- samarbeidets pleie- og omsorgsnettverk i februar Tvang, helst ikke og miljøbehandling I 2011 tok USHT-Vestfold initiativ til å tilby kursprogrammet Tvang, helst ikke til fylkets kommuner. Kursrekken er basert på opplæringsverktøyet med samme navn, utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Verktøyet består av studiehefter og cd som viser praktiske eksempler fra ulike omsorgssituasjoner. Opplegget er basert på selvdrevne studiegrupper 17

18 med fem til åtte deltagere som arbeider sammen daglig. Gode erfaringer med studiemodellen i Demensomsorgens ABC, og ønsker fra deltakere derfra om videre opplæring og kurs dannet et godt grunnlag for oppstart av Tvang, helst ikke. I tillegg til den ferdige kurspakken har USHT-Vestfold arrangert tre halvdagsseminarer i to kommuner i fylket, Sande (dekker nordfylket) og Sandefjord (dekker midt- og sørfylket). Hensikten med seminarene var å danne et supplement til materialet i kurspermen samt å gi kommunene et tilbud med kompetente og engasjerte forelesere. Tema for seminarene har vært forståelse for atferdsavvik hos personer med demens, demens og legemidler, miljøbehandling, personsentrert omsorg og kommunikasjon. 87 deltakere fra 8 kommuner deltok på fra ett til tre seminarer hver. Fagseminarene er godkjent med ni timer i ordningen for klinisk fagstige/klinisk spesialist i NSF og Fagforbundet. Majoriteten av deltagere var helse- /omsorgsarbeidere og personer med høyskoleutdanning. Deltakerne har gjennom skriftlig evaluering gitt meget positive tilbakemeldinger på seminarene. I 2013 planlegges det å gjennomføre tilsvarende kursrekke som i Gjennomføring er høsten 2013 (mens ABCèn gjennomføres på våren) Markedsføring vil skje gjennom USHT`s nettsider, adresselister, fagnettverk demens og andre arrangementer. Fylkesmannen er en viktig samarbeidspartner, gjennom økonomisk tilskudd til planlegging og gjennomføring av kursprogrammet. Høsten 2012 lanserte NKAH en ny studieperm om miljøbehandling som en fortsettelse av opplæringsmodellen Demensomsorgens ABC. Materialet består av en perm med 11 studiehefter. Heftene tar opp ulike miljøbehandlingsmetoder og hvordan disse kan brukes for å gjøre pasientenes hverdag bedre. Miljøbehandlingen belyses fra ulike vinkler. Det følger to fagseminarer med permen. USHT planlegger å starte opp dette studieprogrammet i

19 3.9 Pasient og brukerrettighetsloven Kap. 4a Tidligere Undervisningssykehjemmet og Fylkesmann har i perioden har i felles prosjekt, hatt fokus på oppfølging av kommunene ved implementering av endringene i pasientrettighetsloven med spesielt fokus på samtykkekompetanse og pasienter som motsetter seg helsehjelp. Prosjektet har hatt som mål å bistå kommunene i Vestfold, Tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Vestfold med implementeringen av Pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. I tillegg til generell opplæring i lovkapittelet har samtykkevurderingen og tillitskapende tiltak hatt stort fokus. Utviklingssenteret har hatt ansvar for å holde faglige seminarer i samarbeid med prosjektgruppen, og bistått med informasjonsspredning til kommunene. Prosjektet ble avsluttet oktober Etter prosjektets avslutning, inngikk Fylkesmannen og USHT en ny samarbeidsavtale om videre oppfølging, opplæring og veiledning av kommunene og spesialisthelsetjenesten med tanke på god implementering på de ulike arbeidsplassene. Samarbeidsavtalen avsluttes I 2012 er det i et samarbeid mellom Fylkesmannen og USHT arrangert møter for OFA (overordnet faglig ansvarlig), gjennomført et nybegynnerkurs samt en to-dagers samling for såkalte superbrukere. Tanken er at OFA + superbrukere i den enkelte kommune skal kunne bistå på sitt arbeidssted og slik sett bidra til den gode implementeringen av pasient- og brukerrettighetslovens kap. 4 A. Anette Hansen og Petter Kirkeby har i 2012 sluttført arbeidet med en rapport som beskriver prosess og resultater for prosjektperioden I løpet av vinteren 2013 vil USHT utarbeide en samlerapport der også erfaringene fra samarbeidsavtalen mellom USHT og Fylkesmannen vil bli beskrevet Frie midler I 2012 lyste USHT ut frie midler i Vestfold. Dette etter modell og erfaringer fra andre Utviklingssentre i Norge. Vestfold ønsket å stimulere til småskala prosjekter relatert til Utviklingssenterets aktivitet. Den totale søknadssummen ble satt til kr ,-. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 10 søknader, 7 av disse ble støttet. 19

20 Kommune Seksjon Prosjekt Søknadssum Vedtak Bemannet Forebygging av fallrisiko hos hjemmeboende eldre Stokke omsorgsbolig med demens Tildelt Tjøme Sykehjem Lage retningslinjer og verktøy for tiltakskjeden i virksomheten sykehjem Tildelt Tønsberg Rehabilitering/ hjemmetjeneste Unngå fall med fysisk aktivitet Tildelt Larvik Omsorgstjenesten for funksjonshemmede PULS- planlagt kompetanse utvikling satt i system Tildelt Larvik Tjølling sykehjem Praksisveiledning Tildelt Larvik Omsorg Sørvest, hjemmetjeneste Trim og trivelig- tverrfaglig forebyggende helsearbeid Tildelt Kompetansehevende tiltak, Sandefjord BTA mangfold og muligheter Avslag Sandefjord Nygård Kvalitetssikring av pleie og tiltaksplan med fokus på oppfølging av legemiddelbehandling Tildelt Bofellesskapene for Implementering av KOST Sandefjord demente Avslag Lardal Helse og omsorg Organisasjon og ledelse Avslag TOTAL SØKNADSSUM Det har vært en samling for prosjektlederne i disse 7 prosjektene, og det er planlagt en samling til i mars Resultatene for prosjektene skal legges frem på USHT Vestfolds FOU dag 6.juni Samhandling med og deltakelse i prosjekter knyttet til høgskolene Geriatrisk vurderingskompetase er en videreutdanning som ble startet ved høgskolen i Vestfold høsten Studiet for 2011/2012 ble fullfinansiert av midler fra Fylkesmannen slik at 25 studieplasser ble fordelt 20

21 mellom fylkets 14 kommuner. Det var et krav at kommunene selv måtte prioritere deltakere og gå god for at deltakerne var ansatt i kommunen. USHT har administrert utvelgelsen i samråd med Høgskolen og Fylkesmannen. Evalueringen fra første kull var så positive at det ble startet nytt kull høsten I 2012 år har Fylkesmannen finansiert 20 plasser på samme vilkår som i Vold i nære relasjoner er et forskningsprosjekt som ledes fra Høgskolen i Telemark. USHT deltar med to representanter i ressursgruppe. Innovasjon i omsorg er et nytt prosjekt initiert av høgskolen i Vestfold som har fått midler fra Norgesgruppen. USHT deltar i ressursgruppen med begge prosjektkoordinatorene. "Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse har fått tildelt kompetansemidler for å gjennomføre prosjektet " Demensteam i Norge". Som en av ca 25 kommuner deltar Sandefjord kommune i prosjektet " Helsefremmende arbeidsplasser Hensikten med prosjektet har vært å sette fokus på friske medarbeidere og jobbnærvær. Prosjektet har fokus på helsefremming og å skape varige strukturer/kulturer som fremmer dette. Visjonen for prosjektet er Helse- og sosialetatens visjon: Sammen og på tvers. Samarbeidspartnerne består av NAV, HMS-tjenesten i Vestfold, Personalavdelingen i Sandefjord kommune og Undervisningssykehjemmet. I prosjektperioden er det opprettet 1-2 helsekontakter i alle avdelinger. Helsekontaktene er pådrivere for helsefremmende aktiviteter for de ansatte. Foreløpige resultater viser at korttidsfraværet er betydelig redusert. Arbeidet har vært knyttet til et forskningsprosjekt som pågår på høgskolen i Vestfold. I 2013 fortsetter satsingen på Helsefremmende arbeidsplasser og ordningen med Helsekontakter videreføres. 21

22 3.13 På jobb Hjemmetjenesten har mange tiltak med den hensikt å bidra til reduksjon av sykefravær. Tidligere har disse tiltakene i hovedsak vært rettet mot sykmeldte. Gjennom prosjektet "På jobb" ( ), har Hjemmetjenesten satt mer fokus på helsefremmede tiltak for alle medarbeidere med mål om å bidra til økt nærvær og gode arbeidsplasser. Et av målene i prosjektet har vært å kartlegge og bevisstgjøre faktorer som har betydning for medarbeidernes helse og ytelsesevne i henhold til virksomhetens mål, i tillegg til å prøve ut og iverksette tiltak som oppleves helsefremmende for medarbeideren. Tiltakene skal bidra til at medarbeidere: Bevisstgjøres friskfaktorer på arbeidsplassen Opplever å ha en helsefremmende arbeidsplass Opplever det meningsfullt og motiverende å gå på jobb Medarbeidere opplever at leder følger opp den enkelte i henhold til gjeldende rutiner Det er lagt opp til flere målepunkt i prosjektperioden i forhold til kartlegging av helsefremmende faktorer, sykefraværsstatistikk, registrering og gjennomføring av medarbeidersamtaler og registrering og gjennomføring av dialogmøter ved sykefravær. I 2011 ble det gjort en kartlegging av helsefremmende faktorer i alle avdelinger gjennom intervju av ledere og fokusgruppeintervju i alle avdelinger. Med 22

23 bakgrunn i resultatene har flere avdelinger i 2012, gjennomført egne tiltak i tråd med resultatene. I 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe, ("arbeidsgledegruppe" {AGG}) med én deltager fra hver avdeling. Denne arbeidsgruppens oppgave var i første rekke å arrangere en felles arbeidsglededag i seksjonen. Arbeidsgruppens deltagere har valgt å delta videre i prosjektet og har startet planleggingen av månedlige tiltak for 2013 i tillegg til den årlige arbeidsglededagen. De månedlige tiltakene vil være et felles tilbud til alle medarbeidere i seksjonen og vil variere fra aktivitetsdag "snøgøy", via bowlingturnering til Linedancekurs og matkurs Kartlegge fremtidig behov for avlastningsplasser Det er en økning i tjenesteomfanget til familier med funksjonshemmede barn i Sandefjord kommune. I tjenesten avlastning i aldersgruppen 0-17 år er inntrykket at det er en stor økning på antall avlastningsdøgn og kostnadene til dette. Trykket på avlastningsboligen oppleves som stor og det er blitt vanskeligere å rekruttere private avlastningshjem. Inntrykket er at antall barn ikke øker så mye, men at vedtakene blir større. Det blir tildelt flere døgn avlastning pr. barn. Dette gjør at behovet for avlastningsplasser oppleves som høyere enn det kommunen i dag kan tilby. På bakgrunn av dette ble det i februar 2012 nedsatt en prosjektgruppe som fikk i mandat å definere det fremtidige behovet for avlastning til familier med funksjonshemmede barn (0-17) i Sandefjord med disse underpunktene: Å utarbeide en oversikt over status pr nå antall som har vedtak på avlastningsbolig og gjennom private oppdragstagere, omfang (timer/døgn) i vedtak, hva er gjennomsnitt for et vedtak. Å vurdere nivå på tjenesten sammenlignet med noen andre kommuner? Å kartlegge hvor mange nye vedtak pr år (fra ) Å kartlegge avgang pr år ( ) Fra 18 år - hvilke tiltak har seksjon BTA eller andre seksjoner som kan settes inn når avlastning opphører? 23

24 Komme med forslag til alternative løsninger/tiltak til avlastning i bolig og gjennom oppdragstagere. Å vurdere økt bruk av omsorgslønn Å utarbeide prognoser for behovet basert på: - Antall brukere/vedtak - Størrelse på vedtak - Kompleksitet på den enkelte i brukergruppa Prosjektgruppen avsluttet kartleggingen høsten 2012 og prosjektrapport blir ferdigstilt i januar Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter Utviklingssenteret skal ha tilgang på modeller for praksistilbud i sykehjem og hjemmetjenester. Utvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter er fortsatt et prioritert satsingsområde for Utviklingssenteret. Sykehjemmene og hjemmetjenesten i Sandefjord kommune har lang erfaring med å være en læringsarena for studenter, elever og læringer. Utviklingssenteret har de siste årene hatt prosjekter innen dette området. I 2011 bedret sykehjemsavdelingene oppfølgingsmodellen for studentene. En fagkonsulent fra sykehjemmet har fra 2011 deltatt i en prosjektgruppe som har laget en strategi/plan for hvordan videreutvikle praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Erfaringene fra denne samhandlingen med høgskolen har vært gode og er derfor videreført. Studentenes fokusområder har i 2012 vært knyttet opp til prosjekter i avdelingene, - deriblant trykksår og trygg legemiddelbehandling (LMG). Fokusområdene er meldt inn fra avdelingslederne i forkant av første møte med studenter og lærere i kurs 8. Deres prosjektframlegg er lagt inn som en del av internundervisningen og er åpen for alle. 24

25 3-års sykepleiestudenter har også en dag hvor informasjon om USHT og de til enhver tid aktuelle prosjektene der er hovedtema. USHT deltar også med informasjon til Vg1-elever og andre studenter og lærlinger. 4.1 Aktiv omsorg Senter for omsorgsforskning sør og Høgskolen i Telemark har fått i oppdrag å utvikle et opplæringsprogram/studie innen aktiv omsorg. Opplæringsprogrammet/studiet er for ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren. Sekundært for samarbeidspartnere som er viktige for å styrke tilbudet om aktiv omsorg. Studiet gir mulighet til å få 15 studiepoeng ved å ta eksamen. Innholdet i opplæringsprogrammet/studiet er: - Aktiv omsorg; hva, hvorfor og hvordan - Ressurskartlegging av brukere, personale, nettverk og lokalsamfunn - Systematisk miljøarbeid med bruk av kultur og aktiviteter - Samarbeid på tvers; brukere, pårørende, offentlig ansatte, frivillige, lag og foreninger - Aksjonslæring USHT Vestfold deltar i arbeidsgruppen og referansegruppen og har sagt ja til å være pilot for opplæringsprogrammet/studiet våren Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Som utviklingssenter skal vi ha tilgang på modeller for kompetanseutvikling hos ulike grupper av ansatte i sykehjem og hjemmetjenester. For at kommunene skal lykkes med å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft er det avgjørende å satse på systematisk og strategisk kompetanse og kompetanseutvikling i egen organisasjon (Asplanviak og Fafo 25

26 2010). Undersøkelser viser at kommuner som satser på kartlegging av kompetanse og kompetansestyring skårer bedre på innovasjonsindikatorer (ibid). Sandefjord Kommune er en kommune som ønsker å være i front når det gjelder nysatsinger og innovasjon. Utviklingssenteret fokuserer på å utvikle, utprøve, evaluere, og spre kunnskap om ulike kompetansemodeller. USHT vil særlig vektlegge implementering av kunnskap og økt kompetanse blant medarbeidere i integrasjon av kunnskap fra forskning, brukerkunnskap og erfaringskunnskap i praksisfeltet. Det er nødvendig å stimulere til økt endringskompetanse i virksomheten for å kunne bidra til å realisere visjonen Utvikling gjennom kunnskap. Samtidig er det viktig å bemyndige medarbeidere ved å sørge for at kunnskap er tilgjengelig, og tilrettelegge for kunnskap kan erverves og utvikles i praksisfeltet. For å nå målet stilles det krav til lederes evne til å mobilisere og nyttiggjøre seg av kompetanse, samt til medarbeideres rolle som aktive bidragsyter i videreutvikling av gode kulturer for læring. USHT skal være en pådriver for dette. Innledningsvis i prosjektperioden har USHT forsøkt å få klarhet i følgende: Hvilke opplevde behov for kompetanse i kommunehelsetjenesten har våre medarbeidere, ledere, i fagmiljøene, utdanningsinstitusjonene og brukerorganisasjonene? Målet er: 1) å utvikle gode kulturer for læring og refleksjon som fremmer den enkelte medarbeiders etikk, kommunikasjonsferdigheter, holdninger og kompetanseutvikling 2) å stimulere til refleksjon over kunnskapsgrunnlaget og styrke kompetansen i avdelingene på kunnskapshåndtering med utgangspunkt i modellen for kunnskapsbasert praksis (KBP). I 2013 har USHT fokus på å videreutvikle kompetansemodeller og implementering av modellene. 5.1 Utdanning av sykehjemsleger Fylkesmannen har gjennom lengre tid vært opptatt av behovet for utvidede stillingshjemler samt kompetansepåfyll for fylkets 26

27 sykehjemsleger. Dette har vært drøftet med kommuneoverlegene ved flere anledninger. For ca 2 år siden tok Fylkesmannen kontakt med USHT for et mulig samarbeid på dette feltet. Dette har resultert i et systematisk samarbeid og lagt grunnlaget for at det er tilbudt en omfattende kursrekke for sykehjemslegene i Vestfold. Kursrekkene er selvsagt tellende både som enkeltkurs og fagkurs for legene. Vinteren 2012 ble det arrangert et fagseminar i sykehjemsmedisin i Bergen. Fylkesmannen finansierte deltakelse der for flere sykehjemsleger samt representanter fra USHT. Under seminaret ble det drøftet opprettelse av et forum for sykehjemsleger. I løpet av 2012 er det gjennomført 2 seminardager a 8 timer. Det Det er nå lagt opp til at fremtidige seminarrekke faglig legges nær inntil de kravene som er skissert for aktuelt kompetanseområde. I 2013 planlegges det en seminarrekke med 4 samlinger av 8 timer. Den første samlingen blir i januar Kommunalt Ferdighetssenter en måte å lære på? Ferdighetssenteret er et pilotprosjekt som skal stimulere til samarbeid mellom utdanning, sykehus og kommunehelsetjenesten. Prosjektet har til hensikt å styrke helsepersonellets vurderingsevne og praktiske ferdigheter i møte med multisyke pasienter med subakutt/akutt funksjonssvikt. Prosjektet skal avklare om et kommunalt ferdighetssenter med øvings- og simuleringsmuligheter for praktiske prosedyrer, kan være en god metode til opplæringen av helse og omsorgspersonell. Prosjektet er et samarbeid med SIV HF og Høyskolen i Vestfold. Varighet fra august juni Fylkesmannen er økonomisk hovedbidragsyter i dette pilotprosjektet. Samhandlingsreformen som trådte i kraft i januar Den stiller nye krav til kommunene om å utvikle spisskompetanse og legge til rette for 27

28 kompetanseheving som sikrer faglig forsvarlig og kompetent ivaretakelse av pasientene. Reformen fordrer også et nært samarbeid med sykehus og utdanningsinstitusjoner. USHT-V har gjennomførte og pågående prosjekter som har ført til utvikling av nye rutiner og prosedyrer. Vårt mål er at Ferdighetssenteret kan bidra til å ivareta og videreutvikle disse erfaringene/resultatene som er fremkommet. Tidligere/snart avsluttede USHT-prosjekter som kan videreføres i ferdighetssenteret er eksempel 3IV-prosjektet, I trygge hender, multisyke eldre, ernæringsprosjektene og LCP/lindring. Pilotene i prosjektet er avgrenset til Sandefjord kommune der to avdelinger i hjemmetjenesten, legevakt, sykehjemsleger og tre korttidsavdelinger på sykehjem er deltakere. Ferdighetsrommet med utstyr blir vinteren 2013 etablert i nær tilknytning til sykehjemmet. Det er blitt valgt ut superbrukere i hver avdeling som gjennomgår en grundig opplæring. Disse personene skal sørge for kompetanseoverføring til øvrig helsepersonell. Evaluering av pilotprosjektet vil si noe om ferdighetstrening og scenariobasert undervisning er en god metode som undervisning til helse- og omsorgspersonell med ulike behov. I 2013 skal piloten avsluttes. Det vil i pilotperioden søkes nye prosjektmidler for et mer omfattende prosjekt dersom resultatene er lovende. Det vurderes om ny prosjektsøknad skjer i samarbeid med høgskolen og i forståelse med sykehuset. 5.3 Forløpsstudie kartlegging av korttidsplasser Våren 2012 ble det gjennomført et utredningsprosjekt med pasientkartlegginger i kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu i samarbeid med Sykehuset i Vestfold. Prosjektet har sett på muligheten for et samarbeid om etablering av lokalmedisinsk senter i sykehusbygget i Sandefjord. Utredningsprosjektet er et ledd i kommunens forberedelse til nye lovpålagte tjenester i forbindelse med iverksettelse av Samhandlingsreformen. Dataene både fra pasientkartleggingene i sykehus, sykehjem og legevakt og spesielt de 28 som på den tiden hadde benyttet avklaringssengene på Nygård, ga viktig informasjon som måtte bygges videre på. Helse- og 28

29 sosialsjefen mente imidlertid det fortsatt manglet informasjon som måtte innhentes for at grunnlaget for et eventuelt lokalmedisinsk senter skulle bli godt nok. Det var også avgjørende å få mer erfaring for hvordan avklaringssengene skulle inngå som et smidig tjenestetilbud sammen med de øvrige etablerte tilbudene for alle aktuelle pasientkategorier både i og utenfor institusjon. Helse- og sosialsjefen ba derfor sommeren 2012 USHT om å lage en forløpstudie der alle korttidsplasser i Sandefjord, Andebu og Stokke skulle kartlegges i perioden I praksis betyr det deltakelse fra 4 avdelinger på Nygård sykehjem, en avdeling på Lunden senter for demente, en avdeling på Soletunet sykehjem i Stokke og en avdeling på Andebu sykehjem. Oppdraget innbefattet også å identifisere flaskehalser i systemet. Tanken bak dette var viktigheten av å identifisere sårbare områder ikke minst med tanke på det utvidede mandatet kommunene har fått i forbindelse med innføringen av den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Det ble ikke laget en formell prosjektorganisering i selve kartleggingsperioden, - kun etablert en arbeidsgruppe med representanter fra alle involverte avdelinger og en ressursgruppe hvor sentrale ledere og samarbeidspersoner deltok. Kartleggingsperioden er nå avsluttet. Rapporten skal være ferdig i januar I 2013 skal tiltak på bakgrunn av resultatene av kartleggingen vurderes. 5.4 Etikk Gjennom et samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold, USHT Vestfold, Larvik kommune og KS ble det våren 2012 startet et Prosjekt Etikk teater. Bakgrunnen for dette prosjektet var et mål om å mobilisere etikk kontakter og små kommuner i etikkarbeidet, og holde på engasjementet og utvikle kompetanse. Utfordringer i omsorgstjenestene og etiske dilemma som oppstår her er ikke bare et anliggende for de som arbeider i omsorgstjenestene, det er òg en samfunnsutfordring. Disse dilemmaene handler om oss som pårørende, brukere, politikere, lokal befolkning etc. Mye er prøvd i etikkarbeidet nasjonalt for å engasjere og drive 29

30 kompetanseheving i etisk refleksjon - med gode resultater. Utfordringen nå er å videreføre dette og skape nytt engasjement. Der tenker vi at nye virkemidler må til og vi vet at fortellinger både engasjerer og kan gi verdifull innsikt i den flertydeligheten, det perspektivmangfoldet som ligger i et etisk dilemma. Det er mange berørte parter, mange opplevelser og mange perspektiv. Faren er entydige løsninger på etiske dilemma, fordi de er blinde for livets flertydighet. Teater er et virkemiddel som ikke bare ivaretar, men bygger på fortellingen. Målsetning er å engasjere etikk kontakter, mobilisere kompetanse og etisk refleksjon og være med og åpne for refleksjon over etiske dilemma i et samfunnsperspektiv. Hensikten var å utvikle en teaterforestilling som inviterer til refleksjon knyttet til tema eldreomsorg, demens og etiske dilemma med disse temaene i fokus: Alt vi gjør får ringvirkninger - hvordan møter vi mennesker med demens som menneske, venn, pårørende, nabo, samfunn, helsearbeider, lege og politiker Hva er utfordringene som menneske, og pårørende, og helsearbeider, og politiker, og leder Historier fra dager du ikke glemmer Gode dager og gode øyeblikk Ventesorg å være i en fase mellom sykdom og død Å miste seg selv Hva håper jeg på? Arbeidsgruppen i Vestfold engasjerte forfatter og regissør Morten Lorentzen til å skrive en teaterforestilling som kunne engasjere et bredt lag av samfunnet, ikke bare helsepersonell selv om dette var viktigste gruppen. Det er viktig at også helsepersonell har samfunnsperspektivet med seg i etisk refleksjon. Skuespillet omhandler Torbjørn som har begynt å glemme, han trenger hjelp og vi møter Torbjørn og menneskene rundt ham. Tre skuespillere, Trine Lise Aadne, Øyvind Angeltveit og Hilde Dahl, spiller 13 forskjellige roller for å belyse 30