Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Planutvalget /16

Transkript

1 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Planutvalget /16 Avgjøres av: Planutvalget Journal-ID: 16/1736 Saksbehandler: Espen Brustuen Arkiv: L10 REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND - HØRINGSUTTALELSE FRA ØSTRE TOTEN KOMMUNE Vedlegg: Nr: Tittel: Planforslag_Regional-plan-attraktive-byer-tettsteder_ pdf Vedlegg - Konsekvensutredning_ pdf Vedlegg - Sentrumssoner_ pdf Høringsuttalelse fra regionrådet i Gjøvikregionen.pdf Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr.: Dokumentdato: Avsender/mottaker: Tittel: 14/6693 I Oppland fylkeskommune 16/14 I Oppland fylkeskommune Varsel om oppstart og høring på forslag - høringsfrist Utsatt høringsfrist til Sammendrag: Denne saken har blitt fremmet som en felles sak for kommunene i Gjøvikregionen i regionrådet. Den vedtatte høringsuttalelsen fra regionrådet ligger vedlagt. Saken fremmes også som egen sak i Østre Toten kommune, på bakgrunn av å fremme en kommunespesifikk uttalelse og for å skape en forståelse for innholdet i planforslaget. Høringsfristen er 15. februar Planen inneholder forslag til hovedmål, delmål og retningslinjer for fremtidig sentrumsstruktur, kompakte og levende sentra, varehandler, bolig og boligkvalitet og

2 bærekraftig transport. Disse vil legge føringer og pålegg for fremtidig utvikling i kommunene. Planforslaget i sin helhet ligger også vedlagt. Saksopplysninger: Høringsdokumentet er relativt omfattende, og videre i saksopplysningene gjengis hovedmålsettingene og de viktigste definisjonene og retningslinjene i planforslaget. 1. Bakgrunn Oppland fylkeskommune har en fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, vedtatt av fylkestinget i Oppgaven med å revidere denne planen er slått fast i Regional planstrategi for Oppland , hvor nærings- og stedsutvikling er ett av tre satsningsområder. Store endringer i samfunnet siden 2004 er bakgrunnen for revisjonen. Handelsnæringen er i kontinuerlig endring og bransjeglidning, netthandel, mobilitet, teknologisk utvikling og konsum er viktige stikkord. Befolkningsutvikling og endrede trender i bosetting og handelsmønster spiller en stor rolle når det gjelder offentlig styring av nærings- og stedsutvikling. Den regionale planen er først og fremst en veiledende plan for kommunene og andre myndigheter som har ansvar innenfor plan- og utbyggingssaker. Planen omfatter også en regional planbestemmelse som har juridisk bindende virkning for kommunene. Denne bestemmelsen omhandler lokalisering av varehandel, og er en videreføring av den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre. 2. Attraktivitet og bærekraft Visjon og mål Visjonen til Oppland fylkeskommune er Mulighetenes Oppland, og handler om evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst til å bo, arbeide, delta og etablere arbeidsog næringsliv. Videre er bærekraftig areal- og samfunnsutvikling et sentralt mål i de nasjonale forventningene til regional planlegging. På samme måte er god folkehelse, universell utforming og likestilling gjennomgående premisser for all fylkeskommunal virksomhet, og legges til grunn for samfunnsutviklingen. Målet for byer og tettsteder i Oppland er å fremstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. 3. Sentrumsstruktur Mål Hovedmålet er at Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktivt i vid forstand, og som er funksjonell og bærekraftig med tanke på fylkets kommune- og regionstruktur. Senterstrukturen med tilhørende retningslinjer skal skape forutsigbare rammer og et felles grunnlag for avgjørelser, offentlig som private, om lokalisering og investeringer. Senterstrukturen og senterutvikling er et hovedvirkemiddel i planen, men ikke et mål i seg selv. Dette blir spesielt viktig etter ny kommunestruktur er vedtatt. Videre skal alle deler av fylket ha attraktive sentre. Det bør generelt tas sikte på å konsentrere veksten til sentrene som har størst potensial mht. bosetting og næringsutvikling.

3 Definisjoner av senternivå Planen definerer regionale sentre og områdesentre. Fylkeskommunen har ført en politikk for styrke regionsentrene og har generelt prioritert disse og kommunesentre, for eksempel når det gjelder investeringer i fylkeskommunale tiltak og støtte til stedsutvikling. Planen går inn for å videreføre og forsterke denne innretningen, ved at regionale sentre og områdesentre prioriteres. Regionale sentre defineres som sentre som vanligvis betjener større omland enn bare én kommune og med et bredt og variert handels- og tjenestetilbud. Offentlige funksjoner som dekker mer enn bare én kommune prioriteres lokalisert til disse stedene. Områdesentre defineres som primært sentre som dekker handels-, tjeneste- og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene. Noen områdesentre er definert som dette på bakgrunn av at de er reiselivssentre. Lena er i planen definert som et områdesenter. Retningslinjer for forvaltning av senterstruktur: a) Kommunene skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide en senterstruktur i samsvar med regional plan. Kommunene definerer selv behovet for bydelssentre, lokalsentre og nærsentre. b) Senterstrukturen skal legges til grunn for planlegging og forvaltning i fylket. c) Regionale sentre og områdesentre prioriteres når det gjelder fylkeskommunens investeringer og støtte til stedsutvikling.

4 Figur 1: Overordnet senterstruktur i Oppland, slik det er foreslått i planforslaget.

5 4. Kompakte og levende sentra Mål a) Sentrum skal ha et mangfold av, og god balanse mellom handel, private og offentlige tjeneste, kontorarbeidsplasser, fritids- og kulturtilbud og boliger, tilpasset senterets størrelse, kommunal funksjon/status, rolle som kommunikasjonsknutepunkt og nivå i sentrumsstrukturen. b) Ved etablering og flytting av kontorvirksomheter med mange arbeidsplasser skal disse søkes lokalisert i sentrum eller sentrumsnært, dvs. inntil 500 m fra kollektivknutepunkt. c) Sentrum skal være tett utbygd innenfor en kjerne hvor det er gangavstand fra en ende til annen. d) Sentrumsutvikling skal ivareta verneverdige bygninger og kvartalsstrukturer og andre viktige særpreg på en måte som styrker stedets attraktivitet. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. e) Sentrum skal ha høy arkitektonisk kvalitet og tilstrekkelig med offentlige møteplasser og parker som er universelt utformet og tilpasset ulike brukergrupper. f) Fra sentrum skal det være god forbindelse til fots eller med sykkel til større naturområder/nærturområder. Retningslinjer for arealplaner i byer og tettsteder Retningslinjene gjelder for regionale sentre og områdesentre i samsvar med planen, men kan med fordel også benyttes for lokale sentre så langt det er naturlig. Retningslinjer for planprosess Kommunene bør legge analyser til grunn for planleggingen, kommuneplanprosessen bør brukes til å utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og formstyring. Retningslinjer for arealbruk 1. Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster I kommuneplanene oppfordres kommunene til å tegne inn langsiktige utviklingsgrenser mellom by/tettsteder og nære naturområder (LNF) der dette er relevant, og kommunen må øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. 2. Indre sentrumssone Prinsipper for avgrensning av sentrum og kartfesting av en indre sentrumssone skal gjøres i kommuneplanens arealdel eller i områdereguleringsplan for sentrum. Områder lenger unna enn ca. 500 meter fra kollektivknutepunkt og/eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Dersom kommunen ikke har fastsatt sentrumsutstrekning, bør planlegging ta utgangspunkt i at den indre sentrumssonen har følgende retningsgivende utstrekning fra ytterkant til ytterkant: - Gjøvik og Lillehammer: inntil 1000 m - Øvrige regionale sentre og områdesentre: m - Lokalsentre: inntil 600 m - Bydelssentre: m Indre sentrumssone for Lena (veiledende) slik den foreligger i planforslaget:

6 Figur 2: Indre sentrumssone på Lena (ikke vedtatt). Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming Sentrumsfunksjonene skal konsentreres og bidra til funksjonsblanding i sentrum, med handel, tjenesteyting, bevertning, kultur, møteplasser og en høy andel boliger. Sentrum skal ha tett utbygging med en utnyttingsgrad på helst % BRA (bruksareal) i nye prosjekter. Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates. 5. Varehandel Mål a) Sentrum i byer og tettsteder skal være attraktive for varehandel med handelsvirksomhet dimensjonert etter nivå i senterstrukturen.

7 b) Lokalisering av varehandel skal bidra til ønsket sentrumsutvikling slik den er definert i planen. Sentrums andel av kommunens varehandel skal økes. c) Innenfor hver region bør det bygges opp et handelstilbruk som minimaliseres befolkningens reisebehov for å handle. d) Planen skal gi forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering og dimensjonering av handel og tjenestetilbud. Definisjon av plass- /eller transportkrevende varegrupper I fylkesdelplanen fra 2004 er det gjort unntak for plass- eller transportkrevende varegrupper når det gjelder lokalisering i sentrum. Disse varegruppene er definert som: motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer, varer fra planteskole/hagesentre, møbler, hvitevarer og brunevarer. I dette planforslaget endres definisjonen ved at møbler, hvite- og brunevarer ikke regnes som storvarehandel. Planforslaget sier det skal være et mål at storvarehandel lokaliseres så sentralt som mulig. Samtidig bør hensynet til trafikk og støy veie tungt. Lokalisering inntil hovedvegsystemet ved sentrum og i ytre del av indre sentrumssone kan i enkelte tilfeller være gunstig. Regional planbestemmelse Planforslagets kapittel 5.4, Regional planbestemmelse, viser til 8-5 i plan- og bygningsloven. Paragrafen sier at bestemmelsen gjelder i 10 år fra vedtaksdato eller inntil godkjent arealplan, som ivaretar de hensyn som bestemmelsene fastsetter i planbestemmelsens formål, trer i kraft. Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedsentre, og skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innefor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering på dyrka mark bør unngås. Ny handelsvirksomhet som ikke ligger i et senter definert i planforslaget eller i kommuneplan kan ikke være større enn 1500 m2 BRA. Denne grensen gjelder også utenfor den indre sentrumssonen i de definerte sentra. Følgende arealgrenser gjelder for etablering av nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor indre sentrumssone for de ulike senterkategoriene. Grensene gjelder også for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter. Regionalt senter: Områdesenter: Lokalsenter: Bydelssenter: Nærsenter: Ingen begrensning 6000 m2 BRA 3000 m2 BRA 3000 m2 BRA 1500 m2 BRA Fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsene, men da kreves utarbeidelse av en handelsanalyse for å vurdere om dette er hensiktsmessig. Dersom handelsanalysen viser at tiltaket er forenlig med de formål som fremgår av formålet med varehandel og målene i planen, kan samtykke gis. 6. Bolig og bokvalitet

8 Mål Kommunene tilrettelegger for at attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. Videre er det mål om å få bygd flere boliger innenfor den indre sentrumssonen og innenfor gangavstand til sentrum. Dette for å styrke tilbudene og bidra til et mer levende sentrum, samt for å redusere transportbehovet og bidra til en mindre bilbasert hverdag. Samtidig er et mål å få realisert flest mulig tilgjengelige leiligheter og annen konsentrert boligbebyggelse i sentrum/sentrumsnært som svarer på den demografiske utviklingen, og som skaper en nødvendig dynamikk i boligmarkedet. Retningslinjer for bolig og bokvalitet Boligutviklingen må følge befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger og lokaliseringer av nye boliger. Det må bygges en vesentlig større andel leiligheter og et større tilbud av utleieboliger. Alle boliger bør ha trygg adkomst og tilgang til leke- og rekreasjonsarealer på minst 5 daa innen en gangavstand på 500m. Reguleringsplaner i sentrumssonen bør muliggjøre høyere utnyttelse og byggehøyder enn det som har vært vanlig. 7. Bærekraftig transport Mål Byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport. For å komme frem til dette målet er det utformet flere delmål: - By- og tettstedsentre skal være godt tilrettelagt for gående og syklende - Kollektivtransport med knutepunkter skal utvikles som et attraktivt tilbud i prioriterte byområder og mellom by- og tettstedsentre - Infrastruktur og kollektivtransportsystemet i byer og tettsteder skal i størst mulig grad være universelt utformet - Det skal være enkelt å reise til sentrum, samtidig som sentrum er skjermet for unødig biltrafikk - Sentrumsområder skal ha god framkommelige for nødvendig varetransport - Korttidsparkering for kunder til sentrum skal prioriteres i sentrum. Landtidsparkering/arbeidsplassparkering legges noe unna sentrum Retningslinjer for bærekraftig transport a) Prinsipper for arealbruk og lokalisering Nye boligområder, handelsområder og øvrige næringsområder skal lokaliseres slik at en legger til rette for minst mulig transportarbeid, en eventuell økning bør skje med kollektive transportformer, sykkel og til fots. Innenfor byer og tettsteder bør innbyggernes daglige behov tilfredsstilles innen gang- og sykkelavstand. Næringsvirksomhet som skaper tungtransport skal som hovedregel lokaliseres til regionale næringsområder med tilknytning til jernbane eller hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. b) Tilrettelegging for gående og syklende Sentrumsområder skal i størst mulig grad være universelt utformet. Byer og tettsteder skal normalt ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. Videre skal det prioriteres å etablere sammenhengende sykkelvegnett i alle regionale sentre og områdesentre og i en avstand på 5 km fra disse. c) Parkering

9 Parkeringspolitikken skal bidra til et levende sentrum og virke dempende på bruk av bil til arbeidsreiser. Parkering på overflaten i sentrumsområdet bør begrenses, og langtidsparkering bør ikke skje på gategrunn. Ny utbygging bør søke å løse parkering på annen måte enn ved markparkering. Offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg i regionalt senter og områdesenter skal ha mulighet for lading av kjøretøy på minimum av 20 % av plassene. Vurdering: Lenas status i planforslaget Lena er, som eneste tettsted i kommunen, definert som områdesenter. Andre sentre, dvs. lokalsentre, bydelssentre og nærsentre, fastsettes av kommunen i kommuneplanen. I planforslaget er det pekt ut 5 regionale sentre; Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes-Leira og Gran. I midt-gudbrandsdal er det ikke definert noe regionalt senter. Sentrene i Oppland er plassert i et hierarki på bakgrunn av følgende kriterier: - Befolkningsstørrelse - Handels- og servicenivå - Nivå på publikumsrettede, offentlige tjenester - Funksjon som knutepunkt for samferdsel Lena beholder sin definisjon fra planen vedtatt i Lena er i den planen definert som kommunalt handelssenter, noe som tilsvarer områdesenter i dette planforslaget. Skreia er i planen fra 2004 definert som lokalt handelssenter, og faller utenfor planforslagets kategorisering. Historisk sett er Lena et relativt nytt senter som ble etablert mellom det gamle industriområdet Håjen/Kampen og det gamle handels- og administrasjonssenteret Lillo. I dag er Lena Østre Totens viktigste handelssentrum med et variert tilbud innenfor faghandel. Stedet har kommunens administrasjonssentrum og skolested (videregående opplæring), og kommunens største idrettsanlegg, Totenhallene med kunstgressbane. Stedet er sentralt med hensyn til offentlig kommunikasjon til Gjøvik, Raufoss og Oslo. Kort historisk oppsummering: - Et tettsted bygd opp rundt Skreiabanen. - Før jernbanen ble etablert i 1902 var Lillo handelssenteret på Østre Toten, med industrisområde med arbeiderboliger ved Håjen/Kampen. - Lena utviklet seg som stasjonsby etter bygging av Skreiabanen i 1902, og virksomhet forflyttet seg fra de tidligere sentrene Håjen og Lillo. - Et tidlig regulert område med en tydelig kvartalsstruktur. - Noe videreutvikling innenfor industri med veveri og brenneri/potetmelfabrikk. - Skolested, med Toten folkehøgskole fra 1882 og Valle fra Videreutviklet som kommunens viktigste tettsted og handelssted, skolested, administrasjonssentrum med offentlig og privat servicenæring. Rådmannen mener fylkeskommunens kriterier stadfester at Lena er et naturlig områdesenter. Under følger en kort redegjørelse for dette: - Befolkningsstørrelse: Kun ca av kommunens rundt innbyggere bor på Lena, noe som utgjør ca. 8 %. Dette taler i utgangspunktet mot at Lena er et områdesenter, men hvis man ser på kommunens fire tettsteder (fjerdinger), så ligger Lena sentralt plassert mellom de andre tettstedene. På bakgrunn av handels- og

10 servicenivå tiltrekker stedet seg mennesker som bor utenfor sentrumsområdet og andre steder i kommunen. - Handels- og servicenivå: Lena står overfor store utfordringer i konkurransen med Gjøvik. Stedet har likevel en relativt høy varehandelsomsetning, arealutstrekning og innbyggerantall tatt i betraktning (pkt. 3.5 i planforslaget). Lena er nummer 11 av totalt 21 regionale sentre og områdesentre i fylket når det kommer til varehandelsomsetning. Lena er handels- og servicesenter for Østre Toten. - Nivå på publikumsrettede, offentlig tjenester: Lena er kommunens administrasjonssentrum og skolested. Videregående skole, kollektivknutepunkt, brannstasjon, rådhus, NAV, bibliotek, helsestasjon, helse- og omsorgssenter (fra 2020) m.m. - Funksjon som knutepunkt for samferdsel: Lena har en viktig funksjon som knutepunkt for samferdsel. Ny kollektivterminal (skysstasjon) med oppstillingsplasser for buss og taxi, samt pendlerparkering og sjåførrom. Ringruter, TIMEkspressen (flybuss) og andre lokalruter. Rådmannen er enig i fylkeskommunens vurdering og kategorisering av Lena som områdesenter. Kategorisering av kommunens andre tettsteder vil skje gjennom kommunale planer. Juridisk bindende regional planbestemmelse (pkt. 5.4 i planforslaget) At Lena blir plassert i kategorien områdesenter innebærer at det settes en øvre grense for ny, eller utvidet handelsvirksomhet innenfor indre sentrumssone på 6000 m2. Videre innebærer det også at ny, eller utvidet handelsvirksomhet utenfor indre sentrumssone får en øvre grense på 1500 m2. På bakgrunn av dette blir avgrensningen av indre sentrumssone viktig, og denne fastsetter kommunen selv i sin(e) arealplan(er). Kommunens andre tettsteder vil falle innunder kategoriene lokalsenter og nærsenter, som har en begrensing på henholdsvis 3000 og 1500 m2 innenfor den indre sentrumssonen. Grensen på 1500 m2 utenfor den indre sentrumssonen gjelder også for disse stedene. Rådmannen anser disse begrensningene som hensiktsmessige. Det er gjort unntak for visse varegrupper når det gjelder grensen på 1500 m2 utenfor den indre sentrumssonen. Dette gjelder biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskoler. Denne begrensningen kan oppfattes som streng, men rådmannen mener en slik begrensning er nødvendig for å opprettholde og stimulere til handels- og serviceutvikling i sentrumsområdene. Videre har fylkeskommunen mulighet til å dispensere fra denne bestemmelsen. Tiltakshaver må da først ha gjennomført en handelsanalyse før det søkes om dispensasjon. Fylkeskommunen avgjør om dispensasjon skal gis, etter å ha innhentet uttalelser fra Fylkesmannen og Statens vegvesen. En slik bestemmelse kan vanskeliggjøre eventuelle prosjekter som er planlagt utenfor den indre sentrumssonen, men samtidig tvinger det tiltakshavere til å utarbeide handelsanalyser som kan gjøre at prosjekter må finne løsninger som i større grad tar hensyn til handelen i sentrum. Det gjenstår å se hvor strenge de regionale myndighetene vil være med denne dispensasjonspraksisen.

11 Videre mener rådmannen at planbestemmelsen er noe vanskelig formulert, og kunne hatt godt av en opprenskning slik at innholdet blir lettere å forstå. Dette gjelder spesielt punktene 2ab og 2e. I planforslagets vedlegg er Lenas indre sentrumssone definert. Det må presiseres at denne sonen er satt administrativt, og har ingen juridisk binding i noen kommunal arealplan. Når kommuneplanens arealdel nå skal opp til revisjon, vil rådmannens forslag til indre sentrumssonene for Lena med stor sannsynlighet tilsvare sonen som ligger ved planforslaget. Under følger en redegjørelse for rådmannens definisjon av Lenas indre sentrumssone: - Den omfatter (i store trekk) det handelstilbudet som finnes på Lena - Innenfor sonen finnes det handel i alle varegrupper - Sonen omfatter i store trekk arealer som er avsatt til sentrumsformål (bolig/forretning/kontor) i kommunedelplanen for Lena - Kommunedelplanen for Lena er under revisjon, med fokus på å forsterke den indre sentrumssonen som handelssted og møteplass - Hovedsakelig ligger offentlig administrasjon og tjenesteyting såpass langt utenfor sentrum at de ikke ble innlemmet - Legesenter/helsestasjon og ungdomsklubber er innenfor - Det er maks 50 meter mellom hver virksomhet - Sonen er innen 500 meter fra kollektivknutepunkt - Torg og park er inne i sonen Rådmannen savner flere kriterier fra fylkeskommunen som kan gjøre det lettere for administrasjon og politikere å vedta sentrumssoner for tettstedene. Videre mener rådmannen at en begrensning på 6000 m2 i den indre sentrumssonen for områdesenter er unødvendig, dersom sentrumssonen defineres ut fra et sett med gitte kriterier. Hvis sentrumssonen defineres riktig, vil bruksareal begrense seg selv. Rådmannen mener fylkeskommunens planforslag totalt sett er godt gjennomarbeidet, med gode bakgrunnsanalyser som grunnlag. Planforslaget og forslag til høringsuttalelse ble behandlet i regionrådet for Gjøvikregionen Rådmannen anbefaler planutvalget å stille seg bak regionrådets høringsuttalelse. Rådmannen mener uttalelsen tar for seg de sentrale momentene som bør revideres i planen etter endt høringsperiode. Rådmannens forslag til vedtak: Østre Toten kommune stiller seg bak regionrådet for Gjøvikregionens høringsuttalelse, og kommer i tillegg med følgende presiseringer: - Kommunen er enig i fylkeskommunens vurdering og kategorisering av Lena som områdesenter. - Den regionale planbestemmelsen er noe vanskelig formulert, og kunne hatt godt av en opprenskning slik at innholdet blir lettere å forstå. Dette gjelder spesielt punktene 2a-b og 2e. - Det savnes kriterier som gjør det enklere for administrasjon og politikere å vedta juridisk bindende sentrumssoner. - En begrensning på 6000 m2 i den indre sentrumssonen i områdesentre er unødvendig dersom sentrumssonen defineres ut fra et sett med gitte kriterier.

12 Planutvalget Behandling i møte: Fellesforslag fra utvalget: De to siste strekpunktene i forslag til vedtak styrkes Sentrumskjernen avgrenses til også å omfatte kollektivterminalen, Vallejordet og området opp mot rundkjøringa nord i Lenagata, samt arealene ut mot avlastningsvegen på sørsiden av kollektivterminalen. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak, sammen med fellesforslag fra utvalget, ble enstemmig vedtatt. PU-010/16 Vedtak: Østre Toten kommune stiller seg bak regionrådet for Gjøvikregionens høringsuttalelse, og kommer i tillegg med følgende presiseringer: - Kommunen er enig i fylkeskommunens vurdering og kategorisering av Lena som områdesenter. - Den regionale planbestemmelsen er noe vanskelig formulert, og kunne hatt godt av en opprenskning slik at innholdet blir lettere å forstå. Dette gjelder spesielt punktene 2a-b og 2e. - Sentrumskjernen avgrenses til også å omfatte kollektivterminalen, Vallejordet og området opp mot rundkjøringa nord i Lenagata, samt arealene ut mot avlastningsvegen på sørsiden av kollektivterminalen.