Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: 3A14, Rådhuset i Tromsø Dato: Tidspunkt: 11:00 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det er bestilt lunsj på Rica ishavshotell til kl. 13:00 Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 15/14 Tiltak og bestillingsdialog for /6492 ST 16/14 Rapport SNO /5971 ST 17/14 ST 18/14 Forslag til rapport for 2014, Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci Driftsmidler til Lyngsalpan verneområdestyre / /6516 ST 19/14 Møteplan /6516 Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 15/ Vedlegg 1 Strategi for bruk av tiltak i verneområder skiltplan vegvesen Forvalters innstilling Saken legges fram uten innstilling til vedtak da det er ønskelig at styret gjør prioriteringer av tiltak. Saksopplysninger Miljødirektoratet har sendt ut A- og B-skjema for bestillingsdialogen for Dette er skjema som sendes det lokal SNO. A-skjema er oppsynets kjerneoppgaver; SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som fører tilsyn med naturtilstanden og med menneskelig aktivitet relatert til bestemmelsene i miljølovgivningen som er knyttet til natur og utmark. Samt drive informasjons- og veiledningsarbeid. Styret kan komme med forslag og prioritering av arbeidsoppgaver innenfor verneområdet. Forvaltningsmyndigheten kan i tillegg til kjerneoppgavene ha behov for å få utført feltoppgaver ut over SNO s egne faste kjerneoppgaver. Eksempler her kan være registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområdet; informasjons-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak B-skjemaet skal benyttes dersom en har konkrete arbeidsoppgaver som en ønsker at Sno skal utføre i området. Side4

5 Årshjulet for gjennomføring av bestillingsdialogen er som følger: Innmelding av A- og B-skjema skal gå til SNO lokalt og de videresender dette til SNO sentralt. Behov for tiltaksmidler skal meldes inn via elektronisk søknadssenter (ESS). Disse midlene har budsjettpost og har følgende føring: Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typer tiltak i verneområde. Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Midlane kan òg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for nasjonalparkane. Nasjonalpark-/verneområdestyra prioriterer bruken av dei tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument. Prioritering av midler vil skje i henhold til «strategi for tiltaksmidler» (vedlegg). Miljødirektoratet presiserer i brev at det er viktig med god planlegging i forkant av tiltak. Nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for gjennomføring av tiltaket bør være i orden før midler kan tildeles. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger knyttet til tiltaket. Vurdering Verneområdestyret har fått inn flere innspill til tiltak i verneområdet, og også til tiltak utenfor verneområdet. Verneområdestyret har i 2014 etablert nyrestaurert parkeringsplass i Sørlenangsbotn med toalettfasisliteter. Verneområdeforvalter har vært i dialog med grendelaget i Sørlenangen om drift av toalettet. Toalettet trenger ettersyn, renhold og etterfylling av bark og papir. Det må også legges ordentlig gulv på doet flisgulv eller gulvbelegg. Toalettbygget må også beises slik at det står seg mot vær og vind. Styret må melde inn behov for penger til dette, til sammen kr ,-. Side5

6 For ikke å komme i konflikt med hytte-eiere i Sørlenangsbotn, måtte bru over Botnelva flyttes et stykke unna hytta. Dette gjorde at det må bygges to små bruer i stedet for ei lang bru. I 2014 hadde verneområdestyret i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd finansiering til den ene brua. Det bør derfor meldes inn behov for kr ,- til den andre brua. Det er også behov for noen retnings- og navneskilt til den merka stien opp til Aspvatnet og Blåvatnet, ca kr 5.000,-. Til sammen bør det derfor meldes inn et behov på kr ,- til Sørlenangsbotn. Verneområdestyret har fått innspill om toalett- og parkeringsfasiliteter i Nordlenangen. Verneområdeforvalter ble invitert av Fred Skogeng til å befare det gamle servicebygget på havna i Nordlenangen. Der er de i gang med å restaurere toalett og dusjfasiliteter for tilreisende, og også et rom med et enkelt kjøkken. Skogeng vil gi verneområdestyret anledning til å leie disse fasilitetene slik at det kan stå åpent for allmenheten. Skogeng mener at dette vil lette parkeringsproblemer langs hovedveien, og at turister gjør fra seg sitt fornødne i bygda. Han ønsker å tilby verneområdestyret å leie anlegget for kr 600 pr m² + at styret også må bekoste drift (strøm, renhold m.m.). Hele anlegget er på ca. 100 m². Dette vil koste kr ,- i leie av anlegget i året, i tillegg vil drift også beløpe seg på omtrent samme kostnad. En avtale i dette tilfellet vil derfor kunne beløpe seg på minst kr ,- årlig. Skogeng kom også med et tilbud om at bygge kunne ombygges slik at bare toalett kunne være åpent for allmenheten. Leiekostnader vil i tilfelle bli noe lavere, men det vil være utgifter til drift. Slik som dagens budsjettsituasjon er, kan det være vanskelig for verneområdestyret å binde seg til slike årlige utgifter. Verneområdestyret får årlig tildelt midler til tiltak ut fra bevilget pott gjennom Statsbudsjettet. Verneområdestyret har fått utarbeidet plakater til geologisti i Steindalen i Storfjord. Det er utarbeidet 15 plakater med bilder av fenomenet og tekst på 4 språk; norsk, engelsk, samisk og finsk. Plakatene må settes ut på bestemte plasser langs stien opp til Steindalsbreen. Grunneieravtaler er på plass, men det må utarbeides stativer for montering av plakater og disse må fysisk plasseres ut. Det antas at det vil være et behov på kr ,- for å få disse plakatene på plass. Verneområdestyret har fått innspill på at det bør settes opp ei bru i Lyngsdalen, like ovenfor fossen ved Váras. Ei bru i dette området gjør at man kan gå opp på begge sider av dalen og lett komme seg over elva. Det vil da være muligheter til å ta rundturer og Lyngsdalshytta blir tilgjengelig fra begge sidene. Brua vil måtte være ca. 10 meter lang, og den bør ha rekkverk. Det antas at ei bru der oppe vil komme på ca ,-. Da kommunene hadde forvaltningsansvaret for Lyngsalpan, ble det etablert en parkeringsplass i Steindalen. Det ble imidlertid ikke bygd noe toalett i tilknytning til parkeringsplassen. Det er kommet innspill på at det bør settes opp et toalett der. I 2014 har verneområdestyret hatt en avtale med avfallsservice på leie og tømming av en søppelcontainer i området. Denne avtalen koster ca. kr 1.000,- pr måned, og den bør stå fremme i 4 måneder (mai, juni, juli og august). Det bør meldes inn kr 5.000,- til søppelhåndtering og evt. kr ,- eks. mva. til toalett. Ved fyret på Lyngstuva står det ei hytte som er åpen. Hytta benyttes av mange som er på tur i området Denne hytta begynner å bli preget av tidens tann og trenger litt vedlikehold. Forvalter har vært i kontakt med Kystverket som eier hytta. Kystverket har midler til å ta vare på sine gamle bygg. Forvalter vil sende et brev til kystverket med beskrivelse av hytta, og hva som bør gjøres for at den ikke skal forfalle, men Side6

7 fortsatt være til glede for alle dem som vandrer ut til fyret. Området utover til Lyngstuva er lett tilgjengelig. Det er flatt terreng store deler av turen, og deler av turen kan nås med rullestol. Området er mye besøkt. Det finnes mange kulturminner i dette området, samt at det er interessant geologi i området. En kunnskapssti utover til Lyngstuva med markering av kulturminner og geologiske forekomster vil derfor være en fin måte å informere besøkende om verneformålet i landskapsvernområdet. Det bør i tilfelle meldes inn behov for ca ,- til kartlegging, utarbeidelse av plakater, trykking og utsetting på egnede steder. Verneområdestyrene i Troms har vært i dialog med Statens vegvesen om skilting til nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene på hovedveiene i fylket. Prosjektet er så vidt startet opp og det er litt usikkert med hensyn til hvem som skal bekoste skiltingen. For Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde kan det være aktuelt med flere skilt.type skilt som benyttes er brune informasjonsskilt, se bildet fra Rondane. I tilfelle skiltene ikke dekkes av vegvesenet, må verneområdestyret melde inn behov for penger til skiltingen dersom styret ønsker at det skal skiltes til verneområdet. I følge miljødirektoratet er det verneområdestyret som melder inn behov for skilt og vegvesenet som bekoster dem og setter dem opp. Vedlagt er forslag fra vegvesenet etter innspill fra forvalter. Plassering av skilt må rettes opp for et par områder. Verneområdeforvalter har sammen med Lyngen kommune vært i møte med grunneiere på Svensby/Jægervatn, reindriftsutøverne og reindriftsforvaltninga angående kjørespor i randsonen og inn i verneområdet ved Jægervassbotn. Det har også vært arrangert felles befaring i området. Det er ønskelig å få i gang et fellesprosjekt på restaurering/forsterking av kjøretraseen i området. I tillegg skal man forsøke å unngå og kjøre på de våteste områdene. Kjøring på de våteste områdene kan unngås dersom det ryddes kjøretrasé gjennom kratt enkelte steder. Prosjektet skal forsøke å søke om midler til forsterking av kjøretraseen gjennom konfliktforebyggende tiltak gjennom reindriftsforvaltninga. Søknaden på dette må komme fra reindrifta og gå via Lyngen kommune. Dette kan bli et spennende fellesprosjekt som forvalter kan bistå i arbeidsgruppa. Det foreslås at man i første omgang kan se om en får midler via reindrifta. Hvis man ikke oppnår finansiering via de konfliktforebyggendemidlene, bør man vurdere å melde inn behov for midler via bestillingsdialogen. Side7

8 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for 2015 (Prop.1S ( )) sies det slik: «Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida». Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Postbeskrivelsen for post Tiltak i verneområde gir de ytre, formelle rammene for hvordan tiltaksmidlene skal disponeres. Det overordnede målet er at tiltaksmidlene skal brukes slik at naturtilstanden i verneområdene bedres. Målet for tiltaksarbeidet i verneområdene er at andel truede verneområder skal reduseres til 20 % innen Rapportering av gjennomførte tiltak, rapportering av bruk av midler og dokumentasjon av resultater blir sentralt for å vurdere om målet nås. De sentrale utfordringene for arbeidet med tiltak i verneområder kan kort oppsummeres slik: Andelen truede verneområder går ikke ned, på tross av styrket innsats. Et økt antall verneområder, men en stabil andel truede områder innebærer at antall truede områder har økt. Mange helt nødvendige restaurerings- og skjøtselstiltak er svært kostbare, særlig gjelder dette restaurering av våtmark og uttak av fremmede treslag som sprer seg aggressivt inn i og innen verneområder. Skjøtselstiltak i verneområder krever oppfølging over mange år. Allerede igangsatte prosjekter binder en stadig større del av tildelte midler, og begrenser handlingsrommet. Å oppgi allerede igangsatt skjøtsel innebærer som hovedregel at investeringen går tapt. Vedlikehold av tilretteleggings- og informasjonstiltak (besøksforvaltningstiltak) binder tilsvarende som for skjøtselstak en stadig større del av tildelte midler. Et økt antall nye aktører er blitt forvaltningsmyndighet for verneområder og dermed også ansvarlig for bestilling og oppfølging av tiltak. Dette innebærer et stort 1 Side8

9 opplærings- og informasjonsbehov. I tillegg vil det være en balansegang mellom de nasjonale faglige føringer for bruk av tiltaksmidlene og et ønsket lokalpolitisk rom for prioritering. Stor variasjon er et kjennetegn ved norsk natur, og et «typisk fylke» strekker seg fra hav til høyfjell. Å gi anbefalinger om valg av metodikk ved skjøtsel krever kunnskap om og kompetanse på svært mange ulike naturtyper. Det er stort behov for videre forskning og kunnskap- og kompetanseutvikling. Dette vil gi grunnlag for klarere anbefalinger/forutsetninger om metodikk fra Miljødirektoratet til forvaltningsmyndighet generelt og i konkrete saker. Fortsatt landbruksdrift og spesielt tilgang på beitedyr er viktig for skjøtsel av kulturbetingede naturtyper i verneområder. Avstand mellom verneområde og gårdsbruk med beitedyr er en kritisk faktor for å gjennomføre skjøtsel i mange verneområder Overvåking av tilstand og overvåking av effekten av gjennomførte tiltak må skaleres opp. Prioriteringer ved bruk av tiltaksmidler Nedenfor gis en oversikt over hvilke prioriteringer som vil bli fulgt ved fordelingen av tiltaksmidlene til skjøtsel og besøksforvaltning. I tillegg er det noen andre faktorer som også vil ligge til grunn for prioriteringene. For å sikre at tiltak i verneområder gir størst mulig miljøgevinst og skjer på en mest mulig kostnadseffektiv måte, er det avgjørende at en har en god forvaltningsplan som basis jf. også postbeskrivelsen for post For nasjonalpark- og verneområdestyrene som er i gang med en forvaltningsplanprosess, skal en flerårig tiltaksplan ligge til grunn for prioriteringene. Forvaltningsplaner (inkl. tiltaksplaner, skjøtselsplaner og besøksstategier) skal godkjennes av Miljødirektoratet for områder som forvaltes av nasjonalpark- og verneområdestyrer og Ramsarområder. Fylkesmannen skal godkjenne forvaltningsplaner for områder som forvaltes av kommuner. Tiltak med formål om å redusere trusler skal være rettet mot den/de viktigste truslene i det aktuelle området.. For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der det ikke er behov for akutte tiltak 2 Side9

10 For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak. For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er nødvendige for å ivareta verneformålet. o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som en del av forvaltningsplanen. I perioden vil det bli prioritert midler til de fire nasjonalparkene (Hallingskarvet, Rondane, Jotunheimen og Varangerhalvøya) som er utvalgt som piloter for å utvikle besøksstrategier. Det vil være et årlig økende finansieringsbehov i pilotperioden. o Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder (i prioritert rekkefølge): 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene 2) Formidling av verneverdier 3) Tiltak for å fremme friluftslivet o Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor det er behov Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis. I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak: Kostnadseffektivitet, ut fra et mål om mest mulig forbedring av tilstand pr. krone Samfinansiering med andre aktører Prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige lag og foreninger. Andre forhold Erfaringer med tiltak i verneområder over de siste årene har gitt erfaringer med rekke problemstillinger. Flere slike problemstillinger og retningslinjer for fordeling av midler omtales under. Kartlegging Tiltaksposten skal i utgangspunktet ikke benyttes til generelle kartlegginger. Kartlegging som er nødvendig for å planlegge tiltak kan finansieres over denne posten. 3 Side10

11 Planavklaring og forprosjektering For større tiltak som krever planavklaring skal dette foreligge så langt som råd før tiltaket innmeldes, slik at det ikke gis midler til et tiltak som i realiteten ikke kan igangsettes samme budsjettår. Midler til forprosjektering kan tildeles. Tillatelse fra grunneier skal foreligge før tiltaket blir vurdert. Installasjoner i verneområder Større besøksanlegg og installasjoner i verneområder må være del av en besøksstrategi for kunne bli prioritert. Fugletårn er et tiltak som går igjen i bestillingsdialogen, og ofte er det her snakk om svært dyre anlegg. Eventuelle nye installasjoner av denne typen kan finansieres over tiltaksposten, men det vil være krav om betydelig samfinansiering for å kunne prioritere tiltaket. Videre må eierforhold og vedlikeholdsansvar avklares på forhånd. Tiltak utenfor verneområder For å kunne ivareta verneverdiene innenfor enkelte verneområder, er en ofte avhengig av at naturtilstanden utenfor verneområdet er god. I noen tilfeller vil det derfor være nødvendig å gjennomføre tiltak både innenfor og utenfor verneområdene for å ivareta verneverdiene innenfor verneområdet. Dette betinger samarbeid og avtale med grunneiere utenfor verneområdet. Bruk av plantevernmidler i skjøtsel av verneområder Skal man få bukt med fremmede arter eller gjengroingsarter i verneområdene, må metodikk som gir et realistisk tidsperspektiv for bekjempelse vurderes, og det må legges vekt på effekten og kostnader av de ulike metodene. Store kostnader til gjentatt manuell rydding kan vanskelig forsvares i en større sammenheng dersom avgrenset og forsvarlig bruk av plantevernmidler kan fjerne trusler fra et verneområde. Kjemikaliebruken må vurderes i forhold til hvor sterkt arten truer verneverdiene på kort og på lengre sikt. Behovet for tiltak og aktuelle metoder må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og det er forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde som skal foreta disse vurderingene. Typeområder For å ivareta naturtyper som er avhengig av skjøtsel og med vekt på regional variasjon, foreslås det å utrede en ordning med nasjonale typeområder. Det må først gjennomføres en analyse for å identifisere hvilke områder som skal velges ut. Skjøtselen i typeområdene skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre verneområder. Ved behov for forskningsog utviklingsarbeid i forbindelse med skjøtselsmetoder, overvåking med mer skal dette legges til disse områdene. Kunnskap fra typeområdene skal brukes i andre liknende verneområder. Ved begrenset ressurstilgang, skal typeområdene prioriteres høyt. Kriterier som legges til grunn for utvelgelse; o Området har forvaltningsplan eller skjøtselsplan o Området skal ha bevaringsmål, være basiskartlagt og følge et etablert overvåkningssystem o Området skal være representativt for den aktuelle regionen 4 Side11

12 Side 12

13 24 Vollan Side 13

14 24 Vollan Side 14

15 25 Oteren Side 15

16 25 Oteren Side 16

17 26 Olderdalen Side 17

18 26 Olderdalen Side 18

19 Fagernes Side 19

20 Fagernes Side 20

21 Lyngsalpan Landskapsvernområde Ittugaissaid suodjemeahcci Ittugáissáid Sørlenangsbotn FV312 HO 02 KM 1,1 46 Side 21

22 Ittugáissáid 47 Sørlenangsbotn FV312 HO 02 KM 1, Side 22

23 Ittugáissáid Steindalen Side 23

24 Ittugáissáid Steindalen Side 24

25 49 Furuflaten Side 25

26 Furuflaten Side 26

27 50 Lakselvdalen Side 27

28 Lakselvdalen Side 28

29 50 Laksvatn Side 29

30 50 Laksvatn Side 30

31 50 Laksvatn Side 31

32 50 Laksvatn Side 32

33 Lyngsalpan Landskapsvernområde Ittugaissaid suodjemeahcci Ittugáissáid Sørlenangsbotn FV312 HO 02 KM 1,1 46 Side 33

34 Ittugáissáid 51 Sørlenangsbotn FV312 HO 02 KM 1, Side 34

35 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 16/ Vedlegg 1 Årsrapport SNO 2014 Forvalters innstilling Rapport fra SNO tas til orientering Saksopplysninger Statens naturoppsyn har skrevet en rapport om sin tilstedeværelse i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissíd suodjemeahcci og Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapvernområde, vedlagt. Side35

36 Notat Til: Fra: Verneområdestyrene i Lyngsalpan LVO og Nordkvaløy-Rebbenesøy LVO v/verneområderforvalter Oddrun Skjemstad SNO v/jon Ove Scheie Dato: 17. november 2014 Antall sider (inkl. denne): 2 Tilsynsaktivitet 2014 i Lyngsalpan LVO og Nordkvaløy-Rebbenesøy LVO Notatet er en kort og summarisk sammenfatning av de feltoppdrag SNO har gjennomført i eller i tilknytning til de ovennevnte LVO. Rapportering av oppdrag gitt i bestillingsdialogen er gjort gjennom verneområdeloggen og vil ikke bli gjentatt i notatet. LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE 13.og 14. februar ble det gjennomført tilsyn med ulovlig motorferdsel i Lyngsalpan. Tilsynet omfattet kartlegging av og tilstedeværelse på innfartsløyper for ulovlig snøskuterkjøring inn i området, samt oppsyn med skuter i området Perstind, Storvatnet, Storvasstinden i Balsfjord kommune i samarbeid med Fjelltjenesten. 19. og 20. mai var SNO v/thomas Johansen m.fl. i området Russelvdalen Ytre Gamvik med oppdrag på kongeørnovervåking. De jobbet både på land med snøskuter og langs kysten med ribb. I denne forbindelsen ble det også stoppet og gitt advarsel til tre snøskuterkjørere som var i ferd med å laste av skutere fra henger. 13.juni deltok SNO-tjenestekjøp Tommy Larsen på befaring med verneområdestyret i samarbeid med KV-Nord. Kombinerte turer med lakseoppsyn og VO-oppsyn i området Lyngstuva Koppangen er kjørt med båt av SNO v/tommy Larsen eller Jon Ove Scheie på datoene 29.06, 09.07, og SNO v/tommy Larsen har hatt oppsynsturer til fots i området Sør-Lenangen Jægervatn på datoene 22.07, og På turen ble det observert ulovlig ATV-kjøring inn i LVO, uten at det lyktes å stoppe kjøringen. I tillegg var Tommy en oppsynstur til fots fra Nord-Lenangsbotn og inn i LVO natta mellom 01.og deltok SNO ved Jon Ove Scheie på 10-årsjubileet for LVO ved Sør-Lenangsbotn. Side36

37 Statens naturoppsyn Side 2 Feltdagbøkene for SNO viser at totalt 18 personer har hatt kontakt med og blitt informert av oss under oppsynsturene i Lyngsalpan LVO. NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Første oppsynstur var i samarbeid med KV-Nord Hovedprioritet var hekkende sjøfugl i tillegg til generelt oppsyn. SNO sitt tjenestefartøy Tyvjo med Thomas Johansen og Jon Ove Scheie var i området i forbindelse med arrangementet på Haugland. Planlagte oppdrag på turen ble noe redusert pga dårlig vær var SNO sitt tjenestefartøy Polarjo med Petter Kaald og Bernt Thomassen en generell oppsynsrunde i området. Ellers nevnes at KV-Nord og Fylkesmannens miljøvernavdeling var på søppeltokt i Nordvika Et planlagt tokt i området i august i forbindelse med jaktoppsyn på gås måtte kanselleres på kort varsel pga været var SNO v/jon Ove Scheie en kort befaring i Mikkelvik for å kikke på lokaliteten for planlagt innfallsport til landskapsvernområdet. Kun 4 personer er informert av SNO i 2014 i forbindelse med turene i området. Avsluttende kommentarer Gjennomgangen over viser at tilsynsaktiviteten fra SNO sin side dessverre er på et absolutt minimum i de to landskapsvernområdene. Aktiviteten er på temmelig nøyaktig samme nivå som i 2013 for Nordkvaløya-Rebbenesøya LVO og en svak økning i antall timer og besøk i forhold til 2013 for Lyngsalpan LVO. Med bakgrunn i tilgjengelige ressurser fra vår side vil nok dette være bildet også i Samarbeidet med områdeforvalter Oddrun Skjemstad oppfatter vi som svært godt. Dette er et samarbeid vi fra vår side vil legge vekt på å fortsette og forsøke videreutvikle. En tett og god dialog med områdeforvalteren er til stor hjelp for oss i arbeidet med å prioritere og målrette naturoppsynet i områdene. Med hilsen Jon Ove Scheie SNO-Tromsø Side37

38 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 17/ Vedlegg 1 Forslag til rapport for 2014, Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci Forvalters innstilling Lyngsalpan verneområdestyre vedtar rapport for Forvalter rapporterer regnskap inn til ESS. Saksopplysninger Verneområdeforvalter har laget utkast til rapport over styrets aktiviteter i Rapport for tildelte midler skal rapporteres inn i elektronisk søknadssenter (ESS) innen Forvalter vil legge dette inn når alle tall er klare. Side38

39 Rapport Lyngsalpan verneomra destyre 2014 POSTADRESSE : POSTBOKS TROMSØ BESØKSADRESSE : TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR: Side 39

40 Styret 2014 Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområd/ittugáissáid suodjemeahcci ble konstituert og fikk forvaltningsansvaret for verneområdet 6. juni Medlemmene i verneområdestyret består av lokale og regionale politikere, samt representanter fra Sametinget. I 2014 har verneområdestyret hatt følgende medlemmer: Audun Johnsen ble etter Sametingsvalget valgt inn i styret for Kåre Eriksen. Audun Johansen overtok i juni Styret takker Kåre Eriksen for innsatsen. Styrets aktiviteter 2014 Verneområdestyret har til nå hatt 4 styremøter i Det siste styremøte avholdes 25.november slik at det blir totalt 5 møter i I tillegg til ordinære styremøter har det vært avholdt et telefonmøte der hele styret deltok og to e-post/telefonmøter med bare arbeidsutvalget tilstede. I tillegg ble det arrangert samling for alle nasjonalpark- og verneområdestyrene i Troms i forbindelse med Fylkesmannens «miljømil» i oktober Tema på samlingen var motorferdsel, oppsynsrollen og bestillingsdialogen av Randi Boe SNO, innspill fra Scotland om besøksforvaltning i Cairngorm nasjonalpark av styreleder Duncan Bryden, Forvaltning av verneområder rammer, skjønn, habilitet, naturmangfoldloven, anmeldelser, riksrevisjonens rapport om forvaltningsmodellen, Line Novstad Miljødirektoratet. I tillegg var informasjonsstrategi og rapport fra de ulike styrene også tema på samlingen. Det var også satt av god tid til diskusjon på tvers av styrene i fylket. Det var ganske godt oppmøte på samlingen og tilbakemeldinger tyder på at det er verdifullt å arrangere slike samlinger. Dette var den andre i rekken. I 2013 var det styresamling i Nordreisa. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 2 Side40

41 Befaring Fredag 13. juni var Verneområdestyret på befaring med Kystvaktskipet Heimdal. Det ble lagt ut fra kai på Lyngseidet med retning nordover til Koppangen. Turen gikk videre utover Lyngstadlandet, rundt Lyngstuva og inn til Nord- Lenangen. I Koppangen fikk man sett hvordan Jøkulhlaupen har herjet i området, og flomforebyggingene som er satt opp av NVE. Været var ikke det aller beste på befaringen, men det var svært nyttig å se området og diskutere faktiske saker underveis. Koppangen VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 3 Side41

42 Fra brua på KV Heimdal Smeltevann fra Strupenbreen VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 4 Side42

43 Lyngstua Underveis på turen ble 4 stykker fra kulturetaten til Troms Fylkeskommune tatt om bord i kystvaktskipet. De hadde vært på befaring på flere antatte bosettingslokaliteter langs Lyngstadlandet. De kunne fortelle om flere nye registreringer av gamle boplasser så langt tilbake som til yngre steinalder. Det viser seg med andre ord at området langs vestsiden av Lyngenfjorden har svært lang historie, og at det helt sikkert befinner seg mange flere spor etter tidligere bosetting i de fleste vikene og buktene i dette området. Nordnorsk villmarksmesse Verneområdestyrene var andre helga i juni representert på Nordnorsk villmarksmesse i Bardu. På villmarksmessa er det jakt, fiske, familie og friluftsliv som står i fokus. Våre nasjonalparker og verneområder brukes i stor del til alle disse formålene. Verneområdestyrene i Troms har som mål å informere publikum om de vakreste vernede områdene i Troms og Nordnorsk villmarksmesse er en naturlig arena for formidling av dette temaet. Det ble holdt en stand under messa der forvalterne var tilgjengelige hele helgen. Verneområdestyrene var samlokalisert med Statens naturoppsyn, Statskog og Troms jeger og fiskeforening. Det var mye besøk innom og det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant publikum for å kartlegge hva folk egentlig vet om våre nasjonalparker og store verneområder. Det planlegges at dette skal bli en årlig happening. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 5 Side43

44 I forkant av messa fikk vi omtale i messeavisa. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 6 Side44

45 Mange besøk og mulighet for en prat om nasjonalparker/verneområder og forvaltning av disse. 10-års jubileum og familiedag 20. februar var det 10 år siden Lyngsalpan landskapsvernområde ble vedtatt opprettet. Verneområdestyret markerte dette med å arrangere familiedag i Sørlenangsbotn 24. august. Verneområdestyret deltok dagen i forveien på landbruksdag på Jægervatnet. Styret stilte eget lag og gjorde en god innsats. Styreleder Sølvi Jensen gjorde en god innsats i rakekonkurransen etter at Oddvar skogli hadde slått graset med ljå. Andre grener det ble konkurrert i var hesteskokasting, presisjonssaging og trillebårløp. I etterkant av landbruksdagen var styret samlet på Svensby tursenter til møte, middag og overnatting. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 7 Side45

46 Søndag 24. august ønsket styreleder Sølvi jensen velkommen til familiedag i Sør-Lenangen kl I forkant av familiedagen hadde 9. klasse fra Eidebakken skole hatt et prosjekt om verneområdet og laget en natursti som mange gjennomførte på familiedagen. Det var premiering til alle som deltok på naturstien. Gratis kaffe, kake, brus og pølser til alle som kom på arrangementet. Vel 150 personer kom og deltok på familiedagen i et herlig sensommervær. Her skjærer nestleder i verneområdestyret, Anni Skogman opp kake nr.2 VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 8 Side46

47 Tiltak 2014 Verneområdestyret fikk tildelt kr ,- gjennom bestillingsdialogen. I tillegg hadde verneområdestyret satt av kr ,- i Lyngen kommune til etablering av parkeringsplass. Pengene avsatt i Lyngen kommune var tiltenkt parkeringsfasiliteter i Koppangen, men dette ble utsatt grunnet flere jøkulhlaup i området. Ny bru på stien, Furuflaten. Lyngsdalen er en svært mye besøkt dal. Det har vært problemer med parkeringsmuligheter i området. Det har vært mye parkering oppe i boligfeltene og på private veier. Det ble derfor etablert parkering nede ved Furustua. Der er det også muligheter til å benytte toalett. Stien opp til dalen følger lysløypa. Brua som gikk over elva var farlig og måtte rives. Brua er så viktig for adkomsten til dalen at verneområdestyret ønsket å bidra til ei ny bru. Verneområdestyret bevilget kr ,- til brua og arbeidet er gjort på dugnad av idrettslaget og bygdelaget på Furuflaten. Brua står ferdig i slutten av oktober. Solid konstruksjon med fundament på land for å unngå at brua knuses under isgangen. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 9 Side47

48 Sørlenangsbotn I Sørlenangsbotn er det tre verneområder i nærheten av hverandre. I tillegg til Lyngsalpan landskapsvernområde er også Stormyra naturreservat og Sørlenangsbotn naturreservat innen umiddelbar nærhet. Det er også mye utfart i dette området. Det er mange som tar turen opp til Aspvatnet og til Blåvatnet. Et flott område som er lett å gå i, og som egner seg godt til familieturer. Det har vært litt usikkert hvor parkering skal foregå i området. Reindrifta har anlegg i området og har vært plaget med mye parkering som har blokkert deres tilgang til anlegget. Det ble derfor bestemt at pengene som egentlig var avsatt til parkeringsplass i Koppangen i stedet skulle benyttes i Sørlenangsbotn. Prosjektet er utført i samarbeid med Lyngen kommune og Ishavskysten friluftsråd. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 10 Side48

49 Parkeringsplass er planert og opprustet, toalett er satt ut ved parkering, etablert ny bålplass, det bygges bro over Botnelva i løpet av november for å lette adkomsten opp til Aspvatnet. Det er merket sti opp til Aspvatnet, derfra opp til Blåvatnet og det er også merket sti fra Blåvatnet og ned til parkeringen på østsiden av elva. Bildet viser bålplassen ved parkeringsplassen. Bålplassen er tilgjengelig for alle da den ligger i umiddelbar nærhet til parkeringsplassen Det bygges varder Geologisti Steindalen Geologien i verneområdet er en del av verneformålet i Lyngsalpan lvo. Det er tidligere blitt gjort kartlegging av en del geologiske forekomster i Lyngsalpan, samt utarbeidet en guide til 43 naturfenomener. Vi ønsket å bygge på denne ytterligere og kontaktet dem som hadde laget guiden og spurte om muligheter til å utarbeiden en geologisti, samt forslag til lokalitet. Steindalen i Storfjord ble valgt som lokalitet. Det er i 2014 skaffet grunneiertillatelser til å sette ut informasjonsplakatene, samt at 17 plakater er produsert. Plakatene har bilder av fenomenet, og skal plasseres i terrenget slik at en kan se fenomenet med egne øyne. Plakatene har norsk, engelsk og finsk tekst. Plakatene skal settes ut våren VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 11 Side49

50 En stein i varden males rød for at den skal vises litt bedre. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 12 Side50

51 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 18/ Forvalters innstilling Følgende budsjett meldes inn til Fylkesmannen i Troms: Drift utvalg Lyngsalpan Styremøter møtegodtgjørelse Ant. sats sum (6x4) x 5 timer (1x4)x 5 timer stk. styremøter, 6 styremedlemmer 4 stk. styremøter, leder Kjøregodtgjørelse, reiser, seminar Diverse (eks. Villmarksmessa) Sum Lyngsalpan verneområdestyre vedtar også at resterende midler for 2014 kan omdisponeres til innkjøp av diverse utstyr. Saksopplysninger Det kan søkes om midler til drift av styrene og midler til arbeid med forvaltningsplaner og skjøtselsplaner. Det skal sendes inn en samlet søknad fra Troms og fristen på dette er 15/12. Det må settes opp et budsjett som viser forventede utgifter til reise- og Side51

52 møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt evt. dekke reiseutgifter til deltakere i rådgivende utvalg. Ved søknad om midler til dekking av utgifter i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner, kan det søkes om midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser. Vurdering Dersom styret ser for seg 4 styremøter, bør det meldes inn behov for møtegodtgjørelse og reiseutgifter på dette. I 2014 var verneområdestyret representert på Nord-norsk villmarksmesse i Bardu. Dette er en arena hvor en har sjansen til å møte en stor del av utmarksinteresserte, og derfor et naturlig sted å drive med informasjon om verneområdene i fylket. I 2014 ble det arrangert en spørreundersøkelse blant besøkende på standen. Vi fikk inn ca. 100 svar på undersøkelsen og det ble trukket ut et telt som premie til en av dem som hadde svart på undersøkelsen. Denne bør følges opp for å se om vi har lyktes med vår informasjonsstrategi. Det bør derfor meldes inn behov for penger til styrets deltakelse og markering på messa. Styrene i Troms, og evt. Fylkesmannen kan gå sammen og spleise på felles standplass, og også reklame i forkant av messa. På «miljømila» var det innhentet kompetanse på besøksforvaltning fra Scotland. Styreleder i Cairngorm nasjonalpark, Duncan Bryden. Han hadde et engasjerende innlegg om besøksstrategi og besøksforvaltning i verneområdene. Under middagen på kvelden ble det ytret ønske fra noen styremedlemmer om mulig studietur til Scotland for å lære mer om hvordan dette gjøres i Scotland. I tilfelle styret ønsker å dra på studietur til Scotland, må det søkes om midler til det. Det foreslås lagt inn i driftsbudsjettet dersom verneområdestyret ønsker å dra på studietur. I tillegg kan det være aktuelt med deltakelse på regionale eller nasjonale samlinger. Drift utvalg Lyngsalpan Styremøter Ant. sats sum møtegodtgjørelse (6x4) x 5 timer (1x4)x 5 timer Kjøregodtgjørelse, reiser, seminar Diverse (eks. Villmarksmessa) stk. styremøter, 6 styremedlemmer 4 stk. styremøter, leder Sum Det finnes en del penger igjen på budsjettet for drift av styret for Dette er penger som tilfaller Fylkesmannsembetet dersom pengene ikke blir brukt. Verneområdestyrene har fått tilbud om å overta en lavvo fra Statskog vederlagsfritt. Denne kan brukes ved samlinger og arrangementer rundt omkring i fylket. I tillegg hadde det vært fint og hatt annet utstyr til sammenkomster som f.eks. bålrigg, bålpanne, reinskinn m.m. En utstyrshenger for å lagre, og lett kunne frakte, utstyret ville også vært fint å kjøpe inn. Verneområdeforvalterne foreslår derfor å kunne bruke resterende midler til drift av styrene til å gjøre slike innkjøp. Side52

53 Side53

54 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 19/ Forvalters innstilling Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger og vurdering Verneområdestyret har i 2014 hatt 4 styremøter. I tillegg har det vært e-post og telefonmøter ved behov. Antall møter i 2014 har vært passe og det foreslås samme mengde møter for Styret bør kanskje satse på å ta en befaring i forbindelse med et styremøte. Side54