Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Utvalg: Møtested: Vanna, Fylkeshuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rådgivende utvalg er invitert til møtet. Det serveres kaffe og kake under møtet og det er bestilt lunsj i kantina til kl. 12:00. Velkommen! Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 9/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Forslag til rapport for 2014, Nordkvaløya- Rebbenesøya verneområdestyre 2014/123 ST 10/14 Rapport SNO /123 ST 11/14 Bestillingsdialogen /6392 ST 12/14 Driftsmidler til Nordkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyre /6426 ST 13/14 Møteplan /6426 I tillegg vil deler av forvaltningsplanen tas opp med rådgivende utvalg. Forvalter forbereder en presentasjon av deler av planforslaget. Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/123-8 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 9/ Forslag til rapport for 2014, Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre Vedlegg 1 Forslag til rapport for 2014, Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre Forvalters innstilling Verneområdestyret tar foreløpig rapport til orientering. Rapport ferdigstilles Saksopplysninger og vurdering Verneområdeforvalter har laget første utkast til rapport over styrets aktiviteter i Rapporten er ikke komplett da det har vært vanskelig å få svar fra Karlsøy kommune på fremdrift og regnskap for prosjektet i Mikkelvik. Rapporten må ferdigstilles når man har fått tilbakemelding på dette. For eventuelle fremtidige prosjekt bør kanskje verneområdestyret og forvalter ta hånd om styringen selv. Dersom flere lignende prosjekter skal gjennomføres, bør man ha et forprosjekt der planer, grunneieravtaler o.l. er på plass før man melder inn behov om midler til selve tiltaket. Det kan i slike tilfeller være mulig å melde inn behov om midler til forprosjektet. Rapport for tildelte midler i 2014 skal rapporteres inn i elektronisk søknadssenter innen Side4

5 Rapport Nordkvaløya Rebbenesøya verneomra destyre 2014 POSTADRESSE: POSTBOKS TROMSØ BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR: Side 5

6 Verneområdetstyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde fikk delegert forvaltningsmyndighet for verneområdet. Medlemmene i verneområdestyret består av lokale og regionale politikere, samt representanter valgt av Sametinget. I 2014 har verneområdestyret hatt følgende medlemmer: Elisabeth Johansen ble etter Sametingsvalget valgt inn i styret for Gunnhild Baardsen. Styrets aktiviteter 2014 Verneområdestyret har til nå hatt 4 styremøter. Det siste møtet avholdes 21. november slik at det totalt blir 5 møter i I tillegg ble det arrangert samling for alle nasjonalpark- og verneområdestyrene i Troms i forbindelse med Fylkesmannens «miljømil» i oktober Tema på samlingen var motorferdsel, oppsynsrollen og bestillingsdialogen av Randi Boe SNO, innspill fra Scotland om besøksforvaltning i Cairngorm nasjonalpark av styreleder Duncan Bryden, Forvaltning av verneområder rammer, skjønn, habilitet, naturmangfoldloven, anmeldelser, riksrevisjonens rapport om forvaltningsmodellen, Line Novstad Miljødirektoratet. I tillegg var informasjonsstrategi og rapport fra de ulike styrene også tema på samlingen. Det var også satt av god tid til diskusjon på tvers av styrene i fylket. Det var ganske godt oppmøte på samlingen og tilbakemeldinger tyder på at det er verdifullt å arrangere slike samlinger. Dette var den andre i rekken. I 2013 var det styresamling i Nordreisa. Verneområdestyret var representert med to deltakere på samlinga. Befaring Fredag 20. juni var Verneområdestyret på befaring med Kystvaktskipet Farm. Styret hadde også invitert med deltakere fra Isahvskysten friluftsråd, Karlsøy kommune og Bo Eide fra ren kyst. Planen var å gå opp langs østsiden av Nordkvaløya, rundt øya og sørover mot Hersøya. Været var imidlertid ikke helt på vår side; Vind, regn, tåke og store bølger gjorde at vi snudde før vi nådde nordspissen av Nordkvaløya. Vi dro da og hentet marint avfall som en del grunneiere hadde samlet sammen på VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 2 Side6

7 Nordkvaløya og på Hersøya. Vi dro så til Haugland hvor en skoleklasse fra Hansnes skole hadde hatt søppelaksjon uken i forveien. Ungene hadde samlet sammen 50 søppelsekker med avfall i nærområdet til Haugland. Her hentes søppel som grunneierne hadde samlet sammen ved Måsneset, Nordkvaløya. Foto: Tine M Hagelin Her hentes søppel som var samlet sammen av barn fra Hansnes skole, Hersøya Foto: Bo Eide VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 3 Side7

8 Styreleder Hanny Ditlefsen, Foto: Tine M Hagelin Karlsøy jeger og fisk driver friluftsområdet Haugland på Hersøya. De har gjennom utallige dugnadstimer satt i stand våningshuset på gården og den 20. juni var det offisiell åpning av huset. Leder for verneområdestyret, Hanny Ditlefsen er også Ordfører i Karlsøy kommune. Hun hadde lagt årets "Ordførertur" til Haugland denne dagen. I og med at været ikke var på sitt beste, var det bare 18 deltakere på arrangementet. Det ble servert fiskesuppe og fiskeburger til middag og marsipankake til dessert. Ordfører Hanny Ditlefsen holdt en tale og overrakte gaver fra verneområdestyret og Karlsøy kommune. Viktor Strand fortalte om overtakelsen av eiendommen og arbeidet som foreningen har hatt med renoveringen. Norvald Nilsen holdt også en god orientering om tragedien i Toftefjorden og Jan Baalsrud sin flukt fra Tyskerne under siste verdenskrig. Det ble også markert av det 4. juni var 10 år siden verneområdet ble vedtatt opprettet. Viktor Strand forteller om dugnadsinnsatsen Norvald Nilsen forteller om Jan Baalsruds flukt under krigen. Begge foto: Freddy Sørensen VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 4 Side8

9 Etter at KV Farm hadde hentet søpla på Haugland satte de kursen mot Tromsø der det også hadde blitt samlet sammen avfall på en del strender. Totalt leverte KV Farm 20 kubikk med marint avfall på Remiks: Foto: John Kristian Lønning, KV Farm Nordnorsk villmarksmesse Verneområdestyrene var andre helga i juni representert på Nordnorsk villmarksmesse i Bardu. På villmarksmessa er det jakt, fiske, familie og friluftsliv som står i fokus. Våre nasjonalparker og verneområder brukes i stor del til alle disse formålene. Verneområdestyrene i Troms har som mål å informere publikum om de vakreste vernede områdene i Troms og Nordnorsk villmarksmesse er en naturlig arena for formidling av dette temaet. Det ble holdt en stand under messa der forvalterne var tilgjengelige hele helgen. Verneområdestyrene var samlokalisert med Statens naturoppsyn, Statskog og Troms jeger og fiskeforening. Det var mye besøk innom og det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant publikum for å kartlegge hva folk egentlig vet om våre nasjonalparker og store verneområder. Det planlegges at dette skal bli en årlig happening. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 5 Side9

10 I forkant av messa fikk vi flott omtale i messeavisa. Mange besøk og mulighet for en prat om nasjonalparker/verneområder og forvaltning av disse, Foto: Oddrun Skjemstad VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 6 Side10

11 Tiltak 2014 Verneområdestyret har tidligere til sammen overført kr ,- til Karlsøy kommune til innfallsport i Mikkelvik. For 2014 fikk styret tildelt kr ,- gjennom bestillingsdialogen til tiltak i verneområdet. Søppelhåndtering/marint avfall. Verdenshavene tilføres hvert år om lag 10 millioner tonn søppel. For Nordsjøen er tallet tonn. Søppel i havet fraktes langt med havstrømmer og vind, og kan ende opp langs helt andre kyster enn der det kommer fra. På grunn av vår beliggenhet i globale strøm- og vindmønstre, mottar Norges kystlinjestore mengder langtransportert marint avfall. Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde ligger helt ytterst på kysten av Troms og mottar derfor hvert år store mengder marint avfall. Karlsøy kommune er med i et prosjekt for «ren kyst» sammen med Balsfjord og Tromsø. Verneområdestyret har fått innspill fra flere om bistand til å frakte innsamlet søppel til avfallsmottak og ønsket å bidra til ren kyst-prosjektet ved å rydde på strender i verneområdet. Flere grunneiere/hytteeiere i verneområdet samlet i løpet av våren sammen en mengde søppel fra strendene. I sammenheng med styrets befaring i området, ble denne søpla samlet sammen. Verneområdestyret hadde også inngått avtale med Karlsøy jeger og fisk og Hansens skole om rydding på Hersøya, se tidligere omtale. Bildet viser hvordan det ser ut på flere av strendene i verneområdet. Dette bildet er tatt i Nordvika på Rebbenesøya. Foto: Bo Eide VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 7 Side11

12 Bildet er fra elevenes søppelaksjon på Hersøya. «Ankomst Hersøya» - Haugland Haugland, på Hersøya, er sikret som statlig friluftsområde og eies av Karlsøy kommune. Karlsøy jeger og fiskeforening drifter friluftsområdet, og har gjennom utallige dugnadstimer restaurert den gamle fiskarbondegården. I nærheten av Haugland-gården er det bygd ei kai og en flytebrygge. Dette området er mye brukt som stoppested/rastested for mange som ferdes med båt, kajakk og lignende. Det var også bygd en platting i området. Denne plattingen var skjemmende, og verneområdestyret besluttet å fjerne den. Verneområdestyret vedtok at det i stedet skulle settes ut en gapahuk som kan nyttes til skjul mot vær og vind. I tillegg var det behov for et toalett åpent for alle som ferdes i området. Det ble derfor satt av penger til dette formålet og verneområdestyret gjorde avtale med Karlsøy jeger og fisk om at de skulle ta på seg oppdraget med å fjerne plattingen, sette ut gapahuk og toalett, og også klopplegge sti bort til Haugland. Klopplegging av sti ble ansett som nødvendig pga. stor slitasje. Det er våt myr i området og en kanalisering av ferdselen ble ansett som nødvendig. Gapahuken ble bygd ferdig i seksjoner og fraktet i småbåt ut til Hersøya. Gapahuken ble senket så langt som mulig ned i terrenget for ikke å virke ruvende. Den er videre sikret mot uvær ved at den er forankret i bakken med wire. Det er også kjøpt inn armert presenning i nøytral farge for å vintersikre gapahuken. Det er kjøpt inn toalett i samme stil som gapahuken. Toalettet ble også bygd i elementer som ble fraktet ut i småbåt og monter på egnet sted i nærheten av gapahuken. Toalettløsning som ble valgt var «snurredass» med 4 kammer. Denne toalettløsningen har 4 lukkede kammer som en snurrer til etter hvert som kamrene blir fulle. Når en kommer rundt, skal det være kompostjord i det første kammeret. Det er kjøpt inn materialer til klopplegging av stien fra kaia og bort til Haugland gård. VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 8 Side12

13 Karlsøy jeger og fisk har også foretatt noe skjøtselsarbeid på eiendommen, Haugland. De har slått innmarka to ganger denne sommeren. Under den første slåtten ble det også fjernet en del ildtuer. I tillegg til bruk av slåmakinen, er det brukt gresstrimmer i partier der slåmaskina ikke kunne brukes. Gapahuk og toalett sett fra havna Mikkelvik Verneområdestyret har ført over kr ,- til Karlsøy kommune til innfallsport Mikkelvik. Det er Karlsøy kommune som, i samarbeid med verneområdestyret, har kjørt prosjektering av innfallsporten. På dags dato er ikke arbeidet i Mikkelvik satt i gang, men det er utarbeidet reguleringsplan, kjøpt areal av grunneiere og arbeidet har vært ute på anbud. Arbeidet skal igangsettes i løpet av nærmeste framtid, og ferdigstilles innen båtsesongen VERNEOMRÅDESTYRET FOR LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE /ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI SIDE 9 Side13

14 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/123-7 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 10/ Rapport SNO 2014 Vedlegg 1 Rapport SNO 2014 Forvalters innstilling Rapport fra SNO tas til orientering. Saksopplysninger Statens naturoppsyn har skrevet rapport om sin tilstedeværelse i Nordkvaløya Rebbenesøya og Lyngsalpan landskapsvernområde, vedlagt. Side14

15 Notat Til: Fra: Verneområdestyrene i Lyngsalpan LVO og Nordkvaløy-Rebbenesøy LVO v/verneområderforvalter Oddrun Skjemstad SNO v/jon Ove Scheie Dato: 13. november 2014 Antall sider (inkl. denne): 2 Tilsynsaktivitet 2014 i Lyngsalpan LVO og Nordkvaløy-Rebbenesøy LVO Notatet er en kort og summarisk sammenfatning av de feltoppdrag SNO har gjennomført i eller i tilknytning til de ovennevnte LVO. Rapportering av oppdrag gitt i bestillingsdialogen er gjort gjennom verneområdeloggen og vil ikke bli gjentatt i notatet. LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE 13.og 14. februar ble det gjennomført tilsyn med ulovlig motorferdsel i Lyngsalpan. Tilsynet omfattet kartlegging av og tilstedeværelse på innfartsløyper for ulovlig snøskuterkjøring inn i området, samt oppsyn med skuter i området Perstind, Storvatnet, Storvasstinden i Balsfjord kommune i samarbeid med Fjelltjenesten. 19. og 20. mai var SNO v/thomas Johansen m.fl. i området Russelvdalen Ytre Gamvik med oppdrag på kongeørnovervåking. De jobbet både på land med snøskuter og langs kysten med ribb. I denne forbindelsen ble det også stoppet og gitt advarsel til tre snøskuterkjørere som var i ferd med å laste av skutere fra henger. 13.juni deltok SNO-tjenestekjøp Tommy Larsen på befaring med verneområdestyret i samarbeid med KV-Nord. Kombinerte turer med lakseoppsyn og VO-oppsyn i området Lyngstuva Koppangen er kjørt med båt av SNO v/tommy Larsen eller Jon Ove Scheie på datoene 29.06, 09.07, og SNO v/tommy Larsen har hatt oppsynsturer til fots i området Sør-Lenangen Jægervatn på datoene 22.07, og På turen ble det observert ulovlig ATV-kjøring inn i LVO, uten at det lyktes å stoppe kjøringen. I tillegg var Tommy en oppsynstur til fots fra Nord-Lenangsbotn og inn i LVO natta mellom 01.og deltok SNO ved Jon Ove Scheie på 10-årsjubileet for LVO ved Sør-Lenangsbotn. Side15

16 Statens naturoppsyn Side 2 Feltdagbøkene for SNO viser at totalt 18 personer har hatt kontakt med og blitt informert av oss under oppsynsturene i Lyngsalpan LVO. NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Første oppsynstur var i samarbeid med KV-Nord Hovedprioritet var hekkende sjøfugl i tillegg til generelt oppsyn. SNO sitt tjenestefartøy Tyvjo med Thomas Johansen og Jon Ove Scheie var i området i forbindelse med arrangementet på Haugland. Planlagte oppdrag på turen ble noe redusert pga dårlig vær var SNO sitt tjenestefartøy Polarjo med Petter Kaald og Bernt Thomassen en generell oppsynsrunde i området. Ellers nevnes at KV-Nord og Fylkesmannens miljøvernavdeling var på søppeltokt i Nordvika Et planlagt tokt i området i august i forbindelse med jaktoppsyn på gås måtte kanselleres på kort varsel pga været var SNO v/jon Ove Scheie en kort befaring i Mikkelvik for å kikke på lokaliteten for planlagt innfallsport til landskapsvernområdet. Kun 4 personer er informert av SNO i 2014 i forbindelse med turene i området. Avsluttende kommentarer Gjennomgangen over viser at tilsynsaktiviteten fra SNO sin side dessverre er på et absolutt minimum i de to landskapsvernområdene. Aktiviteten er på temmelig nøyaktig samme nivå som i 2013 for Nordkvaløya-Rebbenesøya LVO og en svak økning i antall timer og besøk i forhold til 2013 for Lyngsalpan LVO. Med bakgrunn i tilgjengelige ressurser fra vår side vil nok dette være bildet også i Samarbeidet med områdeforvalter Oddrun Skjemstad oppfatter vi som svært godt. Dette er et samarbeid vi fra vår side vil legge vekt på å fortsette og forsøke videreutvikle. En tett og god dialog med områdeforvalteren er til stor hjelp for oss i arbeidet med å prioritere og målrette naturoppsynet i områdene. Med hilsen Jon Ove Scheie SNO-Tromsø Side16

17 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 11/ Bestillingsdialogen 2015 Vedlegg 1 Strategi for bruk av tiltak i verneområder Forvalters innstilling Saken legges fra uten innstilling til vedtak da rådgivende utvalg skal delta på møtet og det kan da komme innspill til tiltak. Saksopplysninger Miljødirektoratet har sendt ut A- og B-skjema for bestillingsdialogen for Dette er skjema som sendes det lokal SNO. A-skjema er oppsynets kjerneoppgaver; SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som fører tilsyn med naturtilstanden og med menneskelig aktivitet relatert til bestemmelsene i miljølovgivningen som er knyttet til natur og utmark. Samt drive informasjons- og veiledningsarbeid. Styret kan komme med forslag og prioritering av arbeidsoppgaver innenfor verneområdet. Forvaltningsmyndigheten kan i tillegg til kjerneoppgavene ha behov for å få utført feltoppgaver ut over SNO s egne faste kjerneoppgaver. Eksempler her kan være registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområdet; informasjons-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak B-skjemaet skal benyttes dersom en har konkrete arbeidsoppgaver som en ønsker at Sno skal utføre i området. Årshjulet for gjennomføring av bestillingsdialogen er som følger: Side17

18 Innmelding av A- og B-skjema skal gå til SNO lokalt og de videresender dette til SNO sentralt. Behov for tiltaksmidler skal meldes inn via elektronisk søknadssenter (ESS). Disse midlene har budsjettpost og har følgende føring: Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typer tiltak i verneområde. Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Midlane kan òg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for nasjonalparkane. Nasjonalpark-/verneområdestyra prioriterer bruken av dei tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument. Prioritering av midler vil skje i henhold til «strategi for tiltaksmidler» (vedlegg). Miljødirektoratet presiserer i brev at det er viktig med god planlegging i forkant av tiltak. Nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for gjennomføring av tiltaket bør være i orden før midler kan tildeles. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger knyttet til tiltaket. Vurdering Verneområdestyret har satt i gang og gjennomført noen prosjekter, mens andre prosjekter ikke er ferdigstilt. Prosjektet med innfallsporten i Mikkelvik er det Karlsøy kommune som har styrt. Det er utarbeidet og vedtatt reguleringsplan, foretatt befaringer og kjøpt eiendom. Prosjektet har vært på anbud, men er ikke fysisk startet opp. Miljødirektoratet bevilger ikke mere penger til dette prosjektet før arbeidet er kommet i gang. Det foreligger avtale med Karlsøy jeger og fisk om oppsett og montering av toalett når parkeringsplassen står klar. Det vurderes derfor dit hen at det ikke bør meldes inn behov for mer penger til dette prosjektet i Ytterligere tilrettelegging av innfallsporten bør vurderes på tiltaksplanen og eventuelt meldes inn til Prosjektet med tilrettelegging ved kaia på Hersøya anses som ferdigstilt. Det er imidlertid satt ut toalett, og det krever midler til drift. Toalettet må ha bark og toalettpapir, og det må holdes rent og tømmes. Det samme gjelder for toalettet ved innfallsporten i Mikkelvik. Det bør meldes inn behov for midler til drift av disse. Verneområdestyret har i flere år hatt samarbeid meg Hansnes skole og Karlsøy jeger og fiskeforening (kjff) om oppsamling av marint avfall på Hersøya. Det er blitt gjort en formidabel innsats og store mengder søppel er ryddet ut av området. Hansnes skole og kjff ønsker å videreføre dette. Verneområdestyret bør derfor melde inn behov på kr ,- til dette prosjektet. I 2014 har også verneområdestyret, i samarbeid med Side18

19 Kystvakta, hentet marint avfall som grunneierne hadde samlet sammen. Dette var et positivt tiltak som bør videreføres. Levering av en stor container med marint avfall til remiks kom på ca Samlet bør det derfor meldes inn behov på kr ,- til rydding av marint avfall i verneområdet. Det bør tas kontakt med Kystvakta allerede tidlig på nyåret for å avtale dato for oppsamling. Dette kan kombineres med befaring for styremedlemmene. Verneområdestyrene i Troms har vært i dialog med Statens vegvesen om skilting til nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene på hovedveiene i fylket. Prosjektet er så vidt startet opp og det er litt usikkert med hensyn til hvem som skal bekoste skiltingen. For Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde kan det være aktuelt med 3 skilt; Ved rundkjøring på Kvaløya, Ved krysset i Hessfjorden og ved krysset ved fergeleiet i Mariagården. Type skilt som benyttes er brune informasjonsskilt, se bildet fra Rondane. I tilfelle skiltene ikke dekkes av vegvesenet, må verneområdestyret melde inn behov for penger til skiltingen dersom styret ønsker at det skal skiltes til verneområdet. Rådgivende utvalg skal delta på møtet med verneområdestyret, og det vil derfor kunne komme innspill til eventuelle andre tiltak som det kan meldes inn behov til. Kan det være aktuelt å sette inn skjøtselstiltak? Side19

20 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for 2015 (Prop.1S ( )) sies det slik: «Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida». Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Postbeskrivelsen for post Tiltak i verneområde gir de ytre, formelle rammene for hvordan tiltaksmidlene skal disponeres. Det overordnede målet er at tiltaksmidlene skal brukes slik at naturtilstanden i verneområdene bedres. Målet for tiltaksarbeidet i verneområdene er at andel truede verneområder skal reduseres til 20 % innen Rapportering av gjennomførte tiltak, rapportering av bruk av midler og dokumentasjon av resultater blir sentralt for å vurdere om målet nås. De sentrale utfordringene for arbeidet med tiltak i verneområder kan kort oppsummeres slik: Andelen truede verneområder går ikke ned, på tross av styrket innsats. Et økt antall verneområder, men en stabil andel truede områder innebærer at antall truede områder har økt. Mange helt nødvendige restaurerings- og skjøtselstiltak er svært kostbare, særlig gjelder dette restaurering av våtmark og uttak av fremmede treslag som sprer seg aggressivt inn i og innen verneområder. Skjøtselstiltak i verneområder krever oppfølging over mange år. Allerede igangsatte prosjekter binder en stadig større del av tildelte midler, og begrenser handlingsrommet. Å oppgi allerede igangsatt skjøtsel innebærer som hovedregel at investeringen går tapt. Vedlikehold av tilretteleggings- og informasjonstiltak (besøksforvaltningstiltak) binder tilsvarende som for skjøtselstak en stadig større del av tildelte midler. Et økt antall nye aktører er blitt forvaltningsmyndighet for verneområder og dermed også ansvarlig for bestilling og oppfølging av tiltak. Dette innebærer et stort 1 Side20

21 opplærings- og informasjonsbehov. I tillegg vil det være en balansegang mellom de nasjonale faglige føringer for bruk av tiltaksmidlene og et ønsket lokalpolitisk rom for prioritering. Stor variasjon er et kjennetegn ved norsk natur, og et «typisk fylke» strekker seg fra hav til høyfjell. Å gi anbefalinger om valg av metodikk ved skjøtsel krever kunnskap om og kompetanse på svært mange ulike naturtyper. Det er stort behov for videre forskning og kunnskap- og kompetanseutvikling. Dette vil gi grunnlag for klarere anbefalinger/forutsetninger om metodikk fra Miljødirektoratet til forvaltningsmyndighet generelt og i konkrete saker. Fortsatt landbruksdrift og spesielt tilgang på beitedyr er viktig for skjøtsel av kulturbetingede naturtyper i verneområder. Avstand mellom verneområde og gårdsbruk med beitedyr er en kritisk faktor for å gjennomføre skjøtsel i mange verneområder Overvåking av tilstand og overvåking av effekten av gjennomførte tiltak må skaleres opp. Prioriteringer ved bruk av tiltaksmidler Nedenfor gis en oversikt over hvilke prioriteringer som vil bli fulgt ved fordelingen av tiltaksmidlene til skjøtsel og besøksforvaltning. I tillegg er det noen andre faktorer som også vil ligge til grunn for prioriteringene. For å sikre at tiltak i verneområder gir størst mulig miljøgevinst og skjer på en mest mulig kostnadseffektiv måte, er det avgjørende at en har en god forvaltningsplan som basis jf. også postbeskrivelsen for post For nasjonalpark- og verneområdestyrene som er i gang med en forvaltningsplanprosess, skal en flerårig tiltaksplan ligge til grunn for prioriteringene. Forvaltningsplaner (inkl. tiltaksplaner, skjøtselsplaner og besøksstategier) skal godkjennes av Miljødirektoratet for områder som forvaltes av nasjonalpark- og verneområdestyrer og Ramsarområder. Fylkesmannen skal godkjenne forvaltningsplaner for områder som forvaltes av kommuner. Tiltak med formål om å redusere trusler skal være rettet mot den/de viktigste truslene i det aktuelle området.. For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet. o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der det ikke er behov for akutte tiltak 2 Side21

22 For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak. For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer: o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er nødvendige for å ivareta verneformålet. o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som en del av forvaltningsplanen. I perioden vil det bli prioritert midler til de fire nasjonalparkene (Hallingskarvet, Rondane, Jotunheimen og Varangerhalvøya) som er utvalgt som piloter for å utvikle besøksstrategier. Det vil være et årlig økende finansieringsbehov i pilotperioden. o Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder (i prioritert rekkefølge): 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene 2) Formidling av verneverdier 3) Tiltak for å fremme friluftslivet o Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor det er behov Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis. I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak: Kostnadseffektivitet, ut fra et mål om mest mulig forbedring av tilstand pr. krone Samfinansiering med andre aktører Prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige lag og foreninger. Andre forhold Erfaringer med tiltak i verneområder over de siste årene har gitt erfaringer med rekke problemstillinger. Flere slike problemstillinger og retningslinjer for fordeling av midler omtales under. Kartlegging Tiltaksposten skal i utgangspunktet ikke benyttes til generelle kartlegginger. Kartlegging som er nødvendig for å planlegge tiltak kan finansieres over denne posten. 3 Side22

23 Planavklaring og forprosjektering For større tiltak som krever planavklaring skal dette foreligge så langt som råd før tiltaket innmeldes, slik at det ikke gis midler til et tiltak som i realiteten ikke kan igangsettes samme budsjettår. Midler til forprosjektering kan tildeles. Tillatelse fra grunneier skal foreligge før tiltaket blir vurdert. Installasjoner i verneområder Større besøksanlegg og installasjoner i verneområder må være del av en besøksstrategi for kunne bli prioritert. Fugletårn er et tiltak som går igjen i bestillingsdialogen, og ofte er det her snakk om svært dyre anlegg. Eventuelle nye installasjoner av denne typen kan finansieres over tiltaksposten, men det vil være krav om betydelig samfinansiering for å kunne prioritere tiltaket. Videre må eierforhold og vedlikeholdsansvar avklares på forhånd. Tiltak utenfor verneområder For å kunne ivareta verneverdiene innenfor enkelte verneområder, er en ofte avhengig av at naturtilstanden utenfor verneområdet er god. I noen tilfeller vil det derfor være nødvendig å gjennomføre tiltak både innenfor og utenfor verneområdene for å ivareta verneverdiene innenfor verneområdet. Dette betinger samarbeid og avtale med grunneiere utenfor verneområdet. Bruk av plantevernmidler i skjøtsel av verneområder Skal man få bukt med fremmede arter eller gjengroingsarter i verneområdene, må metodikk som gir et realistisk tidsperspektiv for bekjempelse vurderes, og det må legges vekt på effekten og kostnader av de ulike metodene. Store kostnader til gjentatt manuell rydding kan vanskelig forsvares i en større sammenheng dersom avgrenset og forsvarlig bruk av plantevernmidler kan fjerne trusler fra et verneområde. Kjemikaliebruken må vurderes i forhold til hvor sterkt arten truer verneverdiene på kort og på lengre sikt. Behovet for tiltak og aktuelle metoder må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og det er forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde som skal foreta disse vurderingene. Typeområder For å ivareta naturtyper som er avhengig av skjøtsel og med vekt på regional variasjon, foreslås det å utrede en ordning med nasjonale typeområder. Det må først gjennomføres en analyse for å identifisere hvilke områder som skal velges ut. Skjøtselen i typeområdene skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre verneområder. Ved behov for forskningsog utviklingsarbeid i forbindelse med skjøtselsmetoder, overvåking med mer skal dette legges til disse områdene. Kunnskap fra typeområdene skal brukes i andre liknende verneområder. Ved begrenset ressurstilgang, skal typeområdene prioriteres høyt. Kriterier som legges til grunn for utvelgelse; o Området har forvaltningsplan eller skjøtselsplan o Området skal ha bevaringsmål, være basiskartlagt og følge et etablert overvåkningssystem o Området skal være representativt for den aktuelle regionen 4 Side23

24 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 12/ Driftsmidler til Nordkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyre 2015 Forvalters innstilling Følgende budsjett meldes inn til Fylkesmannen i Troms: ant. sats sum 4 stk. styremøter, 3 møtegodtgjørelse (3x4) x 5 timer styremedlemmer (1x4)x 5 timer stk. styremøter, leder Kjøregodtgjørelse, reiser, seminar diverse 5020 sum Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyre vedtar også at resterende midler for 2014 kan omdisponeres til innkjøp av diverse utstyr. Saksopplysninger Det kan søkes om midler til drift av styrene og midler til arbeid med forvaltningsplaner og skjøtselsplaner. Det skal sendes inn en samlet søknad fra Troms og fristen på dette er 15/12. Det må settes opp et budsjett som viser forventede utgifter til reise- og møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt evt. dekke reiseutgifter til deltakere i rådgivende utvalg. Ved søknad om midler til dekking av utgifter i forbindelse med Side24

25 utarbeiding av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner, kan det søkes om midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser. Vurdering Dersom styret ser for seg 4 styremøter, bør det meldes inn behov for møtegodtgjørelse og reiseutgifter på dette. I 2014 var verneområdestyret representert på Nord-norsk villmarksmesse i Bardu. Dette er en arena hvor en har sjansen til å møte en stor del av utmarksinteresserte, og derfor et naturlig sted å drive med informasjon om verneområdene i fylket. I 2014 ble det arrangert en spørreundersøkelse blant besøkende på standen. Vi fikk inn ca. 100 svar på undersøkelsen og det ble trukket ut et telt som premie til en av dem som hadde svart på undersøkelsen. Denne bør følges opp for å se om vi har lyktes med vår informasjonsstrategi. Det bør derfor meldes inn behov for penger til styrets deltakelse og markering på messa. Styrene i Troms, og evt. Fylkesmannen kan gå sammen og spleise på felles standplass, og også reklame i forkant av messa. På «miljømila» var det innhentet kompetanse på besøksforvaltning fra Scotland. Styreleder i Cairngorm nasjonalpark, Duncan Bryden. Han hadde et engasjerende innlegg om besøksstrategi og besøksforvaltning i verneområdene. Under middagen på kvelden ble det ytret ønske fra noen styremedlemmer om mulig studietur til Scotland for å lære mer om hvordan dette gjøres i Scotland. I tilfelle styret ønsker å dra på studietur til Scotland, må det søkes om midler til det. Det foreslås lagt inn i driftsbudsjettet dersom verneområdestyret ønsker å dra på studietur. I tillegg kan det være aktuelt med deltakelse på regionale eller nasjonale samlinger. Drift utvalg Nordkvaløya-Rebbenesøya ant. sats sum 4 stk. styremøter, 3 møtegodtgjørelse (3x4) x 5 timer styremedlemmer (1x4)x 5 timer stk. styremøter, leder Kjøregodtgjørelse, reiser, seminar diverse 5020 sum Det finnes en del penger igjen på budsjettet for drift av styret for Dette er penger som tilfaller Fylkesmannsembetet dersom pengene ikke blir brukt. Verneområdestyrene har fått tilbud om å overta en lavvo fra Statskog vederlagsfritt. Denne kan brukes ved samlinger og arrangementer rundt omkring i fylket. I tillegg hadde det vært fint og hatt annet utstyr til sammenkomster som f.eks. bålrigg, bålpanne, reinskinn m.m. En utstyrshenger for å lagre, og lett kunne frakte, utstyret ville også vært fint å kjøpe inn. Verneområdeforvalterne foreslår derfor å kunne bruke resterende midler til drift av styrene til å gjøre slike innkjøp. Side25

26 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 13/ Møteplan 2015 Forvalters innstilling Følgende møtedatoer settes i 2015: Fredag 13. mars Fredag 5. juni Fredag 18. september Fredag 4. desember Saksopplysninger og vurdering Verneområdestyret har i 2014 hatt 5 møter. Møtedatoene ble satt allerede på slutten av Verneområdestyret bør avsette møtedatoer for Det anses som at det er tilstrekkelig med 4 møter i løpet av året. Det foreslås at man forsøker å få en befaring med kystvakta kombinert med oppsamling av marint avfall til møtet i begynnelsen av juni. Side26