Stort trong for tømmer til restaurering. Organisasjonsnytt. Nordisk sagmøte s 5. Skog for vern s Biostigen s 14

Transkript

1 Forum for Norske Bygdesager Organisasjonsnytt s 4 Nordisk sagmøte s 5 Skog for vern s 6-10 Trefylket s Biostigen s 14 Tilskot til bioenergi-virke s 17 Satsing på tre i landbruksbygg s Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening. Årgang 21, Nr april 2009 ISSN-nr.: Stort trong for tømmer til restaurering

2 Norsk Bygdesagforening er et medlemsblad for Norsk Bygdesagforening og utkommer med 6 nummer i året. Bladabonnement er kr 500 pr. år. Ved flere abonnement til samme adressat betales kr 250 pr. år for første tilleggs-abonnement, og kr 125 pr. år for alle ytterligere abonnement. Opplag 600. Redaksjonen avsluttet: 24. april Ansvarlig redaktør: Inger-Marie Svingeset 6763 Hornindal Tlf.: e-post: norbygd@online.no Journalist: Gunnhild Sindre Sør-Markane, Stryn Tlf.: e-post: norbygd@online.no Designmal: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: Trykk og lay-out: Meskano Media, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: e-post: media@tusenben.no Redaksjonen: Jostein Ljones Harald Mo Birkenes Geir Håvar Ingdal Arnold Øverås Andreas Lomsdal Utgivelse 2009 NR.: Materiellfrist Utgivelse Nr feb. 06. mars Nr april 30. april Nr mai 15. juni Nr aug. 09. sep. Nr okt. 30. okt. Nr nov. 14. des. Annonsepriser: 1/1 bakside 2750,- 1/1 side: 2530,- 1/2 side: 1650,- 1/4 side: 1100,- 1/8 side: 770,- Prisene er eks mva. Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% Forsidebiletet: Jon Bojer Godal, fagleg ansvarleg for konferansen "Skog for vern", engasjert og kunnskapsrik innleiar. Foto: Gunnhild Sindre. Norsk Bygdesagforening ble stiftet i Foreningen har pr medlemmer og 113 bladabonnenter. Ordinært medlemsskap: kr 1750 pr. år. Men for første året er det halv kontigent, dvs. kr 875. SEKRETARIAT Inger-Marie Svingeset, dagleg leiar 6763 Hornindal Tlf Fax norbygd@online.no Gunnhild Sindre, organisasjonsmedarbeider 6763 Hornindal Tlf Fax norbygd@online.no STYRET Jostein Ljones, leiar 5620 Tørvikbygd, tlf jostein.ljones@tine.no Geir Håvar Ingdal, nestleiar 7316 Lensvik. tlf iliseing@online.no Harald Mo Birkenes, styremedlem 4760 Birkeland, tlf harald@birkenessag.no Arnold Øverås, styremedlem Øveråsvn, 9360 Bardu tlf: bardutre@online.no Andreas Lomsdal, styremedlem Ringelia 2860 Hov tlf: a-lomsd@bbnett.no FYLKESKONTAKTER Østfold Johan Skammelsrud, Degernes, tlf Akershus Roar Sørgård Hurdal, tlf Hedmark Ivar Grøndahl, Løten, tlf Oppland Ole Jonny Kalstad tlf og Per Arne Jostad, Snertingdal tlf Buskerud Svein Granheim, Gol, tlf Vestfold Runar Bekkeseth, Holmestrand, tlf Telemark Asbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf Agder Harald Mo Birkenes Birkeland, mob Rogaland Svein Kjetil Rønnevik, Jørpeland, mob Hordaland Jostein Ljones, Tørvikbygd, tlf Sogn og Fjordane Rune Aabrekk, Oldedalen, tlf Møre og Romsdal Herman Hervåg, Sykkylven, tlf Sør-Trøndelag Geir Håvar Ingdal, Lensvik, tlf Nord-Trøndelag Ottar Staberg, Utøy, tlf Nordland Per Kristian Helgesen, Røkland, tlf Troms Arild K. Hansen, Harstad, tlf Forum for norske bygdesager

3 Frå redaktørkrakken Samarbeid over landegrensene har blitt meir aktuelt også for bygdesagforeninga. Etter at bygdesagforeiningane i 4 nordiske land møttes i Knivsta utanfor Stockholm i mars ser vi at her er mange felles oppgåver som kan samarbeidast om. Ein positiv dialog mellom dei ulike foreiningane vart etablert og alle ønskte eit vidare samarbeid. Merking og dokumentasjon av våre produkt samt kompetanse er for tida dei største fellesnemnarane. På sikt trur eg at kursopplegg, kursleiarar, nettportalar med meir kan utvekslast og utviklast i fellesskap. Å dele på felles oppgåver kan verte både spennande og lærerikt. Sjølv om foreiningane våre ikkje er store vil vi i fellesskap kunne ha god nytte av kvarandre. Korleis samarbeidet kjem til å utvikle seg veit vi lite om, men at det fyrste møtet var både inspirerande og lærerikt er det ingen tvil om. Gjennom arbeidsplanen vår har vi mange ambisiøse mål og eit av dei er å skaffe nye gode samarbeidspartnerar. Som de vil sjå lenger bak i bladet har vi prioritert å bruke mykje plass til stoff frå konferansen Skog for vern. Med bakgrunn i det store behovet som er for restaurering og den tida vi er inne i, meinar eg det er rett å sjå på dette temaet med argusauge. Offentlege krisepakkar skal inn i denne marknaden og det er på tide å gjere det vi lenge har snakka om: Å etablere eit skikkeleg samarbeid med Riksantikvaren og dei myndighetene som står for restaurering av offentlege bygg. Her er ein stor marknad for våre spesialprodukt og vi må tilby våre produkt og tenester på ein god måte. Kompetanse og samarbeid vil her bli viktig og vi håpar foreininga får fart i dette arbeidet i løpet av kort tid. I fyrste omgang blir det å ta kontakt med kundane og få kartlagt deira behov. Eg ser ikkje bort frå at vi nærmar oss det punktet der vi må opprette eit salsledd i organisasjonen. Framtida vil vise. Ha ein fin vår alle saman. Inger-Marie Hei alle sagvenner. Det er snart påske når eg skriv denne leiaren, det er sikkert ikkje berre eg som synest at tida går frykteleg fort no på våren. For eigen del ligg det mykje tømmer på sagtomta som skal sagast, både innkjøpt virke og leigeskur. Samtidig tørkar bakkane opp og blir vårgrønne til glede for hjorten som ivrig beiter ned dei fyrste grønne skudda som kjem. Eg bur på ei halvøy som stikk ut i Hardangerfjorden der det er lite snø om vinteren. Det gjer at hjorten trives særs godt her om vinteren, det er ikkje eit uvanleg syn no på denne tida av året med flokkar på dyr som er nede på bakkane for å finne føde. Det lovar godt for jakta til hausten. Som eg var inne på i forrige nummer av er det stor aktivitet i foreningen, me har deltatt på fleire konferanser og møter sidan sist mars var Inger Marie og eg til Hamar på avslutningskonferanse for Trefylket, eit bransjeprogram som har gått over 5 år i Hedemark. Programmet har hatt fokus på trebransjen sin konkurranseevne og verdiskaping. Kjære lesarar! Trefylket har og jobba med rekruttering, kompetanse og innovasjon. Kanskje noko av det mest interessante programmet er ei satsing for å betre rekrutteringa til næringa. Det er laga materiell som bransjen kan nytta seg av på skular og utdanningsmesser for å rekruttere ungdommen. Det prosjektet som kan ha størst markedsmessig betydning for Norsk Bygdesagforening sine bedrifter er eit prosjekt som rettar seg mot meir bruk av tre i landbruksbygg. Det var Trefylket som i sin tid tok initiativet til dette prosjektet, men det er no Ola Øyen, Innovasjon Norge, som vidarefører prosjektet i samarbeid med Nortura og Tine. Det skal byggast mykje i landbruket dei neste åra, den som klarer å utvikle gode konsept som kan konkurrere med stål og betong i kvalitet og pris vil få mykje å gjere. Norsk Bygdesagforening vil i fyrste omgang ta kontakt med prosjektansvarlig i Nortura som sit med utviklinga av Norturafjøsen, slik at me kan få eit klarere bilde på kva dette kan innebære av muligheter for våre bedrifter. Det hadde vore veldig kjekt å kunne konkurrere ut litt stål og betong frå Danmark med lokalt foredla kvalitetstre. Inger Marie og Geir Håvar har vore til Sverige på besøk til våre Nordiske søster organisasjoner og presentert vår organisasjon. Det ser ut til å vere mange felles utfordringar framover. Våre nordiske venner, kanskje spesielt Danmark, er for tida opptekne av nye krav som kjem til CE-merking av trelast og kva dette får å bety for småskala bedrifter. Det var enighet om å sende eit felles brev til styresmaktene i EU angående dei nye krava til merking, slik at krava kan ta omsyn til oss som er små. Håpar besøket i Sverige er starten på eit tett og godt samarbeid mellom våre organisasjoner om felles mål. Geir Håvar og Gunnhild har og delteke på konferanse i Sør Trøndelag, der tema var: Materialbruk til restaurering m.m. Sjå reportasjar lenger bak i bladet. På årsmøtet i Sarpsborg la vi store aktivitetsplanar for året. Som leiar av foreininga er eg godt nøgd med resultata så langt, og meinar vi skal nå dei mål vi i fellesskap har sett oss. Lukke til med arbeidet og våren! Helsing Jostein 3

4 Organisasjonsnytt Kursplanen er noko justert sidan sist Sagblad 23. og 24. april: Høvelkurs på Sortland, Nordland 11. og 12. mai: Høvelkurs på Billingstad, Akershus Vi måtte dessverre avlyse tørkekurset på Løten på grunn av dårleg påmelding. Vi arrangerer nytt tørkekurs til hausten, følg med i. Sorteringskurset i Rennebu er og utsett til hausten. Kystskogprosjektet Som ein del av Kystskogprosjektet arrangerte Skognæringsforum i Sogn og Fjordane skogdag for Fylkestinget i Sogn og Fjordane. Arrangementet gjekk av stabelen på Skei i Jølster. Tema for dagen var verdiskaping i skog/trebransjen og klima. Politikarane fekk ei god viktig å få fram når kommunane no lagar sine miljø og klimaplanar. Dei fleste aktive skogreisningskommunane i Sogn og Fjordane har dermed eit positivt CO2 rekneskap, med binding og lagring av CO2 når skogen vert teken med. Rekruttering og kompetansebehov er ei stor utfordring for heile skog og trenæringa og dette vart gjort kjent for fylkets høgaste politiske organ. Kurs i Østfold: Medlemmar i Østfold har no fullført eit 15 timars kurs i data. Dette er fyrste gong Norsk Bygdesagforening arrangerer datakurs. I samarbeid med Østfold Kompetansesenter har dette vore ein suksess. Vi har fått gode tilbakemeldingar frå deltakarane, så dette blir nok eit kurs har kome eit steg vidare i arbeidet. Vi har konkludert med eit forslag til bransjenormer for dei 3 ulike produkta ukanta kledningsbord, ujusterte kledningsbord og kjernevedprodukter. Desse skal alle våre medlemmar ha fått tilsendt pr. post i slutten av mars. Vi håpar at vi mange har studert desse normene og gitt oss tilbakemelding på evt. justeringar. Normene skal reviderast med jamne mellomrom, men det er viktig at utgangspunktet er godt. Normene er laga for medlemmane i bygdesagforeninga, men det er fritt fram for andre aktørar å benytte seg av dei. Årsmøte avd. Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane hadde sitt årsmøte 9. Mars på Meland Sag og Skognæringsforumet i Sogn og Fjordane inviterte fylkestinget til skogs. Foto: Inger-Marie Svingeset praktisk innføring i behov for fleire skogsentreprenørar, behov for nye skogsvegar, korleis skogsvegane bør utformast i framtida med tanke på nye driftsmetodar, korleis verdiskapinga i skogbruket er i dag og kva potensiale for verdiskaping som ligg i skog og trenæringa. Dei fekk og ei grundig innføring i klima og CO2 binding. Kva betyr skogen i den samanheng. Dette er som blir arrangert i fleire fylker etterkvart. Registreringsskjema: Dei som ikkje har sendt inn dette, må gjere det snarleg!! Med tanke på ei oppdatert nettside er det heilt naudsynt at vi har oppdaterte opplysningar på våre medlemmar. Bransjenormer Arbeidsgruppa for bransjenormer Høvleri A/S. Årsmøtet vart gjennomført i kombinasjon med møte om bioenergisituasjonen i Sogn og Fjordane. Prosjekt innanfor bioenergi i Sogn og Fjordane er omtala lenger bak i bladet. Alf Steinhovde frå Eikefjord takka for seg som leiar i laget og ny fylkeskontakt er Rune Aabrekk frå Oldedalen. Vi ønskjer Rune velkomen tilbake som fylkeskontakt. 4 Forum for norske bygdesager

5 Nordisk sagmøte i Knivsta Småsagarnas Riksforbund inviterte sine søsterorganisasjonar i Finland, Danmark og Norge til eit utvekslingsmøte i Knivsta (litt nord om Stockholm) den 21. og 22. mars. Tekst: Inger-Marie Svingeset Småsagarnas Riksforbund hadde hatt sitt årsmøte når vi ankom hotellet og vi starta laurdag kveld med middag. Deretter gjekk vi i møterommet og presenterte våre foreiningar for kvarandre. Sjølv om språket var ei utfordring fekk vi ein god dialog mellom alle deltakarane. strenge at dei mindre bedriftene ikkje kan handtere oppgåva. Det vil føre til ein alt for stor kostnad og ein stor arbeidsinnsats for å følgje det opp. Den danske representanten meinte at dersom desse reglane vart endelege ville det bety kroken på døra for svært mange av dei danske bygdesagene. Situasjonen no er slik at dei nye EU reglane skal tre i kraft frå september I Danmark kostar systemet rundt Dkr. pr. bedrift. Mykje av diskusjonane på møtet gjekk på nettopp dokumentasjon og sertifisering. Konklusjonen vart at vi i fellesskap utformar eit brev som vert underskrive av alle fire landa, der vi bed EU om å gjere unntak i reglane for mindre bedrifter. Dette gjeld berre dei delane som er urimelige og som gir uforholdsmessig høge kostnadar i forhold til vår produksjon. Dette betyr ikkje at vi ikkje skal halde dei kvalitetskrava på produkta som vert stilte, men at vi skal sleppe ein del av byråkratiet. Vi skal heretter prøve å få til eit årleg møte mellom dei ulike foreningane, gjerne i kombinasjon med andre arrangement. Vi vart invitert til å delta på Skogs Elmia 3. til 6. juni, der vi kunne ha informasjonsstand i lag med dei andre nordiske landa. Denne gjengen deltok på det historiske første møtet mellom de nordiske bygdesagforeiningane. Norge var representert ved Geir Håvar Ingdal og Inger-Marie Svingeset Vi fekk høyre om dei ulike utfordringar dei andre foreiningane har og korleis dei er organisert. Vi er på mange måtar like organisasjonar, og Norsk Bygdesagforening er komne langt i sitt arbeid. Den danske foreininga er heilt nystarta og har tvinga seg fram på grunn av nye EU-reglar. Krava om sertifisering og dokumentasjon er så Teroteknisk Service AS Telefon Telefaks Sagtomta, 2337 Tangen Kjører egne sliperuter 5

6 Skog for vern Skog for vern var tema då Stiftelsen Geitbåtmuseet, avd. Husanotra etter oppdrag frå Riksantikvaren innbaud til konferanse i månadsskiftet mars/april. Og temaet vekte interesse. Så stor interesse at ikkje alle kunne få plass på bussturen på konferansen sin fyrste dag, ei synfaring til utvalde bestand i Sør-Trøndelag og på Nordmøre. Tekst/foto: Gunnhild Sindre Siktemålet for konferansen var å drøfte korleis ein skal sikre godt nok tilpassa material til restaurering av freda og verneverdige bygningar. Særlig sett i høve til Stortingsmelding nr. 16 frå 2004/2005, Leve med kulturminner, der målsetjinga er at alle freda bygningar skal vere sett på eit normalt vedlikehaldsnivå innan Material kritisk faktor Dette skulle tilseie at det bør vere nok å gjere for dei som skal skaffe høveleg material i åra framover mot Det er om lag freda bygningar (inkl. museum) her til lands, i tillegg til dei mange privateigde som er verneverdige av ulike årsakar. Tida på bussen vart nytta effektivt. Her er det Jon Bojer Godal med Steinar Moldal i bakgrunnen som studerer never frå Rindal Tilhøyrarane var engasjerte og ivrige, diskuterte og stilte spørsmål under heile synfaringa. Her frå skogskaffi på Støren, der kong vinter stakk innom med ei siste helsing - Behovet for tilpassa material vil faktisk kunne bli ein kritisk faktor for godt arbeid med resatureringa av alle desse, sa Jon Bojer Godal innleiingsvis då han ynskte velkomen om bord på synfaringsbussen. Han var fagleg ansvarlig for konferansen, og er til dagleg leiar for Husasnotra, ei avdeling ved Geitbåtmuseet med fokus på ivaretaking av handverk og opplæring. Bussen sette kursen mot Støren, med skogskaffi i friskt ver (ei siste helsing fra kong vinter) og hogstfelt med attsette, eldre tre av furu. Her var det også høve til synfaring i gammalskog. Seinare var det hyppige stopp, mellom anna i Rindal for å sjå på bjørk til never, og i Todalen i Surnadal, der det var imponerande furutre av stavkyrkjekvalitet. Ei kort orientering om arboretet i Svinvika vart det også tid til. Lagring på rot Arrangørane hadde nytta tida godt. Jon Bojer Godal var flittig med mikrofonen, sende rundt prøver på ulike kvalitetar, presenterte tema for debatt. Han viste til at særleg den eldste delen av byggverka våre har nytta seg av tømmer som har vesentleg høgare alder enn den som skogbruket i dag opererer med som optimal. - Dette gjeld gran så vel som furu, og i høg grad vyrke til spon og kledning. Furu i eldre bygg var gjerne år då vyrket vart hogge. Gran var gjerne år. Dette er tre med avslutta eller avsluttande vekst. Det lettaste utvalet av slike tre gjer vi sjølvsagt medan det står på rot, fastslo Godal. Lagring av material til særlege føremål på rot var difor eitt sentralt tema på synfaringa. - På denne måten kan det takast ut vyrke frå ståande bestand til særlege føremål, til dømes restaurering. Dermed kan dimensjon, lengder, oppdeling og sortering gjerast i høve til behovet. Vi kan nytte det å skjøtte skog med sikte på kulturvern for Skog for vern, sa Jon Bojer Godal innleiingsvis på synfaringa. Sjølve omgrepet Skog for vern vart noko omdiskutert, fordi fleire meinte det kunne mistydast og oppfattast som om det var skogen som skulle vernast. Aldersved Skogsprodukt er mangfaldig. Ei av utfordringane i dag er å skaffe nok never her til lands. - I Møre og Romsdal er det fleire hus som ventar på taknever, fortalde Godal under synfaringa i bjørkeskogen i Rindal. Kulturbeite gjev særleg god neverkvalitet. 6 Forum for norske bygdesager

7 Bestand som bør få stå i 50 år til. Diskusjonen gjekk sjølvsagt om kor vidt ein som skogeigar i praksis kan planlegge hogsten i årsperspektiv Og når ein snakkar om kvalitet: - Omgrepet aldersved må inn i vokabularet når ein snakkar om material og kvalitet, sa Godal, og delte ut materialprøver på bussen. - Vi har kjerneved/al og vi har geitved. På gamle tre har vi også det nesten kvite feltet ytst på stokken. Dette er aldersveden. Bernt-Håvard Øyen tok føre seg temaet økologi og økonomi i gammalskogen, og viste mellom anna døme frå Bryggen i Bergen Når kjerneveden/alveden kjem ut til aldersveden, er treet i biologisk forstand hogstmoge. Desse trea er gjerne år gamle, og gjev svært varig material. Slik material vil det vere trong for til restaurering av freda bygningar. Diskusjonen gjekk sjølvsagt om kor lønsamt dette kan vere for skogeigaren. Signal til departementet Eitt tema var difor om det kan vere mogeleg å få gjere einskildhogst til restaureringsføremål i verna skog, og eventuelt om enkelte skogområde kan verte øyremerkte for denne typen hogst. Dette då med atterhald om at skogeigaren har ein økonomisk gevinst av det. Espen Stokke frå Landbruks- og matdepartementet kunne ikkje love at opning for uttak av restaureringsvirke frå verna skog er nær føreståande, men forsikra at han ville ta signala om dette med seg tilbake til Akersgata. Eit anna tema var planlegging på lang sikt. Om det er mogeleg å la trea stå i t.d. 50 år til, fordi dette vil vere ideelt med tanke på føremålet, eller om det er vanskeleg å få skogeigarar til å godta denne forma for planlegging. (Alle vil neppe vere like optimistiske som skogeigaren som i sin drifts- og arbeidsplan rekna med at han skulle gjere det same om att om 100 år!) Særstilling Bernt-Håvard Øyen, seksjonsleiar/ forskar ved Norsk institutt for skog og landskap, var inne på dette i sitt foredrag om økologi og økonomi i gammelskogen seinare i seminaret. Han viste til at kjerneved av furu står i ei særstilling når det gjeld handel og økonomi i historisk samanheng. Dette var handelsprodukt nr. 1 i tida , med Skottland, England og Nederland som dei viktigaste marknadane. - Om ein skulle samanlikne kjerneved av furu si betydning som handelsprodukt med oljen si betydning i dag, så vil eg tru at ein ville kome omtrent likt ut, meinte Øyen. Å få økonomi i gammalskogdrift er avhengig av mange faktorar, og der finst ei rekkje usikkerheitsmoment. Til dømes skadeutvikling (tyritopp / gås), drift i vanskeleg terreng, kostnadsauke i høve til bruk av konsulentar, administrasjon, fleire sortiment og marknadsføring. - I eit privatøkonomisk perspektiv må tømmerprisen på spesialsortiment minst opp til kr/kbm for å kompensere rentetap og risiko ved forlenga omløpstid og auka administrasjonskostnadar, konkluderte Øyen. Imponerande I Halsa kommune var Geitbåtmuseet og Husanotrabygget det naturlege siste stoppet på bussturen. Daglig leiar Bjørn Fjærli orienterte om stiftinga, som har til føremål å drive museum og anna verksemd knytt til lokal kultur på sjø og land. Frå Husanotra. Både bygningen i seg sjølv og dei ulike byggeaktivitetane var imponerande Stiftinga har særleg ansvar for å ta vare på og videreføre kunnskap knytta til geitbåten og andre typar klinkbygde båtar i regionen. I samsvar med dette føremålet er det etablert ei avdeling for ivaretaking av handverk og opplæring. Dette er Husasnotra, der Geitbåtverkstedet (oppretta i 2004) går inn som ein del av verksemda. Eit imponerande trebygg med like imponerande aktivitet innanfor veggane. Det trengst meir enn eit kort besøk for å få med seg alle interessante detaljar her! Effektiv nytting av tida Etter ein lang og særs innhaldsrik dag, utan daudpunkt, enda synfaringsdeltakarane opp på Valsøytunet. 7

8 Skog for vern gå inn og hente når vi har trong for det. Då må vi også ville betale prisen. Men det burde ikkje vere noko problem. Materiala er tross alt berre ein liten del av kva dette arbeidet kostar, konkluderte Gjelsvik. Solide dimensjonar i Todalen. Her har det vore henta furu til stavkyrkjerestaurering Der venta det middag i det imponerande Saltrøfjøset frå Og trass i at deltakarane var metta av både inntrykk og mat, vart det studert bygningsdetaljar, materialbruk og byggtekniske løysingar også her. I tillegg var ulike tema frå dagens busstur emne for diskusjon. Men med ei nådelaus tidsplan vart det tidleg kveld på dei fleste. Her skulle ein opp til mjølketid for å rekke andre dag av konferansen! Også denne dagen vart nytta godt: Vel på plass i bussen var det nok fleire som hadde tenkt å snike seg til ein liten attpåblund. Men då klokka passerte åtte, var det tid for nye foredrag. Ein effektiv og særs gjennomtenkt måte å nytte transportetappene på! Alltid trong for materiale - Det er alltid trong for godt materiale, fastslo Erlend Gjelsvik i sitt foredrag under Skog for vern -konferansen. Gjelsvik frå Jølster har vore prosjektleiar for arbeidet med restaurering av fleire stavkyrkjer. Tekst/foto: Gunnhild Sindre Restaureringsarbeidet har vore ein del av Riksantikvaren sitt Stavkyrkjeprogram. Dette programmet kom i gang i 2001, både fordi stavkyrkjene var i dårleg forfatning, men også med intensjon om at programmet skal skape positive ringverknader i form av større lokal aktivitet når det gjeld tradisjonelle måtar å utnytte material og ressursar på. - Tydelegvis har det vore problem med å skaffe spesielt materiale ved tidlegare restaureringar/ ombyggingar, sa Gjelsvik, som hadde tru på at det no finst betre kunnskap, både hos dei som utfører arbeidet og hos dei som leverer materiala. Godt materiale er ein ting. Å halde bygget reint slik at ein får opptørking, er ein annan. Opphoping av lauv og skit fører til manglandet opptørking og medførande opprotning av trebygningar, understreka Gjelsvik, som fortalde at han hadde fjerna ei stor bøk som stod ved Hopperstad stavkyrkje. Denne hadde vore sterkt medverkande til fukt og råte. - Det hjelper ikkje kor god material ein brukar dersom det fyller seg opp med lauv og skit og vekst vegetasjon opp etter veggene, slo han fast. Når det gjeld tilgangen på eigna virke til ulikt bruk, er det klart trong for samarbeid, sa Gjelsvik. - Det vil ta tid før eit slikt samarbeid er oppe og går. Fram til det må bygningsvernet kanskje vere litt egoistiske for å sikre at vi har material også på kortare sikt. Til dømes gå inn og kjøpe ein del skog på rot og frede han for bruk. Slik at vi veit at vi kan Han nemnde som døme prosjektet han no held på med, der det er trong for ein god del takspon. - Vi kan ikkje gå på akkord med kvaliteten, det har vi sett dårlege resultat av i det vi har teke igjen frå tidlegare reparasjonar/ vedlikehaldsarbeid. Dermed må vi rett og slett rundt og leite. Dette tek tid, og det kostar pengar. Hadde vi hatt fleire og ulike bestandar ståande som var klarerte, så hadde vi spart ein del tid. Geir Håvar Ingdal stilte spørsmål om produktbeskrivelsar i samband med slike restaureringsarbeid. - For at du skal vite om du har dei ressursane som det er trong for, så må det finnast produktblad. Kvalitetane må beskrivast slik at folk veit kva dei skal leite etter. Dette er gjerne kunnskapar som fanst på bygdene før, men som er borte no, sa han. Erlend Gjelsvik stadfesta at det pr. i dag ikkje finst slike produktbeskrivelsar til nytte ved skaffing av material til restaureringsføremål. Det må difor vere eit mål for bygningsvernet i framtida å utarbeide slike retningsliner og produktbeskrivelsar. - Vi må vere villige til å betale det det kostar. Det burde ikkje vere noko problem. Materiala er berre ein liten del av kostnadane for restaureringsarbeidet, sa Erlend Gjelsvik 8 Forum for norske bygdesager

9 Betaling for ikkje å hogge Steinar Moldal frå Dovre handverksenter tok i sitt foredrag føre seg korleis ein kan sikre seg tilgang til nok tilpassa vyrke til restaurering. Tekst/foto: Gunnhild Sindre Han starta innleiingsvis med å snakke om hogstmetodar, og å sjå nærare på skader på vyrket ved maskinell hogst. Til dømes skade i bark- og yte ved kvisting/kapping, spjæring ved kapping og utriving ved kvisting. Frå salen kom det tilbakemeldingar på at det er viktig å ivareta dei som framleis høgg i eigen skog med eiga motorsag, og den kunnskapen dei sit på. Ein av handverkarane gjekk så langt som å minne om at dersom ein skal ha restaureringsvyrke som er heilt tidsriktig, så kan det i ein del tilfelle vere rett å felle med øks. Betaling for ikkje å hogge Moldal tok vidare føre seg eit tema som var mykje diskutert under heile konferansen: Reservering av vyrke til særlege føremål. - Der det ikkje er verna, bør det reserverast vyrke til slike restaureringsføremål. Vi slit voldsomt med å få tak i ein del sortiment vi er ute etter, noko som særleg går på den eldste bygningsmassa, sa Moldal. Korleis skal ein så kunne sikre at ein får lagra slikt vyrke på rot, med tanke på hogst til restaureringsføremål etter behov? - Det må vere mogeleg å betale eigar for ikkje å hogge, slik at skogen kan bli ståande til å ta ut til særlege føremål. Slik at ein kan leite etter og plukke ting der når det er bruk for det, meinte Steinar Moldal. Ikkje lenger småflikking Han peika også på at det er nødvendig for skogeigar med stell av veksande skog mot visse kvalitetar. Dette gjeld alt frå never til røter, takbord, båtbord, sperreved, lekt, og spon for alle aktuelle treslag: Gran, furu, bjørk, osp, selje, or og eik. Det finst ikkje god og dårleg skog, ein må berre sjå kva det kan brukast til! sa Steinar Moldal. Han peika også på at det er nødvendig med anlegg av framtidig kvalitetsskog for alle aktuelle treslag med lokale gener, naturleg forynging, tydleg kvalitetsregulering og skuggeoppdraging (forynging under skjerm). Det vil bli trong for mykje material til restaurering i åra framover, og det vil også verte stilt store krav til sjølve restaureringsarbeidet. Det er ikkje lenger nok med småflikking. - Vi må slutte med å reparere på reparasjonane, fastslo Steinar Moldal, og viste til målsetjinga i om at alle freda bygningar skal vere sett på eit normalt vedlikehaldsnivå innan Trengst mangfald - Kvalitet på material av tre er eit omfattande tema, fastslo Jon Bojer Godal då han tok fatt på sitt foredrag om kvalitetsvirke under konferansen på Sverresborg folkemuseum. Tekst/foto: Gunnhild Sindre Han nemnde raskt opp element som er med og avgjer kvaliteten: Starta med treslag, dimensjon, stammeform, kvistkaratkter og årringbreidder og veksestad, og enda opp med rotstokk, andrestokk, skatstokk, topp, toppskoren ved, mergparallell ved, yteparallell ved, rotkrok, sultre, greinkrok og stammekrok... Vi reknar i det vanlege byggeriet i Noreg stort sett berre med gran og furu. Men vi lyt hugse på at til visse tider og i visse område (skogfattige tider og stader) har det vore bruk av andre treslag når ein sette opp bygningane. I samanheng med å leggje til rette vyrke og emne for restaurering er det viktig å hugse at det også er bruk for desse, sa Godal, og nemnde osp, bjørk, or, selje, eik og einer som aktuelle treslag. Det vil bli trong for mykje material til restaurering i åra framover, og det vil også verte stilt store krav til sjølve restaureringsarbeidet. Vi må slutte å reparere på reparasjonane, fastslo Steinar Moldal. Bruken av material har veksla gjennom tidene, og heng saman med historisk utvikling, med teknologi, med økonomi og politikk. I og med at vi skal ha trevirke til alle formål og til alle tider er det ei stor utfordring imøtekome kompleksiteten, meinte Godal. 9

10 Skog for vern Materialbrukshistorie Godal tok kort føre seg karakteristiske trekk frå materialbrukshistoria: - I mellomalderen vart husa i vesentleg grad bygde av utvaksen furu med lite geitved, i jamne dimensjonar og med lite avsmalning. Bord i golv, himling og tak er på mellomalderbygg hogne av svært grove tre. På tak er det bord, spon, venteleg bræde eller tro med never og torv åra var prega av jamn dimensjon, lite avsmalning, ujamn alder og ujamn veksefart. Oppgangssaga bord, i sær i tak og golv. Furu dominerte. Ny tekking var ståande bord, noko som ser ut til å ha har vorte dominerande til dømes i Trøndelag og Agder åra var prega av ujamn dimensjon, stor avsmalning og mykje kvist. Svært mange hus frå talet er bygde av andrestokk. Laftetømmeret ser ut til å vera det som låg att når dei privilegerte sagene hadde tatt rotstokken. Kledning av hus er i frammarsj. Handsaga kjem, og gran blir vanleg. Tegl på bord blir vanleg mange stader åra var prega av at små tre vart meir tilgjengelege. Store variasjonar i dimensjon og kvalitet. Svært mange hus frå 1800-talet er kledde og tekte av handsaga bord. Gran dominerer i område der gran finst. I område med lite barskog vart lauvtre eit vanleg bygningsvyrke. Skifer på tro vart vanleg mange stader. Frå midten av hundreåret Restaurering skal gjerast med tidstypisk vyrke, og då trengst det mangfald. Vi treng kjempetre til spån så vel som granne spirer til lekt og skigardstaur, understreka Jon Bojer Godal t.v fekk ein stukken spon og etter kvart saga spon og flis. Sagbruksprivilegia vart oppheva, sirkelsag og billeg spikar revolusjonerar byggeria. Rask utvikling og fornying av stavverk/reisverk. Trengst mangfald Restaurering skal gjerast med tidstypisk vyrke. Og då trengst det mangfald. Vi treng stavkyrkjekvalitet så vel som or til sovehus. Vi treng kjempetre til spon så vel som granne spirer til lekt og skigardstaur, understreka Godal. Pr. i dag er det ofte vanskeleg for dei som skal restaurere bygningane å få tak i rette vyrket. Særleg kritisk i høve til behovet synest det å vere med: - Stor furu med mykje al til spon, bord og syllstokkar - Sturegran til spon og klednings bord - Sperreved - Diverse lauvtre som er skjøtta for å kunne bli til bygningsvyrke - Never av god kvalitet Manko på sterkt vyrke Etter kvart som naturleg skog blir erstatta av planta skog vil vi også få manko på sterkt nok vyrke til liggjande tømmer i reisverk, sa Godal. Han la til at det er med trea som med menneska, dei vert sterkare med åra. Dette betyr at også gamle, små tre er attraktive. Det er kvaliteten, ikkje storleiken det kjem at på, understreka Godal. Konferansen samla mange engasjerte deltakarar, frå sag- og tømmerbransjen til handverkarar og offentlege myndigheiter Også han la til at driftsforma ikkje er uvesentleg. Skader på vyrket er eit problem når kvalitet blir viktig. - Det finst ikkje god eller dårleg material, men det finst ulik material. Ulik material som høyrer til i ulike samanhengar. Skogane bør kunne tilby alle slag. I sær er det viktig at dei verneverdige bygga får same slags material som dei er bygde av, konkluderte Godal. 10 Forum for norske bygdesager

11 Annonser Lei av dårlig tørking? Maskiner Verktøy Rekvisita Service Fra trelast Vi kan trelasttørking! IM Kondensasjonstørker Kondensasjonstørker Vacumtørker Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr Fuktighetsmålere - flere modeller INMARK AS Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: e-post: e-post@inmark.no Se vår hjemmeside: Vi har det du trenger! via bearbeiding til ferdige produkter 11

12 Trefylket i innspurten I midten av mars arrangerte bransjeprogrammet Trefylket eit 2-dagers seminar for over 100 fornøgde deltakarar, dei fleste frå treindustrien. Bransjeprogrammet går no inn i sin avsluttande fase etter fem aktive år. Tekst/foto: Inger-Marie Svingeset Programmet desse to dagane var omfattande, fra djuptpløyende faglige foredrag til paneldebatt og filmvisning. Dei arrangementsansvarlige Ola Rostad, Hans Cats og Rolf Lars Haugen frå Trefylket/ Tretorget, hadde ein stor jobb med logistikken, men gjennomførte seminaret svært tilfredsstillande. Her var svært mange interessante foredrag. Det som er mest interessant for oss småsagbrukarar er referert til i denne artikkelen, men gå gjerne inn på nettsidene og finn alle foredraga der. Seminaret var lagt opp som ein generell fagdag den første dagen og den andre dagen var via til arbeidet som er gjort gjennom det 5 -årige prosjektet, Trefylket. Korleis byggje og bevare eit godt omdømme? Richard Riekeles frå Apeland informasjon starta sitt foredrag med å spørje forsamlinga om kva omdømme er? Svaret er: Summen av oppfatningar. Kva er det som formar kundens oppfatning av vår bedrift? Verksemdas kommunikasjon Kva media og andre seier Personlege opplevingar Vidare poengterte han at det er mange fordelar ved eit godt omdømme. Legitimitet Gjennomslagskraft Tillit og arbeidsro Attraktivitet Bedre rammevilkår. Korleis kan vi arbeide målretta med omdømmet? Det er viktig at vi kan måle dei tiltaka vi gjer. Er verkelegheita og oppfatninga i balanse eller må vi kommunisere for å endre oppfatning, eller må vi rett og slett forandre for å endre verkelegheita. Tenk då på kva bedrifta gjer, korleis det blir gjort og korleis det blir gjort kjent. Felles for dei som lukkast med omdømmebygging er at dei er synlege, dei er annleis, dei er åpne, dei er ekte, dei er mottakelege og konsistente. Råd å ta med seg: Du kan ikkje styre det du ikkje måler. Sørg for balanse mellom oppfatning og verkelegheit. Skap og spre de gode historiene. Treindustriens omdømme : Rolf A. Røtnes, Econ holdt foredrag om treindustriens omdømme, noko vi fekk stadfesta i fleire samanhengar at det ikkje var det beste Røtnes peika på 3 områder der godt omdømme gir auka konkurransekraft: 1.Kampen om råstoffet. 2.Kampen om arbeidskraft. 3.Kampen om markeda. Tre på hytta og i forstadane, men ikkje i byen. I byen bygger vi framleis i mur og betong (ser det ut til). Vi må innan trebransjen sjå på kva kundane eigentleg vil ha og ikkje fokusere på gamle standard dimensjonar, var Røtnes si klare oppmoding til treindustrien. Kva er moderne? Kva er kult? Kva er urbant? Røtnes gjorde oss oppmerksom på at det er kvinner som tar 80% av interiørbeslutningane, og at framtidas kundar vil vere opptatt av miljøverknadane av det som blir kjøpt. Treindustrien er i dag heimemarknadsorientert næring med aukande handelsunderskudd. Trendanalytiker Lisbeth Larsen ga forsamlinga mange friske innspel. Eit av fleire visdomsord var: Hvis du gjør som du alltid har gjort, får du det du alltid har fått! Fire påstander om treindustriens omdømme 1.Høg kvalitet (t.d. limtre, trappeproduksjon). 2.Dyre produkt (skuldast hovudsakleg høge lønningar) 3.Lite kjend næring (norske trebedrifter og produkter er lite kjente i utlandet og i Norge) 4.Traust image (mange diskusjonar om akseltrykk, sagbruk, 2 x 4, ei stolt næring med tradisjoner i maskulin prestisje) Konklusjonen til Røtens er at trebransjen treng å finne ny stolthet i urbane, kule produkter. Røtnes meinar nøkkelen ligg i 2 satsingsområder for å gi trebransjen eit betre omdømme. Rekruttering - Vi må ut i skulane å vise fram trenæringa som innovativ og moderne! 12 Forum for norske bygdesager

13 Innovative produkter - Vi må vite kva som er trendy både på innanlands- og utanlandsmarknaden. Økonomiske trebygg for friske og produktive storfe Tore Andre Sines orienterte Eitt av prosjekta som er gjennomført gjennom Trefylket er å få fleire til å bygge landbruksbygg (fjøs) i tre. Det er reist 9 ulike pilotbygg i ulike delar av Norge. Prosjektet er finansiert gjennom Trebasert Innovasjonsprogram. Landbruksnæringa har i dag eit stort behov for nye bygg (stipulert til ein sum på 34 milliardar kroner innan 2020). Erfaringane er at kunden etterspør norske løysingar, men dei er ikkje organisert. Løysningar fins spredt rundt i landet, men er ofte ikkje samansett i konsept. I tillegg er fjøsa for dyre i forhold til inntening. Danskane har i dag store deler av marknaden på norske landbruksbygg (stål). For å sikre kontinuitet og løysningar er det viktig å: Utvikle ulike leverandørkjeder NB! Her har bygdesagene ei gylden mulighet! Utvikle merkevare og frontpartner Få innpass hjå innreiings- og utstyrsleverandørane Levere fleire pilotbygg for kontinuerlig utvikling. Ungdomsbedrifta Malmfurua UB Ein gjeng ungdomar frå Nord Østerdal videregående skole, avdeling SIVA, Bygg og Anleggsteknikk var med og presenterte si bedrift på seminarer. Bedrifta består av ei gruppe på 12 elevar. Tekst/foto: Iger-Marie Svingeset Namnet på bedriften vart bestemt etter at dei hadde bestemt seg for å lage produkt i malma furu. Dei ivrige elevane har engasjert seg sterkt i å bruke naturleg impregnert trevirke og i lokal ressursutnytting. Dei er frå fjellregionen og opptekne av å ta vare på miljøet og naturen. Ved å bruke naturens eigen impregnering treng ein ikkje forureine med kunstig impregnering, og ved å bruke lokalt virke vert det minimalt med transport poengterer dei flinke elevane. Bedrifta som er etablert har ulike produkt, men eit av dei produkta som har blitt mest marknadsført er hagebord og hagebenkar. Ungdomane har laga både heimeside og reklamefilm om dette produktet. Under seminaret vart det eit sterkt fokus på manglande rekruttering til bransjen vår, men desse karane var eit flott unntak. Det er viktig at bransjen tek vare på desse karane, noko som Trefylket har gjort gjennom å gi bedrifta støtta denne ungdomsberifta si deltaking på Nasjonal messe for Ungdomsbedrifter Bildet er tatt under Innlandsmessa for Ungt Entreprenørskap i Hedmark og Oppland på Gjøvik i mars. Hagemøbelet i malmfuru er et meget interessant produkt som markedet ser positivt på. Det var også stor interesse for informasjonstavla om malmfuru som er laget. Bedriften fikk mesterbrevnemndas pris som beste handverksbedrift og andreplass for reklamefilmen. Begge disse prisene er felles for Hedmark og Oppland. Filmen kan sees på YouTube (Malmfuru). Fleire løysningar er med i pilotprosjekta: Stolperammer, massivtretak, slepplaft og massivtre. Trefjøsprosjektet vil fortsetje etter at prosjektperioden til Trefylket er over. Innovasjon Norge vil satse på dette gjennom Trebasert Innovasjonsprogram. Prosjektet vil fortsetje sitt samarbeid med helsetenesta, Nortura, Tine osv. Det vil blir tilsett ein fjøsdrivar på Tretorget, som vil drive prosjektet vidare. Norsk Bygdesagforening vil følgje med på prosjektet vidare og sjå på leveringsalternativ for våre medlemmar. Fra v.: Asgeir Trondsgård, Karl Martin Aasen, Rolf Ole Sommerstad, Morten Kjøllmoen, Espen Knutsen og Erlend Lyster Ryen 13

14 Biostigen Forsøk med tørking av bakhun for produksjon av brenselflis skal dokumentere korleis dette verkar inn på lønsemda. Forsøket er ein del av prosjektet Biostigen. Teks/foto: Gunnhild Sindre Biostigen er eit pilotprosjekt i Møre og Romsdal/ Sogn og Fjordane, der føremålet er å utvikle effektiv logistikk og lønsame verdikjeder knytta til uttak av råstoff til biobrensel. Prosjektet omfattar uttak frå både skog, kulturlandskap og vegkantar. Hovudmålsetjinga er å bidra til auka produksjon og forbruk av biobrensel i regionen. For å nå målsetjinga er ein avhengig av at lønnsemda vert auka i alle ledd i verdikjeda, frå stubbe til varme, seier Ann-Hege Hanstad, prosjektleiar hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Lønsame verdikjeder Prosjektet er meint å bidra på fleire felt, fortel Hanstad: 1. Etablering av effektiv logistikk og lønsame verdikjeder knytt til uttak av biobrensel frå skog, kulturlandskap og vegkantar for aktørane i bioenergibransjen. 2. Auka uttak av råstoff til brenselproduksjon og auka forbruk av bioenergi i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylke. 3. Skaffe erfaringsgrunnlag for vurdering av virkemiddelbruk og utforming knytt til ulike moment ved hausting av råstoff frå skog, jordbrukets kulturlandskap og frå vegkantar for å bidra med lønnsame verdikjeder for bioenergi på nasjonalt nivå. 4. Kunnskap om sysselsetningseffektar, potensiale for næringsutvikling og klimabidrag av tiltaka til næringsaktørar og avgjerdstakarar. Tørking og lønsemd April var oppstartsmånad for eit forsøk når det gjeld tørking og lønsemd. Sagbruka i Sogn og Fjordane, spesielt Nordfjord, vart oppmoda om å delta. Målet er å dokumentere effekten av naturlig tørking av bakhun for produksjon av brenselflis, fortalde Ann-Hege Hanstad, då ho presenterte forsøket og resten av prosjektet for deltakrane på Sogn og Fjordane. Bygdesagforening sitt årsmøte på Meland Sag i Stryn. Her deltok også Ragnhild Lunde frå Fjordane Bioenergi, som skal delta i forsøket, og Arnt Laukeland, prosjektleiar bioenergi i Sogn og Fjordane Skogeigarlag. Sistnemnde viste m.a. ein oversikt som synte at korleis effekten i kwh/kg aukar dersom vassinnhaldet går ned. (Sjå illustrasjon). For å nå målsetjinga er ein avhengig av at lønnsemda vert auka i alle ledd i verdikjeda, frå stubbe til varme, seier Ann-Hege Hanstad, prosjektleiar hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kostnad og tidsforbruk Forsøket omfattar 1,5 m 3, 0,5 m 3 og 0,25 m 3 bunt, og tørkinga skal føregå under GROT-papp og i terminal. Buntar skal vegast før, under vegs og etter, fukt skal målast, bakhun skal flisast opp og vegast, og til slutt skal ein kunne samanlikne resultat og kostnad. Samanlikningane skal gå på: - Kostnad og tidsforbruk på bunting av: 1,5 m 3 bunt, 0,5 m 3 bunt og 0,25 m 3 bunt. - Kostnad for tomteleige for plassen som veltane okkuperer - Kostnad og tidsforbruk på: Opplegging i velter Tildekking med GROT-papp Opplessing av bunter Transport til flisterminal Avlessing Flising/hugging Transport av flis til varmekunde Dei frammøtte sagbrukseigarane i Sogn og Fjordane var i utgangspunktet interesserte i prosjektet, men ikkje utan skepsis når det gjaldt å delta i forsøket. Argument som plasskrevjande, arbeidskrevjande og lite innteningspotensiale på sikt, dukka opp i diskusjonen. Det kom likevel nokre positive tilbakemeldingar om deltaking i forsøket, som vert avslutta i september. Illustrasjon frå Arnt Laukeland si orientering: Graf som syner auka effekt i KWh/kg ettersom vassinhaldet går ned 14 Forum for norske bygdesager

15 Annonser Prøv oss når det gjelder Fuktmålere Rundkuttere, profilkuttere Rillestål, rundkutterstål Laserlys Strammeverktøy Binol smøre/renseolje Titac plaststifter, stiftemaskiner Barkriverstål Huggerkniver og barkriverstål Tømmerkritt Stempel, fargeruller m.m Kjedekappsager Dessuten nye og brukte maskiner for sagbruk og høvleri. Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf Fax e-post Gode og effektive sagmaskiner Sirkelsager Utrustning for sirkelsager Kantverk Slipemaskiner Saglinjer Kapsager KARA har produsert smasagbruk siden 1918 Kallion Konepaja Oy KJØSNES MASKIN Arn Olav Kjøsnes 7580 SELBU, Tlf SAGTEKNIKK Ing. Carl H. Svensen 3425 REISTAD, Tlf Vi leverer tømmersagblader og verktøy av beste kvalitet Rillestål Not og fjær Høvleverktøy Kutterstål Borer Vendeskjær Båndsagblad service, sliping og reparasjon LIEDS Verktøy AS Postboks Ålesund Telefon: Fax: E-post: 15

16 Annonse Norsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmar ei svært gunstig rådgjevingsteneste VI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar ein dag for å gå gjennom drift, investesteringar, logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m. BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig får faglege spørsmål til foreininga som er vanskeleg å svare på gjennom ei telefonsamtale. Mange av våre medlemmar er små bedrifter med lite tid og ressursar til å finne tak i all faginformasjon på eiga hand. plass ein rådgjevar til å å diskutere vidare utvikling av bedrifta med. TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal. Tlf.: el for meir informasjon. DET ER DIFOR med glede vi kan tilby denne rådgjevingstenesta, der de får høve til å få på 16 Forum for norske bygdesager

17 Tilskot til bioenergi-virke For å auke tilgangen på råstoff til bioenergi, vert det etablert ei ordning for å gje tilskot til uttak av bioenergivirke frå skogen. Tekst: Gunnhild Sindre. Landbruks- og matmininster Lars Peder Brekk vonar den nye tilskotsordninga vil gjere det meir lønsamt å produsere råstoff til bioenergi, samstundes som ho stimulerer syssesetjinga i næringa og bidreg til auka utbygging av klimavenlege bioenergianlegg. Dårleg lønsemd I Klimameldinga frå 2007 vart det sett eit mål om å sikre målretta og koordinert verkemiddelbruk for auka utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Dette er eit ambisiøst mål og inneber at bruken av bioenergi omtrent vil verte dobla i høve til dagens nivå. Vi har imidlertid et potensiale for å hente ut råstoff frå norske skoga Statsråd Lars Peder Brekk vonar den nye tilskotsordninga vil gjere det meir lønsamt å produsere råstoff til bioenergi. (Foto: Ståle Norang) som ligg langt over dette, seier landbruks- og matministeren. Han stadfestar at problemet så langt har vore svak lønsemd i å hauste råstoffet og produsere flis av det. - For å setje fart i produksjonen av skogsflis, vil det no bli gjeve tilskot til skogeigarar og bønder for å få ut energivirke i samband med tynning i etablert skog, ungskogpleie og rydding av veg- og åkerkantar, seier Brekk. I framlegget ligg det også inne at det skal verte gjeve tilskot til å få også greiner og toppar frå hogsten ut av skogen, som første trinn på vegen mot eit varmeanlegg. Også andre enn skogeigar Driftstilskotet skal gjevast til uttak av heiltre, kratt og hogstavfall frå skog og gjengrodd kulturlandskap, når dette virket vert foredla til skogsflis for å nyttast i bioenergianlegg. Desse tilskota går til eigarar av landbrukseigedom. Men investeringstilskot og støtte til utviklings- og kompetansetiltak kan søkjast også av andre enn bønder og skogeigarar. Desse tilskota skal administrerast av Innovasjon Norge. 17

18 Satsing på tre i landbruksbygg I åra framover vil tre bli det viktigaste byggematerialet, m.a. på grunn av sine miljøeigenskapar. Og Landbruksnæringa bør vere den første næringa som byggjer i innovativt tre! Dette var den avsluttande konklusjonen til statssekretær Ola T. Heggem då han vitja konferansen Økonomiske trebygg for friske og produktive storfe. Tekst: Gunnhild Sindre Fram til 2020 vil det vere behov for å investere mellom 25 og 30 milliardar kroner for å fornye driftsbygningar i landbruket, sa statssekretæren frå Landbruks- og matdepartementet, og viste til tal frå Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk (Nilf) forskning. Framtidige landbruksbygg skal ivareta krav til miljø, dyrevelferd, arkitektonisk uttrykk og økonomi. Dette vil også innebere at ei vil få ein aukande grad av eldre, tomme driftsbygningar, noko som gjev utfordringar knytt til bruk og vedlikehald, peika Heggem på. Samfunnet må auke bruken Klimameldingen og klimaforliket stadfestar skogen og skogprodukta si betydning for at Noreg skal nå dei oppsette miljømåla innan Dersom dette skal lukkast, må samfunnet auke bruken av dei fornybare, CO2-nøytrale produkta frå m.a. skogen, sa Heggem. Han viste til at Klimameldinga slår fast målsetjinga om å oppretthalde og utvikle skogressursane for å auke opptaket av karbon i skog. Det skal leggast til rette for auka skogplanting og aktiv skogkultur for å få auka skogprodukjson. Trebruken og bioenergibruken skal også aukast. Auka skogproduksjon vil gje høve for større CO2-binding og større energi- og miljøgevinstar. Skog er såleis eit viktig element i det nasjonale og internasjonale klimaarbeidet, Statssekretær Ola T. Heggem trur tre vil bli det viktigaste byggjematerialet i åra framover på grunn av sine miljøeigenskapar. (Foto: Torbjørn Tandberg) sa statssekretæren, som la til at Landbruks- og matdepartementet vil gå sterkare inn i klima- og energipolitikken, og difor legg fram ei stortingsmelding om dette temaet denne våren. Satsing på nye landbruksbygg Regjeringa har dei siste åra hatt eit nasjonalt program for landbrkusbygg og kulturlandskap. Utviklingsprogrammet skal framskaffe ny kunnskap, finne flaskehalsar og manglar i regelverk samt sjå på og formidle røynsler frå utviklingsprosjekter og gode byggetiltak. Programmet skal dekke tre tema, seier Heggem: Nye landbruksbygg og kulturlandskap Ny bruk av ledige landbruksbygg Kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygg Ny teknologi, nye løysingar og nye produkt har igjen gjeve aukande interesse for bruk av tre i store bygg og konstruksjonar. Med aukande miljøfokus og ønskje om ei berekraftig utvkling har tre blitt eit endå meir sentralt materiale i høve til å forme og byggje omgjevnadane våre, sa statssekretæren. Kvifor bruke meir tre? Kvifor skal vi bruke meir tre? spurde Heggem, og gav sjølv svar: Tre har opphav i levande vekster, og er eit levande materiale. Skogen er i utgangspunktet ein naturressurs som kan brukast i det uendelege, så lenge ein forvaltar han på ein berekraftig måte. Treprodukt vert framstilt ressurseffektivt, med lågt forbruk av fossil energi og høg andel klimanøytral bioenergi i produksjonen. Dette gjer treindustrien til ein rein og miljøeffektiv industri med låge klimagassutslepp. Kontakt oss når det gjelder Deler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner. Brukte JAJOD maskiner. Verkstedtjenester og rekvisita Vingrom Tlf / Fax arne-even@owren.no Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! Kontakt oss: Tlf.: Fax: stridbergs.norge@c2i.net 18 Forum for norske bygdesager

19 Statssekretæren trekte også spesielt fram sagbruksverksemda: Råstoffet til produksjon av trelast og treprodukt er sagtømmer. Produksjonen inneber tilverking av råstoffet gjennom saging, høvling og ytterlegare vidareforedling. Alt som er av bark, sagflis, kutterspon og andre biprodukt blir anten brukt i intern energiproduksjon eller selt til energiformål, papir- eller plateproduksjon. Dette inneber at tømmerstokken blir nytta fullt ut. Bruk av treprodukt gjev generelt låg miljøbelastnin. Dette gjeld på område som utslepp til jord, vatn og luft samt i høve til bruk av giftige kjemikaliar og tilsetjingsstoff, sa Heggem, som såleis konkluderte med at treprodukt er eit godt val i høve til produkt med høgare samla miljøbelastning. Han viste også til at felles for dei fleste trebaserte produkt er at dei kan gjenbrukast eller gjenvinnast på ulike måtar etter endt livsløp, gjennom materialgjenvinning eller energigjenvinning. Waco universal 225 Waco universal 225 kr , mod.waco 6 spindler høvel, kompl. m/innmater, kapp og endefreser anlegg. Flisavsug og syklon. Storservice på høvel høst Kan selges delt. Waco + innmater, flisavsug og syklon kr 250,000.- Kapp og endefreser kr Selges grunnet nyinvestering Fange Sag og Høvleri v/ Håkon Due tlf adr Aremark e-post hakon@fangesag.no Konkurransedyktig Det har vore nytta mykje stål og betong i bygging i landbruksnæringa siste tiåra. Eg ønskjer at tre skal nyttst i langt større grad, gjerne i kombinasjon med andre materiale, sa Heggem, som utfordra leverandørsida til å bidra til ei industrialisering og profesjonalisering av landbruksbygg. Større landbruksbygg i tre har siste åra tapt store markedsandeler til stål/betongindustrien. Samstundes veit vi at tre er eit ettertrakta produkt blant bønder. Døve viser at tre i berekonstruksjon er konkurransedyktig på pris. Pr. i dag er ca 25 prosent av mjølkeproduksjonen i Noreg lausdrift. Fleire og fleire fjøs blir også bygd som kaldfjøs, og då har tre endå større konkurransefortrinn, meinte Heggem. Statssekretæren rosa prosjektet Norsk klimafjøs i tre, som Trefylket Hedmark og NHO Innlandet står bak, saman med Nortura, Tine, Gjensidige, DNB Nor og Helsetenesta for storfe. Eg håpar de lukkast i målsetjinga om å lage konkurransedyktige, industrielle løysingar for eit tilpassa, norskprodusert landbruksbygg i tre, sa Heggem. Han viste vidare til øknomiske verkemiddel for auka satsing på bruk av tre, mellom desse dei fylkesvise BUmidlane. Trebasert Innovasjonsprogram Trebasert Innovasjonsprogram høyrer heime under Innovasjon Norge, og har som visjon at Noreg skal vere eit førebilete i verdiskapande foredling og ny bruk av trevirke. Trebasert Innovasjonprogram er i stor grad retta mot marknadsdriven utvikling i bedriftene, og har fokus på samarbeid mellom aktørar i verdikjeda. Hovudmålet for programmet er auka bruk av tre og auka lønsemd i heile verdikjeda. Tiltaksområda i 2009 er - industriell byggjeverksemd - treprodukt og tradisjonstre - innovasjonssystem Trebasert Innovasjonsprogram vart i krisepakken frå regjeringa styrka med 20 millionar kroner, og er i 2009 på ca. 50 millionar kroner. Bioenergiprogrammet Dette programmet skal stimulere til auka produksjon, bruk og levering av bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gje auka verdiskaping, skal det leggast vek på ringverknader og kompetanseeffekt som programmet kan bidra til. Målgruppa for programmet er bønder og skogeigarar. For enkelte deler av programmet kan andre aktørar få tilskot, der som det vert sett på som nyttig for prosjektet. Bioenergiprogrammet vart styrka med 50 millionar kroner i regjeringa si krisepakke, og er i 2009 på ca. 80 millionar kroner. 19

20 Sag-skratten Sagskratten denne gongen kjem frå Elling Torfinn Tveit. Med ei helsing og som takk for eit triveleg samkome på saga i haust, sender han stafettpinnen vidare til vår tidlegare formann Johan Skammelsrud. Naboen hadde vore ungkar i nær 40 år, men endeleg såg det ut til at det skulle ordne seg. Etter som tida gjekk syntes naboen at det var på tide at ungkaren gifta seg. - Nå har du hatt same jenta lenge. Er det ikkje snart på tide at du giftar deg? - Å jau, svarar ungkaren, men eg hadde tenkt eg skulle få meg opp eit uthus først. Etter ei kort tenkepause kom det frå naboen: Du kunne vel prøve å ha ho inne til å begynne med. Det vart giftemål, og kjærleiken blomstra. Men det såg ut til at det tok tid før det kom arvingar på garden. Tida gjekk og så ein dag traff naboen paret, og han antyda at det kanskje var på tide at dei snart fekk ein arving til garden. - Å jau, begynte mannen, men blei avbroten av kona som utbryt. - Det er bare slik, at det som ikkje kan gjerast med traktor her på garden, det blir ikkje gjort. Tveit legg like godt til ei sjølvopplevd historie på tampen. Dette hende for ei tid tilbake, fortel han: Det var slik at underteikna og ein god ven av meg skulle på landskamp på Ullevål Stadion. Vi bestemte oss for å være litt eksklusive og kjøpte billett på VIPtribunen. Då vi kom for å hente bilettane oppstod følgende samtale kroner per stykk, takk, sa bilettøren. - Kva, 450 kroner. For desse pengane kan eg då få meg kvinnfolk, utbraut kameraten min. - Ja, det kan nok hende, sa bilettøren, men du får ikkje to omganger og hornmusikk i pausen. Gårdskart fritt tilgjengelig Tjenesten Gårdskart på Internett har hatt stor økning i antall brukere. Skog og landskap åpner nå opp og fjerner passordbeskyttelsen for generell bruk. Gårdskart på Internett viser kart over arealressurser med arealtall for en valgt landbrukseiendom. Tjenesten ble lansert første gang i januar 2005 og er tilrettelagt for landbruksforvaltningen og eiere og brukere av landbrukseiendommer. Fjerningen av passord for generell bruk vil si at enda flere kommer til å benytte seg av tjenesten. Det er fremdeles noe funksjonalitet i tjenesten som er forbeholdt landbruksforvaltningen. Denne får de tilgang til ved å logge seg på med samme passord som før. å velge mellom ulike tidsserier av flyfoto og visning av verneområder fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Det er planlagt ytterligere utvidelser av Gårdskart på Internett i løpet av året. I anledning Kulturminneåret skal kulturminner fra Askeladden tas inn i gårdskartet. Tjenesten finner du hos Norsk institutt for skog og landskap. Endringer i tjenesten I tillegg til at det fjernes passord er det også utvidet med flere funksjoner. Den nye versjonen gir bl.a. en mer detaljert visning av eiendomsforhold (bl.a. sameier), mulighet for Slik ser skjermbildet ut på den nå helt åpne gårdskart-tjenesten. Du kan også få flyfoto ved et enkelt klikk på dette symbolet. Foto: Skog og landskap 20 Forum for norske bygdesager

21 Bransjenytt Ny side med skogstatistikk Statens landbruksforvaltning (SLF), som har hovedansvaret for å administrere tilskotsordningane i skogbruket, har laga ei ny nettside for skogstatistikk. På denne sida finn du både ny statistikk, oppdatert månadleg, og historisk staistikk for fleire år tilbake. I fyrste omgong er det statistikk for tømmeravverking og pris som ligg ute. Etter kvart vil du også finne statistikkar for skogkultur, skogsvegbygging og skogfond her. Statistikken finn du ved å gå til og klikke på Skogbruker og deretter Statistikk og trender. Fredete hus gir arbeid 76 millioner kroner fra regjeringens tiltakspakke er nå fordelt av Riksantikvaren til istandsetting av fredete bygninger over hele landet. 223 millioner kroner ble satt av til kulturminnevern i regjeringens tiltakspakke. Av disse er 76 millioner kroner øremerket til å sette i stand og vedlikeholde privateide, fredete bygninger. Ordinære tilskudd og eventuelle tilsagnsfullmakter kommer i tillegg til tiltakspakkemidlene. Dette innebærer en økning på over det dobbelte av fjorårets tilskudd til fylkeskommunene, og et solid oppsving i istandsettingsarbeider over hele landet. Riksantikvaren har nå fordelt midlene mellom alle landets 19 fylkeskommuner, som så skal administrere tilskuddene videre. Søknader fra fylkeskommunene selv samt tilstandsregistreringen av fredete bygninger har vært førende for fordelingen. Tilskuddene er prosjekttilskudd som kan brukes til kjøp av håndverkstjenester og til innkjøp av nødvendige materialer. Det er en forutsetning at igangsetting av tiltakene skjer hurtig for å oppnå rask sysselsettingseffekt. Regjeringens tiltakspakke innebærer en sterk økning av istandsettingsaktiviteten. Det vil bli nødvendig å gi oppdrag til mange bedrifter som har mindre erfaring og kunnskap om istandsetting av fredede og verneverdige bygninger. Ordningen bedriftsintern opplæring kan være velegnet til opplæring av håndverkere i svært mange tilfeller. Fylkeskommunene og Riksantikvaren kan også bistå med faglig veiledning der det er praktisk mulig. Fylkesvis oversikt over midler fra regjeringens tiltakspakke : Akershus Kr Aust-Agder Kr Buskerud Kr Finnmark Kr Hedmark Kr Hordaland Kr Møre og Romsdal Kr Nordland Kr Nord-Trøndelag Kr Oppland Kr Oslo Kr Rogaland Kr Sogn og Fjordane Kr Sør-Trøndelag Kr Telemark Kr Troms Kr Vest-Agder Kr Vestfold Kr Østfold Kr I tillegg er 6 millioner kroner øremerket middelalderbygninger i ulike deler av landet. Trebasert Innovasjonsprogram - krisepakke Trebasert Innovasjonsprogram i regi av Innovasjon Norge tilbyr støtte til bedriftsutvikling og opplæring-aktiviteter som gjør bedriften i stand til å lykkes med nyutvikling og innovasjon. Norske bedrifter opplever nå tøffe tider og mange konsentrerer seg mest om å holde hodet over vannet. Likevel er mange bedrifter nyskapende, noe som er avgjørende for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Gjennom Innovasjon Norge og Trebasert Innovasjonsprogram tilbys din bedrift støtte til bedriftsutvikling og opplæringaktiviteter som gjør deg og bedriften i stand til å lykkes med ny utvikling og innovasjon. Målet er å skape merverdi og sikre bedrifter innenfor Trebasert Innovasjonsprogram sin målgruppe ved å fokusere på utvikling av produkter, prosesser og bedriften generelt. Tiltaket er en del av Regjeringens krisepakke hvor Trebasert innovasjonsprogram ble styrket med 20 mill kroner. Ønsket er å gjøre bedriften i stand til sammen med dine egne ansatte å: Få fram og utvikle flere ideer Gjøre beslutningene bedre og satsingene sikrere Skape en enda mer engasjerende jobb ha det moro Utvikle en langsiktig og utviklende arbeidsplass Prosessen kan innebefatte: En gjennomgang av bedriften og ansattes mål og strategier, kompetanse og motivasjon for å utvikle ideer og nye løsninger En analyse av hvordan meninger og ideer ivaretas, diskuteres, besluttes og videreutvikles i bedriften 21

22 Bransjenytt/Kutterspon Opplæringstiltak for ansatte som går utover lovpålagte krav i bedriften Opplæringstiltakene samordnes med andre ordninger f.eks under NAV. hver dag for en morsommere og et mer engasjert arbeidslag Prosjektene kan støttes innenfor EØS?reglene for bagatellmessing støtte med inntil 75% men med en normal støttesats på inntil 50%. Kostnadsgrunnlaget kan omfatte både kjøp av tjenester og egeninnsats fra bedriftens ansatte. For mer informasjon og søknadsskjema: Bioenergi av hogstavfall - økologiske konsekvenser Hogstavfall er en viktig ressurs hvis dagens bruk av bioenergi skal kunne dobles innen Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke resten av økosystemet. Beregninger viser at det er mulig å ta ut ca. 2,7 mill kubikkmeter hogstavfall i form av greiner og topper fra norske skoger. Dette tilsvarer omtrent 5,4 TWh. Hittil har denne ressursen vært lite utnyttet. Når man høster biomasse gjennom hogst, fjernes næringsstoffer fra økosystemet. I selve trestammen finnes det mye biomasse i form av ved, men nokså små mengder av næringsstoffer. Greiner og nåler utgjør en relativt liten andel av treets biomasse, men inneholder desto mer av næringsstoffene. Behov for mer kunnskap - nytt prosjekt Ved Skog og landskap starter vi nå å undersøke mulige økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak i norske skoger. Prosjektet vil munne ut i retningslinjer for bærekraftig uttak av hogstavfall under norske forhold. I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, ble det gitt rom for en betydelig økning i satsingen på fornybar energi. ENOVA fordelte forrige uke 120 millioner kroner av tiltaksmidlene, blant annet til Follo fjernvarme. Andre fjernvarmeprosjekter som fikk støtte var: Kristiansand, Tromsø, Sandefjord, Tønsberg, Larvik, Hafslund Gardermoen, Hamar, Trysil, Otta og Mosanden. Fokus på furu som ressurs Tilgang og bruk av furuvirke skal analyseres i et nytt internasjonalt prosjekt. Furu kalles på engelsk Scots pine, og prosjektet er initiert av skottene. Som en skjebnens ironi ble nesten all furu i Skottland utryddet på grunn av overdrevet beite av husdyr og vilt. Nå etablerer man ny furuskog, og trenger både å finne tilbake til gamle, og å utvikle nye og moderne bruksmåter. Arbeidet omfatter hele kjeden fra etablering og stell av skogen, via omsetning og prising av tømmer til oppdeling og videreforedling av treprodukter. Skog og landskap er norsk deltaker. Vi skal analysere markedene for furutømmer i de fire deltakerlandene: Skottland, Sverige, Finland og Norge. Tømmeromsetningen har hatt ulikt utgangspunkt og har utviklet seg temmelig forskjellig i hvert land. Dette skal dokumenteres i en felles rapport, som skal danne grunnlag for det videre arbeidet. Et ønske med prosjektet er også at deltakerlandene utveksler erfaringer og lære av hverandre. Storsatsing på skoleskogplanting Skoleskogplantinger er ingen glemt historie! I samarbeid med Skogselskapet og det lokale skogbruket vil over planter bli satt i Plantingene blir gjort spredt rundt hele landet og kombineres med miljøundervisning knyttet til skog og klima og generell skogkultur. Planleggingen av arbeidet er nå godt i gang rundt om i de lokale Skogselskapene og det meldes om overveldene interesse fra skolene! Meldingen fra skolene er unison: Dette er viktige elementer i læreplanen og midt i den aktuelle klimadebatten! Støtte til mer fjernvarme Follo Fjernvarme har fått 4 millioner kroner i statsstøtte gjennom ENOVA til utvidelse av Ski-øst. Medlemstilbod Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- Dimensjonstabellar kr. 100,- Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- HMS perm. for medlemmar kr ,- HMS-perm for ikkje-medlemmar kr ,- Prisane er eks. mva. Ring til Norsk Bygdesagforening, eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. 22 Forum for norske bygdesager

23 Bygdesagenes leverandørguide Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3, 2335 Stange Tlf.: Fax: Sagtomta 2337 Tangen Tlf.: Fax: Mob.: TeroTeknisk Service as Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: e-post: Lieds Verktøy AS 2607 Vingrom Tlf.: / Fax: e-post: nettadresse: Postboks 8040 Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf.: Fax: e-post: Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim Tlf.: Mob En stokklengde foran Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKK Arn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen 7580 Selbu Reistad-Sentret Tlf.: REISTAD Fax: Tlf.: Fax: Tlf

24 B Returadresse: Norsk Bygdesag Forening 6763 Hornindal SUPERSAGBLAD for tøff saging Stellitt eller hardmetall Super frost med patentert tann. Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt. Like enkelt å slipe som et standardblad. NB! Vi leverer også lavenergi sagblad! For bekymringsfri saging og høvling: Ring Postboks 44, 2261 Kirkenær E-post: sliping@online.no SLIPEVERKSTED Forum for norske bygdesager