Tradisjonell materialkunnskap

Transkript

1 Tradisjonell materialkunnskap Byggnettverksmøte Dovre handverksenter AS

2 Kva slags material er vi ute etter? Varig material Stabil material Material med stor styrke Andre eigenskapar

3 Tilpassa vyrkje i bestand...som bør reserverast for særlege føremål.

4 Tre til tekking og kleding Dette treet hadde 47 cm alved 10 m over bakken Slike tre er det vi treng til kyrkjespon

5 Restaurering skal gjerast med tidstypisk vyrke Skogbruket bør kunne forsyne oss med all slags vyrke. Vi treng stavkyrkjekvalitet så vel som or til sovehus. Vi treng kjempetre til spon så vel som granne spirer til lekt og skigardstaur. Vi treng never til å tette tak med og mose som isolasjon Kritisk i høve behov synest å vera : Stor furu med mykje al til spon, bord og syllstokkar. Sturegran til spon og kledningsbord. Sperreved. Diverse lauvtre som er skjøtta for å kunne bli til bygningsvyrke. Never av god kvalitet. Etter kvart som naturleg skog blir erstatta av planta skog vil vi få manko på sterkt nok vyrke til liggjande tømmer i reisverk.

6 Typisk for den eldre norske bruken av tre, er nærleiken til skogen. Tømmermenner flest har, når vi går 100 år attende, teke del i hogst og framdrift av tømmer til hus som dei skal byggje. Om dei ikkje var med, hadde dei kontakt med folk som hadde forståing for behov og eit felles språk kring kvalitet. Tømmermennene fekk det dei bad om. Denne idrotten er vi gang med å nye opp att. Biletet er frå kurs i skogvurdering for tømrarar.

7 Når utgangspunktet for bruken av tømmeret er skogen og heile treet, vil tankegangen vera ein annan enn når utgangspunktet er eit materiallager. Det gjeld så vel dimensjon som karakter, alder og kor i treet emnet vert teke. Både husbyggjarar og båtbyggjarar hadde lik praksis i så måte. I lang tid var det vanleg å skjera bord av rotstokken, medan andrestokken gjekk til laft eller andre føremål der korkje styrke eller kvistkarakter var kritisk faktor. Var det furu kunne toppen med grov kvist av svært gammal furu bli skoren til kledning på uthus. Dei er godt lufta. Då rotnar trevyrket seint. Eit tradisjonelt uttak av material svarar godt til ei vitskapleg basert treteknologisk forståing. Det er likevel sider ved praksis som går ut over det som vitskapen førebels kan forklare. Når Noreg vart fiskerinasjon alt for år sidan, kom det mellom anna av nærleiken mellom god tilgang på fisk og god tilgang på tømmer. Tradisjonane er lange og vi har særleg mykje å lære av båtbyggjarane.

8 Materialkvalitet kva er no det?

9 Treslag Dimensjon Stammeform Kvistkarakter Årringbreidder Veksestad (klima, bonitet, eksponering) Kjerneved Feit ved Geitved Tørr ved Aldersved Ungdomsved Tennar / reaksjonsved Eigenvekt Mjuk ved Hard ved Porestruktur Fiberlengd Splintringssterk ved Kantved Kvalitet på material av tre er eit omfattande tema Mergbord/mergplank Flaskved Hunved Heil yte Kløyv Isoleringsevne Krymping/svelling Varig ved Slett ved Tovedt ved Runnen ved Rotstokk Andrestokk Skatstokk Topp Toppskoren ved Mergparallell ved Yteparallell ved Rotkrok Sultre Greinkrok Stammekrok

10 Dei ulike funksjonane i eit tre Krone Stamme Rot

11 Oppdeling av treet Toppstokk Andrestokk Rotstokk

12 Næringstransport Opptak av næring Opp- og nedtransport av næring

13 Treets veksttid Ungdomsved Stammeved Aldersved

14 Spenningar i stammen Spenningar i den indre delen Spenningar i den ytre delen

15 Utnytte styrken Utnytte trykksterk ved Utnytte strekksterk ved

16 Prinsipp for tørking Vassinnhaldet og tørkereaksjon i vedcellene

17 Tverrsnitt av stammen Kantved Flaskved

18 Prinsipp for krymping Radielt Tangensiellt Lengderetning

19 Ulike formendringar på material i tverrsnittet Formendring

20 Strekk- og trykkreaksjonar Trykkved/tennar Strekkved

21 Krav til material for eksport på 1600-talet 7-bord stokken

22 Dimensjonane gjekk ned når det var slutt på den grove skogen 4 bord stokk

23 Kløyving til bord og plank Prinsipp for oppdeling av tømmer til bord og plank med øks og kiler

24 Prinsipp for saging med oppgangssag/ rammesag Oppgangssaga

25 Prinsipp for oppdeling med sirkelsag Sirkelsaga

26 Oppdeling etter eigenskapar Forslag til oppdeling for å utnytte eigenskapane på beste måte.

27 Stavkløyving av tømmer Prinsipp for stavkløyvd material

28 Kuving av bord og plank Kuving av material Prinsippet for kvistretning i kantved og flaskved

29 Tømmermannskleding Prinsipp for legging av bord til kleding

30 Prinsipp for legging av bord til kleding Vestlandskleding

31 Tørking på kvisten Tørking av tre

32 Ringbarking Tørking av tre på rot

33 Ringbarking og tørking på kvisten Tørking av tre

34 Skogforsøk på Dovre Tre nr 1 Referanse-treet

35 Skogforsøk på Dovre Tre nr 2 og 3 Kronereduksjon 70% og 90%

36 Skogforsøk på Dovre Tre nr 4 Slindebarking

37 Skogforsøk på Dovre Tre nr 5 og 6 Slindebarking med kronereduksjon 70% og 90%

38 Skogforsøk på Dovre Tre nr 7 Flekkbarking

39 Skogforsøk på Dovre Tre nr 8 og 9 Flekkbarking med kronereduksjon 70% og 90%

40 Kronereduksjon og kvisting Skogforsøk i Vågå

41 Skogforsøk i Vågå Reaksjon i treet etter ca 7-8 år

42 Noko av det bjørka kan nyttas til.. Bjørk til nytte