Tre til kva? Litt om det å velje rett material. God skog er meir enn kjempetre God material er meir enn tre. Foredrag Lien Fjellgard den
|
|
- Ellinor Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tre til kva? Litt om det å velje rett material God skog er meir enn kjempetre God material er meir enn tre Foredrag Lien Fjellgard den Jon Bojer Godal
2 Huset er utgangspunktet Huset står i eit lende Li, haug, kvål, bakke, ope, i skog, ved hage, i tun? Huset står på ei tuft Berg, steingrunn, grus sand, jord? Huset har eit underbygg Hollsteinar, stabbar, mur, kjellar? Huset har ein byggjemåte Timre med eller utan sval, stolpereising? Huset har ei kledning Treslag, kvalitet, utforming, dimensjon, leggjemåte Huset har ei tekking Undertak, tekking, overtekking, material, kvalitet, utforming, dimensjon, leggjemåte.
3 Namn fortel mykje om stad Bø, Skei, Vinje fortel om alder Store krav til lokalitet, oftast svært stabil god sjølvdrenert byggjegrunn Haug, Kvål, Hol, Tveit, - fortel om landskapet Oftast stabil, god sjølvdrenert byggjegrunn Træe, Kåsa, Ekra, fortel om aktivitet. Seinare bruk mindre god lokalitet, treng ikkje vera særskilt god byggjegrunn Nystog, Bårdbakken, Jordet, Nordtun er gjerne flutte ut frå større tun etter ei utskifting. Som oftast er det teke mindre omsyn til byggjegrunn. Vi kan vente setningar i bygget.
4 Huset står i ei tuft Dei eldste byggjemåtane integrerte grunnen i bygget. På gamle stader ventar vi å finne stabil sjølvdrenert grunn. Ofte er det sand eller morene med spylte masser. Huset står støtt. I sær etter utskiftingane på slutten av 1800-åra vart det tenkt meir på arrondering av jordbruksareala enn på byggjegrunnen. Den etablerte byggjeskikken baserte seg likevel framleies på stabil sjølvdrenert grunn. Svært mange nye tun ligg på grunn som ikkje er stabil. Vi får setningar. Huset gjev seg. Tre er elastisk og plastisk. Det gjev seg. Over tid kan vi få store formendingar Dette er attkjennande. Hjørna har sige ned. Grunnen vart stabilisert i Vi vil neppe greie å presse treet attende til opphavleg form.
5 Huset har ein byggjemåte Vi har mange slags laft og fleire stokkformer. Dei fleste referer også til viss tradisjon i kvalitet på tømmer. Vi har historie når det gjeld bruk av tre. Hus frå føre svartedauden i tilnærma opphavleg stand fortel om svært god material
6 Svala på Staveloftet har skjaldtile av utkløyvde skier av jamnvakse beinkløyvd vyrke. Tømra har magatægde stokkar som er nesten utan avsmalning og nesten utan kvist.. Vi ser svært lite av geitved. Han er øksa vekk i mesteparten av tverrsnittet på stokken.
7 Trøymstuggu frå Hemsedal er frå 1600 åra. Også den har jamnvakse tømmer.
8 Jamvel om det er gamle tre og jamn dimensjon, er kvaliteten ikkje den same som i mellomalderen. Geitveden er ikkje øksa vekk. Huset er lafta av rundstokk. I 1600-åra hadde vi det travelt.
9 Også Villandstoga står på Hallingdal folkemuseum. På denne ser vi enno eit nytt drag: Tømmeret spitar.
10 Heile hundreåret 1700 ser det ut til at nesten alle rotstokkar går til saging. Tømra hus er bygde av andrestokk. Framleies er det mykje gammalt tømmer.
11 Fint hus, godt timra, men svært arbeidsam material. Dette har både med tilgangen på tømmer å gjera og med skogpolitikken. Tilsvarande mønster som det vi har sett på Hallingdal folkemuseum og her frå Eidsborg, ser vi meir eller mindre over heile landet.
12 Dette er frå Brokka i Tokke. Bur frå føre svartedauden av magatægd timmer. Låe av spitande grannvakse rundtømmer kan vera tidleg Stoge av flattægd tømmer teke frå rot til topp er frå tidleg 1900
13 Mykje av vår gamle byggjeskikk har slike tre som føresetnad. Dei er dei ikkje mange att av i skogane våre.
14 Alder er eit kjernepunkt Dei gode trea har krokute kvistar i toppen og lusute bar. Dei er i den naturlege avgangsklassa. Alderen er då gjerne år. Slike tre var det forfedrane vår bygde av. Difor vart husa så varige. Det er når alveden kjem ut til aldersveden at treet i biologisk og teknologisk forstand er hogstmoge. Alved geitved aldersved
15 Dimensjon er eit anna kjernepunkt Mykje av den gamle byggjeskikken baserer seg på dimensjonar vi ikkje lenger har tilgang til. Tre av denne storleiken trengst når vi skal erstatte likt medlikt i ein del stavkyrkjer.
16 Den viktugaste leksa vi har å lære frå dei eldre er likevel å bleda treet i skogen ut frå den dimensjonen det skal ha i huset. Det er eit heilt gjennomgåande drag frå dei eldste husa vi kjenner til og fram til byggeria vart styrde av stat og industri. Då er vi i åra. Alle delane er tekne av skogen ut frå den dimensjonen dei skal ha i huset.
17 Småe tre er like viktige som store Slanke tre blir sperrer. Tre med svartkvist duger ikkje til bord, men dei kan vera ypparlege i reisverk. Gamle småe tre er snadder for den som skal tømre på gammelmåten
18 Også i dei store låvane på Austlandet er alt tømmeret hogge slik at det er vankant på alt. Dimensjonshogst er prinsipp. Å starte bygginga i skogen er også prinsipp
19 Typisk for den eldre norske bruken av tre, er nærleiken til skogen. Tømmermenner flest har, når vi går 100 år attende, teke del i hogst og framdrift av tømmer til hus som dei skal byggje. Om dei ikkje var med, hadde dei kontakt med folk som hadde forståing for behov og eit felles språk kring kvalitet. Tømmermennene fekk det dei bad om. Denne idrotten er vi gang med å nye opp att. Biletet er frå kurs i skogvurdering for tømrarar.
20 Vi lyt starte i skogen Når utgangspunktet for bruken av tømmeret er skogen og heile treet, vil tankegangen vera ein annan enn når utgangspunktet er eit materiallager. Det gjeld så vel dimensjon som karakter, alder og kor i treet emnet vert teke. I lang tid var det vanleg å skjera bord av rotstokken, medan andrestokken gjekk til laft eller andre føremål der korkje styrke eller kvistkarakter var kritisk faktor. Eit slikt tradisjonelt uttak av material svarar godt til ei vitskapleg basert treteknologisk forståing. Det er likevel sider ved praksis som går ut over det som vitskapen førebels kan forklare. Når Noreg vart fiskerinasjon alt for år sidan, kom det mellom anna av nærleiken mellom god tilgang på fisk og god tilgang på tømmer. Tradisjonane er lange og vi har særleg mykje å lære av båtbyggjarane.
21 Styrke i tre er relatert til vekt. Vi ser at veden er sterkast ytst og nedst. Styrken aukar med alderen opp til eit visst nivå. Styrken minkar oppover i treet. Ytre del av rotstokken er sterkast. I midten er det noko vi kallar ungdomsved. Det er lett og svak ved I midten har vi også litt reaksjonsved, det vi kallar tennar/tinal. Treet trykkjer i midten. Yta er som bardunar. Der er den sterkaste veden Rotkne Nagleved Riveskaft
22 Grana kan ha litt anna styrkefordeling enn furu. På eldre grantre held styrken seg godt oppover stamma i den ytre delen. Det er den lette ungdomsveden v i skal ha minst mogleg av. Den er det mykje av i planta skog Gamle tre er sterkare enn unge tre på same dimensjon
23 I bartrea får vi fallande vekt med aukande årringbreidd. Dette gjeld uavkorta på gran. På furu gjeld dette ned til 1,5 mm. Då minkar styrken med minkande årringbreidd. I lauvtrea er det motsett. Der aukar styrken med aukande årringbreidd
24 Styrken aukar med aukande vekt både på bartre og lauvtre. Difor vil båtbyggjarane ha ved frå bonitet og klima som gjev høg vekt. Det er lågt i lendet og nær kysten. Furu frå Nord-Østerdalen er mykje svakare enn furu med same årringbreidd til dømes frå Møre og Romsdal. Furu frå Rauland er svakare enn furu frå Bamble.
25 Små kvis svartkvist grov, men frisk kvist Stiv ved (i furu) mjuk ved Rotkne blir teke her. Der er det maksimal styrke I tradisjonell språkbruk delar vi inn treet i stokkar som har namn etter posisjonen i stamma. Stokkane nede i treet har andre eigenskapar enn oppe i det. Stivast og sterkast er rotstokken nedst, mjukast er toppstokken. Kvistkarakteren endrar seg også oppover i stamma. På kva måte avheng både av treslag og av det vi kallar type.
26 Vi ser uttaket av material til ein åfjordsbåt (færing). Det dreiar seg om gran med hengekvist eller små kvist. Slike tre har frisk kvist frå rot til topp. Båtsveden (borda) vert tekne lengst ned i treet, medan årene vert tekne av toppen. Kjølen opp i treet høver godt av di kjølen lyt vera heilt fri for tennar (reaksjonsved)
27 Ved uttak av tre til særlege føremål blir kvart einskild tre vurdert. Treet i framgrunnen har brei krone og stive kvistar. Det er ikkje brukbart til bordved, men det vil venteleg gjeva gode stavar, og om greinene ikkje er for grove, også stive bjelkar i køyrebru og golv. Treet i bakgrunnen er perfekt til beste kvalitet bord. Kvisten er grann og mjuk. Veden er føyeleg og tett. Det var slik tre ein valde seg til båtsved. Då er også toppen så god at han kan nyttast til årer.
28 Tradisjonstømraren gjer eit uttak som nyttar den gode veden godt. Han gjer det litt ulikt på gran og furu. I furu lyt vi ta ut ein mergplank. Det trengst ikkje i gran. Gode første og andrebord kjem på vêrveggen. Bak og flaskbord kan bli låvegolv. Mellomkvalitetane kjem på sider og unnavêrsveggen Ved Åreemne Låvegolv Kan bli master, åre, ski, ramtre m v
29 I baken er den sterkaste veden og den som er lettast å bøye. Samstundes har baken saman med ytste bord det vi kallar flaskved. Flaskveden er bøyeleg og sterk, men han sprekk lett og på furu i sær er han utett, berre litt tettare enn ein sil. I bord som er tekne nær mergen har vi kantved. Han er stiv, men vasstett og han sprekk ikkje. Stavar i lagga kjerald var difor laga av kantved. Tønner før vi saga tønnestaven lik eins.
30 Slik kan vi halde på. Anten vi ser på stavkyrkjer, tømra hus, stavreiste hus, golvbjelkar, kledningar, river, ski, stamnar i båt, mastertre, sledameiar, økseskaft, lagga kjerald, lager for kvernkallar eller spon, nær sagt kva det skal vera, så finn vi i vår tradisjonsborne trekultur eit svært medvite uttak av ved til emne. Vi kan slutte at handverkarar før oss var svært gode på tre. Vitskapen har enno ikkje nådd att alt det som tradisjonen står for av innsikt. Framleis har tradisjonen meir å by på enn vitskapen når det gjeld bruk av tre til dei ymse føremål og når det gjeld til restaurering i sær. Eit stykke har han likevel kome. Vi har synt her at vitskapen kan forklare og sannkjenne mykje av det som tradisjonen står for.
31 Vi ser det at skilnaden sterkaste og svakaste stykke er som 1:3. Med blindt uttak lyt vi gjera ei ganske kraftig overdimensjonering. Dette er grunnen til at gamle konstruksjonar ofte ter seg skummelt smekre. Den som skal restaurere lyt forstå kvifor det gamle er sterkare enn det ser ut til.
32 Ei engelsk undersøking har kvantifisert dei usikre faktorane. Undersøkinga gjeld ask, men prinsippet vil vera likt for dei fleste treslaga, jamvel om storleiken på faktorane sikkert kan variere. Dette er ei grei synleggjering av kva som spelar inn Med god kjenneskap til treet, bestandshistoria og vokstergrunnen forstår vi straks at den godt kyndige kan minske dei usikre faktorane svært mykje.
33 Eitt av vilkåra for å kunne vinne den røynsla som tradisjonen har fanga opp ligg i arbeidsmåtane. Handverkarar før oss hadde ikkje motor bak eggstålet. Difor fekk dei stadig direkte melding i kroppen om dei eigenskapane som budde i treet. Skal vi halde ved like ei levande materialoppfatning trengst det at vi held oppe bruken av handverkty. Ole er god med øksa. Viktigare er likevel dei meldingane han får frå treet for kvart høgg han tek. Slikt vitande kan ein ikkje lesa seg til
34 VI bør vita mange detaljar kring kvar av desse stikkorda om den materialen vi får tak i: TRESLAG VEKSESTAD STAMME OG STAMMEDEL UTTAK I TVERRSNITTET KVISTKARAKTER ALDER OG ÅRRINGSTRUKTUR KJERNEVED KARAKTER PÅ VED
35 Ein interessant detalj er dette med kløyv. Somme tre kløyvast i plane flater, medan andre gir svært uryddig kløyveflate. Overgangane er heilt gradvise. Ved mikroskopering kan vi sjå skilnaden heilt ned på fibernivå. Og vi kan ofte lesa dei av karakterdrag utanpå treet. I ein del samanhengar er god kløyv avgjerande eigenskap. Handverkarar før oss visste svært mykje om kløyv. I dag veit vi berre litt
36 Treet har eit stoffskifte som varierer med årstidene. Hogsttid har difor innverknad på korleis vyrket ter seg.
37 Vi kan gripe inn i stoffskiftet på ulik vis Vassgått vyrke er vyrke som har lege i vatn eller myr ei viss tid. Vanleg var minst tre veker. Det fører til utvasking av vassløyselege substrat. Myrvatn gav dertil tilførslar av garvesyre. Slikt vyrke er difor mindre attraktivt for nedbrytande organismar. Når vyrket har lege i flomålet får vi saltinntrenging. Biologisk tørking går ut på å nytte lauv eller bar til å tørke ut treet slik at det døyr. Vi kan felle på lauv eller kvist. Også ringberking (som og blir kalla sokking eller stetting) er ein effektiv metode for å nytte bar eller lauv til å tørke treet. Kunstig aldring er å tilføre treet sår slik at aldringsprosessen går fortare. Det eine prinsippet er å kvablø. Det fører til meir kvae i yta. Det andre prinsippet å toppe treet slik at krone/rot- balansen vert endra. Dei to prinsippa kan kombinerast. Båe har tilsynelatande vore vanlege.
38 Før vi går i skogen lyt vi analysere byggverket Vi treng ei TOTALANALYSE AV BYGGET. Eit bygg er meir enn ytste synlege lag. Bygget har sin anatomi, sin fysiologi og sin økologi. Eit byggverk endrar seg difor over tid. Totalstyrken lyt vi vurdere nøye. Ei forståing for den samla styrken har avgjerande innverknad på korleis vi grip tak i reparasjonar og ombyggingar. At vi har rett dimensjon og av rett karakter er kritisk faktor. Endra bruk kan gi mange effektar. Høgare temperatur inne gjev større damptrykk. Lågare temperatur inne kan gi mindre utlufting av takkonstruksjonen. Overgang frå ku til korn gjer at vi får meir frost i bakken rundt møkkakjellaren.
39 Vi lyt også analysere konsekvensar av våre inngrep Restaurering og rehabilitering gjev som regel tettare hus. Tett tro der det skal vera gjennomlufta tro er det typiske eksemplet. Det er ikkje alltid vi forstår samanhengane. På eldre bygg har troet ofte styrkefunksjon som stiv plate. Nytt tro kan øydeleggje huset. Vi har mange døme i så måte. Nye kombinasjonar av materialar er eit viktig tema. Leire har lågare balanseråme enn tre og verkar såleis tørkande og konserverande på treverket. Utbytting av leire i golv kan føre til råteskade over ein rå kjellar. Endra klima ute er også eit omfattande tema. Det kan vera endra vegetasjonsbilete, Langtransportert sur nedbør, Lengre og våtare haustar Løysingar som var gode nok i si tid er det såleis ikkje lenger.
40 Rolstadloftet vart sprengt ut av di troet var for mjukt.
41 Heile det store Staveloftet er utan skråavstiving i taket. Skjaldtila i svalene verkar litt.
42 Heile det store taket er utan skråavstiving. Dei breie borda i taket er nagla i raust og raftar/sprerrer. Vi ser også at raftane står med toppen opp, men dei smalnar nedover.
43 GRAN eller FURU? Gran og furu har ulike eigenskapar. Til dømes er gran er best til kledning. Furu er best til tak. Gran er best under måling. Vi vil ha mergnære bord med frisk, ikkje for stor kvist. Planta gran er lite skikka mange stader, men er grei nok under måling og inne. Furu er best under bråd. Det er viktig å kanalisere det best skikka vyrket til stader der det trengst. Godt skikka tre til dei ulike føremåla i restaurering er etter kvart svært sjeldan vare. Skogbilde i dag er eit anna enn då dei verna husa vart bygde.
44 Vi treng gode tre også i framtida Styresmaktene bør sikre material til framtidig bygningsvern. Det kan til dømes gjerast ved opsjonsavtaler med skogeigarar. Ein del skogar burde stellast med sikte på å sikre vyrke til restaureringsarbeid og særlege byggverk elles. Her bør både skogoppsyn og rettleiingstenesta inn i biletet. Kan vi få ei kopling mellom kulturvern og naturvern? Gammal skog på rot er god CO 2 handtering. Eg trur også det vil løne seg. Vi betalar gjerne dobbelt pris for vyrke med dobbelt alder, og husa vil vare mange gonger lengre.
45 Vi får ikkje kjøpt det vyrket som vi treng gjennom ordinære kanalar. Vi har difor to val: Opprette kontakt med ei sag. Då spørst det om vi kan stole på sagmeisteren. Opprette eit kontaktnett direkte mot ein skog. Vi tek del både i hogst framdrift og saging. Då får vi full kontroll. Det siste er det beste
46 Dyrt, men billeg! Betal godt. Som regel vil prisen i ferdig byggverk likevel liggje under alternativ organisering. Vinsten ligg i: Mindre skræ i form av kapp og vrak. Mindre transport og lagerkostnader. Vi får rett slags ved på rett plass til kalkulert tid.
47 Gode normer kan bli risikable vanar Normer for handling blir også vane. Vanen gjer oss effektive ved at vi kan arbeide raskt. Men! Vanen fører også med seg ei viss form for dovenskap. Vi kan koma til å herme handlingsmønster utanfor samanhengen som vanen gjeld for. Nye situasjonar krev ny gjennomtenking.
48 Med open eld i Dagleg bruk, vil ein gamme kunne vare i 50 år. Når han ikkje er i bruk er levetida vesentleg kortare. Alt etter lokalitet frå år. Skal vi ta vare på byggjeskikken gamme har vi altså ikkje anna val enn å halde levande kunsten å byggje og bruke dei. Vi kan ikkje ta vare på byggverket, men på kunnskapen å byggje og bruke.
49 Dei aller fleste slags taktekkingar har si avgrensa tid. Torv på never varer i år. Skifer ligg til spikaren er rusta av Byggverk har avgrensa levetid Skal byggjeskikkane våre bli varige lyt vi halde kunnskapen levande.
50 HANDVERKET ER MEIR VERNEVERDIG ENN DET EINSKILDE BYGGVERKET Berre ved å halde kunnskapen levande kan vi også ta vare på byggjeskikken ut over levetida for dei ulike slags materialane.
51 VI SKAL IKKJE SJÅ PÅ EIN ROTEN STOKK SOM EI ULEMPE. TVERT OM. HAN GJEV OSS HØVE TIL Å REPETERE EIT KUNNSKAPSBERANDE HANDLINGSMØNSTER.
Tradisjonell materialkunnskap
Tradisjonell materialkunnskap Byggnettverksmøte - 2012 Dovre handverksenter AS Kva slags material er vi ute etter? Varig material Stabil material Material med stor styrke Andre eigenskapar Tilpassa vyrkje
DetaljerSEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg
DetaljerVurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.
Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar
DetaljerTURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?
Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,
DetaljerVerneverdige bygningar i kulturlandskapet
Verneverdige bygningar i kulturlandskapet Byggjeskikk og istandsetjing Stig Nordrumshaugen, restaureringsleiar i kulturavdelinga INNHALD Kva har vi, og kva er viktig å ta vare på? Eldre ressursbruk i kulturlandskapet
DetaljerOm å førebu tømmer på å bli til hus Kvifor er det ikkje råteskader i dette huset frå 1776?
Om å førebu tømmer på å bli til hus Kvifor er det ikkje råteskader i dette huset frå 1776? Huset ligg til dels rett på bakken og er like heilt. Foredrag konferanse om bygningsvern sept 2014. ved Jon Bojer
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerJAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min
DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko
DetaljerStabbursberging på Åsen Bygdemuseum
Stabbursberging på Åsen Bygdemuseum På Åsen Bygdemuseum har ein i løpet av mange års museumsverksemd samla gjenstandar og bygningar som fortel om levesett og tradisjonar i vårt eige nærmiljø gjennom tidene.
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerR apport Seminar i praktisk og prosessuell restaurering Øygardsstua
For NHU Målselv Tradisjonshandverk og Musikk DA Roald Renmælmo Lyngstad 9321 Moen tlf: 77835293 Mobil: 99518938 e-post: roaldren@online.no R apport Seminar i praktisk og prosessuell restaurering Øygardsstua
DetaljerHandverk som Kunnskapsform
Handverk som Kunnskapsform Foredrag i høve jubileum, Norsk Handverksinstitutt, september 2017 Det blir mykje om arbeid i tre, av di det er tre eg kan. Eg reknar med at prinsippa er dei same i andre materialar
DetaljerREIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå?
Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 42 REIP OG TAU TAU 1. Har det i Dykkar bygd vore vanleg å laga tau av bast, og kva tre var det i tilfelle ein tok bast frå (lind, alm, barlind, furu e.a.)?
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerHANDHØVLING AV GOLVBORD
Roald Renmælmo HANDHØVLING AV GOLVBORD Du har kanskje gått på eit gamalt golv, eit med 6 meter lange bord som er 12 breie, 2 tjukke og smalnar av frå rot til topp? Har du tenkt på korleis dei har klart
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerG A M A L E N G K U L T U R
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.
DetaljerKor finn vi god material? Foredrag Trondheim ved Jon Bojer Godal
Kor finn vi god material? Foredrag Trondheim 29.01.2014. ved Jon Bojer Godal Treslag Dimensjon Stammeform Kvistkarakter Årringbreidder Vekstrytme Veksestad (klima, bonitet, eksponering) Kjerneved Feit
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerVi lærer om respekt og likestilling
Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerSer du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt
Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerTRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?
TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerTRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?
Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?
DetaljerGISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad
GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerKursdagane 2009 Feilfrie bygg
1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål. 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
Detaljer2013/3219 25. Rapport fra kurs i. høvelmaking
2013/3219 25 Rapport fra kurs i høvelmaking på Buskerud bygningsvernsenter 7. 9. mars 2014 Mål for kurset: Kurs 7. 9. mars 2014 Målet med kurset er å gi en forståelse av kvaliteten og egenskapene til en
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerKan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.
Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerNorsk etnologisk gransking. April 1949. Emne nr. 15. G J E R D E
Norsk etnologisk gransking April 1949 Emne nr. 15. G J E R D E Føremålet med denne spørjelista er å få eit oversyn over så mange som mogeleg av dei gjerdetypane som har vore i bruk her i landet. Men det
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerSet inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.
PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerSansehage Kleppheimen
2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerKartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014
Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerLønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap
Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka
Detaljer