Underlag for satsning på metadata for Altinn

Transkript

1 Underlag for satsning på metadata for Altinn Fra prosjektet nasjonal strategi for metadata Versjon

2 Innhold 1 Innledning Prosjektet nasjonal metadatastratgi Målet for dette dokumentet Vurdering av metadataløsning for Altinn Elektronisk samhandling og metadata Hva ønsker vi å oppnå Metadata og elektronisk samhandling Metadata på ulike samhandlingsnivåer Samhandling mellom systemer og ulike metadataløsninger Altinn og SERES Altinn SERES Samvirke mellom Altinn og SERES Dagens situasjon Ulike typer av og domener for elektronisk samhandling i offentlig sektor Virksomhetsspesifikke løsninger Innrapporteringsløsninger Tilgang til informasjon fra registre Utveksling mellom virksomheter på et bestemt område Sektorløsninger Domener og metadataløsninger Oppsummering av samhandlingsmønstre Eksisterende løsninger Registre Samhandlingsløsninger Metadataløsninger Initiativer for samordning (metadata): Domener og løsninger knyttet til Altinn Koplinger til andre samordningsinitiativer Internasjonale perspektiver Nasjonal strategi arbeidet videre Problemstillinger som må avklares og diskuteres Mulige løsninger... 26

3 1 Innledning Metadata er data som beskriver og gir kontekst til data. Bruk av metadata gjør det mulig å beskrive og definere begreper, gjenfinne data, strukturere data og sammenstille og behandle data fra ulike kilder på en effektiv og framtidsrettet måte. Metadata er dermed en viktig komponent for å få til bedre elektronisk samhandling i offentlig sektor. Det er i dag ingen enhetlig politikk på området, og det er behov for en strategi for å koordinere ulike eksisterende initiativer og skape en helhetlig tilnærming til bruk av metadata i offentlig sektor. 1.1 Prosjektet nasjonal metadatastratgi Det er etablert et prosjekt som skal utarbeide et forslag til nasjonal strategi for bruk av metadata i forbindelse med elektronisk samhandling. I mandatet til prosjektet står det: Prosjektet skal utarbeide et forslag til en nasjonal strategi for metadata som viser og setter i sammenheng de ulike eksisterende initiativene, identifiserer ulike koordineringsbehov og samordningstiltak, skisserer ulike mulige løsninger, foreslår hvordan strukturering, bruk og forvaltning av metadata kan koordineres og samordnes på et nasjonalt nivå og vurdere konsekvensene av forslag på et overordnet nivå. Som et første ledd skal prosjektet gi en kort vurdering av satsningen på metadata på Altinn-området i et nasjonalt perspektiv. 1 Prosjektet ledes av Difi og består av representanter fra SSB, BR, SKD, NAV, KS og KITH. 1.2 Målet for dette dokumentet Første leveranse for prosjektet er å gi en kort vurdering av metadatasatsningen for Altinn-området og sette en slik satsning i et nasjonalt perspektiv. Dette dokumentet gir en slik vurdering og oppsummering. Leveransen er et underlag og supplement til satsningsforslaget på metadata for Altinn som er utarbeidet av NHD. Senere vil prosjektet utarbeide et eget strategidokument som omfatter arbeidet med metadata i hele offentlig sektor. Innledningsvis beskriver dokumentet hva vi ønsker å oppnå med elektroniske tjenester og viser sammenhengen mellom metadata og elektronisk samhandling. Dokumentet gir videre en beskrivelse av Altinn og behovet for metadata knyttet opp til Altinn med fokus på områdende til FIN, AID, NHD og FAD, samt skisserer problemstillinger som en framtidig strategi må adressere. Dokumentet gir også en kort oversikt over eksisterende metadataløsninger knyttet til elektronisk samhandling, og skisserer noen nasjonale domeneområder som kan omfattes av en nasjonal metadatastrategi, og sammenhengen mellom disse. 1 Mandatet for prosjektet er blitt endret underveis. Endringene har medført at de økonomiske beregningene for en satsning på metadata i forbindelse med Altinn ikke gjøres av prosjektet, men i et eget satsningsforslag. 1

4 Prosjektets foreløpige vurdering av en satsning på metadata for Altinn finnes i neste avsnitt. 1.3 Vurdering av metadataløsning for Altinn Etater som NAV, SKE, SSB og BR planlegger å overføre eksisterende tjenester fra Altinn1 til Altinn2 plattformen, og utvikle nye tjenester basert på tjenesteutviklingsplattformen i Altinn2 2. For å overføre og utvikle disse tjenestene trenger etatene å beskrive informasjonen som skal hentes inn, tilbys eller utveksles. Dette gjøres gjennom bruk av metadata. Til nå har beskrivelsene som ligger i Oppgaveregisteret blitt brukt som metadataløsning for Altinn. Denne løsningen har flere svakheter og det etableres nå en ny metadataløsning (Semantikkregisteret for elektronisk samhandling - SERES) ved Brønnøysundregistrene. Denne løsningen ønsker man å innføre som arvtaker for Oppgaveregisterdatabasen i Altinn. SERES har vært gjennomført som et utviklingsprosjekt, og man har behov for øremerkede budsjettmidler for å dekke behovene for drift og videre tilpasninger til Altinn. Altinn kan ta utgangspunkt i metadatabeskrivelser fra flere kilder, men Altinn sentralforvaltning anbefaler at tjenesteeierne bruker SERES, ettersom SERES har utviklet metadatabeskrivelser som er tilpasset Altinn. SERES gjør også informasjonen tilgjengelig for andre gjennom et eget metadataregister. For NAV, BR, SSB og SKE er det viktig at SERES er en forutsigbar løsning som kan dekke etatenes behov for metadata knyttet til Altinn over tid. Prosjektgruppen mener at det bør bevilges midler til drift og videreutvikling av SERES som en metadataløsning for Altinn. Som et utgangspunkt for vurderingene legger prosjektet til grunn at SERES i dag er en løsning som skal understøtte Altinns behov for metadata og på sikt erstatte eksisterende metadataløsninger i Oppgaveregisteret. Gjennom det videre arbeidet med en nasjonal strategi skal prosjektet vurdere annen bruk av både metadataregisteret, datamodeller og definisjoner som SERES utarbeider og de verktøyene som SERES benytter for å modellere metadata. En videreføring av SERES vil gi stabilitet i eksisterende metadataløsninger og være et godt utgangspunkt for arbeidet med å foreslå en nasjonal strategi for metadata. Ved at SERES videreføres vet prosjektet hvilke metadataløsninger som finnes, og kan vurdere deres plass i en nasjonal strategi. 2 Dokumentet vil bruke Altinn som et begrep videre i dokumentet. Altinn er den løsningen som er beskrevet i kapittel 3. Dette er en ny versjon av den eksisterende Altinnløsningen og kommer i drift i løpet av

5 2 Elektronisk samhandling og metadata 2.1 Hva ønsker vi å oppnå Det er bred enighet i arbeidsgruppen om at målet med metadata og metadataløsninger er å sørge for effektive samhandlingsløsninger på tvers av etatene. Dette målbildet er i tråd med tjenestetrappas trinn 4 slik den er formulert i Stortingsmelding 17 ( ), Eit informasjonssamfunn for alle, nemlig Samhandling med andre verksemder. Hvis vi går et steg opp for å se hva som er formålet med bedre samhandling mellom virksomhetene, kan vi ta utgangspunkt i målsetningene som er formulert for forvaltningen som sådan i St.meld. nr. 19 ( ), Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Her finner vi blant annet at forvaltningen skal være et grunnlag for politisk styring, ivareta demokratiske verdier, åpne for en bred deltakelse, gjøre forvaltningen mer effektiv og gjøre tjenestene lettere tilgjengelig for brukerne. To tjenester en eksisterende og en tenkt tjeneste kan bidra til å illustrere hva som er mulig dersom vi har effektiv samhandling mellom virksomheter: Det første eksempelet er selvangivelsen. Prosessen med årlig skatteberegning og skatteoppgjør har blitt radikalt forandret som følge av innføringen av IKT. For innbyggerne er den mest merkbare delen av dette knyttet til innlevering av selvangivelsen. Dette var et omfattende arbeid hvor den enkelte tidligere selv måtte sammenstille all informasjon og fylle denne inn i selvangivelsen. Dette ble betydelig enklere ved overgangen til preutfylt selvangivelse hvor den enkelte innbygger kun skulle bekrefte, eventuelt rette/tilføye informasjon på et allerede innsamlet datagrunnlag. Med innføringen av stille aksept fra og med 2009 trenger man ikke å foreta seg noe som helst med mindre man har endringer. Det andre eksempelet er Lånekassens visjon om en søknadsprosedyre som kun krever at brukeren autentiserer seg og oppgir ønsket beløp. Alle andre relevante opplysninger for å behandle søknaden skal hentes automatisk inn fra andre kilder. Begge eksemplene demonstrerer store forbedringer både i forhold til målsetningen om å gjøre tjenestene lettere tilgjengelig for brukerne, og i forhold til målsetningen om en mer effektiv forvaltning, ettersom saksbehandlingen kan automatiseres i enda større grad. Den sistnevnte målsetningen nås blant annet fordi muligheten for feil ved utfylling av søknadene elimineres når de data som utveksles baserer seg på de samme metadata. Men det kan også stilles spørsmål ved om de samme tjenestene er i konflikt med andre målsetninger. Hvis ingen lenger blir i stand til å beregne hva de skal betale i skatt på egen hånd, kan det for eksempel være en fare for den demokratiske debatten om skattlegging. Og en søknad som bare ber deg oppgi beløp, kan føre til at det i praksis blir mindre åpenhet om reglene som ligger til grunn for tildelingene (eller avslagene). Metadata og metadataløsninger kan bidra til å kompensere for slike effekter ved at de kan øke åpenheten om hvilke opplysninger som brukes og hvor de hentes fra. I tillegg til å bidra til effektive samhandlingsløsninger bør det derfor også være et mål at metadata og metadataløsninger bidrar til åpenhet og innsyn i samhandlingen. 3

6 2.2 Metadata og elektronisk samhandling Metadata omtales ofte som noe så enkelt som data om data. Mer utfyllende kan vi si at metadata er data som tjener til å definere eller beskrive andre data. Wikipedia sier blant annet følgende om metadata: Metadata beskriver andre data og gir en kontekst til data. Metadata blir brukt for å legge til rette for forståelse, bruk og håndtering av data, både av mennesker og datamaskiner. En forståelse av metadata for vår anvendelse kan være: Metadata er strukturert informasjon som beskriver og gir kontekst til data. Metadata gjør det mulig å beskrive og definere begreper og data, gjenfinne data og informasjon, strukturere data og informasjon og sammenstille og behandle data fra ulike kilder. Metadataene beskriver derfor dataene som avgis, når de ble avgitt, hvor de oppbevares, av hvem og hvordan de kan gjenfinnes, samt dataenes bruk og struktur og deres tekniske realisering. Metadata har en rekke anvendelsesområder, og kan blant annet: Beskrive betydningen av et begrep Beskrive konteksten som begrepet opptrer i Beskrive sammenhengen mellom data (datamodeller) Beskrive og lage strukturer for data (Ontologier, kategorier, skjemaer) Beskrive hvordan data er lagret/representert Oversette mellom ulike datastrukturer Vise hvor data finnes Metadata kan bli brukt på et konseptuelt nivå for å beskrive betydningen av data og konteksten dataene opptrer i. Metadata kan også bli brukt for å beskrive informasjonsstrukturer, da kalles de gjerne skjemaer, klassifikasjoner eller ontologier. Et annet anvendelsesområde for metadata er å beskrive hvordan data er lagret, slik at det er teknisk mulig å hente ut dataene eller behandle dem på andre måter. Med metadata kan vi også beskrive hvor dataene finnes. Når vi har en beskrivelse av dataenes betydning, konteksten de opptrer i, hvor vi kan finne dataene og hvordan de er lagret og kan fås tak i, er det mulig å utveksle data mellom ulike kilder. Dette kan skje direkte mellom to virksomheter, eller via en formidlingsordning. Det kan bli mange metadatabeskrivelser, og disse kan i seg selv bli vanskelige å finne. For å hjelpe med å samordne data og deres beskrivelser innen og på tvers av virksomheter blir metadata ofte lagret i metadataregistre. Et metadataregister er en sentral løsning som lagrer og håndterer metadata på en ensartet og kontrollert måte. Metadataregistre kan finnes både innen en virksomhet, et domene eller for hele forvaltningen. KITH, SSB og Kartverket har blant annet metadataregistre basert på internasjonale standarder. Andre som Utdanningsdirektoratet, Difi og Altinn har metadataløsninger basert på nasjonale eller sektorspesifikke krav. Metadataregistre innholder ofte både dataenes betydning (semantikk), hvordan dataene er representert, hvor de kan finnes og konteksten for dataene. Et metadataregister inneholder og samler ofte alle anvendelsesområdene for metadata beskrevet ovenfor. 4

7 Metadata er en komponent i arbeidet med å utvikle og øke offentlig sektors evne til samarbeid og samhandling. Metadata og gjenbruk av de samme metadatadefinisjonene gjør det enklere og mer effektivt å kommunisere mellom mennesker gjennom et enhetlig begrepsapparat og bedre problemforståelse. Samtidig forenkles integrasjonen mellom forretningsløsningene og de teknologiene som kreves for å iverksette samhandling, slik som elektronisk datautveksling. Målet er å kunne utveksle data enkelt og kostnadseffektivt mellom offentlige virksomheter, mellom det offentlige og næringslivet og mellom det offentlige og borgeren. På den måten kan det utvikles gode elektroniske tjenester, innrapportert informasjon kan utnyttes av flere og data i registre og fagsystemer kan benyttes av andre i deres saksbehandling. 2.3 Metadata på ulike samhandlingsnivåer EUs interoperabilitesrammeverk nevner 3 nivåer av interoperabilitet for å skape elektronisk samhandling; teknisk interoperabilitet, semantisk interoperabilitet og organisatorisk interoperabilitet. I utkast til neste versjon av rammeverket har de lagt på et nivå til som de kaller juridisk interoperabilitet. For å skape elektronisk samhandling kreves det at de tekniske løsningene virker sammen, at det er en fellesforståelse av begreper, at offentlige virksomheter tilpasser sine prosesser til hverandre og at det er en harmonisering av regelverk. Juridisk interoperabilitet Samordning av regelverk Organisatorisk interoperabilitet Samordning av prosesser Semantisk interoperabilitet Teknisk interoperabilitet Felles forståelse av begreper Felles tekniske standarder Figur 1 - EUs ulike nivåer av interoperabilitet Metadata blir ofte knyttet til de to nederste nivåene. Det er like viktig for en effektiv elektronisk samhandling å sikre at lovverket blir tydelig på hvilke begreper som er de samme, og hvilke som skal være ulike, og at offentlige virksomheter tilpasser sine prosesser og informasjonsbehov til andre offentlige virksomheter. En framtidig metadatastrategi bør omfatte alle disse nivåene. 2.4 Samhandling mellom systemer og ulike metadataløsninger I den senere tid er det blitt etablert mange metadataløsninger for å beskrive digitalt innhold og strukturerte data innenfor en sektor eller virksomhet. Hvert område/domene har laget løsninger basert på kravene som finnes innen deres domener. Behovsutgangspunktet for det enkelte initiativ har imidlertid vært det 5

8 samme, nemlig effektiv datautveksling for området/domene. Dette har ført til en rekke ulike løsninger basert på ulike krav og forutsetninger. Den store ufordringen oppstår når data/informasjon skal utveksles på tvers mellom disse domenene, og informasjonen som skal utveksles er beskrevet med ulike løsninger og benytter ulike beskrivelsesspråk. Hvordan skal man gå fram for å få interoperabilitet og samhandling mellom ulike domener og løsninger? Det finnes alternative løsninger for dette. Nedenfor beskrives noen vanlige metoder som kan benyttes for at ulike systemer og metadataløsninger skal virke sammen, og gi et grunnlag for at data kan utveksles mellom systemer. Den enkleste formen for datautveksling er ustrukturert utveksling. Her bryr man seg ikke om semantikk eller detaljert syntaks, men sørger simpelthen for å overføre et dokument eller en melding mellom to systemer uten tanke på å strukturere innholdet. Innholdet kan enten bli tolket av mennesker, og/eller av applikasjoner som finnes på begge sider. Overføring direkte mellom to systemer (punkt til punkt) innebærer at man definerer en direkte oversettelse mellom avsenders og mottakers interne dataformater. Slik sørger man også for semantisk interoperabilitet. Dette er den vanligste formen for datautveksling i dag. Hvis man trenger å koble sammen mange ulike applikasjoner, vil punkt til punkt snart bli problematisk, siden antallet koblinger vokser med kvadratet av antallet applikasjoner. Da kan løsningen være å innføre en felles modell som oversetter mellom alle løsningene på tvers av applikasjonene. Dette krever at man blir enig om hvordan man skal oversette sitt eget innhold til den felles modellen. En variant av dette er at den enkelte etat implementerer den felles modellen i sitt eget system slik at alle datamodeller er like. Dette gjør at man kan overføre direkte mellom systemene uten å oversette, men det kan gi vedlikeholdsproblemer og gi en kompleks modell. Nedenfor kommer en illustrasjon på forholdet mellom punkt til punkt løsninger og løsninger hvor det benyttes en form for metadata for å redusere antall løsninger som må lages og koplinger mellom dem. Figur 2 Antall koplinger i en punkt til punkt løsning i forhold til en modell med felles metadata 6

9 Det må i hver enkelt situasjon gjøres en vurdering av når det er fornuftig og økonomisk fordelaktig å lage en felles modell for dataene som skal utveksles, framfor å basere utveksling på punkt til punkt. Ses utveksling av data kun i lys av det enkelte prosjekt vil det isolert sett være billigere med en punkt til punkt forbindelse istedenfor å lage en felles modell. Et mål er å se utveksling av data i et helhetlig perspektiv slik at suboptimale løsninger kan unngås. Bruk av metadata kan gjøre at datautveksling kan ses i et større perspektiv slik at det er mulig å etablere løsninger som tar et helhetsperspektiv. 7

10 3 Altinn og SERES Her kommer en beskrivelse av funksjonaliteten til Altinn og SERES, og hvordan de to løsningene henger sammen. 3.1 Altinn Altinn er flere ting. Det er også forskjell på den eksisterende Altinn-løsningen (altinn1) og den kommende Altinn-løsningen (Altinn2). Her beskrives den kommende Altinn2-løsningen. Altinn er en portal for næringslivets innrapportering (Altinn.no) Altinn er en tjenesteutviklingsløsning der offentlige virksomheter utvikler og tilrettelegger nye sluttbrukertjenester. Altinn er en teknisk infrastruktur for å drifte de tjenestene som de offentlige virksomhetene har utviklet. Altinn tilbyr også tilleggstjenester som etatene trenger, som autentisering, autorisasjon, brukeradministrasjon, varsling, betaling og meldingslager. Altinn er også et samarbeidsprosjekt som skal koordinere utviklingen av nye elektroniske tjenester for borgere og næringsliv. Nedenfor er en overordnet arkitekturskisse av Altinn2. Figur 3 Overordnet arkitekturbeskrivelse av Altinn2 Den tekniske infrastrukturen er kjernen i Altinn. Her driftes og utvikles etatenes tjenester og de felles løsningene som tjenestene er avhengig av. Det er en egen tjenesteutviklingsløsning som etatene bruker for å lage tjenestene i Altinn. Dette utviklingsmiljøet må benyttes. Altinn.no er en av flere portaler som kan være inngangsporten til tjenestene i Altinn. Den enkelte etat kan ha sine egne portalløsninger, og næringslivets fagsystemer kan knyttes direkte opp til tjenestene i Altinn. 8

11 Altinn tilbyr en rekke tjenester til sluttbrukerne, dvs næringsliv og borgere. Disse tjenestene er: Innsendingstjeneste Dette er den klassiske tjenesten i Altinn hvor borgere og næringsliv benytter en portalløsning eller et fagsystem for å sende inn data til en offentlig virksomhet. Meldingstjeneste Registrerte brukere på Altinn, personer eller virksomheter, kan motta meldinger fra tjenesteeierne til sin postkassse i Altinn. Lenketjeneste Altinn brukes som innlogging for å nå tjenester som ikke driftes på Altinn infrastrukturen. Innsynstjeneste Etatene kan gjøre informasjon tilgjengelig for sluttbrukerne. Noen få registre er blitt gjort tilgjengelig via Altinn. Formidlingstjeneste Altinn kan benyttes som en kanal for utveksling av store datamengder mellom virksomheter, både offentlige og private. Altinn tar seg av transformasjonen mellom systemene og identifiseringen av aktørenes som skal utveksle data. Samhandlingstjeneste Denne funksjonaliteten er ikke implementert ennå, men skal kunne gi en mulighet til å kople sammen flere Altinn tjenester til en sammenhengende prosess som kan presenteres for brukerne. I følge Altinnprosjektet skal Altinn bli en felles utviklings- og kjøreplattform for elektroniske tjenester for det offentlige. Med ett felles driftsmiljø kan Altinn sørge for at tjenestene som utvikles er tilgjengelige døgnkontinuerlig og at det er tilstrekkelig kapasitet i løsningen til å håndtere større variasjoner i bruk av tjenestene. Altinn er både et felles utviklingsmiljø og et felles driftsmiljø. I tidsperspektivet 2-3 år som satsingen for SERES gjelder for i første omgang, må man være oppmerksom på at en god del av den planlagte funksjonaliteten i Altinn kun vil være implementert i noen få reelle tjenester. 3.2 SERES Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) inneholder metadata som beskriver semantikk og informasjonsstrukturer for data som skal utveksles med og innenfor offentlig sektor. De kortsiktige målene har vært: Innføre nødvendig teknisk funksjonalitet slik at Oppgaveregisteret bedre kan utføre pålagte oppgaver. Understøtte metadata-produksjon for gamle og nye Altinn og migrering fra gamle til ny Altinn. Understøtte Altinn ved introduksjon av et økende antall tjenester. Gjennom vasking av dagens metadata, heve kvaliteten på eksisterende datagrunnlag. På lengre sikt har SERES-prosjektets mål vært at SERES, gjennom videre utvikling og modellering, skal kunne understøtte nye, fremtidsrettede oppgaver. For blant 9

12 annet å kunne bidra til å sikre samspillet mellom teknisk-, semantisk-, organisatoriskog juridisk interoperabilitet, er SERES designet til å kunne være en totalarkitektur for interoperabilitet. Dermed kan SERES understøtte metadata-produksjon knyttet til både det semantiske-, det organisatoriske-, og det juridiske interoperabilitetsnivået. SERES skal tilby verktøy og metoder for definisjon og modellering av data som skal benyttes i Altinn. SERES er også et metadataregister som inneholder definisjon av begreper, informasjonsstrukturer og beskrivelse av de konkrete meldingene som skal benyttes i Altinn. SERES er både et register og et sett med verktøy for å beskrive metadata. SERES har som utgangspunkt og forpliktelse å levere løsninger som på kort sikt understøtter pågående produksjonsløp i Altinn, primært Skattedirektoratets produksjoner. SERES vil gjennom videre modellering kunne understøtte nye, fremtidsrettede oppgaver. Figuren nedenfor viser den overordnede modellarkitekturen for SERES. Utfyllende forklaring finnes i dokumentet Konseptskisse for SERES : Domenemodell Kjerne/Referansemodell Begrepsdefinisjoner Semantisk forankring Begrepsdefinisjoner Semantikk Begrepsstrukturer Transformasjonsregler Begrepsstrukturer Struktur (konseptuel) Begrepsimplementasjoner Begrepsimplementasjoner Struktur (teknisk ) Meldings - spesifikasjoner (domene) Meldings - spesifikasjoner (kjerne) Figur 4 Overordnet skisse av SERES 3.3 Samvirke mellom Altinn og SERES For å lage en innsendingstjeneste i Altinn trenger Altinn en beskrivelse av de dataene som skal sendes inn. Det er her behovet for metadata kommer inn. Altinn forutsetter en strukturert beskrivelse av dataene i form av en XSD 3. Altinn stiller i utgangspunktet ingen krav til hvordan denne er generert, men de stiller krav til hvilket format XSDen må være på. Tidligere kom denne beskrivelsen fra løsningene 3 XML Schema Definition. XSD er en instans av et XML Schema. Et XML schema brukes til å sjekke XML-dokumenter med hensyn til struktur og innholdsformater. En XSD forteller blant annet hvordan dataene som mottas skal være formatert, lovlige verdier for dataene og strukturene på dataene. 10

13 Integrasjon Integrasjon i Oppgaveregisteret. Altinn foretrekker beskrivelser generert fra SERES siden SERES har utviklet XSDer som er tilpasset Altinns behov. Nedenfor kommer en figur som viser sammenhengen mellom Altinn og SERES. Seres Begrepsdefinisjoner Modellering I Seres -Høyere grad av semantikk Begrepstruktur Begrepsimplementasjon Meldingsmodell Modellering II Seres -Lavnivå semantisk behov -Altinn produksjonsrettet Altinn støtter også andre metadatakilder (eks KITH) Krav: XSD Altinn Tjenesteutvikling Meldingsspesfikasjon (XSD) Tjenesteeiere Forretningsdata iht Meldingsspesifikasjon Altinn Sluttbrukerløsning Plattform Kjøremiljø Forretningsdata iht Meldingsspesifikasjon Sluttbrukersystem Tjenesteeiere/ Etatsystem Figur 5 - Forholdet mellom Altinn og SERES Dette innbærer en utfordring. Skal domener som i dag har egne metadataløsninger benytte Altinn, må de kunne spesifisere de dataene de skal hente inn eller formidle på det formatet som Altinn ønsker. Det er ikke alle eksisterende metadataløsninger i offentlig sektor som kan det. Som beskrevet senere er mange av disse løsningene omfattende og ofte basert på internasjonale krav. De har dermed ulike krav som må tilfredsstilles hvis de skal benytte Altinn. Dette omfatter flere og flere områder. Områdene statistikk, helse og kartinformasjon har egne metadataløsninger. En total overgang til SERES vil kreve omfattende tilpassninger, og hvis det skal gjennomføres bør det gjøres over lang tid. En mulig løsning er å holde domener med eksisterende metadataløsninger utenfor Altinn slik de er i dag. De fleste tjenesteeiere foretrekker SERES framfor eksisterende OR-løsninger på grunn av bedre funksjonalitet i SERES. (Dette vil bli diskutert i forbindelse med utformingen av strategien) 11

14 4 Dagens situasjon Det er en utstrakt elektronisk samhandling i offentlig sektor. Utveksling av data skjer internt i virksomheter, mellom offentlige virksomheter og mellom det offentlige og borgere og næringsliv. Økte krav til nye brukerorienterte tjenester og effektiv utveksling på tvers av domener og sektorer gjør at kravene til samhandling øker. De økte kravene til samhandling er drivkrefter for bruk av metadata. Noe samhandling skjer i dag ved bruk av strukturerte metadata som er tilrettelagt for gjenbruk, mens mye elektronisk samhandling skjer basert på skreddersydde løsninger hvor løsningene og dataene som utveksles, må spesifiseres for hver overføring. Det sistnevnte kan være enkelt og kostnadseffektivt for den enkelte overføring, men hindrer at dataene kan tas i bruk av andre, og gjør det vanskeligere å vedlikeholde og utvide løsningen, eller la løsningen omfatte flere virksomheter. Generelt kan vi si at punkt til punkt utveksling av et begrenset sett med data er det vanligste i offentlig sektor. Disse løsningene er gode for spesifikke anvendelsesområder med høye utvekslingsvolumer, men punkt til punkt løsninger vil ikke være effektive hvis ulike varianter av de samme dataene skal utveksles til mange parter. Et eksempel på en form for punkt til punkt utveksling er TVINN-systemet (se kapittel 4.2.2) hvor en bestemt melding sendes mellom Tolletatene og næringslivet. Hvis deler av de samme dataene skulle sendes til andre måtte det lages en ny løsning for hver enkelt utveksling. I slike tilfeller bør andre løsninger vurderes. Mulige løsninger er ulike metadataløsninger (se kapittel 2.4). Utarbeidelsen av en metadatatastrategi går ut på å finne ut hvilke metadataløsninger som passer for ulike situasjoner i offentlig sektor og hvordan metadataene skal beskrives, organiseres og styres. Nedenfor kommer en beskrivelse av dagens situasjon. 4.1 Ulike typer av og domener for elektronisk samhandling i offentlig sektor Elektronisk samhandling skjer på mange måter og er i varierende grad basert på strukturert beskrivelse av den informasjonen som utveksles. Det er mulig å se for seg ulike informasjonsdomener knyttet til de ulike hovedtypene av elektronisk samhandling. Nedenfor er noen hovedtyper av elektronisk samhandling beskrevet Virksomhetsspesifikke løsninger Et domene kan være en virksomhet, og den informasjonen virksomheten har og utveksler med sine partnere. Løsningen er ofte fokusert på et smalt område. Informasjonen som skal utveksles er spesifisert, men hvordan informasjonen som utveksles beskrives, varierer. (Et eksempel er TVINN) Dette er utveksling av data mellom en offentlig aktør og borgere/næringsliv på et avgrenset område Innrapporteringsløsninger Et domene kan være en sentral aktør som får samme type informasjon fra mange aktører. Innrapporteringen er ofte basert på strukturert informasjon siden mange 12

15 aktører skal lage løsninger som omfatter flere områder. Dette ligner litt på det første domenet, men her er det ofte en sentral mottaker som mottar et bredere sett av data fra mange kilder. (Eksempler på dette er innrapportering til Altinn og innrapportering av KOSTRA-data.) Dette er innrapportering av den samme typen informasjon til det offentlige fra mange avgivere Tilgang til informasjon fra registre En domene kan også være et register som har autoritativ informasjon på et gitt område. Her er det mange aktører som skal ha den samme informasjonen fra den samme kilden. Eksempler på dette kan være Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Matrikkelen. Dette er avgivelse av samme typen informasjon fra det offentlige til mange mottakere Utveksling mellom virksomheter på et bestemt område Et domene kan være et informasjonsområde/saksområde. Det er ofte en felles forståelse av den informasjonen som skal utveksles, men hvordan informasjonen som utveksles beskrives varierer. Noe informasjon er beskrevet med metadata og er tilgjengelig generelt, mens annen informasjon utveksles basert på gammel vane og en felles forståelse. (Eksempler på dette kan være kartinformasjon, personinformasjon, byggesaksinformasjon, økonomiinformasjon.) Dette er informasjonsutveksling som omfatter flere offentlige virksomheter, og som kan ha knytninger mot borgere eller næringsliv Sektorløsninger Et domene kan være en sektor og den informasjonen som utveksles i sektoren. Sektoren har ofte en god forståelse av hva som skal utveksles. Mye informasjon er kun knyttet til sektoren, mens noe kan være felles informasjon. Her varierer det veldig mye hvordan informasjonen som utveksles er beskrevet. (Eksempler på dette kan være helsesektoren og justissektoren.) Domener og metadataløsninger Som vist over finnes det løsninger innen alle hovedtyper av elektronisk samhandling. Hvert domene har sin primære hovedløsning for elektronisk samhandling. Noen domener har egne metadataløsninger, mens andre ikke har det. Noen metadataløsninger er tilgjengelig eksternt, mens andre kun brukes internt i domenet. 13

16 Figur 6 - Informasjonsdomener og metadataløsninger Utfordringen blir når en virksomhet må forholde seg til mange domener, eller når det er samhandling mellom domener. Dermed blir det uklart hvilke løsninger som skal benyttes, og det må lages overgangsordninger mellom de ulike løsningene. Skal alle disse overgangsordningene lages spesielt i hvert enkelt tilfelle vil det bli mye arbeid. Det kan forenkle prosessen hvis det lages noen generelle overgangsordninger. Det er her metadata kommer inn. Metadata kan forenkle overføring/utveksling av informasjon mellom ulike domener Oppsummering av samhandlingsmønstre Her er en kort oversikt over elektroniske samhandlingsmønstre: Innrapportering fra næringslivet Innrapportering fra borgere Innrapportering fra det offentlige Offentlige tjenester beregnet for borgere Offentlige tjenester beregnet for næringslivet Utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter Oppslag i og tilgang til registre 4.2 Eksisterende løsninger Her beskrives noen eksisterende løsninger og domener knyttet til elektronisk samhandling og metadata. Altinn og SERES er beskrevet i kapittel 3. Som beskrevet tidligere er det noen hovedtyper av elektronisk samhandling med og i offentlig sektor. Utfordringen er størst knyttet til utveksling av informasjon mellom informasjonsdomener. Eksempler på dette er når informasjon skal flyttes mellom sektorer, samme type informasjon skal leveres til mange mottakere, når informasjonen må innom flere ledd før den er ferdig behandlet eller når en 14

17 virksomhet må hente inn informasjon fra mange kilder i forbindelse med en sak. I disse tilfellene kan bruk av metadata gjøre det lettere å etablere løsninger for elektronisk samhandling Registre De enkelte registrene kan framstå som informasjonsdomener som andre må forholde seg til. Informasjon om personer, virksomheter og adresser er informasjon som de fleste offentlige og private virksomheter må forholde seg til. Nedenfor er de tre viktigste basisregistrene beskrevet. Data fra disse registrene omtales gjerne som grunndata. Det sentrale Folkeregisteret Folkeregisteret er et offentlig register over alle personer som har en tilknytning til Norge 4. Registeret har siden 1991 vært ajourført av Skattedirektoratet. Registeret danner blant annet grunnlag for skatte- og valgmanntallet. Det danner også grunnlag for befolkningsstatistikken, som er viktig for planlegging av offentlige tjenester. Både offentlige og private virksomheter bruker opplysninger fra Folkeregisteret og er derfor avhengig av at disse er riktige. Hvor man er registrert som bosatt, avgjør vanligvis i hvilken kommune man har rett til ytelser, og hvor skattekort, selvangivelse, skatteoppgjør og andre meldinger fra offentlig myndighet blir sendt. Enhetsregisteret Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i AAregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrås bedriftsregister, Skattemanntallet for etterskuddspliktige eller Stiftelsesregisteret. I tillegg er Konkursregisteret et tilknyttet register. Alle konkursbo blir registrert og tildelt organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Andre kan registrere seg frivillig i Enhetsregisteret. Alle enheter blir tildelt et nisifret organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret identifiserer enhetene, og gjør det lettere for myndighetene å samarbeide om utveksling av opplysninger. Andre statlige registre plikter å følge Enhetsregisterloven, samarbeide med Enhetsregisteret og holde opplysningene i registeret à jour. En samordnet registermelding erstatter de tidligere registreringsskjemaene fra flere etater. Den sikrer at de nødvendige data spres til etatene som har behov for registrerings- og endringsmeldinger. Matrikkelen Matrikkelen er hjemlet i matrikkelloven og ble satt i verk fra 1. januar Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, bosteder og adresser. Matrikkelen skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i Norge. Selv om formålet med Matrikkelen er registrering av eiendommer, er Matrikkelen også landets offisielle register for adresser og informasjon om bygninger. 4 I forbindelse med grunndatarapporten, ble det avdekket at DSF ikke nødvendigvis dekker det offentliges behov i forhold til alle personer som har en tilknytning til Norge. Det ble foreslått å utvide befolkningen i henhold til krav fra blant annet NAV. 15

18 Matrikkelen erstatter GAB-systemet (Grunneiendom, Adresse og Bygning) og DEK (Digitalt EiendomsKart). Data fra disse to systemene er konvertert til Matrikkelen etter en beskrevet konverteringsprosess. Matrikkelen erstatter fullt ut disse to systemene. En rekke etater og virksomheter trenger tilgang til Matrikkelen for å oppdatere eller hente ut informasjon fra den. Som sentral matrikkelføringsmyndighet er det Statens kartverk som står som ansvarlig for å gi tilgang til data fra Matrikkelen. Kommunene kan gi egne ansatte tilgang til innsyn i Matrikkelen etter avtale med Statens kartverk. For brukere som skal føre informasjon i Matrikkelen kreves det godkjenning fra sentral matrikkelmyndighet, og disse brukerne tildeles de nødvendige rettigheter av Kartverket. Alle kommuner er nå tilpasset den nye matrikkelen, og for å tydeliggjøre avhengighetene så kan det nevnes at Bergen kommune hadde nærmere 60 systemer som måtte oppdateres ved overgang til den nye matrikkelen. Se Samhandlingsløsninger Det er viktig å være klar over at det er store samhandlingstjenester som er etablert utenfor Altinn og disse benytter og har et behov for metadata. Det er ikke gitt at en metadataløsning for Altinn skal eller kan dekke behovene for alle samhandlingstjenester i offentlig sektor. En overgang til en felles metadataløsning for eksisterende løsninger kan medføre at disse løsningene ikke får nok oppmerksomhet til å dekke sine behov for metadata, og at tjenestene dermed kan bli dårligere over tid. Nedenfor presenteres noen eksisterende løsninger utenfor Altinn domenet. TVINN Et eksempel er Toll-og avgiftsetatens TVINN-løsning for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og tollvesenet. Alle som deklarerer varer ved innførsel eller utførsel kan knytte seg opp mot TVINN. Dette gjelder både speditører, importører og eksportører. I 2008 mottok Tollvesenet i overkant av seks millioner innførsels- og utførselsdeklarasjoner via TVINN. Fagsystemleverandøren har tilrettelagt systemene for en spesifikk informasjonsutveksling. KOSTRA En annen omfattende løsning er KOSTRA. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB. Også her har fagsystemleverandøren tilrettelagt systemene for en spesifikk informasjonsutveksling. SERES inneholder metadataene til KOSTRA-rapporteringene da KOSTRA inngår i Kommunalt rapporteringsregister som driftes av BR. Metadataene til KOR er modellert i SERES. KOSTRA benytter ikke Altinn som innrapporteringskanal. 16

19 Byggsøk Byggsøk er en portal for innsending og behandling av byggesøknader og planforslag til kommunene. Målet med Byggsøk er å legge til rette for at kommunene skal kunne tilby elektroniske tjenester i plan- og byggesaker. Byggsøk består av tre moduler: Et informasjonssystem, et system for byggesaker og et system for planforslag. Systemet kan brukes av alle som skal fremme et planforslag eller søke om byggetillatelse. ByggSøk eies av Staten og driftes av Statens bygningstekniske etat. Byggsøk er integrert med kartløsninger som finnes i søkers systemer og kartløsninger som finnes i kommunenes saksbehandlingssystemer. Byggsøk har også lagt til rette for elektronisk signering av byggesøknader. I dag kan over 5000 foretak signere byggesøknader elektronisk. For mer informasjon se: KITH Helse- og sosialsektoren er en erfaren aktør når det gjelder elektronisk samhandling i Norge, med kommunikasjon mellom er rekke aktører som for eksempel legekontor, sykehus, kommuner, NAV, laboratorier, røntgen, en rekke registre og andre. Samhandlingen er grunnlagt på felles forståelse gjennom standardiserte informasjonsmodeller, kodeverk, klassifikasjoner og definisjoner. KITH har en stor portefølje med standarder for meldingsutveksling og informasjonsdeling. Utveksling skjer både asynkront og synkront og sikres med digitale sertifikater både på person- og virksomhetsnivå. Samhandlingen skjer hovedsakelig direkte mellom partene (punkt til punkt) og ikke via sentrale meldingstjenere/portaler Metadataløsninger Helsesektoren KITH Volven er en nasjonal database som skal gi oversikt over og tilgang til helsetjenestens felles metadatagrunnlag, herunder kodeverk, klassifikasjoner, termer, begrepsdefinisjoner, datadefinisjoner, m.m. KITH har det operative ansvaret for innholdet på Volven. De viktigste brukergruppene for Volven er helsetjenestens aktører (regionale helseforetak, helseforetak, helseinstitusjoner, enkeltleger m.fl.), samt it-leverandører med ansvar for å integrere/bruke autoriserte og kvalitetssikrede metadata i sine applikasjoner. NAV benytter også Volven. Se Statistikkområdet SSB SSBs arbeid med metadata har de siste årene vært forankret i en metadatastrategi (ferdig i 2005). Hovedmålet for SSBs metadatastrategi er å legge grunnlag for et helhetlig metadatasystem som bidrar til en effektiv statistikkproduksjon og formidling, samt bedre kvalitet i statistikken. Strategien ble konkretisert gjennom en handlingsplan som skulle sikre at ulike metadatasystemer ble koblet sammen til et 17

20 helhetlig system slik at metadata blir lett tilgjengelige for alle brukere og kan legges inn og oppdateres bare ett sted. De viktigste bestanddelene av handlingsplanen var knyttet til Felles forståelse gjennom etablering og dokumentasjon av begreper knyttet metadata. Klare roller og ansvarsforhold for metadatasystemer Trinnvis utvikling av innhold og funksjonalitet i mastersystemer (autoritative kilder) for metadata For å skape en felles forståelse for metadatabegrepene, ble det laget et notat der de viktigste begrepene, f.eks. metadata, variabel og klassifikasjon, ble definert. Der det var mulig, ble definisjonene basert på internasjonale standarder. Notatet ble sendt på høring i ulike deler av SSB før det ble ferdigstilt, og til slutt godkjent av administrerende direktør som SSBs offisielle metadatadefinisjoner. Dette har vært et nyttig basisdokument i arbeidet med metadata og kommunikasjonen med ulike fagmiljøer internt. SSB har definert tre autoritative kilder for metadata: Datadok ( filbeskrivelser), Vardok (dokumentasjon av variabler) og Stabas (dokumentasjon av klassifikasjoner) Finne fram til offentlige tjenester Los Los er en felles terminologi (språk) for offentlige tjenester med et brukerorientert vokabular, felles og gjenkjennelig presentasjon på ulike portaler og et forslag til standard for utveksling av informasjon. Kjernen i Los er emneorda, en liste med ord som beskriver tjenester. Fra emneorda kan brukerne finne fram til offentlige tjenester på nett. Strukturen i Los består av 400 faste emneord som beskriver ulike offentlige tjenester. Til disse emneordene finnes også mer enn 1500 søkeord/hjelpeord som også bringer deg til de samme tjenestene. Offentlige tjenester på nett kan koples til ett eller flere emneord slik at borgerne kan finne fram til tjenestene på en enkel og helhetlig måte. Los er en metadatatjeneste som Navngir ulike offentlig tjenester på en enhetlig måte og også foreslår en struktur som kan benyttes på nettsteder, for at folk kan finne fram til tjenestene. Los tilnærmer seg samordningsproblematikken ved at brukerne kan finne fram til offentlige tjenester fra ulike forvaltningsnivå uten kjennskap til sektor- eller forvaltningsgrenser. Los utvikles og vedlikeholdes av Difi. For mer informasjon se: Geografisk informasjon - Kartverket Kartverket har en stor mengde metadata knyttet til geografisk informasjon og eiendomsinformasjon. Norge digitalt, representert ved Statens kartverk, drifter en nasjonal geografisk portal hvor partene i Norge digitalt skal legge inn opplysninger (metadata) om sine geografiske data, digitale kart, online karttjenester, andre geografiske tjenester (webservices) og kartapplikasjoner. Portalen vil være stedet hvor en finner ut hva som finnes av tilgjengelige kartdata og geografiske tjenester i Norge. 18

21 Statens kartverk har utarbeidet en norsk profil, SOSI, av den internasjonale standarden ISO Geografisk informasjon Metadata. På området geografisk informasjon er metadatagrunnlaget utarbeidet internasjonalt og den norske implementasjonen gjenspeiler det som er gjort internasjonalt Initiativer for samordning (metadata): Forprosjekt Elektronisk dialog med arbeidsgiverne (edag) Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene har inngått et samarbeid med sikte på å forenkle kommunikasjonen med arbeidsgivere på lønns- og personalområdet. Etatene planlegger å gjennomføre et felles forprosjekt for å utrede mulighetene for å forenkle kommunikasjonen med arbeidsgiverne. En slik ordning vil blant annet medføre at samme opplysning kun kommuniseres én gang til ett sted ved påkrevd rapportering, og at det legges til rette for toveis elektronisk kommunikasjon med arbeidsgiver. Forprosjektet skal etter planen resultere i et styringsunderlag for et eventuelt hovedprosjekt i For 2010 er det avsatt 8,7 mill. kroner til skatteetatens deltakelse i forprosjektet. Forprosjekt edialoger SKD har utarbeidet et satsingsforslag for tverrsektorielle edialoger. Satsingsforslaget innebærer at det etableres et tverretatlig forprosjekt i som legger til rette for og planlegger utvikling av fire tverrsektorielle edialoger, to edialoger i 2011 (Dødsfall, Ny bedrift) og to edialoger i 2012 (Nytt barn, Utlending). Arbeidet i 2010 baseres på interne midler i SKD og de medvirkende etatene. For perioden er det foreslått brukt over 20 millioner per år på prosjektet. Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet I Prop. 1 S ( ) for Finansdepartementet står det: Finansdepartementet vil i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet følge opp utredningen fra arbeidsgruppen som har kartlagt behov for data fra folkeregisteret og krav til innhold og kvalitet for slike data. Rapporten har vært på høring, og departementene vil i 2010 arbeide videre med forslagene og høringsuttalelsene. 4.3 Domener og løsninger knyttet til Altinn Altinn er en nettportal og en teknisk plattform for å utvikle og drifte elektroniske tjenester for det offentlige. Blant tjenestetypene Altinn tilbyr er innsendingstjenester, meldinger fra det offentlige og innsynstjenester i offentlige registre, se kapittel 3. Selvangivelsen (både for næringsliv og privatpersoner) er den mest brukte tjenesten i Altinn. Altinn-portalen er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog med næringslivet Altinn-området er primært rettet mot innrapportering fra næringslivet. I tillegg er Altinn blitt benyttet for innlevering av selvangivelsen for personer. Det er også blitt besluttet at Altinn skal bli et nasjonalt kontaktpunkt for tjenester knyttet til tjenestedirektivet. Primærbrukerne av Altinn i dag er SKE,SSB og BR. Det er en rekke andre brukere av Altinn, men de har ikke like mange tjenester realisert. 19

22 I dagens Altinn er det domenene knyttet til innrapportering fra næringslivet som er det viktigste. Det er få andre domener som har Altinn som sin primærløsning mot omverdenen. Det er dermed ikke mange andre domener med etablerte metadataløsninger som må forholde seg til Altinn. Grunndataregistrene (Grunndatadomenene) har klare kontaktflater mot Altinns metadataløsninger. Informasjonen fra disse registrene gjenbrukes ved innrapportering i Altinn. Begreper som person, virksomhet, adresse finnes i de fleste innrapporteringsløsningene som skal lages i Altinn. En autoritativ beskrivelse av dataelementene som finnes i registrene er ikke tilgjengelig i metadataløsningene for Altinn, men det er et ønske om at de skal være det. Det er en sterk knytning mellom metadatabehovet til Altinn og den informasjonen Folkeregisteret og Enhetsregisteret tilbyr. Adresseinformasjon som finnes i Matrikkelen vil også være av interesse for Altinn. Matrikkelen innholder informasjon om eiendommer og inneholder mye kartinformasjon. Denne informasjonen er basert på internasjonale standarder og er allerede modellert. Overføring til Altinn vil kunne medføre en stor konverteringsjobb. Kartinformasjon er ikke en del av Altinn i dag og metadataløsningen for kartdata er utenfor Altinnsfæren. På kort sikt vil ikke kartinformasjon bli en del av Altinn eller beskrives i en metadataløsning for altinn. SSBs metadata følger internasjonale standarder både når det gjelder datadefinisjoner og klassifikasjoner. I tillegg anvendes nasjonale standarder. SSBs metadataløsninger er bygget og forvaltes med bakgrunn i disse føringene. I forhold til Altinn/SERES vil SSB være autoritativ kilde når det gjelder statistiske metadata, samtidig som SSB skal benytte nasjonale og administrative metadata i samsvar med andre autoritative kilder. Dette krever at begreper og data som kommer via Altinn harmoniseres med SSBs egne begreper og løsninger. SSB ønsker derfor en større grad av begrepsharmonisering med andre Altinn-etater som samler inn tilsvarende type data. Videre ser SSB en stor fordel i at statistiske metadata gjøres tilgjengelige i tilknytning til Altinn, fordi det kan bidra til at statistiske metadata og klassifikasjoner i langt større grad vil kunne benyttes for å beskrive eller klassifisere varer, tjenester mv. også for andre administrative formål. NAV har kun 3 tjenester som benytter Altinn, men planlegger at nye tjenester skal benytte Altinn. De nye tjenestene vil ikke komme de nærmeste årene. Det foreligger krav om at NAV skal benytte KITH sine metadata, i tillegg medfører ulike EU forordninger at NAV må forholde seg til metadata fra EU. Slik SERES foreligger per i dag, dekker det ikke NAV sine behov over tid. I dag er hele helsedomenet med tilhørende metadataløsninger utenfor Altinn. Helsetjenester benytter Norsk helsenett. 20

23 Figur 7 - Domener knyttet til Altinn Figuren over viser de viktigste domenene som har en tilknytning til Altinn. Det finnes mange andre enkeltvirksomheter som benytter Altinn, men de har kun noen få tjenester, og har ikke Altinn som primærkanal. En annen aktør i tillegg er Lånekassa. De benytter Altinn som produksjonsplattform, men har tjenestene på sine egne nettsider. På 2-3 års sikt er det ikke mange nye områder som forventes tatt inn i Altinn, men med en fullt operativ Altinn2 versjon kan det komme en mengde nye tjenester og brukere på lengre sikt. Generelt sett er det nye tjenester hvor det er snakk om å hente inn informasjon fra borgere eller næringsliv som er mest egnet å tas inn i Altinn. 4.4 Koplinger til andre samordningsinitiativer Standardisering Difi har ansvaret for standardiseringsrådets sekretariat og utarbeider forslag til standarder som skal inn i referansekatalogen for standarder i offentlig sektor. Arbeidet omfatter også semantikk og metadata. Difi har startet et arbeid med å kartlegge standarder for definisjonsarbeid i offentlig sektor, og for å utarbeide arbeidsprosesser for harmonisering av begreper i offentlig sektor. Disse aktivitetene tangerer arbeidet til metadatastrategien, og deltakere i prosjektet deltar også i det øvrige arbeidet i Difi på semantikkområdet. 21