Kaian legg ved Treborg, Kopervik

Transkript

1 Kaian legg ved Treborg, Kopervik Tilstandsvurdering for Karmøy kommune Dato:

2 1 Innhold Tilstandsvurdering Bakgrunn Gjennomføring Treborg, Kopervik Konklusjon Dagens tilstand Område 0: Område A: Område B: Område C: Område D: Område E: Område F Område G: Område H: Utfordringer, problemer og tiltak Samlet vurdering/fremtidig bruk Økonomi Scenario 1: Beholde industri i området og investere i nye kaianlegg Scenario 2: Beholde industri og rehabilitere kaianlegget Scenario 3: Rive kaier, uten å gjenbygge disse. Området transformeres siden til sentrumsformål. 28 Scenario 4: Beholde kai D - H, reparere disse, benytte området til sentrumsformål Scenario 5: Gjenetablere kai D - H, sentrumsformål Tabulert oversikt over kostnad for scenarioene

3 2 Bakgrunn Karmøy kommune arbeider med byutviklingsprosjekt i Kopervik. I den forbindelse vurderes mulighet for kommunal overtakelse av sentrale havnearealer som i dag disponeres av havnevesenet. Dette sammenfaller med Karmsund Havn IKS har planer om å avvikle sin virksomhet i byen. Eiendommen (GNR/BNR 58/173) er m2 og er i d ag benyttet til industri. er engasjert av Karmøy kommune for å utføre en overordnet tilstandsvurdering av kaiene på havneområdet ved Treborg, Kopervik. Tilstandsrapporten skal benyttes i evalueringen om kommunen skal overta eiendomme n. Karmøy kommune har fått en opsjon på å kjøpe eiendommen av Karmsund Havn IKS og ser for seg å endre området fra industri til sentrumsformål som eksempelvis bolig, forretning eller offentlige lokaler. Kommunen ser for seg bebyggelse med variert utforming i størrelse og høyde, og gjerne inntil 5 etasjer. Tilstandsrapporten skal pek e på utfordringer og kostnader en kan forvente ved en eventuell overtakelse av arealene. Videre skal tilstandsrapporten vurdere ulike tiltak som kan være aktuelle for å forberede området for sentrumsbebyggelse, inklusiv et grovt kostnadsestimat.

4 3 Gjennom føring Inspeksjonen over vannskorpa ble utført i gummibåt av 12.april Inspeksjonen startet på områdets nordvestre ende og gikk deretter videre i robåt mot øst, rundet kaiens østre ende og endte opp på områdets sørvestre ende ve d lokalene til Plastron AS. Det var god sikt på gjennomføringstidspunktet og relativt lite bølger, slik at en kom seg effektivt under kaien. I hele kaiens lengde lå det fortøyd flere båter, og enkelte deler av kaien var utilgjengelig. Det var likevel tilst rekkelig til å danne et overordnet bilde av tilstanden på kaien. Kaien er bygget etappevis, og hver etappe ble inspisert. Den utførte inspeksjonen er en visuell inspeksjon av kaiens tilstand og har som formål å gi et overordnet inntrykk av betongkonstruksj onens tilstand. Bildet nedenfor viser situasjonen på befaringstidspunktet. JS Dykkerservice AS utførte inspeksjonen under va nn 05.mai Denne inspeksjonene hadde som hovedmål å kartlegge bunnforholdene, samt å undersøke om kaisøyler og blokkmurer had de skader, tegn til deformasjon eller begynt å gli fra originalposisjonen. Rapporten kan leses i sin helhet i vedlegg 1.

5 4 Treborg, Kopervik Kaiområdet ligger ved Treborg i Kopervik, Karmøy kommune og e r den eldste bydelen av byen. Historien i området gå r tilbake til Kong Sverre på tallet, og har vært et viktig havneområde på Karmøy siden den tid. Bildene under er hentet fra tidsmaskin en.no og viser utviklingen i området fra Den aktuelle eiendommen (GNR/BNR 58/173) er like over 16 mål. I dag er det tre bygninger på området på totalt 3,75 mål, hvor to av disse er kategorisert som terminal/eksportbygninger og den siste registrert til industrivirksomhet. Området er regulert til forretning, næring og som kjørevei. Et eventuelt oppkjør av ei endommen vil kunne åpne for omreguleringssøknad og dagens formål anses ikke som bestemmende for verdivurdering/nytteverdi for tomten.

6 5 Konklusjon Kaianlegget er i tilknytning til vegnettet og i følge datidens regelvekt skulle den ha blitt prosjektert som en kai med kapasitet på minimum på 2 tonn per kvadratmeter. Til vurderingen er det ikke fremskaffet armeringstegning er, og det har ikke vært mulig å kontrollregne om dette er faktisk kapasitet. Dersom kaien hadde vært ny, og hatt denne kapasiteten vil dette kunne tilsvare en bolig med 2.etasjer, uten personbelastning på taket. Slik kaiene fremstår i dag vil den ikke kunne benyttes til byggeformål annet enn som promenade eller i beste fall som gulv i 1.etg. Søylene antas å være i god stand. Med bygninger over 2.etasjer måtte en ha funnet disse og kalkulert hvor mye restkapasitet det er i disse. En bolig/forretnings - eller forsamlingslokale vil på denne tomten måtte etableres på nye søyler til fjell, og kaiområdene kan benyttes til uteaktiviteter som ikke samler store folkemengder. Etter den visuelle inspeksjonen er konklusjonen at k aiene bør rehabiliteres til tidligere tilstand for å unngå at kaiene kollapser i havet og kaiarealene går tapt. Område 0 - B tilstand som forventet etter levetiden. H ar liten eller inge n verdi. Det antas at det er rimeligere å rive og bygge nytt istedenfor å rehabilitere. Område C OK tilstand. Kan benyttes som byggeområde eller trafikkområde. Ved etablering av bygninger må en se til at opptredende laster ikke forskyver blokkmuren. Område D - H tilstand som forventet etter levetiden. Etter rehabilitering vil denne kunne friskmeldes til trafikkområde. Bygninger i disse områdene må fundamenteres med søyler til fjell gjennom kaidekket. Det er potensiale for rehabiliterende tiltak, men siden lev etiden er passert vil en reparasjon kun kunne øke levetiden i 5-10 år om gangen. Ønsker en boligbebyggelse, nærings - eller forsamlingslokaler i dette området vil det være mest gunstig å bygge dette på innsiden av kaiene, og la kaiene fungere som promenad e, evt som trafikkårer for mennesker eller kjøretøy mellom byggene. Velger en å beholde kaidekkene må en etablere et periodisk overvåknings - og vedlikeholdsprogram for å ivareta integriteten og bæreevnen til kaianlegget. DSB setter kt +1.9m NN2000 som lave ste akseptable nivå på rom for varig opphold i Karmøy kommune. Det mangler i dag tilstrekkelig redningsutstyr ved kaiene på området. Livbøyer med livline på 30 m skal være plassert lett tilgjengelig med en maksimal avstand mellom seg på 50 m. Videre skal r edningskjetting skal være montert i underkant av skjørt og i tillegg skal redningsleidere som strekker seg 1 m nedenfor laveste astronomiske tidevann (LAT) være plasser t med maksimal avstand på 50 m. For enhver kaikonstruksjon i betong, inklusiv kaiens utstyr, er det nødvendig med jevnlige inspeksjoner slik at eventuelle skader og faremomenter kan oppdages i god tid slik at tiltak kan

7 6 planlegges og utføres i tilstrekkelig tid før kaiens bærestruktur tr ues. Jo lenger en utsetter en reparasjon, desto større blir utbedringskostnaden og jo større vil skaden være på reparasjonstidspunktet. Det er anbefalt at inspeksjoner som et minimum utføres hvert tredje år for å gi en evaluering over tilstanden og for å s ette nødvendig vedlikeholdsarbeid på agendaen. For kaianlegget rundt Treborg er det trolig ikke blitt gjennomført slike jevnlige inspeksjoner, eller nødvendig vedlikehold. Samtlige kaier, med unntak av område C, har synlige tegn på forfall. For de eldste kaiene er forfallet gått så langt at det ikke lenger er mulig å reparere kaiene, og disse burde bli avstengt for publikum. Kai 0 B må rives (område 0 er naboens kai), og det anses å ha liten nytteverdi å gjenoppbygge disse kaiene. Utfordringen knyttes i større grad til at dagens kjørebane går over kai A og B, og kjørebanene må flyttes fra disse kaiene. Kostnadsbildet avhenger av hvilket formål en vurderer som mest hensiktsmessig for områdene, og hvilken grad en har mulighet til å investere i reetablering av kaianlegget, eller om det legges opp til jevnlige reparasjoner. Det billigste scenarioet over en 50 årsperiode er å fjerne kaianlegget og benytte landområdene til sentrumsformål ( 18 millioner kr eks mva). Det er svært kostbart å reparere kaier, og rep arasjonene vil bare øke levetiden med noen få år sammenlignet med å bygge nytt. Investerer en millioner vil en kunne gjenetablere de nyeste kaiene i området, og da er det også mulig å legge inn de kvaliteter som skal til for å eta b lere nybygg på kaiplat ene også. Etablering av et reparasjons og vedlikeholdsprogram er i følge kostnadsanalysen svært kostbar, og etter 50 år vil en likevel måtte gjenoppbygge kaianlegget.

8 7 Dagens tilstand Kaianlegget er oppført i flere etapper. - Kaiene 0 - C mot nordvest ( tidlig tallet) - Kai D i nordvest (1960- tallet) - Kaiene E - H i øst og sør ( / tallet) I konstruksjonsfaget opererer en gjerne med en dimensjonerende brukstid på 50 år for bygningskonstruksjoner og andre vanlige konstruksjoner. I enkelte tilfel ler, som for monumentale bygningskonstruksjoner, bruer og andre anleggskonstruksjoner, kan dimensjonerende brukstid settes til 100 år. Kaiene ved Treborg er alle i slutten av/forbi sin dimensjonerende levetid, og er i den forstand klar for rehabilitering e ller gjenoppbygning. Enkelte av dragerne i kai A og B viser også tegn til overbelastning og har sprukket. I tillegg er det enkelte påkjørselsskader langs kaifronten som bør vedlikeholdes, men som ikke truer kaiens bærestruktur. De eldste kaiene på området, lengst vest på nordsiden, bærer tydelig preg av tidens tann. Det er tydelig at dimensjonerende levetid er overskredet. Her er det store sprekker i viktige bærekonstruksjoner og eksponert armering på undersiden av kaien. Konstruksjonsmessig vil en ikke

9 8 ku nne klare å dokumentere noe bæreevne for disse. Kaien i område C er i hovedsak en blokkmurskai som er i god stand og en vil kunne benytte dette området til byggeformål. Videre ø stover er kaiene i område D og E i grei forfatning. Det er kommet noe rustspren gning, og kloridene fra saltvannet har nådd inn til armeringsjernene i underkant. Armeringen er enkelte steder synlig, og for å kunne friskmelde denne bør en minimum meisle seg inn til 3 cm bak armeringsjernene, spyle disse og legge på tilstrekkelig betong overdekning. Effekten av dette tiltaket er ifølge tilgjengelige håndbøker om temaet 5-10 år økt levetid. Kaiene helt i øst, område F og G, har mye eksponert underkantarmering og tiltak er nødvendig for å hindre at bærekonstruksjonen kollapser. Kaien i sør, område H, har også noe eksponert underkantarmering og behov for rehabilitering. Problemet med eksponert armering og begynnende rustsprengning er at kloridene fra saltvannet setter i gang korrosjonsprosessen så snart det er tilgang til armeringen. Det opp står en gropkorrosjon i armeringsjernet som borer seg inn i armeringsjernene og huler ut armeringsjernene. Det er derfor vesentlig at graden av gropkorrosjon inspiseres nøye før en tetter igjen undersiden av kaidekket. Figur 1 Flyfoto 1964 (ref Norgeibilder.no)

10 9 Område 0: Vest for kai nordvest: jernbaneskinnekai med skjørt i betong. (Gamle Borgen restaurant i bakgrunnen), like utenfor interesseeiendommen. Omtrent 1 m fra jernbaneskinner inn til blokkmur.

11 10 Område A: Kai nordvest: Kai bygget på rektangulære betongsøyler. Omtrent 5 m mellom søyler i kaiens bredderetning. Dragere med tykkere tverrsnitt i bakkant enn på ytterste søylerekke. I bakkant ligger kaien på stedvis fylling og stedvis bakmur av betong. Tydelige sprekk er i hoveddragere, bakdragere og frontdragere. Eksponert og sterkt korrodert underkantarmering i midt av dekker, og frontdragere. Tidspunkt for rehabilitering er passert. Det må etableres et nytt bæresystem for kaien, alternativt må kaien rives. Figur 2 Avskalling og korrosjon i tidevanssonen. Skader fra støt på kaiskjørt

12 11 Figur 3 Sprekker i drager og bakmur Figur 4 Eksponert underkantarmering, antydning til kalkutfelling

13 12 Figu r 5 Store sprekker i hoveddragere. Overbelastet bjelke.

14 13 Område B: Kai nord: Sterkt korrodert underside. Enkelte steder er armering helt korrodert bort. Antas liten eller ingen beregningsmessig kapasitet. Tidspunkt for rehabilitering er passert. Kommer til å kollapse med mindre styrken reetableres med eksempelvis nye ODEX - peler hvor eksisterende kaidekket fordybles sammen med nytt kaidekke. Alternativt kan en rive kaien uten å gjenoppbygge den. Figur 6 Sterkt korrodert underside. Samtlige konstruksjonsdeler har eksponert armering

15 14 Figur 7 Hoveddrager. Armeringstverrsnitt redusert til et minimum. Tidspunkt for reparasjon er passert Figur 8 Armering har redusert tverrsnitt. Kan ikke forsvare kostnad med reparasjon i forhold til nytteverdi eller effekt

16 15 Figur 9 Blokkmur delvis rast innover. Intakt bakmur i støpt betong. Drager kan ikke reparer es. Figur 10 Sterkt korrodert, rustsprengt og avskallet betongoverflate.

17 16 Område C: Kai nord Blokkmur med avstand 0-1 m fra kaiskjørt i betong. God tilstand, ingen tegn til utsiging av blokkmur over vannskorpen. Figur 11 Blokkmurskai, mindre reparasjoner av kaifrontskader nødvendig. Figur 12 Ok tilstand, emn mangler tilstrekkelig redningsutstyr

18 17 Område D: Kai nord øst Betongskjør t ca 3 m fra blokkmur/betongmur. Søylerekke med s irkulære betongsøyler støpt i stålrør. Stålrør ikke korrodert bort. Antas god kapasitet i søyler. Begynnende rustsprengning på underside av kaidekke. Ingen s tore s prekker. Det anses som e t minimumstiltak at tilstand monitoreres med årlig inspeksjon av underside. Figur 13 Støpt bakvegg. Korrosjonsprosesss er startet. Figur 14 Enkelte sprekker, rustsprengning har startet.

19 18 Område E: Kai nordøst 1 søylerekker omtrent 0.5 m fra kaifront. Fra søylerekke er det omtrent 2 m inn til ca 4 m bred søyle (tykkelse ca 0,5m) inn til blokkmur en. Noe rustsprengning, men lite sprekker. Det anses som e t minimumstiltak at tilstand monitoreres med årlig in speksjon av underside. Figur 15 Eksponerte ståldybler. Korrosjonsavfarging preger undersiden.

20 19 Område F Nordøstre hjørne: Sirkulære søyler med konet topp. Korrodert underside. Nødvendig å reetablere betongoverdekning på armering sjern. Figur 16 Sirkulære søyler i stålforskaling. OK tilstand. sikkerhetskjetting avrustet. Figur 17 Sterkt korrodert underside.

21 20 Område G: Sirkulære søyler uten konet topp. Stålforskaling på søyler har p åbegynt korrosjon, men er ikke korrodert bort. Søyler antas god kapasitet. Betongdrager n e fremstår som hele og intakte, med noe rustsprengning/renninger på sidene. Underkantarmering er eksponert og korrodert. Nødvendig å reetablere betongoverdekning på arm eringsjern. Figur 18 Korrodert underside. Rustsprengning har startet. Figur 19 Rustsprening. Søyler OK tilstand.

22 21 Område H: Kai med sirkluære betongsøyler med løsmasseforankring/skrå forankringsplate i bakkant. Riss og sprekker i underkant av dekket, samt enkelte skader. Eksponert armering. Dragere går paral elt emd kaiens lengde. Undersiden har enkelte sprekker. Det er også eksponert underkantarmering på deler av konstruksjonen. Nødvendig å reetablere beotngoverdekning på kaiens underside. Figur 20 Større sprekker og skader. Eksponert armering. Figur 21 Eksponert armering på underside. Rehabilitering nødvendig.

23 22 Figur 22 Søyler har stålforskaling intakt, men påbegynt tverrsnittsreduksjon (pga korrosjon) i tidevannssone. Søyler er OK..

24 23 Utfordringer, problemer og tiltak Basert på befaringen til under kaien, og inspeksjonen til JS Dykkerservice AS under havoverflaten er det aktuelt med rehabiliteringsarbeider for alle kaiområdene, med unntak av blokkmurskaien i område C. Før en setter i gang rehabiliteringsarbeider er det nødvendig å vite hva som er årsaken til skaden. For å friskmelde en skadet bet ongkonstruksjon vil det være nødvendig å gjennomføre en eller flere av følgende mulige metoder: - øke konstruksjonen styrke - erstatte/gjenoppbygge ødelagt deler av kaien - redusere maksimalbelastning på konstruksjonen - forbedre betongens overflate og øke brukstiden for konstruksjonen - utsette reparasjon og monitorere konstruksjonen - rive konstruksjonen (og evt bygge ny) Den største årsaken til skader på kaiene ved Treborg er klorid - indusert korrosjon av armering. Klorider fra havet har trengt seg inn til armeringsjernene og satt i gang rustprosessen. Bakenforliggende årsaker kan være lav betongkvalitet, for liten betongoverdekning eller forskalingsfeil. I eldre kaier har det vært vanlig å benytte sjøsand som tilslag i betongen, og der hvor de t var mange l på ferskvann var det ikke uvanlig å benytte sjøvann i stedet. Det finnes ikke noen dokumentasjon på om det er benyttet sjøvann eller sjøsand i kaiene ved Treborg, men det er en mulighet for dette i kai 0 - B basert på kaienes alder. Skader som f ølge av kloridinntrening vil til en viss grad oppstå i alle eldre betongkonstruksjoner, og er ofte vanskelig og/eller kostbart å reparere. Område A og B er skadet i så stor grad at det ikke er mulig å reparere disse. Utfordringen er at hovedveien ut til da gens anleggsområde på tomten går over disse. I utgangspunktet er kaiarealene A og B representerer ikke nødvendige da tomten har i overkant av 500 meter kailinje selv uten kai a og B. Reparasjon av e ksponert underkantarmering i område D - H kan utføres ved fj erning av kloridholdig betong, og etterstøping med minimum 50 mm overdekning. Ved fjerning av betong 3 cm bak eksponerte armeringsjern vil en ha fjernet tilstrekkelig andel gammel betong for at reparasjonen skal ha effekt. Fjerningen må skje på en skånsom måte som ikke kutter armeringsjernene eller reduserer tverrsnittsarealet. Dette kan utføres eksempelvis ved hjelp av sandblåsing eller høyttrykkspyling/vannjet. Metoden representerer ikke en fullverdig og langsiktig reparasjonsmetode, men i dette tilfellet anses det likevel som beste løsning for å øke levetiden til kaidekkene.

25 24 Armeringsjernene må beskyttes med tilstrekkelig betongoverdekning. I etterkant av reparasjonen bør en etablere et overvåknings/vedlikeholdsprogram da ny skade kan opptre allerede ette r 5-10 år. Alternativt kan en forsøke å lokalisere områdene med eksponert armering på undersiden, skjære dette ut og erstatte med ny tt kaidekke som må kobles sammen med hovedbærestrukturen. Det er va n skelig å oppnå en fullgod overføring av horisontale last er med denne metoden. Katodisk beskyttelse er også et alternativ, men en er likevel nødt til å beskytte den eksponerte armeringen. Dette anses derfor som et mulig ekstratiltak. Endres formålet til sentrumsbebyggelse/sentrumsformål er det gunstig for sikker heten til ferdsel i området. Skulle en ha benyttet området til videre industriell virksomhet burde en ha forsterket kaidekket, eksempelvis med flere peler, for å øke levetiden, eventuelt å bygge opp kaianlegget på nytt.

26 25 Samlet vurdering/fremtidig bruk By gninger på dette området vil måtte bygges med sitt eget bæresystem inklusive fundamenter. Kaidekket kan benyttes som parkeringsdekk eller næringslokaler betinget at kotehøyden er tilstrekkelig i forhold til vannivåstigning. Direktoratet for sikkerhet og b eredskap (DSB) anbefaler en minste kotehøyde på ferdig golv til 1,9 m NN2000 i sikkerhetsklasse F 2 og kote 2,0 m NN 2000 for sikkerhetsklasse F 3. Bolig og næringslokaler plasseres generelt i sikkerhetsklasse F2, mens lokaler for beredskapssituasjoner og in frastruktur av stor samfunnsmessig betydning plasseres i sikkerhetsklasse F3. I tillegg vil området være utsatt for bølger, og en bør planlegge et beskyttelsesmur mot sjøen som et tiltak for å hindre uønsket sjøsprøyt og påkjenning på konstruksjonene innen for kailinjen. Dette gjelder også for å yte tilstrekkelig sikkerhet mot bøyler som kan slå folk over ende. Dersom en ser for seg sentrumsformål, med tilhørende trebrygger/liggeplass for småbåter vil dette i seg selv innebære en reduksjon av belastningen på kai områdene. Basert på alderen til kaiområdene vil dette være et god t tilskudd til å øke sikkerheten for ferdsel på oversiden av kaiene. Det anbefales at det utarbeides et program for rehabilitering for kaiområdene D - H. Eksponert armering i området må ren gjøres og betongen må rehabiliteres på en faglig og trygg måte. Sintef har utarbeidet boka «Reparasjonshåndbok for betong» (Sintef, 1993) som er godt egnet å bruke som utgangspunkt. Byggforsk datablad omhandler også utbedring av skader som følge av armeringskorrosjon i betongkonstruksjoner og anbefales benyttet i utbedringsarbeidet. Den anbefalte metoden er å hugge bort løs og porøs betong og betong med for høyt kloridnivå før en legger på ny betong. Er armeringen korrodert bort på enkelte steder må en finne løsninger for å ivareta bæreevnen her f ø r utstøping. Den gjennomførte inspeksjonen er en visuell inspeksjon, men i en videre kontroll av kaiområdene bør det også inkluderes prøvetaking og laboratoriumsundersøkelser. For kaiområdet O - B anbefales det reetablering av bæresystem dersom en ønsker å beholde området som kai, alternativt må dette området rives. Dette området har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til sikker ferdsel på eller ved kaiområdet. I planene som er forespeilet ønskes det et områd e med brygger som kan benyttes som gjestehavn. Området anses som godt egnet som bruk til overgang til flytebrygger/trebrygger, gjerne på et lavere nivå enn kaiområdet. Område C er i OK tilstand, og behøver kun mindre reparasjoner av kaiskjørt etter påkjørs elsskader.

27 26 Økonomi Kostnadsberegningene i dette kapittelet er basert på erfaringstall fra kaietablering og byggebransjen generelt, og baserer seg på dimensjonerende levetid. Som nevnt er dimensjonerende levetid overskredet for samtlige kaier på området. Det er ikke iverksatt et tilstrekkelig program for å forlenge levetiden til betongkonstruksjonene i løpet av den dimensjon erende levetiden. Dette gjør at kostnadene for å berge eller forlenge levetiden er relativt høye. Det er evaluert 4 aktuelle scenarioer som sammenligner priser mellom rivning, rehabilitering og gjenbygging av kaiene. De forskjellige scenarioene som er fore speilet avhenger også av hvilket formål områdene er tiltenkt. Størrelsesorden: Kaiområde Areal Kailinje A - B ca 600 m 2 75 m C ca 800 m m D - H ca 3500 m m Landareal ca m 2 Budsjettpris er Ny kai: kreks mva/m2 Rehabiliteringskostnad: - Flikking, mindre reparasjoner: 3000 kr/m2 - Fjerne kloridholdig betong, og støpe igjen: 8000 kr/m2 Rivning: fjerning av kaidekke og riv ing av søyler, inkl dykkerarbeider = 4250 kr/m2 *Priser fra tidligere prosjekter 250 kr/m2 (be tongplate på mark 200 mm) / 400 kr/m2 (riving betongplate/ringmurer 400 mm).. Tykke dragere øker pris til 750 kr/m2. Tenker at dykkerlag fjerner stålsøyler. Erfaringsmessig kostbart. Usikkert hvor lang tid en behøver per søyle, men samtlige dybder antas over LAT - 10 m basert på sjøkart.

28 27 Scenario 1 : B eholde industri i området og investere i nye kaianlegg. Rivningskostnad kai A - B: 3 millioner kr eks mva Gjenbygge kai A - B: 9 millioner kr eks mva, dimensjonerende levetid år Totalkostnad A - B : 12 millioner kr eks mva Oppgradere kai C: ca 0,6 millioner kr eks mva, inkl mindre reparasjoner, frontlist, fender Rivningskostnad kai D - H: 15 millioner kr eks mva Gjenbygge kai for industriformål D - H: 50 millioner kr eks mva, dimensjonerende levetid å r Totalkostnad D - H : 65 millioner kr eks mva Samlet investeringskostnad: rive kai A og B, oppgradere kai C, gjenbygge kai D - H = ca 80 millioner kr eks mva Scenario 2: Beholde industri og rehabilitere kai anlegget. Rive og bygge ny kai A - B: 12 millioner kr e ks mva, dimensjonerende levetid år Oppgradere kai C: 0,6 millioner kr eks mva Rehabilitere kaier D - H*: År 0: 5 % behov: 1,4 millioner kr eks mva, dimensjonerende levetid økes 5-10 år År 10: 1 0 % behov År 20: 2 0 % behov År 30: 40 % behov År 40: 80 % behov Akkumulert 1,4 millioner kr eks mva 3,8 millioner kr eks mva, dimensjonerende levetid økes 5-10 år Akkumulert 5,2 millioner kr eks mva 10,1 millioner kr eks mva, dimensjonerende levetid økes 5-10 år Akkumulert 15,3 millioner kr eks mva 27,2 mil lioner kr eks mva, dimensjonerende levetid økes 5-10 år Akkumulert 42,5 millioner kr eks mva 73,1 millioner kr eks mva, dimensjonerende levetid økes 5-10 år Akkumulert 115,6 millioner kr eks mva År 50: gjenbygge kaiområde: 215,2-253,4 millioner kr eks mva (prisstigning 3 % lagt til grunn) *I utgangspunktet er det anslått et behov for rehabilitering på 5 % av kaiarealet, for hver gang det er nødvendig med rehabilitering anslås det at arealet dobles. Investeres det millio ner kr i å gjenoppbygge kaiområdene i 2020, vil en få en kai som kan brukes frem til Dersom en baserer seg på å reparere kaiskader hvert 10.år vil en i år 2070 måtte gjenbygge kaien og ha brukt 120 millioner kr i reparasjoner.

29 28 Scenario 3: R ive kaier, uten å gjenbygge disse. O mrådet transformeres siden til sentrumsformål. Rivningskostnad kai A - B og D - F: 18 millioner kr eks mva. Mister 4100 m2 av tomteareal over vannskorpen, og sitter igjen med 12 mål. Scenario 4: Beholde kai D - H, reparere di sse, benytte området til sentrumsformål Rivningskostnad A - B: 3 millioner eks mva Reparere kai D - H i nybyggs levetid (50 år): 117 millioner kr eks mva Totalkostnad: ca 120 millioner kr eks mva. Scenario 5: Gjenetablere kai D - H, sentrumsformål Rivningskostna d A - B: 3 millioner eks mva Rivningskostad D - H: 15 millioner eks mva Gjenbygge kai for sentrumsformål D - H (levetid år ): 47 millioner kr eks mva Totalkostnad: 6 5 millioner kr eks mva. Tabulert oversikt over kostnad for scenarioene Scenario - formål, tiltak Kostnadsestimat frem til år 2070 eks mva 1 - industri, nye kaianlegg 8 0 millioner kr 2 - industri, rehabilitere kaianlegget 130 millioner kr, ny investering i år sentrum, rive kaier 18 millioner kr 4 - sentrum, beholde D - H 1 20 millioner kr 5 - sentrum, gjenetablere D - H 6 5 millioner kr