NORDNORSK LANDBRUKSRÅD

Transkript

1 2013 NORDNORSK LANDBRUKSRÅD ÅRSMELDING 2013 Årsmelding Nordnorsk Landbruksråd 2013

2 Styringsgruppa i Nordnorsk Landbruksråd har i 2012/2013 bestått av følgende medlemmer: Ola Tangen, leder (Finnmark Bondelag)t.o.m. medio januar Bernt Skarstad, leder (Nordland Bondelag) inn for Ola Tangen f.o.m medio januar 2013 Vara: Grete Liv Olaussen (Finnmark Bondelag) Teig Madsen (Nortura) Vara: Anders Johansen (TINE) Margrethe Wikran (Troms Bonde- og småbrukarlag) Vara: Terje Nystabakk (Nordland Bonde- og småbrukarlag) Arrangementer Tenkeloftet Tromsø 27. november 2012 Tenkeloftet ble arrangert Tenkeloftet i Tromsø, og møtet ble ledet av Ola Tangen fra Finnmark Bondelag. Temaet for samlinga var fortsatt Arktisk Landbruk, og hvordan komme videre med å skape en merkevare i Nord-Norge. Norturas Rolf Gjermund Fjeldheim orienterte om satsingen på spesialiteter og lokalmat, og om situasjonen rundt Thulefjord, som hadde vært nokså kritisk noe tidligere. Statssekretær i nærings- og handelsdepartementet, Roger Ingebrigtsen var invitert for å snakke om det Arktiske landbrukets betydning for tilstedeværelse i landsdelen sette fra et sikkerhetspolitisk ståsted. Han har tidligere vært statssekretær i forsvarsdepartementet. Han hadde følgende tema for sin presentasjon; Det Arktiske landbrukets betydning for tilstedeværelse i landsdelen sett fra et sikkerhetspolitisk ståsted. Gunnar Kvernenes fra Innovasjon Norges Tromsøavdeling var på plass for å orientere om finansieringsordninger i landbruket, og hva som var satsingsområdene fremover. Beitebaserte næringer, som er naturlig å drive i områder med verdens beste beiter, vil bli prioriterte i tiden fremover. Det er i tillegg en overproduksjon på kraftfôrbasert kjøtt, IN ønsker ikke å skape ubalanse i markedet, og det er derfor ikke ønskelig å prioritere finansiering av investeringer på gris og egg. Det var også en diskusjon rundt økninger i kjøttproduksjonen i nord. Teig Madsen fra konsernstyret i Nortura presenterte tall som viste en underproduksjon på lammekjøtt og oksekjøtt fra nord, som kan inngå i slaktelinjene til produksjonsanlegget i Målselv. Det er enighet om at hvis man ønsker rekruttering av lammekjøttprodusenter, er det helt nødvendig med endringer i rovviltforvaltinga. I oppbyggingsfase for merkevaren Arktisk Landbruk, og Norturas satsing på spesialiteter er det viktig å ha god tilgang på kvalitetskjøtt fra landsdelen. For å få

3 bøndene til å satse på kjøttproduksjon må produksjonen gi et tilfredsstillende økonomisk resultat. Nedgangen i nord skyldes at økonomien er svak og dette gjør at man heller utvider melkeproduksjonen og reduserer oksefremfôringa. Rammebetingelsene må derfor justeres opp for å stimulere produksjonen og snu denne trenden. Geir Jostein Sandmo, organisasjonssjef i Nordland Bondelag ledet en workshop med tittelen: En helhetlig satsing fra nord, eller fragmenterte soloprosjekter. Oppsummeringen ga følgende innspill til gruppa som tilhørte forprosjektet Arktisk Landbruk. Å eie begrepet vil si: - Kjenne og forstå innholdet - Bruke begrepet - Kunne selge det ut For å få flest mulig til å eie begrepet så må følgene på plass: - Forankring i eiermassen (samvirke er viktig) - Engasjere mengden (volumprodusentene) - Det må være en definert kvalitet - Gi en merverdi - Eierne av begrepet må føle og vise stolthet ved bruken av begrepet - Omdømme - Det må være like stort eierforhold hos «store som små» - Massiv markedsføring (må gjøres proft) - Vi må ha allierte i andre næringer som reiseliv, fiskeri- og havbruksnæringa, HORECA, dagligvarebransjen og lokale matvarebutikker. - Faktaopplysninger fra forskning må følge med produktene for å overbevise forbruker om produktets fortreffelighet. Landbruksnæringa må fjerne interne konflikter og skape en felles plattform. Næringa sjøl må promotere en stolthet til regionen og egne produkter, og fronte de fordelene arktiske produkter kan skryte av. Det er viktig å skape en varelinje som er attraktiv for dagligvarebransjen slik at distribusjonen av produktene kommer inn i allerede eksisterende vareformidling. Næringa må være med hele veien og fortelle den gode historien, når alle kjenner begrepet blir det utviklet et eierforhold som fremmer interessen blant folk fra regionen. Her viser vi til flere eksempler fra Nortura, som har kartlagt at kjøpere av produkter fra nord, er folk fra nord. Informasjon om det Arktiske landbruket må ut til forbrukerne gjennom daglige innspill, og der er melkekartongene et godt eksempel på god distribusjon som gir lokal forankring. Landbrukets aktører må være tilstede på enhver arena der man kan skape allianser med andre næringer. Det er viktig å delta på messer, konferanser og møter der man kan representere næringa og presentere det arktiske landbruket for andre grupper. Det må også formidles ut at landbruket er en viktig aktør for samfunnsutvikling. Tilstedeværelse i distriktene, og utvikling og vedlikehold av kulturlandskap snart må bli formidlet som en del av landbruket og gi mennesker bosatt i regionen en mulighet for å åpne øynene for verdien av et levende landbruk. Skal man formidle vakkert og særegent natur- og kulturlandskap er landbruket et viktig moment for utvikling av nettopp dette.

4 Skal Nordnorsk Landbruksråd lykkes må vi skape en merkevare som gjør at forbrukeren foretrekker de arktiske produktene. Vi må synliggjøre det unike med det arktiske landbruket, med den kompetansen og kunnskapen vi har dokumentert. Nord-Norge har en egenkapital som er de dyktige bøndene, og næringa skal skape positivisme og stolthet! Rådsmøtet 28. november 2012 Rådsmøtet ble ledet av Asgeir Slåttnes, avtroppende leder i styringsgruppa for Nordnorsk Landbruksråd. Faste saker som ble tatt opp var Godkjenning av årsmelding: gjennomgang: - endring på diverse setninger - navngi personer som deltok på møtet med Stortingspolitikere - navn og tittel på personer på bildene Årsmeldinga ble vedtatt med disse merknadene. Regnskap (utsettes til februar på grunn av regnskapsårets organisering), og gjennomgang av arbeidsplanen. I tillegg var det kommet inn sak om forslag om navneendring: Nordland Bondelag foreslår endring fra Nordnorsk Landbruksråd til Arktisk Landbruksråd, og at Rådsmøtet endrer tittel til Arktisk Landbruksting. Dette ble utsatt til Rådsmøte 2013 etter at man ønsket å diskutere saken med Norsk Landbrukssamvirke, som er finansierende part. Det ble vedtatt følgende arbeidsplan for 2012/ Innspill jordbruksforhandlinger - Tenkeloft februar og november - Stortingsmøte - Oppfølging av gruppe for utvikling av distriktspolitiske virkemidler - Møter med fylkespolitikere - Oppfølging av FoU-programmet Det ble valgt en representant til prosjektgruppen for Arktisk Landbruk, Turid Næss fra Vega., som representerer Tine. Anne Maren Wasmuth hadde bedt om avløsing for sine verv i FoUgruppa og Arktisk Landbruk, på grunn av stor arbeidsmengde på annet hold. Turid Næss svarte positivt på henvendelsen om å delta som gruppemedlem, og ble offisielt valgt på Rådsmøtet. Valg Bondelagene: Ola Tangen, Finnmark Bondelag (leder) Bernt Skarstad, Nordland Bondelag (personlig vara) Bonde- og småbrukarlaget: Margrethe Wikran, Troms BS

5 Terje Nystabakk, Nordland BS (personlig vara) Samvirke: Teig Madsen, Nortura Anders Johansen, Tine Nord (personlig vara) I tillegg ble det diskutert rundt det at hele styringsgruppa skiftes ut samtidig, og det er uheldig for kontinuiteten i arbeidet. Etter vedtektene er dette ikke nødvendig, men det har vært praktisert slik i flere år. Dette kan rådsmøtet ta hensyn til underveis og prøve å unngå. Det ble i januar 2013 klart at Ola Tangen ønsket å gå av som leder på grunn av sykdom, og Bernt Skarstad har fungert som leder dette året. Tenkeloft i februar Dato fastsettes av styringsgruppa, men det er ønskelig at man sjekker med samvirkebedriftene for å sikre bred deltakelse på møtene. Tenkeloft i Alta Samlinga ble avholdt på Thon Hotel Vica i Bossekop, Alta. Nordnorsk Landbruksråd har tradisjon for å bruke noe tid på disse samlingene til å diskutere innspill til jordbruksforhandlingene, for felles innsending. Til tross for at Nordnorsk Landbruksråd ikke er en høringsinstans, som Norges Bondelag, har det noen ganger vært praktisert å sende innspill direkte inn til Landbruks- og Matdepartementet. Erfaringer viser at det er viktig å stå sammen inn mot LMD, og ikke minst er det viktig og nyttig å stå samlet i forhold til arbeid inn mot egen organisasjon. Det har en tid vært diskusjoner rundt sonegrensene i Nord-Norge, og dette ble også årsaken til forhøyet temperatur på dette Tenkeloftet. Det er ikke intern enighet mellom fylkene, eller faglagene hvordan dette bør justeres, om i det hele tatt. Det ble derfor utformet et generelt innspil til forhandlingene: Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Innledning Vi håper at årets jordbruksforhandlinger legger til rette for ny optimisme i næringa, at den skaper inntektsvirkning for de grovfôrbaserte næringer, og at det kan skapes muligheter for levende bygdesamfunn. På bakgrunn av det som står i Nordområdemeldinga og i Stortingsmelding nr. 9, om styrking av det Arktiske landbruket, er det forventninger om at det tilføres budsjettmidler, slik at vi får en økt inntekt og aktivitet i næringa i landsdelen. Innspillet fra Nordnorsk Landbruksråd er basert på innspillene fra faglag og samvirkeorganisasjoner i de tre nordligste fylkene; Finnmark Bondelag, Troms Bondelag, Nordland Bondelag, Finnmark Bonde- og småbrukarlag, Troms Bonde- og småbrukarlag, Nordland Bondeog småbrukarlag, Allskog BA, Gartnerhallen, Nortura SA, Landkreditt, Felleskjøpet Agri og Tine Nord SA.

6 Prioriteringer Inntektsgivende ordninger Nordnorsk Landbruksråd mener at en betydelig generell inntektsøkning er nødvendig for å løse de utfordringene, som spesielt det Arktiske landbruket står overfor. Vi krever at årets oppgjør gir resultater som innebærer at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper reduseres vesentlig. Økt inntekt er den viktigste forutsetningen for rekruttering og velferdsutvikling i næringa og må tilføres med friske budsjettmidler. Vi forutsetter også at det nye tollregimet gir muligheter for økt prisuttak i markedet. Investeringsvirkemidler Skal vi opprettholde produksjonen i Nord-Norge, må det snarest iverksettes tiltak som gir langt bedre finansieringsordninger enn det vi har i dag. En sterk økning i investeringsvirkemidlene er helt nødvendig for å sikre fornying av driftsapparatet i det arktiske landbruk. Manglende kapitaltilgang medfører etterslep på oppgradering av driftsbygninger, og man oppnår ikke en optimal drift. Det foreligger betydelig høyere kostnader i forbindelse med investeringer i bygningsmasse i Nord-Norge, sammenliknet med resten av landet. Det er derfor nødvendig med en større investeringspakke utenfor jordbruksavtalens rammer. For å sikre fremtidig matproduksjon over hele landet må det skje generasjonsskifter også i Nord-Norge, og en betydelig utvikling av støtteordningene for nyetablerte bønder må på plass, herunder et oppstartstilskudd for bønder under 45 år. Fraktstøtte Distriktsprofilen i årets oppgjør må styrkes og fraktstøtte er et effektivt og presist virkemiddel for å bidra til inntektsutjamning mellom anleggsnære og anleggsfjerne produsenter. En godt utformet fraktordning gir direkte inntektseffekt for bøndene i distriktene. Fraktstøtte er dermed viktig for å opprettholde jordbruksarealer i drift over hele landet. De totale fraktkostnader knyttet til den arktiske produksjonen er en stor økonomisk belastning for den enkelte bonde, og Nordnorsk Landbruksråd ønsker derfor økt inndekning på fraktkostnader. Velferdsordninger Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å lette generasjonsskifte og nyetablering. Sykdoms- og svangerskapsordninger må være gode nok for å imøtekomme yngre bønders behov, og da spesielt rekrutteringsgruppen under 45 år. I tillegg ønsker Nordnorsk Landbruksråd at man kan endre avtalens punkt som omfatter utbetaling av avløsertilskudd. Ut i fra dyretall per 1. januar kan man beregne forskuddsvise tilskudd til avløser, og unngå at nyetablerte kommer i en vanskelig situasjon ved at de ikke har muligheter til å forskuttere lønn, og dermed helle ikke får benyttet ordningen. Grovfôrbaserte næringer Melke- og storfekjøttproduksjonen er fundamentet i distriktslandbruket, og Nord-Norge må gis et skikkelig løft i årets jordbruksavtale. Stortingsmelding nr. 9: «- gjennom å styrke det grasbaserte

7 husdyrholdet skal distriktsprofilen i virkemidlene gjøres tydeligere.» I sone 6 må arealtilskudd for grovfor på areal over 250 daa økes. Det er helt nødvendig med en særskilt styrking av økonomien i produksjonen av storfekjøtt og sau/lammekjøtt for å minske dagens underdekning. Årets jordbruksoppgjør må legge til rette for bedre utnytting av produksjonsressursene i hele landet, og i Nord-Norge er det de beitebaserte og grovfôrbaserte næringene som dominerer. Disse må få et betydelig økonomisk løft, slik at næringa har muligheter til å oppnå målsetninga om at matproduksjonen skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning ihht landbruksmeldinga. Regnskap 2012 Utskrift av regnskapet for 2012, presentert på Rådsmøte i februar. Oppsummert har vi altså brukt , 50 av aktivitetsbudsjettet var bevilget. Informasjon om hvordan kostnader blir fordelt er følgende: Historisk sett har samarbeidsrådene ligget som egne avdelinger i Bondelagets Servicekontor AS (8502 hos dere). BS sine ansatte er sekretærer for samarbeidsrådene, de blir fullt ut lønnet i sin generelle avdeling (8501 hos dere). Samtlige kostnader har fram til og med 2012 blitt ført i regnskapet til BS, men fra og med 2013 har de samarbeidsrådene som har eget organisasjonsnummer fått bevilgningen overført som en engangs sum, og fører eget regnskap. Når de ansatte har hatt reiser for samarbeidsrådene har disse normalt blitt belastet avdeling for samarbeidsrådet. Når de tillitsvalgte har foretatt reiser for samarbeidsrådene, har disse reisene blitt belastet Norges Bondelag, avdeling Bakgrunnen for dette er at de tillitsvalgte har et "lønnsforhold" til NB, og det er upraktisk at de enkelte ganger skal utlønnes i BS, mens andre ganger skal utlønnes i NB. Tidligere har det vært slik at samarbeidsrådene ikke alltid har brukt opp sine bevilgninger i BS, slik at vi totalt sett har hatt ressurser til rådighet som er benyttet på avdeling 6050 i NB. Dersom det fremover viser seg at alle vil benytte sine bevilgninger i BS fullt ut, samtidig som utgiftene i NB avd vil øke betraktelig, vil vi måtte se på denne praksisen på nytt. Regnskap med enkeltposter:

8 Møte med stortingsrepresentanter fra Nord-Norge Representanter fra Nord-Norge reiste 7. mars til Oslo for å presentere sine ønsker og prioriteringer foran årets jordbruksoppjør. De møtte 7 stortingspolitikere fra landsdelen til et frokostmøte på Grand Hotel. Det ble diskutert både utfordringer rundt rekrutteringssituasjonen til næringa og arktisk landbruk, mangel på investeringsvirkemidler, rovdyrutfordringer i forhold til ønsker om økning i produksjonen av rødt kjøtt og skatteletter for å øke lønnsomheten i den nordnorske landbruket. FoU-programmet Styringsgruppa i FoU-programmet har bestått av følgende medlemmer: Ola Tangen (Finnmark Bondelag) leder, t.o.m medio januar Bernt Skarstad (Nordland Bondelag)leder, f.o.m medio januar Olaug Bergset (Troms bonde- og småbrukarlag) Turid Næss (Tine Nord) Gustav Karlsen (Norsk Landbruksrådgivning, Lofoten) Hanne Østerdal (Nordlandsforskning) Torhild Gjølme (Fylkesmannen i Finnmark) Ressurspersoner: Rolf Rødven (Bioforsk Nord, Holt) Øystein Ballari (Bioforsk Nord, Holt) Bioforsk Nord Holt (Kompetansesenter for Nordnorsk landbruk) ved Odd Arild Finnes er sekretariat sammen med Nordnorsk Landbruksråd. Det er ønskelig at det kommer på plass nye prosjekter innenfor FoU-progarmmet og styringsgruppa har sendt ut intensjonserklæringer til følgende prosjekter:

9 Legumes and seaweeds as alternative protein sources for sheep (AltPro) Hagebær i Nord-Norge Devolution on common lands governance in Northern Norway. Impact on terrestrial traditional industries (DevIT) Uses and perceptions of ecosystems and landscapes (UTMARK) Prosjekter som pågår I FoU-programmet Optimalisering av kvalitet som kan stimulere til økt forbruk av økologiske grønnsaker. Ingunn Øvsthus, Bioforsk ( ) Ikke avsluttet. Vitaminer /antioksidanter i økologisk husdyrprduksjon. Håvard Steinshamn, Bioforsk. ( ) Ikke publisert. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite, Bioforsk. ( ) Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til endret klima i Norge. Odd Arne Rognli, UMB ( ) Norsk miljøvernbyråkrati, implementering og etterlevelse på regionalt og nasjonalt nivå. Jostein Vik, Norsk senter for bygdeforskning (2008 -) Scenarier for klimaendringer i nordnorsk landbruk. Ingrid Kvalvik, Bioforsk. Cicero, Nordlandsforskning. (2009 -) Avslutta prosjeter Bruk av lokalproduser flis som underlag for husdyr. Christian Uhlig, Bioforsk ( ) Kvalitetsmelk for kvit geitost. Tormod Ådnøy, UMB ( ) Utfordringer ved generasjonsskifte i gårdsbruk og småbedrifter i distriktene. Einar Lier Madsen, Nordlandsforskning ( ) Hvordan kontrollere hundekjeks biologiske tiltak og fellestiltak i samfunnet. Marit Jørgensen, Bioforsk. Anniken Førde, UiTø. Tone Magnussen, Nordlandsforskning ( ) Arktisk lammekjøtt konkurransefortrinn i et nasjonalt og internasjonalt marked. Espen Haugland, Bioforsk ( ) Verneareal som ressurs for kyst- og bygdeutvikling. Tone Magnussen, Nordlandsforskning. PROBUS, Høgskolen i Bodø, Bioforsk ( ) Innovative bygdemiljø, Nordlandsforskning Internasjonalisering av landbrukspolitikken. Nilf og Nordlandsforskning ( ) Styringsgruppas arbeid

10 Styringsgruppa har i året som har gått, hatt åtte telefonmøter og to fysiske møter på Holt i Tromsø. Saker som har stått på sakslista er: Innspill til jordbruksforhandlingene Organiseringsform/registrering i Brønnøysundregisteret Forvaltning av midler til Arktisk Landbruk Prosesser rundt innspill til jordbruksforhandlinger Samarbeid med Midt-Norsk Samarbeidsråd Søknader: Arktisk Landbruk. Prosjekter søkt, søknader utbedret to runder. Økonomistatus Deltakelse CAC Møtelister: planlegging og fastsetting av møtedatoer Tenkeloftet og Rådsmøtet Retningslinjer for styrearbeidet i Nordnorsk Landbruksråd Samarbeid mellom Bioforsk/Kompetansesenter for nordnorsk Landbruk og Nordnorsk Landbruksråd Flaskehalsprosjektet Referater fra årets møter i styringsgruppa finnes under denne linken: kurs/category2635.html 8 th Circumpolar Agriculture Conference Konferansen CAC er en arena for å dele kunnskap om forskning og utviklingsprosjekter. Den åttende konferansen hadde mål om å formidle kunnskap om økt matsikkerhet, økt produksjon av landbruksprodukter, effektivisering av drift, og formidling av funn knyttet til næringsinnhold som forhøyer verdien av produktene. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) må verden matproduksjon øke med 70 % innen Mat, klima og energi er utfordringer som ikke kan løses uten landbruk, verden må derfor bygge opp en langsiktig og fremtidsrettet bioøkonomi. Kompetanse på alle nivåer innen landbruk og matproduksjon vil bli sterkt etterspurt i årene fremover, og sektoren gir muligheter for vekst og utvikling. Bioøkonomi i Arktisk Island har i gjennomsnitt har 500 døgngrader i en sesong, fordelt på 120 vekstdøgn. EU-landene har i

11 gjennomsnitt 1500 døgngrader og 250 vekstdøgn. Hvorfor skal man dyrke mat så langt nord? Landbruket i sirkumpolare områder er avhengige av statsstøtte for å stimulere produksjonen. Staten støtter bøndene for å sikre at jordbruksarealet blir brukt til matproduksjon, det er ønskelig å øke produktiviteten og for å utvikle miljøvennlige høstings- og dyrkingsmetoder. Matsikkerhet er viktig, og ved å støtte produksjonen av landbruksprodukter, der vekstforholdene kan være karrige, opprettholder man en lokal forankring av mat og mennesker. Produktene fra Arktisk landbruk er i hard konkurranse med EUs lavkostnadsproduksjon, men kan vinne markedsandeler ved begrenset tilgang og ved spesialitetsmerking. Spesialisering gir potensiale og lokal verdiskaping. Små markeder med lav befolkningstetthet kan være den største utfordringen for nisjeproduksjonene. En god bioøkonomi i Arktiske områder må baseres på de ressursene som skaper verdier, og som finnes i mengder: vann, ville vekster, skog, beitedyr og sunne jordbruksarealer. Leder i Nordnorsk Landbruksråd, Bernt Skarstad, presenterte prosjektet Arktisk Landbruk, og fortalte om nordnorsk matproduksjon. Nord-Norge og det Arktiske landbruket har flere fordeler i forhold til smittepress og vannkvalitet. Produktene er av høy kvalitet, og ressursene bør utnyttes i større grad enn det blir gjort i dag. Skarstad la frem våre utfordringer i forhold til rekruttering og lønnsomhet i landbruket, i tillegg til et mer uforutsigbart klima. Bildene fra vår landsdel skapte begeistring, og var et positivt innslag på en konferanse der mange alvorlige problemer rundt manglende landbruksproduksjon, feilernæring, helseproblemer hos store deler av befolkningen og sviktende ressurser i utmarksnæringene. Bilder fra Nordnorsk Landbruk

12 Alaska og nordlige deler av Canada opplever utfordringer i forhold til å skaffe kvalitetsmat til sin befolkning, de er sterkt berørt av klimaforandringer. Tradisjonelt har befolkningsgrupper og samfunn utenfor utbygd infrastruktur levd av fangst og fiske, men flere steder har økning i gjennomsnittstemperaturen gjort at permafrosten har forsvunnet, og dermed forandret fiskeelver til ørken og lagt frodige beiteområder øde. Vannkvaliteten i området har også blitt sterkt forringet som følge av klimaendringene. Vi besøkte en av de få gårdene som fortsatt drev melkeproduksjon i Mat-Su Valley, og fikk inntrykk av at arbeidsmengden var stor, og det var noe anstrengt økonomi. Ut av bildene får man et inntrykk av hvordan arbeidsforholdene på gården var tilrettelagt. Kalvene bar noe preg av skrinn fôrkvalitet, de var i dårlig hold og vokste saktere enn man forventer i et norsk perspektiv. Bilder fra melkegård i Alaska Det var ganske tydelig at det er begrensede midler til investeringer til både driftsbygninger og landbruksutstyr. Alle de gårdene vil besøkte var gårder med stor arbeidsmengede per person, og liten grad av modernisering sammenliknet med gårder her hjemme. Kjøttfe i fôringsområdet. Dyrene hadde ly for vær og vind, men gikk ellers ute.

13 Bison Høyproduksjon Matsikkerhet er et samfunnsmessig sikkerhetsspørsmål. I dag trues matsikkerheten av klimaforandringer som gir luft/vann- forurensning, radioaktivitet, uønskede arter, forurensningskatastrofer som oljelekkasjer i arktiske områder, nedsmelting av isbreer og permafrost som forsvinner. Det ble uttrykt ønsker om et tettere samarbeid mellom regionene i det sirkumpolare området, et samarbeid for å bekjempe klimaforandringer og danne sikkerhetsnett for energiforsyninger. Det er ønskelig at CAA fremover søker et samarbeid med Arktisk Råd. Arktisk Råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk Råd. Det er enighet om at de bør være en naturlig del av samarbeidet i CAA, og vil bli invitert til neste treffpunkt i organisasjonen. I forkant vil de bli orientert og bearbeidet slik at det er av deres interesse å møte landbruksorganisasjonene med hensyn til å forstå hvordan denne primærnæringa påvirker økonomien i samfunnet. CAA skal jobbe for å få på plass et system som overvåker matproduksjonen i Arktiske områder der det dokumenteres gjennom forskningsprosjekter de helsemessige fordelene sunne produkter gir. Man vil sette kriterier for å dokumentere Arktisk kvalitet. Det er gjort en del på dette området gjennom prosjekter i Nordnorsk Landbruksråd, men det gjenstår mye jobb. Det er også viktig å få på plass de prosjektene som kan utvikle avlinger som er motstandsdyktige i forhold til klimaforandringer og vanskelige vekstforhold. Det er også viktig å få på plass systemer for fornybar energi, som senker produksjonskostnader i stedet for å øke summen Et samarbeidsforum for Nord Norsk Landbruk

14 Vedtekter for Nord Norsk Landbruksråd, vedtatt på rådsmøte 18. november2004, Tromsø VEDTEKTER FOR NORDNORSK LANDBRUKSRÅD 1 FORMÅL Nord Norsk Landbruksråd har til formål, gjennom koordinering og samarbeid mellom landbrukets organisasjoner i landsdelen, å fremme nordnorsk landbruk sine interesser og arbeide for ei positiv utvikling av landbruket i landsdelen. Rådet skal spesielt ta opp relevante næringspolitiske saker både for primærlandbruket og landbruksindustrien i landsdelen. 2 MEDLEMSSKAP/ ORGANISASJON Nordnorsk Landbruksråd består av følgende medlemsorganisasjoner: Medlemsorganisasjonene i Norsk Landbrukssamvirke som stiller seg bak avtalen om regionalt samarbeid med faglagene. De medlemsorganisasjoner av Norsk Landbrukssamvirke som ikke har regionale organer kan også delta, men da fortrinnsvis med tillitsvalgte fra landsdelen som representanter. Nordland Bondelag Troms Bondelag Finnmark Bondelag Nordland Bonde- og Småbrukarlag Troms Bonde- og Småbrukarlag Finnmark Bonde- og Småbrukarlag Nordnorsk Landbruksråd har ikke rett til å forplikte medlemsorganisasjonene økonomisk eller juridisk. 3 VIRKEMIDLER For å oppnå formålet, kan det arbeides på et bredt felt med påvirking, utredninger og dokumentasjon av utviklingsstrekk og muligheter for landbruket. Nordnorsk Landbruksråd kan også samarbeide med organisasjoner/organer/personer uten direkte tilknytning til Et samarbeidsforum for Nord Norsk Landbruk

15 landbruket dersom dette tjener formålet og bidrar til en positiv utvikling for landbruket i landsdelen. 4 FINANSIERING Samarbeidsforumet Nordnorsk Landbruksråd er i hovedsak basert på at medlemsorganisasjonene dekker egne omkostninger i forbindelse med deltagelse. Ut over dette ligger følgende forhold til grunn for finansiering av driften: - Sekretariatsfunksjon finansieres i tråd med den sentrale avtalen mellom Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag. - Drift av styringsgruppen for Nordnorsk Landbruksråd finansieres gjennom aktivitetsmidler i tråd med de sentrale avtaler mellom Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag/Norsk Bonde-og Småbrukarlag. - Aktivitet finansieres i hovedsak gjennom aktivitetsmidler stilt til rådighet i tråd med de sentrale avtaler mellom Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag/Norsk Bonde-og Småbrukarlag. Styringsgruppen kan søke ekstern økonomisk støtte for gjennomføring av aktiviteter. 5 RÅDETS ORGANER 5.1 RÅDSMØTET Det skal avholdes rådsmøte i Nordnorsk Landbruksråd en gang i året. Styringsgruppa avgjør tidspunkt på året. Rådsmøtet sammensettes av representanter for medlemsorganisasjonene. Hver organisasjon kan møte med en representanter med stemmerett på rådsmøtet. Dersom det ønskes fra medlemsorganisasjonene, kan det møte flere representanter uten stemmerett. Styringsgruppa avgjør om andre organisasjoner, personer eller institusjoner skal inviteres til rådsmøtet. Rådsmøtet skal behandle følgende saker: Valg av møteleder Rapport fra virksomheten siste år Økonomisk oversikt for rådets drift Saker som styringsgruppa ønsker å fremme Saker som er fremmet av organisasjonene bak rådet Valg av leder i styringsgruppa Valg: Et samarbeidsforum for Nord Norsk Landbruk

16 Valg av leder i styringsgruppen skjer ved absolutt flertall. Ved stemmelikhet mellom to kandidater avgjøres valget ved loddtrekning. Tidsfrister/fremme saker til rådsmøte: Organisasjonene bak Nordnorsk Landbruksråd kan fremme saker til behandling på rådsmøtet. Varsel med frist for innsending av saker som skal behandles på rådsmøtet sendes minst 6 uker i forkant. Innkalling med saksliste sendes minst 14 dager i forkant. Ekstraordinært rådsmøte: Dersom et flertall i styringsgruppa, eller et flertall av medlemsorganisasjonene krever det, skal det innkalles til et ekstraordinært rådsmøte. På ekstraordinært rådsmøte behandles saker i henhold til innkalling og saksliste. Det gjelder samme frister for varsel og innkalling som for ordinært rådsmøte. 5.2 STYRINGSGRUPPEN FOR NORDNORSK LANDBRUKSRÅD Nordnorsk Landbruksråd ledes mellom rådsmøtene av ei styringsgruppe bestående av tre personer med personlig oppnevnt vara. Sammensetningen av styringsgruppen er som følgende: -En representant med personlig vara oppnevnt av Nordland, Troms og Finnmark Bondelag. -En representant med personlig vara oppnevnt av Nordland, Troms og Finnmark Bonde-og Småbrukarlag. -En representant med personlig vara oppnevnt av medlemmene av Norsk Landbrukssamvirke i tråd med 2. Representantene oppnevnes for et år av gangen, men med intensjon om minst 2års samlet funksjonstid. De enkelte organisasjonene som skal oppnevne representanter til styringsgruppen står i utgangspunktet fritt til hvem av sine tillitsvalgte de vil oppnevne. Det er likevel et mål for Nordnorsk Landbruksråd å sikre en god fordeling av tillitsverv mellom geografiske områder og kjønn. Et samarbeidsforum for Nord Norsk Landbruk 6 OPPLØSNING AV NORDNORSK LANDBRUKSRÅD Oppløsning av rådet skjer ved vedtak i rådsmøte. Forslag om nedleggelse av Nordnorsk Landbruksråd skal sendes ut sammen med varsel om ordinært/ekstraordinært rådsmøte.

17 For at et vedtak om avvikling skal være gyldig, må minst 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede representanter stemme for forslaget. Dersom det på avviklingstidspunktet finnes verdier i Nordnorsk Landbruksråd, Skal rådsmøtet som vedtar avvikling også ta stilling til hvordan disse verdiene skal disponeres videre.