«HVER DAG TELLER» Veileder for bekymringsfullt og alvorlig skolefravær Frogn kommune. Del 1 HVA ER FRAVÆR?

Transkript

1 «HVER DAG TELLER» Veileder for bekymringsfullt og alvorlig skolefravær Frogn kommune Del 1 HVA ER FRAVÆR? Innledning Høyt skolefravær gir flere negative følger. Isolasjon, mangelfull undervisning og faglige hull, i tillegg til familiære problemer. Med et høyt skolefravær er veien til dropout i videregående skole kort, og faller man ut av skolen er det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Med disse konsekvensene er det i alles interesse å forebygge og forhindre skolefravær, og da blir samarbeid mellom de berørte parter og instanser avgjørende. Når et barn ikke kommer seg til, eller ikke klarer å være på skolen, er dette et felles problem som krever at alle bidrar til en løsning. Forebygging av frafall i videregående skole må starte tidlig, for fraværsmønsteret kan i mange tilfeller følges helt ned i barneskole og barnehage («Gull av gråstein», Hernes 2010). Det finnes i dag ingen nasjonale retningslinjer for oppfølging av alvorlig skolefravær i grunnskolen, og det er derfor opp til hver enkelt kommune hvordan å håndtere dette. Denne veilederen er ment å sikre at elever i Frogn kommune får rett hjelp til rett tid dersom de skulle få bekymringsfullt skolefravær. Definisjon - fravær «Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, av et omfang/ en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling.» Jo Magne Ingul*, 2011 Gyldig og ugyldig fravær Skolefravær kan skyldes flere ulike forhold; sykdom, skulk, foresatte som holder eleven borte fra skolen, ferier med eller uten søknad om permisjon, osv. Når vi snakker om skolefravær benytter vi gjerne begrepene gyldig og ugyldig fravær. I hovedtrekk er gyldig fravær sykdom, innvilget permisjon eller fravær grunnet forhold som man ikke rår over. Ugyldig fravær er fravær som ikke er dokumentert verken av foreldre eller andre myndighetspersoner. Den allmenne bruken av begrepet skulk, altså at eleven har fravær fra skolen uten foresattes viten og samtykke, faller under kategorien ugyldig fravær. *Jo Magne Ingul er psykolog og en av de fremste praktikere og forskere på området skolefravær i Norge i dag. Høsten 2014 disputerte Ingul over avhandlingen Anxiety and Social Phobia in Norwegian Adolescents: Studies of risk factors, school absenteeism and treatment effects. Ingul vant utmerkelsen «årets doktorgrad» under Psykologikongressen 2015 for sitt arbeid om sammenhengen mellom skolefravær og psykisk helse. Tradisjonelt sett har man tenk at det mest bekymringsfulle fraværet er det ugyldige, men i de senere år har forskning satt søkelys på at fraværet får like alvorlige konsekvenser uavhengig av om det er gyldig eller ugyldig. En elev som er mye fraværende grunnet dokumenterte fysiske eller psykiske lidelser, får like alvorlige 1

2 konsekvenser som eleven som skulker. Det er derfor viktig at vi gir alle elever like tidlig og god hjelp ved bekymringsfullt fravær. Bekymringsfullt og alvorlig I denne veilederen benyttes begrepene bekymringsfullt og alvorlig skolefravær. Bekymringsfullt fravær defineres av Ingul (over) og setter listen for når vi som arbeider med elever må handle (jfr. Tiltakstrapp s. 6). Når fraværet blir svært høyt og varer over tid, kaller vi det alvorlig skolefravær. Når fraværet varer over tid, etableres det som et mønster som siden kan bli vanskelig å endre (Kearney 2008, Sållman 2010, Thambirajah 2008). Begrepet skolevegring er gjennom de siste årene også benyttet om slikt fravær. En trend innen feltet viser økt forsiktighet til bruken av denne merkelappen. I stedet for å plassere problemet i eleven, kan man velge å se eleven i et helhetlig perspektiv. Dersom vi ser dette som et kontekstuelt problem med ulike årsaksforklaringer, åpner vi opp for at løsningen finnes på flere områder samtidig. Slik kan vi jobbe med henholdsvis skole, hjem og fritidsarenaen i samarbeid om å løse problemene. Basert på disse definisjonene har Frogn kommune valgt å definere bekymringsfullt fravær slik: % fravær (gyldig eller ugyldig) enkelttimer i en termin 3. Skulk Teoretisk blikk på skolefravær en kortfattet innføring Forekomst «Inntil 28 % av barn i skolepliktig alder har kortere eller lengre perioder med skolevegringsatferd i løpet av sine opplæringspliktige år» (Kearney, 2001). En omfattende undersøkelse på ungdomstrinnet i en større norsk kommune oppgir at 1,3 % av elevene er borte mer enn 50 % av tiden. 2,9 % av elevene er borte mellom 25 og 50 % av tiden (gyldig og ugyldig) (Sållman, 2010). I Frogn kommune har ca. 10 % av elevmassen på ungdomstrinnet 10 % fravær eller mer (Prosjekt ungdomslos, 2016). Hvem rammes av alvorlig skolefravær? Varierende og sammensatte årsaker til at elever utvikler alvorlig skolefravær gjør det vanskelig å finne enkeltstående risikofaktorer. Alvorlig skolefravær oppstår uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn og rase. Barn og ungdom med alvorlig skolefravær er også jevnt fordelt over hele det evnemessige spekteret. Lærevansker utløser ikke nødvendigvis alvorlig skolefravær, men barn som er mye borte fra skolen får oftest store faglige hull og vansker med å følge den faglige progresjonen. Alvorlig skolefravær kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig (Ingul 2016, Havik 2015). Gjennom en undersøkelse blant norske elver, fant Lysne (1996) at fenomenet hadde størst hyppighet blant 11- til 13-åringer. Langvarig og alvorlig skolefravær kan imidlertid oppstå i hele skoleløpet, men har økt risiko ved skolestart og i overgangen til ungdomsskolen, ved flytting og skolebytte, eller etter lengre ferier og sykefravær. Årsaker helhetlig perspektiv Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler alvorlig skolefravær og problematikken er som regel 2

3 sammensatt (Ingul, 2014). Vi vet at årsakene til alvorlig skolefravær er både individuelle, relasjonelle og strukturelle, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. Når en elev ikke ønsker eller greier å være på skolen, er dette et symptom på at noe er vanskelig. Vanskene kan være på mange nivåer: Individ: f.eks. nevrobiologisk sårbarhet, traumer, psykiske eller fysiske lidelser, rusproblematikk, lærevansker osv. Familie: f.eks. konflikter i familien, manglende struktur, sykdom, dysfunksjonell kommunikasjon, endringer i familiesituasjon, vold eller rusmisbruk Sosialt: f.eks. problemer i forhold til venner/ mangel på venner, mangel på tilhørighet, mobbing osv. Skole: f.eks. hyppig lærerbytte, høyt lærerfravær, manglende struktur og forutsigbarhet, dårlig klassemiljø, ikke tilpasset opplæring osv. I lokalmiljøet: f. eks subkulturelle trender og holdninger til skole, nærmiljø med lite rom for annerledeshet Samfunnsmessige og kulturelle forhold: f.eks. sterkt fokus på prestasjon, «generasjon perfekt» I hver sak er sammensetningen av utfordringer unik. Det er viktig at utfordringen ses ut fra et helhetlig perspektiv fremfor å legges til eleven som person. Eksempelvis kan det være store konflikter mellom skilte foreldre i kombinasjon med svak sosial tilknytning til jevnaldrende som til sammen har gjort det vanskelig å gå på skolen. I en annen sak kan det være utfordringer som lav grad av faglig mestring, i kombinasjon med søvnproblemer og spesifikke helseplager, som resulterer i fravær og forsentkomming. Skolefravær er å anse som et symptom på noe som er vanskelig i livet til barn og ungdom. Den onde sirkel Fravær fra undervisning og det sosiale miljøet på skolen kan ofte medføre flere typer problemer, slik vist i modellen under. Problemene som følger fraværet utløser igjen mer fravær og slik havner eleven i en ond sirkel av økende fravær (Thambirajah, 2008). «Hver dag teller» - tidlig innsats 3

4 Når det kommer til skolefravær er det slik at hver dag teller. «Konsekvensen av fravær er kumulativ» (Ingul, 2016). Fraværsvaner er vanskelige å endre dersom de har fått utvikle seg over tid og kan i verste fall resultere i totalfravær og i neste ledd frafall/dropout. Det er derfor avgjørende at bekymringsfullt fravær oppdages tidlig og at man raskt iverksetter tiltak for å øke nærvær. Tiltakene må tilpasses hver elev individuelt. Konsekvenser av fravær for individ og samfunn For mange elever starter fraværet som en «ubetydelig» bekymring, men utvikler seg over tid til et alvorlig problem. Elever som er mye borte fra skolen opplever på kort sikt; tap av undervisning og læring, tap av sosialt samspill og utvikling, tap av mestring og tap av motivasjon. På lang sikt ser man at alvorlig fravær medfører økt risiko for; tap av opplæring/utdanning, psykisk uhelse, sosial isolasjon, marginalisering, utenforskap og rus. Både norsk og internasjonal forskning forteller om stor sammenheng mellom alvorlig skolefravær og frafall fra videregående opplæring. Dette koster samfunnet store summer hvert år i tillegg til å utgjøre en stor belastning for det enkelte individ og deres omgivelser. «Frafall reduserer mulighetene til jobb og øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Frafall øker sjansen for dårligere levekår og helse gjennom hele livet. De samfunnsmessige kostnadene for hvert kull er konservativt estimert til om lag 5 milliarder kroner for hvert årskull» (Hernes, 2010). I følge Falch, Johannesen og Strøm (2009) vil den økonomiske gevinsten av å redusere frafall med en tredjedel være på om lag 5,4 milliarder per kohort (elever i samme årskull). Dette er kun de økonomiske besparelsene for samfunnet i tillegg kommer gevinsten for det enkelte individ i form av styrket helse, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Del 2 HVORDAN FOREBYGGER VI FRAVÆR? Fraværsføring Et viktig element i forebygging av fravær er fraværsføring. Alle lærere i grunnskolen i Frogn er forpliktet til å registrere fravær i hver dag. Det er skolens ledelse som skal sikre at alle ansatte har tilstrekkelig opplæring i fraværsføring. Med en presis fraværsføring, kan vi til enhver tid ha god fraværsoversikt. Fraværsoversikt Kontaktlærer skal til enhver tid vite hvilke elever som har 10 % fravær, 10 timers fravær eller fravær i form av skulk. Det er skolens ledelse som står ansvarlig for at lærere fører og har oversikt over bekymringsfullt fravær. Rektor skal to ganger pr termin rapportere bekymringsfullt fravær til kommunalsjefen (s. 5). Læringsmiljø Skolens læringsmiljø er svært viktig med tanke på å forebygge fravær. Hvordan elevene trives på skolen og relasjonen mellom lærer og elev påvirkes av, og påvirker skolens mer overordnede kultur. I en positiv skolekultur ser vi at lærere og elever bryr seg om og støtter hverandre, samtidig som lærerne er gode rollemodeller for elevene. De har felles verdier, normer og mål, og alle på skolen føler tilhørighet til disse (Barr og Higgins-D Alessandro, 2007). Elever i en god skolekultur, hvor lærere er opptatt av å se hver enkelt, motivere og være tydelige ledere, vil i større grad trives og være mer motivert for å være på skolen. 4

5 Læreren kompetanse innen klasseledelse og relasjonsbygging er svært viktig for klassemiljø og trivsel. En positiv og god klassekultur med en trygg og god klasseleder er derfor viktige forebyggende faktorer for fravær (Havik, 2015). Fravær på agendaen i det daglige Grunnskolene i Frogn skal ha fravær som tema i skolens daglige drift. Dette innebærer at kontaktlærer har gode rutiner for fraværsoversikt og at fravær er fast tema på trinnmøter. I tillegg innebærer det at Veileder for alvorlig skolefravær er et levende dokument som benyttes i skolehverdagen. Årshjul - Rutiner og prosedyrer gjennom skoleåret Hva Når Ansvar Fadderordning på ungdomsskolen for nye 8. trinn Gjennomgå rutiner ved fravær i personalet Gjøre elevene kjent med fraværstrappa fra 5.trinn (før dette ligger oppgaven hos foresatte) Gjøre foresatte kjent med fraværstrappa på foreldremøter Rapportere fravær over 10 % til kommunalsjef (se rapporteringsskjema, vedlegg 1) Rapportere fravær over 10 % til kommunalsjef (se rapporteringsskjema, vedlegg 1) Overføringsmøter mellom barne- og ungdomsskole Rapportere fravær over 10 % til kommunalsjef (se rapporteringsskjema, vedlegg 1) August August/ september August Før høstferien Uke 41 Terminslutt (31.1) Gjennomføres i løpet av våren Terminslutt (31.6.) Ledelse Ledelse Kontaktlærere Kontaktlærere Ledelse Ledelse Barneskolene ved ledelse Ledelse Kort oppsummert, kan vi si at alle tiltak som bidrar til at elever trives på skolen og opplever hverdagen på skolen som meningsfull, med stor sannsynlighet forebygger skolefravær. Det forebyggende arbeidet bidrar til at sårbare elever som kunne utviklet bekymringsfullt fravær, forblir på skolen. Til tross for godt forebyggende arbeid vil noen elever allikevel utvikle bekymringsfullt fravær og da må vi handle ut fra kunnskap om at «hver dag teller». 5

6 Del 3 HVORDAN HÅNDTERER VI BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR? Bekymring ved 10 % fravær Grensen for bekymringsfullt fravær er satt ved 10 % fravær, 10 enkelttimer eller skulk. 10 % fravær tilsier ca. 10 fraværsdager i en termin. Kontaktlærer må til enhver tid ha oversikt over hvor mange dagers fravær 10 % utgjør (se fraværstabell). Dersom en elev oppfyller et av de tre kriteriene utløses en bekymring som krever tiltak. Tiltakstrappen skal følges i alle saker, men i mange tilfeller vil man allerede på første trinn i trappen oppleve å få avkreftet bekymringen. Saken vil da naturlig stanse uten behov for konkrete tiltak. Eksempel på dette kan være at eleven hadde fått innvilget permisjon i 4 dager og i tillegg fikk både influensa og omgangssyke samme termin. Gjennom vurdering med elev og foresatte, fastslår kontaktlærer at eleven med all sannsynlighet vil ha normal tilstedeværelse videre. Fraværstabell TIDSPUNKT 10 % fravær 15. oktober ca. 4 dager 1. desember ca. 7 dager Terminslutt 15. jan ca. 10 dager 1. mai ca. 6 dager Terminslutt ca. 10 dager Tiltakstrapp Tiltakstrappen skal følges i alle saker med bekymringsfullt fravær. Så lenge fraværet fortsetter å være bekymringsfullt, vil saken fortsette oppover i trappa. Arbeidet i en sak kan kun avsluttes dersom fraværet er 6

7 under bekymringsgrensen. Dersom en elev får akutt alvorlig skolefravær, må kontaktlærer sørge for at prosessen fram til trinn 3 eller 4 går raskere. Ved skolefravær over 30 % vil rektor rapportere til kommunal administrasjon. Fordi «hver dag teller» er det svært viktig at fristene i tiltakstrappen overholdes. TO-team: Står for «tilpasset opplæringsteam» og er jevnlige møter mellom grunnskolene og PP-tjenesten. Målet med møtene skal være å sikre god kvalitet på tilpasset opplæring i både ordinær undervisning og spesialundervisning. Det skal sikre likeverdig saksbehandling og tidlig innsats i arbeidet med å vurdere om enkeltelever har behov for spesialundervisning, eller andre særtiltak for å få en forsvarlig opplæring i forhold til seg selv og andre. Saker som tas opp på utvidet TO-team må være meldt inn på forhånd. TO-team-modellen er rådmannsvedtatt. Tiltakstrappen trinn for trinn Trinn 1. Snakk med eleven og kontakt foresatte - samme dag Når fraværet når bekymringsgrensen, skal kontaktlærer snakke med elev og foresatte allerede samme dag. Hvorvidt bekymringen skal luftes med eleven selv, må vurderes ut fra alder og utvikling. Elever på ungdomstrinnet skal alltid inkluderes ved bekymring. Kontaktlærer gjør elev og foresatte oppmerksom på bekymringen og de vurderer sammen om det er nødvendig å fortsette prosessen på trinn 2. I noen tilfeller har fraværet en forklaring som betrygger kontaktlærer om at fraværet ikke vil bli et videre problem. I slike tilfeller avsluttes saken på trinn 1. Dersom kontaktlærer og/ eller foresatte er bekymret for videre fravær, fortsetter prosessen til trinn 2. Trinn 2. Møte med kontaktlærer, elev og foresatte - innen en uke. I dette møtet forsøker kontaktlærer i samarbeid med elev og foresatte å kartlegge situasjonen for å få svar på omstendigheter for fraværet. Kontaktlærer benytter forenklet kartleggingsskjema (vedlegg 2). Intensjonen er å finne årsaker til fraværet samt konkrete tiltak som kan bedre situasjonen. Etter tre uker evalueres situasjonen. Dersom kontaktlærer og/ eller foresatte er bekymret for videre fravær, fortsetter prosessen til trinn 3. Trinn 3. TO-team innen en uke Når tiltak er utprøvd i samarbeid med elev og foresatte uten ønsket effekt, skal saken tas opp i skolens TOteam. Dette gjøres i samarbeid med (elev på ungdomstrinn og) foresatte. Foresatte og elev over 15 kan i denne forbindelse frita skole og andre aktører fra taushetsplikten (vedlegg 3). Intensjonen med møtet er å finne fram til tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen. Tiltaksbanken kan benyttes som inspirasjon samt at pedagoger og PPT kan komme med nyttige råd. I etterkant av møtet avklarer kontaktlærer med elev og foresatte hvilke tiltak som skal forsøkes i de kommende tre uker. Etter tre uker evalueres situasjonen. Dersom kontaktlærer og/ eller foresatte er bekymret for videre fravær, fortsetter prosessen til trinn 4. Trinn 4. Henvisning til Enhet for psykososialt arbeid, avd år Skolens ledelse, i samarbeid med elev og foresatte tar kontakt med Enhet for psykososialt arbeid, avdeling 6-17 år, gjennom å fylle ut et felles kontaktskjema. Enhet for psykososialt arbeid består av ansatte fra flere tjenester som jobber med barn og unge i kommunen. Relevante samarbeidspartnere vil på dette tidspunktet inviteres inn for å jobbe med å få eleven tilbake på skolen. På dette tidspunktet skal saken følges videre 7

8 gjennom faste samarbeidsmøter minimum hver 3. uke. Det settes dato for første møte og man avklarer i samråd med elev og foresatte hvem som bør delta i samarbeidsmøtene. Trinn 5. Faste samarbeidsmøter Faste samarbeidsmøter avholdes på skolen og i regi av skolen. En representant fra skolens ledelse er med i møtene i tillegg til kontaktlærer og andre sentrale samarbeidspartnere som for eksempel representanter fra Enhet for psykososialt arbeid, skolelos, fastlege, behandler hos spesialisthelsetjenesten, m.fl. Dersom eleven går på ungdomstrinnet er det viktig at han/hun deltar i møtene. Det kan være hensiktsmessig å involvere andre ressurspersoner i elevens nettverk (eksempelvis slektninger eller venner). Møtene har til hensikt å finne gode løsninger slik at eleven skal oppnå normalt skolenærvær. Møtene opprettholdes fram til eleven ikke lenger har bekymringsfullt skolefravær. Avgjørende for gode resultater: Tillitt mellom elev, skole og hjem Lytte til elevens opplevelse og ønsker gi reell mulighet for påvirkning i egen sak Alle tar ansvar og anser utfordringen som et felles anliggende Samhandling og godt samarbeid mellom instanser unngå «dobbeltarbeid» Optimisme og pågangsmot Kreative løsninger Hyppige møtepunkter (minimum hver 3. uke) Mobilisering av nettverk Overordnet mål for arbeidet er at eleven skal trives og være på skolen i skoletiden! Del 4 Lovverk Denne delen vil gi en oversikt over ansvarsområder og relevante lovverk for de instansene som kan være involvert i arbeid med alvorlig skolefravær. Barn og unge har en lovpålagt plikt til skolegang på grunnskolen. Det er flere lovverk som er relevante i 8

9 forbindelse med å sikre at eleven fullfører grunnskoleopplæringen. Følgende oversikt vil vise ansvarsområder og relevante lovverk som elev, foresatte og skole må forholde seg til. I tillegg beskrives ansvarsområde, relevante lovverk og henvisningsgrunnlag for de instansene som kan være til hjelp og nytte i forbindelse med alvorlig skolefravær. Ansvarsområder Barn og unge har rett til offentlig grunnskoleopplæring. Barn og unge har rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal legge til rette for et skolemiljø som fremmer læring og trivsel og som er trygt for elevene. Den enkelte elev har rett til tilpasset opplæring og særskilt tilpasset opplæring. Skolen skal høre og ta hensyn til barnets stemme. Skolen skal sørge for samarbeid med hjemmet. Relevant lovverk Opplæringsloven 2-1 Opplæringsloven 9a-1 Opplæringsloven 9a-3 Opplæringsloven 9a-4 Opplæringsloven 1-2 Opplæringsloven 1-3 Opplæringsloven 1-1 og 13-3d Menneskerettighetsloven 2 nr.4 Skole Tiltak knyttet til alvorlig skolefravær stiller krav til bl.a. skriftlighet, begrunnelse, underretning og utredning. Forvaltningsloven 17 Ved alvorlig skolefravær skal rektor fatte enkeltvedtak i henhold til relevant lovverk. Forvaltningsloven 17, 23, 24 og 27 Skolens ansatte plikter å melde fra dersom de er vitne til at elever ikke har det bra på skolen. Ansatte kan straffes med bøter dersom de forsømmer dette ansvaret. Opplæringsloven 9a-3 Opplæringsloven 9a-7 Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Foresatte kan straffes med bøter dersom de forsømmer dette ansvaret. Opplæringsloven 2-1 Hjem Foresatte har ansvaret for å sørge for at deres barn får utdanning etter deres evner og forutsetninger. Foresatte må levere skriftlig melding til skolen hvis en elev er fraværende, og søke om permisjon ved ønske om at elever skal være fraværende fra skolen utenom angitte ferier. Lov om barn og foresatte 30 Opplæringsloven 2-11 Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Fravær kan få konsekvenser for ordenskarakteren. Opplæringsloven 2-1 Opplæringsloven 3-5 Elev Fravær føres på vitnemålet. Opplæringsloven 2-11 Forskrift til opplæringsloven

10 Kilder: Havik, Trude (2015). School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal (doktorgradsavhandling), Det humanistiske fakultet, Universitetet i Stavanger. Hernes, Gudmund (2010). Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Faforapport 2010:03. Holden, Børge og Jan Ivar Sållman (2010). Skolenekting årsaker, kartlegging og behandling. Kommuneforlaget. Kearney, C.A. (2008a). Helping School Refusing Children and Their Parents. A Guide for School-based Professionals. New York: Oxford University Press. Ingul, Jo Magne (2014). Anxiety and Social Phobia in Norwegian Adolescents: Studies of risk factors, school absenteeism and treatment effects (doktorgradsavhandling), Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk institutt. Ingul, Jo Magne (2016). Ungdom og skolefravær - seminar om skolevegring og fravær. Hva kjennetegner elever med høyt fravær sett ut fra norsk og internasjonal forskning. Thambirajah, M.S., Grandison, K.J. and De-Hayes, L. (2008). Understanding School Refusal. A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. London: Jessica Kingsley Publishers. Takk til: Frogn kommune vil rette en takk til Nittedal kommune og Bærum kommune for inspirasjon og samarbeid i forbindelse med utviklingen av denne veilederen. Noe av teksten i Frogns veileder er «lånt fra» disse kommuners veiledere. 10