Sluttrapport Prosjekt Ungdomslos - mars 2017

Transkript

1 Sluttrapport Prosjekt Ungdomslos - mars 2017 I pennen av Ungdomslos og prosjektkoordinator Silje Hrafa Tjersland 0

2 Bakgrunnsinformasjon Bakgrunnen for UngdomsLOS-prosjektet er den store nasjonale utfordringen knyttet til frafall fra videregående opplæring. Om lag 30 % av ungdom i Norge fullfører ikke videregående opplæring på normert tid (dvs. 5 år) (SSB). I årene har man brukt mer enn 700 millioner kroner på tiltak som skal forhindre frafall allikevel er antallet unge som avbryter videregående skolegang uendret. Forskning viser at høyt skolefravær er den viktigste prediktor på frafall i VGS (Ingul, 2016). En 18-åring som har falt helt ut av videregående opplæring og arbeidsliv koster samfunnet opp mot 1,6 millioner i året (Nilsson og Wadeskog, 2008). Dette er bakgrunnen for BUF-etats store satsing på UngdomsLOS-ordning i norske kommuner. Frogn kommune søkte og fikk høsten 2014 midler til å ansette en ungdomslos for en periode på tre år. Ungdomslosen er organisert i Familietjenesten under enhet for barn unge og familier (BUF) og har i oppgave å jobbe både på system- og individnivå. «Det er et mål at implementering av losfunksjon i kommunene skal gi resultater på både systemog individnivå. Med dette menes at arbeidet både skal føre til mer samordnede og tilrettelagte tilbud for ungdom i målgruppen og bidra til bedre skoleprestasjoner, en bedre skolehverdag og bedre tilknytning til skole for ungdom som mottar oppfølging» (Utdrag fra rundskriv Q-2/2014; Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2014). Målgruppe: Ungdom mellom år, men med et særskilt fokus på elever i ungdomsskolen år. Visjon: Frogn kommune har høyt skolenærvær i grunnskolen. Kommunens skoleelever opplever skolehverdagen som meningsfull og givende. Prosjektets formål: Utvikle gode rutiner for direkte oppfølging av ungdom i målgruppen. Utvikle gode rutiner for koordinering av arbeid med ungdom i målgruppen Utvikle og implementere en modell for å oppdage og intervenere i fht målgruppen. Utvikle plan for implementering av los funksjoner i kommunens ordinære tjenester. Prosjektets organisering Styringsgruppe Kommunalsjef Prosjektleder Prosjektgruppe 1

3 I styringsgruppen sitter; rektorene for de to ungdomsskolene i Kommunen, prosjektleder og ungdomslos. Leder for styringsgruppa er Anne Irene Bollestad, leder for BUF (barn, unge og familier). Begrepsavklaring Bekymringsfullt skolefravær - definisjon «Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, av et omfang/ en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling.» Ingul 2011 Gyldig og ugyldig fravær Skolefravær kan skyldes flere ulike forhold; sykdom, skulk, foresatte som holder eleven borte fra skolen, ferier med eller uten søknad om permisjon, osv. Når vi snakker om skolefravær opererer vi gjerne med begrepene gyldig og ugyldig fravær. I hovedtrekk er gyldig fravær sykdom, innvilget permisjon eller fravær grunnet forhold som man ikke rår over. Ugyldig fravær er fravær som ikke er dokumentert verken av foreldre eller andre myndighetspersoner. Den allmenne bruken av begrepet skulk, altså at eleven har fravær fra skolen uten foresattes viten og samtykke, faller under kategorien ugyldig fravær. Alvorlig skolefravær I denne rapporten benyttes begrepene bekymringsfullt og alvorlig skolefravær. Bekymringsfullt fravær defineres av Ingul (over) og setter listen for når vi som arbeider med elever må handle jfr. Tiltakstrapp (se vedlegg). Alvorlig skolefravær benyttes om fravær som er omfattende og som varer over tid. Frogn kommune har valgt å benytte begrepet alvorlig skolefravær fremfor skolevegring eller skolevegringsatferd. Det er avgjørende å kunne se eleven i et helhetlig, kontekstuelt perspektiv. Årsakene til alvorlig skolefravær er sammensatt. «Veileder for alvorlig skolefravær» Kommunalt vedtatt veileder for oppfølging av alvorlig skolefravær. Veilederen ble vedtatt for perioden og har vært veiledende for alle som jobber med barn i grunnskolen i Frogn. Teoretisk grunnlag for arbeidet i prosjektet Forekomst Generell forekomst av fravær «Inntil 28 % av barn i skolepliktig alder har kortere eller lengre perioder med skolevegringsatferd i løpet av sine opplæringspliktige år» (Kearney, 2001). En omfattende undersøkelse på ungdomstrinnet i en større norsk kommune oppgir at 1,3 % av elevene er borte mer enn 50 % av 2

4 tiden. 2,9 % av elevene er borte mellom 25 og 50 % av tiden (gyldig og ugyldig) (Sållman, 2010). En annen nasjonal undersøkelse kan fortelle oss at 18 % av elevene i videregående skole har 10 % eller høyere fravær. Det vil si ca. 10 skoledager pr. termin (Johansen, V., Schanke, T. & Solheim, 2011). Det rapporteres i midlertid om nedgang i disse tallene etter innføring av fraværsgrense på 10 % i videregående skole høsten Det er tradisjon for å tenke at det mest bekymringsfulle fraværet er det ugyldige, men i de senere år har forskning satt søkelys på at fraværet får like alvorlige konsekvenser uavhengig av om det er gyldig eller ugyldig. En elev som er mye fraværende grunnet dokumenterte fysiske eller psykiske lidelser, får like alvorlige konsekvenser som eleven som skulker (Ingul, 2014, Havik 2015). Når vi ser på forekomst av fravær er det derfor viktig å medregne både gyldig og ugyldig fravær. Forekomst i Frogn kommune Ungdomslosen har de siste fire terminer i samarbeid med skolene, fremskaffet oversikt over elever med alvorlig fravær i Frogn kommune. I prosjektets første to faser valgte vi å definere 10 dager og/ eller 10 timers fravær som bekymringsfullt. I prosjektets siste fase endret vi grensen for bekymringsfullt fravær til 10 % fravær og 10 enkelttimer. Resultatene fra sist termin (høstsemesteret 2016) viser: Dyrløkkeåsen skole Elever med mer enn 10 % fravær (evt. bekymringsfullt høyt timefravær): 11 av 183 elever (6,1 %). Seiersten skole Elever med mer enn 10 % fravær (evt. bekymringsfullt høyt timefravær): 42 av 377 elever (11.1 %). Fordeling gutter/ jenter: Gjennom de seks terminene fravær har vært gjennomgått av ungdomslos, viser tallene en jevn fordeling mellom gutter og jenter med bekymringsfullt fravær. Hvem rammes av alvorlig skolefravær? Varierende og sammensatte årsaker til at elever utvikler alvorlig skolefravær gjør det vanskelig å finne enkeltstående risikofaktorer. Alvorlig skolefravær oppstår uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn og rase. Barn og ungdom med alvorlig skolefravær er også jevnt fordelt over hele det evnemessige spekteret. Lærevansker utløser ikke nødvendigvis alvorlig skolefravær, men barn som er mye borte fra skolen får oftest store faglige hull og vansker med å følge den faglige progresjonen. Alvorlig skolefravær kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig (Ingul 2016, Havik 2015). Gjennom en undersøkelse blant norske elver, fant Lysne (1996) at fenomenet hadde størst hyppighet blant 11- til 13-åringer. Langvarig og alvorlig skolefravær kan imidlertid oppstå i hele skoleløpet, men har økt risiko ved skolestart og i overgangen til ungdomsskolen, ved flytting og skolebytte, eller etter lengre ferier og sykefravær. Fraværets årsaker Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler alvorlig skolefravær og problematikken er 3

5 som regel sammensatt (Ingul 2014, Havik 2015). Vi vet at årsakene til alvorlig skolefravær er både individuelle, relasjonelle og strukturelle, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. Når en elev ikke ønsker eller greier å være på skolen, er dette et symptom på at noe er vanskelig. Vanskene kan være på mange nivåer: Individ: f.eks nevrobiologisk sårbarhet, traumer, psykiske eller fysiske lidelser, rusproblematikk, lærevansker osv. Familie: f.eks konflikter i familien, manglende struktur, sykdom, dysfunksjonell kommunikasjon, endringer i familiesituasjon, vold eller rusmisbruk Sosialt: f.eks problemer i forhold til venner/ mangel på venner, mangel på tilhørighet, mobbing osv. Skole: f.eks hyppig lærerbytte, høyt lærerfravær, manglende struktur og forutsigbarhet, dårlig klassemiljø, ikke tilpasset opplæring osv. I lokalmiljøet: f. eks subkulturelle trender og holdninger til skole, nærmiljø med lite rom for annerledeshet Samfunnsmessige og kulturelle forhold: f.eks sterkt fokus på prestasjon, «generasjon perfekt» I hver sak er sammensetningen av utfordringer unik. Det er viktig at utfordringen ses ut fra et helhetlig perspektiv fremfor å legges til eleven som person. Eksempelvis kan det være store konflikter mellom skilte foreldre i kombinasjon med svak sosial tilknytning til jevnaldrende som til sammen har gjort det vanskelig å gå på skolen. I en annen sak kan det være utfordringer som lav grad av faglig mestring, i kombinasjon med søvnproblemer og spesifikke helseplager, som resulterer i fravær og for sent komming. Tidlig innsats «Hver dag teller» Fravær fra undervisning og det sosiale miljøet på skolen kan ofte medføre flere typer problemer, slik vist i modellen under. Problemene som følger fraværet utløser igjen mer fravær og slik havner eleven i en ond sirkel av økende fravær (Thambirajah, 2008). Når det kommer til skolefravær er det slik at hver dag teller. «Konsekvensen av fravær er kumulativ» (Ingul, 2016). Fraværsvaner er vanskelige å endre dersom de har fått utvikle seg over tid og kan i verste fall resultere i totalfravær og i neste ledd frafall/drop-out. Dette underbygges av en australsk 4

6 studie fra 2014 som benytter begrepet "every day counts" om situasjonen der manglende læring blir større for hver dag eleven er borte fra skolen. Det er derfor avgjørende at bekymringsfullt fravær oppdages tidlig og at man raskt iverksetter tiltak for å øke nærvær. Tiltakene må tilpasses hver elev individuelt. Konsekvenser av fravær for individ og samfunn For mange elever starter fraværet som en «ubetydelig» bekymring, men utvikler seg over tid til et alvorlig problem. Elever som er mye borte fra skolen opplever på kort sikt; tap av undervisning og læring, tap av sosialt samspill og utvikling, tap av mestring og tap av motivasjon. På lang sikt ser man at alvorlig fravær medfører økt risiko for; tap av opplæring/utdanning, psykisk uhelse, sosial isolasjon, marginalisering, utenforskap og rus. Både norsk og internasjonal forskning forteller om stor sammenheng mellom alvorlig skolefravær og frafall fra videregående opplæring. Dette koster samfunnet store summer hvert år i tillegg til å utgjøre en stor belastning for det enkelte individ og deres omgivelser. «Frafall reduserer mulighetene til jobb og øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Frafall øker sjansen for dårligere levekår og helse gjennom hele livet. De samfunnsmessige kostnadene for hvert kull er konservativt estimert til om lag 5 milliarder kroner for hvert årskull» (Hernes, 2010). I følge Falch, Johannesen og Strøm (2009) vil den økonomiske gevinsten av å redusere frafall med en tredjedel være på om lag 5,4 milliarder per kohort (elever i samme årskull). Dette er kun de økonomiske besparelsene for samfunnet i tillegg kommer gevinsten for det enkelte individ i form av styrket helse, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Arbeid på individnivå Hvilke saker har ungdomslosen hatt? Det var opprinnelig tenkt at ungdomslosen skulle jobbe med «lettere» saker, altså ungdom med begynnende skolefravær. Tanken bak denne prioriteringen var først og fremst å etterleve prinsippet om tidlig intervensjon, samtidig som man anså at saker der mange instanser allerede var inne var godt nok ivaretatt. I realiteten har det blitt slik at de fleste saker ungdomslosen har fått, har vært komplekse i utgangspunktet. Noen saker har tilsynelatende omhandlet «begynnende fravær», men raskt vist seg å være mer komplekse. Flere av sakene har vært av en slik karakter at det har blitt sendt bekymring til barneverntjenesten. Disse sakene har vært spesielt krevende med tanke på tidsbruk og ressurser generelt. I prosjektets siste fase (fase 3), har ungdomslosen i midlertid fått mulighet til å jobbe i saker som har omhandlet begynnende, bekymringsfullt fravær. Disse sakene har vært betraktelig mindre ressurskrevende i tillegg til at vi raskere har oppnådd ønsket resultat. 5

7 Fellestrekk ved sakene Hver sak er unik og problemene ofte sammensatte. Det er ingen saker der man kan koble skolefraværet til et enkeltstående problem eller utfordring. Ungdomslosen har utviklet et kartleggingsskjema som et verktøy for å kartlegge fraværets årsaker. Ofte viser resultatene fra denne kartleggingen at ungdommen har vansker på flere områder og på ulike arenaer. Det er flere trekk og momenter som er gjeldende i sakene, men disse er gjerne ulikt sammensatt. Trekk som går igjen i flere av sakene: - Lav selvfølelse hos ungdommen manglende tro på seg selv - Utfordrende hjemmeforhold - Konflikt mellom foresatte - Konflikt mellom ungdom og foresatte - Manglende grensesetting fra foresatte - Søsken som strever med skolefravær - Sosial mistrivsel på skolen - Mobbing - Ungdom med lav grad av tillitt til skolens ansatte og system - Elever med frykt for vurdering både faglig og sosial - Uoppdagede pedagogiske utfordringer / mangelfull tilrettelegging Årsaker til elevenes fravær Med unntak av elever på barnetrinnet, har alle elever som har fått oppfølging fra ungdomslos, foretatt en skjemabasert årsakskartlegging. Skjemaet er utviklet av ungdomslosen etter inspirasjon fra Kearney og Sållman og er blitt et viktig verktøy i arbeidet. Skjemaet har til hensikt å bringe fram elevens egne forklaringer på fraværet. De ni kategoriene gir ulike forklaringsmuligheter og gir også grunnlag for gode samtaler om blant annet faglig fungering, sosial tilhørighet, hjemmeforhold samt fysisk og psykisk helse. Skjemaet kan benyttes i starten av relasjonsetableringen, men også gjerne etter at oppfølgingen har vart over en periode og fraværet har endret karakter og omfang. Årsakene eleven oppgir er sammensatte og de årsaker som i sin tid utløste fraværet behøver ikke å være de samme som opprettholder fraværet i dag. Felles for alle elever som har benyttet skjemaet, er at de oppgir fler enn 3 ulike årsaker til fraværet. NOE PÅ SKOLEN KJENNES VANSKELIG FYSISK VANSKE/ SYKDOM PSYKISK VANSKE HENGER LANGT ETTER FAGLIG VELGER ANNEN AKTIVITET VANSKER MED SOSIAL TILHØRIGHET/ VENNER 6

8 PROBLEMER HJEMME SØVN- PROBLEMER Eleven får en kort forklaring på hva som er ment med hver av «boksene» i skjemaet og videre spørsmål om dette er noe som kan bidra til å forklare hans/hennes fravær. Eleven utdyper og «fyller boksen» (skisser med blyant) for visuelt å vise hvor stor del av fraværet som skyldes nettopp dette. I boksen med stiplete linje kan eleven oppgi en egen forklaring dersom boksene ikke dekker det nødvendige. Ofte er det 2-3 bokser som utgjør hovedforklaringer på fraværet. Følgende forklaringer er oftest markert som hovedforklaring: - Noe på skolen er vanskelig (svært ofte skolerelatert angst*) - Problemer hjemme - Henger langt etter faglig - Psykisk vanske (generell vanske med angst/ depresjon e.l. ikke bare skolerelatert) *Begrepet angst benyttes i denne sammenheng om opplevelse av frykt/ kraftig ubehag i en størrelsesorden som skaper utfordringer i elevens hverdag. Noen av disse elevene har vært utredet og fått diagnose angstlidelse, noen er i utredning eller venter på utredning, mens noen av elevene definerer problemet som angst uten diagnostisering. I mer enn 50 % av sakene i losprosjektet har angst eller angstliknende reaksjoner ved noe på skolen vært en faktor. Vanskene har i hovedsak vært knyttet til faglig og sosial evaluering samt uforutsigbarhet i skoledagen. Mer spesifikt har det blant annet dreid seg om; deltakelse i kroppsøving eller andre spesifikke fag som eksempelvis språkfag, muntlig deltakelse i timen, sosiale settinger som matpause i kantina eller friminutt i skolegården, testing/ prøver, foredrag eller andre fremstillinger med «publikum». Flere elever oppgir at en del av fraværet skyldes fysisk sykdom. Dette handler oftest om sykdom som luftveisinfeksjoner, omgangssyke eller skade som for eksempel armbrudd. Denne type fravær har majoriteten av skoleelever og er ikke bekymringsfullt i seg selv. Bare to elever oppgir kronisk fysisk lidelse som hovedforklaring. I flere av sakene har det i første samarbeidsmøte vært oppgitt fysisk sykdom som hovedårsak til fravær. Det er mange foresatte som fremholder dette som årsak og som sier at det dermed er vanskelig å gjøre noe med fraværet. Gjennom årsakskartleggingen nyanserer ofte eleven dette bildet og innrømmer at mer enn halvparten av fraværet skyldes andre grunner. Dette understreker viktigheten av å gjennomføre kartlegging alene med eleven. Få oppgir «vansker med sosial tilhørighet/ venner som hovedårsak til fraværet, men flere påpeker at det sosiale har blitt vanskelig når de har hatt høyt fravær over tid. Dette er i flere tilfeller en konsekvens av fraværet, heller enn en opprinnelig årsak. Når det sosiale blir vanskelig, kan det etter hvert bli opprettholdende for fraværet. Dette kalles «den onde sirkel» i teori om skolefravær. 7

9 Tre elever har oppgitt mobbing eller netthets som en utløsende årsak til fravær. Sammenliknet med samarbeidskommuner og andre ungdomsloser, er dette et lavt tall. 40 % av elevene på ungdomstrinnet oppgir at søvnvansker er medvirkende til fraværet. I tillegg til ungdommenes forklaringer, viser prosjektet at foresattes holdninger til fravær og oppfølging i stor grad kan påvirke fraværet. Noen foresatte er av en oppfatning at ungdommen selv bør ta ansvar for å komme seg på skolen. Noen foresatte var også utydelige når det gjelder terskel for fysisk sykdom. Holdning til fravær synes å være en viktig komponent i forhold til fraværsproblematikken. Det direkte arbeidet med ungdommen Ungdomslosens roller Relasjonsbygger En trygg relasjon er avgjørende i ungdomslosarbeidet. I ungdommenes evaluering av oppfølgingen de har fått, trekker flere frem at den genuine interessen for den enkelte som svært viktig. Det har vært jobbet med kontaktetablering og relasjonsbygging, og blitt lagt vekt på å etablere kontakt, kartlegge interesser, hobbyer og drømmer. Støttespiller og ungdommens «advokat» Losen har i mange sammenhenger kalt seg «ungdommens advokat». Ungdomslosen har jobbet med å bistå ungdommen med mål å få frem deres side av saken og kunne formidle den på en konstruktiv måte. Dette kan ofte være en utfordring for elever på ungdomstrinnet. Erfaringen i arbeidet tilsier at det er viktig at ungdommen har en voksenperson å støtte seg til, være forberedt til møter og slik sørge for at elevens stemme blir hørt. Veileder, pådriver og bindeledd Det har vært viktig å følge opp saker over tid. Når mange instanser er inne, kan det bli utydelig hvem som har ansvar for hva. Hvem skal kalle inn til møter og hvem skriver referat? Hvem står ansvarlig for at saken ikke blir glemt eller at det ikke går for lang tid mellom hvert møte? Hvem påser at alle møtedeltakere gjennomfører oppgaver de har påtatt seg? Prosjektet ble ledet fra enheten barn, unge og familier BUF). Rektorene fikk fullmakt til å bestemme i hvilke saker losen skulle arbeide. Losens oppgave har vært å bidra med praktisk og teoretisk kunnskap, være en pådriver i sakene, samt å bidra til samarbeidet mellom involverte instanser. Losen har formidlet kunnskap om skolefravær i forhold til ledelse og lærerpersonalet. Losen har hatt en rolle i overganger fra barnetrinnet til ungdomstrinnet og noe oppfølging i overgangen til videregående skole. Tiltak benyttet i sakene 8

10 Et viktig element i ungdomslosens arbeid har vært å tilpasse tiltak etter elevens behov og ønsker. Tiltakene må skreddersys den enkelte sak. Det som kan være virkningsfulle tiltak for en elev, kan virke motsatt for en annen. Det er sjelden at et enkelt tiltak gir ønsket effekt, men heller et knippe av riktige tiltak iverksatt av kompetente personer og gjerne samtidig. I og med at opplevelser av frykt, ubehag og angst er en fellesnevner i mange av sakene, er eksponering et viktig element i «tiltakspakken». Det mest effektive for å overvinne frykt, er å konfronteres med det vanskelige og oppleve at man tåler det. Dette krever tett oppfølging både på skole- og hjemmearena. Samtaler med ungdommen Samtalen har vært det viktigste virkemiddelet for å bygge tillit og finne frem til riktige tiltak. I samtalene og ved bruk av kartleggingsskjema for årsaker til fravær, har eleven og ungdomslosen sammen fått frem viktig informasjon og kunnskap om problematikken. Samtalene hvor informasjon har vært innhentet har vært nyttig for ungdommens bevisstgjøring og psykiske helse. I samtalene kom elev og ungdomslos frem til en prioritert liste over hvilke områder man skal satse på og hvilke tiltak som skal settes inn. Det er viktig å lytte til elevens ønsker i denne prosessen. Samtalene med ungdommene har i hovedsak foregått på skolen. I den grad har samtalene vært lagt utenom undervisningstid. Ungdomslosens rolle har vært veileder og motivator. Målet var å mobilisere en indre motivasjon som gir styrke til å gjennomføre skolegangen. I dette arbeidet var relasjonsbygging, positive tilbakemeldinger og oppmuntring viktig. Ungdomslosen har benyttet kommunikasjon pr SMS i alle saker so har vist seg å være den mest effektive måten å opprettholde tett kontakt med elevene. Lettelser Ulike former for lettelser i skolearbeidet har vært tiltak i arbeidet. Dette har i hovedsak dreid seg om faglige tilpasninger i form av lettelser i arbeidsmengde og tidspunkt for leveringer og prøver. For elever som har havnet langt bak med skolearbeidet, har slike tiltak vært avgjørende. De aller fleste elever ønsker å gjøre det greit på skolen, også elever med høyt fravær. Når de får mulighet til å ta igjen det tapte i sitt tempo, har prosjektet erfart at motivasjonen og tilstedeværelsen øker. Faglige lettelser kommet på plass gjennom tett samarbeid mellom elev, kontaktlærer, PPT og ungdomslos. Det er viktig at planen som utarbeides, er gjort i samarbeid med eleven og at den er realistisk og overkommelig. Eleven har blitt fritatt fra mindre sentrale tester og innleveringer i en periode, for å prioritere innleveringer og prøver som er avgjørende for karaktergrunnlaget. Lettelsene har vært gjort i samarbeid med pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) får å sikre at man følger gjeldende lovverk og retningslinjer. «Blanke ark» Når eleven har kommet i konflikt med voksne på skolen, kan tilliten være brutt begge veier. Ofte har eleven mistet troen på at noen kan eller vil hjelpe. Eleven føler seg stemplet av «alle» og har kanskje også etablert et image i elevgruppa som kan være vanskelig å endre. Dersom eleven har det slik, er det forståelig at det å være på skolen kan oppleves som både vanskelig og lite meningsfullt. Prosjektets erfaring er at disse elvene trenger hjelp til å starte med «blanke ark». De trenger å bli 9

11 overbevist om at det er voksne på skolen som er genuint interessert i å hjelpe og at lærerne oppriktig liker eleven som person. Vi har i disse tilfellene funnet det hensiktsmessig å utpeke den læreren som eleven har best relasjon til som støtteperson. Læreren må få tid til å gjennomføre jevnlige samtaler med eleven og følge opp både faglig og psyko-sosialt. Skolens ledelse må legge til rette for dette. Et tiltak for å skape «blanke ark» kan være å slette anmerkninger og slik gi eleven mulighet til å avslutte terminen uten nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Dersom eleven allerede har fått nedsatt karakter, kan det være vanskelig å motivere til endring av atferd. Det må med andre ord være «noe å vinne». Tydelige og samstemte krav og forventinger Tydelige krav og forventninger er viktige i arbeidet for å øke skolenærvær. Elever som har vært mye borte fra skolen har i mange tilfeller senket kravene til seg selv eller de har gitt helt opp i enkelte fag. Noen elever har innfunnet seg med at de neppe vil oppnå karaktergrunnlag i alle fag. Samtidig som ungdommen har det slik, har de kanskje foreldre med høye forventninger, eller i andre tilfeller foreldre med sprikende krav og forventninger. I noen tilfeller er det også stort sprik mellom skolens krav og forventninger og hjemmets. Dette kan skape forvirring og bidra til at elevens nettverk trekker i ulike retninger. Det har vært utarbeidet skriftlige, forpliktende avtaler med krav og forventninger til alle parter. Opptrapping av tilstedeværelse Dersom det å være på skolen ikke er til fare for elevens fysiske eller psykiske helse, har ungdomslosen raskt initiert plan for tilbakeføring. For elever med høyt fravær og dårlig skolekondis har dette ofte innebåret en opptrapping over tid. Alle de voksne som samarbeider i saken har vært enige i planen og gjerne undertegnet en form for kontrakt/ avtale vedrørende dette. Det langsiktige målet har alltid vært at eleven skal være til stede alle dager og i alle timer. Dette er et grunnleggende og ufravikelig krav, men eleven har vært med å forme veien til målet. Opptrappingsplanen har vært evaluert jevnlig og gjerne så ofte som hver 14. dag i oppstartsfasen. Opptrappingsplaner har i hovedsak vært laget i samarbeid med PPT og/eller BUP. Reell påvirkningsmulighet Sentralt i ungdomslosarbeidet står det å gi eleven en reell mulighet til å påvirke egen situasjon. Dette har i praksis innebåret at eleven har deltatt i møter, blitt lyttet til og tatt på alvor. I samtlige saker har elevene kommet med ideer og forslag som har vært viktige for et positivt utfall. Noen ganger har elevenes innspill vært kontroversielle og det har derfor vært viktig at losen, som ungdommens «advokat», har påsett at forslagene møtes med respekt. Losen har jobbet for at eleven skal ha en aktiv rolle i prosessen. Det å følge elevens forslag kan være en døråpner og tillitsbygger i en ellers fastlåst situasjon og har derfor i seg selv vært effektfullt. Struktureringstimer 10

12 Mange av elevene ungdomslosen har fulgt har opplever hatt vansker med å oppnå oversikt i skolehverdagen. Noen elever får god hjelp hjemmefra, mens andre er mer overlatt til seg selv når det kommer til oppfølging av skole og skolearbeid. Når eleven mister oversikt, glemmer innleveringer og andre viktige hendelser, fører dette til tap av mestringsopplevelser og for noen gir det opplevelse av utenforskap i klassen. Elevene som strever med dette har fått tilbud om et ukentlig møtepunkt med en fast lærer som hjelper dem med å oppnå oversikt, strukturere og planlegge tiden sin. Både kontaktlærer, faglærere og rådgiver har påtatt seg denne rollen. Elever som har avtale om redusert leksemengde, har i dette møtet fått hjelp til å velge ut hvilke lekser som er viktigst å prioritere. Målet med struktureringstimene har vært at eleven på sikt lærer seg å bli mer strukturert og selvstendig. Om lag 80 % av elevene som har fått oppfølging av ungdomslosen har fått tilbud om struktureringstimer. Følge til skolen Mange foresatte opplever at problemet er at ungdommen ikke kommer seg opp om morgenen og på skolen. De ønsker støtte i morgensituasjonen og gjerne hjelp med følge til skolen. Når problemet har pågått over tid, føler familien gjerne at de har «forsøkt alt» og at de trenger hjelp utenfra. Skolen på sin side, er ofte av den oppfatning at det er foresattes ansvar og oppgave å få eleven til skolen. Det er riktig nok foreldrenes ansvar å få eleven til skolen, men dersom de ikke får dette til, er det både familien og skolens problem. Ungdomslosen har vært vitne til at det har hatt forløsende effekt når skolen velger å aktivt engasjere seg i denne delen av problemet. Selv om ingen fra skolen kan bistå praktisk, har det vært til hjelp at det har involvert seg i familien utfordring. Når det kommer til spørsmål om følging til skolen, har det vært mest effektivt å bistå familien i å mobilisere personer i eget nettverk. Det kan være en god nabo, en bestemor eller onkel som har anledning til å følge. Det har vist seg at det ofte kan det være lettere for eleven å føle seg bundet til en avtale om følge, dersom det er en annen enn mor eller far. I noen saker har familieråd (se under) vært benyttet for å sikre slike avtaler. I noen få tilfeller, der det ikke har vært mulig kun å basere seg på familiens nettverk, har det gjennom et «spleiselag» mellom familie og kommune, laget følgeordning for avgrensede perioder. I disse tilfellene har utekontakt, helsesøster, familieveileder, saksbehandler (bvtj) og ungdomslos fulgt eleven til skolen. Flere elever og foresatte har uttalt at følging til skolen i en periode har vært avgjørende for å klare å snu et fastlåst, negativt mønster. Når avtale om følging inngås, har målet alltid vært at eleven på sikt skal mestre oppgaven selv. Foreldreveiledning I svært mange av sakene har de foresatte hatt behov for veiledning. Det er krevende for en familie å stå i en situasjon der et barn/ en ungdom ikke vil eller klarer å gå på skolen. Hele familien blir påvirket og i noen tilfeller har vi sett en negativ smitteeffekt til yngre søsken. Det er utmattende å stå i kamp med egne barn hver morgen og når de voksne blir slitne, kan det være krevende å 11

13 opprettholde rutiner, regler og krav. Når foresatte blir usikre, beskriver de det som enda vanskeligere å stå imot barnets press. Ungdomslosen har i foreldreveiledning jobbet mye med disse temaene. Noen av familiene har fått hjelp gjennom samtaler i Familietjenesten (lavterskel), mens andre familier har fått hjelp av familieveiledere fra barneverntjenesten (vedtak). I tillegg har ungdomslosen veiledet foreldrene gjennom møter, over telefon og i hjemmet. I flere av sakene har ungdomslosen jobbet med veiledning sammen med familieveiledere i familietjenesten. Tema for veiledning har vært; rutiner for legging og søvn, rutiner for morgensituasjon, generell grensesetting, rutiner for lekser, kommunikasjon mellom familiemedlemmer, forventinger, krav mm. Familieråd I flere av sakene har familien fått tilbud om å avholde familieråd. Fire familier har takket ja til tilbudet og har gjennomført et eller flere familieråd etter familierådsmodellen. Denne modellen samt det å jobbe i tråd med modellens tankesett er et stort satsningsområde i Frogn kommune. Familieråd som problemløser i fraværssaker har så langt hatt noe varierende, men jevnt over gode resultater. Det at storfamilie og nettverk møtes for å løse et problem i fellesskap, har vist seg å ha mange styrker. En fordel er at alle i nettverket får kjennskap til problematikken. Ofte har problemet vært delvis eller helt skjult for mange og de har derfor ikke kunnet bidra til løsning. Når problemet ble belyst var det ofte mange som er villige til å hjelpe. Familierådene har resultert i konkrete planer og har inneholdt tiltak som; onkel Kyrre skal kjøre Petter til skolen hver mandag, eller Trine (nabo) skal hjelpe Petter med matteleksene hver onsdag. Det handler om å mobilisere alle krefter i nettverket slik at eleven skal mestre skolegangen. Alle familiene har hatt behov for mer enn et familieråd for å komme fram til en plan som fungerer i praksis. Dette er kun et lite utvalg av vellykkede tiltak. Flere gode tiltak finnes i tiltaksbanken (se Revidert veileder for alvorlig skolefravær) som er utviklet i samarbeid med Bærum, Asker og Nittedal kommune (link til nettside). Resultater på individnivå Det kan være vanskelig å sette en konkret målestokk for hva som er gode resultater for ungdomslosarbeidet. Det mest åpenbare målet er at eleven oppnår høyere tilstedeværelse på skolen. NOVA gjennomgikk i 2014, på oppdrag fra Bufdir, losprosjektet i de første 15 kommunene som mottok tilskudd. Det man fant var at korttidseffekten for de ungdommene som hadde individuell oppfølging av los var positiv. Dette stemmer med erfaringene i prosjektet i Frogn. I 11 av 12 avsluttede saker er skolefraværet redusert når ungdomslosen avslutter sitt arbeid i saken. En tilleggsgevinst som fremkommer i NOVA-rapporten, er økt livskvalitet for ungdommen. Her trekkes momenter som styrket selvtillit, hjelp med psykiske utfordringer, bedret forholdet til foreldrene, motivasjon for å gjøre en innsats på skolen og fremtidsdrømmer frem. NOVA anslår i sin rapport at 70 % av ungdommene hadde en opplevelse av en bedre hverdag etter oppfølging fra los, basert på intervju med ungdomslosene i de aktuelle kommunene (Nova-rapport 2014 referanse). 12

14 Ungdomslosen har i hovedsak utført oppdrag initiert av skoleledere på ungdomstrinnet jamfør prosjektbeskrivelsen. Tre av oppdragene ble i midlertid initiert av rektor på barnetrinn med godkjenning fra BUF-dir. Bekymring ved oppstart var: Høyt gyldig fravær Ugyldig fravær For sent komming Til stede på skolen, men deltar ikke i undervisning Går hjem før skoledagen er over Svak sosial tilhørighet Bekymring knyttet til psykisk helse Lav grad av faglig mestring Lavere karakterer enn forventet («underyting») Pr har ungdomslosen vært involvert i 34 saker. Av disse er 20 saker med ungdom som har fått tett oppfølging over tid. De resterende 14 er saker der ungdomslosen enten har fått i oppdrag å kartlegge årsaker for fravær og basert på dette gitt råd om tiltak, eller saker der losen har vært benyttet som rådgiver for skole og / eller foresatte. Når selve losfunksjonen skal evalueres, tar jeg først utgangspunkt i de 20 saker der ungdom har blitt fulgt tett over tid. Dette fordi disse representerer «klassisk» losarbeid med elevsamtaler, foreldreveiledning, veiledning av skole og fast deltakelse i samarbeidsmøter. Figur 1 fraværsstatus ved oppstart: Fravær i prosent Saker 10 % 20 % 6 30 % 40 % 5 50 % 60 % 1 70 % 80 % 2 80 % 100 % 6 Totalt 20 Figur 2 fraværsstatus ved avslutning (Åtte av sakene er fortsatt aktive, så tallene gjelder de 12 avsluttede sakene) Antall saker Fravær høyere enn ved oppstart los 0 Fravær uendret da los avsluttet 1 Fravær betydelig redusert da los avsluttet 5 Fravær under bekymringsgrense (10 %) da los avsluttet 6 Totalt 12 13

15 Figur 3 status PT Antall saker Under bekymringsgrense (10 %) grunnskole 11 Under bekymringsgrense (10 %) VGS 4 Over bekymringsgrense US (10 20 %) 3 Drop-Out VGS 2 20 Kjønnsfordeling i de 34 sakene: 20 jenter og 14 gutter. Fordeling av saker pr. skole: Dyrløkkeåsen 4 elever, Seiersten 13 elever, Drøbak 2 elever, Heer 1 elev Oppsummert viser tallene at fire elever har gått fra alvorlig skolefravær på ungdomstrinnet til å ligge under fraværsgrensen på VGS. 11 av 20 elever er fortsatt i grunnskolen og befinner seg i dag under grensen for bekymringsfullt fravær. Tre av elevene (i grunnskolen) har p.t. mellom 10 og 20 % fravær. To av de 20 elevene har droppet ut av videregående skole. Et viktig funn er at 15 av 20 viser en utvikling fra alvorlig fravær til normalfravær. Når eleven klarer å holde seg under 10 % fravær, står h*n oftest svært godt rustet til å mestre videregående skolegang. I de 14 sakene der ungdomslosen kun har fungert som rådgiver, har graden av involvering variert. I noen av sakene har ungdomslosen kun vært inne for å veilede og gjøre en vurdering i fellesskap med elev, skole og foresatte om hvorvidt los er et riktig tiltak. I noen av disse sakene har man i fellesskap kommet fram til at andre tiltak vil være mer hensiktsmessige. Losen har blitt invitert inn i noen saker i forbindelse med overgang mellom barne- og ungdomstrinn. Det var barneskoler i kommunen som initierte dette, da de grunnet høyt fravær ønsket å sikre at problematikken ble ivaretatt fra oppstart i 8. trinn. I to av sakene har ungdomslosen drevet med direkte veiledning av foresatte og/ eller lærere i samarbeidsmøter eller møter med den enkelte familie uten å være i kontakt med eleven. I perioden januar-april 2017 ble ungdomslosen ved fire tilfeller gitt i oppdrag å kartlegge årsaker for fravær i samarbeid med eleven uten å gå inn i langvarig oppfølging. Kartleggingen ble foretatt over 3 timer og resultatet ble presentert sammen med eleven i samarbeidsmøte med skole og foresatte. Sakene omhandlet bekymringsfullt fravær altså problematikk som ble oppdaget i en tidlig fase. I tre av de fire sakene fikk eleven raskt kontroll på fraværet. I sakene der ungdomslosen kun har fungert som rådgiver eller veileder i skolemøter, kan videre resultater i saken i liten grad direkte knyttes til losens innsats. Elever, lærere og foresatte rapporterer om andre positive resultater av oppfølgingen i tillegg til redusert fravær; - Bedre sosial fungering og styrket sosialt nettverk - Styrket relasjon til kontaktlærer 14

16 - Høyere karaktersnitt - Økt gjensidig tillitt og bedre samarbeid mellom hjem og skole - Symptomer på depresjon betydelig redusert - Angstsymptomer redusert - Styrket tro på egen verdi og mestringsevne - Styrket tro på fremtidsplaner og drømmer - Lavere grad av konflikt i hjemmet Som tidligere nevnt måler vi gjerne resultater av losarbeid i økt skolenærvær. Elever som går fra bekymringsfullt eller alvorlig fravær til normalfravær er åpenbare suksessfortellinger. Prosjektets visjon lyder; Frogn kommune har høyt skolenærvær i grunnskolen og kommunens skoleelever opplever skolehverdagen som meningsfull og givende. Med dette menes at høy tilstedeværelse i seg selv ikke er nok, men at eleven i tillegg skal oppleve noe positivt ved det å gå på skolen. For å oppnå dette er det viktig å hjelpe ungdommen å løfte blikket og tørre å drømme om fremtiden. Drømmen trenger ikke å innebære et konkret utdanningsløp, men et ønske om å få et godt liv som ung voksen. Nova rapporten om losprosjektet sier ingenting om hvorvidt ungdommene faktisk gjennomfører videregående, eller om skolefraværet øker igjen etter at oppfølgingen fra losen er avsluttet. En årsak til dette er at ungdommene ikke hadde brukt sin videregående opplæringsrett (5 år) på det tidspunkt Nova gjorde sine undersøkelser. Vi vet ennå ikke om ungdommene som har hatt oppfølging gjennom losprosjektet i Frogn kommune vil fullføre videregående opplæring. Det vi derimot vet er at flere ungdommer som har fått Los-oppfølging i Frogn har klart overgangen til VGS og per tid ligger under fraværsgrensen. Dette gir svært gode prognoser for å fullføre videregående skole. En av de to ungdommene som har droppet ut av videregående opplæring, er nå på vei tilbake til skolen fra høsten Evaluering og tilbakemeldinger fra brukere av ungdomslos I de sakene ungdomslosen, har avsluttet har elev, foresatte, kontaktlærer og representant fra skoleledelsen uttalt seg om i hvilken grad de opplevde hjelpen som nyttig gjennom et spørreskjema. Med unntak av en elev, har samtlige spurte (elever, foresatte og lærere) oppgitt at oppfølgingen av ungdomslos var av positiv betydning. To av informantene, har påpekt at det ikke kan måles med sikkerhet hvilke tiltak som har ført til økt skolenærvær. Arbeid og resultater på systemnivå Ungdomslosen har hatt i oppgave å skape oversikt over systemer og rutiner ved skolene. I første fase av prosjektet var det viktig å bli kjent med hvilke rutiner og prosedyrer skolene følger når det kommer til registrering og oppfølging av fravær. Gjennom prosjektet har ungdomslosen fått anledning til å innhente kunnskap og erfaring fra andre kommuner som har gode resultater fra 15

17 målrettet arbeid med skolefravær. Losen har initiert flere konkrete systemjusteringer og endringer basert på teoretisk kunnskap, ervervet erfaring og lokale behov. Det var i hovedsak tre hovedområder der rektorene og ungdomslosen så svakheter; 1. Registrering av fravær 2. Oversikt over fravær 3. Oppfølging av fravær Retningslinjer for arbeid på alle tre områder finnes i «Veileder for alvorlig skolefravær». Mange elever i Frogn kommune har fått og får god hjelp når de strever med fravær.. Gjennom prosjektperioden har vi erfart at skolefravær ofte kan starte på barnetrinnet. Styringsgruppa har godkjent at ungdomslosen har kunnet arbeide med noen få saker på barnetrinnet for å hente erfaringer med tidlig innsats. Ungdomslosens arbeid på systemnivå har i stor grad handlet om å finne løsninger og praktiske rutiner som kan forebygge alvorlig skolefravær gjennom tidlig innsats Tiltak på systemnivå: Fravær som fast punkt i trinnmøter et fellesanliggende Oversikt over elever med 10 % fravær Fraværsgjennomgang tre ganger per termin Samarbeidsmøter ved 10 % fravær Fravær som fast tema på foreldremøter Tillegg i skolehelsetjenestens kartleggingsskjema Foredrag/ faglig oppdatering/ deling Utvikling av prosedyrer, rutiner og materiell Revidert tiltakstrapp Revidering av veileder for alvorlig skolefravær Styrking av samarbeid mellom instanser FRAVÆR SOM FAST PUNKT I TRINNMØTER ET FELLESANLIGGENDE På begge skoler er fravær blitt et fast tema på det ukentlige trinnmøtet. Det gjøres rutinemessig en gjennomgang av hver klasse for å følge med på elevers fravær. Dette for å sikre at alle elever med bekymringsfullt fravær oppdages tidlig. Rutinen medfører også et økt fokus på fravær blant lærere. I tillegg meldes det om at lærere i større grad opplever å kunne be om råd fra kollegaer i fraværssaker når dette er fast tema i trinnmøter. Det at elevenes utfordringer i større grad skal anses som et fellesanliggende på trinnet virker avlastende på kontaktlærer. Gjennom økt åpenhet og felles ansvar sikrer man også at tiltakstrapp og rutiner i «Veileder for alvorlig skolefravær» følges. OVERSIKT OVER ELEVER MED 10 % FRAVÆR For å kunne følge den nye tiltakstrappa, må skolen ha en presis oversikt over hvilke elever som har 10 % fravær eller mer. Dette er avgjørende for å oppnå målet om tidlig innsats. I perioden ungdomslosen har vært i kommunen, har dette vært et tilbakevendende tema. Lærere rapporterer at de har blitt mer nøyaktige når det gjelder føring av fravær og at de gjennom de ukentlige 16

18 trinnmøtene gjennomgår elever i klassene for å vurdere om noen er i ferd med å utvikle alvorlig skolefravær. Midtveis i prosjektet anskaffet rektorene på de to ungdomsskolene en tilleggsmodul til registreringssystemet de allerede benyttet. Tilleggsmodulen skal hjelpe skoleledelsen å få bedre oversikt over fraværet gjennom spesifikke grafiske fremstillinger på trinn, klasse og individnivå. Gjennom den nye modulen, kan man eksempelvis gå inn å se på en enkelt elev og lett få oversikt over hvilke timer vedkommende oftest er borte fra. Dette kan gi ny forståelse for fraværet. FRAVÆRSGJENNOMGANG 3 GANGER PER TERMIN Rutinen med fast fraværsgjennomgang er innført og gjennomført av ungdomslosen. Losen har fått utskrift av elevenes komplette fravær tre ganger per termin og basert på dette laget en oversikt over hvilke elever som har mer enn 10 % fravær eller høyt antall timesfravær. Vi opererte først med 10 dager og 10 timers fravær, men dette fanget ikke opp elever som eksempelvis hadde 7 dagers fravær midtveis i terminen. På grunnlag av denne svakheten, endret vi bekymringsgrensen til 10 % høsten Losen fører oversikten klassevis på følgende vis: Klasse Elev dager timer 8A - 8B XX 12 3,33 XX 14 5,75 XX 10 6 XX 13 4,5 8C XX 17 8,25 8D XX 10 3 XX 5 27,25 Oversikten viser hvilke elever på 8. trinn som har 10 % fravær eller høyt timesfravær i ved terminslutt høstterminen et av årene i løpet av prosjektet. Tallene ble gjennomgått med inspektøren som sto ansvarlig for trinnet og det ble i hver sak vurdert hvorvidt det skulle kalles inn til samarbeidsmøte. Fra 2017 ble rutinen endret slik at gjennomgang av losens fraværsoversikt gjennomføres direkte på trinnmøtet slik at lærere kan redegjøre og motta råd/ veiledning direkte fra losen. SAMARBEIDSMØTER V/ 10 % FRAVÆR Det ble tidlig i prosjektperioden klart at terskelen for å handle ved bekymringsfullt skolefravær måtte bli lavere. Dette støttes av både barneverntjeneste, skolehelsetjenesten og PPT, men også av foresatte og elever. Forskning på feltet underbygger dette; «når det kommer til skolefravær er det slik at hver dag teller. Konsekvensen av fravær er kumulativ» (Ingul, 2016). 17

19 I dag gjennomføres det oftere samarbeidsmøter når fraværet overstiger 10% Det kan være vanskelig for skolene å gjennomføre dette dersom fraværet gjelder sykdom, men det er en positiv utvikling også på dette området. Et svært godt argument for å gjennomføre samarbeidsmøter i en tidlig fase, er at vi i flere saker har sett at fraværet har endret seg fra bekymringsfullt til normalt etter ett samarbeidsmøte med elev og foresatte.. FRAVÆR SOM FAST TEMA PÅ FORELDREMØTER Ungdomslosen har deltatt på foreldremøter for 7.trinnsforesatte på vårparten og klassevise foreldremøter på 8.trinnet om høsten. I møtene informerte ungdomslosen om Frogn kommunes fokus på og håndtering av fravær. Ved gjennomgang av fravær etter endt 1. termin 2016 ser vi at fraværet blant 8.trinnselever er lavt. Det er kun få elever som befinner seg over bekymringsgrensen og samtlige av disse får oppfølging i form av samarbeidsmøter. Det kan synes som om generell informasjon gitt til foreldrene, har en positiv virkning fordi man oppnår en felles forståelse av problematikken og samarbeidet rundt begynnende og alvorlig skolefravær kan komme tidlig i gang. Det trengs imidlertid et større erfaringsgrunnlag for å kunne trekke sikre slutninger om årsak/virkning. TILLEGG I SKOLEHELSETJENESTENS KARTLEGGINGSSKJEMA Som et forebyggende tiltak, har helsesøster og ungdomslos lagt til spørsmål vedrørende bekymringsfullt fravær i skolehelsetjenestens helsekartleggingsskjema. Dette er et spørreskjema som distribueres til elever og foresatte ved oppstart i 8. trinn. Gjennom skjemaet vil man avdekke potensielle helsemessige utfordringer for elevens skolegang som for eksempel hørselshemming, kronisk sykdom eller liknende. Da skolefravær ofte henger sammen med psykisk og fysisk uhelse, anså vi det som viktig å innhente opplysninger om dette. Følgende spørsmål er lagt til; Har du hatt bekymringsfullt/ høyt skolefravær på barnetrinnet? (Med dette menes fravær høyere enn 10 % (ca.10 dager) pr termin jmf. Frogn kommunes Veileder for alvorlig skolefravær) JA/ NEI Er du/dere bekymret for at det skal bli høyt fravær på ungdomstrinnet? JA/ NEI Hvis ja, ønsker dere at helsesøster tar kontakt med dere angående deres bekymring? JA/ NEI Det reviderte skjemaet ble første gang benyttet høsten Gjennom skjemaet fikk helsesøster opplysninger om fire elever som tidligere har strevd med fravær. Utfordringen var ukjent for skolen, 18

20 da problematikken ikke var tematisert i overføring fra barnetrinnet. Med bakgrunn i disse opplysningene, kunne kontaktlærer være ekstra oppmerksom på disse elevene i oppstartsfasen. Grunnet positivt resultat, vil endringen i skjemaet bestå. FOREDRAG / FAGLIG OPPDATERING / DELING Ungdomslosen har i løpet av prosjektperioden holdt foredrag om skolefravær på Seiersten, Dyrløkkeåsen, Heer og Sogsti skoler. Alle skoler i kommunen har fått tilsvarende tilbud. Foredraget var i første runde en oppfriskning av veilederen samt innføring i nyere forskning på området. Midtveis i prosjektperioden ble det avholdt en dagskonferanse der det ble holdt foredrag om alvorlig skolefravær og om funn fra prosjektet. Et to timers foredrag om skolefravær ble også gjennomført på plandagen på Seiersten skole i januar Foredraget var todelt der del en var en teoretisk innføring i temaet og del to omhandlet fravær på Seiersten. I del to ble en ny tiltakstrapp (s XX) presentert sammen med flere andre konkrete verktøy som skal benyttes i arbeid med skolefravær. Tiltakstrappa og de tilhørende verktøy skal benyttes i en prøveperiode frem til juli UTVIKLING AV PROSEDYRER, RUTINER OG MATERIELL Selv om kommunen har en veileder for alvorlig skolefravær, har det underveis i prosjektet vist seg å være behov for ytterligere rutiner og prosedyrer i arbeidet. I alvorlige fraværssaker har ungdomslosen særlig sett behov for prosedyrer og konkrete retningslinjer for oppfølging. Ungdomslosen har utviklet en prosedyre for oppfølging av vedvarende alvorlige fraværssaker. Her fremkommer det hvem som har ansvar for hva og hvor hyppig møter bør avholdes. Slike rutiner sikrer at elever får like god oppfølging uavhengig av skoletilhørighet og kan legges ved eller inn i veileder for alvorlig skolefravær. Ungdomslosen har gjennom prosjektperioden utviklet materiell som kan komme til nytte også etter prosjektet er avsluttet. Eksempler på slikt materiell er; - Årsakskartleggingsskjema - Forenklet årsakskartleggingsskjema - Samarbeidsavtaleskjema - Skjema for oppheving av taushetsplikt i skolefraværssaker - Skjema for førstegangssamtalen - Skjema for møtereferat i alvorlig skolefraværssaker - Tiltaksbank REVIDERT TILTAKSTRAPP 19

21 Det har kommet tilbakemeldinger fra lærere at tiltakstrappen i veilederen for forebygging og arbeid med alvorlig skolefravær hvor det har vært et ønske om tydeliggjøring av denne. Tiltakstrappen ble på bakgrunn av dette revidert høsten 2016 med innføring av tydelige tidsfrister på de ulike trinnene. REVIDERING AV VEILEDER FOR ALVORLIG SKOLEFRAVÆR Arbeidet med revidering av veilederen kom i gang i februar Gruppa som står for revideringen, består av en representant fra PPT, undervisningsinspektør fra Seiersten ungdomsskole og Heer barneskole, samt ungdomslosen som fikk oppgave å lede prosessen. Prosjektet har gjort erfaringer som kommer til nytte i revideringen. Frogn kommunes veileder skal til høring sommeren En elektronisk spørreundersøkelse ble formidlet til alle skoleledere i kommunen som igjen videreformidlet til lærerne. Grunnet komplikasjoner endte det med at 3 skoler svarte på undersøkelsen. Tilbakemeldinger og innspill fra undersøkelsen er tatt med i revideringsarbeidet. Det har vært viktig for gruppa som har jobbet med dette, at den reviderte veilederen er aktuell og brukervennlig for de som skal benytte den mest. SAMARBEID MELLOM INSTANSER Gjennom dette prosjektet har ungdomslosen samarbeidet med familietjenesten, helsesøstrene, barneverntjenesten, PPT, BUP, fastleger og avdeling for kultur og fritid. Det har vært et svært positivt og lærerikt samarbeid både med skolens ansatte og BUF i samtlige saker. Det har stått sentralt i arbeidet å jobbe på en slik måte at de samme oppgaver ikke løses av ulike «hjelpere». I noen av sakene er det så mange instanser inne, at det kan bli uklarhet rundt hvem som gjør hva. Dette kan både resultere i dobbeltarbeid og manglende oppfølging. Samarbeidsmøtene på skolen er derfor en svært viktig arena for å få oversikt over fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver i den enkelte sak. Den gode oversikten kan hjelpe oss å trekke ut overflødige instanser eksempelvis kan det være nok at enten helsesøster eller los er inne i saken dersom eleven får samme type samtalestøtte hos begge. For at ulike instanser skal kunne samarbeide åpent, er man avhengig av at foresatte og elev over 15 år tillater dette gjennom å frita dem fra taushetsplikten. På denne måten kan nødvendig informasjon deles, noe som kan bidra til å sikre mer effektivt og målrettet arbeid. Skolefraværsteamet som ble opprettet ved årsskiftet 2015/2016, er tenkt å bidra til økt samhandling og mer effektiv bruk av ressursene i BUF. Det er ikke klarlagt i detalj hvordan teamet skal jobbe i skolefraværssaker, men prosessen er påbegynt. FOREBYGGENDE ARBEID I SKOLEN Ungdomslosen har i samarbeid med andre ansatte i kommunen jobbet for en bedre overgang for nye ungdomsskoleelever. Det ble i samarbeid med Seiersten skole utarbeidet et eget program for mottakelse av 8.trinnselevene gjennomført første gang i august Tiltaket var et samarbeid 20