Dykkar ref: 2013/ /3013 Vår ref: Dato:

Transkript

1 Klinikk for psykisk helsevern Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Seksjon for Voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Postboks Stjørdal Dykkar ref: 2013/ /3013 Vår ref: Dato: Regional plan for habilitering uttalelse på høringsutkast Fagområdet habilitering har gjennom flere år i nasjonale planer og oppdragsdokument blitt trukket fram som et satsningsområde. Det er svært positiv at habiliteringsfeltet i Helse Midt-Norge nå for første gang får egen regional utviklingsplan. Denne vil kunne bidra til bedre synliggjøring av fagfeltet i hele regionen og vil kunne bli retningsgivende for den videre utvikling av habiliteringstjenestene i de lokale foretakene. Regional handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering, og habilitering for satte ambisiøse mål for habiliteringstjenesten. Dette skapte i sin tid optimisme i fagmiljøet. Vel tre år etter at virkeperioden utløp må det imidlertid erkjennes at denne planen aldri er blitt fulgt opp. Strategi for kompetanse og kapasitet for tjenestene i regionen. Innledningsvis i høringsutkastet slås det fast at regional plan skal gi strategiske føringer for utviklingen av habiliteringstjenestene i regionen. Planutkastet skisserer en rekke mål for habiliteringsfeltet, både generelle og mer spesifikke. Vi ønsker en tydeligere prioritering av noen strategiske mål for planperioden. Hva er de viktigste målene, - og hva vil virkemidlene være for å nå målene? Veilederen for habilitering for voksne (Helsedirektoratet 2009) understreker at hovedutfordringen for de regionale helseforetak vil være å legge til rette for at habiliteringstjenesten for voksne har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å kunne yte tjenester til den definerte målgruppen. Dette mener vi vil være viktig å gjenspeile i den regionale planen. Tjenesten må ha en kapasitet som står i forhold til behovene som skal dekkes, og kapasiteten må brukes på en måte som gjør at tjenestene når ut til brukerne på en kvalitativ god 1

2 måte. Særlig viktig blir betydningen av å bygge sterke kompetansemiljø. Det vil sikre god kvalitet på tjenestene. Kompetanse og kvalitet må sees i sammenheng med kapasitet, god tilgang på ressurser. Dette blir i liten grad problematisert / drøftet i planutkastet. Vi skulle ønske behovet for en betydelig ressursøkning i tjenestene tydeligere blir poengtert samt hvordan en skal møte utfordringene med rekruttering. Personer med tidlig ervervet funksjonshemming av kompleks karakter som har behov for spesialiserte habiliteringstjenester utgjør en relativt stor gruppe uten at behandlingstilbudet har vært dimensjonert etter behovet. Dette fagområdet fortjener nå å få en framtredende plass i foretakenes strategi for årene At habiliteringsfeltet skal være et satsningsområde må komme sterkere fram i den regionale planen, og følges opp ved tydelig mål og tiltak. Ambulant arbeid Vi ønsker at planen tydeligere understreker nødvendigheten av utstrakt utadrettet virksomhet i habiliteringstjenesten. Formidling av spesialiserte habiliteringstjenester direkte i pasientens lokalmiljø sikrer at tilbudet blir individuelt tilpasset ut i fra lokale forhold og tett opp mot pasientens hverdagsliv og egne mål. Dette kan bidra til et godt samarbeid mellom kommunale tjenesteytere og spesialisthelsetjenesten for at pasienten skal oppnå deltakelse sosialt og i samfunnet. Habiliteringstjenestene må sikres ressurser og arbeidsordninger som fortsatt bidrar til at hovedarbeidsformen er ambulant arbeid (i hht. forskriftene). Styrking av medisinsk faglig kompetanse RHF ets styringsdokument for 2012 formulerte et av målene for habiliteringstjenestene slik: Den medisinsk faglige kompetansen i habiliteringstjenestene er styrket. Helseforetakene fikk i oppdrag å gjennomføre tiltak for å få dekt behovet for medisinsk faglig kompetanse sammen med annen tverrfaglig kompetanse. Vi savner en tydelig oppfølging av denne målsettingen i den regionale planen. Psykisk helsevern og habilitering. Utredning av behov for døgnplasser. Det er en utfordring for spesialisthelsetjenesten at tilbudet innen psykisk helsevern i liten grad er tilpasset personer med større kognitiv svikt. Helsedirektoratet anbefaler at pasienter med moderat og alvorlig utviklingshemming og samtidig alvorlig atferdproblematikk / autisme og psykisk lidelse bør behandles ved spesialenheter med særlig kompetanse på området. Slike enheter finnes ikke i Helse Midt-Norge, og det er særs lang ventetid ved enheten ved Ullevål sykehus, Dikemark. Denne problemstillingen bør tas opp i forbindelse med utarbeidelsen av Regional plan for habilitering. I den videre kommentering av høringsutkastet går vi fortløpende gjennom planutkastet og har flg. merknader: 1. Til målbildet 2

3 Til pkt 3.2 Samarbeid Her nevnes samarbeid med kommunene, regionale og nasjonale kompetansemiljøer, Statped og NAV. Vi mener en her også burde nevne samarbeidet med brukerorganisasjonene og fylkesmannen (sistnevne spesielt ift HOTJL Kap.9). Statped kan vel for øvrig regnes som en av flere regionale/nasjonale kompetansemiljø, og trenger ikke nevnes særskilt. Til pkt 3.3 Forskning, fagutvikling og kompetanse Vi ønsker å få med at foretaket etablerer samarbeid med høgskoler/universitet om forskningsaktivitet, og at det jobbes for å utarbeide og fornye samarbeidsavtaler for FOU aktivitet. 2. Til utviklingstiltakene Til pkt 4.1 Tjenestenes tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester Økt tilgjengelighet knyttes her til økt kapasitet og endret lokalisering. Her kunne en også nevne arbeidsform. Det at tjenesten gis ambulant (jf 15 i Forskrift om habilitering og rehabilitering, Individuell plan og koordinator, 2011). Vi mener at arbeidsformen som habiliteringstjenestene praktiserer er en medvirkende årsak til at tjenesten oppleves tilgjengelig for pasientene. Det er med på å øke tjenestens tilgjengelighet. I første kulepunkt står det at barnehabiliteringstjenestene og voksenhabiliteringstjenestene skal gi tilbud til målgruppe definert av nasjonale styrende dokumenter. I beskrivelsen av status står det under pkt 5.2, avsnitt seks, at det er forskjell på hvilke målgrupper de ulike helseforetak dekker. Vi mener det blir viktig at planen tydeliggjør at barnehabiliteringstjenestene og voksenhabiliteringstjenestene skal forholde seg til den "utvidede" målgruppen, slik at tjenestene opptrer mer helhetlig og i tråd med nasjonale føringer. En tydelig "dør inn" mener vi også involverer funksjonen til koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten. Det burde nevnes her, eller som eget punkt. Under kulepunkt sju står det at hjemmesidene bør benyttes bedre. Her bør en tilføye at en bør jobbe for å gjøre hjemmesidene mer tilgjengelig for målgruppen. F.eks bør en ha en lettlestversjon og evt. med felles nasjonalt symbol på forsiden, slik at det skal være enkelt å finne sidene. Innholdet bør også være tilpasset og forståelig for personer med lettere til moderat psykisk utviklingshemming. I nest siste kulepunkt står det at koordinerende enhet (KE) skal få på plass en meldingsadresse. Vi mener en bør spesifisere KE`s funksjon utover det å få på plass en meldingsadresse ved behov for u.s/beh. i narkose (jf vår kommentar under pkt. 3 andre innspill). Til pkt 4.2 Standardisere Her står det blant annet: "Dette betyr at ikke alle kan fortsette den praksisen de hadde fra før, 3

4 noen eller de fleste må endre praksis!" Vi foreslår at dette sløyfes. Planen bør heller klargjøre strategiske føringer, enn å belære og moralisere. Det er positivt at det tas regionalt initiativ til utarbeiding av et samarbeid om sentrale behandlingsforløp. Det vil sikre pasientene et mer likeverdig tjenestetilbud og gjøre samarbeidsog utviklingsprosesser enklere. Det vil også kunne gjøre det enklere for det regionale helseforetaket å fremme styrkingstiltak innen det enkelte foretak / helseregionen. Begrepet standardisering kan imidlertid lett assosieres med rigide løsninger det vil være en balansegang mellom veiledende funksjon og standardisering. Når det gjelder standardisering nevnes CP spesielt. Spesialisttilbudet til voksne med CP har vært ulikt vektet i habiliteringstjenesten og det er viktig å løfte fram denne diagnosegruppen. Også personer med autismespekterforstyrrelser er en pasientgruppe som i økende grad henvises til habiliteringstjenesten, og som ofte faller mellom flere stoler. Det kan derfor være viktig å klargjøre behovet for utarbeiding av standardiserte behandlingsforløp også for denne pasientgruppen. I kulepunkt seks står det at en beskrivelse av kompetansebehov skal sikre at pasientene får tilgang til den kompetansen de har behov for. Vi mener at en "beskrivelse" av kompetansebehovet ikke nødvendigvis medfører at pasienten får den kompetansen han/hun har behov for. Planen bør også spesifisere hvordan en kan sikre den kompetansen som etterspørres. I siste kulepunkt nevnes ambulante tjenester. Vi mener ambulante tjenester ikke bare bør nevnes under standardisering, men at en også knytter det til tilgjengelighet og likeverdige tjenester (jf kommentar til pkt 4.1 og innledningsvis). Til pkt 4.3 Ta i bruk pasientens egne ressurser Vil mener "feil og manglende helhetlig tenkning" er en uheldig formulering, og at man istedenfor bør poengtere at det er viktig å ha en god kommunikasjon med pasienten selv, pårørende og samarbeidende instanser i utvikling av tiltak og tjenester. Til pkt 4.5 Vri ressursbruk fra drift til investering, forskning og utvikling Dette er første gang en nevner RKBU i planen, her bør en forklare hva det står for, slik en har gjort i pkt 7.1, 5. avsnitt. For øvrig uklart hva som menes med å vri ressursbruken fra drift til investering, forskning og utvikling. Betyr det mindre pasientrettet arbeid? 3. Til status og utfordringsbilde Til pkt. 5.1 Organisering Voksenhabiliteringstjenesten i Helse Midt-Norge er pr. d.d organisert innen psykisk helsevern. Formuleringen Dette er ønsket plassering er uklar, spesielt all den tid det seinere i avsnittet slås fast at voksenhabilitering er en somatisk spesialisthelsetjeneste. 4

5 Til pkt 5.2 Behov, tilgjengelig og kapasitet Til første avsnitt: Her har en beskrevet funksjonshemming som et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming og krav til funksjon. Vi mener en her evt. i tillegg kunne brukt ICF, - som gir en bredere definisjon av funksjonshemming. Her tar en med tre elementer: funksjonsnedsettelse («impairment»), aktivitetsbegrensning («activity limitation») og deltakelsesbegrensning («participation restriction»). Både individuelle forhold og samfunnsforholdene som omgir individet, er faktorer som på ulik måte påvirker disse elementene. Til siste avsnitt: Her nevner en mange utfordringer og problemstillinger uten å si noe mer om hvordan en vil jobbe videre med det. En sier heller ikke noe om det tas opp igjen andre steder i planen. Vi mener en under utfordringsbilde også bør si noe om hva det blir viktig å prioritere å jobbe videre med. Til pkt 5.3 Ulike tjenestetilbud I avsnitt 13 står det at i Midt-Norge er det delvis gjort en ansvarsfordeling av arbeidet rundt autismegruppen. Her burde en også beskrive hva avtalen går ut på. Videre står det at barnehabiliteringstjenestene og voksenhabiliteringstjenestene tar imot og diagnostiserer autismespekterforstyrrelser, og at psykisk helsevern ofte tar imot utredning og behandling av mennesker med høytfungerende autisme - både voksne og barn. Vi opplever ikke at dette bilde stemmer helt i fht. voksentjenestene. Psykisk helsevern ber ofte om bistand til utredning og behandling av personer med autismespekterforstyrrelser. Innen regionen er det habiliteringstjenester som kun jobber med psykisk utviklingshemmede, og ikke med personer med autismespekterforstyrrelser uten en psykisk utviklingshemming (jf ulik målgruppe, som er kommentert tidligere) Dette problematiseres ikke her. I nest siste avsnitt står det at mellom 10 og 20% av alle henvisninger til voksenhabiliteringstjenesten omhandler rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt. Her bør en kanskje få med noe om samarbeid med fylkesmannen (eller nevne det under pkt samarbeid). I siste punkt står det at nasjonale kompetansesentra innen spesialisthelsetjenesten og innen Statped er av vesentlig betydning for å kunne yte tjenester med god kompetanse til enkelte pasienter. Prevalensen av enkelte tilstander er lav og det er ikke mulig å få bred nok erfaring eller kompetanse på de mest sjeldne tilstander. Her kan en nevne noe om viktigheten av samarbeid og evt. avtaler om roller og fordeling av ansvar. Til pkt 5.4 Tjenestetilbud hos private Prinsipielt mener vi det må satses på kompetanse, kvalitet og kapasitet i det offentlige før en satser ytterligere på private tilbud. Tilbud innen eksisterende rehabiliteringssentra i foretaksregi er ikke omtalt, men kan erfaringsmessig gi skreddersydde og gode spesialisttjenester også til målgruppa til voksenhabilitering. I andre avsnitt står det at det i løpet av de siste tre år er utviklet et regionalt habiliteringstilbud 5

6 ved Meråker kurbad for noen av habiliteringens målgrupper. Helse Midt-Norge støtter evaluering av tilbudet. Her burde en si noe mer om hva evalueringen sier. I tredje avsnitt står det at for å oppnå målsetting om deltakelse sosialt og i samfunnet er behovet for utredning, utprøving og tilrettelegging for egenerfaring på fritid stort. Beitostølen og Valnesfjord helsesportssenter har god kompetanse på området, og tilbyr verdifulle tjenester til befolkningen i Midt-Norge. Begrenset kapasitet, lange avstander og behov for samarbeid med lokale hjelpeinstanser tilsier imidlertid at noe av dette behovet bør dekkes i Midt-Norge. Her mener vi en konkret bør nevne hva som bør dekkes av Helse Midt-Norge, og planer om hvordan det kan dekkes. Til pkt 6.2 Internt samarbeid i spesialisthelsetjenesten I første avsnitt sier en noe om utfordringene ift hvem som skal gi tjenester til enkelte pasientgrupper. Her burde en også si noe om hva en kan gjøre for å få en klarere definisjon av ansvar for ulike pasientgrupper. Til siste avsnitt: Gjelder koordinering av flere undersøkelse/behandling i narkose. Her kunne en nevne koordinerende enhet sin rolle (nevnt tidligere i planen) Til pkt 6.3 Eksterne samarbeidspartnere Som hyppigste samarbeidspartnere nevnes Bufetat, Statped og NAV (utenom kommunene). Vi opplever vel ikke at Statped og Bufetat er en av våre hyppiste samarbeidspartnere. Fylkesmannen, nasjonale kompetansesentre som Frambu, Sunnås, TRS etc. er for voksenhabiliteringstjenesten hyppigere eksterne samarbeidspartnere enn Statped og Bufetat. Til pkt 7.2 Kompetanse I avsnitt tre står det at ingen grunnutdanninger innbefatter spesiell opplæring innen habilitering. De fleste gruppene må tilegne seg mer kunnskap gjennom videreutdanninger, kurs og ikke minst gjennom erfaring og samarbeid. Skulle det stå spesialisert habilitering? Vernepleierutdanningen gir spesiell opplæring i habilitering, men spesialisert habilitering tilegner en seg gjennom videreutdanning/mastergrad, kurs og jobberfaring. 4. Andre innspill Til pkt 2.1 Nasjonale føringer Koordinerende enhet sin rolle. I andre avsnitt står det at i hht Forskriften om habilitering og rehabilitering, skal koordinerende enhet ikke bare være pådriver for samarbeid, - men også ha oversikt over habiliterings- og 6

7 habiliteringstilbudene i helseregionen og tilrettelegge for melding av habiliteringsbehov. Foretaket bør ha en plan for hvordan koordinerende enhet skal kunne oppfylle denne oppgaven. Koordinerende enhet er omtalt flere ganger i planutkastet og til dels tillagt en viktig funksjon. Det er behov for avklaringer i fht til koordinerende enhet sin rolle i fht. utviklingen av habiliteringstjenestene. Fra praksisfeltet fortoner den seg uklar. Et bedre og mer likeverdig habiliteringstilbud til mennesker med funksjonshemming er et prioritert nasjonalt satsningsområde. For Helse Midt-Norge bør dette innebære en bevisst satsning og langsiktig opp-prioritering av habiliteringsfeltet innen spesialisthelsetjenesten. En regional plan vil være et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Hilsen Seksjon for voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF v/ seksjonsleder Kari Torvik September