Planbeskrivelse. Gnr 189, bnr 425 Ulset Vest- barneskole (U1) -Mindre endring av reguleringsplan for Ulset Vest- Oppdragsnr.:

Transkript

1 Planbeskrivelse Gnr 189, bnr 425 Ulset Vest- barneskole (U1) -Mindre endring av reguleringsplan for Ulset Vest

2 Oppdragsgiver: Bergen kommune, Etat for utbygging Oppdragsgivers kontaktperson: Bodil Kvalheim Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Marit Mienna Fagansvarlig: Mona Hermansen Andre nøkkelpersoner: Aud Gilberg, Mari Furnes Rommetveit, Kari Monstad Mindre justering pga endring i bestemmelsene MoHer MoHer Mindre justering- parkeringsbestemmelse MoHer Mamie MoHer Mindre justering- ny illustrasjon MoHer - MoHer Planbeskrivelse_revidert Moher Mamie Mamie Planbeskrivelse Moher Mamie Mamie Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 19

3 Bakgrunn og dagens situasjon Planområdet og planstatus Planendringen gjelder reguleringsplan Ulset Vest plan ID i Åsane, vedtatt Det aktuelle arealet er her regulert til felt U1- offentlig skole. Det er vist adkomst i form av kjøreveg inn fra Myrdalsvegen. Utnyttelsen i gjeldende plan er BRA =16 %, og det er fastsatte byggegrenser og byggehøyder. Høyeste tillatt kotenivå på ny bebyggelse er kote Det er vist gangveger, utenfor skoletomten, i vest (G3) og i nord (G2). Figur 1: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan Kommuneplanens arealdel KPA 2010 og forslag til KPA 2016 viser området med formål «Tjenesteyting» Side 3 av 19

4 Figur 2: Flyfoto. Planområdet med rød sirkel Området ligger like nord for Åsane idrettspark og kjøpesenteret Horisont. Bakgrunn for endringen Bergen kommune, etat for utbygging skal bygge ny barneskole på tomten U1 i reguleringsplan Ulset vest. Det har i den sammenheng vært gjennomført en mulighetsstudie for å undersøke hvordan det best kan bygges en ny skole på tomten (Norconsult 2017). Etter å ha studert tomtens kvaliteter fremkommer behov for noen mindre endringer knyttet til regulerte byggehøyder (koter) og mulighet for oppfylling på tomten. Fradelt tomt avviker også noe fra det som er satt av som skoletomt i reguleringsplanen, slik at det bør gjøres en mindre justering av dette. Det redegjøres nærmere for de ønskede endringene i kap 2. Kort om planområdet og området rundt Området har tilkomst fra Myrdalsvegen. Arealet er ubebygd og består av tidligere jordbruksareal (gressproduksjon). Figur 3: Skoletomt sett fra veg Side 4 av 19

5 Kulturlandskapet i området er av høy kvalitet, med skogkledde åser, bratte skrenter og beitemarker i dalsidene og på flatene. Gårdstunet like nord for, og i terrenget over, tomten er av kulturhistorisk verdi, med utsyn ned i dalbunnen og videre ut i det store landskapsrommet utenfor dette. Figur 4: Eksisterende gårdstun nordvest for skoletomten Landskapet på skoletomten er kontrastfylt og karakteriseres av den åpne flaten som møter de bratte terrengpartiene rundt. Den markante ryggen danner et omsluttende landskapsrom som oppleves som trygt, lunt og skjermet for etablering av et skoleanlegg. Figur 5: Landskapsrom (grønt) og skrenter (svart) Side 5 av 19

6 Beskrivelse av endringer og bakgrunnen for disse Byggehøyder og byggegrenser endring av plankartet og Plankart og bestemmelser som ønskes endret Gjeldende reguleringsplan viser maksimale byggehøyder, angitt som kotehøyder på plankartet: Figur 6: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. Sonene for de ulike byggehøydene er påført ekstra markering for å gjøre de mer synlig. Reguleringsbestemmelsene angående byggehøyder er som følger: Maks mønehøyde er kt innenfor byggeområdets østre del, 115 innenfor byggeområdet midtre del og kt innenfor byggeområdets vestre del, som vist på plankartet. Mulighetsstudie Norconsult 2017 I mulighetsstudien ble byggehøydene lagt inn i en 3D-modell. Da fremkom det at de regulerte byggehøydene ikke er ideelle i forhold utsynet fra gårdstunet i nordvest. Plassering av nybygg bør bedre ivareta hensyn til eksisterende kulturlandskap og bebyggelse. Et nybygg med de regulerte byggehøydene vil sperre for utsyn fra gårdstun ned i dalbunnen og videre ut i landskapsrommet Side 6 av 19

7 utenfor. Fig 7 viser de viktigste visuelle forbindelseslinjene i dag og fig 8 dagens regulerte løsning. Det presiseres at volum på illustrasjon i fig 8 ikke representerer konkret volum for skolebygg. Volumet viser avgrensning av området for oppføring av nytt skolebygg og hvordan volum innenfor dette området vil kunne påvirke utsyn og forhold til omgivelsene. Figur 7 Viktige visuelle forbindelseslinjer i dag Figur 8: Dagens regulerte løsning: Illustrasjon med maksimale kotehøyder i reguleringsplan. Fig B viser utsyn fra gårdstun i øyehøyde kote Side 7 av 19

8 Figur 8 viser at det er risiko for at utsynet fra gårdstunet og ned dalen til dels vil bli/ kan bli sperret, jf posisjon B. Tilsvarende kan man risikere at man ikke lenger vil kunne se gårdstunet nede fra Myrdalsveien, jf. Posisjon D. Figur 9 viser viktige sektorer for fri sikt ned dalen. Viktigst er utsynet fra gårdstunet og gangveien G2. Figur 9: Posisjon B fra gårdstun til dalbunn. Øyehøyde kote (plan 1 bolighus), posisjon C: Fra gangvei G2 til dalbunn. Øyehøyde kote Ønsket endring av reguleringsplan For å ivareta utsynene som vist over, men samtidig sikre en viss fleksibilitet i mulig utbygging foreslås det å endre reguleringsplanen på følgende punkter: Sonen for bebyggelse (jf. Byggehøyder) flyttes noe vekk fra gårdstunet og kompenseres i stedet med mulighet for utbygging lenger øst og sør. I stedet for den mellomste kotehøyden, som i gjeldende plan er kote + 115, får man et område med kote og et område med kote Sonen for maksimal kotehøyde fjernes da uansett ikke er aktuelt å plassere hovedbygget i dette området og en kotehøyde på er meget lavt (Jf neste kapitel er det aktuelt med oppfylling slik at skolens uteområde kan legges et sted mellom kote og av lokalklimatiske forhold). I stedet legges det inn en bestemmelse om at det tillates mindre bygg utenfor sonene for regulert byggehøyde. Dette for å åpne for bygging av sykkelboder, utstyrsboder etc. Figur 10 viser endringene i forhold til gjeldende reguleringsplan. Figur 11 viser hvilke landskapskonsekvenser dette får: Side 8 av 19

9 Figur 10: Endringer i byggehøyder i forhold til gjeldende reguleringsplan A fra gårdstun til flate B fra gårdstun til dalbunn Figur 11: Foreslåtte nye byggehøyder i reguleringsplan. C fra gangvei G2 til dalbunn D fra vei mot skoletomt Side 9 av 19

10 Fig 11 viser at: Utsynet fra gården langs gårdveien G2, jf. posisjon A, blir om lag som i gjeldende reguleringsplan Utsynet ned dalen fra gården blir vesentlig forbedret, jf posisjon B. Man vil nå kunne se direkte ut i det større landskapsrommet utenfor (Myrdal). Utsynet fra Myrdalsveien og opp mot gården, blir vesentlig forbedret, jf posisjon D. Man vil nå kunne se gårdstunet fra veien. Det store byggvolumet for skolen vil kunne komme noe nærmere på når man står i dette punktet, men dette vurderes ikke som negativt da en skole bør kunne være synlig for omgivelsene. Utsynet fra gangvei G2 blir omtrent som før, jf posisjon C Vedlagt nytt plankart i tråd med disse endringene. Vedlagt ligger også en illustrasjon som viser hvilke endringer som er foretatt i plankartet. Det er foreslås følgende ny bestemmelse 4.1.3: Maksimale mønehøyder er vist på plankartet. Utenfor sonene for regulert byggehøyde tillates mindre byggverk som boder o.l der hvert byggverk maksimalt kan ha en BRA på 50 m 2 og ha en byggehøyde på maksimalt 4 m. Mulighet for oppfylling- endring av Bestemmelse som ønskes endret Bestemmelsen i gjeldende reguleringsplan lyder: Det må ikke gjøres terrenginngrep i området som reduserer områdets landskapsmessige verdi som landskapsrom eller forverrer lokalklimatiske forhold med tanke på inversjon m.v. Østre/ innerste del av landskapsrommet skal ha et åpent og grønt preg. Mulighetsstudie Norconsult 2017 I Norconsults mulighetsstudie konkluderes det med at lokalklimatiske forhold tilsier at det vil være behov for å fylle opp deler av landskapsrommet for å få en god skole. Dette både av hensyn til inversjon/ kaldluftsstrømmer og solforhold. Inversjon/ kaldluftsstrømmer Det foreligger både en rapport fra Asplan Viak, fra 2004, som tar for seg hele planområdet Ulset Vest og en rapport fra meterologisk institutt, fra 2007, som går mer spesifikt på kun skoletomten. Rapporten fra Asplan Viak konkluderer med at inversjon forekommer sterkest i et sjikt mellom 90 og 110 moh mellom bunnsoner og høydene omkring. Vi viser imidlertid til notatet fra Meterologisk insitutt (vedlagt) da det går mer spesifikt på selve skoletomten. Notatet konkluderer med følgende: området med den flate gressmarken (koter mellom 92 til 100 m) er lite egnet som skoletomt med tanke på lokalklima/luftkvalitet. I området som ligger nord for gressmarken og under kollen, samt øverste del av den sørvendte skråningen opp mot gården vil det kunne oppnås tilfredsstillende kvaliteter for utearealer i tilknytning til et skoleanlegg Generelt er det også slik at dess høyere opp dess bedre lutfkvalitet/ mindre inversjon får man (kilde: Nick Pedersen, Norconsult, sivilingeniør innen aerodynamikk og anvendt strømningsteknikk fra Imperial College London i 2006) Side 10 av 19

11 Dette tilsier at: skolen/ uteområdene til skolen ikke bør ligge lavere enn kote at en bør tilstrebe å kunne utnytte de høyereliggende delene av tomten, i nordøst, til utearealer da disse områdene har best kvalitet Figur 6: Kote 100 og kote 110 Figur 12: snitt kote 100 og kote Side 11 av 19

12 Sol/ skygge Den høye åsen fører til skyggelagte områder i sør. Det er gode solforhold på den nordvestre del av tomten. Skolen bør ligge i direkte tilknytning til de solbelagte områdene i nord-vest og med fordel hevet litt opp for å kunne nå opp til områdene høyere oppe med svært gode solforhold. Figur 13: Solforhold på området Ulike løsninger I mulighetsstudien ble det sett på flere alternative plasseringer av skolebygget i forhold til inversjon: Figur 14: Kaldluftsstrømmer (piler) og kaldsluftssoner (skraverte areal) ved ulike måter å bygge på Alternativ 3 og 5 skaper oppdemming av kaldluft bak bygget. Bygget bør av den grunn legges enten på langs av dalbunnen eller inn i skråningen i dalsiden. Alternativ 2 og 6 anbefales heller ikke, men i hovedsak av andre grunner, blant annet dårligere tilgjengelighet og lysforhold (ligger høyt i terrenget, inn i skråningen). I mulighetsstudien anbefales det å jobbe videre med to alternative prinsipper for skoleutbygging når skolen skal endelig utformes. Dette er: Alt 1: På langs på flaten Alt 4: På tvers i skråningen Side 12 av 19

13 Figur 15: Fra mulighetsstudien - alternativ 1: På langs langs flaten. Fugleperspektiv til venstre. Situasjonsplan vårjevndøgn kl 12 til høyre. Snitt nederst. Figur 16: Fra mulighetsstudien: Alternativ 4 på tvers i skråningen. Fugleperspektiv til venstre. Situasjonsplan vårjevndøgn kl 12 til høyre. Snitt nederst Side 13 av 19

14 Alternativ 1 er i mulighetstudien vist med en heving av terrenget i dalbunnen opp til kote 100, alternativ 4 er vist med en terrengheving til kote 104. Alternativ 4 gir bedre klimatiske forhold for skolen enn alternativ 1 da bygget, og uteområdene, ligger høyere i terrenget. En slik plassering av bygget skaper også liten oppdemming av kaldluft og gir liten egenskygge, se figur 14. Et bygg på tvers i skråningen, jf alternativ 4, må ligge en del høyere enn et bygg på langs, jf alternativ 1. Dette for å sikre at skolen får nok dagslys (bygget kan ikke ligge for langt inne i terrenget). Fyllingen i alternativ 4 er derfor høyere enn i alternativ 1. En heving av terrenget til kote 104 (alternativ 4) muliggjør også at en kan nå opp til den høyereliggende flaten i nordøst. Denne flaten ligger på ca kote 116 og har gode lokalklimatiske forhold, dvs lite inversjon og masse sol. For å nå opp til denne flaten, med en gang/ sykkelvei uten for mye stigning, er det nødvendig å heve dalbunnen. Ønsket endring av reguleringsplan Etter mulighetsstudien har Norconsult sett noe nærmere på utformingen av den største fyllingen, dvs fyllingen i alternativ 4. Ved detaljutforming, se vedlagte illustrasjonsplan og snitt, viser det seg at en heving av dalbunnen opp til på kote 102 er tilstrekkelig. Dette vil fremdeles vil kunne sikre: at en kan bygge et bygg på tvers av skråningen at en kan nå opp til den høyereliggende flaten i nordøst (på kote 116) med en gang/ sykkelvei som ikke har for bratt stigning. En terrengheving i dalbunnen til kote 100 vil imidlertid ikke kunne sikre dette. Det er derfor ønskelig å ha mulighet for en fylling som går opp mot kote 102. Jf. ovenfor krever gjeldende bestemmelser at det ikke må gjøres terrenginngrep i området som «reduserer områdets landskapsmessige verdi som landskapsrom». Selv om terrenghevingen kan skje på en måte som i stor grad viderefører landskapsrommets karakter, er det ikke selvsagt at gjeldende bestemmelse åpner for en oppfylling av denne størrelse. For å sikre at skoleplassen kan legges på kote 102 bør derfor bestemmelsen endres. Vedlagte illustrasjonsplan, snitt og perspektiver viser en heving av dalbunnen opp til kote 102 basert på mulighetsstudiens alternativ 4 (perspektivene viser også alternativ 1 med en fylling på kote 100 for sammenligningens del). Illustrasjonene viser hvordan en oppfylling til kote 102 kan utformes. Området i midtre og sørøstre del av tomten/ landskapsrommet fylles opp (mot terrenget i nord og øst). Terrenget faller så ned mot parkeringsplassen i sør. Dette er viktig for å føre ut kaldluften. Illustrasjonsplanen viser nytt terreng for aktivitets- og oppholdsareal som har varierende helning, slakere enn 1:3. Det er mulighet for å etablere flate parti med helning 1:30 nærmest skolebyggets fasade mot sørvest. Nivåforskjell i terrenget mellom de to skoleplassene på nivå +102 og +106 kan etableres som amfi og samlingssted. Som intern universell utformet forbindelse i skolens utendørs anlegg er vist gangvei med helning 1:15 (ihht idéelle krav for UU TEK 17). Mot nord er terrenget brattere og for å unngå for store terrenginngrep viser vi hvordan denne øvre del av gangveien kan etableres med 1:10 som forbindelse til øvre nivå bak skolebygget (flaten i nordøst på kote 116). Illustrasjonsplanen viser kjørbar adkomst til hovedinngang for avsetting, HCP og varelevering. Fra parkeringsplass i sør er vist kjøre- og gangveiforbindelse med helning 1:12 til skolen. Rigg og anlegg, for grunnarbeid og bygging av skoleanlegget, kan skje på det viste parkeringsarealet Side 14 av 19

15 Figur 17: Illustrasjonen viser hvordan den flate "dalbunnen" kan bli fylt noe opp dersom man velger en løsning som i alternativ 4 med en fylling som går opp til kote 102 Det er lagt ved sol/ skygge illustrasjoner som viser både alternativ 4 og alternativ 1 ved vårjevndøgn (ca. 20.mars) og vintersolverv (ca 21.des). Alternativ 4 er da vist med en heving av dalbunnen opp til kote 102, alternativ 1 med en hevning til kote 100. Sol/ skygge-illustrasjonene viser at skoletomten har bra med sol vårjevndøgn, med noe unntak av tidlig på dagen. Alternativ 1 skaper mer skygge bak bygget enn alternativ 4, særlig forskjell ser man midt på skoledagen (kl 12.00). Illustrasjonene viser videre at solforholdene er relativt dårlige på skoletomten vintersolverv. På ettermiddagen vil det være en stor fordel å nå opp til flaten i nordøst (kote 116). I bestemmelsen står det også «Østre/ innerste del av landskapsrommet skal ha et åpent og grønt preg». Her mener vi intensjonen i gjeldende bestemmelser må være å sikre at det skal være en grønn åpen flate som møter de vegetasjonskledde skrentene rundt, se fig 18. Dette oppnår man selv om man hever terrenget da man kan reetablere det grønne preget på den nye flaten (beplante) og ta vare på eksisterende vegetasjon i skrentene over. De vegetasjonskledde sidene strekker seg opp mot ca kote 120 så det er gode muligheter til å ta vare på vegetasjon over kote 102. For å sikre bevaring av eksisterende vegetasjon kan dette imidlertid med fordel presiseres i bestemmelsene. Figur 18: Vegetasjonen i østre/ innerste del av landskapsrommet, sett fra nordvest. Nivået på toppen av skrenten ligger på ca kote Side 15 av 19

16 Forslag til ny bestemmelse Det foreslås følgende ny bestemmelse 4.2.3: Det må ikke gjøres terrenginngrep i området som forverrer lokalklimatiske forhold med tanke på inversjon m.v. Det tillates heving av terrenget i dalbunnen såfremt dette kan begrunnes i forbedring av de lokalklimatiske forholdene for skolen og skolens uteområder. Nytt terreng skal utformes slik at man i størst mulig grad viderefører landskapsrommets opprinnelige karakter, dvs «amfiet» med fjellskrentene rundt. Maksimal terrengheving er kote 102 for terreng som i dag ligger med kotenivå 102 eller lavere. Det skal samtidig sikres fall ut mot Myrdalsveien i sørvest. I terrenget rundt skolebygget kan det gjøres mindre terrengbearbeidelser. Ved utforming av nytt terreng skal vektlegges å få en mest mulig naturlig overgang mot terrenget rundt. Østre/innerste del av landskapsrommet skal ha et åpent og grønt preg. Eksisterende vegetasjon i overkant av nytt terreng i østre/ innerste del skal i størst mulig grad bevares. Parkering og adkomst- endring av 4.3.2, ny 9 Bestemmelse som ønskes endret Bestemmelsen i gjeldende reguleringsplan lyder: Det skal vurderes løsninger for sambruk av parkeringsareal med idrettsanlegg på motsatt side av Myrdalsvegen, slik at den delen av parkeringsdekningen som skal skje innenfor tomteområdet kan reduseres tilsvarende. Dette gjelder ikke for parkeringplasser for bevegelseshemmede. Parkeringssonen er plassert i noe avstand fra der det er naturlig å plassere selve skolebygget. Dette er i tråd med «Hjerte-sone» konseptet. Alle skoler i Bergen skal ha en såkalt «Hjerte-sone». Målet er å minske biltrafikken rundt skoleporten og få flere til å sykle eller gå. De elevene som må bli kjørt skal slippes av på trygge droppsoner utenfor hjertesonen. Parkering for bevegelseshemmede bør imidlertid tillates nær skolens hovedinngang. Det er også behov for varelevering frem til selve skolen. Da bestemmelsen ikke åpner for dette foreslås det at dette presiseres i bestemmelsene. Gjeldende plan er utarbeidet etter gammel plan- og bygningslov av 1985 og planendringen er utarbeidet etter ny planlov av For å tilpasse til ny planlov er parkeringssonen vist som såkalt bestemmelsesområde. Det foreslås derfor også å legge til en bestemmelse for selve bestemmelsesområdet. Forslag til ny bestemmelse Det er foreslås følgende ny bestemmelse Det skal vurderes løsninger for sambruk av parkeringsareal med idrettsanlegg på motsatt side av Myrdalsvegen, slik at den delen av parkeringsdekningen som skal skje innenfor tomteområdet kan reduseres tilsvarende. Dette gjelder ikke for parkeringplasser for bevegelseshemmede. Parkering innenfor tomteområdet skal skje lengst mot sør, i sonen som er avmerket på plankartet, jf 9.1. Innenfor #1 skal det tilrettelegges for henting/ bringing av skolebarn. Parkering for bevegelseshemmede og for varelevering tillates utenfor den avmerkede parkeringssonen, nær inngangsparti på skolen Side 16 av 19

17 I tillegg foreslås at det legges til en ny paragraf; «9 Bestemmelsesområde» med følgende bestemmelse: 9.1 Parkering All parkering for skolen skal skje innenfor denne sonen. Unntak er parkering for bevegelseshemmede og varelevering, som kan plasseres nær inngang til skole. Det vises til Avgrensning av skoletomt- endring av plankartet og ny bestemmelse Det er fradelt en skoletomt. Eiendommen er fradelt fra gbnr 189/1. Den fradelte tomten avviker noe fra regulert skoletomt da et mindre areal, som var regulert til skole, beliggende innenfor gbnr 189/2 ikke er tatt med i den nye tomten. Dette arealet foreslås, gjennom planendringen, å endres til friområde Fr4. Fr4 ligger langs den offentlige gangveien G2 og vil naturlig inngå som et grøntareal langs denne. Forslag til ny bestemmelse Det foreslås lagt inn en ny bestemmelse, 6.1.6: Fr 4 skal fungere som grønt sideareal til Gangvei G Side 17 av 19

18 Konsekvenser av endringene Byggehøyder - endring av plankartet og Endring av byggehøyder dreier seg i hovedsak om å flytte området for utbygging noe mot øst og sør. Hensikten er å forbedre utsikten fra gårdstunet i nordøst og samtidig sikre at man kan bygge en god skole. Den karakteristiske «amfi»- formen til skoletomten bevares selv om området for bebyggelse flyttes noe mot sør og øst. Utsikten fra gangveien G2 blir om lag den samme som i gjeldende regulert løsning. Vi kan ikke se at det er noen parter som blir negativt påvirket av endringen eller at den har noen landskapsmessige negative virkninger. Totalt sett innebærer endringen en forbedring for omgivelsene i forhold til gjeldende plan. Mulighet for oppfylling endring av Denne endringen vil kunne svekke opplevelsen av landskapsrommet noe da «dalbunnen»/ myra inne i landskapsrommet ikke lenger vil være like flat. Bestemmelsen vil derfor bryte noe med intensjonen i i gjeldende plan. Den store landskapsformen «amfiet» bevares imidlertid som før og denne formen må være den viktigste å ivareta. Endringen utføres for å sikre at skolen, og brukerne av den, skal få gode klimatiske forhold. Østre/ innerste del av landskapsrommet vil fortsatt kunne ha et åpent og grønt preg selv om terrenget heves da ny vegetasjon vil kunne beplantes på fyllingen og vegetasjonen i skrentene i stor grad skal bevares (jf forslag til presisering/ endring i bestemmelsene). Avgrensning av skoletomt endring av plankartet Dette er en mindre justering av grensen for tomten. Massetransport En terrengheving opp til kote 102, som vist på illustrasjonene, medfører at det må fylles opp ca m 3 masser. Disse må tilkjøres. En stor lastebil tar m 3. Dersom vi legger til grunn bruk av store lastebiler vil terrenghevingen medføre ca 6000 lastebillass. I store prosjekter er det ikke uvanlig med 100 lastebillass om dagen. I så tilfelle vil terrenghevingen kunne gjennomføres i løpet av 60 arbeidsdager. Oppfyllingen kan imidlertid også skje med mindre lastebiler og lavere frekvens, og dermed ta en god del lengre tid. Det er foreløpig ikke planlagt hvordan dette skal gjennomføres og hvor massene skal hentes fra. VA-rammeplan/ overvann Kompas as utarbeidet VA-rammeplan til reguleringsplan for Ulset Vest, planen ble godkjent i desember Cowi AS reviderte VA-rammeplanen i 2015 og fikk den godkjent i november At det pågår planarbeid for å øke utnyttelsen i øvrige deler av planområdet Ulset Vest vil ikke innvirke på overvannsituasjonen på skoletomten.va-rammeplanen legger til grunn at overvann håndteres Side 18 av 19

19 lokalt og at nye byggeområder/-tiltak ikke skal føre til endring i overvannsituasjonen nedstrøms tiltaket. Dette er også tatt inn i reguleringsbestemmelsene til gjeldende plan pkt Figur 7: Utsnitt av gjeldende VA-rammeplan. Skravert rødt område er fordrøyningsanlegg. I VA-rammeplanen er det vist fordrøyningsanlegg under skolens parkeringsplass. Dette prinsippet endres ikke som følge av reguleringsendringen. Parkeringsanlegget er på det laveste punktet på tomten og terrenget vil, jf forslaget til ny bestemmelse, bli utformet slik at det blir fall mot dette. Dette prinsippet er viktig også for å lede ut kaldluft. Jf. Bergen kommunes «Krav til VA-rammeplan des 17» skal VA-rammeplanen legges til grunn for videre detaljprosjektering. VA-rammeplanen er dermed førende for videre detaljprosjektering av skoleområdet Side 19 av 19