Programrapport 2018 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger/samkul

Transkript

1 Programrapport 2018 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger/samkul Sammendrag I 2018 forsket 28 prosjekter på religion, tilhørighet, medier, hav, familie, aldring, nasjonale minoriteter, antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen. I tråd med programplanen ble åtte nye prosjekter innenfor natur og helse/medisin innvilget. Samlet kostnad for disse er ca. 72 mill. kr. Programstyret innvilget også ni nye forskernettverk om teknologi og digitalisering. Dette viser god måloppnåelse når det gjelder å støtte høykvalitets kulturforskning på sentrale samfunnsområder, og ved at humanistiske fagmiljøer er sentrale. SAMKULs profil og virksomhet synes å være synlig og kjent i humanistiske og andre relevante miljøer. Handlingsplanen for er revidert. Tematiske prioriteringer for de årlige utlysningene er gitt, pluss at formidling og arbeid for å styrke kulturforskning og humaniora er trukket fram. Dessverre har langt mindre inntekter enn forventet ført til mindre utlysninger og at innsats i samarbeidsutlysninger med andre programmer må reduseres framover. Ikke desto mindre vedtok programmet i 2018 å bidra med 5 mill. kr til KLIMAFORSKs utlysning om klimaomstilling, og samme beløp gikk til en større samarbeidsutlysning om bioøkonomi. Resultatet fra sistnevnte viste at i flere av de seks innvilgede prosjektene sto humaniora og kultur- og samfunnsdimensjoner sentralt. IKTPLUSS har bidratt med 2 mill. kr til SAMKULs nye forskernettverk som handler om teknologi. Slikt programsamarbeid er viktig for å øke oppmerksomheten mot humaniora. Sammen med Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora viser dette at et langvarig arbeid for å styrke humaniora- og kulturdimensjonen i forskning på viktige samfunnsområder begynner å bære frukt. Den nye Langtidsplanen for forskning inneholder mange positive prioriteringer sett fra SAMKULs side. Humaniora er generelt løftet, og området "Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden" peker på kunnskapsbehov som SAMKUL-forskere og humanister og samfunnsvitere ellers bør bidra sterkt til å dekke. Slike løft for humaniora og kulturforskning er viktige kriterier for å oppnå SAMKULs forskningsstrategiske mål. Samfunnsvitenskapelige fag har økt sin andel av SAMKUL-bevilgningene, men humanistiske fag er fremdeles størst. Det viktigste er da også forskningens tematikker og perspektiver, og ikke fagdisipliner eller -områder som sådan. For å nå målet om kulturforskningens relevans og anvendelse og impact er formidlingssatsingen videreført. I 2018 ble tre nye tiltak i prosjektregi støttet med vel én mill. kr. Prosjektene rapporterer også i 2018 om en høy aktivitet i allmenn- og brukerrettet formidling, med stor variasjon mellom prosjektene. Tallene for medieoppslag og populærvitenskapelige publikasjoner viser nedgang. Dette må administrasjon og porteføljestyre følge med på. Tallet for vitenskapelige publikasjoner er imidlertid stabilt 111 i 2018 og med tanke på at det var 25 forskningsprosjekter i sving, er dette ganske tilfredsstillende. Nye prosjekter kan ikke forventes å formidle og publisere, men det er viktig å være tydelig i forventningene om høy publisering og formidling. Programstyret anser at aktiv formidling inkludert å lyse ut midler til særskilt formidling og et utstrakt samarbeid med andre programmer, er sentrale delementer i arbeidet for å nå målet om et «bredt kunnskapsgrunnlag for samfunnsmessige veivalg» som også inkluderer humaniora- og kulturperspektiver. 1

2 I 2019 vil SAMKUL gjennomføre søknadsbehandling på området "Teknologi og materielle omgivelser", hvor 54 mill. kr er utlyst. Samarbeidet med andre satsinger i Forskningsrådet, for å styrke humaniora- og kulturperspektiver generelt og konkret i utlysninger og programplaner videreføres, om enn med mindre finansielle bidrag enn tidligere. På tross av at en planlagt økning i budsjettet falt bort, er programmets inntekter tilfredsstillende, gitt at Forskningsrådets opptrappingsplan legger ansvaret for å øke humanioras andel på mange programmer innenfor de fleste temaområder. Samtidig gir inntektene ikke rom for flere enn 4-5 nye forskerprosjekter årlig. Dette er svært få hvis man fortsatt skal tenke SAMKUL som en drivkraft for å vise relevansen av kulturperspektiver innenfor utfordringsdrevet forskning på aktuelle områder. Programmets overordnede mål og formål SAMKULs hovedmål er å finansiere forskning om de kulturelle forutsetningene for dagens samfunn og samfunnsutvikling. Forskningen skal styrke og utvide kunnskapsgrunnlaget for å gjøre samfunnet bedre rustet til å håndtere store utfordringer. Gjennom forskning av høy kvalitet på de tematiske områdene Menneske og natur, Teknologi og materielle omgivelser og Kunnskap, velferd og mangfold, har programmet satt seg fore å støtte særlig humanistiske forskningsmiljøer som vil studere sentrale samfunnsutfordringer. Av dette følger arbeid for å integrere humaniora- og kulturperspektiver i nasjonalt prioriterte forskningsområder og å delta i og bidra til felles utlysninger med andre programmer for å utvide forskningstemaer og - perspektiver i disse. Å styrke kulturforskningens relevans og aktualitet er sentralt, og programmet prioriterer en aktiv forskningsformidling. Programmet er løpende og målene er slik sett uten en bestemt tidshorisont. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter I 2018 var aktiviteten noe høyere enn i 2017, målt i prosjektbevilgninger, med 56 mill. kr fordelt til prosjekter, mot 51 i Antallet "aktive" prosjekter var noe lavere, med 47 mot 49 prosjekter i gang, hvorav 29 forskerprosjekter og fire rekrutteringsprosjekter. Om lag halvparten av de 47 prosjektene startet opp høsten Programmet behandlet utover våren 2018 søknader som var sendt inn til to utlysninger: Blant 67 søknader deriblant fra nye miljøer i SAMKUL-sammenheng ble 71 mill. kr bevilget til åtte nye forskerprosjekter innenfor programplanens område Menneske og natur. Temaområdet samsvarer godt med et av de tre områdene som Regjeringens humanioramelding trekker fram; Klima, miljø og bærekraft. I tillegg ble 2,7 mill. kr ble bevilget til ni nye radikalt tverrfaglige forskernettverk innenfor SAMKULs temaområde Teknologi og materielle omgivelser. Denne utlysningen foregriper SAMKULs hovedutlysning 2019, som programstyret vedtok skulle ha samme tematiske prioritet og som sammenfaller med området De store teknologiskiftene i humaniorameldingen. Dette viser hvordan programmet følger opp og styrker sentrale forskningspolitiske prioriteringer. SAMKUL-prosjektene rapporterte om 111 vitenskapelige utgivelser i 2018, en del høyere enn i I fjorårets rapport ble en tilsynelatende nedgang i vitenskapelig publisering kommentert. Tallene for 2017 er siden korrigert oppover og er sammen med 2018 omtrent på linje med fire foregående 2

3 år, med unntak av et svært høyt 2016-tall på "Artikkel i periodika og serier". Antallet foredrag og annen populærvitenskapelig formidling viser liten nedgang (270 mot 310), mens populærvitenskapelige publikasjoner viser markant nedgang, 39 mot 114 i Det samme gjør medieoppslag (120 mot 179). Gitt SAMKULs fokus på formidling og forskningens samfunnsrelevans er dette verdt å merke seg, selv om det er vanskelig å anslå hva som i seg selv er et høyt eller lavt nivå. Det bør også noteres at det kanskje særlig for formidling og avisoppslag o.l. antas å være både underog overrapportering fra de ulike prosjektene, siden rapporteringen og tallene varierer stort fra prosjekt til prosjekt. Et godt eksempel på bredspektret formidling som griper rett inn i helt sentrale offentlige og politiske debatter, er "Unge muslimske stemmer". Forskningsprosjektet "Jihadi subculture and street culture: Radicalization, resistance and narrative" fikk ekstra midler til å utgi bok og å produsere ti kortfilmer for visning på youtube og ulike nettsider, hvor "studieobjektene" selv unge norske muslimer selv kommer til orde med hva de mener om tro og ekstremisme og hvordan de yter motstand mot radikalisering og misbruk av sin religion i politisk øyemed. Et annet prosjekt, som ble avsluttet i 2018, handler om medborgerskap i dagens flerkulturelle samfunn. "Active citizenship in Culturally and Religiously Diverse Societies" har på bakgrunn av kvalitative studier i Oslo og København vist at aktiv samfunnsdeltakelse og medborgerskap tar mange former, og at mange nye måter å bidra på ikke fanges opp av storsamfunnets begreper og hvordan man betrakter samfunn og det å delta på. Prosjektet har publisert godt og har hatt en utstrakt formidling og dialoger med informanter og brukere. Fagdisiplinært har begge disse prosjektene hatt tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskap, men ulike kulturelle dimensjoner har vært helt sentrale i analysene. Tema-, fag, sektor- og næringsområder SAMKUL skal særlig stimulere humanistiske forskere til å bidra i utfordringsdrevet forskning, i tråd med målet om å integrere humaniora- og kulturperspektiver på prioriterte forskningsområder. Det språkvitenskapelige prosjektet "Linguistic and cultural diversity at work" viser hvordan man på konkrete arbeidsplasser håndterer utfordringer med ansatte med ulike morsmål og andre kulturelle særtrekk, og hvilke muligheter dette kan gi. Med empiri fra Troms og Finnmark viser prosjektet også at flerspråklige arbeidsplasser eller arbeidsinnvandring langt fra er noe nytt. Et historisk perspektiv gir en innsikt som kan sies å være selvsagt, men som lett kan overses i dagsaktuelle debatter om innvandring og språklig og kulturelt mangfold. I tillegg til mye lokal formidling fra prosjektet er det i 2018 laget en profesjonelt utformet TV-dokumentar finansiert av SAMKULs ordning for økt formidling i prosjektregi. Programporteføljen er mangslungen tematisk og speiler tidligere prioriteringer i programplan og utlysning. Forholdet mellom menneske og natur, herunder prosjekter innenfor det som betegnes som medisinsk humaniora og -sosiologi, ble i 2018 et tematisk tyngdepunkt i prosjektporteføljen, i tillegg til forskning om gruppebaserte fordommer i skolen og om nasjonale minoriteter (antisemittisme, jødisk og kvensk kultur og historie). De to siste områdene er særlige forskningsfelt som er lagt til SAMKUL, men som på mange vis passer godt inn i programplanens prioriteringsområde Kunnskap og mangfold. Dette gjør også de mer langtkomne prosjektene om medienes rolle, religion, majoritet og minoritet o.l. Prosjektene merkes på tema, som i hovedsak følger den daværende Langtidsplanens prioriterte områder, i tillegg til at Kultur er et eget merkeområde. Ikke uventet er innsatsen på Kultur suverent størst, med 55 mill. kr, mens Velferd fikk 14 mill. Temaområdene Miljø og Klima og Hav fikk til sammen 2,5 mill. kr, mens Helse fikk 1,5 mill. kr i Innsatsen mot teknologi summeres til to mill. kr. Framover ventes innsatsen på områder knyttet til natur, helse og teknologi å øke, gitt fjorårets 3

4 nye prosjekter innenfor Menneske og natur og beslutningen om å prioritere Teknologi og materielle omgivelser i 2019-ultysningen. Bevilgningsprofilen viser en økning til samfunnsvitenskapelig forskning, fra 20 i 2017 til vel 25 mill. i Sosiologi er nå blitt største fag innenfor dette fagområdet, mens sosialantropologi og medievitenskap følger hakk i hæl (hhv. 5,8, 4,7 og 4,2 mill. kr). Andelsmessig har derfor humaniora gått noe ned, selv om bevilgningene til dette fagområdet er stabilt i kroner og fremdeles størst (28 mill. kr) noe som for så vidt bare skulle mangle, gitt programmets målsettinger. Filosofiske og litteraturvitenskapelige fag er de to største enkeltfagene, med over 7 mill. kr i Disse fagene har for alvor gjort seg gjeldende siste to år, og dette er positivt, gitt deres sentrale posisjon innenfor fagområdet. Historie og religionsfag er de nest største humanistiske enkeltfagene. Tallene for fordeling mellom fagområdene må tas med et visst forbehold, da det er vanskelig å anslå hvor mye i kroner og øre som går til disiplin x og y i flerfaglige prosjekter. Selv om et humanistisk orientert samfunnsfag som sosialantropologi og det tverrfakultære medievitenskap utgjør over en tredel av SAMKULs bevilgninger til samfunnsvitenskap, bør programmet være obs. på utviklingen. SAMKULs langsiktige mål er å styrke humaniora på sentrale forskningsområder fordi kunnskap fra disse fagområdene i for liten grad er utnyttet innenfor utfordringsdrevet forskning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansierer SAMKULs forskning på nasjonale minoriteter (tre forskerprosjekter, start i 2017) og sammen med Kunnskapsdepartementet, som er en forskningsmessig oppfølging av Regjeringens «Handlingsplan mot antisemittisme». I 2018 startet to prosjekter i Bergen og to i Oslo om «forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen", med to stipendiater i hvert prosjekt, til en samlet kostnad av 27 mill. kr. SAMKUL gir en ramme for prosjektene og bidrar til samarbeid og utveksling på tvers. Departementene anser forskningen for å være svært relevant for politikkutvikling og offentlighet. Kulturdepartementet finansierer vel 5 mill. kr (ti prosent) av programmets inntekter, som del av sitt brede sektoransvar. En mye større andel av prosjektene er relevant for KUDs politikkområder, på kultur- og medieområdet og ikke minst på tros- og livssynsområdet som også vil være relevante for departementer med ansvar for integrering. Enkelte prosjekter knyttet til hav og mat vil være relevante for Fiskeri- og Landbruks- og matdepartementet. Forskningskapasitet Programmets bevilgninger bidrar som sådan til økt kapasitet i miljøene ved at midlene gir nye muligheter for relevante forskningsmiljøer. Selv om SAMKULs andel av finansieringen er svært liten, vil forhåpentlig profilen på hva SAMKUL etterspør bidra til at nye forskningsområder "åpnes" for humanister og kulturforskere. Uten at det foreligger noen institusjonsmessig prioritering fra programstyret, går SAMKULs bevilgninger særlig til universitetene og det er også her humanistene i all hovedsak befinner seg. Som i 2017, mottok UoH-sektoren nær ¾ av midlene. I de siste årenes utlysninger er ikke rekruttering prioritert fra programstyrets side, i tråd med Forskningsrådets rekrutteringspolicy. Pga. de fire prosjektene om antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen, hvor nettopp rekruttering var helt sentralt, jf. Handlingsplanen mot antisemittisme, har antallet doktorgradsstipendiater blitt doblet fra 2017 til 2018, fra ni til 18 årsverk. Over 80 prosent av disse stipendiatene er kvinner. Det er noen færre postdoktorstipendiater, ned fra 20 til 16 i antall, mens nedgangen i årsverk er på snaut fire årsverk, fra 12,2 til 8,5. Kjønnsbalansen er her jevnere, med et lite flertall kvinner. I søknadsbehandlingen i 2018 hadde programstyret stor oppmerksomhet mot kjønnsbalanse, i tråd med Forskningsrådets moderate kvotering av kvinnelige prosjektledere og balansen er nå 50/50 4

5 kvinner og menn. Blant de 17 nye prosjektlederne for forsker- og nettverksprosjekter i 2018 var det hele 13 kvinner. Også blant søkerne var det en stor overvekt kvinner, 61 mot 39 prosent. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad I behandlingen av forskerprosjektsøknader i 2018 fikk 20 av 64 søknader samlet karakter 6 eller 7 fra ekspertpanelene 1, og av disse ble åtte innvilget. Det er altså fortsatt stor konkurranse om SAMKULs forskningsmidler. At nær en tredel fikk høyeste karakterer må sies å være tilfredsstillende. Nettverksprosjektene (bevilgninger inntil kr) er ikke vurdert av internasjonale eksperter, men programstyret og administrasjonen mente at kvaliteten og relevansen var mer enn god nok, og ga derfor disse "såkornmidlene" til ni av ti søkere. SAMKUL-forskningen er klassifisert som grunnleggende forskning, men mange har et anvendt perspektiv noe som også har vært formålet: Prosjektene skal bidra med kunnskap om aktuelle samfunnsutfordringer. Den vitenskapelige publiseringen må anses å være tilfredsstillende: 111 bidrag sett opp mot 24 igangværende og nylig avsluttede forskningsprosjekter. I tillegg kommer de fire stipendiatprosjektene som startet tidlig i 2018, og de åtte nye forskerprosjektene og ni nye nettverk som startet seint i Det avgåtte programstyret har på den bakgrunn ikke sett kvalitet som en utfordring. Dette selv om mange stipendiater bruker lang tid på gjennomføring. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt og konkretisert samarbeid er en prioritering i alle utlysninger av forsknings- og nettverksmidler. I sistnevnte har oppmerksomhet mot f.eks. Horisont 2020 vært nevnt spesielt. Programmet har i alle år hatt en løpende utlysning, "Internasjonaliseringsmidler", hvor prosjektene kan søke om ekstra gjesteforsker- og utenlandsstipend. Også i 2018 har det vært noe etterspørsel etter stipender. Mange prosjekter har da allerede ved søknadstidspunkt lagt inn utenlandsopphold og annet internasjonalt samarbeid. Forskere ved utenlandske læresteder er tett integrert i de aller fleste prosjektene. Vurderingen er likevel at SAMKULs løpende utlysning bør fortsette, bl.a. fordi den også omfatter gjesteforskermidler i tillegg til at også prosjektenes seniorforskere kan søke, og ikke bare stipendiater slik som i Forskningsrådets generelle utlysning av utenlandsstipend. Tallene for internasjonalt samarbeid viser en ytterligere nedgang, men bl.a. grunnet usikkerhet knyttet til innrapportering og beregningen av dette bør ikke nedgangen tillegges vekt. Mange prosjekter rapporterer om vanskeligheter med å inngå samarbeidsavtaler med en del utenlandske institusjoner, grunnet innsigelser fra juridisk hold på disse institusjonene, og noe av nedgangen kan ev. skyldes manglende formalisering av dette samarbeidet. Forsknings- og innovasjonssystemet Som et program for grunnleggende forskning har SAMKUL i all hovedsak lyst ut midler til Forskerprosjekter, samt nettverksmidler (Annen støtte). Gjennom bevilgninger på opptil ni mill. kr pr. prosjekt (2018-utlysningen) sikres langsiktighet og en viss konsentrasjon og miljøstøtte, samt rekruttering, samarbeid og flerfaglighet. Det må likevel minnes om at programmets midler utgjør en svært liten del av forskningsmidlene til de aktuelle fagområdene og institusjonene. I fjorårets søknadsbehandling la programstyret ikke vekt på type institusjon/sektor eller geografisk plassering, det var søknadenes kvalitet og relevans som avgjorde. Prosjektene har likevel en viss 1 I nøkkeltallene sist i årsrapporten står det at det bare var 12 søknader i 2018 som fikk karakteren 6 og 7. Tallet gjelder kun søknader om støtte til nettverk og formidling, hvor administrasjonen har gitt vurdering og karakter. Viktigere er kvalitet og karakter på de nyeste forskerprosjektsøknadene, og her fikk altså 18 søknader karakter 6 og to fikk 7, til sammen 20. Pga. at søknadsfristen var i 2017 er disse 20 søknadene i nøkkeltallene ført på 2017 og ikke 2018, selv om det var i 2018 vurderingene ble gitt og behandlingen foretatt. 5

6 geografisk og institusjonsmessig spredning, noe som vurderes positivt. Oslo og Akershus' andel har gått noe ned fra 2017, fra 51 til 47 prosent (26,5 mill. i 2018), mens Nord-Norge har doblet sin bevilgning fra 4 til over 8 mill. Det siste skyldes bl.a. et av prosjektene innenfor Nasjonale minoriteter-satsingen, om kvensk kultur. Vestlandet (Universitetet i Bergen, samt Høgskolen på Vestlandet) dro av gårde med en fjerdedel av midlene i 2018, mens universitetene i de to regionene Trøndelag og Agder og Rogaland sto begge for vel 6 prosent (3,4 og 3,5 mill. kr). Det er ingen tildelinger til Sør-Østlandet, og herfra har det også kommet ganske få søknader opp gjennom årene. Universitetet i Oslo var også i 2018 den desidert største mottakeren av SAMKUL-midler, med over 10 mill. kr. Denne andelen, en snau femdel, kommer til å øke framover fordi fem av åtte nye forskerprosjekter i 2018 var fra UiO. Dette er en høy andel, men i 2018 hadde UiO 34 prosent av søknadene, og ikke minst sto UiO-miljøer bak hele 55 prosent av søknadene med høyeste karakterer. UoH-sektoren mottok 41 av 55,6 mill. kr i 2018, en økning på vel fire mill. Instituttsektoren fikk i 2018 og i 2017 tildelt vel 11 mill. kr, dvs. at andelen ble redusert med et prosentpoeng. Det er som ventet ingen systematiske sammenhenger mellom prosjektenes faglige ståsted eller empiriske felt og deres geografiske eller institusjonsmessige plassering. Samtidig er det ikke tilfeldig at et tungt miljø for medisinsk humaniora og samfunnsmedisin som Institutt for helse og samfunn på UiOs medisinske fakultet gjorde det skarpt i fjorårets søknadsbehandling, hvor prioriteringen var Menneske og natur. Kommunikasjon og rådgivning Også i 2018 arrangerte SAMKUL-programmet to møteplasser, en ekstern og en for programmets forskere og styre. På et åpent møte med 75 deltakere var temaet Humanioras synlighet, mens presentasjoner av nye prosjekter og en diskusjon av teori og empiri i utfordringsdrevet forskning var innholdet på det interne programseminaret. Formidling og utadrettet virksomhet er prioritert, i utlysninger og i programmets virke, bl.a. gjennom en løpende utlysning hvor prosjektene kan søke om inntil en halv mill. kr til kommunikasjonstiltak i egen regi. I 2018 åpnet den SAMKUL-finansierte utstillingen "FOLK fra rasetyper til DNA-sekvenser" på Teknisk museum i Oslo, basert på et vitenskapshistorisk prosjekt om rase og DNA og andre klassifiseringsprinsipper og -teknologier. Tre nye formidlingstiltak ble gitt midler i 2018, til en totalkostnad av vel én mill. kr. Omfanget av søknader og tildelinger er på nivå med årene tidligere. Vel halvparten av prosjektene som har holdt på en stund, har søkt ordningen. Dette tilsier at det er behov for slike midler, de trigger kreativitet og målgruppetenkning og bygger opp under synligheten og relevansen av humaniora og kulturforskning. Programstyret vil fortsette denne ordningen, som de anser som en god måte å styrke forskningens gjennomslag på. Inntekter og overføringer Sent i 2018 kom beskjeden fra sentralt hold i Forskningsrådet om at en tidligere vedtatt budsjettvekst på 25 mill. kr fom likevel ikke skulle realiseres. Programstyret måtte derfor på ny revidere handlingsplanen og kraftig redusere de økonomiske rammene for kommende utlysninger og også redusere planlagt innsats i andre programmers utlysninger for å stimulere til økt etterspørsel etter kulturelle dimensjoner og humaniora innenfor disse. I tråd med Forskningsrådets opptrappingsplan skal de fleste programmer ta selvstendig ansvar for å styrke humaniorainnsatsen, noe som er svært gledelig. Men framover vil SAMKULs bidrag til samarbeidsutlysninger o.l. bli beskåret, og dette kan ha en effekt på mobiliseringen av humanioramiljøer. Gitt en vedtatt økning i prosjektstørrelsen for forskerprosjekter vil det etter hvert bli færre prosjekter i SAMKUL-porteføljen, noe som kan føre til mindre oppmerksomhet og at brede temaområder i programplanen står udekket. Dette kan tilsi behov for økt finansiering. Samtidig skal andre programmer i prinsippet finansiere humaniora og forskning med kulturperspektiver i langt større grad enn det SAMKUL ville ha evnet i årene framover. 6

7 Så sant bevilgningene fra KMD og KD til forskning om gruppebaserte fordommer i skolen og om nasjonale minoriteter videreføres som planlagt minst ut 2021, vil forpliktelsene på disse områdene kunne innfris. KUDs bevilgning utgjør ti prosent av inntektene til den allmenne kulturforskningen i SAMKUL, og i Langtidsbudsjettet er KUD-midlene regnet med. Overføringene gikk ikke ned i 2018, i motsetning til hva som var beregnet. De er fremdeles beklagelig høye (21 av 81 mill. kr). Dette skyldes dels seinvirkningene av at SAMKUL i 2017 fikk ansvaret for forskningsdelen av Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme, og dermed nye 5,3 mill. kr i årlige inntekter, og at de nye prosjektene i 2018 startet opp seinere og på lavere fart enn forventet. Langtidsbudsjettet viser imidlertid at overføringene går ned mot 5 mill. kr i 2019 og minus 4 mill. kr i Etter dette vil man gjennom årlige utlysninger på til sammen mill. kr være i balanse. Lenker til annen relevant informasjon SAMKULs programplan ank Prosjekteksempler nevnt i rapporten From racial typology to DNA sequencing Bein, blod og DNA - en utstilling om gener, røtter og identitet (formidlingsprosjektet) Linguistic and cultural diversity at work Working mutually (formidlingsprosjektet) Jihadi subculture and street culture: radicalization, resistance and narrative Muslim Voices Muslimske stemmer (formidlingsprosjektet) Active citizenship in culturally and religiously diverse societies Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora orskning/ ?lang=no I:\VIT-F.SYST\UHPOLITIKK\2 Annet eksternt\humut\rådets opptrappingsplan \Hovednotat Opptrappingsplan Sak HS 49_portefølje humaniora- saksark.docx Humaniorameldingen dddpdfs.pdf 7

8 8

9 9

10 Temaområder Kultur 50,6 55,5 Velferd, arbeidsliv og utdanning 9,6 13,8 Miljø 0,2 1,6 Bedre helse og helsetj. 1,5 1,5 Globale utfordringer 0 1 Antall avlagte doktorgrader Programstyre/fagkomité Rolle Navn Sektor Leder Dag Elgsesem UoH Medlem Bente Ailin Svendsen UoH Medlem Ellen Krefting UoH Medlem Inger-Lise Saglie UoH Medlem Liv Ingeborg Lied UoH Medlem Sune Lægaard Utlandet Medlem Sverker Sörlin Utlandet Medlem Kristofer Hansson Utlandet 10