Hovedpunkter fra møtet 19. mars 2019

Transkript

1 Hovedpunkter fra møtet 19. mars 2019 Tilstede: Forumet: Arild Bjørndal, R-BUP Øst og sør, Elin Hartvigsen, RVTS-Nord, Anne-Cathrine Utsig, KoRus Sør, Ellen Hoxmark, NAPHA, Bjørg Tryti, Øvre-Eiker kommune, Atle Straume, Hå kommune, Birgit Eilertsen, Tromsø kommune, Arnhild G. Ottesen, LPP, Kari Skullerud Ugland, KS, Marianne Hyldmo, FM i Sør-Trøndelag, Martine Antonsen, Mental Helse Ungdom, Marius Sjømæling, BAR, Trond Aarre Nordfjordeid DPD, Tove Bruusgaard, Bufdir, Mette Garvoll, Kari Guttormsen Hdir Forfall: Espen Rutle Johansson, RVTS, Henning Pedersen, KoRus Oslo -Vest, Vidar Hårvik, MARBORG, Anne Marita Milde, RKBU- Vest, Anne Jensen, KS, Lars Lien, NROP, Ingunn Olea Lund, FHI FORUMETS ÅRSRAPPORT 2018 Forumet ble forelagt to rapportutkast. Versjon I; kort presentasjon av forumets sammensetning, mandat, oppdragsforståelse og temaer som er blitt drøftet i 2018 Versjon II; fagartikkel som med utgangspunkt i utfordringsbildet for psykisk helse- og rusfeltet og diskusjoner i forumet drøfter mulige grep og fremtidige løsninger Arild redegjorde innledningsvis for fagartikkelens oppbygging og budskap: Utfordingsbildet Artikkelen skisserer utfordringsbildet for psykisk helse og rusfeltet med bakgrunn i forekomsttall. Tallene synliggjør at vi står overfor et stort og økende samfunnsproblem med store personlige og samfunnsmessige omkostninger. Mens utviklingen innenfor somatiske sykdommer er svært positiv, går utviklingen innenfor psykisk helse og rusfeltet i gal retning. Personer med psykiske helse- og rusproblemer lever kortere enn befolkningen forøvrig. Vi må forstå hva som skjer for å kunne iverksette de riktige tiltakene. Effektive grep innenfor somatikken, som diagnostisering og incentivbaserte finansieringsordninger, kan ikke nødvendigvis overføres til psykisk helse og rus. Utfordringene på psykiske helse- og rusfeltet må forstås og løses ut ifra en bred kontekst av sosiale, kulturelle, psykologiske og kroppslige forhold. Hvis vi kunne starte på nytt og bygge en ny kommune hva ville vi da ha gjort det samme? Problemforståelse Fokuset må settes på helhet og systematikk. Kommuner som lykkes, må premieres. Det må etableres en helhetlig førstelinjetjeneste for barn og unge Vi må klargjøre hva 1.linjen skal romme, hvilke verktøy som skal være tilgjengelig og hvor kommunene kan få faglig råd og veiledning, herunder tydeliggjøre kompetansesentrenes rolle Vi må utdype hva det innebærer å jobbe helsefremmende. Hvilke risikogrupper som krever særlig oppmerksomhet Det må etableres et systematisk og forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten Gitt at kommunene fungerer som forutsatt hvilke oppgaver ligger bør ivaretas av spesialisthelsetjenesten? 1

2 Barnevernets rolle og forholdet mellom helsemyndighetene og barnevernets oppgaver må klargjøres. Hvordan kan nasjonale myndigheter bli nyttige for tjenestene? Forumets tilbakemeldinger på artikkelutkastet Begeistret for tittelen "Muligheter og utfordringer i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid" Viktig påpekning av økt dødelighet for personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer (jf. studie av Nome og Holsten som viser store forskjeller i Bergenområdet) Artikkelen berører sentrale utfordringer for kommunen, ikke minst påpekningen av behovet for å definere og klargjøre ansvar og oppgaver, fremme gode metoder og verktøy og redusere betydningen /vektleggingen av diagnose. Det er samhandlingsutfordringer mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, men også innad i kommunen. Understreke at alle etater; helse, skole, barnehage, fritid og bolig må kjenne sitt ansvar. Vise til bærekraftmålene som Norge har sluttet seg og WHOs "Mental health actionplan" som understreker at bidragene fra andre sektorer er vel så viktige som helsetjenesten. Bør i større grad ta i bruk folkehelsestrategier; særlig Folkehelsemeldingen. Gjerne løfte fram Arne Holthes psykiske helserettigheter om å redusere den psykiske uhelsen og øke den mentale kapitalen i hele befolkningen. Savner forslag til grep/tiltak som kan bidra til å endre synet på brukeren i praksis? Hvis vi skal sette brukeren først, hvilke konsekvenser får det? Hva skal vi avstå fra? Familien og pårørende bør gis større oppmerksomhet i rapporten. Det handler ikke kun brukeren, også om de som står rundt. Kommunen bør i større grad trekke veksler på personene står rundt brukeren. Den individuelle brukermedvirkningen brytes jevnlig. Vi har verktøy, eksempelvis IP, som ikke benyttes og et lovverk med rettigheter som brytes daglig, uten at dette får konsekvenser for kommunen. Dette bør adresseres tydeligere i rapporten. Savner et sosioøkonomisk perspektiv. Rapportens struktur Rapportens innhold og form må ses i lys av hva forumet ønsker å oppnå. Begrunnede, konkrete forslag vil ha størst sjanse for gjennomslag, eksempelvis inn i det pågående arbeidet med nasjonalt helse- og sykehus plan. Artikkelen er for lang, bør bli kortere og mer konkret i råd og løsninger. Bruk av eksempler kan bidra til å understøtte forslag og gjøre rapporten lettere tilgjengelig Vurdere muligheten for å sette de to versjonene sammen til en rapport Justeringsbehov Omtalen av psykologer i kommunene bør endres. Påstanden om at rollen til psykologer i kommunene ikke er avklart er ikke riktig. Konklusjon Forumets medlemmer inviteres til å sende inn sine innspill til artikkelen, hva som bør betones, eventuelt tones ned, feil og mangler, nye momenter osv. Innspillene sendes Arild med kopi til Kari. Leder gis fullmakt til å ferdigstille rapporten. 2

3 KS LÆRINGSNETTVERKET Kari Skullerud Ugland og Risten Lango, KS, innledet om Læringsnettverk, som metode i utvikling av tjenester i kommunen knyttet til psykisk helse og rus. PP- presentasjonen vedlegges referatet. KS understreket at brukermedvirkning i læringsnettverkene er svært viktig, men også utfordrende. KS ønsket forumets råd og anbefalinger til hvordan kommunene kan ivareta brukermedvirkning inn i læringsnettverkene på en god måte, herunder: Hvordan invitere? Hvordan skaper vi interesse blant brukere, slik at de ønsker å delta i arbeidet? Hvordan utforme invitasjonen - Hva er de interessante og relevante spørsmålene? Hvordan tydeliggjør vi møtets formål og behovet for brukerens medvirkning? Hva de skal gi innspill til og hvilke forventninger som stilles det til dem? Skal brukerne betales for medvirkningen? Forumets råd: Gi informasjon om hva oppdraget innebærer vær kreativ, søk å inspirere til deltakelse Synliggjør at dere har mulighet til å endre på forholdene og at dere er genuint interessert i brukerens erfaringer, syn og forslag til løsninger Økonomisk kompensasjon vil avhenge av situasjonen, f.eks. om vedkommende taper arbeidsinntekt Hvem skal inviteres? Bør representantene kjenne kommunen, lokalsamfunnet og lokale utfordringer? Representativitet. Hvordan skal man velge ut representanter? Hvilken organisasjon (er) er den/de rette? Mange organisasjoner har ikke representanter i alle kommuner. Hva gjør en når det ikke finnes organisasjoner i lokalmiljøet? Forumets råd: "Tanker av første orden" det er de vi skal snakke med Det bør alltid inviteres to eller flere brukerrepresentanter; aldri bare en representant Viktig å ha med representanter for både bruker og pårørende. Hvem som skal inviteres avhenger av møtets formål og nivå, om problemstillingen gjelder nasjonalt regionalt eller lokalt nivå. Møteplasskonseptet. I situasjoner hvor organisasjonene kan ha problemer med å skaffe representanter kan man sende en åpen invitasjon og invitere alle til å delta. Benytt elektroniske plattformer, fritidsklubben mv. Ikke gjør det mer komplisert, enn det det er. Snakk jevning med ungdom med ulike stemmer og syn bruk de ungdommene dere har. Lage et system som sikrer at innspillene følges opp. Forventninger til brukerrepresentantenes medvirkning Skal å få være seg selv; trenger ikke å ha annen kompetanse Ikke alt brukere sier skal applauderes greit med uenighet Ha en annen metodikk når dere snakker med barn og unge. Tjenestene må ikke imøtegå barn og unges erfaringer Barn og unge må ikke inviteres til å stå på en scene og eksponere seg 3

4 Brukerorganisasjonene kan være med som støtte for unge brukere. Benytt gjerne boka "Unge og medvirkning" Håndbok av Mental Helse Ungdom FAMILIEN I BERLEVÅG Forumet ble med utgangspunkt i casen "Familien fra Berlevåg" invitert til å drøfte kommunenes rammebetingelser og oppfølgingsansvar ved vold i nære relasjoner. Hvilke tjenester er det relevant å tilby og i hvilken grad har kommunen eller andre aktører og tjenester muligheter for å forebygge vold og overgrep og ivareta innbyggere som er eller har vært utsatt for vold i nære relasjoner på en god og hensiktsmessig måte, gitt dagens kunnskap og rammebetingelser. Elin redegjorde for casen og innledet til diskusjon: Case: Familien fra Berlevåg Familien bor i Berlevåg kommune og består av Morten (far), Mia (mor) og tvillingene Marte og Maren Berlevåg: Liten kommune i Finnmark med 981 innbyggere Relativt bra medianinntekt i kommunen Få innbyggere med høyere utdanning Psykisk helse- og rustjenesten har to ansatte. Det er fire ansatte i den interkommunale barnevernstjenesten med Båtsfjord Det er lange avstander til krisesenter, familievernkontor, BUP, sykehus, akuttavdeling PHV. Veien er mye stengt på vinterstid. Arbeid og utdanning Morten kommer fra Berlevåg. Han droppet ut av VGS og ble med faren på sjøen. Overtok båten og kvotene til faren. Ble senere arbeidsløs Mia møtte Morten da hun arbeidet på fiskemottaket I Berlevåg. Fiskemottaket gikk konkurs. Mia begynte å jobbe i stedets barnehage. Nettverk- fritid Hytte på Båtsfjordfjellet som benyttes flittig, mye kontakt med hyttenaboene Deltar på lokale arrangement, eksempelvis på puben Familiesituasjonen Mia hadde mye plager under svangerskapet. Stemningen mellom Morten og Mia forandret seg og det ble mye krangling som tiltok da tvillingene ble født. Forholdet bedret seg gradvis da tvillingene Marte og Maren ble litt større. Kranglingen tiltok på nytt da Morten fikk problemer på arbeidsmarkedet. Prisene på fisk raste og Morten ble tilslutt arbeidsløs. Morten tilbragte mye tid på puben og kranglingen gikk over i vold han slo Mia med knyttneven ved flere anledninger. Casen synliggjør hvordan strukturelle rammebetingelser, lokale og personlige forhold kan innvirke på en situasjon og hvilken hjelp i dette tilfellet familien får fra kommunen og storsamfunnet (familie, venner, naboer eller kollegaer.) Voldsutøvelse og tiltakene som settes inn for å forebygge vold må derfor forstås i en vid kontekst. 4

5 I hvilken grad påvirker de strukturelle rammebetingelsene som kommunens størrelse, geografiske beliggenhet og økonomiske situasjon nasjonale målsettinger om likeverdige tjenester. Hvordan kan tjenestene bistå og hvilken rolle kan storsamfunnet spille i forebygging og avverging av vold i nære relasjoner? Kompetansesentrene skal være godt kjent og tett på kommunene og spesialisthelsetjenenesten. Hvilken mulighet og evne har kompetansesentrene til å bistå kommunene? Forumet ble inviterte til å drøfte: Hvem kunne ha forebygget volden i casen? Hvem vil være i posisjon til å avdekke? Ved avdekking hvis det er behov for et hjelpetilbud; hvem skal gi hjelpen? Hvor skal hjelpen gis? Hvem kunne ha forebygget volden i casen? Casen beskriver en famille hvor det tidvis utøves vold. Det er stor sannsynlighet for at storsamfunnet ville ha nølt med å varsle om sine bekymringer, tenkt at de hadde "for lite gå på". Mange vet ikke hvem de skal kontakte. De kan være usikre på om det er grunn til bekymring eller hva som skjer, hvis de varsler. Tidlig hjelp Opplæringsprogrammet Tidlig inn; gir gravide og småbarnsfamilier kompetent hjelp tidlig/ samtaler om rus, psykisk helse og vold. Stor satsning over flere år. Tjenestene koples inn før barnet er født for å bistå familien og legge et godt grunnlag Flere bør tilbys hjelp før de har blitt foreldre. f.eks. fra familievernkontoret. I dag er det er for strenge inklusjonskriterier for å få hjelp til sinnemestring. Det er behov for flere sinnemestringsterapeuter. Vi bør i større grad benytte internettbasert selvhjelpsprogram. Det finnes for mange verktøy, men de kan være vanskelige å finne. Verktøyene bør samles. Gamle program må skrotes. NAV. Både Mia og Morten har lav utdanning. Mia er i arbeid, mens Morten er tidvis uten arbeid. NAV har en viktig rolle i det voldsforebyggende arbeidet Nettverkets betydning Familie, venner, naboer, kollegaer og bekjente vil kunne bidra med uvurderlig hjelp, råd og støtte i utsatte situasjoner. Mange kvinner har gode nettverk og benytter dem i krevende situasjoner. Mye flytting kan gjøre det vanskeleg å skape gode nettverk. "Nabokjerringa" Mindre samfunn bør benytte den kunnskapen de har ved at de fleste vet alt; gjelder både forebygging og avdekking Åpenhet Vold er et tabubelagt område. Vi må avstigmatisere problemet. Større åpenhet kan både gjøre det lettere for den som er utsatt for vold å ta kontakt med venner, nettverk og hjelpeapparatet og for venner og kjente som er bekymret for at noen er utsatt for vold. Langt flere varsler i dag om vold i nære relasjoner. Det forutsetter at det må finnes et hjelpeapparat, som kan følge opp varslene. 5

6 Kunnskap og kompetanse Vi må jobbe holdningsskapende. Barn bør få opplæring om vold og overgrep i skole og barnehage. Barn opp til 13- årsalderen tror ofte at det de voksne gjør, er rett. Jeg vet.no - voldsforebyggende og livsmestrende opplæring i barnehage og skole Opplæringsplattformen SNAKKE skal øke fagkunnskapen og gi handlingskompetanse hos hjelpere som arbeider med barn Arbeidsgiver har ansvar for at personalet har nødvendig kompetanse. Hvem vil være i posisjon til å avdekke? Avdekke/avverge Mange vet, men vegrer seg for å varsle. Det bør være mulighet for å varsle anonymt. Skole, barnehage er i en unik posisjon til å avdekke og bistå barn og unge som er/har vært utsatt for vold og overgrep eller hvor det er problemer i familiene. Kollegaer, som er redd for at en av sine kollegaer er utsatt for vold, bør ha et sted hvor de kan ta kontakt for å få råd om hvordan de kan hjelpe, eksempelvis et tverrfaglig konsultasjonsteam, hvor de kan melde inn saker og bekymringer. Drosjenæringen møter og observerer mange mennesker. De kan være en aktør som kan bidra til å avdekke eller avverge vold Ved avdekking hvis det er behov for et hjelpetilbud; hvem skal gi hjelpen? Hvor skal hjelpen gis? Hjelpeapparat/tjenestene Tjenestene må være lett tilgjengelig. De fleste vet hvor vi skal henvende seg når de har en somatisk lidelse. Slik må det også være hvis en utsatt for vold og overgrep eller kjenner til noen som er utsatt. Kommunen eller krisesentrene kan være et naturlig kontaktsted, men det finnes også andre tjenester som kan bistå. o Fastlegen o Barnevernet o Familievernkontorene o Samlivskurs tilbyr verktøy til å bedre kommunikasjonen og kan være et godt tilbud for å forebygge vold i nære relasjoner o Foreldrekurs kan bidra til refleksjon og bevisstgjøring av foreldrerollen og hjelp til å møte konflikter på konstruktiv og løsningsorientert måte o Kommunal psykisk helse og rustjeneste/ ruskonsulenter for ungdom o Politi o Stiftelsen Alternativ til vold (ATV); utviklet og drifter behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner. Tilbyr behandling til alle medlemmene i en familie; voldsutøver, voldsutsatte voksne og barn, ungdom med volds- og aggresjonsproblemer o Ambulante tjenester fra nabokommuner o Hjelp i hjemmet. 6

7 Kommunale planer Kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner skal bidra til at kommunene har fokus på vold og overgrep og at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Handlingsplaner kan være nyttig, men det viktigste er å gjennomgå tiltak og avsette tilstrekkelig ressurser Det ble stilt spørsmål ved om det trengs planer for alle de ulike områder. Bedre å samordne for å skape helhet og fragmentere budskap og tiltak. Barneløftet i Hå kommune er et eksempel på en modell hvor en samordnet arbeidet for å sikre tidlig innsats og god tverrfaglig samhandling for barn og unge. Oppfølging Flere av problemstillingene som ble løftet frem i tilknytning til casen "Familien i Berlevåg" var universelle. Behovet for samarbeid mellom aktørene eller betydningen av gode evidensbaserte verktøy, tilpasset kommunenes ulike størrelser og kompetanse- og ressurssituasjon har gyldighet utover voldsfeltet. Problemstillinger relatert til vold og overgrep vil videreføres i fremtidige diskusjoner i forumet, eksempelvis relatert til folkehelseutfordringer eller rusmiddelmisbruk. Vold og overgrep vil være ett av temaene i forumets planlagte "artikkelserie". FORUMETS ARBEID I AKTUELLE TEMAER Evaluering av pakkeforløp Hva er spesialisthelsetjenesten når alt annen fungerer? Hva er det rimelig å forvente av en kommune? Tidlig innsats; hvordan løser kommunene dette? Hvem skal ha ansvaret for tidlig innsats? Likeverdige helsetjenester, flykningshelse, kultursensitivitet, negativ sosial kontroll og religiøse miljøer, fattigdomsproblematikk, gjengproblematikk Brukermedvirkning 0-24 /DIGI-UNG - programmet. 7