Miljøorganisasjonene et kritisk sideblikk Foredrag Naturvernforbundet Oslo/Akershus Karl Georg Høyer Professor Teknologi & Miljø

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljøorganisasjonene et kritisk sideblikk Foredrag Naturvernforbundet Oslo/Akershus 7.11.2007 Karl Georg Høyer Professor Teknologi & Miljø"

Aron Skoglund
8 år siden
Visninger:

1 Miljøorganisasjonene et kritisk sideblikk Foredrag Naturvernforbundet Oslo/Akershus Karl Georg Høyer Professor Teknologi & Miljø Høgskolen i Oslo

2 De lange linjer ca 40 år Den moderne miljødebatten etter 1962 Den særnorske miljødebatten 1. Tilknytningen til økofilosofi 2. Tilknytningen til friluftsliv 3. Tilknytningen til klassisk naturvern 4. Tilknytningen til økologisk systemteori Begreper som: - Økokrise - Økopolitikk

3 De lange linjer Barry Commoner sine 5 økologiske lover; 1. Alt er forbundet med alt annet 2. Alt må bli av et sted 3. Naturen vet best 4. Det fins ikke noe slikt som en gratis lunch 5. Hvis man ikke putter noe inn i miljøet, så er det heller ikke der

4 De lange linjer Ehrlich & Ehrlich sin ene økologiske lov; I = P * A * T ( Pat ) I = Impact Samlet påvirkning A = Affluence Rikdom/Forbruksvolum P = Population - Befolkningsvolum T = Technology Teknologier - Debatten om teknologioptimisme

5 De lange linjer Vekstens grenser (1972)- Energivekstens grenser Den sentrale vekst-debatten og vekst-kritikken også i sentrale økonomiske fagmiljøer Økonomisk vekst-kritikk Energivekst-kritikk

6 De lange linjer Økonomisk vekst; et viktig postulat (Daly og Cobb): Etter hvert som økonomien vokser, blir den større! Økosystemet, hvor økonomien er et delsystem, vokser ikke. Jorda er selvfølgelig ikke statisk. Men det er like klart at jordas diameter ikke blir større. Solinnstrålingen og omsetningen i de biogeokjemiske kretsløp er noenlunde konstante, uansett rentenivå eller veksten i BNP. Følgelig blir økonomien (delsystemet) større i forhold til økosystemet og belaster det overordnete system i større omfang. Årsak til globale miljøproblemer.

Men det er like klart at jordas diameter ikke blir større.

7 De lange linjer Organisasjonen (snm) Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern Tette relasjoner til NNV Tette relasjoner til NU Ideologisk Ghandisk grunnlag for ulovlige direkte aksjoner i miljøkampen Men het ikke SNM; var også uten leder AKP (ml) eller (akp)-ml

NU Ideologisk Ghandisk grunnlag for ulovlige direkte aksjoner i

8 Norsk Økofilosofi Peter Wessel Zapffe Om det tragiske Termodynamikkens grunnleggende innsikt Dess større vekst, dess større produksjon av uorden Menneskeskapte inngrep i naturen kan bare skje gjennom ødeleggelse av andre livsformer Dess mer vi investerer, dess mer er vi dømt til å tape Dess mer storslåtte konstruksjoner vi bygger, dess mer omfattende og øredøvende er sammenbruddene

skje gjennom ødeleggelse av andre livsformer Dess mer vi investerer, dess mer er vi dømt til å

9 Norsk økofilosofi Sigmund Kvaløy (Setreng) Industrivekstsamfunnet (IGS) et krisesystem; Økologisk krise human krise sosial krise IGS karakteristika; 1. Kontinuerlig vekst 2. Konkurranse på alle nivå sentral drivkraft 3. Sneversynte super spesialister 4. Standardisering og kvantifisering

karakteristika; 1. Kontinuerlig vekst 2.

10 Kvaløy - IGS 5. Alle problemer blir forstått som om de er av økonomisk og teknologisk karakter 6. Løsningene også miljøløsningene blir en del av problemet, og forsterker krisesystemet 7. Løsningene styrker kontinuerlig Die Apparatlandschaft (etter: Zapffe) bygget opp mellom menneskene og naturen 8. Menneskelig uro og utilfredsstillelse kompenseres for gjennom tivoli-effekten ( Disneyland-effekten )

Løsningene styrker kontinuerlig Die Apparatlandschaft (etter: Zapffe) bygget opp mellom menneskene

11 Norsk økofilosofi Sigmund Kvaløy; 1. Grunnleggende vekstkritikk 2. Behovet for tverrgående super-amatører i miljøorganisasjonene som motvekt mot korridorslipte super-spesialister ( rørmennesker ) 3. Grunnleggende kritikk av (over) troen på teknologiske miljøløsninger

motvekt mot korridorslipte super-spesialister ( rørmennesker ) 3.

12 Norsk økofilosofi Arne Næss Dyp økologi og Grunn økologi Den dyp økologiske plattform; 1. Naturens egenverdi forstått som iboende verdi 2. Også mangfold og rikholdighet i naturen har egenverdi iboende verdi 3. Mennesket kan ikke redusere dette uten for å tilfredsstille grunnleggende behov 4. Dette krever befolkningsreduksjon på jorda

Også mangfold og rikholdighet i naturen har egenverdi iboende verdi 3.

13 Næss - Dyp Økologi 5. Nåværende menneskelig påvirkning på naturen er allerede langt over grensene, og den negative utviklingen forsterker seg raskt 6. Politikker må derfor forandres; resultatene av slike endringer vil gi en tilstand som er vesentlig annerledes enn i dag 7. Vektlegge livskvalitet framfor levestandard; det storslagne framfor det store ( greatness not bigness ) 8. De som slutter seg til dette har plikt til enten direkte eller indirekte til å medvirke til nødvendige endringer ( handlingsplikten )

Politikker må derfor forandres; resultatene av slike endringer vil gi en tilstand som er vesentlig annerledes enn i dag 7.

14 Norsk økofilosofi Den grunne økologien; Hovedsakelig som kontrast til dyp økologiens punkter 1. Vekt på teknologiske løsninger 2. Ingen vekstkritikk nåværende utviklingsmodell kan beholdes 3. Natur er primært ressurser for menneskelige forhold 4. Dominerende antroposentrisme ikke økosentrisme

Ingen vekstkritikk nåværende utviklingsmodell kan beholdes 3.

15 Dagens miljødebatt - Energi Energivekst-kritikken? Energisparing og energiøkonomisering? Produksjonsorientering eller forbruksorientering? Myke teknologier eller harde teknologier? ( Soft energy paths towards a durable peace ) * Den fornybare energiproduksjonen som vekst- og volum-problem

Produksjonsorientering eller forbruksorientering?

16 Dagens miljødebatt - organisasjonene Økonomisk vekstkritikk? Energivekst-kritikk? Forbrukskritikk? De harde teknologiske løsningers forrang månelandinger som endlösnung? Super spesialister eller super amatører? Karriereveier i forvaltningens og organisasjonenes felles rørsystem? Forskjellighet eller likhet?

De harde teknologiske løsningers forrang månelandinger som endlösnung?

Like dokumenter

Etikk, etiske prinsipper og føre-var

Etikk, etiske prinsipper og føre-var Foredrag Sparebankforeningen, Florø, 28.08.08 Karl G. Høyer Professor Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Høgskolen i Oslo Etikk og føre-var. I Hvorfor er det så mye