Sjekkliste PF- 0 Før utskrivning fra sykehuset bestillerenheten Gerica journal 500
|
|
- Ingar Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sjekkliste PF- 0 Før utskrivning fra sykehuset bestillerenheten Gerica journal 500 Fakta Saksbehandler fra Bestillerenheten vurderer pasientens behov for tjenester sammen med ansatt på sykehuset. Sjekklisten, PF-0, skal gi saksbehandler et grunnlag for å fatte vedtak på tjenester. Sjekklisten skal gi tjenesten informasjon om behov denne pasienten vil ha ved hjemkomst. Mye av denne dialogen går nå på e-link. Prosedyre Oppsummering/status dokumenteres i tiltaksplan under pasientforløp i Journal 500 (bruk tekstbank PF-0) Bestillerenhetens vurdering og tiltak: Obligatorisk innhold i helseopplysninger pkt 1-4 (jfr. Sykehusets egne rutiner) 1. Status Sykdommer og hjemmeforhold før innleggelsen Hvorfor ble pasienten innlagt? Hva er nytt? 2. Funksjonsnivå (hva trenger pasienten hjelp til) Personlig hygiene/adl Gangfunksjon Måltider Hjelpemidler Kognitiv funksjon 3. Antatt forløp Forventet behandling og forløp 4. Forventet utskrivningsdato Dato for forventet utskrivning (NB: Sykehuset skal skrive i meldingen dersom det ikke forventes endrede tjenester) 5. Brukermedvirkning/informasjon (tilleggsspørsmål som vi alltid stiller): Pasientens egne ønsker og mål for utreise? 6. Annet 1
2 Ved behov for utfyllende informasjon (klipp ut aktuelle spørsmål og send på e-link). Vi ønsker utfyllende informasjon på følgende punkter: Rehabiliteringsbehov Er rehabilitering vurdert (kommunal eller spesialisert)? Beskriv pasientens rehabiliteringspotensial og motivasjon Kognitiv funksjon Pasientens hukommelse, innsikt i egen situasjon, evne til å planlegge egne gjøremål Angst, nedstemthet, mistenksomhet Er det mistanke om forvirringstilstand/ delir Evne til å tilkalle hjelp selv (forsvarlig i forhold til brann, helse, sikkerhet) og trygghet i forhold til å være alene Kan pasienten ta i mot instruksjon Aggresjon trusler vold? Mestring i hverdagen /funksjonsbeskrivelse Funksjonsbeskrivelse av daglige gjøremål; status og forventet utvikling: Kommunikasjon og sanser (beskriv syn, hørsel, evne til kommunikasjon muntlig og skriftlig): Mobilitet/forflytning ute og inne (beskriv pasientens evne til forflytning, opp og ned av stol, inn og ut av seng, balanse, gjennomføre toalettbesøk, gå trapp): Fallfare? Bolig og hjelpemidler Informasjon om boligens egnethet (Er soverom, bad, stue og kjøkken på samme plan, funksjonelt bad, trapper i og utenfor bolig?): Behov for hjelpemidler/tilpasning? Hva er bestilt? Er det vurdert velferdsteknologiske løsninger? Hjelpebehov til oppvarming av bolig: Familie/nettverk/sosiale relasjoner Bor alene?/ sammen med andre/husdyr/omsorg for andre/barn: Hva bidrar pårørende med? 2
3 Sjekkliste PF- 1 Forberedelse hjemkomst Gerica journal 501 Fakta Bestillerenheten fyller ut sjekkliste 0. På grunn av kort liggetid går sjekkliste PF-1 parallelt. Sjekkliste PF- 0 og PF- 1 informerer tjenesten om pasientens funksjon og medisinske tilstand. Sjekklistene kartlegger behov for observasjon og oppfølging. Sjekklistene sikrer at tjenesten blir igangsatt, at PF blir videreført og at primærkontakt utpekes. Prosedyre 1. Det er dagsansvarlig sykepleier som følger opp meldingen. 2. Les sjekkliste PF-0 før du begynner på sjekkliste PF-1 (hvis den er ferdig) 3. Opprett et journalnotat ut fra området pasientforløp i tiltaksplan med journalkode 501 (tekstbank PF-1). 4. Ta vekk de områdene i journalnotatet som ikke er aktuelt å spørre sykehuset om (viktig å ikke spørre om ting som allerede er kartlagt i sjekkliste 0 eller som ikke er relevant for den aktuelle pasienten), når sjekklisten er tilpasset den aktuelle brukeren, klipper en den ut ved å bruke ctr+c og limer den inn i e-linken på CTR+V. 5. Svaret som kommer fra sykehuset klippes da inn i journalen igjen. 6. Lås journalen når du er ferdig på CTR+L Navn på avdeling / ansatt på sykehuset Sjekkliste PF 1 Journalkode 501 DEL A 1. Ved telefonkontakt med sykehuset eller KØH/ambulant KØH Telefonnummer til sykehusavd. (ved telefonkommunikasjon) 2. Status Hjelpebehov/endret behov 3. Medisiner Sykehuset sender med nødvendige resepter/medisiner for 1 døgn/helg Kontroller at det foreligger evt. marevandosering for de første døgnene NB: Hvis bruker har vært i kommunal korttidsavdeling, få bekreftelse at oppdaterte opplysninger er lagt inn i Gerica. Minn korttidsavdelingen på å slette medikamentliste i Gerica dersom pasienten ikke skal ha bistand til medikamenthåndtering. 4. Hjelpemidler/utstyr Er nødvendige hjelpemidler skaffet/bestilt? Hvilke hjelpemidler, bestilt av hvem, leveres når? Vil det være behov for medisinskteknisk utstyr evt. bandasjemateriell og følger det med til de neste dagene? 3
4 5. Oppfølging Viktig informasjon som er gitt til bruker/pårørende som vi bør vite Spesielle observasjoner vi skal foreta evt restriksjoner? 6. Kompetanse Behov for opplæring av personalet (avklar med sykehuset ved behov eller planlegg intern opplæring)? 7. Brukermedvirkning/informasjon (tilleggsspørsmål som vi alltid stiller): Er utskrivningen planlagt sammen med pasient/evt pårørende? Pasientens egne ønsker og mål for utreise? Er bruker informert om egen helsetilstand og forventet utvikling? 8. Avklaringer før hjemkomst Avtalt dato og klokkeslett for første besøk (Hvis det er endringer i dette må sykehuset ringe vakttelefonen i hjemmetjenesten tlf.) Er pårørende informert om tidspunkt for utskrivelse? Hjemmetjenesten: Behov for nøkkel? (Vil den bli levert av pårørende?) Behov for hjelp til oppvarming av bolig? Behov for hjelp til å få mat i kjøleskapet? DEL B Praktisk ved hjemkomst Oppdater arbeidsliste Informer samarbeidspartnere om utskrivning Nattevakter Dagsenter Fysioterapeut Kjøkken Hjemmehjelp Psykiatrisk sykepleier Ruskonsulent Osv. Oppnevn primærkontakt og sekundær. legg inn i Gerica send internmelding til den det gjelder Bestem tid for besøk av sykepleier 4
5 (innen 3 dager) og 5 ukersvurdering Legges inn som tiltak på arbeidslistene og forsinket internmelding/svarteboka 5
6 Sjekkliste PF-2 Oppfølging av sykepleier innen tre dager etter hjemkomst Gerica journal 502 Fakta Innen 3 døgn etter hjemkomst, gjerne tidligere, skal sykepleier utføre en ny kartlegging av pasienten med utgangspunk i sjekkliste PF-2. Da får man i tillegg gjort vurderingen i pasientens hjemmemiljø/avdeling. Sjekklisten har i hovedsak et medisinsk fokus der man kvalitetssikrer medikamentoppfølging, opplysninger fra sykehus, samt revurderer tjenestebehovet. Prosedyre 1. Besøket planlegges av den som mottar beskjed om utskrivningen og det lages tiltak i Gerica. 2. Det skal settes av inntil 2 timer til besøk og etterarbeid. 3. Sjekkliste PF 2 fylles ut hos bruker, og opplysningene journalføres i Gerica under pasientforløp i journal 502 (bruk tekstbank PF-2) etter samtalen. 4. Pkt 1-3 i sjekklisten utføres alltid på første besøk etter hjemkomst av sykepleier Les sjekkliste PF-0 og PF-1 Les vedtak Forberedelse Aktuelt nå Sjekkliste PF 2 Journalkode 502 Før hjemmebesøket 1. Status Veiledning Gå gjennom epikrise/ medikamentliste og sykepleie-sammenfatning før samtale med bruker. Innleggelsesårsak og dagens situasjon. Hensikten med oppholdet/tjenesten Les vedtak fra bestillerenheten. Vurder behov for andre tjenester? Etterspør hvis noe er uklart. Tiltak på bakgrunn av epikrise (sykepleiesammenfatning) Restriksjoner Les epikrise og skriv konkret hva som skal følges opp (må evt også lages tiltak i tiltaksplan og oppdatere brukerstatus) I forhold til belastning og bevegelse ved mobilisering. Medisinadministrering /multidose 2. Medisiner 6 Hvem har medikamentansvaret:
7 Pasienten, pårørende eller delt ansvar Hvordan administrerte pasienten medisinene før innleggelse/oppholdet Fjern gamle medisiner fra hjemmet Samstemming av legemiddelliste Oppdater liste, rett dosett og meld endring til multidose Cave Føres på medisnkortet 3. Vitale parameter (skrives inn i lab modul) Respirasjon Respirasjonsfrekvens: Frekvens, ubesværet/besværet, O2- behov, ventilasjonsstøtte (cpap, bipap o.l) Sirkulasjon Blodtrykk: Puls: Temp, hud (klam, varm, tørr) ødemer, BT og puls CNS Våken og oppmerksom Reagerer på tiltale Reagerer på smerte Reagerer ikke Temperatur Temp: Ta en temperaturmåling Infeksjonstegn Evt: SIRS kriteriene (se TILT Score og beskrivelse av allmenntilstand Tidligere tjenester Bolig 4. Kartlegging bakside TILT kort) Vurder om TILT skal følges opp videre for denne pasienten Eksempel: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter trygghetsalarm (finnes i Gerica under tjenester ) Beskriv type, utforming, trapper, inn/ut av huset, behov for tilrettelegging. Hjelpemidler og velferdsteknologiske løsninger Hvilke hjelpemidler bruker pasienten? Kan pasienten bruke trygghetsalarmen? Test Er det bestilt nye hjelpemidler og evt. av hvem? Er de på plass? Behov for opplæring? Er det behov for ytterligere nye hjelpemidler? Evt. bestill. 7
8 Tidligere funksjonsnivå Før innleggelse på sykehus/køh/kortid. Dagliglivet aktiviteter, grad av selvhjulpenhet. Samtykkekompetanse Det skal alltid dokumenteres på brukerkortet. Hvis nei: samtykkekompetanse skjema ligger i Gerica som flettedokument nr Fall og falltendens Har bruker falt de siste 6 månedene? Hvor mange ganger? Hvilke fallforebyggende tiltak er iverksatt? Se tips Tips: Hvis en person har falt skal vi alltid spørre Hvorfor falt denne personen? Hvis pasienten har hatt to fall på 6 måneder defineres dette som falltendens. DEL 1 Kartlegging av situasjonen ved fall Har pasienten skadet seg? Behov for å tilkalle sykepleier/lege? Hva har pasienten spist og drukket siste døgn? Hvorfor falt pasienten (medikamenter, infeksjon, underliggende sykdom, boligutfordringer, ustø, alkohol, pillemisbruk, uflaks, uklart, sammensatt)? Vurdere behov for å ta vitale parameter (TILT), utelukke infeksjon og underforliggende sykdom Behov for ekstra tilsyn/oppfølging DEL 2 Forebygging og tiltak (Sykepleier påfølgende virkedag) Behov for legemiddelgjennomgang og oppfølging hos lege (Obs: ved bruk av mer enn 4 legemidler og ved bruk av disse medikamentene: Beroligende, sovetabeletter, neuroleptika, diuretika, antihypertensiva, antiparkinson-midler, antidepressiva)? NB: Henvis til fastlege med spørsmål om legemiddelgjennomgang og vurdering av medisinsk underforliggende årsak. Ernæringskartlegging (vekttap eller akutt sykdom som påvirker mat og drikke inntak) Ny vurdering om det er akutt sykdom og behov for å følge opp med vitale parameter (TILT) Informasjon til pasient og pårørende Tryggingstiltak i boligen (tepper, dørstokker, dårlig belysning, gode sko osv.) Hjelpemidler (nye eller tilpasning av gamle, opplæring i bruk) Styrke og balansegruppe/trening Tverrfaglig utredning (innsatsteam) Informasjon: Henvis alltid til fysioterapitjenesten når bruker har falt (husk brukers tlf nr og adresse og hvordan primærkontakt kan nåes). Ved henvisning til fysioterapeut kan bruker få øvelser, vurdering av fallfare i hjemmet, og tilbud om trening i grupper. Det kan også gis veiledning av ansatte. Diagnoser Timebestilling fastlege Sjekkliste 3 Hva er viktig for deg? Hva er viktig for deg som vi kan følge opp? 5. Fastlege og diagnoser 6.Brukermedvirkning Fra fastlege/epikrise Skrives inn i journalkode 5. Avklar hvem som bestiller time Påbegynn sjekkliste 3 og skriv i svarebok når den skal fullføres og sendes til legen i e-link 8
9 Ernæringskartlegging Trinn 1 BMI Trinn 2 Ufrivillig vekttap de siste 3-6 mnd Trinn 3 Score for akutt sykdom Trinn 4 Samlet risiko for underernæring 7. Ernæringskartlegging >20 (>30 fedme) Score 0 >18,5-20 Score 1 <18,5 Score 2 <5% Score % Score 1 >10% Score 2 Hvis pasienten lider av akutt sykdom og ikke har hatt eller sannsynligvis ikke vil ha næringsinntak i fem dager eller mer Legg sammen scorene for å beregne samlet risiko for underernæring BMI på helsekort: Helsekortet på mobilene regner BMI ut automatisk hvis du har lagt inn høyde og vekt. Tiltak ved lav risiko = Score 0 Tiltak ved middels risiko= Score 1 Høy risiko= Score 2 eller mer Formel BMI: Tiltak 9 Score 2 Score 0 = Lav risiko Score 1= Middels risiko Score 2 eller mer= Høy risiko Gjenta Screening minimum: Sykehjem: Hver 6 uke Omsorgsbolig med heldøgns bemanning: Hver 6 mnd Hjemmetjenesten: Hver 6 mnd Score min pasient Totalscore: 1. Hva er pasientens normalvekt (alltid vært slank, eller er dette noe nytt)? 2. Vurder bakenforliggende årsaker Nedsatt matlyst, tannproblemer, tygge/svelgproblemer; munnsårhet/munntørrhet, kvalme/oppkast, forstoppelse/diare, ødemer, gripe/bevegelsesproblemer, trenger hjelp til å spise, spisesituasjon, medikamenter, psykisk og måltidsfrekvens. 3. Igangsettes tiltak Mellommåltider, beriking, næringsdrikk, samspising, ønskekost osv. 4. Kontakt lege hvis tiltakene ikke virker (evt ved behov for å avklare medisinske årsaker eller drøfting av tiltak) 5. Ny vekt og evaluering av tiltak om maksimum 2 uker. Når vekten er stabilisert eller økt skal ny evaluering tas om maksimum 1 mnd. 6. Hvis ikke effekt av tiltakene må det gjennomføres en 3 dagers kostregistrering som skal evalueres i samarbeid med legen. 1. Hva er pasientens normalvekt (alltid vært slank, eller er dette noe nytt)? 2. Vurder bakenforliggende årsaker Nedsatt matlyst, tannproblemer, tygge/svelgproblemer; munnsårhet/munntørrhet, kvalme/oppkast, forstoppelse/diare, ødemer, gripe/bevegelsesproblemer, trenger hjelp til å spise, spisesituasjon, medikamenter, psykisk og måltidsfrekvens. 3. Igangsettes tiltak Mellommåltider, beriking, næringsdrikk, samspising, ønskekost osv. Evt. sondeernæring/intravenøs i samråd med lege/ernæringsfysiolog 4. Kontakt alltid lege for å informer om høy risiko, avklare om det er medisinske årsaker og igangsetting av tiltak. 5. Ny vekt og evaluering av tiltak om maksimum 1 uke. Når vekten er stabilisert eller økt skal ny evaluering tas om maksimum 1 mnd. 6. Hvis ikke effekt av tiltakene må det gjennomføres en 3 dagers kostregistrering som skal evalueres i samarbeid med legen. Tips: For å komme med tiltak, må en kjenne rutiner og ønsker hos pasienten. I tiltaksplanen kan en lage et tiltak som heter matvanekartlegging (ligger som tekstbank) 60kg 1,68 m x 1,68 = BMI ca 21
10 10
11 Væske og ernæring Personlig hygiene Eliminasjon Bevegelse/fysisk funksjon Smerter Hud/vev Psykisk/kognitiv funksjon Kommunikasjon/ sanser Sosiale forhold/interesser Søvn/hvile Fyll ut ADL Fyll ut IPLOS 8. Hovedområder Diett, spiser selv, matallergi, moset mat. Ses i sammenheng med pkt 7. Ernæringskartlegging. Hvordan gjør du det i forhold til personlig hygiene? Evt. etterspør innfor fra pårørende, hj.spl etc. Kontinent for urin og avføring, obstipasjon, bruk av lakserende midler Funksjonsnivå, for eksempel bruker rullator, trenger hjelp i forflytning fra seng til stol. Går uten hjelpemidler. Avdekke om det er akutte/kroniske smerter. Lokalitet. Hyppighet. Hemmer smertene brukers mobiliseringsevne eller hvile. VAS skala om mulig, dokumenter hvis ikke mulig. Hel hud, eksem, tørrhet, sår. Risiko for trykksår? Hukommelsesproblemer (er det foretatt en MMS score, evt når, behov for oppfølging)? Forvirring? Nedstemthet, angstlignende symptomer, irritasjon, mistenksomhet? Syn, hørsel, evt. hjelpemidler. Språk (afasi), kommunikasjonsevner, forståelse for situasjonen. Gift, barn, opprettholde sosial omkrets, sosial aktivitet, nettverk. Tidligere yrke, aktuelle interesser, opprettholde interesse, evt religion. Hva gir livskvalitet? Søvnmønster på dag/natt, sovemedisiner. Hjelpeskjema ligger i Gerica under Egne manualer Hjelpeskjema ligger i Gerica under Egne manualer 11
12 Sjekkliste PF- 3 Informasjon mellom hjemmetjenesten og fastlegen Gerica journal 503 Fakta For å sikre helhetlig medisinsk oppfølging av bruker etter et sykehusopphold bestiller hjemmetjenesten i samråd med bruker time hos fastlegen ca. 2 uker etter utskrivelsen. Fastlegens viktigste oppgaver ved dette besøket er gjennomgang av legemidlene, sikre at behov for rehabilitering blir ivaretatt og vurdere tiltak som kan iverksettes av hjemmetjenesten for å forebygge reinnleggelser. En svært høy andel av eldre og kronisk syke har behov for gjenopptrening etter sykehusopphold for å komme tilbake til deres tidligere funksjonsnivå. Prosedyre 1. Timen bestilles av sykepleier som gjennomfører sjekkliste PF-2 eller av bruker/pårørende. 2. Hjemmetjenesten skal ved timebestilling informere om at dette er oppfølging etter en sykehusinnleggelse, så det blir opp til fastlegen å vurdere om det er hensiktsmessig å sette av en dobbel time. Hvis det er behov for hjemmebesøk så må det tas opp med fastlegen. 3. Dagen før legetimen sender sykepleier sjekkliste PF-3 i Gerica på journal 503 (tekstbank PF-3) og klipper den ut og limer den inn i helseopplysninger til lege på e-link og sender til fastlegen. Denne meldingen blir da en beskrivelse av pasientens tilstand, behov og problemstillinger som er vurdert etter utskrivelsen. 4. Svaret fra legen klippes inn i journal 503 (Ctr +C og Ctr +V) og deretter låses den ved å trykke Ctr + L. Vi oppnår da en helhetlig journal. Det er viktig å iverksette tiltak ut fra konkrete tilbakemeldinger fra legen. Ved senere legekontakter og legemiddelgjennomganger kan samme prosedyre følges. Bakgrunn/problemstilling Sjekkliste PF 3 Journalkode 503 Status fra hjemmettjenesten til fastlegen Observasjoner gjort av hjemmesykepleien Fysisk, psykisk, sosialt Hvordan går det i hjemmet? Vitale parameter: BT, puls, temp og vekt/bmi Antall besøk av hjemmetjenesten per dag Andre kommunale tjenester (innsatsteam/hverdagsrehabilitering, dagsenter, trygghetsalarm) Samstemming av medisinliste (Når legen skriver indikasjon i kommentarfeltet, kommer det automatisk opp i Gerica) Legemiddelgjennomgang Medisinske avklaringer Hva bør iverksettes ved forverring/tidlig intervensjon? Tilbakemelding fra fastlegen til hjemmetjenesten 12
13 Er det spesielle observasjoner vi skal foreta/tiltak som skal følges opp? Videre oppfølging fra fastlegen/andre? Oppdatert diagnose oversikt (oppdater journalkode 5). 13
14 Sjekkliste PF - 4 Nye brukere/ evaluering/revurdering av brukeren Gerica Journal 504 Fakta Ny bruker: Bestillerkontoret utfører sjekkliste 4 på alle 0 brukere (nye brukere), ernæringskartlegging må da følges opp av hjemmetjenesten eller institusjon ved mistanke om underernæring. Evaluering etter sykehusinnleggelse, 5 uker etter utskrivelse: Det er viktig at man tar utgangspunkt i de kartlegginger som tidligere er gjort i sjekkliste 0,1,2 og 3. Primærkontakt i samarbeid og samråd med tjenesteansvarlig sykepleier gjennomfører en helhetlig vurdering av brukeren. Det er viktig å oppdatere tiltaksplanene til bruker, ved endret tjenestebehov skal bestillerkontoret informeres således av vedtaket kan oppdateres. Revurdering av bruker skal gjentas minimum hver 6.mnd av primærkontakt for å sikre at alle brukere kartlegges systematisk. Dette er viktig for å fange opp endringer, og å kunne sette inn forebyggende og kompenserende tiltak på et tidlig tidspunkt. Tiltakspakke demens: Sjekkliste 4 er også grunnlaget for kartlegging og utredning av demens, i samråd med demenskoordinator og fastlege. Tiltakspakke demens er integrert i sjekkliste 4, denne måneden vil da sjekkliste 4 være tilstrekkelig. IT og Korttid: har tilpassede sjekkliste 4 til sluttrapport og utskrivningsrapport. Primærkontakt og sykepleier som følger opp etter utskrivelse fra sykehuset har ansvar for å sikre at en er ofte nok hos sin primærbruker i det daglige slik at en har grunnlag nok til å fylle ut sjekkliste 4, samt å kunne følge opp behov og tegn til endringer i det daglige. Prosedyre 1. Arbeidslisteskriver planlegger besøket og frigjør inntil 2 timer på arbeidslisten. Samtalen dokumenteres i tiltaksplan under pasientforløp på journal Nye brukere: Saksbehandler i Bestillerenheten fyller ut sjekkliste 4 på alle nye brukere av hjemmetjenesten 3. Etter sykehusinnleggelse: Innen 5 uker etter sykehusinnleggelse skal sykepleier i samarbeid med primærkontakt sikre en helhetlig vurdering av brukeren. Samtalen planlegges på 3 dagers samtalen av sykepleier og det lages tiltak på besøket i Gerica eller skrives inn i svarteboka. 4. Revurdering/evaluering av alle brukere i hjemmetjenesten, minimum hver 6 mnd av primærkontakt. Les igjennom vedtak og annen relevant informasjon (epikriser, tidligere diagnoser, tiltaksplan osv..) Vurder alltid behov for å snakke med pårørende/komparentopplysninger (gjøres alltid hvis de har tiltakspakke demens) Sjekkliste PF 4 Journalkode 504 Forberedelse 1. Introduksjon 14
15 Ønsker å ha en samtale om hvordan situasjonen din er. Hva mener du er viktig for deg nå? Aktuelle diagnoser og andre kroniske tilstander (Må skrives inn i journal 5) Endring i helse og hjelpebehov det siste halve året Vært innlagt på sykehuset siden sist kartlegging Videre oppfølging etter siste fastlegekontroll (spesielle observasjoner framover) Plan for videre kontakt med fastlege Behandlingsavklaring (tiltak ved forverring evt res. minus) 2. Helse/legeopplysninger (NB: fylles ut av sykepleier) Endring i helse og hjelpebehov det siste halve året Dokumentasjon: Ved res. minus må legen ha en samtale med personen/pårørende og det skal dokumenteres i eget felt på brukerkortet. Administrering av medisner (klarer å ta ansvar for medisinene sine selv)? Har det vært noen medisin endringer siste halvår? Behov for samstemming? Har alle medisinene indikasjon? Evt etterspør informasjon fra fastlegen. Behov for legemiddelgjennomgang? 3. Medisiner (NB: fylles ut av sykepleier) Tips: På får du raskt en oversikt over legemiddelinteraksjoner. Fastlegen skal ved behov gjennomføre en legemiddelgjennomgang hos pasienter som bruker 4 legemidler eller mer. Jfr. Fastlegeforskriften. Oppdater ADL + IPLOS (eget hjelpeskjema) Ved store endringer kan det henvises til sjekkliste 4 med aktuell dato. Ved små endringer skrives kort kommentar under ADL fanen 4. Funksjonsbeskrivelse IPLOS/ADL Hva mestrer bruker og hva trenger den hjelp til: Væske og ernæring (ses i sammenheng med pkt 8) Eliminasjon Smerter/tilstrekkelig smertelindret? (VAS skala) Hud/sår (beskrivelse) Respirasjon/sirkulasjon 5. Kartlegging 15
16 Søvnmønster dag/natt Neglstell/føtter Tannhelse: Egne tenner eller protese: Behov for bistand til munnhygiene: Sist tannlegebesøk: Tips tenner: Når en person har hatt hjemmetjeneste i minst 3.mnd har de rett til gratis tannbehandling Hjelp fra/kontakt med pårørende/ venner? Hva er viktige aktiviteter/interesser i hverdagen Hva har tidligere vært viktig? Behov for bistand til sosial deltagelse? Behov for å ivareta tro og livssyn, religiøse interesser? 6. Sosialt nettverk/aktiviteter Tips: Kan vi koble på frivillige eller foreninger? Ta med kulturkalenderen til kommunen eller 9 til 9 brosjyren. Behov for dagsenter? 7. Psykisk/kognitiv funksjon Nb: Det er ikke behov for å gjennomføre tiltakspakke demens den måneden sjekkliste 4 utføres. Beskriv personens hukommelse Oppleves atferden som adekvat? Mistanke om forvirringstilstand? Nedstemthet, angstlignende symptomer, irritasjon, mistenksomhet? Beskriv ressurser til å planlegge/ta ansvar for daglige gjøremål: Har forståelse for sin egen situasjon? Observasjon av demensutvikling (sjekk kjøleskap, klarer de å smøre mat selv, personlig hygiene, lukt i huset, adekvat påkledning, trygghet i trafikken, sertifikat, orienteringsevne) Samtykkekompetanse HJELP VED VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE 1. Bakgrunn Pasient og brukerrettighetsloven 4-3 Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf Kartlegging Bevar spørsmålene under med Ja/nei Evner pasienten å uttrykke valg? Forstår pasienten informasjonen som er relevant for å ta beslutning om helsehjelp? Anerkjenner pasienten informasjonen i egen situasjon, spesielt i forhold til egen lidelse og mulige utfall av de ulike behandlingsalternativer? Evner pasienten å bedømme relevant informasjon ved avveining av ulike behandlingsalternativer? Er du overbevist om at pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter? En mindre reduksjon i forstandsevnene er ikke tilstrekkelig. Er du i tvil skal pasienten ha rett til å samtykke til behandlingen eventuelt til å nekte å motta behandling. 16 JaNei
17 Mangler pasienten helt eller delvis samtykkekompetanse? 3. Viktig Pasientens evne til å samtykke skal vurderes konkret i forhold til beslutningen om helsehjelp som skal tas.(dvs at samtykkekompetanse kan falle helt bort på enkelte tiltak, men ikke for andre. Vi skiller mellom hel eller delvis samtykkekompetanse og områdene skal beskrives konkret. For eksempel: Pasienten mangler samtykkekompetanse i forhold til å forstå at han trenger insulininjeksjon og har behov for døgnbasert opphold. Pasientens forutsetninger for å kunne samtykke skal optimaliseres. 4. Vedtak Ved manglende samtykkekompetanse ligger prosedyre og skjema i Gerica som flettemal nr Det skal også dokumenteres i brukerstatusfeltet. Ernæringskartlegging Trinn 1 BMI Trinn 2 Ufrivillig vekttap de siste 3-6 mnd Trinn 3 Score for akutt sykdom Trinn 4 Samlet risiko for underernæring 8. Ernæringskartlegging (MUST) >20 (>30 fedme) Score 0 >18,5-20 Score 1 <18,5 Score 2 <5% Score % Score 1 >10% Score 2 Hvis pasienten lider av akutt sykdom og ikke har hatt eller sannsynligvis ikke vil ha næringsinntak i fem dager eller mer Legg sammen scorene for å beregne samlet risiko for underernæring BMI på helsekort: Helsekortet på mobilene regner BMI ut automatisk hvis du har lagt inn høyde og vekt. Tiltak ved lav risiko = Score 0 Tiltak ved middels risiko= Score 1 Høy risiko= Score 2 eller mer Formel BMI: Tiltak 17 Score 2 Score 0 = Lav risiko Score 1= Middels risiko Score 2 eller mer= Høy risiko Gjenta Screening minimum: Sykehjem: Hver 6 uke Omsorgsbolig med heldøgns bemanning: Hver 6 mnd Hjemmetjenesten: Hver 6 mnd Score min pasient Totalscore: 1. Hva er pasientens normalvekt (alltid vært slank, eller er dette noe nytt)? 2. Vurder bakenforliggende årsaker Nedsatt matlyst, tannproblemer, tygge/svelgproblemer; munnsårhet/munntørrhet, kvalme/oppkast, forstoppelse/diare, ødemer, gripe/bevegelsesproblemer, trenger hjelp til å spise, spisesituasjon, medikamenter, psykisk og måltidsfrekvens. 3. Igangsettes tiltak Mellommåltider, beriking, næringsdrikk, samspising, ønskekost osv. 4. Kontakt lege hvis tiltakene ikke virker (evt ved behov for å avklare medisinske årsaker eller drøfting av tiltak) 5. Ny vekt og evaluering av tiltak om maksimum 2 uker. Når vekten er stabilisert eller økt skal ny evaluering tas om maksimum 1 mnd. 6. Hvis ikke effekt av tiltakene må det gjennomføres en 3 dagers kostregistrering som skal evalueres i samarbeid med legen. 1. Hva er pasientens normalvekt (alltid vært slank, eller er dette noe nytt)? 2. Vurder bakenforliggende årsaker Nedsatt matlyst, tannproblemer, tygge/svelgproblemer; munnsårhet/munntørrhet, kvalme/oppkast, forstoppelse/diare, ødemer, gripe/bevegelsesproblemer, trenger hjelp til å spise, spisesituasjon, medikamenter, psykisk og måltidsfrekvens. 3. Igangsettes tiltak Mellommåltider, beriking, næringsdrikk, samspising, ønskekost osv. Evt. sondeernæring/intravenøs i samråd med lege/ernæringsfysiolog 60kg 1,68 m x 1,68 = BMI ca 21
18 4. Kontakt alltid lege for å informer om høy risiko, avklare om det er medisinske årsaker og igangsetting av tiltak. 5. Ny vekt og evaluering av tiltak om maksimum 1 uke. Når vekten er stabilisert eller økt skal ny evaluering tas om maksimum 1 mnd. 6. Hvis ikke effekt av tiltakene må det gjennomføres en 3 dagers kostregistrering som skal evalueres i samarbeid med legen. Tips: For å komme med tiltak, må en kjenne rutiner og ønsker hos pasienten. I tiltaksplanen kan en lage et tiltak som heter matvanekartlegging (ligger som tekstbank) 18
19 19
20 Fall de siste 6 mnd? Hvilke fallforebyggende tiltak er evt. iverksatt. 9. Fall Tips: Hvis en person har falt skal vi alltid spørre Hvorfor falt denne personen? Hvis pasienten har hatt to fall på 6 måneder defineres dette som falltendens. DEL 1 Kartlegging av situasjonen ved fall Har pasienten skadet seg? Behov for å tilkalle sykepleier/lege? Hva har pasienten spist og drukket siste døgn? Hvorfor falt pasienten (medikamenter, infeksjon, underliggende sykdom, boligutfordringer, ustø, alkohol, pillemisbruk, uflaks, uklart, sammensatt)? Vurdere behov for å ta vitale parameter (TILT), utelukke infeksjon og underforliggende sykdom Behov for ekstra tilsyn/oppfølging DEL 2 Forebygging og tiltak (Sykepleier påfølgende virkedag) Behov for legemiddelgjennomgang og oppfølging hos lege (Obs: ved bruk av mer enn 4 legemidler og ved bruk av disse medikamentene: Beroligende, sovetabeletter, neuroleptika, diuretika, antihypertensiva, antiparkinson-midler, antidepressiva)? NB: Henvis til fastlege med spørsmål om legemiddelgjennomgang og vurdering av medisinsk underforliggende årsak. Ernæringskartlegging (vekttap eller akutt sykdom som påvirker mat og drikke inntak) Ny vurdering om det er akutt sykdom og behov for å følge opp med vitale parameter (TILT) Informasjon til pasient og pårørende Tryggingstiltak i boligen (tepper, dørstokker, dårlig belysning, gode sko osv.) Hjelpemidler (nye eller tilpasning av gamle, opplæring i bruk) Styrke og balansegruppe/trening Tverrfaglig utredning (innsatsteam) Informasjon: Henvis alltid til fysioterapitjenesten når bruker har falt (husk brukers tlf nr og adresse og hvordan primærkontakt kan nåes). Ved henvisning til fysioterapeut kan bruker få øvelser, vurdering av fallfare i hjemmet, og tilbud om trening i grupper. Det kan også gis veiledning av ansatte. Tilpasning av bolig - fjerne dørstokker - gulvtepper - gode lysforhold - alt på ett plan? - Tilrettelagt? Behov for nye hjelpemidler? 10. Bolig/tekniske hjelpemidler/velferdsteknologi Er velferdsteknologiske løsninger vurdert? Behov for veiledning i riktig bruk av hjelpemidler? Trygghetsalarm - Test alarmen - Klarer personen å benytte alarmen? Tips: Beskriv gjerne hjemmet kort ift planløsning og praktiske utfordringer Eks. kun toalett i 2 etg, bratt trapp opp til huset, praktisk med alt på ett plan osv. Hvis personen senere får et korttidsopphold kan de bruke denne informasjonen. 20
21 Er hjemmesituasjonen forsvarlig ift brann og sikkerhet? - røykvarsler/batteribytte - komfyrvakt - kaffevakt - røykeforkle - stearinlys - stråleovn - vedfyring - gardiner/klær over ovner - svimerker - evakuering - annet Arbeidsplasskartlegging -Helse (husdyr, røyk, parfyme, ventilasjon, muggsopp) -Psykososialt (vold, trusler, seksuell trakassering) -Ergonomi (hjelpemidler, forflytning, bolig, overmøblering) -Smitte 11. Sikkerhet Tips: Meld til leder hvis arbeidsplasskarleggingen påvirker din arbeidssituasjon. Husk også at din arbeidsplass er noen andres hjem. Nb: Avtal med pårørende at de bytter batteri i røykvarsler ved kognitiv svikt. Personens målsetting for egenmestring? Hvordan skal dette gjennomføres? Hvem skal gjøre hva i forhold til målsetting Er det funksjoner som er i ferd med å svikte, men som kan styrkes: Når skal innsatsen evalueres? 12. Rehabilitering /egenmestrering Tips: Dette punktet må ses i sammenheng med hva er viktig for deg. Hvis det er konkrete mål som skal jobbes mot anbefales bruk av hva er viktig for deg skjemaet. Vurder om tjenesten selv skal jobbe mot målene eller om personen bør henvises til innsatsteamet. Opprett dialog med bestillerenheten. Behov for fysio eller ergo for å klare å opprettholde viktige funksjoner? Avklar hvem som er hovedpårørende og om vi får lov til å ha en dialog med dem ved behov. Er det behov for å kontakte pårørende? Er det ting som må følges opp (avklar hvem som gjør hva)? 13. Samarbeid med pårørende Ta opp eventuelle risikoområder vi har identifisert (ernæring, fall, brann osv) 21
22 Hvis behov for time hos fastlege/tannlege, kan pårørende følge? Har vi lykkes med å hjelpe deg med det som var viktig for deg? Hva er viktig for deg som vi skal følge opp? Vurdering og tiltak (behov for andre tjenester eller vedtak)? Oppsummer samtalen sammen med personen Informer bruker om identifiserte risikoområder (brann, ernæring, fall etc) og konkrete råd og veiledning Oppdater tiltaksplanen Nb: Sjekkliste 4 er gunnlaget for hvilke tiltak som må iverksettes/avsluttes i tiltaksplanen. Når sjekklise 4 er utført skal tiltksplanen være helt oppdatert. Dato for ny sjekkliste 4 (minimum hver 6. mnd) 14. Vurderinger/tiltak Husk alltid på: Ved brått funksjonsfall eller sykdom siste 3 mnd som gir utslag på utførelsen av daglige aktiviteter skal pasienten henvises til fysio/ergo. Henvisning: Skrives som et flettedokument i Gerica og i tillegg sendes det en internmelding til fysio/ergo. Tips: Ved oppsummering av samtalen kan du bruke Teach Back metoden som går ut på at personen/pårørende skal gjenfortelle informasjonen de nettopp har fått. Informasjonen skal både være gitt og forstått. 22
23 Sjekkliste Evaluering ved reinnleggelse Gerica journal 507 Fakta For å evaluere tjenestene våre fyller vi ut sjekkliste 7 hvis vi har reinnleggelser innen 30 dager. Prosedyre 1. Fagleder fyller ut sjekkliste 7 sammen med sykepleier(e) som har hatt ansvar for pasienten etter hjemkomst. Sjekklisten opprettes ut fra området i tiltaksplanen som heter pasientforløp og har journalkode 507 (tekstbank PF-7) Ved alvorlige avvik må det vurderes om det er behov for å kalle inn til et felles møte der aktuelle deltakere kan være enhetsleder, kommuneoverlege, fastlege, sykehjemslege og sykehuset. 2. Fagleder reflekterer sammen med aktuell gruppe hvor de felles evaluerer reinnleggelsen (sjekkliste 7). Hva gjør vi som tjeneste når bruker kommer hjem igjen? 3. Når sjekklisten er fylt ut, sender en den på e-link til sykehuset /KØH og ber om at de også tar en vurdering av reinnleggelsen. 4. På fagledermøte på tvers av enhetene i kommunen blir reinnleggelsene tatt opp regelmessig. Læringen som kommer frem benyttes til å forbedre pasietforløpene. 5. Det sendes kvartalsvis inn rapport til kommuneoverlegen med kopi til enhetsleder over antall reinnleggelser og om en kan se noen trender/hva slags læringseffekt det har gitt. Ved avvik av prinsipiell betydning ønsker kommuneoverlegen å få umiddelbar beskjed om avviket. Sjekkliste Evaluering ved reinnleggelse Journalkode Utskrivningsdato fra sykehuset 2. Dato for reinnleggelse 3. Beskriv pasientens funksjonsnivå ved hjemkomst fra sykehuset 4. Manglet kommunen kompetanse til å ta seg av pasienten? Spesifiser hvilken? 5. Var medisinbruken trygg? Hvis ikke, spesifiser 6. Var pasienten i kontakt med fastlegen, legevakten eller andre akuttinstanser før reinnleggelsen? 7. Hvem la inn pasienten? Fastlege, legevakt, AMK? 8. Hvem tok kontakt med innleggende innstans? 9. Hvilke forhold bidro til reinnleggelsen? 10. Var kjente risikomomenter for reinnleggelsen tilstede? Etter at sjekklisten er gjennomført og tilbakemelding fra evt fastlege og sykehus må det journalføres hva som skal gjøres hvis pasienten blir dårlig igjen og om det er tatt stilling til behandlingsavklaring. 23
Gode helhetlige pasientforløp Arbeidsdokument
Gode helhetlige pasientforløp Arbeidsdokument Sjekklister Sjekkliste 0: Vurdering før utskrivelse fra sykehuset Sjekkliste 1: Forberedelse hjemkomst Sjekkliste 2: Strukturert oppfølging av sykepleier innen
DetaljerGODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET
GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet
DetaljerGODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING
GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust- Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet
DetaljerAnne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
DetaljerSamhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
DetaljerInformasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?
1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse
DetaljerDEMENSKONFERANSEN 2016 FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER. Birgitte Nærdal 18. mars 2016
DEMENSKONFERANSEN 2016 FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER Birgitte Nærdal 18. mars 2016 22.03.2016 strukturert oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 22.03.2016 Kunnskap og observasjoner satt
DetaljerFLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder
FLERE BLIR BEDRE Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder Fra livsglede til pasientforløp Østre Agder Harry Svendsens suksesskriterier 1. Møtepunkt hver mnd. ordførere, rådmenn og helse og omsorgsledere
DetaljerInnkomst og årskontroll i sykehjem
Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver
DetaljerHELHETLIG PASIENTFORLØP FOR HJEMMETJENESTENS BRUKERE (HPH)
2012 03 29. NAMSOS Line Kristoffersen / Tove Røsstad HELHETLIG PASIENTFORLØP FOR HJEMMETJENESTENS BRUKERE (HPH) Foto: Helén Eliassen 2007: UTFORDRET TIL Å FOKUSERER PÅ REHABILITERING I HJEMMETJENESTEN.
DetaljerGODE PASIENTFORLØP ET KVALITETSSYSTEM
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder GODE PASIENTFORLØP ET KVALITETSSYSTEM L E A N KO N F E R A N S E 2 0 1 7 MEG KUNNSKAP OM LEAN? FORBEDRINGSMODELLEN HÅRETE MÅL REALISTISKE, MEN AMBISIØSE! TESTING
DetaljerPLO TIDLIGMELDING. Nei
PLOmeldinger PLO TIDLIGMELDING PLO TIDLIGMELDING (melding til saksbehandler i kommunen) Sendes når pasienten allerede har kommunale tjenester (institusjonsplass, hjemmesykepleie, trygghetsalarm og hjemmehjelp)
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerIntegrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation
1 Helge Garåsen, 1.amanuensis, ISM, NTNU Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation Samhandlingskjeden kronisk syke Name, title of the presentation 2 Samhandlingskjede
DetaljerKunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.
KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerDEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerDagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein
Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.
DetaljerOPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark
OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark 5. april 2017 Birgitte Nærdal Prosjektmedarbeider Aldring og helse Demenskoordinator, Grimstad kommune «Diagnostisering er avgjørende
Detaljer'postmottak@selbu.kommune.nol;
Fra: Røsstad Tove FOO. Sendt 18. mai 2016 11:30 Til: 'postmottak@agdenes.kommune.no'; 'post~bjugn komi-nuneno' Kopi: 'postmottak@froya kommune.no'; 'postmottak@hemne.kommune.md,
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerDokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica
Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Identifisere og følge opp ernæringsmessig risiko... 2 Tiltaksplanen... 3 Tiltak... 3 Journal 8; Laboratorie... 4 MNA kartlegging...
DetaljerHvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?
Innledning Øystein Anne Kjersti Presentasjon av teamet. Hjemmesykepleien i Trøgstad var Østfold sin representant i det nasjonale læringsnettverket. Trøgstad kommune. Organisering av PO i Trøgstad. Viktig
DetaljerHelhetlig pasientforløp i hjemmetjenesten
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.08.2012 49216/2012 2012/5094 H01 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/9 Råd for funksjonshemmede 04.09.2012 12/9 Eldrerådet
DetaljerTavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter
Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Nygård Bo -og Behandlingssenter - 160 plasser; Langtid, Korttid, Rehabilitering,
DetaljerTIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerLegemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:
Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer
DetaljerHeving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerFlytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerTiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester
Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerPROSEDYRE FOR Tjenesteområde:
PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerDokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica
Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica Endringshistorikk Dato Versjon Endring Utført av: 10.04.15 8.1.2 SML/SA 29.07.15 8.1.4 Oppdatering av bilder og endring av tekst Prosit 28.09.15 8.1.4
DetaljerTilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter
Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter Hanna H. Nilsen Erfaringskonferansen 5. desember 2014 Per Christian Andersen Helse og Omsorgskomiteen 5.februar 2015 Bakgrunn
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerHvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier
Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre
DetaljerKosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling
28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring
DetaljerSkolekonkurranse Halvårs-vurdering
Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerHelhetlige pasientforløp - den vanskelige implementeringen
1 Helhetlige pasientforløp - den vanskelige implementeringen. Oktober 2016 Tove Røsstad, Kommuneoverlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hva er et pasientforløp? 3 http://data.stolav.no/ftp/stolav/eqspublic/pasientforlop/docs/doc_20890/index.html
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerSERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM
SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerForebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg
Foto: Carl Erik Eriksson Helse og Velferd nov 2016 Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg Formål Avdekke hvilke brukere av hjemmetjenesten
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Definisjon
Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.
DetaljerTiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten
Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten Utarbeidet i læringsnettverk for Buskerud, Vestfold og Telemark 2015 Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon «En
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerSøknad om HELSE- OG OMSORGSTJENESTER
Søknad om HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Opplysninger til søkeren HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE er kommunens ansvarsområde. Den yter ulike former for hjelp når behov melder seg. Med dette skjemaet kan du på
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerRehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet
DetaljerHverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil
Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk
DetaljerStørre kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?
Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt
DetaljerOla/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten
Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten OLA/OLAUG - INNLEGGELSE SYKEHUS Melding om innlagt pasient sendes kommunen Opplysninger om pasienten
DetaljerAnders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk
DetaljerForebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten
Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år
DetaljerBruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne
Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4
DetaljerVedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerForskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.
Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov
DetaljerTRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG
TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO 021117 V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG HAR VI PR I DAG TRYGG UTSKRIVING? EPIKRISETID: PÅ LANDSBASIS I 2016 BLE 46,3 PROSENT AV EPIKRISENE SENDT INNEN 1
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerPraktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse
23.10.18 Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse Introduksjonskurs samfunnsmedisin (kurs A) Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege, Fredrikstad kommune Bekymringsmeldinger
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerEn veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune
En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerForebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre
Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
DetaljerFLERE BLIR BEDRE OG 33 ER TOPP!
FLERE BLIR BEDRE OG 33 ER TOPP! GODE PASIENTFORLØP I ØSTRE AGDER OG AGDER ANNE LYNGROTH PROSJEKTLEDER FOR GODE PASIENTFORLØP I ØSTRE AGDER Vi jobber med «nesten» det samme alle sammen kjedelig Det er faktisk
DetaljerUtfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Utfordringer i overføring av behandler-
DetaljerPilotprosjektet St. Olavs Hospital
Pilotprosjektet St. Olavs Hospital Mål: Økt kompetanse om fall og fallforebygging blant ansatte i de tre pilotavdelingene. Utvalgte avdelinger innsatsområde Fall vd. for geriatri vd. for ortopedi/traumatologi
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerMistanke om snoking i kjernejournal
Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad
Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre
DetaljerFastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune
Fastlegen i gode pasientforløp Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune Hvem er fastlegen? 4759 leger, 4828 lister. Gjennomsnittlig 1106 listeinnbyggere. 42% kvinner (økt fra 28-42%
DetaljerSjekkliste for pasientforløpet. Michael de Vibe,
Sjekkliste for pasientforløpet Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no Hensikt Tilbakemelding på at kommunen gjør det de har blitt enige om Måle etterlevelse av nøkkelelementer i pasientforløpet Indirekte
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerAkuttbehandling av KOLS
Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,
DetaljerDyrøy kommune Den lærende kommune
Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
Detaljer