SOSIO-KULTURELL STEDSANALYSE SAUDA SENTRUM UTARBEIDET AV LEVA URBAN DESIGN PÅ OPPDRAG FOR SAUDA KOMMUNE

Transkript

1 SOSIO-KULTURELL STEDSANALYSE SAUDA SENTRUM UTARBEIDET AV LEVA URBAN DESIGN PÅ OPPDRAG FOR SAUDA KOMMUNE

2 INNHOLD INNHOLD INNLEDNING SOSIOKULTURELL BÆREKRAFT DEN URBANE BEHOVSPYRAMIDE STUDIEOMRÅDE SAUDA DAGENE SPØRREUNDERSØKELSE SOSIAL KAPITAL STEDSBRUK STEDSIDENTITET STEDSINTERESSER OPPSUMMERING TRENDER ANBEFALINGER ATTRAKTIVT SENTRUM FYSISK VISJON PROSESS INNLEDNING Sauda smetleverk sett fra elven I perioden juli-september 2017 har LÉVA Urban Design utarbeidet en sosiokulturell stedsanalyse for Sauda sentrum på oppdrag for Sauda Kommune. Analysen er utført med mål om å avdekke fysiske og sosiale utfordringer og potensialer for videre å gi anbefalinger til kommunens fremtidige arbeid med sentrumsutvikling av Sauda sentrum. Rapporten presenterer metoder som er tatt utgangspunkt i, samt registreringer og observasjoner fra prosessen. Avsluttende oppsummeres analysene, som utgjør grunnlag for de videre anbefalinger. Anbefalingene omfatter en fysisk helhetlig visjon for et fremtidig attraktivt Sauda sentrum samt rådgivning til den videre prosessen. 02

3 SOSIOKULTURELL BÆREKRAFT AVGJØRENDE VERDIER Hvordan et sted oppleves avhenger mange faktorer som alle på ulike måter har innvirkning på nærmiljøet. For å oppnå et interessant og velfungerende sted der folk trives og stimuleres er det essensielt å forstå hvorfor et sted fungerer eller ikke. Det er her helt nødvendig å dykke ned i de ulike temaene som presenteres i illustrasjonen. I arbeidet mot sosio-kulturell bærerkraft er det avgjørende å se helheten for herved å kunne gjøre de rette prioriteringene i fremtiden. Utfordringen ligger i å lokalisere og styrke det som allerede fungerer godt, og gjøre en ekstra innsats på de punktene hvor ting må bedres. Mye handler om å prioritere riktig å få frem de reelle utfordringene. For å for en helhetlig forståelse for Sauda sentrum er det i analysen brukt ulike verktøyer til å kartlegge stedsbruk, stedsidentitet, stedsinteresser og sosialkapital. DET FYSISKE /MATERIELLE DET IMATERIELLE DET SOSIALE Fysisk Visuelt Symbolsk - TILGJENGELIGHET Fellesskap Tilhørighet - COMMUNITY ISSUES Sosiale tilbud (skoler, barnehager, omsrogesenter ect.) Kommersielle tilbud (arbeidsplasser, butikk, restauranter ect.) Natur Møtesteder kollektiv trafikk og andre mobilitetsformet Sosial kapital - sosial nettverk Formel deltakelse Uformel deltakelse (Opplevd) trygghet Bomiljøts stabilitet Mangfold - ulike grupper av mennesker STEDSÅND DET KULTURELLE Fysiske omgivelser som kulturell ressurse KULTUR SOM RESSURSE Objekter Institusjoner Enkeltbygninger Bygningsmiljø By/tettsted struktur Hele Nabolag, tettestd eller by Landskap Skikk (practices) Kunnskap Ferdigheter - knyttet til lokalkultur Tradisjoner Modell: Avgjørende verdier for nærmiljø og sosio-kulturell bærekraft 03

4 G rad a v op pnå els e INTERESSANT Ikke opp n å d d KOMFORTABLE Ikke opp n å d d MIDDELS OPPNÅELSE SIKKERT + TRYGG MIDDELS OPPNÅELSE Ikke opp n å d d NYTTIG MIDDELS OPPNÅELSE Modell: Den Urbane Behovspyramide DEN URBANE BEHOVSPYRAMIDE Å forstå de menneskelige behov er en avgjørende forutsetning for å kunne skape fysiske og sosiale miljøer, der folk trives. Behovspyramiden illustrerer hvordan ulike behov må være oppfylt før det er mulig å bevege seg videre opp mot pyramidens topp, hvor interessante rammer skaper høy trivsel og stimulans. Først og fremst må folk ha en grunn for å bruke et sted. Det skal være nyttig, hvilket i norsk kontekst ofte er oppfylt. Deretter må stedet være tilrettelagt sikkert og føles trygt. Tredje trinn handler om stedets komfort, og når et sted oppleves som komfortabelt kan det arbeides med å gjøre stedet interessant. Behovene omfatter stedets fysikk men i høy grad også følelsen stedet gir folk og hvilke sosiale interaksjoner det tilrettelegges for. Behovspyramiden brukes som et verktøy til å forstå og se steder gjennom mennesket sitt perspektiv for på denne måten kunne forbedre opplevelsen av et sted. I Sauda er de to første trinn for langt de fleste oppnådd, resterende del av pyramiden er kun oppnådd få steder i sentrum. 04

5 STEDSBRUK STEDSIDENTITET STEDSINTERESSER 05

6 STUDIEOMRÅDE Analysen undersøker et avgrenset studieområde som defineres i en sirkel med radius på 1 km sentrert i Sauda sentrum. Den 1 km radius er valgt med bakgrunn i den teoretiske tilnærming i den sosio-kulturelle stedsanalysen. For å forstå Sauda i sin helhet er det i tillegg avgjørende å ha med hvilke tilbud som finnes i nær kontekst til studieområdet. Da disse genererer brukere og potensiell aktivitet som er relevant for forståelse av sentrum. Oppland til Sauda sentrum er attraktive feriedestinasjoner med skianlegg, turområder samt hotell og hyttedrift. Aktiviteter som må forventes å påvirke bybildet på ulike årstider. 2 Km 1 Km 06

7 SPØRREUNDERSØKELSE FORMÅL Som ledd i den sosio-kulturell stedsanalyse er det gjennomført en spørreundersøkelse. Undersøkelsen har til formål og gi et bedre og mer representativt bilde av innbyggerne sine behov og tanker om sentrum. I undersøkelsen fokuseres det på hvordan folk bruker sentrum, hvilke mobilitetsvaner de har og om det er noe man savner av funksjoner og tilbud. I tillegg blir det spurt inn til hva folk forbinder med Sauda. Det skilles mellom ulike aldersgrupper og om respondentene er fastboende eller har hytte i Sauda. METODIKK Spørreundersøkelsen ble utført gjennom et digitalt spørreskjema hvor tema i undersøkelsen fulgte temaer i analyse med grunnlag i NIBR sin veileder for sosio-kulturelle stadsanalysar. RESULTAT 229 respondenter Utvalgt data fra spørresundersøkelsen 07

8 SAUDA DAGENE FORMÅL Før oppstart av analysearbeidet ble det i forbindelse med Sauda dagene avholdt medvirkning. Et opplegg utarbeidet av LÉVA, som ble gjennomført i regi av Sauda Kommune. Gjennom opplegget ble det med utgangspunkt i tidligere medvirkning i forbindelse med kommunens arbeid kartlagt steder som folk liker og ikke liker. Formålet med dette var å lokalisere steder med utfordringer og potensialer i sentrum. Det ble i tillegg samlet innspill til hvilke fordeler Sauda har. Dette med mål om å se hvilke elementer det er å bygge en sterke stedsidentitet på. METODIKK Enkel deltakelse, med utgangspunkt i erfaring fra en rekke andre prosjekter. Lokalisering av utviklingspotensialer basert på intuitiv kartlegging. RESULTAT Fint vær og høy tilgjengelighet resulterte i at mange deltok. Innspillene utgjør supplement for de videre analyser. 08

9 SOSIAL KAPITAL SPØRREUNDERSØKELSE - KVALITATIVE REGISTRERINGER

10 KLASSESKILLE I mange mindre byer og tettsteder er begrepet alle kjenner alle vanlig å bruke. Dette er i mange tilfeller en positivt og trygghetsskapende parameter, men kan samtidig virke ekstra ekskluderende for de som faller utenfor felleskapet. Sterke fellesskap, organisasjoner og lag er avgjørende i små samfunn, men det kan være vanskelig å integrere seg i mindre lokalsamfunn som tilflytter. Dette er utfordringer som primært rammer mindre ressurssterke og sosialt utsatte, hvilket fører til økt sosial eksklusjon. Når det arbeides med å øke et steds attraktivitet er det sosiale et viktig fokusområde, som kan være avgjørende for om Sauda er plassen folk velger å flytte til. Masteroppgaven: Klasseskilje og klassemøte. Kvinner i eit industrisamfunn. Sauda , av Åshild Marie Øveland fra 2001 redegjør for møtet og utfordringer i relasjon til klasseskille i Sauda sett i historisk perspektiv med fokus på kvinner. Oppgaven indikerer, at som tiden er gått er klasseskille gradvis utvisket, hvilket engasjement i fritidsaktiviteter og etablering av lag og organisasjoner på tvers av sosiale klasser har bidratt til. Folk har gått fra å identifisere seg som del av en sosialklasse til i høyere grad å finne identitet i å være saudabu. Samtidig har klasseskille vært en dominerende og synlig del av Saudas historie, som det helt frem til vår tid kan ses tegn på. Ulike sosiale lag og møtet mellom disse har altså historisk sett vært en realitet og utfordring i Sauda. Situasjonen i dag er helt annerledes. Klasseskillet er for lengst utvisket, men sitter det dypt i Saudas underbevissthet spor igjen av dette? 10

11 I KOR STOR GRAD ER DU EINIG MED FØLGANDE PÅSTAND: EG OPPLEVER AT DET ER EIT GODT SOSIALT MILJØ I SAUDA, KOR EG HAR TILLIT TIL FOLK, FØLER MEG TRYGG OG SOSIALT INKLUDERT HAR DU VENNER ANDRE PLASSER I RYFYLKE SULDAL STRAND HJELMELAND HEILT EINIG DELVIS EINIG (NØYTRAL) DELVIS UEINIG HEILT UEINIG RENNESØY FINNØY FORSAND Veldig mykje bra, men det bør arbeidast kontinerlig med å oppmuntre Saudabuen til å bidra til eit best mogeleg sosialt og kulturelt miljø. Tror det kan være utfordrende å komme hit som voksen, enslig. Også barn/unge kan mangle jevnaldrende med samme interesser. Vanskelig å komme innpå folk, ikkje så gjestfrie og flinke på rykter. KVITSØY Saudabuen unner ikkje andre suksess Utvalgt data fra spørreundersøkelsen RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSE I spørresundersøkelsen ble det spurt inn til hvordan respondentene opplever Sauda knyttet til samhold og sosiale nettverk. Størstedelen svarer at de føler seg trygge og sosialt inkluderte i Sauda. Altså et overordnet positivt bilde. Samtidig er det en del som ikke har samme opplevelse, hvilket er kritisk. Respondentene hadde mulighet for å utdype deres svar. Her på siden ses utvalgte kommentarer som viser at noen personer og grupper ekskluderes i dagens Sauda. Sauda har en lang og sterk historie med idrettslag og foreninger som i utgangspunktet er positivt. Men som tilflytter kan det være krevende og en stor barriere å bli inkludert i lokalsamfunnet. Lag hvor alle kjenner alle kan uten at det er intensjonen virke lukket. Dersom det i tillegg tas i betraktning, at de som tar seg tid til å svare på undersøkelsen ofte er ressurssterke innbyggere, så kan realiteten være mer kritisk enn det undersøkelsen indikerer. Sosial kapital og inkludering er derfor et viktig fokuspunkt for å styrke Sauda. Samlet sett kan vi anta at de som er litt ekstra utsatt sosialt sett (både av innbyggere som har bodd i Sauda hele livet, samt tilflyttere som ikke er av de mest ressurssterke) har større utfordringer med å bli inkludert i lokalsamfunnet. Det bør derfor legges mer vekt på å bryte opp i de tradisjonelle strukturer og sosiale nettverk og forsøkes å skape noen nye sosiale arenaer som går på tvers av sosiale klasser og det etablerte. 11

12 STEDSBRUK DESK RESEARCH - FELTARBEID - SPØRREUNDERSØKELSE - MEDVIRKNING

13 KOR OFTE BRUKAR DU SAUDA SENTRUM? KORLEIS BRUKER DU SAUDA SENTRUM? ALDRI ÅRLIG / EIN ELLER FLEIRE GONGER I ÅRET MÅNADLEG / EIN ELLER FLEIRE GONGER I MÅNAD VEKENTLEG / EIN ELLER FLEIRE GONGER I VEKA DAGLEG / KVAR DAG ELLER OFTARE BRUK AV SENTRUM Utvalgt data fra spørreskjemaundersøkelsen Hvordan brukes Sauda sentrum i dag og hvordan kan det fremtidig tas i bruk? For å få svar på disse spørsmålene ble det i spørreundersøkelsen rettet fokus på innbyggere og besøkendes bruk av byen. Størstedelen av respondentene bruker sentrum på ukentlig basis, som henger sammen med at de fleste av de som har svart bor i Sauda. Supplerende spørsmål viser at den primære bruk av sentrum er til dagligvarehandel, handel eller folk jobber der. Ellers er bruken av sentrum ganske jevn og variert. For å sikre et levende sentrum er besøk på ukentlig basis for lite. Det bør arbeides mer med å styrke sentrum som et attraktivt sted å være i hverdagen. Å skape gode opplevelser og flere møteplasser er grunnleggende for å lykkes med dette. 13

14 FUNKSJONER BARNESKOLE Det er gjennomført feltarbeid og desk research for å gi et overordnet bilde av funksjonssammensetningen i dagens sentrum. Dette sammenstilles og er er grunnlag for å trekke konklusjoner fra resultatene i spørreundersøkelsen. Det er naturligvis et kluster med servicetilbud og funksjoner i sentrumskjernen. Der er en god blanding av nødvendige og valgfrie funksjoner i sentrumskjernen, mens funksjonene i takt med man beveger seg litt ut forbi fra opplevd sentrum blir utelukkende nødvendige dagligdagse funksjoner, som dagligvarebutikker, bensinstasjon, byggevare og lignende. Ellers er fritidstilbud spredt mer jevnt ut i byen og ligger enten i relasjon til skoler eller der det er areal tilgjengelig. Hovedutfordringen denne sammensetningen av funksjoner gir er at dagligliv og fritid i hovedsak foregår i randsonen til sentrum. Dette resulterer i at sentrumskjernen ikke har nok aktivitet til å at det oppfattes som et levende og attraktivt sentrum, selv om de fysiske rammene har mange av de riktige kvaliteter for å oppnå dette. I tillegg er ikke randsonene tilrettelagt for opphold. For å sikre byliv i selve sentrumskjernen må det derfor arbeides aktivt med å knytte sammen sentrumskjernen og randsonene også ifht. programmering. M VIDEREGÅENDE SKOLE M IDRETTSPLASS UNGDOMSSKOLE M IDRETTSPLASS KIRKE MØTEPLASSEN FUNKSJONER I SENTRUM FRISØR NØDVENDIGE FUNKSJONER KLER RÅDHUSET BRUKTBUA VALGFRIE FUNKSJONER M M TURISTINFO BIBLIOTEK MØTEPUNKT KINO M KJØKKEN OG BAD MALERBUTIKK KAFE BENZINSTASJON DAGLIGVARE HELSE FOTOGRAF BEDEHUS INTERØR KJØKKEN LEKE DAGLIGVARE FOTO VINMONOPOL SPORT M PROJEKTERING TAKE AWAY KLER TORG SPISESTED M FRISØR WC TOALETT SKO SPESIALBUTIKK VÆRTSHUS FRISØR KLER OPTIKKER S BANK KLER BAKERRI M M PUB IDRETTSPLASSEN MUSEUM INTERØR APOTEK FOTOGRAF TANNLEGE BLOMSTER M FRISØR INTERØR HOTELL RESTAURANT POST TRENINGSSENTER TANNLEGE DAGLIGVARE NAV FRIVILLIGHETSSENTRALEN BOKHANDEL HOTELL INDUSTRI M RESTAURANT PUB 14 M

15 DAGLIGE GJØREMÅL I spørreundersøkelsen ble det spurt om hvor man handler dagligvarer. Største andel handler på Coop Extra, som ligger i randsonen til sentrum, direkte koblet til hoved ferdselsåren gjennom byen. Det er altså lett å komme til denne butikken og mange kommer i daglig transitt forbi. I tillegg ligger Coop i en service-klynge. med flere andre tilbud som folk trenger i hverdagen. Det er treningssenter, post, lege, Nav og mer. Det er enkelt å parkere og de fleste av brukerne antas å komme i bil. Etter Coop Extra kommer Kiwi, som ligger midt i sentrum. Det er i hovedsak folk som bor og jobber i sentrum som bruker denne butikken. Bunnpris er den butikk færrest bruker, det antas at innbyggere som bor mot Saudasjøen bruker denne mest, da det er den første matbutikken man kommer til i sentrum for de. Kiwi butikken har i utgangspunktet samme forutsetning som Coop Extra, men det ligger ikke de samme nødvendige funksjonene i relasjon til den som antas å påvirke valg av butikk. Matbutikker er som regel de mest aktive dagligdagse funksjoner i mindre byer og et viktig potensial til å skape byliv dersom de er plassert riktig og har en god funksjonsblanding omkring. I Sauda i dag er ikke dette potensialet tatt helt ut. KVA DAGLEGVAREBUTIKK BRUKAR DU MEST? COOP EXTRA KIWI BUNNPRIS ANNAN KIWI COOP EXTRA BUNNPRIS 15

16 MØTEPLASSER Folk ble i spørreskjemaet bedt om å peke ut viktige møteplasser. Enkelte steder markerer seg som de avgjørende viktigste henholdsvis Torget, Mixen, Brynes konditori og svømmehallen. Generelt er de plasser som folk peker på som møteplasser knyttet til kommersielle tilbud. Altså er det steder, hvor man må kjøpe noe for å oppholde seg foruten om idrettsplassen eller turområdene som også er utpekt. Det kan altså tyde på at det er behov for større diversitet i møteplasser. Spesielt med tanke på ikke å ekskludere enkelte grupper. Møteplasser både av formell og uformell karakter er helt avgjørende for hvordan folk trives og bruker sentrum. Antall respondenter

17 STEDSBRUK For å for bedre forståelse for hvordan Sauda sentrum brukes i dag er det gjennom observasjoner i felt kartlagt hvordan de fysiske rammene er tilrettelagt for bruk og byliv. Det er blant annet kartlagt hvor terreng eller andre elementer utgjør barrierer og hvor bebyggelsesstrukturen skaper områder med umenneskelig skala, som igjen gir en opplevelse av å være utsatt. OBSERVASJONER - Elven og sjøfronten utgjør en naturlig barriere i byen. Byen vender ryggen til vannet og det er ikke relasjon mellom byen og sjøen/elven. - Det er i sentrum en del kvartaler med lav arkitektonisk verdi. Særlig området på sjøfronten, men også felter i sentrumskjernen, dette forringer helhetsopplevelsen av byen. - Karakteristisk for områdene som grenser til sentrumskjernen er store bygningsstrukturer og mangel på menneskelig skala, dette gir et negativt første- og sistehåndsinntrykk av Sauda. - Langs elven går en sti, men mangel på vedlikehold og sikring av biologisk mangfold gjør at området oppleves litt uinteressant å bevege seg i. I tillegg vender bygningene baksiden til elven. KIRKEN LANDEMERKE FOLKETSHUS LANDEMERKE RÅDHUSET TERREN UTGJØR BARRIERE MANGLENDE KOMPLEKSITET LAV ARKITEKTONISK VERDI UMENNESKELIG SKALA LANDEMERKE HOVEDFERSELSÅRE UTGJØRBARRIERE SMELTEVERKET UMENNESKELIG SKALA MANGLENDE KOMPLEKSITET LAV ARKITEKTONISK VERDI LANDEMERKE ELVEN UTGJØR EN NATURLIG BARRIERE 17

18 MELLOMROM Forrige kartlegging pekte ut soner med lav arkitektonisk verdi og mangel på kompleksitet (detaljer i arkitektur- og landskaputforming). I forlengelse av dette er det i sentrumskjernen registrert mange tomrom eller arealer som fremstår som ingenmannsland. Disse arealene og mellomrom har et stort potensiale til å bli aktivert og gjøre den helhetlige opplevelsen av Sauda sentrum mer interessant og positiv. De største arealene blir brukt til uregulert parkering, dette bidrar til at folk velger bilen som transportmiddel til sentrum. Mens de mindre mellomrommene har potensiale som minimøteplasser, fine parker eller smug, som det er interessant å gå på oppdagelse i eller bruke som siktlinjer ned til vannet. Der er her en utfordring i eierforhold og ansvar for vedlikehold og relaterte problemstillinger til det. Foto fra sentrum - mellomrom 18

19 STEDSBRUK RESULTAT FRA SAUDADAGENE Endel av medvirkningen som ble gjort under Saudadagene gikk ut på at besøkende klistret klistremerker på kart på de steder man likte og ikke likte. Resultatene fra analysen sett i sammenheng med registeringer som ble gjort på Saudadagene viser at kartlegging gjort i felt av de fysiske omgivelser henger sammen positivt og negativt med hvor besøkende har klistret på kartet. Det er også sammenheng mellom steder folk misliker og fysiske barrierer eller steder som fremstår som dårlig vedlikeholdte. For eksempel park i Åbøbyen eller område nær elven. De plasser som folk liker ser ut til å henge sammen med plassenes funksjoner. Tilbud som svømmehallen, idrettsplassen og enkelte bygninger med matservering har for eksempel fått flere likes. Steder som folk har gode opplevelser/minner fra. Dette resultatet bakker i tillegg opp om observasjonen i forhold til de viktigste møteplasser, som hovedsakelig er knyttet til kommersielle tilbud eller etablerte lag og organisasjoner. * * * * * * * KVA LIKER DU? KVA LIKER DU IKKJE? * * ** * ** * * ** ** * ** * ** * * ** * * HAR DU NOKRE GODE IDEAR TIL STRAKSTILTAK? * * * ** * * * * * * * * * * * * * * * * ** * ** * * #SYDANDESAUDA * Likar * Likar ikkje Resultat fra medvirkning - Sauda dagene 19

20 Etter å ha kartlagt eksisterende funksjoner og bruk av sentrum ble det via spørreskjemaet samlet innspill til tilbud og funksjoner som folk savner i sentrum. Der kom mange gode forslag. Karakteristisk for størstedelen er at de er valgfrie tilbud, hvor folk på ulike måter kan treffes. Altså møteplasser og rekreative tilbud. Dette stemmer igjen med registeringene fra henholdsvis Saudadagene, eksisterende funksjoner og kartlegging av viktige møteplasser. Ordskyen presenterer innspillene og fremhever de som flest folk nevnte. Størrelse på tekst indikerer antall som har gitt innspill på det samme. OPPSUMMERING - Sentrumsfunksjoner - Møteplasser av ulik karakter: Sosialisering, kafé, spisesteder, sitteplasser, aktiviteter, rekreasjon - Større variasjon i aktivitetstilbud BAKERI Noe som kommer tydelig frem er ønsket om et bakeri. Dette er ganske unikt, da folk ofte ønsker tilbud/funksjoner som mangler. Det bakeri som folk savner er et som har vært, men er brent ned. Dette forteller, at bakeriet hadde en viktig rolle, som møteplass for mange i lokalsamfunnet. Det må derfor poengteres at det ikke nødvendigvis er et nytt bakeri som etterlyses i sentrum, men et tilbud som kan utgjøre en møteplass på samme måte som bakeriet gjorde tidligere. Jernvare/Isenkram Sosialiseringsarena for unge Sitteplasser Spisesteder/Restauranter Butikker Sykkeltilrettelegging Lekestativ Bilfritt sentrum Uteservering Bakeri Gågate Gullsmed Kino Mer folk Elektronikk Butikk Leif Moe En kjekk kafé Ferskvare i butikk Attraktivt Grøntareal Sosialiseringsarenaer på kveldstid Bowling/Minigolf/Volleyball Utvalge data fra spørreundersøkelsen. 20

21 MOBILITET Hvordan kommer folk til og fra sentrum, og hvordan beveger de seg rundt i byen i hverdagen? For å forstå hvordan folk beveger seg er det sett nærmere på hvilke mobilitetsformer det er tilrettelagt for i sentrum. I tillegg ble det i spørreundersøkelsen spurt inn til tematikken. En dominerende del av respondentene bruker bilen til og fra sentrum og dette selv om de fleste bor i Sauda. Det er altså helt vanlig å bruke bilen på selv de korte dagligdagsturene. I sentrumskjernen og i boligområdene er det tilrettelagt for både fotgjengere, syklister og biler (se kartlegging på følgende side). Det er enkelte steder godt tilrettelagt for myke trafikanter, andre ikke. Utifra registreringer i felt handler det i like høy grad om hvor god opplevelse det gir å gå og sykle som mangel på de fysiske koblingene. I tillegg gir bildominans i sentrum også en dårligere opplevelse av å bevege seg til fots. Veldig få tar i følge spørreundersøkelsen bussen, selv om det er busstopp på relevante lokasjoner. Dette henger sammen med at mange av respondentene bor i kort avstand til sentrum. Gode busstilbud er allikevel viktige for å koble Sauda sentrum til oppland og gjøre byens tilbud tilgjengelige. Overgang mellom ulike mobilitetsformer er i denne forbindelse også relevante å kikke på. Forholdet mellom buss og ferje, fotgjenger, sykkel og buss. I dag henger ikke dette sammen som et sømløst nettverk. Alle som kjører gjennom Sauda kommer gjennom sentrum. Dette er både en utfordring og et potensiale. Hovedferdselsåren er trafikkert og utgjør en barriere i sentrum. Samtidig leder den mange potensielle brukere av sentrum gjennom byen. En brukergruppe som kan legge penger igjen og bidra til bylivet. En annen registering i relasjon til mobilitet er at der i sentrumskjernen er rik på både regulert og uregulert parkering tilgjengelig, dette legger opp til at det er enkelt å ta bilen og blokkerer muligheter for skape attraktive byrom. KORLEIS KJEM DU DEG TIL SAUDA SENTRUM? MED BIL - KØYRER SJØLV TIL FOTS ANNA MED SYKKEL MED BIL - ANDRE KØYRER MEG MED BÅT MED BUSS Utvalgt data fra spørreskjemaundersøkelsen 21

22 BUSSTOP FOTGJENGERFELT RONDEHAUGEN FLÆGSTADÅSEN P PARKERING P UORGANISERT PARKERING TURSTI - LETT TURSTI - MIDDEL TURSTI TRAFIKKDATA ENVEISKJØRSEL GANGVEIER P P SYKKELPARKERING LONA P P P P P P P P P P P P P P P BUNKERSEN TEMPEREIDNUTEN 22

23 POTENSIALER For å oppsummere det som er kartlagt i relasjon til bruken av Sauda sentrum er stedets potensialer i forhold til tilrettelegging for fremtidig stedsbruk kartlagt. Sauda sentrum med randsone har en rik og spennende historie, det finnes mange delområder med ulik karakter som kan bidra til å styrke Saudas identitet på en positiv måte. Det er også tegn til at innrammingen av byen, hvor utbygging har skjedd de siste tiårene ikke understøtter de historiske verdier. Utbygging som har skjedd de senere år har vært mer direkte linket til å skape hverdagsbyen med nødvendige bilbaserte funksjoner. Videre fremover bør det fokuseres på en mer bevisst utforming og programmering av byen sett i en helhet. UTVIKLING - Området på sjøfronten har stort utviklingspotensial, i dag er det lite eller ingen tilrettelegging for opphold der. Her bør det arbeides med en helhetlig visjon og plan for området som har fokus på å fortette strukturer, skape mer mangfold i program og etablering av attraktive byrom og rekreasjonsområder. Lansere et attraktivt mulighetsrom som skaper investeringslyst og etablererlyst. Dette kan bli Saudas nye ansikt mot sjøen. - Friområdet Åbøland har også potensiale for å bli en mer integrert del av sentrum. Området oppleves litt privat i dag, og har historiske kvaliteter, med en unik atmosfære som kan styrkes. BEDRE KOBLING FOR FOTGENGERE BAKSIDER - Bygninger, terreng og andre elementer utgjør barriere i byen. Der ligger et potensiale i å jobbe med disse baksidene for å åpne sentrum mer opp. Særlig sentrums relasjon til elven er relevant å ta tak i. KOBLINGER - For å bryte ned barriere må det arbeides med å styrke koblinger. Det er relevant å se på fysiske kobling mellom delområdene i sentrum, men også koblingen mellom bygninger/programmene inne og uterom. FORTETTING - Ledige tomter i sentrum og større arealer som langs Kyrkjegata har fortettingspotensiale som kan bidra til å styrke bystrukturen. PROGRAMMERING - Tomme arealer/tomter/mellomrom og tomme lokaler i sentrum har potensiale for nye programmer, som kan bidra til øking av tilbud i sentrum, øke byliv og gjøre opplevelsen av sentrum mer interessant. KOBLING BAKSIDE UTVIKLING SIKT TIL ELVEN SMUG FORTETTING TOMME LOKALER PROGRAMMERING 23

24 STEDSIDENTITET DESK RESEARCH - FELTARBEID - SPØRREUNDERSØKELSE - MEDVIRKNING

25 BYENS FORDELER Hva er unikt for Sauda, har Sauda en særlig egenart og hva assosierer folk Sauda med? Dette er spørsmål som er relevant å ta fatt i for å forstå Saudas sin identitet. For å få et bilde av stedsidentiteten er der blant annet i medvirkningsarbeidet på Sauda dagene spurt inn til dette. Det blir her fokusert på alt som er bra i Sauda. Hva fordeler fremhever folk ved Sauda? Ord som nærhet, korte avstander, nærhet til alt, korte gå avstander går igjen. Naturen og ulike naturlige elementer/kvaliteter blir også fremhevet. Også ulike aktiviteter, fritidsaktiviteter eller tilbud i løpet av året. Det blir nevnt koselig sentrum, sjarmerende sentrum, arbeidsplasser og lignende. Sentrumskjernen roses altså også. Det blir av flere også nevnt at alle kjenner alle. De positive bilder som fremheves av sentrum er at det er koselig, et historisk sentrum, som folk verdsetter. Det er veldig positivt at det som det er behov for i hverdagen er innenfor rekkevidde som skoler, arbeidsplasser, dagligvarebutikker eller fritidsaktiviteter. Bra miljø I SAUDA HAR ME DESSE FORDELANE! jakommune turisme gode arrangementer service synlighet levande sentrum kultur turmuligheter tilgjengelighet markedsføring folk samarbeid fritidstilbud God tid noe for alle god dugnadsånd nærhet til det meste saudahallen tinghaug bading kr aftutbyg hverdagsliv alle kjenner alle ginga kunstgressbane fjelltur goldbanen leikeplassen imøtekommende innbyggere varme i gatene ski «alle kjenner alle» på godt og vondt Eramet Nært og koselig sentrum kjennskap dugnadsånd vi har det vi trenger trygghet nærhet til alt lynnet uten bekymringer alle kjenner alle trygg utfordringer sentrumstilbus for alle saudahistoria familien arbeidsplasser folkene oversiktlig liv tillit i sentrum sjarmerende sentrum SAUDA SENTRUMSUTVIKLING: KOMMUNESTYRET: du kan få alt på en dag Ingen trenger å tigga her, for me har pengar nok. God blanding av bygd og by na tur en tilbod om alt SAMD? KVA MANGLAR I ORDSKYA? snille folk nesten alt alle fjorden fin liten by Fritt naturen tur heimplassen familie og gode venner god infrastr uktur gode oppvekstforhold trygghet Saudadagar skogen småplass korte avstandar nærhet positive krefter som jobbar for Sauda fjell deilig mot by n vinteren uansett alder fotball uansett årstid fint sted å bo Julemessa attraktivt skisenter hytte #SYDANDESAUDA kjekk jobb mulighetene UNGDOMSRÅDET: mangf oldig fritid Båthavn (påske) parkeringsplasser samhold fritid idyllisk for fotografer utebasseng nærhet kort gåavstand Som å komma 50 år tilbake i tid: helse Godt miljø, fine bygninger osv. gode skoler og barnehager etableringsvennlig Samla sentrum arbeidsliv Resultat fra medvirkning - Sauda dagene 25

26 OPPLEVELSE I spørreundersøkelsen ble det i tillegg spurt til hvordan folk opplever sentrum. Der kom en del svar som bekrefter de punkter som kom frem fra medvirkningen på Saudadagene. Et koselig sentrum, med fine, gamle trehus hvor folk føler seg trygge og trives. Alt det positive er i ordskyen markert med blå. Og svarene var overveiende positive, men det var også noen mer kritiske bemerkninger. Disse er markert med rødt. De kritiske kommentarer forteller historien om et sentrum med lite byliv og mangler på tilbud og aktivitet. Sauda har et fint sentrum, men det kan gjøres grep som vil påvirke opplevelsen av sentrum og på denne måten styrke stedsidentiteten. Det er her essensielt å ta tak i de kvalitetene som folk peker på og bygge videre på disse så de oppleves enda sterkere. Korleis opplev du Sauda sentrum? (skriv inn opp til 5 stikkord) HyggeligTrygt Intimt Flott Fint Trivelig Koselig Rolig Bra Positivt Velstelt Interessant Sosialt Livlig Fredelig Folketomt Kjedelig Forlatt Tomme lokaler Lite aktivitet Trist Dødt Stille Dritt Utvalgt data fra spørreundersøkelsen. 26

27 FYSISK MILJØ BOLIGOMRÅDE BOLIGOMRÅDE Sauda kan deles opp i en rekke ulike delområder som hver har forskjellige karaktertrekk og identiteter. Her er de ulike fysiske miljøer kartlagt med stikkord, som beskriver deres karaktertrekk. INDUSTRI Hovedsakelig består Sauda av områder dominert av tung industri. Noen soner som visuelt er synlige i hele Sauda og derfor ganske identitetsskapende for hele Sauda. REKREASJON Det er også store sentumsnære områder som er av rekreativ karakter, de store fjellene og eleven som renner gjennom byen styrker helhets opplevelsen av dette. BOLIGER Sentrum er omkranset av enebolig felt. De ulike felt har ulik karakter som knyttes til den historiske utviklingen av Sauda. Særlig Åbøbyen skiller ut fra de andre med unike arkitektoniske stiltrekk, grønne alleer og utenlandske urbane elementer. KANTEN AV SENTRUM BOLIGOMRÅDE BYMESSIG BEBYGGELSE BOLIGOMRÅDE KLASSISKE TREHUS ENEBOLIGER UTSIKT TIL FJORDEN MENTALT OG FYSISK FRAKOBLET SENTRUM SKOLER HVERDAGSAKTIVITET EN PLASS, SOM MANGE MÅ TIL OG FRA HVER DAG. KOBLET SAMMEN PÅ TVERS AV ELVEN STØRRE BYGNINGSSTRUKTURER BOLIGOMRÅDE - HYTTE KARAKTERISTISK ARKITEKTUR ENGELSK HAGEBY VITNER OM BYENS STORHETSTID INSPIRASJON FRA UTLANDET GRØNT STERK IDENTITET KANTEN AV BYEN INGENMANNSLAND ÅPENT//TOMT MANGEL PÅ PROGRAM INSTITUSJON Der er en sone med stor opphopning av skoler og utdannelsessteder. Dette skaper også en egen identitet som henger sammen med innholdet. SENTRUM Det historiske sentrum består av en eldre bygningsstruktur med små fargerike trehus og små butikklokaler. INDUSTRI OG NÆRING EN GRÅ PORTAL TIL BYEN STOR SKALA BAKSIDE PREG BOLIGER MELLOMSONE: SENTRUM - STOR SKALA BLANDET MED. SMÅ TREHUS, NYE REKKEHUS, BILLIG INDUSTRI SENTRUMSKJERNE BYMESSIG // FIN SKALA GAMMEL, HYGGELIG BEBYGGELSE BYLIV HANDEL OG FORNØYELSE STOR SKALA BLANDET PROGRAM ÅPNE AREALER PRAKTISKE SERVICE TILBUD FRITIDSAKTIVITETER TUR OMRÅDE REKREASJON HISTORISK TIDSLOMME IDENTITETSRIK INDUSTRIELT LANDSKAP IDENTITETSSKAPENDE RÅTT OG KONTRASTFYLT MYSTISK 27 TUR OMRÅDE REKREASJON GRØNT

28 ET OMDØMME I ENDRING Gjennom avisartikler og kartlegging av lokalt engasjement er det avdekket at Sauda sitt omdømme de seneste årene ser ut til å være i endring i positiv retning. Sauda har lenge vært en attraktiv ferie destinasjon. Skisportsted og storslått natur med turnettverk er store attraktorer. Foruten om turisme har det de seneste år også vært stigende interesse for å ha hytte/feriehus i Sauda sentrum (spesielt Åbøbyen). Dette har gitt Åbøbyen et nytt positivt blikk og fysisk løft med mange nye engasjerte huseiere. Turisme og hyttefolk er altså fokuspunkter som potensielt kan skape mer næring og genere mer byliv i Sauda. En attraktiv plass å besøke er en plass med en unik og interessant identitet. Nylig åpnet attraksjon langs nasjonal turistveg er også allerede på vei til å sette Sauda på kartet med flere nye type målgrupper. Det er også sannsynlig at det positive trykket som har vært siden 2015 kan henge sammen med at Eramet (smelteverket) lanserte at man planlegger 100 år til med produksjon. Sauda har altsp et stort potensial med de kvaliteter som byen har i dag til å nå nye målgrupper og skape ytterligere attraktivitet basert på de nye trender og tendenser som rører seg i samfunnet nå. Ref. avsnitt om trender. Dette krever dog nyskaping og kobling av de ulike miljøer og kvaliteter som byen og de omkringliggende omgivelser har. Foto: Arbeiderkvarteret Åbobyen ØKT BESØK LOKALT OPPUSSING- RENOVERING AV GAMLE ARBEIDERBOLIGER TIL FERIEHUS. ØKT FOKUS PÅ HISTORIE OG ARKITEKTUR- VERN AV KULTURMINNER ØKT BELEGG FOR SERVERING OG OPPLEVELSE I SENTRUM. BUTIKKER, BAKERI ETC. ØKT BESØK NASJONALT OG INTERNASJONALT NASJONAL TURISTVEG HISTORIEN OG BYEN ARKITEKTUREN OG NATUREN ØKT FOKUS PÅ NÆRING: NYTT HÅP ERAMET- VISJON FOR DE 100 NESTE ÅR FOKUS PÅ OMSTILLING GRUNDERSKOLE E-HANDEL ETC. ØKT INTERESSE OG ARBEIDSINNSATS- ØKT POSITIVT OMDØMME UTAD OG INNAD. NYTT HÅP. DIGITALISERING- TEKNOLOGI 28

29 TURISME Sauda er som tidligere nevnt en populær feriedestinasjon grunnet relasjonen til naturen og skianlegg i nærheten. De seneste årene er det kommet flere turistmål til, som ledd i Statens vegvesen sin satsing på prosjektet, nasjonale turistveier er der satset på henholdsvis Svandalsfossen og Allmannajuvet. To prosjekter som på en fin estetisk måte jobber med naturen og samtidig forteller lokalhistorie. Gjennom besøk på disse plassene og andre kvantitative registreringer ble det klart, at ganske få lokale har et forhold til turistdestinasjonene og satsningene i forbindelse med dette. Det er tydelig at det er et klart skille og ulike miljøer i fokus. Det er et Sauda for beboere og hverdagslivet og et annet Sauda for turister/besøkende. Få å få bedre innblikk i hvordan folk i Sauda ser på turismen, ble det i spørreundersøkelsen spurt inn til dette. Svaret var overveiende positivt. Dette er et bra utgangspunkt for å jobbe videre med Sauda som destinasjon, men samtidig er det en utfordring og et potensiale i å la hverdags-sauda og destinasjons-sauda jobbe sammen og bidra mer til hverandre. Dette vil gi et helhetlig Sauda med en sterkere identitet og potensielt større variasjon i tilbud. Foto: Svandalsfossen Foto: Allmannajuvet KORLEIS STILLER DU DEG TIL TURISME OG BESØKANDE I SAUDA? POSITIV LIKEGYLDIG NEGATIV Utvalge data fra spørreundersøkelsen 29

30 STEDSINTERESSER DESK RESEARCH - KVALITATIVE REGISTRERINGER - MEDVIRKNING

31 STEDSINTERESSER Sauda har et aktivt miljø innenfor frivillige lag og organisasjoner, dette er også med på å prege bybildet. En stor del av disse tilbudene er rettet mot Saudabuen og andre lokale besøkende. Det er idrettslag og andre grupperinger basert på folk sine fritidsinteresser. Helt nødvendige og meget viktige initiativer, som bidra til at Sauda er en god plass å bo. En annen interesse i området er de med fokus på attraktiviteten for besøkende og turisme som økonomi. Her er blant annet nasjonale og regionale myndigheter representert og Sauda ferie og fritid. Fokus er her rettet mot kulturminner, nasjonale turistveier, naturen og næring. Som det er i dag ser det ut til å mangle en viktig link mellom de lokale sine interesser og myndighetene sine. Det ligger et uforløst potensiale i å tenke disse interessene tettere sammen, da tiltakene som må til for å nå målet vil gagne begge grupper. Kommunen har mange baller i luften på en gang for å tilgodese alle standsinteressene, dette er en utfordrende oppgave å følge opp på. Det er ikke alltid enkelt å se sammenhengen og hvordan de ulike interessene kan styrke hverandre. Det ligger for eksempel et stort potensiale i å koble vern av historie og kultur med innovasjon og næring. Mindre kommuner har mindre ressurser, både kompetanse og økonomisk handlingsrom. Det er derfor viktig at alle stedsinteresser kobles tettere sammen for å oppnå flere synergieffekter. Kommunens rolle må defineres som en aktiv og positiv tilrettelegger mer enn en stoppkloss for utvikling. Dette vil kreve at det ligger flere klare felles visjoner og planer i bunn for å unngå en mindre gjennomtenkt utvikling. 31

32 STEDSINTERESSER FRIVILLIGE LAG: Idrett Sauda Idrettslag Leder SIL SIL - Alpint og Freestyle Atlet / Styrkeløft SIL - Fotball SIL - Hopp SIL - Håndball SIL - Langrenn SIL - Friidrett IL Ny Von Salems Ungdomsgruppe Sauda Turnforening Sauda O-Klubb Sauda Pistolklubb Sauda Skytterlag Sauda Skiskytterlag Sauda Sportsdykkerklubb Sauda Sykkelklubb Sauda Idrettsråd BIL Eramet Sauda Motorsportklubb Sauda Klatreklubb Sauda Golfklubb Sauda MC klubb Helse Sauda/Suldal Revmatikerforening Mental Helse Sauda LHL avd. Sauda Sauda Hørselslag Humanitære org. Menighetens Besøkstjeneste Redd Barna Sauda Røde Kors Røde Kors omsorg Røde Kors Hjelpekorps Kor Sauda Mannskor SONOR Sauda Barnegospel/Sauda Soul Children TRØKK Kristne Barnelag Aktivitetsklubben Lyspunkt Royal Rangers Sauda Saron bedehus Kristne lag & for. Huset Betel Sjømannsmisjonens Mannsforening Misjonssambandet Normisjon Sauda Sauda Sokneråd Leder Frelsesarmeen Korps og Musikk Sauda Trekkspillklubb Revy & Teater Sauda Revy og Teaterlag Voksne Interreseorg Odd Fellow Rebecca Loge ZONTA Div. Andre Lag Bygdeutvalet Hellandsbygd Human Etisk Forbund Indre Ryfylke Ryfylke lag av norske redningshunder Sauda Bridgeklubb Sauda Folkeakademi Sauda Fotoklubb Sauda Jeger og fiskeforening Sauda Jeger og fiskeforening Kvinnekontakt Sauda Museumslag Sauda Linedanceklubb Sauda Motorbåtforening Sauda Lokalarkiv Sauda Pensjonistforening Sauda Sogelag Sauda Kunstlag Sauda Turlag Barnas Turlag Vennskap Sauda - San Juan del Sur Sauda Husflidslags Barn & Ungdom Sauda Gathering 32 SAUDA SENTRUM- HANDEL & SERVICE LAGET FOR HOVLANDSNUTEN UTVIKLING NASJONALE-REGIONALE MYNDIGHETER KULTURMINNER, NASJONALE TURISTVEIER, NÆRING SMELTEVERKET SAMFUNNSBYGGER HISTORISK SETT Sauda videregående Sauda ferie og fritid - skianlegg ANDEDAMMENS VENNER SAUDA VEKST SKOLER SAUDA IDRETTSLAG Forankret i historien Storhetstid- makt, posisjon og god økonomi

33 OPPSUMMERING

34 OPPSUMMERING Utbyttet av registreringene og analysene som er utført er her oppsummert i punktform. Fokuspunktene er inndelt i fortrinn og utfordringer som dagens Sauda står overfor. Hvert punkt er på forskjellige måter viktige å forholde seg til i den fremtidige utvikling av Sauda og utgjør grunnlag for rapportens videre anbefalinger. FORTRINN UTFORDRINGER SERVICE OG VELKOMST I SENTRUM KULTURHISTORIE//BYSTRUKTUR//ARKITEKTUR KULTURHISTORIE FRA SAUDAS STORHETSTID: SOSIALT MILJØ- EKSKLUDERENDE KLYNGER/ GRUPPERINGER, STATUS. UTFORDRENDE FOR HELT NYE Å FLYTTE TIL SAUDA UTEN TILKNYTNING NATUR//BYNATUR MANGLENDE ARKITEKTONISK KVALITET OG BYSTRUKTUR PÅ NYERE BEBYGGELSE SAUDA KOMMUNE KOMMUNEN EIER SELV EN DEL AREALER I SENTRUMSKJERNE MANGEL PÅ VERN/IVARETAKELSE AV BYGG OG ANLEGG MED ANTIKVARISK/KULTURHISTORISK VERDI (GJELDER BÅDE INTERIØR OG EKSTERIØR) OVERSKUDDSVARME VEDLIKEHOLD AV GATER, BYROM OG PARKER, STYRKE/IVARETA BIOLOGISK MANGFOLD SAUDA AVSTAND TIL NÆRMESTE BY STØRRE POTENSIAL FOR SENTRUMSUTVIKLING MANGEL PÅ VARIERTE ARBEIDSPLASSER OG HØYERE UTDANNING *FORTRINN FORVALTES IKKE OPTIMALT I DAG 34

35 TRENDER GLOBALE TRENDER - HANDELSTRENDER - GENERASJONSSKIFT

36 GLOBALE TRENDER OG TENDENSER GLOBALISERING URBANISERING DIGITALISERING BYKLONING VELSTAND AKSELERASJON LOKAL FOKUS AUTENSITET BÆREKRAFT MILJØBEVIST SUNNHET PERSONLIG KONTAKT SOSIALT BEHOV GRUPPERINGER IDENTITET DET UNIKE OPPLEVELSE SLOW LIVING VS RASK FORANDRING BEHOV FOR INNVOLVERING INDIVIDUALISERING REISER BOLIG KULTUR TILBUD INDIVIDETS RESPONS Forenklet oppsamling av hvilke globale trender som påvirker oss nå og hvordan individet sin respons er på de. GLOBALE TRENDER Globale trender og endringer i samfunnet har sterk påvirkning på hver enkelt innbygger. Trendene starter gjerne først i de større byene og sprer seg videre ut i distriktene etterhvert. Det som er unikt med situasjonen vi er i på et globalt plan akkurat nå er at verdier og kvaliteter som distriktsnorge har naturlig ligger som klare preferanser for mange. I tillegg skjer det en utvikling hvor enkeltidivider kommer mer og mer i fokus mer enn de tradisjonelle grupperinger som ofte er tilknyttet lag og organisasjoner. Disse endringene og nye trendene er viktige å forholde seg til i den videre utviklingen av Sauda. Mange av kvalitetene som er kartlagte gjennom analysene av Sauda er unike og etterspurte ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Det handler derfor mye om hvordan en skal forvalte de og utvikla de på en riktig måte. 36

37 HANDELSTRENDER Handelssentrum er påvirket av internetthandel og kjøpesentre, det påvirker ikke bare de enkelte butikker men ògså gatebildet i sentrum. Med større konkurranse om de samme kundene blir det stilt større krav til at en skal kunne tilby noe ekstra for å være attraktiv på markedet, både inne og ute. Nøkkelord som autentisk, lokalt, individualisering, behovet for det unike og miljøansvar går igjen under dette punktet Kvalitet, gjennomsiktighet, Miljøbevist Det er en større tendens at forbrukeren vil vite hvor ting kommer fra, hva de er laget av, holdbarhet og hva fortelling som er bak. Gjenbruk, transformering av brukte produkt eller tomme lokaler og områder er viktige punkt. Å gi nytt liv og formål til eksisterende ting er en tendens gror seg større. I takt med dette er deling et viktig tema som også kommer til å få større og større betydning fremover. Dette innebærer alt fra delebiler, delesofa, deletøy, deleverktøy til delehjem. Små butikker er inn - Store butikker er ut Som et motsvar på globaliseringen hvor en kan få den samme maten, de samme møbler, kjøpe de samme merker nærmest verden over, vinner de mindre personlige butikkane fram samt spesialbutikkene. Det blir satt pris på det unike og at en er i direkte kontakt med de som selger/skaper. Det investeres mer og mer lokalt. Tilby unike opplevelser En av de største tendensene er unike opplevelser. Butikker som tilbyr instore opplevelser (noe ekstra i form av opplevelser) vil i følge vendhq være vinneren i De vil vinne fram over butikker uten. Det handler om å gi brukeren noe de ikke kan få andre stader hvor de ellers kan handle, da gjerne spesielt på nettsider. Både opplevelser, det unike og identitetsskapende konsept vinner over tradisjonelle tilbud. Under dette punktet er begrep som I-butikker opplevelser og Retailtainment (Retail (handel) - entertainment (underholdning)) Disse går ut på å gi morsomme og annerledes opplevelser og derfor ta det å handle til eit nytt nivå. Butikker som integrerer livstilselement i deres butikk, klesforretning med kaffebar, virtuell reality opplevelse (virtuell virkelighet), fysiske elementer i butikker som er uventet ol. I tillegg handler det om å tilby den sømløse handelsopplevelsen som internett tilbyr. Opplevelses-shopping Bodega er en klesbutikk som ligger i bakrommet til en kiosk. Her må en gå gjennom en brusautomat dør. Både opplevelsen, det unike og identitetsskapende konseptet vinner over tradisjonelle tilbud. 39

38 BOLIGEN Et mer intensivert familieliv (foreldre arbeider mer og barna er mer involvert i fritidsaktiviteter enn for bare noen år siden) betyr at vi ikke har brukt så lite tid i hjemmet enn vi gjør i dag, men heller aldri brukt mer penger på boligen enn nå. En av de vesentlige årsakene til dette er at boligen har fått så sterk symbolverdi på flere forskjellige områder at en i dag kan snakke om hjemmet som symboliger. Boligen har alltid (og er fortsatt) et sterkt symbol på velstand som vises frem til familien og vennekretsen, men i dag fungerer boligen i stigende grad som et symbol for boligens egne beboere. Her skal den fungere som et synlig symbol på den fritid som blir opplevd som en veldig knapp ressurs i familiene, der vi med boligen forsøker å skille fritiden fra arbeid, skole og andre gjøremål. 40

39 GENERASJONSSKIFTE Illustrasjonen viser hva nye generasjoner sine preferanser er innenfor reiseliv til sammenligning med tidligere generasjoner. I dag ser vi at utviklingen skyter fart i retningen til de nye generasjoner, samtidig som det fortsatt er turister som har de eldre generasjoner sine preferanser. Det vil skje raske endringer innenfor turisme fremover som er viktig å tenke inn i videre planlegging av Sauda sentrum. GENERASJONS- SKIFTE DEN STØRSTE GENERASJONEN TIL DAGS DATO REISER I DAG 23% MEIR ENN DEN ELDRE GENERASJONEN MILLENNIALS STÅR FOR 47% AV TURISTMARKNADEN I 2020 SIKKERHET OG KOMFORT OVERFYLTE RESTAURANTER TETT VED TURIST ATTRAKSJONAR OVERBEFOLKA TURISTATTRAKSJONER SIGHTSEEING BUSSAR OG GUIDAR TURIST RESORT OG TRADISJONELLE HOTELLER BOOKER OG PLANLEGGJER REISER I GOD TID BOOKER VIA REISE BYRÅER PLANLAGT... UT AV KOMFORT SONEN UNIKE OG AUTENTISKE OPPLEVINGAR OPPLEVA DEN LOKALE KULTUREN LERA NOKO NYTT NYE FORMER FOR OVERNATTING: HOS LOKALE, HOSTELS, GLAMCAMPING, POP-UP HOTELLER (UNIKE OPPLEVINGAR) SPONTANE REISER BOOKER VIA APPS, ONLINE BOOKING SYSTEMER FLEKSIBELT... 41

40 MÅLGRUPPER MILLENIUMSGENERASJONEN DIKTERER MARKEDET MILLENIUMSGENERASJONEN FØDT MELLOM ALLE PRISKLASSER - FRA BUDSJETT TIL LUKSUS NYE, UNIKE OG AUTENTISKE OPPLEVELSER - INNENFOR ALT BOFORMER, MAT, STEDER.. SOSIALE MEDIER, BRUKER ANMELDELSER KINESER ØKONOMIEN I KINA ER STIGENDE - FLERE REISENDE NØDVENDIG MED SOSIAL MEDIA PROFIL FOR Å HENVENDE SEG TIL DENNE GRUPPEN (PÅ KINESISK OGSÅ) DE GÅR ETTER STORE NAVN OG PRESTISJE FRA STORE GRUPPER TIL MINDRE OG ENKELT PERSON OPPLEVELSER BOOMERS FØDT LISTE REISENDE KOMFORT PAKKELØSNINGER SIKKERHET OG VERDI NYTERE SOLO REISER SOLO REISENDE KVINNER STEGET MED 230 % ANTI 5 STJERNERS HOTELLER, WELL- NESS OG SPA NYE OG RÅ OPPLEVELSER MULTIGENERASJON LOKALE - STAYCATION DIGITALE NOMADER BLEISURE IDAG BOR MANGE LENGRE FRA HVERANDRE, FLERE OG FLERE BRUKER FERIER SAMMEN NYE OPPLEVELSER - SKAPE NYE MINNER SAMMEN DE ELDRE BETALER OG MILLENIUMS BESTEMMER OFTE DESTINASJON OG INNHOLD REISER PÅ FERIE NÆR HJEMMET BÆREKRAFTIG FERIE - MINDRE CO2 OPPLEVELSER I SITT NÆROMRÅDE REISER RUNDT OG TAR ARBEIDET MED SEG SLOW TRAVELING ANTI TURISKATTRAKSJONER BILLIGE DESTINASJONER ARBEID KOMBINERT MED OPPLEVELSER Oversikten viser de 8 aktuelle turisttyper som vi står overfor den nærmeste fremtid. 42

41 ANBEFALINGER ATTRAKTIVE SAUDA

42 ATTRAKTIVE SAUDA Målet med utarbeidelse av en sosio-kulturell stedsanalyse er å oppnå en bedre innsikt i hvordan et sted er sammensatt for på denne måten å forstå hvordan og hvorfor stedet oppleves/fremstår som det gjør. Stedets utfordringer, kvaliteter og uforløste potensialer avdekkes. Denne kunnskapen danner grunnlag for å ta de riktige beslutninger for å skape en helhetlig positiv utvikling av stedet som både ivaretar de materielle og imaterielle verdier. FYSISK STRATEGI På bakgrunn av analysene kan det konkluderes med at Sauda sentrum mangler en tydelig fysisk strategi som sikrer en bærekraftig utvikling. En visjon som skaper et klart felles mål og som aggerer retningsgivende for prioriteringer og beslutninger. Et felles mål kan bidra til motivasjon og handlekraft. På neste side presenteres forslag til en fysisk strategi for utviklingen av Sauda basert på analysen. Strategien fokuserer på utvikling av de ulike delområder som er knyttet til sentrum, som hver har egne fortrinn og utfordringer. Det legges i tillegg opp til strategi for programmering og kobling av de ulike delområdene. 44

43 GRØNT FYSISK STRATEGI AKTIVITET BIOLOGISK MANGFOLD KULTUR LAND//VANN UTDANNELSESAKSEN HVERDAG AKTIVITET OG GRØNN MOBILITET STYRKE SAMSPILL MELLOM SKOLENE AKTIVERING AV UTEOMRÅDER VARIASJON AV AKTIVITETER UTDANNELSESAKSEN SYKKELRINGEN SIKKER SKOLEVEI KOBLING MELLOM DELOMRÅDER KOLLEKTIV TRANSPORT HISTORISK SENTRUM KOBLING KUNST//NATUR SYKKELRINGEN ET SAMLENDE SENTRUM AKTIVITET INFILL: NY BEBYGGELSE + AKTIVERING BYLIV: VARIASJON AV MØTEPLASSER VARIASJON AV TILBUD UTVIDELSE AV SENTRUM OVER ELVEN TURSTIER AKTIVITETER NY HAVNEBY TURISME FRITID HISTORISK SENTRUM FREMTIDSBYEN INNOVASJON ARBEIDSPLASSER HØY TETTHET NY ARKITEKTUR AKTIV SJØFRONT BIOLOGISK MANGFOLD NATUR REKREASJON UTVIKLINGSPOTENSIALE MOT VEST GRØNT NY HAVNEBY LAND//VANN FORTETTING SMELTEVERKET // INDUSTRI KNUTEPUNKT // MOBILITETSHUB // INNGANGSPORTAL GRØNN STRATEGI // AKTIVERING AV ELVEN SYKKELRINGEN 45

44 NY HAVNEBY Området som i dag er et mobilitetsknutepunkt og nærings-handelsområde har ikke et klart byplangrep som blir fulgt. Ny bebyggelse er ikke av bymessig karakter. Det ligger et stort potensial i å utvikle en egen ny byplan for denne delen av Sauda sentrum som har fokus å utvikle fremtidsrettet arkitektur. Dette kan gi en fin kontrast til det historiske sentrum og gi Sauda by et nytt ansikt utad mot sjøen. Smelteverket sin skala gir rom for at også denne delen av sjøfronten kan tåle en høyere utnyttelsesgrad med ny bebyggelse. Bebyggelsen kan også ved riktig plassering og utforming fungere som klimabeskyttelse for byrommene og den historiske delen av sentrum. Det ligger et potensial i å tenke nytt ifht. klimatilpasning, flomsikring og bruk av overskuddsvarmen fra smelteverket til å gi området en unik karakter. FOKUSPUNKTER - Ny arkitektur - Høy, tett bebyggelse, byplan - Nye boformer - Aktiv og rekreativ sjøfront - Nye former for arbeidsplasser, kunnskapsbaserte virksomheter - Utnyttelse av overskuddsvarmen - Offentlig/privat samarbeid Det anbefales at det inngås et offentlig/privat samarbeid for å utvikle en samlet mulighetsstudie for området for å visualisere potensialet og mulighetsrommet. I fremtiden kan dette også gi muligheter for videre utvikling mot vest langs sjøfronten. Det bør dog ikke legges vekt på utvidelse før området nærmest sentrumskjernen er utbygd med en viss tetthet som skaper byfølelse. Utvalgte ref.bilder: Inspirasjon til utviklingen av fremtidens Sauda havn. 46

45 HISTORISKE SENTRUM Sentrumskjernen er bygget etter en klar byplan og har en urban og menneskevennlig skala. Allikevel er det en del områder som fremstår som tomrom eller arealer med udefinert bruk. Dette resulterer i steder som oppfattes som forlatte uten vedlikehold. Mange av disse områdene blir til uregulerte parkeringsplasser. Det anbefales å fortette i sentrumskjernen med volumer som rommer publikumsrettede funksjoner + aktive mellomrom/små byrom som øker bruken av sentrum og skaper mulighet for opphold. Dette kan til sammen skape en visuelt mer levende og varierende opplevelse av sentrum. Tiltakene kan være av mer eller mindre permanent karakter. IDENTITET Tiltakene bør ta utgangspunkt i sentrumskjernens eksisterende identitet og bygge videre på å styrke stedets atmosfære og arkitektoniske uttrykk gjennom ny moderne arkitektur og uterom. FORTETTING ARKITEKTUR Nybygg som implementeres inn i den eksisterende bebyggelse må ha referanser til den eksisterende bebyggelse samtidig som at det kan bidra til å skape en kontrast mellom det nye og det gamle. Materialevalg og programmering er avgjørende for å styrke den historiske sentrumskjernen som et antikvarisk bygningsmiljø. Det finnes mange gode eksempler på såkalt infill arkitektur, hvor oppgaven er å skape ny bebyggelse på små fotavtrykk mellom eksisterende/historisk bebyggelse. MELLOMROM Å skape små lommeparker, aktivere smugene og tilføye grønt i mellomrommene vil også bidra til at sentrumskjernen oppleves mer tett og attraktiv. Dette vil bidra til at flere ønsker å bruke sentrum som oppholds- og møtested uten at det nødvendigvis legges til så mange flere tilbud i uterommene. Aktivering av uterommene behøver altså ikke nødvendigvis handle om å legge til et program. Utforming og detaljer i fasader å belegning kan også bidra til å skape et visuelt attraktivt mellomrom. Gatekunst, farger, belysning kan være eksempler på dette. I Sauda har bebyggelsen en karakteristisk fargesammensetning med primærfargene (rød, blå, gul), det bør spilles videre på denne identiteten i nye former slik at Sauda kan styrke sitt særpreg som by også i mellomrommene. Det kan også arbeides med sesongtiltak som er midlertidige mer aktivt. 47

46 GRØNN STRATEGI BYNATUR - KULTUR - KOBLING Et av Saudas store fortrinn er naturen. Høye fjell og elver rammer inn byen. Naturen utgjør en viktig næringsressurs og er en forutsetning for industrien. Samtidig er de dramatiske omgivelsene også en avgjørende visuell del av Sauda sin identitet, dette har potensiale til å bli enda mer koblet til bybildet. Som det er i dag vender byen ryggen til naturen. Det ligger et stort uforløst potensial i å jobbe med relasjonen mellom by og natur. ELVEN Der anbefales på bakgrunn av analysene to forskjellige grep. Det ene med fokus på bynatur, kultur og kobling (se Fysisk strategi, markert med blå). Den andre har natur og rekreasjon i fokus (markert med grønn). Et naturlig landskap med elementer som fremhever naturen anbefales generelt sett. Det kan innebære stier av ulik karakter, skilt og merking, kunst i naturen og ulike integrerte oppholdsmuligheter. BYNATUR - Kobling til elven/kobling over elven - Alternative ruter - Relasjon til vannet: På, over, i, ved siden av - Kunst, landart: Vann-land, by-natur NATUR - Rekreasjon: Fritid, aktiviteter - Relasjon til vannet: På, over, i, ved siden av - Turstier: fritid/turisme - Naturlig/biologisk mangfold VEDLIKEHOLD - BIOLOGISK MANGFOLD Helhetlig anbefales det i tillegg å utarbeide en grønn strategi med fokus på vedlikehold av grøntområdene i Sauda for å sikre biologisk mangfold og attraktive rekreative områder. I dag er de kultiverte arealene langs elva preget av store gressarealer. Gresssletter krever både hyppig vedlikehold og tilføyer ikke det mangfold som kreves for å sikre et rikt dyre- og planteliv. NATUR - REKREASJON - FRITID 49

47 UTDANNELSESRINGEN Skolene er i Sauda plassert tett på hverandre. Det anbefales å koble de ulike institusjonene sammen og i tillegg gjøre det enkelt å komme seg til og fra skolene som syklist og fotgjenger. Der foreslås et strategisk grep, hvor det opparbeides en grønn mobilitetssatsning med fokus på sikker og attraktiv skolevei. Formålet med utdannelsesringen er å fremme grønne mobilitetsformer og styrke koblingen mellom skolene, sentrum og de mest sentrale fritidsaktiviteter/møteplasser. Ringen vil i tillegg utgjøre bindeledd mellom de ulike delområder i sentrum. Fokus på utdannelsesringen vil gjøre det trygge for barn og ungdom å ferdes samt gjøre det simpelt å bruke sentrum som møteplass i hverdagen. Hensikten er at det skal være simpelt å komme fra de ulike boligområdene til ringen. På lengre sikt kan den grønne mobilitetssatsning utvides til tilstøtende gater og delområder. TILTAK - Tilretteleggelse for syklister og fotgjengere: Sykkelstier, fortau, sykkelparkering - Mer enn A til B, opplevelser langs ringen. - Nudging. - Færre parkeringsplasser i sentrum/regulering 50

48 KULTURHISTORISKE MILJØER INTERIØR Sauda har en rik kulturhistorie som kan forvaltes og utvikles langt mer aktivt i byutviklingen enn det gjøres i dag. Et verktøy til dette kan for eksempel være en estetisk veileder. Dette ville være et nyttig supplerende verktøy som supplerer bestemmelser og regler som PBL sikrer. Det anbefales å fokusere på å utvikle en felles veileder og støtte til utvikling mer enn fokus på å lage et regid regelverk. Endel av den historiske bebyggelsen har ikke ivaretatt de historiske verdier og miljøer på en velfungerende måte. Koblingen mellom inne og utemiljø er fraværende flere steder, dette forringer den totale opplevelse av byen. Det bør derfor ikke bare settes fokus mot byrom og utemiljøer men også interiør. Næringsdrivende og eiere bør oppfordres og støttes til å ivareta de historiske kvaliteter på best mulig måte både i interiør og eksteriør. byggene inne. Det handler om å gi brukerne en unik og autentisk opplevelse, hvor det de får inne i butikkene og kafeene lever opp til eller overgår de forventninger de hadde i forkant. Dette vil gjøre sentrum mer attraktiv for den daglige bruken og vil i tillegg øke attraktiviteten til Sauda som en destinasjon. Det totalte fysiske miljø har like stor betydning for om en kafè blir godt besøkt som selve utvalget i det som selges. Det ligger derfor også et stort potensial i å kunne få økonomisk gevinst utav mer fokus på estetikk hos de enkelte næringsdrivende i sentrum. DET GRØNNE ROMMET - HJELMELAND Sammenheng mellom aktivitet og opplevelse inne og ute. De fysiske omgivelsene har stor innvirkning på hvordan en plass oppleves og tas i bruk. Det Grønne Rommet på Hjelmeland er et eksempel på et strakstiltak, hvor et rom med få midler ble pusset opp for å åpne opp for mer mangfoldig bruk. VERKTØYER - Kulturminneplan - Estetisk veileder: Arkitektur - Etablere et faglig råd og en tilskuddsordning som huseiere kan søke om - Samarbeid og rådgivning fra Fylkeskommunen - Strakstiltak (sette et eksempel) Referanse til hvordan interiøret kan oppgraderes enkelt. 51

49 BYFELLESKAPER Byfelleskaper er et nytt begrep som betegner nye type fellesskaper og samarbeidskonstellasjoner. Grunnlaget for byfellesskapene er imidlertid ikke nytt. Det er allerede lange tradisjoner for dugnad og organisering av felleskaper innenfor ulike interesser. Det er også en rekke eksempler på samarbeid mellom næringsdrivende og kommuner. Det som er nytt og som rommer nye muligheter knyttet til byfelleskaper er samarbeid og sosiale grupper som går på tvers av kompetanse, sosiale nettverk og erfaringer. Byfelleskap tankesettet handler om å sette sammen nye fellesskaper på tvers mellom innbyggere, foreninger, fagpersoner eller andre lokalt engasjerte aktører. På neste side presenteres noen utvalgte forslag på konstellasjoner av ulike byfellesskaper basert på innspill fra åpent møte avholdt den 3. oktober, 2017, satt sammen med Levas faglige anbefalinger/forslag. Å etablere noen nye byfellesskap kan være et viktig og kanskje nødvendig bidrag i arbeidet mot å øke Saudas attraksjonsverdi og samtidig sikre tiltak med lokal forankring som folk har eierskap til. Det er viktig å se på de foreslåtte felleskaper som forslag. Initiativene på konkrete byfelleskaper skal optimalt sett komme fra aktørene selv, som kommuner for eksempel gjennom medvirkning og involvering kan motivere til. I utvikling av byer og steder er det ofte utfordringer knyttet til gjennomføring. Det er ofte forventninger til at kommunen skal gjennomføre, mens det i realiteten foregår mye frivillig arbeid og også bidrag fra næringsdrivende for å skape et attraktivt bymiljø. Typiske spørsmål som ofte stilles; hvem skal ta ansvar?, hvem som skal gjennomføre? og hvem som skal følge opp? Etablering av byfelleskaper med en god organisasjonsstruktur kan være et verktøy til å sikre rollefordeling og oppfølging i nye rammer som bryter litt opp i gamle strukturer som gjerne ikke fungerer så godt lengre. Dersom det i tillegg tilrettelegges for en enkel vei fra idé til virkelighet, for eksempel ved lett tilgjengelige midler, korte behandlingsprosesser og klare retningslinjer/rammeverk å jobbe innenfor, er det lettere for byfelleskapene å gjennomføre. Etablering av byfelleskaper er ikke bare nyttig i ønsket om estetisk og fysisk å styrke Sauda. Det kan også bidra til nye sosiale relasjoner, hvor folk har mulighet til å bidra innenfor egne interesseområder med de ressurser og den kapasitet de har. 52