PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Fv. 529 Preståsvegen, gang- og sykkelveg. Parsell: Minkvegen-Grevlingvegen. Kommune: Nannestad

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN Prosjekt: Fv. 529 Preståsvegen, gang- og sykkelveg Parsell: Minkvegen-Grevlingvegen Kommune: Nannestad Region øst Lillehammer, R.vegkt Dato: 18.februar 2019

2 Innhold 1 Sammendrag Planprosess og medvirkning Vurderinger ihht. forskrift om konsekvensutredning Varsel om oppstart Utarbeidelse av planforslaget Rammer og premisser for planarbeidet Bakgrunn for planforslaget Beliggenhet Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 529 Preståsveien Prosjektmål Beskrivelse av forslag til detaljregulering Bakgrunn for foreslått løsning Utforming av nytt anlegg Vurderte alternativer Planlagt arealbruk Hensynet til naboeiendommer Eksisterende situasjon og virkninger av planforslaget Reguleringsplan Trafikkforhold Eiendomsforhold Overvann Veglys Fjernvarme Strøm/tele/nett Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold/naturressurser Kulturmiljø Grunnforhold Støy Universell utforming Drift av fylkesveg Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS)... 28

3 7 Gjennomføring av forslag til plan Grunnerverv Midlertidig anleggsdrift og rigg- og anleggsområde Trafikkavvikling i anleggsperioden Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Sammendrag av innspill Dokumentoversikt Sammendrag En detaljregulering er en reguleringsplan som detaljert fastsetter hvordan arealer skal brukes innenfor plankartets avgrensning. Plankartet suppleres med planbestemmelser og planbeskrivelse. Detaljregulering for fv. 529 Preståsvegen tar utgangspunkt i arealdisponering i kommuneplanens arealdel og tidligere vedtatt reguleringsplan. Formålet med detaljregulering for fv. 529 er å fastsette hvordan ny gang- og sykkelveg skal utformes og hvordan denne skal forholde seg til tilliggende arealer. Ny gang- og sykkelveg er 3 m bred og er lagt til nordsiden av fv. 529 Preståsvegen skilt fra kjøreveg med 2 m bred grøft. Ny gang- og sykkelveg innebærer beslag av deler av private eiendommer som ligger langs fylkesvegen. Fem avkjørsler blir berørt, hvorav tre slås sammen til en og de to øvrige oppgraderes for å sikre god trafikksikkerhet. Detaljreguleringen er nødvendig juridisk grunnlag for gjennomføring av prosjektet og erverv av grunn. 2 Planprosess og medvirkning Statens vegvesen har på vegne av Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Nannestad kommune, utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 529 mellom Minkvegen og Grevlingvegen. Planarbeidet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven (PBL). PBL kapittel 12 gir føringer for gjennomføring av planprosessen. Høring og offentlig ettersyn gjøres med grunnlag i PBL og Vurderinger ihht. forskrift om konsekvensutredning I samråd med Nannestad kommune er det vurdert at planen ikke er utredningspliktig etter forskrift om konsekvensutredning 6-7. Tiltaket er vurdert å ikke gi vesentlige virkninger på miljø og samfunn, etter forskriftens 10 og kommer derfor ikke innenfor krav om konsekvensutredning etter forskriftens 8. Virkningene av planforslaget vil imidlertid bli 1

4 belyst i planbeskrivelsen i henhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner. 2.2 Varsel om oppstart Varsel om planoppstart ble, i henhold til Plan og bygningslovens 12 8, kunngjort i Romerikes Blad og Eidsvoll Ullensaker Blad den og sendt til berørte grunneiere/rettighetshavere og aktuelle myndigheter og interesseorganisasjoner. Varsel om oppstart reguleringsplanarbeid ble sendt ut med utgangspunkt i følgende planområde: Figur 1: Planområdet slik det ligger i varsel om oppstart reguleringsplan Det kom inn totalt 9 merknader og innspill til planarbeidet. Disse er oppsummert og kommentert i kapittel 8. Kommentarene viser hvordan innspillene er fulgt opp i planarbeidet. Åpent møte ble avholdt i Nannestad rådhus den Det har vært dialog med berørte grunneiere underveis i planleggingen. Befaring ble avholdt 15.mai 2018 og grunneiere ble varslet slik at de kunne delta på befaringen langs egen eiendom. De fleste grunneiere stilte. 2.3 Utarbeidelse av planforslaget Reguleringsplanforslaget med tilhørende teknisk plan, ROS-analyse og fagrapporter er utarbeidet av Statens vegvesen. Teknisk plan følger planforslaget og viser detaljering av innholdet i planforslaget og viser hvordan ny gang- og sykkelveg med tilliggende arealer er tenkt utformet. Norconsult har bistått med lysberegninger og utarbeidelse av fagmodell elektro. 2

5 Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet fram til planforslaget oversendes Nannestad kommune for politisk sluttbehandling. Statens vegvesen gjennomfører høring/offentlig ettersyn og merknadsbehandling, samt foretar eventuelle rettinger. Komplett planmateriale med merknadsbehandling oversendes Nannestad kommune, som er vedtaksmyndighet for reguleringsplanen. 2.4 Rammer og premisser for planarbeidet Dette prosjektet er utarbeidet på bakgrunn av gjeldende retningslinjer og overordnete føringer. Planfaglige rammer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, utarbeidet av regjeringen i henhold til PBL 6-1. Gode og effektive planprosesser skal skape bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging. Arealplanleggingen skal utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Arealplanleggingen skal styrkes barn og unges interesser i planleggingen skal og ivareta hensynet til befolkningsgruppen. Samferdsel Nasjonal Transportplan (NTP) og Samferdselsplan for Akershus. 3

6 3 Bakgrunn for planforslaget 3.1 Beliggenhet Strekningen ligger langs fv. 529 Preståsveien som går mellom kommunesenteret i Nannestad, Teigebyen og østover mot E16 og Moreppen. Vegen er en del av skolevegen til Preståsen barneskole som ligger litt nord for fylkesvegen i vestenden av strekningen. Langs fylkesvegen ligger veletablerte boligområder på begge sider, stedvis ganske tett inntil vegen. Figur 2: Bildet viser strekningen for ny gang- og sykkelveg med Preståsen skole som sentralt målpunkt markert Det er i eksisterende situasjon ingen tilrettelegging for gående og syklende på strekningen, skolebarn benytter interne boligveger. Boligområdene sokner til Preståsen skole som ligger rett vest for planområdet. Planområdet følger fylkesvegen fra Preståsen skole/minkvegen i vest til Grevlingveien i øst. Lengden på strekningen er 613 meter. 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for gang- sykkelveg langs fv. 529 Preståsveien Hensikten med planarbeidet er å sikre trygg skoleveg langs fv. 529 Preståsvegen. Akershus fylkeskommune vedtok i 2014 en 10-årsplan for trygging av skoleveger i fylket, som konkretiseres i rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus. Grunnlag for Prioritering» (2014). Her er fv. 529 Preståsvegen er prioritet nummer 21 i Nannestad kommune. Kommunen selv prioriterer strekningen høyest som skolevegprosjekt i sin kommune. I handlingsprogram for fylkesveg i Akershus ( ) er dette prosjektet tildelt midler for gjennomføring fra

7 3.3 Prosjektmål Denne reguleringsplanprosessen følger opp vedtak om trygging av skoleveg. Reguleringsplan for strekningen skal sikre et juridisk grunnlag for gjennomføring av prosjektet. Effektmål for det ferdig bygde anlegget er: «Bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter, særlig for de som anvender strekningen som skoleveg. Få flere til å gå og sykle til skolen og andre målpunkt.» Prosjektet skal i realiteten øke prosentandelen som går og sykler til skolen og andre formål, sammenlignet med situasjonen før utbyggingen. Prosjektet skal gi sammenhengende tilbud for gående og syklende langs Preståsvegen. 4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 4.1 Bakgrunn for foreslått løsning Utgangspunktet for prosjektet er tilrettelegging for skolebarn, samt å øke andelen gående og syklende på interne reiser i området. For nye prosjekter med tilrettelegging for skolebarn er det ikke tilrådelig med fortau, dvs løsning uten fysisk skille mot kjørende. Det er derfor lagt til grunn gang- og sykkelveg med fysisk skille i form av grøft på strekningen. Se kapittel 4.3 for vurderinger knyttet til ulike alternativer. Vegnormalen N100 viser hvordan gang- og sykkelveg skal utformes. Bredde på asfaltert areal skal være 2,5 til 3,5 m, samt 0,25 m skulder på hver side. Grøfteskråningene er normalt på 1:3. Figur 3: Grunnlag for utforming av gang- og sykkelveg, vegnormal N100 Statens vegvesens håndbøker N101, N100 og N200 definerer regler for fysisk skille mellom kjøreveg og ny gang- og sykkelveg. For 40 km/t er det ikke stilt krav til fysisk skille annet enn kantstein, noe som i praksis innebærer fortausløsning. I 50 km/t er det krav til minimum 1,5 m fysisk skille. Grøft og rabatt er sidestilt som fysiske skiller. Fortau er ikke regnet som tilbud for syklende, selv om det er lovlig. Fortau gir ikke tilfredsstillende trafikksikkerhet for brukerne, her representert ved primært skolebarn, da eneste skille mot kjørevegen er kantsteinen. Fortau er derfor ikke aktuell løsning for dette prosjektet. 5

8 4.2 Utforming av nytt anlegg Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg mellom Minkvegen og Grevlingvegen er planlagt i totalt 3 m bredde, altså 2,5 m pluss 0,25 cm skulder på hver side. Dette er vegnormalens smaleste snitt for gang- og sykkelveg. Løsningen er vurdert ut fra forventet antall gående og syklende på strekningen i makstimen. Hvorvidt skulder skal gruses eller være en del av asfaltflaten avklares i forbindelse med byggingen av anlegget. Gang- og sykkelvegen er har et fysisk skille mot kjørevegen med grøft. Grøft er foretrukket som fysisk skille på grunn av at den gir god trafikksikkerhet for gående og syklende grunnet avstanden til kjørevegen, og at den legger bedre til rette for håndtering av overvann og gir bedre grunnlag for vinterdrift og snøopplag. Løsning med grøft er billigere å bygge ettersom den i mindre grad skaper behov for lukket drenering. Løsningen er også mindre kostbar å drifte, sammenlignet med rabatt eller kantstein. Ordinær grøftebredde for gang- og sykkelveg er 3 m. Etter en konkret faglig vurdering har Statens vegvesen kommet frem til at grøftebredde på 2 m vil gi tilstrekkelig trafikksikkerhet, dette basert på hvordan eksisterende veg er utformet og at det på strekningen er lav skiltet hastighet (40/50 km/t). Behovet for snøopplag og generell drift av anlegget er ivaretatt i løsningen. Redusert grøftebredde foreslås for skape mindre inngrep som følge av gang- og sykkelveg for berørte eiendommer. Dermed vil inngrep i private hager reduseres med om lag 500 m² Figur 4: Tverrprofil som viser gang- og sykkelvegens utforming. 6

9 totalt for prosjektet sammenlignet med 3 m grøft. Grøft langs ytterkant av gang- og sykkelvegen, mot hagene vil utformes slik grøft mot hagene er i eksisterende situasjon langs fylkesvegen. Dette innebærer at fallvinkelen mot grøfta er konstant (1:2), men at bredde på grøfter varierer med terrenget for øvrig. Det etableres en lav mur langs eiendommene 26/104 og 26/19 for å redusere inngrepet på eiendommene. Kjøreveger Kjøreveg blir liggende som i eksisterende situasjon og blir ikke påvirket av gang- og sykkelvegen. Unntaket er mulig økning kryssing av fylkesvegen fra Reinsdyrvegen/Hjortevegen. I anleggsfasen vil kjørevegen bli påvirket av arbeidet. Kollektiv Det er ingen endringer for avvikling av busstrafikken som følge av prosjektet. Ruter har kommet med ønske om oppgradering av østgående holdeplass ved Preståsen skole til vegnormalstandard. Dette er lagt inn i planforslaget. Det ligger areal i reguleringsplanen som muliggjør leskur. Ruters ønske om tosidig busslomme øst for avkjøringen til Grevlingvegen, hvor det i dag er ensidig lomme på nordsida, er ikke tatt med. Dette skyldes hovedsakelig at tiltaket ligger utenfor den strekningen gang- og sykkelveg planlegges. Håndtering av overvann Det lagt til grunn å håndtere overvannet lokalt med minimalt påslipp på kommunalt nett. Prosjektert system er derfor i hovedsak basert på fordrøyning og mulighet for infiltrasjon der grunnen tillater dette. Prinsippet er at det fra hvert sandfang er lagt ut en 24 meter lang streng med drensrør (slisser vendt opp) og som er terset i enden. Denne ledningen vil mate omfyllingsmasser i grøfta og fordele vannet utover i grøftepukk og fyller opp porevolumet. Fravik fra vegnormal Det er ikke behov for fravik fra vegnormaler for foreslåtte utforming av veganlegget. 4.3 Vurderte alternativer Følgende alternative løsninger har vært vurdert i løpet av planprosessen: Gang- og sykkelveg med ordinær bredde på grøft Ordinær bredde på grøft mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg er 3 m. Dette skal bidra til god trafikksikkerhet og sikre bra plass til overvannshåndtering og snøopplag. Gjennom utarbeidelsen av løsningene i dette prosjektet har Statens vegvesen hatt fokus på å redusere inngrepene i private hager der det lar seg gjøre og som nevnt lagt til grunn 2 m bred grøft. 7

10 Fortau Fortau innebærer gangareal på 2,5 m pluss skulder i ytterkant og kantstein mot kjøreveg og ville gitt mindre inngrep i private hager enn foreslått alternativ. Dette er et skolevegprosjekt og et sentralt mål er at prosjektet skal gi skolebarn trygg skoleveg. Barn i tidlig skolealder har en måte å bevege seg på som innebærer lek og utforsking underveis på skolevegen. Erfaringsvis gir fortau, som kun har kantstein mot kjøreveg dårligere trafikksikkerhet for skolebarn enn gang- og sykkelveg med fysisk skille i form av grøft eller midtrabatt. Fysisk skille gir bedre sikkerhet både med tanke på at barn som kommer utenfor gangarealet ikke havner rett ut i kjørebanen og for at kjøretøy som kjører av vegen havner i grøfta i stedet for på gangarealet, til fare for fotgjengere. Fortau er en løsning for gående, ikke for sykkel. Dette gjelder både utforming og trafikksikkerhet. Ettersom dette prosjektet også sikrer sammenhengende gang- og sykkeltilbud langs Preståsvegen er det viktig å tilrettelegge også for sykling. Nasjonale regler for sykling for barneskoleelever er fjernet, slik at det nå i utgangspunktet er tillatt med sykling til skolen for alle elever. 4.4 Planlagt arealbruk Reguleringsformål og løsninger Reguleringsplankart viser følgende arealformål og soner: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) o B Boligbebyggelse (1110) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12 5 nr. 2) o Kjøreveg (o_v1, o_v2, V3, f_v4, V5, f_v6, f_v7) (2011) o Gang- og sykkelveg (o_gs1-o_gs4) (2015) o Annen veggrunn grøntareal (2019) Landbruks-, natur, og friluftsformål samt reindrift (PBL 12-5 nr. 5) o Landbruksformål (L) (5110) Bestemmelsesområde (PBL 12-7) o Midlertidig rigg- og anleggsområde (1235) Reguleringsplanbestemmelser gir særskilte føringer for bruken av arealene. Totalt blir 3051 m² eksisterende arealer regulert til bolig omregulert til kjøreveg (avkjørsler), gang- og sykkelveg, og annen veggrunn. Samtidig blir 4461 m² midlertidig beslaglagt til anleggsområde. Av kommunens areal blir 816 m² ervervet permanent og 586 m² midlertidig. Totalt 4677 m² som er LNF i kommuneplan blir midlertidig omdisponert til anleggs- og riggområde. 8

11 4.5 Hensynet til naboeiendommer Ny gang- og sykkelveg vil berøre private eiendommer langs fv. 529 Preståsvegen. Dagens eiendomsgrense går rett i overkant av 3 m fra asfaltkanten mellom avkjøringen til Minkvegen og punktet hvor Minkvegen ligger i en sving nær fylkesvegen (tidligere kryss). For eiendommene 26/104 og 26/19 ligger grensa 2,0-2,8 m fra asfaltkant. For 26/21, 26/22 ligger grensa 3 m fra asfaltkant. For eiendommen 26/23 skrår eiendomsgrense innover mot nordøst. Statens vegvesen har hatt fokus på å begrense inngrepet i privat eiendom så langt det lar seg gjøre ut fra hensynet til trafikksikkerhet og prosjektets økonomi. Prosjektet har utgangspunkt i grøft som fysisk skille mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg siden det gir best trafikksikkerhet for gående og syklende samt at løsningen er mindre kostbar enn midtrabatt både i bygging og drift. Bredde på grøft ligger på vegnormalens minimum. Grøft tar 50 cm mer areal enn rabatt, men 1 m mindre areal enn ordinær grøftebredde. Bredden på gang- og sykkelvegen ligger på vegnormalens minimum 3 m inkl skulder. Bredde på grøfter er forsøkt begrenset der det er mulig. Langs eiendommene 26/104 og 26/19 er det tenkt en mur som begrenser inngrep i eiendommene. For førstnevnte eiendom skyldes dette nærføring til bolig, mens for sistnevnte skyldes det høydeforskjell mellom gang- og sykkelveg og hagen. 5 Eksisterende situasjon og virkninger av planforslaget I dette kapittelet beskrives eksisterende situasjon innenfor planområdet for en rekke ulike tema. Virkninger som reguleringsplanen for gang- sykkelveg langs fv. 529 Preståsvegen gir for hvert enkelt tema er beskrevet fortløpende for hvert tema. 5.1 Reguleringsplan Eksisterende situasjon Langs fylkesvegen er det frittliggende boligbebyggelse på relativt romslige tomter på begge sider. Det ligger en bygning med offentlig formål/skole midt på strekningen. Den kommunale vegen Minkveien ligger tett på fylkesvegen ca. midt på strekningen. Areal øst for bebyggelsen er ubebygd LNF-område med spredt landbruks/skogområde. Kommuneplan Kommuneplan Nannestad (PlanID KP ). Ikrafttredelsesdato

12 Figur 5: Utsnitt av kommuneplanen for Nannestad I kommuneplanens arealdel er strekningen avsatt til nåværende vegformål og langs nordsiden ligger det stiplet fremtidig gang- og sykkelveg. Tilgrensende områder er hovedsakelig avsatt til boligbebyggelse, samt noe landbruks-, natur- og frilufts formål (LNFR) i øst. Reguleringsplan Følgende vedtatte reguleringsplaner berører planområdet: PlanID Preståsen reguleringsplan. Vedtatt av Nannestad kommunestyre Fylkesvegen er regulert til veg, mens omkringliggende boligområder er regulert til bolig. Området som i kommuneplanens arealdel er offentlig eller privat tjenesteyting er regulert til offentlig bebyggelse i nevnte reguleringsplan. 10

13 Figur 6: Reguleringsplan for Preståsen, 1968 PlanID Engelsrudhagen områdereguleringsplan. Vedtatt av Nannestad kommunestyre Figur 7: Områdereguleringsplan for Engelsrudhagen Det regulerte nye boligområdet ligger på sørsiden av etablert område, hvor Preståsvegen passerer gjennom. Innkjøring til nytt boligområde skjer øst for og vest for gangog sykkelvegstrekningen. Reguleringsplanen har rekkefølgebestemmelse om fortau og gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Det er startet reguleringsplanarbeid for eiendommen 26/13 «Fjellet» som ligger på sørsiden av fylkesvegen midt på strekningen. Eiendommen skal fortettes med boliger. Omfang ukjent. 11

14 Virkninger av reguleringsplanen for fv. 529 Preståsvegen Reguleringsplan for fv. 529 Preståsvegen har følgende virkninger for eksisterende reguleringsplaner: erstatter delvis reguleringsplan for Preståsen, vedtatt overlapper områdereguleringsplan for Engelsrudhagen, vedtatt , med midlertidig anleggs- og riggområde ved den østlige innkjøringen fra fv Byggegrenser er ikke definert i forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv Eksisterende plan fra 1965 viser byggegrense på 15 m fra midtlinje fylkesveg, det samme som gjeldende kommuneplan for Nannestad sier for fv. 529 (for tiltak på bebygde eiendommer). Innenfor ny reguleringsplan vil kommuneplanens byggegrenser altså gjelde siden annet ikke er definert. 5.2 Trafikkforhold Eksisterende situasjon Fv. 529 Preståsvegen har 6,2 meter bredde pluss gruset skulder. Kjørefeltbredde er 3 m, noe som regnes som minimum på strekninger som trafikkeres av buss. Gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn for strekningen er 3400 kjøretøy. Langs Preståsvegen generelt er det i eksisterende situasjon varierende løsninger for gående og syklende. Det er strekninger med gang- og sykkelveg med grøft på 3-4 m, en strekning med rabatt på om lag 1 m, samt en kort strekning med fortau mellom Mikkel Revs veg og Minkvegen. Det er et opphøyd gangfelt ved avkjørselen til skolen, like før parsellstart. I perioden er det ingen registrerte ulykker på strekningen. Statens vegvesen sin oversikt viser kun politirapporterte ulykker, så det kan finnes mørketall. Fartsgrenser Det er fartsgrense 40 km/t ved Preståsen skole og østover mot midten av planområdet, hvor det går over til 50 km/t. Fartsgrensene er vurdert etter nye fartsgrensekriterier og er vurdert å være korrekte slik de er satt i dag. Det vil derfor ikke bli endret fartsgrense på strekningen. Reell hastighet Det er utført måling av reell hastighet på Preståsvegen på to punkter. Det ene punktet ligger i 40-sonen midt på langstrekket mellom avkjøring til Minkvegen og eiendommen «Fjellet», mens det andre punktet ligger 50-sonen. Målingene viser at snittfarten på punktet i 50- sonen ligger på km/t, mens snittfarten i 40-sonen faktisk ligger noe høyere km/t. 40-sonen ble etablert på grunn av at fylkesvegen her er nærområde til skolen. Den høye reelle hastigheten tilsier at omgivelsene (rett strekning, ingen myke trafikanter i eller langs vegen, mye vegetasjon) gir inntrykk for bilfører at høyere fart kan holdes. 12

15 Kryssing av fylkesvegen Det er etablert et opphøyd gangfelt ved avkjørselen til skolen, ved parsellstart. Det er i tillegg observert kryssing av fotgjengere midt på strekningen (tråkk/stier og spor i snø), der kommunal veg Minkvegen går i en sving nær fylkesvegen. Her er det ikke tilrettelagt, og det kan forventes ytterligere kryssing her når gang-/sykkelvegen anlegges. Tellinger av gående og syklende er gjennomført første uka i mai 2018, i pent vær, opphold og C. Tellingene viser at det i praksis er ingen som går langs den delen av fylkesvegen som mangler gang- og sykkelveg. Noen få gående er registrert som kom ut fra Hjortevegen/Reinsdyrvegen og krysset eller gikk langs fv Det er registrert noen syklende (voksne) langs fylkesvegen, som gjerne krysser vegen for å fortsette på gang- og sykkelveg retning øst ved Grevlingvegen. Ved kryss med Grevlingvegen er det registrert 9 gående som krysser fylkesvegen i makstimen ( ). Dette er relativt beskjedne tall, men gir kun en indikasjon på bevegelsesmønsteret i området. Siden ingen skolebarn går langs strekningen antas det at disse benytter lokale veger i boligområdet grunnet trafikksikkerhet. Virkning av reguleringsplanen Gang- og sykkeltrafikk Tiltaket gir stor positiv virkning for gående og syklende ved at både tilgjengelighet, framkommelighet og trafikksikkerhet for trafikantgruppene styrkes som følge av gang- og sykkelveg. Siden strekningen mellom Minkvegen og Grevlingvegen er siste gjenstående strekning uten tilbud for gående og syklende, vil etableringen gi forbedringer for gående og syklende langs hele Preståsvegen ved at tilbudet knyttes sammen og blir gjennomgående. Etablering av gang- og sykkelvegen innebærer endring i terrenget langs nordsiden av vegen hvor vegetasjon forsvinner og høydeforskjeller utjevnes. Det kan gi inntrykk av en bredere veg enn i dag, noe som kan gi økt fartsnivå for kjørende. Planforslaget legger opp til tre avkjørselspunkter over gang- og sykkelvegen, hvorav den ene samler det som i dag er tre separate (til eiendommene Preståsvegen ). De tre avkjørselspunktene utgjør potensielle konfliktpunkter mellom myke trafikanter og kjørende, men er utformet med god sikt og i henhold til gjeldende krav så sannsynligheten for ulykker anses å være lav. Det antas at antall kryssinger fra Reinsdyrvegen/Hjortevegen til Minkvegen (ved «Fjellet») vil øke noe når gang- og sykkelvegen kommer. Dette kan øke risikoen for hendelser, men risikoen for ulykker er vurdert å være lav gitt trafikksituasjonen og fartsgrensen. Det er ikke tenkt gangfelt da antall kryssende personer her ikke er høyt nok, men det etableres atkomst over grøfta til gang- og sykkelvegen for kryssende fra Reinsdyrvegen/Hjortevegen. Kjørende trafikk Fylkesveg 529 vil bestå som i eksisterende situasjon. Ved at gående og syklende gis eget tilbud med gang- og sykkelveg blir trafikksikkerhet og fremkommelighet på fylkesvegen 13

16 også styrket. Mulig økning i antall kryssende fotgjengere er noe kjørende trafikk må forholde seg til. Kollektivtrafikk Planforslaget inkluderer en utvidelse av holdeplassen Preståsen skole i østgående retning til vegnormalstandard, noe som innebærer en lengde på 60 m med 20 m inn- og utkjøring og 20 m oppstillingslengde for bussen. Dette er en økning på 15 m fra eksisterende om lag 45 m. Holdeplassen oppgraderes til tidsmessig standard, som er universelt utformet. Det tilrettelegges for leskur. Dette betyr noe økt nærføring til tilgrensende eiendom. 5.3 Eiendomsforhold Med eiendomsforhold forstår vi eiendomsstruktur, eierstruktur og rettighetsstruktur. Eiendomsstruktur er slik som eksisterende eiendomsgrenser. Eierstruktur er eierforhold, i grove trekk om eiendommen eies av fysiske eller juridiske enheter. Rettighetsstruktur er slik som rettigheter til og på eiendommen (eneeie, sameie, tomtefeste, servitutter, osv.). Eksisterende situasjon Kvalitet på eksisterende eiendomsgrenser Grensene mellom fv. 529 og eiendommene på nordsiden er stort sett av god kvalitet. Der grensene er av dårlig kvalitet er det kommunal grunn og et par enkelttomter. Håndtering av grenser av dårlig kvalitet mot kommunal grunn avklares med kommunen. Private eiendommer med usikre grenser er vist i kartet og gjelder: 29/19 og 26/20 (samme eier) 26/21 26/23 Figur 8: Eiendommer med usikre grenser Eksisterende eierstruktur Langs sørsiden av vegen er majoriteten av eiendommene eid av privatpersoner. Unntaket er hvor planen berører kommunal veggrunn, og gnr. 96 bnr. 13. Sistnevnte eies av Strømmen Næring AS. På nordsiden av vegen er det også en majoritet av privatpersoner. I tillegg kommer kommunalt eid grunn. 14

17 Eksisterende rettighetsstruktur Majoriteten av boligeiendommene eies i eneeie, eller i sameie mellom de bosatte. Noen av boligeiendommene er seksjonerte, hvilket kan tilsi at fellesarealene eies i sameie mellom seksjonene, jf. eierseksjonsloven 25. Det er ikke gjort grunnboksstudier av boligeiendommene pr. dags dato. Gnr. 96 bnr. 13 eies i eneeie av Strømmen Næring AS, men det er trolig utleieforhold på eiendommen, jf. adresseringen (Preståsvegen 7A, 7B, 7C og 7D) og telefonregistrene (Gule sider, 1881.no, etc.). Det er ikke tinglyst leieforhold eller andre servitutter på eiendommen. Andre forhold Minkvegen 3A, 3B, 5A og 5B, er ikke registrert som eiendommer, kun adresser tilknyttet bolighus. Boligene ligger på gnr. 26 bnr. 34, hvilket eies av Nannestad kommune. Her er det altså usikre eiendomsforhold. Virkning av reguleringsplanen Gjennomføring av reguleringsplanen medfører behov for erverv av privat og offentlig eiendom permanent og midlertidig i anleggsfasen. Areal som tenkes ervervet fremgår av W- tegninger. Akershus/Viken fylkeskommune vil gjøre avtale med grunneiere om hvordan ervervsgrunnlaget skal settes. Nye grenser skal måles inn etter anlegget er ferdig. Berørte eiendommer Tabellen viser permanent og midlertidig beslag av eiendommer langs strekningen. Takstnr. Eiendom Permanent erverv (m²) Midlertidig erverv (m²) 1 27/47 (offentlig) /34 (offentlig) / / / / / / / / /496 (offentlig) / / / / / / / / / / / / /14 (offentlig) / /

18 27 26/ / / Alle eiendommer på nordsiden av fylkesvegen er berørt av tiltaket. Permanent erverv blir en del av vegeiendommen etter utbyggingen. Midlertidig erverv gjelder anleggsfasen, hvor det inngås avtale om midlertidig bruk av arealet for bruk i anleggsfasen. Dette vil f. eks gjelde lagring av toppmasser som er skrapt av og skal legges tilbake, manøvrering for maskiner og gravegroper i forbindelse med overvannsanlegg. Det tilstrebes at midlertidige arealer benyttes i så liten grad som mulig. Arealer som erverves midlertidig istandsettes etter anleggsgjennomføringen. På sørsiden av vegen er det lagt inn annen veggrunn grønt mellom vegbanen og de nærmeste eiendommene. Ved eiendommene 26/32, 26/35 og 119, samt 47/34 er det ikke fullt 3 m avstand og her gjøre det små justeringer i eiendomsgrensene. Dette gjelder dersom eksisterende belysningsanlegg skal oppgraderes. Avkjørsler og andre naboforhold Tre avkjørsler, til eiendommene Preståsvegen 12, 14 og 16, foreslås slått sammen til ett nytt avkjørselspunkt der hvor avkjøringen til Preståsvegen 14 ligger i dag. Dette punktet er innenfor eiendommen til Preståsvegen 12 (26/20). Preståsvegen 14 og 16 får felles atkomstveg opp til høyde med husene, hvor atkomsten splittes til de to eiendommene. Eksisterende atkomst opp til Preståsvegen 16 er svært bratt, noe som utgjør en sikkerhetsrisiko i møtet med gang- og sykkelvegen. Foreslått atkomstveg har slakere stigningsforhold (9,5 %) enn eksisterende atkomst til eiendommen. Figur 9: Tre avkjørsler slås sammen. 5.4 Overvann Overvann skal ifølge bestemmelse 2.15 i kommuneplanens arealdel håndteres lokalt på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Eksisterende situasjon Det er registrert utfordringer med overvannshåndtering i hellinga fra området ved eiendommen «Fjellet» (Preståsvegen 9) og vestover mot rettstrekningen i retning sentrum. Nannestad kommune har overvannssystem i området: Overvannsledning langs nordsiden av fylkesvegen fra det punktet hvor Minkvegen har en sving inntil fylkesvegen (ved Minkvegen 16), som ender i kum mellom 16

19 innkjøringen til skolen og Minkvegen i vest. På dette punktet krysser spillvann og vannledning fylkesvegen. Overvannsledning i vestre del av Minkvegen og i Bjørnevegen er koblet til kun ved Minkvegen 16. Overvannsledning krysser fylkesvegen ved Hjortevegen 24 og krysser under huset på nevnte eiendom. Overvannsledning fra Preståsvegen 12 på nordsiden av fylkesvegen fortsetter østover forbi Bevervegen og videre, med forgreninger. I samme trase ligger også spillvannledning. Vannledning går østfra og inn til Preståsvegen 20. Virkninger av reguleringsplanen Eksisterende overvannssystem har manglende vedlikehold og liten dimensjon (150mm). Det skal likevel ikke være registrert noen større problemer med dette langs eiendommene, men har vært noe vannproblemer ned mot kryss inn til Preståsen skole. På østsiden ligger det kommunal vann og avløpsanlegg med en 200 btg. overvannsledning. Prosjektet tenker ikke å gjøre noe med disse ledningene, men etablerer et eget overvannssystem. Kapasitetsmessig har de kommunale ledningene en begrensning på ca. 20l/s for påslipp fra vegsystemet, etter data innhentet fra kommunen. I prosjektet er det derfor lagt til grunn å håndtere overvannet lokalt med minimalt påslipp på kommunalt nett. Prosjektert system er derfor i hovedsak basert på fordrøyning og mulighet for infiltrasjon der grunnen tillater dette. Prinsippet er at det fra hvert sandfang er lagt ut en 24 meter lang streng med drensrør (slisser vendt opp) og som er terset i enden. Denne ledningen vil mate omfyllingsmasser i grøfta og fordele vannet utover i grøftepukk og fyller opp porevolumet. Det er foretatt beregninger ut i fra 100-årsflom/returperiode som grunnlag for dimensjoneringen. Dette er riktig dimensjonering for veglenker med omkjøringsmulighet. Avstand mellom sandfang er typisk ca. 60m. Det er allikevel lagt med en overvannsledning som kobles til det kommunale nettet som en ekstra sikkerhet. Denne er tenkt strupet i påkoblingspunktet for å maksimalt gi 20l/s til påkoblingskum iht. kommunen sine retningslinjer. 5.5 Veglys Eksisterende situasjon Det er veglys med ledning i luftspenn langs strekningen, som midt på strekningen ved eiendom 26/13 også har strømledning i traseen. Ledning i luftspenn gir strømtilførsel til tilliggende boliger. Telekabel delvis i samme ledningstrase. Veglyset driftes av Statens vegvesen. Virkninger av reguleringsplanen 17

20 Det er tenkt etablert nytt belysningsanlegg på nordsiden av gang- og sykkelvegen som erstatning for eksisterende langs fylkesvegen. Det nye anlegget vil belyse både kjøreveg og gang- og sykkelveg. Strøm til veglys hentes i trafo ved Minkvegen/Bjørnevegen. Det vil være nødvendig å oppgradere kabler mellom fylkesvegen og trafoen. Det er lagt inn midlertidig anleggsbelte i reguleringsplanen langs eiendommen 26/111 for å kunne utføre dette. Tiltaket gir ellers ingen behov for omlegging av kabler. Det legges inn arealer på sørsiden av vegen slik at det er mulig å oppgradere eksisterende belysning dersom det viser seg hensiktsmessig i senere prosjektfase. 5.6 Fjernvarme Eksisterende situasjon Hele planområdet og Teigebyen inkl Preståsen-området ligger innenfor konsesjonsområde for «Fjernvarme i Nannestad sentrum», datert Fjernvarmesentral ligger ved Bahus og det ligger en ledning til Preståsen skole derfra (fra vest). Det ligger ingen fjernvarmeledning innenfor planområdet. Virkninger av reguleringsplanen Reguleringsplanen gir ingen virkning for eksisterende fjernvarmeanlegg. 5.7 Strøm/tele/nett Eksisterende situasjon Det er luftspente strømkabler omtrent midt på strekningen. Kabler deler stolpe med veglys utenfor eiendommen 26/13 «Fjellet». En høyspentlinje krysser fylkesvegen der hvor Minkvegen ligger nær fylkesvegen. Her krysser også en lavspentlinje rett vest for denne. Det ligger en trafo i det østre krysset mellom Bjørnevegen og Minkvegen. For øvrig er boligene langs vegen forsynt med strøm fra anlegg internt i boligområdene. Jordkabel for tele sør for fylkesvegen. Denne krysser under fylkesvegen ved Preståsvegen 12 og går opp i luftspent. Telekabel krysser under fylkesvegen ved Bjørnevegen 1, 7 og 11. Det ligger trekkerør i grøfta langs nordsiden av fylkesvegen. Virkninger av reguleringsplanen Dersom det etableres nytt veglysanlegg nord for gang- og sykkelvegen vil eksisterende veglys sør for fylkesvegen demonteres. Stolper hvor det er montert andre kabler vil bli stående. En telestolpe ved eiendommen 26/19 må flyttes og ny plassering blir i sørvestre hjørne av tomta. En strømstolpe blir fjernet der hvor kurve på Minkvegen skal utrettes, ny stolpe plasseres på vestsiden av Minkvegen og medfører noe omlegging av kabler. 18

21 5.8 Landskapsbilde/bybilde Eksisterende situasjon Fv. 529 ligger delvis på terrenget, og delvis på fylling langs strekningen. Området består for det meste av eneboligbebyggelse, med tilhørende store hager langs fylkesvegen. Særlig på nordsiden av vegen er det mange store trær, spesielt bjørk, som står nærme vegen, som gjør at omgivelsene fremstår frodig. Enkelte hager har hekker som avgrenser hagen mot vegrommet. De romslige tomtene, samt avstanden mellom bebyggelsen gjør at området fremstår åpent. Virkninger av reguleringsplanen Tiltaket innebærer noe inngrep i private hager på nordsiden av Preståsvegen, herunder noe terrengendringer og vegetasjon som må fjernes for å gi plass til gang- og-sykkelvegen. Mindre vegetasjon og bredere vegrom totalt vil gi et åpnere inntrykk, men vil kompenseres etter hvert som eventuell ny vegetasjon blir etablert. Vegens sideområder vil tilsås etter fullført utbygging. 5.9 Nærmiljø/friluftsliv Eksisterende situasjon Strekningen ligger i et område preget av eneboligbebyggelse med relativt romslige tomter hovedsakelig bygget ut siste halvdel av 1900-tallet. Foruten fylkesvegen og kommunale veger er det lite offentlige områder og arealer i området. Preståsen skole og Midtbygda barnehage er lokale offentlige områder. Nord for Preståsen skole, mellom Rådyrvegen og Prestmosvegen/Harevegen starter et viktig lokalt friluftsområde, som strekker seg helt opp til E16. Området omfatter Nordgardsberget og Bjørkeåsen. Preståsen skole og Midtbygda barnehage har området som sitt nærturterreng med lysløype, turstier, branntårn og muligheter for sanking av sopp og bær. Gange og sykling skjer hovedsakelig på de kommunale vegene i området, og disse er også de viktigste skolevegene. Det er registrert en god del kryssing av fv. 529 ved Hjortevegen og Reinsdyrvegen over til Minkvegen der denne ligger nær fylkesvegen, se figur 8 nedenfor. De to førstnevnte veger er koblet til fylkesvegen og er åpen for gående og syklende men stengt for biltrafikk ut i fylkesvegen. Det er ingen øvrig tilrettelegging for gående og syklende langs fylkesvegen eller krysning av den, med unntak av krysningspunkt ved innkjøring til 19

22 Reinsdyrvegen helt vest i planområdet. Figur 10: Registrerte snarveger med stier og tråkk samt fotspor i snø Virkninger av reguleringsplanen Ny gang- og sykkelveg øker tilgjengeligheten, framkommeligheten og trafikksikkerheten for gående og syklende. Gang- og sykkelvegen ligger i nærmiljøet til Preståsen skole og vil ha positiv virkning for nærmiljøet og situasjonen for skolebarn på reisen til og fra skolen. Boligeiendommer som har fylkesvegen som nabo og eneste atkomst vil få økt tilgjengelighet i nærmiljøet ved at de får eget tilbud å gå og sykle på. Ny gang- og sykkelveg har ingen virkning på friluftliv, utover at den gir økt tilgjengelighet for gående og syklende til bruk av nærområdet Naturmangfold/naturressurser Eksisterende situasjon Naturmangfold Tilgjengelige databaser for naturmiljøregistreringer er gjennomgått og er supplert med egne registreringer fra planprosessen. Tegnforklaring: Lilla er fremmede skadelige arter med SE-risiko (svært høy) Grønne er livskraftige arter. Oransje er rødlistet art (NT nær truet som er den laveste truethetskategorien i rødlista) (gulspurv) 20

23 Figur 11: Kart (1) over planstrekningen med naturmangfoldregistreringer (Artsdatabanken, Miljødirektoratet). Figur 12: Kart (2) over planstrekningen med naturmangfoldregistreringer (Artsdatabanken, Miljødirektoratet). Nedenfor følger en oppsummering av registreringer som kan bli påvirket, samt forslag til tiltak for å eventuelt redusere skadevirkningen av prosjektet. Tema Registreringer Vurdering av tiltak Vernede områder Ingen registrerte Ingen Rødlistede arter Ingen Ingen Prioriterte arter Ingen registrerte Ingen Utvalgte naturtyper Ingen registrerte Ingen Artsrike vegkanter Ingen registrerte Ingen INON-områder Ingen registrerte Ingen MIS-områder Ingen registrerte Ingen Andre naturtyper Ingen Fremmede arter Lupiner Det er registrert noen spredte forekomster av lupiner og rynkerose langs planstrekningen. Disse forekomstene må vises i plantegninger i byggeplanfasen. Det skal utarbeides en strategi for hvordan masser med rester (frø, stengler, røtter) av fremmede skadelige arter skal håndteres. 21

24 Masser med rester av fremmede arter må ikke benyttes som tilslag i jordbruksproduksjon. Det foreslås at det avsettes et område for mellomlagring av masser for å slippe kostnadene med å kjøre massene med svartelista arter bort til godkjent mottak. Ved å sikre plass i linja kan infiserte masser skyves til side og legges tilbake der de opprinnelig vokste. Dette oppfyller da også Naturmangfoldlovens bestemmelser om å ikke spre fremmede skadelige arter. Viltpåkjørsler Ikke aktuelt tema Ingen Sykdomsorganismer Flôghavre og potetcystenematode (PCN) Siden tiltaket ikke går gjennom områder med fulldyrka mark, ansees ikke flôghavre og potetcystenematoder som et problem. Andre artsobservasjoner Annet Vasspest, lakselus og krepsepest: Livskraftig bestander av sidensvans Bekkekryssinger Siden dette er arter tilknyttet vann og vassdrag, utgjør ikke slike arter et problem for prosjektet. Det må forventes at det er et en god del fuglearter som har tilhold i hagene i dette området. Det kan være en fordel om vegetasjon som er tenkt fjernet, blir tatt bort i perioden utenfor hekketida for fugl. Ingen bekkekryssinger langs prosjektstrekningen. Større trær som ikke er registrert som naturtyper Ved befaring 15. mai ble det registrert ei eik i Bjørneveien 3 og et par spesielle bjørketrær i Preståsvegen 12. De burde bevares. Men her er også andre store trær som burde måles inn for å se om det er mulig å bevare dem. Forurenset grunn Ingen registrerte områder Det må tas høyde for at man kan treffe på forurensning i grunnen dersom det skal graves. Det må utarbeides gode rutiner for hvordan man skal håndtere slike forekomster. Det er ingen grunn til å tro at nåværende eller tidligere arealbruk skal ha medført forurensning til grunnen i dette området. Naturressurser Tema Registreringer Vurdering av tiltak Mineralforekomster Ingen Ingen Drikkevannsforekomst Husstandene har Ingen er (Granada) kommunalt vann. Grus- og Ingen Ingen pukkforekomster Georessurser, Ingen omfatter: Metallråstoffer (malm) Energimineraler Byggeråstoffer Industrimineraler Ingen Ingen Ingen Ingen Område for nydyrking Ingen Ingen Dyrkbar jord Ingen Ingen Dyrka jord Ingen Ingen Skog Ingen Ingen 22

25 Virkninger av reguleringsplanen Bestemmelse 2.17 i kommuneplanens arealdel sier at det skal gjennomføres en naturfaglig utredning av viktige naturtyper og biologisk mangfold i reguleringsplanprosesser. I tabellene ovenfor fremkommer vurdert virkning av planforslaget for naturmangfold og naturressurser Virkning for naturtyper Det er ingen registrerte naturtyper som blir berørt av prosjektet. Punktet er derfor ikke aktuelt for vurdering. Drøfting av Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser 8-12 Naturmangfoldlovens 8; Kunnskapsgrunnlaget Ut i fra søk i relevante databaser er det ikke funnet INON-områder (inngrepsfrie naturområder) eller formelt vernede områder i nærheten av planområdet. Det er heller ikke registrert MIS-områder i nærheten Det er ikke registrert prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller rødlistede arter innenfor eller i tilknytning til reguleringsplanens omfang. Det er registrert en forekomst av sidensvans som har en livskraftig bestand. Det antas at det finnes en lang rekke vanlig forekommende fuglearter tilknyttet hagene langs Preståsvegen. Tiltaket vil ha liten påvirkning på disse artene, men det vil antakeligvis være en fordel dersom man kan fjerne vegetasjon som skal fjernes i perioden utenfor hekketida for fugler. Det er registrert spredte forekomster av lupiner innenfor planområdet. Det antas at det også kan finnes flere forekomster av fremmede arter i planområdet. Disse skal kartlegges i byggeplanfasen før anleggsstart og lokaliteter skal vises i plantegninger. Nødvendige tiltak skal gjennomføres for å sørge for at fremmede karplanter ikke spres gjennom massehåndtering og andre aktiviteter. Naturmangfoldlovens 9; Føre-var-prinsippet Det ansees ikke nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet i dette prosjektet pga prosjektets begrensede omfang. Naturmangfoldlovens 10; Økosystemtilnærming og samlet belastning Ikke relevant i dette prosjektet. Naturmangfoldlovens 11; Kostnadene ved miljøforringelse bærers av tiltakshaver Statens vegvesen bekoster avbøtende tiltak i forbindelse med behandling av eventuelle fremmede arter innenfor planområdet, samt andre miljøtiltak som er nødvendig ved gjennomføring av prosjektet. Naturmangfoldlovens 12; miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Gjennom avbøtende tiltak (miljøforsvarlig driftsmetoder) i forbindelse med behandling av fremmede arter vil skade på naturmangfold begrenses. Der det er eller blir registrert fremmede skadelig plantearter må dette tas hensyn til, jamfør Statens vegvesen sin 23

26 Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011) og rapport nr 387 «Fremmede skadelige arter. Oppfølging av lovverk» (2016). Miljøforsvarlige driftsmetoder skal også gjelde for andre tiltak som blir nødvendig ved gjennomføring av prosjektet. Disse beskrives i ytre miljø-planen som utarbeides i tilknytning til byggeplanen. Naturressurser Kartleggingen ovenfor synliggjør ingen virkninger for naturressurser og ingen særskilte behov for tiltak som følge av planen Kulturmiljø Eksisterende situasjon Området er utbygget i siste halvdel av 1900-tallet med eneboligbebyggelse på begge sider av vegen. Dette innebærer at det er lite spor av tidligere bruk av området. Ifølge fylkeskommunen er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. På grunnlag av de etablerte fysiske omgivelser så vurderes potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner som lavt. Det er ikke nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Akershus fylkeskommune sier i sitt innspill til varsel om oppstart at de ikke anser det nødvendig med arkeologisk registrering innenfor planområdet. Virkninger av reguleringsplanen Reguleringsplanen gir ingen virkning for kulturmiljø Grunnforhold Eksisterende situasjon Planområdet ligger under marin grense. Planområdet ligger i et område med tykke havavsetninger som kan markeres som aktsomhetsområder for områdeskred (lys blå farge). Det er marine strandavsetninger midt på strekningen (mørk blåfarge) Områder med marine- og strandavsetninger har ikke skredrisiko ifølge skredkartene fra NVE. Det er noe synlig fjell på parsellen. 24

27 Figur 13: NGU løsmassekart I følge bestemmelse 2.13 i kommuneplanens arealdel skal det i reguleringsplanprosessen utføres nødvendige geotekniske undersøkelser. Det er gjennomført grunnundersøkelser for å bestemme grunnens telefarlighet og nødvendig overbygning. Resultatene presenteres i vedlagte rapport. Grunnundersøkelsene viser: I området med havavsetning vest i planområdet viser undersøkelsene tørrskorpeleire og sand over bløt siltig leire, muligens kvikk. Mektigheten av faste masser varierer fra 2,5-6m. Enkelte sonderinger er det boret opptil 15m uten å treffe berg, mens andre sonderinger viser henholdsvis 13,15m og 6,85m ned til fjell. I området med strandavsetning er det registrert grunt til fjell. Løsmassemektigheten varierer mellom 0,03m og 2,45 m, og løsmassene består av fast masser. Den østre delen av planområdet variere løsmassemektigheten fra 2,75-3,05m. Løsmassene viser tørrskorpeleire og fast masser over fjell. Virkninger av reguleringsplanen I vedlagte geoteknisk rapport er planens virkning for områdestabilitet vurdert. Oppsummert sier rapporten at: Profil : Planlagt gang- og sykkelveg har små inngrep i eksiterende terreng. Terrenget er flatt og gang- og sykkelveg innebærer ikke noe betydelig fylling og skjæring. Gang og sykkelveg vil ikke skape geotekniske problemer selv om det er påvist bløte leire, muligens kvikkleire, i området. 25

28 Profil : I denne strekningen er gang- og sykkelveien planlagt med lite inngrep på eksisterende terreng. Det blir pigging/sprenging av fjell opptil ca. 1,5m og fylling opptil ca. 1m. Det er registrert grunt til fjell i denne strekningen, og planlagte gang og sykkelveg fører ikke til geotekniske problemer. Profil : Planlagte gang og sykkelveg ligger på fylling som varierer fra ca. 0,5 m til 1,5 m. Grunnforholdene viser relativt fate masser, og tiltaket byr derfor ikke på geotekniske problemer. Planlagt gang- og sykkelveg gir mindre terrenginngrep som vurderes å ikke påvirke områdestabiliteten i negativ retning Støy Eksisterende situasjon Støyvarselkartet for Nannestad kommune gir en indikasjon på støynivåene langs den aktuelle strekningen av fv Gul sone har lydtrykknivå på Lden db og rød sone har lydtrykknivå på Lden >65 db. Desibelnivåer beregnet som Lden angir gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, med en ekstra vekting av støy som forekommer på kvelds og nattestid. Støyvarselkartet viser at gul støysone brer seg om lag meter ut fra vegens senterlinje, og dekker boliger i første husrekke langs vegen. Figur 14: Kartet viser støyforholdene langs den aktuelle strekningen av fv Gul sone har lydtrykknivå på Lden db og rød sone har lydtrykknivå på Lden >65 db. Der fartsgrensen er 50 km/t er lydnivået noe høyere, slik at støyen kommer opp over Lden 65 og vises som rød støysone noen få meter nærmest vegen. Ingen boliger ligger med fasade i rød støysone i støyvarselkartet. 26

29 Virkninger av reguleringsplanen Bestemmelse 2.16 i kommuneplanens arealdel sier at retningslinje for støy i arealplanleggingen, T-1442, skal følges. Gang- og sykkelveg regnes som et miljø- /sikkerhetstiltak etter T For denne typen prosjekter så skal det tilbys støytiltak kun for støyfølsom bebyggelse som får en merkbar økning i støynivå (dvs. på 3 db(a) eller mer) som følge av prosjektet. Dette gjelder også om de ligger i rød støysone. Støyberegning er tatt med utgangspunkt i fremskrevet trafikk til Rapporten er vedlagt reguleringsplanen. Etablering av gang- og sykkelveg tilfører ikke området mer støy enn det som er der i utgangspunktet, da det ikke tilrettelegges for økt biltrafikk. Støyberegninger som er foretatt viser en tilnærmet uendret støysituasjon før og etter utbygging av gang- og sykkelveg. Det blir ingen merkbar endringer i støyforholdene, den største endring er ifølge beregningene på Lden 0,4 db(a). Alle boliger nærmest fv. 529 ligger i gul støysone. På bakgrunn av dette vil det ikke være aktuelt med støytiltak i forbindelse med utbygging av gang- og sykkelveg Universell utforming Bestemmelse 2.9 i kommuneplanens arealdel sier at prinsipp om universell utforming skal legges til grunn i alle nye planer. Eksisterende situasjon Det er ikke universell utforming innenfor planområdet i eksisterende situasjon. Virkninger av reguleringsplanen Løsningene som ligger til grunn for reguleringsplan for fv. 529 Preståsvegen oppfyller kravene til universell utforming Drift av fylkesveg Eksisterende situasjon Statens vegvesen drifter fv. 529 Preståsvegen i dag. Eksisterende gang- og sykkelveg langs fylkesvegen både på øst og vest for prosjektstrekningen driftes av Nannestad kommune. Kommunale veger i området driftes i hovedsak av Nannestad kommune. Virkninger av reguleringsplanen Akershus/Viken fylkeskommune foretar drift og vedlikehold av ny gang- og sykkelvegstrekning når denne er ferdig bygd. 27