Regnskap med noter Øyer kommune REGNSKAP MED NOTER 2018

Transkript

1 REGNSKAP MED NOTER 2018 Avlagt 20. februar 2019

2 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av regnskapsprinsipper... 4 Organisering av kommunens virksomhet... 6 OBLIGATORISKE REGNSKAPSSKJEMA... 8 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet... 8 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet... 9 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet... 9 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 3 Balanseregnskapet Regnskapsskjema 4 Økonomisk oversikt drift Regnskapsskjema 5 Økonomisk oversikt Investering FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Del 2 Endring i arbeidskapital balansen NOTE nr. 2 Ytelser til ledende personer og antall årsverk/ansatte i kommunen Årsverk Godtgjørelse til rådmann og ordfører NOTE nr. 3 Godtgjørelse til revisor Revisjonshonorarer NOTE nr. 4 Pensjonsforpliktelser NOTE nr. 5 Varige driftsmidler NOTE nr. 6 Aksjer og andeler Utbytte fra aksjeselskap NOTE nr. 7 Salg av finansielle anleggsmidler og andel avkastning av innskutt kapital Salg av finansielle anleggsmidler Markedsbasert finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP NOTE nr. 8 Tap på utlån og forskutteringer NOTE nr. 9 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Langsiktig gjeld i henhold til kommunelovens 50 nr NOTE nr. 10 Renter sikring Sikringsdokumentasjon Sikringsinstrument NOTE nr. 11 Avdrag på lån Minimumsavdrag NOTE nr. 12 Garantiansvar Garantier NOTE nr. 13 Andre vesentlige forpliktelser NOTE nr. 14 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi, herunder markedsbaserte finansielle omløpsmidler NOTE nr. 15 Avsetninger og bruk av avsetninger NOTE nr. 16 Strykninger Regnskapsmessig mindre forbruk i drift Regnskapsmessig udekket i investering NOTE nr. 17 Opplysninger om egenkapitalkontoene Prinsippendringer

3 Regnskapsmessig mindreforbruk i drift Regnskapsmessig udekket i investering NOTE nr. 18 Kapitalkontoen NOTE nr. 19 Investeringsoversikt Oversikt over vesentlige investeringer NOTE nr. 20 Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer NOTE nr. 21 Selvkost Oversikt over gebyrfinansierte selvkosttjenester i kommunen Utvikling av dekningsgrad og selvkostgrad tre siste år Selvkost GLØR NOTE nr. 22 Regnskapsoppstillinger for avfallsvirksomheten NOTE nr. 23 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen NOTE nr. 24 Skatteutgifter NOTE nr. 25 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Likviditet Skatt og inntektsutjevning Tap på fordringer Udekket beløp i investering Utestående fordringer refusjon sykepenger Refusjon ressurskrevende tjenester NOTE nr. 26 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil NOTE nr. 27 Eiendeler, gjeld og EK i forbindelse med etablering eller avvikling av kommunale foretak NOTE nr. 28 Mellomværende med kommunale foretak eller 27 samarbeid NOTE nr. 29 Overføringer til/fra 27 samarbeid Fellesenhet Skatt og innfordring TILLEGG TIL REGNSKAPET Tillegg nr.1 Kommunens fondsbeholdning

4 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Regnskapet er avlagt i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet fremgår anleggsmidler/eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 «Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet». Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens KL 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr. KL 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Prinsippendringer i året Dersom det har vært prinsippendringer i året, føres dette mot egne konti for prinsippendringer. Slike føringer påvirker ikke drifts- eller investeringsregnskapet. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. 4

5 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.) samt over- og underkurs er finansutgifter og -inntekter. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve i gebyrer beregner kommunen selvkost. Retningslinjer er gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar Viktige kommunale tjenester der selvkost setter den øvre rammen for brukerbetalingen er: Renovasjon Vann og avløp Plan- og byggesaksbehandling Kart- og delingsforretning Feiertjenester. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva - loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva - kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunene gjennom redusert rammetilskudd i inntektssystemet. Avslutning av regnskapet Drift: Driftsregnskapet er avsluttet etter gjeldende bestemmelser. Investering: Investeringsprosjekter er i hovedsak finansiert av lån. 5

6 Organisering av kommunens virksomhet s virksomhet har i 2018 vært organisert som 3-nivå modell, der nivå 1 er rådmann, nivå 2 sektorledere og strategiske funksjoner og nivå 3 enhetsledere. Det ble tidlig i 2018 igangsatt en omorganiseringsprosess, ny organisering trer i kraft Fra høsten 2018 har sektor oppvekst og sektor helse og omsorg ikke hatt sektorledere, men har vært fulgt opp av påtroppende kommunalsjefer for disse tjenestene etter ny organisering. Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon med disse unntak: Følgende administrative områder/tjenesteområder ivaretas gjennom formalisert interkommunalt samarbeid: 1. Interkommunale samarbeid 28 i kommuneloven: Skatt/innfordring inkl. arbeidsgiverkontroll. Øyer er vertskommune. Regnskap, fakturering, skanning og lønn. Lillehammer er vertskommune. Landbrukskontor. Gausdal er vertskommune. Intermediære plasser. Lillehammer, Øyer, Ringebu og Gausdal - Lillehammer er vertskommune. Øyeblikkelig hjelp. Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør Fron, Nord Fron nordre deler av Ringsaker og Gausdal - Lillehammer er vertskommune. Interkommunal legevakt. Lillehammer, Øyer, Ringebu, Gausdal, Sør Fron, Nord Fron og nordre deler av Ringsaker - Lillehammer er vertskommune. Samhandling- og utviklingsenhet for pleie og omsorgstjenester. Lillehammer er vertskommune. Interkommunal Frisklivssentral. Samarbeid mellom Lillehammer, Gausdal, Øyer - Gausdal er vertskommune. 6

7 Lillehammer-regionen Vekst. Næringssamarbeid Lillehammer, Gausdal og Øyer - Lillehammer er vertskommune. DIG3-samarbeid. Samarbeid mellom Lillehammer, Gausdal og Øyer om drift av felles IT-løsning innen skole - Lillehammer er vertskommune. GIS-samarbeid. Samarbeid innen geografiske informasjonssystem. Lillehammer, Gausdal og Øyer - Lillehammer er vertskommune. Miljørettet helsevern. Samarbeid mellom Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu kommune - Lillehammer er vertskommune. Gerica. Felles elektronisk pasientjournal. Samarbeid mellom Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu - Øyer er vertskommune. Akuttberedskap barnevern. Ringsaker er vertskommune. Samarbeid vedtatt etablert i 2018, trer i kraft Interkommunale samarbeid 27 i kommuneloven: Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet. Oppland fylkeskommune er vertskommune. Det arkivfaglige samarbeidet IKA Opplandene. Oppland fylkeskommune er vertskommune. Lillehammer Region Brannvesen (inkludert feiing). Lillehammer er vertskommune. INNOFF. Innkjøpsfaglig samarbeid mellom kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron samt Oppland fylkeskommune. 3. Partnerskapsavtale Regionrådet. Gausdal kommune fører regnskapet, Oppland fylkeskommune er vertskommune. 4. Kjøp av tjenester: Internkontrollsamarbeid. Lillehammer er vertskommune. Reisevaksinering. Lillehammer er vertskommune. Kommunen kjøper sine IT-tjenester av IKOMM AS der kommunen er medeier. Innkjøpssamarbeid. Kjøper tjeneste fra Lillehammer kommune. GDPR (personvernombud). Lillehammer er vertskommune. 5. Interkommunale selskap (IKS) Renovasjon - Glør IKS Revisjon - Innlandet revisjon IKS Gudbrandsdal Krisesenter IKS Per er det tre private barnehager i Øyer, som tilbyr i underkant av halvparten av barnehageplassene i kommunen. 7

8 OBLIGATORISKE REGNSKAPSSKJEMA Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Vedlegg 1 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regulert budsjett 2018 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap 2017 Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2018 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

9 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet, fordelt på Enhet Regulert budsjett 2018 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap 2017 Tall i 1000 kroner Regnskap 2018 Fra budsjettskjema 1A: Til fordeling drift Netto driftsutgifter pr Enhet Politisk styring og administrasjon Fellesutgifter Sektor oppvekst Sektor familie og inkludering Sektor helse og omsorg Sektor kultur og idrett Sektor plan og utvikling Skatt og finans Investeringer Netto for Enhet Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regulert budsjett 2018 Opprinnelig Budsjett 2018 Regnskap 2017 Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2018 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 5, Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 9, Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

10 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet REGNSKAPSSKJEMA 2B Investeringsregnskapet fordelt på prosjekter Tall i 1000 kroner Regnskap 2018 Fra regnskapsskjema 2A: Regulert budsjett 2018 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap 2017 Investeringer i anleggsmidler Prosjekt Fordeling på prosjekt Finansiering av investeringsprosjekter Tretten idrettshall-oppgradering Agresso M Velferdsteknologi PLO Kjøp av IT-utstyr ifbm overgang fra leasing Office Hjemmesideløsning Felles 3-1 IKT prosjekter Skanning byggesaksarkiv Øyer Helsehus Ombygging kontorbygg Famln Ny Tretten Brannstasjon Byggeledelse Nye Øyer legesenter Bakketun bofellesskap-oppgradering Vidarheim barnehage-varmebehov Gatelys-avmåling og oppgradering Asfaltering kommunale veger Flomsikring bekker Brannbil LRB Gatelys Bakkevegen Oppgradering kommunestyresal Kjølelager Øyer Helsehus Oppgradering Ungdomsklubben Flomsikringstiltak Tingberg boligfelt Del III Tingberg industriområde Rehab. VA-nett Økt kapasitet vannforsyning(h5-h8) Ny VA-streng Ihle-Panorama Ny hovedvannledning Øyer VV-Langvik Vannforsyning Stalsbjør Langvik avløpspumpestasjon Rehabilitering VA Bakkevegen Øyer Pumpestasjon Båtstø Oppgradering driftsovervåking Oppgradering Tretten RA Ledningsanlegg Musdal Høydebasseng Offigstadhaugen Høydebasseng Romsås\Winge Vanntilførsel Musdalsæter Hyttegrend Utbygging Skriua Skriua støyskjerming Mosetertoppen AS av 15/ Norges Ski AS av 1/ Mosetertoppen AS av 19/ Mosetertoppen Hafjell AS av 19/ Gaiatoppen AS av 20/ Mosetertoppen Hafjell AS av 21/ Boligfelt Trodal G/S-veg Tjønnlykkja-Aurvoll Infrastruktur Trodal Trodalen trinn Trodalen tverrforbindelse gamlevegen Sum fordelt

11 Regnskapsskjema 3 Balanseregnskapet Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2018 Regnskap 2017 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler 6, Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

12 Regnskapsskjema 4 Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2018 Regulert budsjett 2018 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap 2017 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 9, Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

13 Regnskapsskjema 5 Økonomisk oversikt Investering Økonomisk oversikt - Investering Regulert budsjett 2018 Opprinnelig budsjett 2018 Regnskap 2017 Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2018 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfondfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / Udisponert

14 FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital Arbeidskapitalen viser omløpsmidler med fradrag for kortsiktig gjeld. Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Tabellen omfatter bevilgningsregnskapets utgifter, inntekter, utbetalings- og innbetalingsposter. Del 1 viser sum anskaffelse minus sum anvendelse av midler fra hhv drifts- og investeringsregnskapet, samt endring i ubrukte lånemidler. Differansen vil fremkomme som endring i arbeidskapital. Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Anvendelse av midlene er mindre enn anskaffelsen av midler, det vil si at det har vært en økning av arbeidskapitalen i bevilgningsregnskapet. 14

15 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Poster som påvirker arbeidskapitalens balanse vil være endringer i kortsiktig fordrings- og gjeldsmasse. Tekst Omløpsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler - - Premieavvik Endring sertifikater - - Endring obligasjoner - - Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Premieavvik Endring kassekredittlån - - Endring annen kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital NOTE nr. 2 Ytelser til ledende personer og antall årsverk/ansatte i kommunen Årsverk Tekst 2018* Antall årsverk Antall ansatte *I tallene for 2018 inngår fast ansatte, midlertidig ansatte og ansatte i foreldrepermisjon. Godtgjørelse til rådmann og ordfører Tekst Lønn rådmann Godtgjørelse ordfører Ordfører har mottatt godtgjørelse på kr fra Innlandet Revisjon IKS 15

16 NOTE nr. 3 Godtgjørelse til revisor Revisjonshonorarer Tekst Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for forvaltningsrevisjon Honorar for rådgivning m.m Sum Per har en kortsiktig fordring til Innlandet Revisjon IKS på kr etter avregningen av total ressursbruk for revisjon i Beløpet vil bli avregnet mot faktura i NOTE nr. 4 Pensjonsforpliktelser Noten redegjør for kommunens pensjonsforpliktelser. Spesifikasjonen gir opplysninger om pensjonskostnaden, beregnet akkumulert premieavvik, pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og estimatavvik. Pensjonskostnad viser nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnad av pensjonsforpliktelsen så langt, redusert med forventet avkastning, tillagt administrasjonskostnader. Premieavvik synliggjør forskjellen mellom årets beregnede pensjonspremie og faktisk innbetalte pensjonspremie. I henhold til regnskapsforskriftens 13-4 punkt D kan utgifts-/ inntektsføring av premieavviket fordeles over 15 år. Fra 2011 fordeles premieavviket over 10 år. Fra 2014 fordeles premieavvik over 7 år. Kommunen har valgt å fordele over 15/10/7 år i stedefor å dekke hele avviket året etter at det har oppstått. Pensjonsmidler viser akkumulert verdi forrige år, tillagt årets forventede avkastning 1 på midlene, samt årets innbetaling med fradrag av utbetalte pensjoner. Pensjonsforpliktelse viser akkumulerte verdier fra forrige år tillagt rentekostnad 2 for påløpt pensjonsforpliktelse, samt nåverdien av årets pensjonsopptjening med fradrag for årets utbetalte pensjoner. Faktiske pensjonsmidler og ny beregning av fjorårets pensjonsforpliktelse er størrelser som avviker fra de tall som ble avlagt i regnskapet for fjoråret. Disse avvikene kalles estimatavvik. 1 Risikofri rente (statsobligasjonsrente) + 1 % 2 Risikofri rente (statsobligasjonsrente) 16

17 Estimatavvik påvirkes av endringer i rentenivået og forventet lønnsvekst, samt dødelighet, uførhet, frivillig avgang og uttakstilbøyelighet av avtalefestet pensjon (AFP). har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt, for øvrige yrkesgrupper omfatter ordningen de tariff-festede ytelser som gjelder kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av grunnlaget. Fremtidige pensjonsytelser blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjon og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP (avtalefestet pensjon) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket, og det er ikke avsatt midler til forsikringsordningen i fremtidig AFP pensjon. Årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift har redusert de totale pensjonskostnadene til kommunen med kr i Dette har økt kommunens netto driftsresultat med 19,49 %. For regnskapsåret 2018 ble det brukt kr av premiefondet i KLP. Dette har redusert årets arbeidsgiveravgifts med kr KLP opplyser at det er kr innestående på premiefond pr ÅRETS PENSJONSKOSTNAD Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnader Avregning fra tidligere år Pensjonskostnad (inkl. adm) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert (inkl arb.g.avg.) +/- Premieavvik for året (inkl. arb.g.avg.) -/+ Resultatført 1/15 av tidl. års premieavvik * = Akkumulert premieavvik (inkl. arb.g.avg.) PENSJONSMIDLER Iht. regnskap per PENSJONSFORPLIKTELSER KLP SPK SUM 2018 SUM 2017 SUM Iht. regnskap per Netto pensjonsforpliktelser Arb.g.avg. av netto pensjonsforpliktelser Netto pensjonsforpliktelser inkl. arb.g.avg *Premieavvik oppstått i 2014 og senere fordeles over 7 år 17

18 FORUTSETNINGER Forventet avkastning pensjonsmidler ( 13-5 F) Diskonteringsrente ( 13-5 E) Forventet årlig lønnsvekst ( 13-5 B) Forventet årlig G- og pensjonsregulering ( 13-5 D) KLP SPK 4,50 % 4,20 % 4,00 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Faktisk Estimatavvik (=estimert-faktisk) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik Akkumulert estimatavvik pr er 0 som følge av endrede regler om regnskapsføring av pensjon jamfør forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Premieavvik oppstått siste 4 år Premieavvik KLP SPK Totalt År År År År Pensjonskostnadene til viser en økning fra 2017 til Det akkumulerte premieavviket pr har økt fra 16,7 til 19,3 millioner kroner. SPK innarbeidet fra 2016 ny uføreordning i folketrygden med lavere regulering av pensjoner under utbetaling. Endringene har medført reduksjon i pensjonskostnaden og i pensjonsforpliktelsen for Øyer Kommune. Medlemsstatus KLP Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjonister Gjennomsnitt pensjonsgrunnlag, aktive Gjennomsnitts alder, aktive 44,43 43,95 Gjennomsnitts tjenestetid, aktive 9,41 9,51 * Oppsatt: tidligere ansatt med opparbeidet rett på fremtidig pensjonsutbetaling. 18

19 NOTE nr. 5 Varige driftsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddel gruppe Gruppe 1 5 år IT-utstyr, leasing avtaler, programmvarer Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Avskrivningsplan 10 år 20 år 40 år 50 år Ingen avskrivning Eiendeler Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, Tomter, kommuneskog, avfallsplass Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 SUM Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) - ( ) Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret - ( ) ( ) Avskrivninger i regnskapsåret ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) - ( ) Oppskrivninger Nedskrivninger ( ) - - ( ) Flytting mellom anlegg Reverserte avskrivning/ nedskrivninger Bokført verdi Det er i 2018 påbegynt et arbeid med å gjennomgå anleggsmidler, med bl.a. fokus på tomtesalg og korrekt nedskriving av disse anleggene. Arbeidet vil bli sluttført i

20 NOTE nr. 6 Aksjer og andeler Regnskapsforskriften krever opplysninger om aksjer og andeler i selskaper bokført som anleggsmidler. Anleggsmidler er eiendeler bestemt for varig eie eller bruk i motsetning til omløpsmidler som er eiendeler hvor fordringen normalt forfaller innen et år. Ifølge god kommunal regnskapsskikk skal det i tillegg opplyses om vesentlige endringer i løpet av året, for eksempel selskapsstruktur, eierandel, omdanning, fusjon/fisjon, kjøp/salg av eiendeler osv. Det bør i tillegg opplyses om kommunens stemmeandel avviker fra eierandel (stemmerettsløse B-aksjer). Årets endring består av: Kommunal Landspensjonskasse (KLP): Økning i egenkapitalinnskuddet som tilsvarer årets innskudd på kr Eidsiva Energi AS: Økning på kr etter konvertering av ansvarlig lån og kapitalforhøyelse gjennomført på generalforsamling Forklaringer til oversikten på neste side: Bokført verdi viser verdien i balansen pr og Endring fra forrige år viser en økning eller reduksjon som følge av kjøp, salg eller nedskrivning av verdien som følge av varig verdireduksjon. Antall aksjer/andeler viser kommunens antall aksjer der dette er kjent. Eierandel viser kommunens eierandel i selskapet der dette er kjent. Kommunens aksjer skal i hht. forskrift om årsregnskap og årsberetning verdsettes til anskaffelseskost, med mindre det har inntruffet et verdifall som ikke anses som forbigående. Kommunens aksjer klassifisert som anleggsmidler omsettes ikke på børs, og er derfor ført opp til kostpris i balansen. Det må i den forbindelse presiseres følgende; Det foreligger en plikt til å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlige verdifall som skal medføre en nedskrivning i balansen. Kommunen er ikke kjent med at det foreligger verdifall på noen av kommunens aksjer. 20

21 Selskapets navn Boligbyggerlaget USBL * ** ** - Egenkapitalinnskudd KLP * ,71 % Eidsiva Energi AS * ,70 % Gudbrandsdal Industrier AS (GIAX) * ,50 % Gudbransdal Energi Holding AS * ,00 % Hafjell Freepark AS * ,33 % Hafjell Idrett AS * ,00 % Hafjell - Kvitfjell Alpin AS * ** ** ,30 % Ikomm AS * ,14 % Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet Oppland AS * ,21 % Visit Lillehammer AS * ,20 % Biblioteksentralen SA * Gausdal Bruvoll SA * Stavsplassen SA * ,60 % Østnorsk Filmsenter AS * ,00 % Øyer Turskiløyper SA * ,00 % Innlandet Revisjon IKS * ,55 % Renovasjonsselskapet Glør IKS * ** ** - 13,40 % Gudbrandsdal Krisesenter IKS * ** ** - 7,00 % Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep IKS (SMISO) * ** ** - 3,50 % Totalt Totalt *) Markedsverdi vurderes ikke **) Verdier under kr 1000 Utbytte fra aksjeselskap 2018 Selskapet navn Beløp Eidsiva Energi AS Gudbrandsdal Energi AS Totalt Markedsverdi Bokført verdi Bokført verdi Endring i året Antall aksjer/ andeler Eierandel NOTE nr. 7 Salg av finansielle anleggsmidler og andel avkastning av innskutt kapital Salg av finansielle anleggsmidler Dersom kommunen foretar salg av finansielle anleggsmidler, hvor en andel av salgsinntekten er regnet som avkastning på innskutt kapital og løpende inntekt, skal beregningen synliggjøres i noten. Finansielle anleggsmidler utgjør langsiktige plasseringer med løpetid på mer enn ett år. Eksempler på finansielle anleggsmidler er utlån til private og bedrifter, egenkapitalinnskudd i pensjonskasser eller kjøp av aksjer/andeler i bedrifter kommunen har spesiell interesse av å engasjere seg i. Finansielt motiverte investeringer som investeringer i aksjer, obligasjoner og fond skal alltid klassifiseres som omløpsmidler uavhengig av tidshorisont. 21

22 Markedsbasert finansielle anleggsmidler Markedsbaserte finansielle anleggsmidler er verdsatt til anskaffelseskost. Ved ikke-forbigående verdireduksjon er nedskrivning av anleggsmiddelet foretatt. I 2018 har kommunen ikke hatt markedsbaserte finansielle anleggsmidler. Egenkapitalinnskudd KLP Økning i pensjonsfond medfører at kunde/eier må stå for egenkapitalinnskuddene. Øyer kommunen har i 2018 innbetalt kr , som egenkapitalinnskudd. Bokført egenkapitalinnskudd i regnskapet pr utgjør kr NOTE nr. 8 Tap på utlån og forskutteringer Det er nedskrevet et startlån som er tapt (dødsbo), og det er foretatt tapsdeling med Husbanken. Husbankens andel utgjør 75 %, kr , s andel utgjør 25 %, kr NOTE nr. 9 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Kommunens samlede lånegjeld pr er kr Gjeldsporteføljen er fordelt med 56 % flytende rente og 44 % fast rente. Kommunens lån tas opp som samlelån. I tillegg til investeringslån inkluderer låneporteføljen også lån for videre utlån. Lånene er fordelt på serielån og sertifikatlån. Sertifikatlånene blir fornyet ved forfall uten transaksjoner. 22

23 Tabellen under viser fordelingen av den langsiktige lånegjelden. Fordeling av langsiktig lånegjeld Lån til selvkostområdene* Lån finansiert gjennom kompensasjonsordninger Utlånte midler til startlån og formidlingslån Ubrukte lånemidler** Ubrukte lånemidler - forvaltningslån Husbanken** Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Finansielle leieavtaler (leasing av biler, maskiner) Justeringsavtale Sum bokført langsiktig gjeld Langsiktig gjeld særregnskap Kommunale foretak - ikke aktuelt Interkommunale samarbeid - ikke aktuelt Sum samlet ekstern lånegjeld Fordeling av langsiktig lånegjeld etter rentebetingelser: Andel lånegjeld med fast rente 44 % 49 % Andel lånegjeld med flytende rente 56 % 51 % Gjennomsnittsrente 2,16 % 1,68 % Gjennomsnitt gjenværende avdragstid lån (år) 16,79 16,82 * Lån til selvkostområdene er en beregnet andel av kommunens samlede lånegjeld ** Ubrukte lånemidler vises i 2017 samlet. I 2018 vises ubrukte lånemidler fordelt på lån til kommunen og lån som gjelder forvaltningslån til Husbanken (startlån og formidlingslån til videreutlån.) Tabellen nedenfor viser kommunens samlede lånegjeld fordelt på det enkelte lån inkl. gjenværende løpetid, betalte renter og avdrag. I tillegg til investerings lån inkluderer porteføljen også leasingavtaler og lån for videre utlån. 23

24 Långiver Refinans/omklassifisering/ Årets Opptaksår Lånebeløp renter tapsdeling Saldo pr *Totalsummen på Nordea sertifikatlån 2015 var i desember kr Kr av disse er refinansiert gjennom et nytt lån med flytende rente i Kommunalbanken. Kr er nedbetalt i avdrag. Kr er rullert gjennom et nytt sertifikatlån. I tillegg kommer årets låneopptak på kr **Omklassifisert fra langsiktig gjeld til memoriakonti i 2018 pga. regelendringer. *** Et lån til en låntaker er tapt og det er foretatt tapsdeling med Husbanken. Årets avdrag Saldo pr Innfrielse Investeringslån Husbanken Husbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken* Kommunekreditt Kommunekreditt KLP KLP KLP KLP KLP Nordea sertifikatlån* Nordea sertifikatlån* DNB sertifikatlån Nordea sertifikatlån* Sum investeringslån Leasing maskiner/biler Sum leasing Justeringsavtale** Sum Justeringsrett Lån for videre utlån Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken*** Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Sum lån for videre utlån Sum lån inkl. leasing og videre utlån Renteutgifter ifb. rentebytteavtaler Sum lån inkl. rentebytteavtaler

25 Langsiktig gjeld i henhold til kommunelovens 50 nr. 6 Kommuner kan med hjemmel i kommuneloven 50 nr. 6 ta opp lån for videre utlån, såkalt formidlingslån. Husbankens startlån er den mest utbredte formen for formidlingslån. Kommuneloven 50 nr. 7 b) reserverer inntekter fra mottatte avdrag på utlån og refusjoner fra forskotteringer til nedbetaling av kommunens innlån. Dersom kommunen ikke benytter alle mottatte avdrag og refusjoner til å betale avdrag på kommunens innlån i investeringsregnskapet, skal derfor det overskytende beløpet avsettes til bundet investeringsfond. Dette fondet kan anvendes til å dekke avdrag på og innfrielse av innlån, til å redusere opptatt beløp ved låneopptak eller ved refinansiering av lån. Årets betalte avdrag til Husbanken Årets betalte ekstraordinære avdrag til Husbanken Årets mottatte ordinære avdrag på utlån Årets mottatte ekstraordinære avdrag på utlån Avsatt til lånefond IB lånefond Bruk av fond - Avsetning til fond - UB lånefond Årets mottatte ekstraordinære avdrag på kr ble betalt tilbake til Husbanken før årets slutt NOTE nr. 10 Renter sikring Sikringsdokumentasjon Risiko som sikres: Renterisiko Type sikring: Den sikrede risikoen er variabiliteten i fremtidige rentebetalinger på grunn av forandringer i renten på kommunens innlån. Sikring av denne risikoen vil være en kontantstrømsikring. Sikringsobjekt: Kommunens samlede gjeldsportefølje for investeringslån hvor kommunen betaler flytende Nibor 3 måneder eller flytende rente med tilsvarende fiksingsrisiko. I sitt reglement for finans- og gjeldsforvaltningen er det slått fast at sikring kan vurderes i forhold til kommunens samlede gjeldsportefølje. Når det tas opp en renteswap (avtale mellom to parter om å bytte fremtidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol) vil denne derfor alltid være vurdert opp mot låneporteføljen som helhet og ikke knyttet til enkelt lån. Instrumentene skal kun brukes i sikringsøyemed, og kan ikke overstige underliggende plasseringer og lån. 25

26 Sikringsinstrument: Kommunens samlede portefølje av renteswapper. Se egen oversikt «Sikringsinstrument». Formålet med sikringen: Formålet med sikringen er å eliminere variabiliteten i fremtidige kontantstrømmer knyttet til betaling av flytende rente. Sikringen samsvarer med rentesikringsstrategi nedfelt i finansreglementet. Andel rentesikret og løpetid på rentesikring er innenfor rammer gitt i finansreglementet, jfr. Finansreglementet pkt. 7.1, 7.2 og 7.3. Sikringsinstrument Kommunens samlede portefølje av rentebytteavtaler pr (Hele beløp) Sikringseffektivitet: Sikringen vurderes som effektiv. Renteswappenes hovedstol korresponderer med en andel av Nibor-basert gjeld som er antatt å være tilstede i hele renteswappenes løpetid. Sikringseffektiviteten vurderes som høy selv om det foreligger datomessige avvik mellom de enkelte låns fiksingstidspunkter og renteswappenes fiksingstidspunkter. Motpart Hovedstol Startdato Forfallsdato Øyer kommune betaler Betaling Rentemetode Motparten betaler Renteregulering Betaling Rentemetode Nordea * ,490 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 Nordea ,545 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 Nordea* ,120 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 Nordea* ,990 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 Nordea* ,307 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 Nordea ,600 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 DnB NOR* ,450 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 DnB NOR* ,100 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 DNB NOR ,000 % Kvartalsvis A/360 3 mnd. Nibor Kvartalsvis A/360 Sum renteswap * Disse nedtrappes med avdrag hver 3. eller 6. måned DnB NOR swap på kr og Nordea swap på kr regnes som flytende på grunn av forfall under et år frem i tid. NOTE nr. 11 Avdrag på lån Minimumsavdrag Kommuneloven inneholder bestemmelse om minste tillatte avdrag. For å beregne minste lovlige avdrag finnes det to modeller. benytter den anbefalte forenklede modellen som beregner forholdet mellom avskrivninger og bokført verdi på driftsmidler og lånegjeld knyttet til investeringer. Ved beregning av minimumsavdrag benyttes følgende formel: Sum årets avskrivninger Sum bokført verdi * lånegjeld = beregnet minimumsavdrag For 2018 er minimumsavdraget beregnet til Kr Betalt avdrag Kr har betalt tilstrekkelig avdrag i henhold til beregnet minimumsavdrag i

27 NOTE nr. 12 Garantiansvar Regnskapsforskriften krever at det skal gis en oversikt over kommunens garantiansvar ved utgangen av regnskapsåret. Det totale garantiansvar er de garantier som kommunestyret har gitt. God kommunal regnskapsskikk anbefaler også at ansattes lån omfattes av oversikten. Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. Garantier Garantier gitt av kommunen Garanti gitt til Opprinnelig Garanti Restgaranti Utløper Stav SA Klokkergarden BRL Øyer kommunale boligstiftelse Depositumgarantier Øyer og Tretten kirkelige råd Sum garantier Firma Garantiansvar pr Boligbyggelaget Usbl NOTE nr. 13 Andre vesentlige forpliktelser Tabellen nedenfor viser kommunens totale gjeldsforpliktelse ved årsslutt Langsiktig gjeld Eksterne lån Leasing Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekreditt lån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Ikke regnskapsførte forpliktelser Gjeld i boligselskap (Usbl) Kommunale foretak / interkommunalt samarbeid Garantier som er gitt Sum ikke regnskapsførte forpliktelser Sum gjeldsforpliktelser

28 NOTE nr. 14 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi, herunder markedsbaserte finansielle omløpsmidler Samtlige av kommunens finansielle omløpsmidler er plassert i bankinnskudd. Kommunen har ingen markedsbaserte finansielle omløpsmidler pr NOTE nr. 15 Avsetninger og bruk av avsetninger I denne noten informeres det om samlede avsetninger til fond og bruk av fond. I tillegg viser noten en oversikt per fondstype. De største postene under hver fondstype er spesifisert. ALLE FOND Beholdning Avsetninger Bruk av fond i driftregnskapet Bruk av fond i inv. Regnskapet Beholdning Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Samlede avsetninger og bruk av avsetninger DISPOSISJONSFOND Regnskapskjema 1A / 2A Beholdning Avsetninger Bruk av fond i driftregnskapet Bruk av fond i inv. Regnskapet Beholdning Disposisjonsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1A Regnskapskjema 1B Sektor familie og inkludering Sektor plan og utvikling Opprinnelig budsjett 0 Justert budsjett -205 Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B Sum disposisjonsfond 1A / 1B UBUNDNE INVESTERINGSFOND Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Regnskapskjema 2A Ubundne investeringsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Sum ubundne inv.fond regnskapsskjema 2A