MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 96/15 97/15 98/15 99/15 100/15 101/15 102/15 103/15 ORIENTERING BOSETTING AV FLYKTNINGER ADMINISTRASJONSSTED FOR INNLANDET POLITIDISTRIKT - HØRING TILSKUDD TIL KOSTNADER - SKISPORET.NO SØKNAD OM SPONSORMIDLER TIL MUSH SYNNFJELL 2016 EIERSKAPSMELDINGEN 2014 FOR NORDRE LAND KOMMUNE SØKNAD OM MIDLER TIL FINANSIERING AV LANDSBYKONFERANSEN KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL MED STYRINGSKORT TIL OFFENTLIG ETTERSYN 104/15 Unntatt offentlig ofl 13 SØKNAD OM NEDSETTELSE/ETTERGIVELSE AV UTLIGNET EIENDOMSSKATT NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. november Ola Tore Dokken ordfører

2 Lnr.: 14807/15 Arkivsaksnr.: 15/3549 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERING 1. Finansiering av FV 33 Skardtjernet Tonsvatnet - bompenger NORDRE LAND KOMMUNE, den 13. oktober 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 Lnr.: 15687/15 Arkivsaksnr.: 15/3061 Arkivnøkkel.: F30 Saksbehandler: JSN Utskrift til: BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag: Nordre Land kommune er av Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette følgende for : Plantall for kommunen Herav enslige mindreårige I tillegg er kommunen bedt om å holde av seks av plassene for 2016 til enslige mindreårige. Kommunens vedtak for bosetting er på 21 for Det anbefales å svare på anmodningen fra IIMDi og bosette, 21 for 2017, 18 for 2018 og 18 for Av disse bosettingene settes det av fra tre til seks plasser hvert år til enslige mindreårige. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verden opplever en stor flyktningkrise. Norge har siste tiden opplevd stor tilstrømning av flyktninger til landet. Største andelen flyktninger kommer fra Eritrea, Syria og Afghanistan. Det er anslått at så mange som opptil 65-70% kan få oppholdstillatelse. Kommunen vil med stor sikkerhet få tilleggsanmodning om bosetting av flere enn de som er vedtatt for 2016, og behovet for bosetting vil være stort for de neste tre årene etter det. Bosetting av flyktninger har til nå vært frivillig for kommunene. Dette har medført at noen kommuner bosetter mange og noen ingen. Hva som vil komme av føringer fra sentralt hold er usikkert, men det kan komme en endring i frivilligheten av bosetting. Nordre Land har de siste årene bosatt det kommunen er anmodet å bosette, og for 2014, 2015 og 2016 er tilleggsanmodningen også svart opp, slik at kommunen bosetter mange i forhold

31 til sammenlignbare kommuner. For 2014 ble det bosatt 34 inklusive familiegjenforeninger og i 2015 ligger vi an til å bosette 35 inklusive familiegjenforente. De største utfordringene ligger i å skaffe egnede boliger og å få flyktninger over i arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram. Kommunen har til tross for disse utfordringene klart å finne boliger og har fått mange av flyktningene over i videre utdanning eller arbeid. Største gruppen som nå venter på bosetting er enslige voksne, hovedsakelig menn. Familier får raskt bosetting i kommunene, og er ønsket ute i kommunene. Det er også kommet mange enslige mindreårige som vil ha behov for bosetting. Nordre Land har bosatt enslige mindreårige i alderen siden De har blitt bosatt ved Fagertun bofelleskap. Mange av de enslige (både voksne og barn) har søkt/søker om familiegjenforening. Kommunen får tilført integreringstilskudd over 5 år for hver person som bosettes. For familiegjenforente gis det tilskudd over tre år (kan være enkelte unntak slik at det gis tilskudd over 5 år). Tilskuddet er høyest de tre første årene. Vurdering: Nordre Land har over flere år hatt vedtak om bosetting av 15 flyktninger. I tillegg kommer familiegjenforeninger. I 2014 ble det etter ekstraanmodning bosatt 20 flyktninger og i 2015 er vedtaket på 24, familiegjenforeninger kommer i tillegg. Anmodningen som nå har kommet fra IMDi var basert på tall fra juni/juli der behovet for bosetting i Norge var anslått til ca13000 pr år de neste tre årene. Siden den gang har flyktningekrisen nådd Norge for fullt og det anslås at det i 2015 vil komme vel flyktninger til Norge. Anslått antall flyktninger som kan komme til Norge i 2016 er nå oppe i Som beskrevet anslås det at en stor andel vil få oppholdstillatelse. Dette igjen kan føre til endringer om hvordan bosetting skal skje og hvordan det skal jobbes med bosetting. Nordre Land vil med sikkerhet få en tilleggsanmodning om bosetting for de neste årene, noe som vil tilsi et enda høyere bosettingstall enn vi hittil har hatt. Økt bosetting av flyktninger i Nordre Land fører til utfordringer på flere områder. Å skaffe boliger er for tiden den største utfordringen. I tillegg vil det ved økt bosetting være utfordringer med å skaffe praksisplasser for deltakere i introduksjonsprogrammet og, etter endt program, muligheten for arbeidsplasser. Flyktningene som kommer har vært utsatt for store belastninger. En del som bosettes kan være traumatiserte. Dette kan føre til utfordringer med å gi god og riktig helsehjelp. Det er i dag helsesøster i 40% stilling som arbeider mot flyktningene i vår kommune. I tillegg er det et godt samarbeid med avdeling for psykisk helsearbeid. I familier med barn under skolealder vil det være behov for barnehageplasser. Barn i skolealder har behov for god opplæring. Utfordringer med barnehageplass og opplæring i skole kan løses ved at skole og barnehage styrkes med de overførte midlene som kommunen mottar. Flere deltakere i introduksjonsprogrammet ved læringssenteret, vil føre til kapasitetsproblemer ved senteret, slik at det kan bli behov for flere rom til undervisning og

32 dette må det ses på løsninger for. Det ses allerede denne høsten at det er fullt på læringssenteret, og vanskelig å få plass til nye deltakere. I anmodningsbrevet er kommunen bedt om å avsette 6 av 21 plasser i 2016 for enslige mindreårige flyktninger. For årene er det anmodet om bosetting av samme antall enslige mindreårige. Fagertun bofellesskap har vært et trygt og godt sted for de som har vært bosatt der. Det ses imidlertid at det må til en endring i arbeidet rundt de enslige mindreårige for å få større grad av rullering av de som bor i fellesskapet om det skal bosettes flere. Dette kan eksempelvis la seg gjøre ved at man har leilighet(er) tilgjengelig der de som er eldst/vurdering til å klare seg mer på egenhånd, kunne bo med noe tilsyn. Praksisen på hvordan bosetting av enslige mindreårige i alderen foregår er ulik i kommunene. Noen kommuner gjør det som beskrevet over. Det betyr ikke at tilbudet til disse skal bli dårligere, men at man bruker de ressursene disse ungdommene har til å bli selvstendige og klare seg bra i samfunnet. For å få til større grad av rullering på Fagertun er det nødvendig med flere boliger. Det kan derfor være vanskelig på nåværende tidspunkt å svare opp IMDis anmodning om bosetting av seks enslige mindreårige pr.år. Det anbefales derfor at det bosettes tre enslige mindreårige pr.år, men at ved nye løsninger kan bosette inntil seks pr.år. Det må da gjøres en vurdering hvert år for å se på muligheten for å bosette inntil seks. Nordre Land kommune er i anmodningsbrevet bedt om å bosette 21 i 2017, 18 i 2018 og 18 i Utfra de signaler som nå gis med at kommunene må bosette atskillig flere årene er det naturlig at kommunen svarer opp denne anmodningen. Av de som bosettes settes det av fra tre til seks plasser til enslige mindreårige, avhengig av videre arbeid rundt de enslige mindreårige. «Kommunal plan for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger» avventes revidert til det kommer flere signaler om forventet bosettingstall ut til kommunene og om det kommer flere føringer på hvordan bosetting skal skje med bakgrunn i det store antallet flyktninger som nå vil ha behov for bosetting. Det ses at det er viktig å ha et noenlunde stabilt tall på bosettinger grunnet overføringer av midler. Ujevnt bosettingstall der man noen år går ned på bosettinger vil på sikt føre til uforutsigbarhet ift økonomi. Det er i anmodningsbrevet bedt om at det fattes vedtak uten forbehold. Enslige voksne eller mindreårige som søker om familiegjenforeninger fører til utfordringer med flere bosatte, men samtidig er behandlingstiden for søknader om familiegjenforeninger så lang nå, at det vil ta tid før en bosatt får avgjort sin søknad. Det kan derfor ta opptil to-tre år før en får familien sin til landet etter at eget bosettingsvedtak er avgjort. Å f.eks ikke bosette enslige voksne, kan også føre til at man «mister» ressurssterke voksne som har mye å bidra med. Det er derfor å anbefale et vedtak som er uten forbehold, men der administrasjonen får fullmakt til å disponere plassene det enkelte år i samråd med IMDi. Det er viktig i videre arbeid med bosetting at Nordre Land kommune står samlet om bosetting av flyktninger. Det kreves samarbeid mellom mange aktører. Det er også viktig å se på hvilke muligheter som finnes for å løse boligutfordringen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet å legge saken fram kommunestyret med slikt forslag til vedtak:

33 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å bosette 21 flyktninger i 2017, 18 flyktninger i 2018 og 18 flyktninger i Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. For årene bosettes det fra tre til seks enslige mindreårige hvert år avhengige av kapasitet ved bofellesskapet eller i andre løsninger der enslige mindreårige kan bosettes. Det delegeres til administrasjonen å vurdere antallet som kan bosettes de ulike årene. 3. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Laila Gladbakke

34

35

36

37

38

39

40

41 Lnr.: 15708/15 Arkivsaksnr.: 15/3684 Arkivnøkkel.: X31 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ADMINISTRASJONSSTED FOR INNLANDET POLITIDISTRIKT - HØRING Sammendrag: Politidirektoratet har i brev av bedt om høring på forslaget om lokalisering av nye administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Forslaget innebærer at Hamar blir valgt som sted for Innlandet politidistrikt. I tråd med regional behandling for øvrig anbefales det at Nordre Land kommunestyre ber om at Politidirektoratet utpeker Gjøvik som administrasjonssted for Innlandet politidistrikt. Vedlegg: Politidirektoratets brev av Høring av forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene, med høringsnotat. * Brev fra ordføreren i Gjøvik kommune til Politidirektoratet, datert , vedr. plassering av administrasjonssted for Innlandet politidistrikt. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til Politidirektoratets brev av Høring av forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene, med tilhørende høringsnotat som er vedlagt saken. I brevet heter det bl.a.: «Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode

42 polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i 2016.» Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om administrasjonssted i de nye politidistriktene er som følger: Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmålet om vurderinger av konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at dette ønskes drøftet i høringsinnspillene. Departementet har også bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall arbeidsplasser som flyttes som direkte følge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative ressurser, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt jfr. politiloven 24. Opplysningene om antall

43 arbeidsplasser som flyttes vil meddeles Justis- og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte: konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distriktspolitiske konsekvenser) hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken Politidirektoratet trakk i sitt høringsnotat sin konklusjon basert på følgende grunnlag: «Oppsummert er Hamar etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Innlandet politidistrikt. Hamars største fortrinn er et bredere rekrutteringsgrunnlag og nærhet til samarbeidsaktører. Hamar har også en noe bedre kommunikasjonsmessig beliggenhet enn øvrige alternativ. På øvrige kriterier vurderes Hamar på høyde med, eller tett bak de øvrige alternativene. Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken.» Politirådet i Nordre Land diskuterte på bakgrunn av drøftingskriteriene saken i sitt møte 7.oktober Politirådet gjorde følgende vurdering av punktene i høringsbrevet: 1) For Nordre Land sin del er det viktig å poengtere avstander til administrasjonsstedet. Gjøvik ligger 42 km fra administrasjonsstedet, Dokka, i Nordre Land. Hamar ligger 82 km fra Dokka. Muligheten for rekrutering til Gjøvik er større pga. reiseavstand kontra Hamar for tjenestemenn fra Nordre Land. 2) For Nordre Land sin del er arbeidet som skal starte opp i 2016 med organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, med eventuelt sammenslåing av lensmannskontorer er av større viktighet for Nordre land en lokalisering av administrasjonssted for innlandet politidistrikt. Gjøvik kommune har i brev av , jfr. vedlegg, avgitt en uttalelse som konkluderer med følgende: «Gjøvik kommune ber Politidirektoratet utpeke Gjøvik som administrasjonssted for Innlandet politidistrikt.» Høringsfristen er satt til 17. november Vurdering: Rådmannen viser til den behandling som ble gjort i Nordre Land Politiråd, samt forutgående behandling i Regionrådet og Gjøvik kommune. Rådmannen slutter seg fullt ut til og viser til disse, men vil med utg.pkt. i en beredskapsmessige vurdering understreke potensialet Gjøvik har med en samlokalisering der både brann- og redningsvesen samt helsevesenets AMKsentral kan etableres vegg i vegg i samme etasje. Rådmannen viser til at direktoratet selv konkluderer med at «Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av hensynet til lokaliserings-politikken.» Administrasjonens innstilling:

44 Rådmannen vil anbefale at formannskapet legger saken fram for Nordre Land kommunestyre med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre ber om at Politidirektoratet utpeker Gjøvik som administrasjonssted for Innlandet politidistrikt og slutter seg i sin helhet til argumentasjonen og konklusjonen i Gjøvik kommunes høringsuttalelse til plassering av administrasjonssted for Innlandet politidistrikt, datert Nordre Land kommunestyre viser til uttalelse i Regionrådssak 13/15 der det også ble argumentert for Gjøvik som administrasjonssted, jfr. pkt. 1 over. 3. Nordre Land kommunestyre ser det som viktig å poengtere avstander til administrasjonsstedet. Gjøvik ligger 42 km fra administrasjonsstedet, Dokka, i Nordre Land. Hamar ligger 82 km fra Dokka. Muligheten for rekruttering til Gjøvik er større pga. reiseavstand kontra Hamar for tjenestemenn fra Nordre Land. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. november Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

45 Se adresseliste Deres referanse Vår referanse Dato 2015/ Høring forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene Innledning Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet 1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler 2. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i Jfr. Innst. 306 S ( ). 2 Jfr. Prop 61 LS ( ) og oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av Politidirektoratet

46 2 Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om administrasjonssted i de nye politidistriktene er som følger: Tabell 1 foreløpig konklusjon administrasjonssteder i nye politidistrikter Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Trondheim Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-Vest Agder Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Stavanger Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk besluttet. Kristiansand videreføres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter. Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. Det bes om at det i høringsinnspillene vises til hvilket politidistrikt det inngis merknader til. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmålet om vurderinger av konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at dette ønskes drøftet i høringsinnspillene. Departementet har også bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall arbeidsplasser som flyttes som direkte følge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative ressurser, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt jfr. politiloven 24. Opplysningene om antall arbeidsplasser som flyttes vil meddeles Justis- og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte: konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distriktspolitiske konsekvenser) hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken Høringsfrist Politidirektoratet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til: [email protected] innen 17. November 2015, merket saksnr. 2015/ Merknader kan også sendes til:

47 3 Politidirektoratet ("2015/03620") Postboks 8051 Dep 0030 OSLO Høringsnotatet er også lagt ut på politiets internettside politi.no. Spørsmål om høringsnotatet kan rettes til Hans Bakke på epost Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes om å vurdere om det er behov for å forelegge høringsnotatet for andre etater og organer enn dem som er særskilt nevnt. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og vil publiseres på politi.no. Høringskonferanse Politidirektoratet inviterer til høringskonferanse om forslaget onsdag 14. Oktober 2015 kl Høringskonferansen holdes i Politihøgskolens lokaler (Slemdalsveien 5, Oslo). Påmelding sendes til [email protected] innen fredag 9. oktober kl. 14. Ønsker om direkte møter med Politidirektoratet i forlengelse av høringskonferansen meldes inn sammen med påmelding. Tema på høringskonferansen: Valg av administrasjonssted Orientering om gjennomføring av politireformen, med vekt på o Fremdrift for reformen i politidistriktene o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen (politistasjoner og lensmannskontor) Ved høy påmelding til høringskonferansen kan det bli aktuelt med flere gjennomføringer samme dag. I så fall vil representanter fra berørte kommuner bli prioritert i første gjennomføring. Med hilsen Vidar Refvik Kopi til: Justis- og beredskapsdepartementet Vedlegg: Liste over høringsinstanser

48 4 Vedlegg: Høringsinstanser Departementene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Ledere av 110-sentralene Politidistriktene Styrene for 110-sentralene Særorganene Tjenestemannsorganisasjonene i politiet

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59 Lnr.: 15094/15 Arkivsaksnr.: 15/3266 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: STR Utskrift til: Lenningen Løypelag, v/ole Jonny Kalstad, Gamlegutua 18, 2870 Dokka Økonomiavdelingen, her TILSKUDD TIL KOSTNADER - SKISPORET.NO Sammendrag: Alle løypelagene rundt Synnfjell har gått sammen om å lage en felles avtale med skisporet.no. Skisporet.no er en nasjonal informasjonstjeneste som viser når og hvor skiløyper blir preparert ved bruk av GPS- og kartteknologi. Det søkes nå om kr ,- til å dekke kostnader knyttet til sesongene 2012 til 2014, og tilsvarende søknad er sendt til Etnedal kommune. For å sikre en videre avtale for løypelagene i Synnfjellet med skisporet.no, mener rådmannen det kan innvilges et engangstilskudd på kr ,-. Søknaden om at kommunen skal dekke disse kostnadene årlig avslås, da de forutsettes dekket av tilskuddet som gis til løypekjøring. Vedlegg: Søknad om tilskudd til kostnader skiporet.no, mottatt 9. september Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 24/11 Søknad om tilskudd i forbindelse med promotering av skiløypene i Synnfjellområdet Formannskapssak 109/08 Søknad om støtte til markedsføring av skiløypene i Synnfjell via etablering av GPS-basert prepareringsinformasjon Saksopplysninger: Alle løypelagene rundt Synnfjell har gått sammen om å lage en felles avtale med skisporet.no. Skisporet.no er en nasjonal informasjonstjeneste som viser når og hvor skiløyper blir preparert ved bruk av GPS- og kartteknologi. Alle løyper og punkter av interesse (parkering, bilder fra løypenettet, utsiktspunkter, spisesteder) i løypenettet vil være geografisk stedfestet og representert på standard digitalt kartverk og i tabellform med informasjon om løypelengde, høydeprofil og prepareringsstatus. I tillegg er værinformasjon integrert på samme side. Tjenesten har også tilrettelagt integrasjon mot Twitter og Facebook, som muliggjør interaktiv kommunikasjon med brukerne. Det søkes nå om kr ,- til å dekke kostnader knyttet til sesongene 2012 til 2014, og tilsvarende søknad er sendt til Etnedal kommune.

60 Det er satt opp følgende budsjett: Aktivitet Sum Kostnad for sesongene 2012, 2013 og 2014, skisporet.no ,- Oppdatering med nye traseer, GPS i maskiner og ,- kommunikasjon med skisporet.no for alle løypelagene Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilde Sum Etnedal kommune ,- Nordre Land kommune ,- Egeninnsats og midler fra løypelagene ,- Totalt ,- Søker skriver videre at de ønsker at kommunene legger inn kostnadene knyttet til skisporet.no som en årlig kostnad, og at de kan få dekket dette gjennom økt løypetilskudd. I 2008 innvilget formannskapet kr ,- til Synnfjell Utvikling til nødvendige investeringer og inngåelse av en toårig avtale med skisporet.no. Tilsvarende tilskudd ble gitt av Etnedal kommune. Etter avviklingen av Synnfjell Utvikling ble det etablert et samarbeid mellom løypelagene om å videreføre avtalen med skisporet.no, og i 2011 innvilget formannskapet kr ,- til kostnader knyttet til oppgradering av utstyr hos løypelagene. Støtte ble også innvilget av Etnedal kommune. Saksbehandler har vært i kontakt med Etnedal kommune, som opplyser at de vil behandle søknaden i næringsrådet i november. Vurdering: Saksbehandler har vært i kontakt med enhetsleder for kultur som opplyser at de tildeler midler til løypekjøring, og forutsetter at tilskudd de yter dekker kostnader til nettbaserte tjenester. Rådmannen mener derfor det er naturlig å vurdere å benytte DA-midler til et eventuelt tilskudd til løypelagene, og viser til kulepunkt 4 i retningslinjene hvor det står at det kan innvilges støtte til: Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Søknader til de generelle DA-midlene skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er reiseliv pekt ut som et satsingsområde. Rådmannen mener søknaden faller inn under tiltak «Produktutvikling innen reiselivet», hvor det legges vekt på å støtte opp om nettverk som utvikler Nordre Land som reiselivsdestinasjon og besøksmål. Rådmannen er av den oppfatning at å støtte nettverksbygging og fellessatsing på løypepreparering vil være et viktig tiltak for å gi et bedre tilbud og øke konkurranseevnen til Synnfjellet sammenlignet med andre skidestinasjoner. Satsingen på GPS-basert prepareringsinformasjon vil være en viktig tjeneste til brukerne av løypenettet.

61 I forhold til budsjettet mener rådmannen at kostnadene knyttet til skisporet.no må anses som løpende driftskostnader og ikke investeringskostnader, noe det i utgangspunktet ikke innvilges støtte til. For å sikre en videre avtale for løypelagene i Synnfjellet med skisporet.no, mener rådmannen det kan innvilges et engangstilskudd på kr ,-. Søknaden om at kommunen skal dekke disse kostnadene årlig avslås, da de forutsettes dekket av tilskuddet som gis til løypekjøring. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden fra løypelagene i Synnfjellet med kr ,- 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,- 3. Vedtaket gis under forutsetning om at Etnedal kommune også innvilger støtte. 4. Søknad om støtte til årlige kostnader knyttet til skisporet.no avslås. NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. oktober Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

62

63

64 Lnr.: 15077/15 Arkivsaksnr.: 15/3283 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: STR Utskrift til: - Torpa IL/MUSH Synnfjell, v/ Eli Vogt Godager, Nord-Torpvegen 1564, Nord-Torpa - Økonomiavdelingen, her SØKNAD OM SPONSORMIDLER TIL MUSH SYNNFJELL 2016 Sammendrag: Torpa Idrettslag søker om kr ,- i sponsormidler fra Nordre Land kommune til planlegging, forarbeid og gjennomføring av hundeløpet MUSH Synnfjell 2016, som arrangeres 1. til 3. januar Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge søknaden på kr ,- med de motytelser som fremkommer under saksopplysninger. Tilskuddet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene. Vedlegg: Søknad om sponsormidler til MUSH Synnfjell 2016, mottatt 9. september Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 107/14 Søknad om DA-midler til MUSH Synnfjell 2015 Formannskapssak 66/13 - Hundeløpet MUSH Synnfjell 2014 Saksopplysninger: Torpa Idrettslag søker om kr ,- i sponsormidler fra Nordre Land kommune til planlegging, forarbeid og gjennomføring av hundeløpet MUSH Synnfjell 2016, som arrangeres 1. til 3. januar MUSH Synfjell 2016 er det fjerde i rekken, og søker mener løpet er kommet for å bli. Søker har opplyst muntlig at løpet er fulltegnet med 50 deltakere med tilhørende hjelpemannskap og familier, som sikrer mange tilreisende. I år er det også deltakere fra Sveits, Østerrike og Frankrike. Som tidligere år blir det fellesstart, men nytt av året er at det legges opp til tre sjekkpunkter. I 2015 ble det anslått av ca tilskuere fant veien til startområdet, og nærmere 1000 personer var på sjekkpunkt Halden. Siden traseen i år er noe lenger vil målgang bli søndag formiddag, som vil kunne gi et større publikum. Som motytelse for sponsormidlene vil Torpa IL/MUSH Synnfjell synliggjøre Nordre Land kommune på følgende måte: - Logo på deres nettside

65 - Logo på filmen som ble laget fra MUSH Synnfjell 2015 (har ca visninger på YouTube) og blir aktivt brukt i markedsføringen av årets løp - Profilering av kommunen gjennom MUSH Synnfjells eget magasin trykkes i eksemplarer og blir distribuert bredt i Nordre Land, omkringliggende kommuner og publikum - Generell omtale av løpet i aviser - Eventuell TV-dekning av løpet - Muligheter for å løfte fram Nordre Land kommune på løpets facebookside gjennom innlegg og bilder - Hvis ønskelig kan det settes opp en banner i start/målområdet og på sjekkpunkt Halden MUSH Synnfjell har base ved Spåtind Sport Hotell, hvor kjørere, deres mannskaper og tilreisende gjester bor. Søker mener løpet gir gode muligheter for markedsføring og opplevelser for hotellets øvrige gjester. Videre er hyttefolk en viktig tilskuergruppe for løpet, og erfaringsmessig er det mange som følger løpet. Søker mener løpet bidrar til å profilere området og vil kunne ha betydning for salg av hytter i området. I tillegg opplyser søker at løpet har bidratt til en tilflytting til kommunen, og at de samarbeider med prosjektet «Liv i alle husa» da flere vurderer å flytte hit. MUSH Synnfjell er solid forankret i Torpa IL, og arrangementet er innlemmet som en del av deres identitet og aktivitet. Torpa IL ønsker ikke at løpet skal utvikle seg til et helkommersielt arrangement. De ønsker at det skal være en del av deres frivillige virksomhet og et arrangement som er med på å samle bygdefolket om felles arbeid, opplevelse og glede. Motivasjonen for å stå for arrangementet er ikke økonomisk, men handler om bygdeutvikling og selvsagt om å skape et godt, spennende og annerledes hundeløp. Det er satt opp følgende budsjett: Utgiftsposter Sum Premiepenger ,- Premier (3 par Torpevotter) 1.500,- Middag for kjørere (50 x kr. 300,-) ,- Middag for frivillige (20 x kr. 300) 7.200,- Hotellrom arrangører/gjester/løpsveterinær 8.010,- Snøscooter(e) service/vedlikehold ,- Snøscooter (gratis fra Motorspeed) 0,- Drivstoff løypekjøring ,- Tråkkemaskin (sponset av Synnfjell-løypene) 0,- Markedsføring/informasjonsarbeid ,- Sanitetsvakt Røde Kors 0,- Stolper og annet materiell til bruk under løpet 2.000,- Innkjøp kiosk ,- Honorar (f.eks. fotograf) ,- Leie av parkeringsplass Solheim 1.500,- Avgift vei/parkering Halden (234 x 20,-) 4680,- Halm til sjekkpunktene 3.250,- Ved til sjekkpunktene (gave fra Dokka vedsenter) 0,- Speakeranlegg (Spåtind og Halden) leie ,-

66 K2-lisens for ,- Diverse (godteposer kjørere, blomster o.l.) 1.500,- Strøm sjekkpunkt Halden 3.594,- Ramirent (leie av toalett sjekkpunkt Halden) 3.500,- Nettside leie av serverplass årsavgift ,- Totalt ,- Søker opplyser at det anslagsvis blir lagt ned opp mot 1000 timer til forarbeid og gjennomføring av løpet. Med en timepris på kr. 200,-, utgjør dette kr ,-. Hvis arbeidet ikke hadde vært gjort gjennom dugnadsinnsats ville midler vært brukt på kjøp av tjenestene som blir utført. Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilder Sum Kapital overført fra MUSH ,- Sponsormidler Fjellreven ,- Sponsormidler utover Fjellreven ,- Startkontingent (50 x kr ,-) ,- Kiosksalg ,- Parkeringsinntekter Spåtind ingen parkeringsavgift 0,- Parkeringsinntekter Halden ingen parkeringsavgift 0,- Nordre Land kommune sponsormidler ,- Nordre Land kommune tilskudd kjøring av hundeløyper 6.000,- Annonsesalg MUSH 2015 (30 annonsører x kr ,-) ,- Salg av profileringsartikler (rester fra 2015) ,- Totalt ,- Hittil har løpet så vidt gått rundt økonomisk. I den grad MUSH Synnfjell går med overskudd, skal midler føres tilbake til hundekjøringsvirksomhet og den generelle breddeaktiviteten i Torpa IL. Selv om det budsjetteres med overskudd vil uforutsette utgifter kunne påløpe og minimere det. MUSH Synnfjell mottok kr ,- i støtte fra grendeutviklingsmidlene i 2012 til premiering, løypekjøring og sjekkpunktene til løpet i Til løpet i 2014 ble det innvilget kr ,- og til løpet i 2015 ble det innvilget kr ,- fra de generelle DA-midlene. Vurdering: Rådmannen mener det er naturlig å vurdere å benytte DA-midler til en eventuell bevilgning av sponsormidler til MUSH Synfjell, og viser til kulepunkt 4 i retningslinjene hvor det står at det kan innvilges støtte til: Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Søknader til de generelle DA-midlene skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene/tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er reiseliv pekt ut som et satsingsområde. Rådmannen mener søknaden faller inn under tiltak «Produktutvikling innen reiselivet», hvor det

67 legges vekt på å støtte opp om nettverk som utvikler Nordre Land som reiselivsdestinasjon og besøksmål. Reiselivsnæringen er viktig for kommune, og rådmannen mener et arrangement som MUSH Synnfjell vil føre til at det kommer mange tilreisende, både som deltakere og tilskuere. Disse vil kanskje også komme tilbake ved en annen anledning for å benytte tilbudet hos reiselivsbedriftene i kommunen eller som potensielle hyttekjøpere. Videre mener rådmannen at arrangementet er viktig i forhold til lokalbefolkning og hytteeiere, da erfaringen så langt viser at mange kommer som tilskuere til løpet. Rådmannen synes derfor det er positivt at Torpa IL ønsker å videreføre MUSH Synnfjell i samarbeid med Synnfjell Sport hotell. Videre er rådmannen av den oppfatning at MUSH Synnfjell tilbyr gode motytelser til kommunen, og at kommunen vil få en bred og god profilering i forkant og under gjennomføringen av løpet. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge søknaden på kr ,- med de motytelser som fremkommer under saksopplysninger. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, innvilger søknaden om sponsormidler fra Torpa IL/MUSH Synnfjell på kr ,-. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at Torpa IL/MUSH Synnfjell yter følgende motytelser: a. Logo på nettsiden b. Logo på filmen som ble laget fra MUSH Synnfjell i 2015 c. Profilering av kommunene gjennom MUSH Synnfjells eget magasin d. Generell omtale av løpet i avsier e. Eventuell TV-dekning av løpet f. Utarbeide innlegg og bilder til løpets facebookside g. Ha bannere i start/målområdet og eventuelt på sjekkpunkt Halden NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. oktober Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

68

69 Mush Synnfiell Torpa IL, MUSH Synnfjell Eli Vogt Godager Nord-Torpveien NORD-TORPA (Organisasjonsnummer ) Til Nordre Land kommune v/ Stine Røen Nord-Torpa Søknad om sponsormidler til MUSH Synnfjell 2016 Torpa Idrettslag søker med dette om kr ,- i sponsormidler fra Nordre Land kommune til planlegging, forarbeid og gjennomføring av hundeløpet MUSH Synnfjell 2016 som arrangeres Som motytelse for sponsormidler vil Torpa IL/MUSH Synnfjell synliggjøre Nordre Land kommune på følgende måte: Logo på våre nettsider www,mushsynnfiell.no ( Denne har vært på plass siden høsten Logo på filmen som ble laget fra MUSH Synnfjell Denne ble lansert i januar 2015 og har ca 2000 visninger på YouTube, i tillegg til at den er lagt ut på våre nettsider. Filmen vil bli aktivt brukt i markedsføringen av MUSH Synnfjell I tillegg til at filmen har Nordre Land kommune sin logo tydelig brukt innledningsvis gir filmen et godt bilde av naturen i Synnfjellet. Profilering av kommunen gjennom MUSH Synnfjells eget magasin. Til løpet i 2015 ga Torpa IL for første gang ut en «løps-avis», for 2016 løpet er arbeidet i gang med et magasin. Responsen på avisen var god og vi har derfor utviklet dette videre. Magasinet vil bli trykket i eksemplarer og bli distribuert bredt både i Nordre land kommune og omkringliggende kommuner og selvsagt til publikum underveis. Vi ser dette som vår mulighet til å bidra til markedsføring av kommunen og Synnfjellet som et godt sted å bo og som et godt sted å tilbringe fritida. Magasinet vil bli distribuert fra Generell omtale av løpet i f.eks. Oppland Arbeiderblad, Lillehammer Byavis, GD og andre regionale media vil bidra til å sette Nordre Land og Synnfjellet på kartet. I tillegg til trykt presse og nettaviser jobbes det med tv-dekning av MUSH Synnfjell Også på våre Facebook-sider vil det være muligheter for å løfte fram Nordre Land kommune gjennom innlegg og bilder. Side I 1

70 Hvis det er av interesse for Nordre Land kommune start/målområdet og på sjekkpunkt Halden, kan om ønskelig bannere settes opp i Gjennomføringen av løpet er i seg selv også markedsføring av kommunen og området. 50 kjørere med tilhørende hjelpemannskap og familier betyr mange tilreisende som sikres en stor opplevelse i Synnfjellet. Utover de nevnte motytelser for sponsormidler vil vi under beskrive en rekke synergieffekter. Synergieffekter MUSH Synnfjell har base ved Spåtind Sport Hotell. Kjørere, deres mannskap og tilreisende gjester bor på hotellet. Løpet gir hotellet gode muligheter for markedsføring og ikke minst spektakulære opplevelser for hotellets øvrige gjester. Hyttefolk er en viktig tilskuergruppe under MUSH Synnfjell. Mange velger å være på hytta denne helga og følge løpet på nært hold enten ved hotellet, sjekkpunkt Halden eller langs løypene. Den profilering av området som MUSH Synnfjell bidrar til vil kunne ha betydning for salg av hytter i området. Samarbeid på tvers av kommunegrenser, «interkommunalt samarbeid». Gjennom årets løp utvides traseen noe, noe som igjen medfører samarbeid med hundekjørermiljøer i våre nabokommuner. Særlig i kommunene Etnedal og Gausdal. Gode og kommuneoverskridende hundeløyper bidrar til god sameksistens mellom hundekjørere og skiløpere. økt bosetting kan bli et resultat av MUSH Synnfjell og et aktivt hundekjørermiljø i Torpa. En har allerede flyttet hit, flere vurderer det sterkt. Ved å profilere Nordre Land kommune og Synnfjellet på en god måte er MUSH Synnfjell et arrangement som kan bidra til flere innbyggere i kommunen. Vi er i kontinuerlig dialog med «Liv i alla husa» for å bidra til at flere hundekjørere finner veien til Torpa. Om MUSH Synnfjell generelt Informasjon om løpet blir fortløpende lagt ut på vår nettside Siden blir tatt i bruk for å informere både kjørere og publikum og er en viktig del av vår markedsføring. I tillegg har vi etablert en Facebook-side: MUSH Synnfjell er solid forankret i Torpa Idrettslag, og arrangementet er innlemmet som en del av vår identitet og aktivitet. Torpa IL ønsker ikke at dette skal utvikle seg til et hel-kommersielt arrangement, men ønsker at det skal være en del av vår frivillige virksomhet og et arrangement som er med på å samle bygdefolket om felles arbeid, opplevelse og glede. Motivasjonen for å stå for arrangementet er ikke økonomisk, men handler om bygdeutvikling og selvsagt om å skape et godt, spennende og annerledes hundeløp. Det faktum at det er Torpa IL som eier arrangementet gir føringer både ift vår etiske plattform og for det økonomiske arbeidet knyttet til løpet. I den grad MUSH Synnfjell går med overskudd, f.eks. gjennom at større sponsorer kommer inn, skal midler føres tilbake til hundekjøringsvirksomhet og den generelle breddeaktiviteten i Torpa IL. Hittil har arrangementet så vidt gått rundt økonomisk. Selv med et budsjettert overskudd vil uforutsette utgifter kunne komme på og minimalisere dette. Side I 2

71 Rapporten for løpet i 2015 dokumenterer alle sider ved arrangementet. Rapporten ble sendt Nordre Land kommune Om MUSH Synnfjell 2016 MUSH Synnfjell 2016 er det fjerde i rekken. Arrangementet er kommet for å bli. Det planlegges for 50 deltakere. Noe mindre enn tidligere, men dette er for å gjøre det bedre for kjørerne. Noe som igjen gjør løpet mer attraktivt. I 2015 ga vi plass til 70 kjørere, noe som skapte utfordringer underveis. Løpet gjennomføres med «åpen klasset», dvs fritt antall hunder pr kjører. Det arbeides med en ny løypetrase for løpet i Fellesstart vil bli som før, men det legges opp til tre sjekkpunkter. I tillegg til sjekkpunkt Halden og villmarkssjekkpunktet ved Fløyterdammen (Dokksfløy) jobber vi for å få på plass et enkelt sjekkpunkt i Lenningen-området. Publikum vil kunne følge løpet fra start, på sjekkpunkt Halden og ved målgang og selvsagt langs løypa. Om lag 3000 tilskuere fant veien til startområdet i Vi talte nærmere 1000 publikummere også ved sjekkpunkt Halden. Også i 2016 vil det bli servering av mat og drikke på Halden. På grunn av en noe lengre trase vil målgangen søndag formiddag kunne bli mer publikumsvennlig. Løpet er terminfestet i Norges hundekjørerforbund. Betydning for Nord Torpa og Nordre Land MUSH Synnfjell er en unik mulighet til å sette Torpa, Nordre Land og Synnfjellet på kartet. Løpet er av interesse for alle som liker hundesport og friluftsliv og gir derfor mange muligheter for markedsføring av bygda og kommunen som en spennende turistdestinasjon, for både voksne og barn. Se tidligere om MUSH Synnfjell og samarbeidet med Spåtind Sport Hotell. Fra og med 2015 inngikk Torpa IL en sponsoravtale med Fjellreven. Dette styrker økonomien i arrangementet og gir nye og unike muligheter for markedsføring av både selve løpet av Synnfjellområdet. Fjellreven vil ta løpet i bruk som en del av sitt eget markedsføringsarbeid, et faktum som indirekte vil gi markedsføringseffekter for Torpa, Nordre land og Synnfjellet. Løpet gir også store muligheter for å gi lokalbefolkningen og hyttefolk nye og spennende opplevelser i nærmiljøet. Godt utviklede og preparerte løyper for hundekjøring skaper grunnlag for et aktivt hundekjøringsmiljø i Synnfjellet, et aktivum både for bofaste og potensielt nye innbyggere i kommunen. MUSHSynnfjell utgjør et stykke viktig grendeutviklingsarbeid fordi det både synliggjør bygda, Synnfjellet og kommunen langt utenfor vårt distrikt ogfordi det engasjerer lokale krefter til å gjennomføre et stort arrangement sammen. Vi gjør alle innkjøp lokalt, så langt det er mulig og støtter slik opp om lokalt næringsliv. Organisering Torpa Idrettslag er teknisk og ansvarlig arrangør av MUSH Synnfjell. Engasjementet for å gjennomføre arrangementet er stort hos innbyggerne i Torpa. Det blir knyttet til det årlige arrangementet nedlagt flere ukers dugnadsinnsats både for klargjøring av løyper, løypekjøring, organisering av sjekkpunkter, markedsføring oa. Det er det laget en detaljert beskrivelse av alle oppgaver knyttet til organisering av arbeidet og koordinering av dugnadsinnsatsen. Det organisatoriske grunnarbeidet gjør det enklere å koordinere den frivillige innsatsen og kvalitetssikre at alle oppgaver blir utført som ønsket. I arbeidet med organisering legger Side I 3

72 vi vekt på at vi skal utvikle et arrangement som skal være varig, vi skal «orke» å holde på med dette hvert år. Det er nedsatt en hovedorganisasjonskomite for løpet i 2016 bestående av Thomas Wærner, Øyvind Johansen og Eli Vogt Godager. Denne komiteen koordinerer innsatsen i en rekke undergrupper, bla: Markedsføring/Hjemmeside/Facebook Løypekomite Sjekkpunkt Halden Sjekkpunkt Fløyterdammen Sjekkpunkt/Kontrollpunkt i Lenningen-området (Eksakt sted er ennå ikke bestemt) Kiosk-komite for sjekkpunkt Halden Tidtaking, start, målgang og andre tekniske spørsmål Aktiviteter ved start/mål Administrasjon og økonomi Hver av gruppene har en ansvarlig. En rekke mindre ansvarsområder er også beskrevet og har fått sine ansvarlige. Hovedorganisasjonskomiteen møter på styremøtene i Torpa idrettslag for å sikre kontinuerlig forankringen i idrettslaget. Forarbeid fram til gjennomføring Mye forarbeid må gjøres før snøen faller om høsten, så også i Dette handler om planlegging av trase/løype, bearbeiding av denne, søknader om løyve til løyper, markedsføring opp mot kjørere. Klargjøring av sjekkpunktene må også gjøres høsten før løpet. Så fort snøen faller begynner arbeidet med merking av løypa og kontinuerlig oppkjøring av denne fram mot løpet. Mange vil være involvert i dette, i hovedsak på dugnad. Selvsagt påbegynnes også markedsføringsarbeidet i god tid, både ift rekrutteringa v deltakere, men også for å gjøre arrangementet kjent for publikum, både fastboende og tilreisende. Vi vil sørge for å nå ut til hytteforeningene med informasjon. Budsjett og økonomi MUSH Synnfjell 2015 har et utgiftsramme på ca Budsjettet er satt opp ut fra regnskapstall for MUSH Synnfjell Torpa IL fører separat regnskap for løpet og midler forvaltes på en egen konto for MUSH Synnfjell. Se budsjett i vedlegg 1. Verdien av dugnadstimer er ikke tatt inn i budsjettet. Det vil anslagsvis bli lagt ned opp mot 1000 timer i dugnadsarbeid i forarbeid og gjennomføring av løpet. Med en verdi av dugnadstimer på kr 200,- utgjør dette kr Hvis arbeid ikke hadde vært gjort gjennom dugnadsinnsats ville midler måtte vært brukt på kjøp av de tjenestene som blir utført på dugnad. Det være seg løypekjøring eller markedsføring. Premiepenger vil bli hentet fra sponsormidler. Økning i premiesummene vil trekke flere kjørere til løpet, noe som igjen øker markedsføringsverdien av løpet. Side I 4

73 Det er viktig for Torpa IL at MUSH Synnfjell «bærer seg selv» og slik ikke påfører idrettslaget utgifter som svekker det ordinære tilbudet til barn og unge. Det vil også være viktig for MUSH Synnfjell å ha en økonomisk buffer i fall f.eks. værforhold vil kreve innleie av personalressurser for å holde løyper åpne, eller det skulle bli nødvendig å leie inn ekstra snøscootere for løypekjøring. Også andre uforutsette utgifter kan komme. Utgifter til drivstoff avhenger av værforholdene, ved mye snø og store snøfall øker utgiftene til løypekjøring betraktelig. En solid økonomi er avgjørende for å kunne gjennomføre et godt forberedt MUSH Synnfjell Budsjettet gir et bilde av hva midler brukes til. Torpa Idrettslag håper på en positiv behandling av forespørselen om sponsormidler og møter gjerne kommunen for en nærmere presentasjon av planene. Ved en eventuell tildeling ønskes midler overført Torpa Idrettslags konto Uten de budsjetterte sponsormidlene fra Nordre Land kommune på den omsøkte summen (60.000,-) vil MUSH Synnfjell ha en meget usikker økonomi Heller ikke alle øvrige budsjetterte inntekter er bekreftet, bla kr ,- i sponsormidler og i kommunalt tilskudd til løypekjøring. Også inntektene fra salg av annonser til MUSH Synnfjells magasin er usikre. Vi håper på en positiv behandling av søknaden. Med vennlig hilsen /s./ Eli Vogt Godager Thomas Wærner Vedlegg 1 budsjett Side I 5

74 Vedlegg 2- MUSH Synnfjell BUDSJETT Inntekter Kapital overført fra MUSH Sponsormidler Fjellreven Sponsormidler utover Fjellreven Startkontingenter (50 X 1000,-) Kiosksalg Parkeringsinntekter - Spåtind - ingen parkeringsavgift 0 Parkeringsinntekter - Halden - ingen parkeringsavgift 0 Nordre Land kommune sponsormidler Nordre Land kommune (Tilskudd kjøring av hundeløyper) 6000 Annonsesalg MUSH-magasin Salg av profileringsartikler (rester fra 2015) Totalt Utgifter Premiepenger (25.000, , ) Premier (3 par Torpevotter å 500,-) 1500 Middag for kjørere (300,- X 50) Middag for frivillige 24 stk X Hotellrom arrangører/gjester/løpsveterinær 8010 Snøscootere (service/vedlikehold) Snøscooterleie (gratis fra Motorspeed i 2015) 0 Drivstoff - løypekjøring Tråkkemaskin (sponset av Synnfjell-løypene) 0 Markedsføringsmateriell (magasin + plakater) Røde Kors Hjelpekorps - faktura ikke mottatt for Stolper og annet materiell til bruk under løpet 2000 Innkjøp kiosk Honorarer (f.eks. fotograf) Leie av parkeringsplass Solheim 1500 Avgift vei/parkering Halden (Arild Fossum) 234 X 20, Halm til sjekkpunktene 3250 Ved til sjekkpunktene (gave fra Dokka vedsenter) 0 Speakeranlegg (Spåtind og Halden) K2 - lisens for Diverse (godteposer kjørere, blomster ol) 1500 Strøm sjekkpunkt Halden (byggestrøm opp/ned + forbruk) 3594 Ramirent (leie av toalett sjekkpunkt Halden) 3500 Nettside - leie av serverplass - årsavgift Totalt Side I 6

75 Lnr.: 15066/15 Arkivsaksnr.: 15/3595 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: STR Utskrift til: Ingen. EIERSKAPSMELDINGEN 2014 FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Kommunestyret tar Eierskapsmeldingen 2014 for Nordre Land kommune til orientering. Følgende anbefalinger fra revisjonsrapporten Innlandet Revisjon IKS følges opp i 2016: o Vurdere om det er behov for å inngå en eieravtale med GLT Avfall, Topro og Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter (DNV) o Utarbeide retningslinjer for valgkomiteen til DNV o Utarbeide retningslinjer for valgkomiteen til VOKKS o Opprette valgkomité og retningslinjer for GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene o Utarbeide en utbyttepolitikk for den konkurranseutsatte delen av GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene o Gjennomføre en nærmere vurdering av om DNV og VOKKS er unntatt fra offentlighetslovens regelverk, jf. 2 i loven o Ta initiativ til å utarbeide styreinstruks i Topro i samarbeid med de andre eierkommunene o Avklare om det skal utarbeides etiske retningslinjer i GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene o Innføre rutiner i alle selskapene som sikrer at styret setter opp en årlig plan for sitt arbeid, herunder evaluering av seg selv og daglig leder, og gi tilbakemelding til valgkomiteen hvor det fremgår hvilken kompetanse det er behov for i styret Nordre Land kommune vil vurdere de videre aktivitetene i I/S Vinjarmoen når konsekvensutredning og tiltak vedr. støyforhold foreligger, og når områdeplanleggingen i denne delen av Dokka starter opp. Vedlegg: Eierskapsmeldingen 2014 for kommunene i Gjøvkregionen versjon for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K.sak 95/14 (18.november 2013) Eierskapsmeldingen for 2013 for Nordre Land kommune K.sak 59/13 (19. november 2012) Eierskapsmeldingen 2012 for Nordre Land kommune

76 K.sak 82/12 (23. oktober 2012) Eierskapsmelding 2011 for Nordre Land kommune K.sak 4/12 (24. januar 2012) Eierskapsmelding 2010 for Nordre Land kommune K.sak 87/10 (14. desember 2010) Eierskapsmelding 2009 for Nordre Land kommune K.sak 39/09 (15. september 2009) Eierskapsmelding for 2008 for Nordre Land kommune Saksopplysninger: I samarbeid med de øvrige kommunene i Gjøvikregionen er det, som tidligere år, utarbeidet felles eierskapsmelding for selskaper med helt/delvis kommunalt eierskap. Meldingen omhandler de politiske prinsipper for eierstyring, det juridiske styringsgrunnlaget knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformer, en oversikt over kommunenes virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeider, samt et fakta-ark med omtale av hvert selskap. Vurderingen av de enkelte selskaper er basert på regnskap og årsmeldinger, økonomiske nøkkeltall, selskapsavtaler, m.m., samt direkte kontakt med daglig leder/styreleder der det har vært behov. I 2009 vedtok kommunene i Gjøvikregionen en felles eierskapspolitikk, som skal sikre at kommunene fremstår som profesjonelle og gode eiere. Disse prinsippene framgår av meldingen side 8-10, og er styringsgrunnlaget for kommunalt eide selskaper og samarbeider. På oppdrag fra kontrollutvalgene i kommunene har Innlandet Revisjon IKS i 2014 evaluert etterlevelsen av kommunenes eierskapspolitikk. Sammendrag av revisjonsrapporten m/konklusjoner og anbefalinger er tatt inn i eierskapsmeldingen. Opplæring Som et ledd i implementering av kommunens eierskapspolitikk og rolleforståelse avholdes felles eierskapsopplæring og styrekurs i starten av hver valgperiode. Eierskapsopplæringen gjennomføres nå i november måned 2015 for kommunestyrets medlemmer samtidig med behandling av eierskapsmeldingen. Styrekurs gjennomføres i Kursinvitasjon vil bli sendt selskapsstyrene. Eierstrategi for det enkelte selskap Kommunene har utarbeidet felles eierskapspolitikk som er de overordnede premisser for eierskap. Som neste skritt er det anbefalt å utarbeide eierstrategi for det enkelte selskap. Eierstrategien er den politikk kommunen har overfor det enkelte selskap for å sikre at selskapet ivaretar de målsettingene som eierne har satt. Arbeidet med eierstrategier har pågått en tid, men det er fortsatt flere selskaper hvor det ikke er utarbeidet eierstrategier. Vurdering: Eierskapsmeldingen 2014 gir et godt grunnlag for det videre arbeid med eierstrategier, og det anbefales at eieren(kommunen) utarbeider eierstrategi for de selskaper hvor dette ikke er gjort.

77 Rådmannen viser til revisjonsrapporten fra Innlandet Revisjon IKS, fra side 11 til side 15 i vedlagte eierskapsmelding, og mener det er viktig å følge opp anbefalingene rapporten gir i selskaper Nordre Land kommune helt/delvis eier. Oppsummert omhandler det: Vurdere om det er behov for å inngå en eieravtale med GLT Avfall, Topro og Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter (DNV) Utarbeide retningslinjer for valgkomiteen til DNV Utarbeide retningslinjer for valgkomiteen til VOKKS Opprette valgkomité og retningslinjer for GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene Utarbeide en utbyttepolitikk for den konkurranseutsatte delen av GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene Gjennomføre en nærmere vurdering av om DNV og VOKKS er unntatt fra offentlighetslovens regelverk, jf. 2 i loven Ta initiativ til å utarbeide styreinstruks i Topro i samarbeid med de andre eierkommunene Avklare om det skal utarbeides etiske retningslinjer i GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene Innføre rutiner i alle selskapene som sikrer at styret setter opp en årlig plan for sitt arbeid, herunder evaluering av seg selv og daglig leder, og gi tilbakemelding til valgkomiteen hvor det fremgår hvilken kompetanse det er behov for i styret Videre anbefaler rådmannen at styret i IS Vinjarmoen, selv om selskapet ikke er omtalt i eierskapsmeldingen, følger opp arbeidet med nye vedtekter for selskapet. I tillegg er det viktig at anbefalingen fra støymålingen som ble gjennomført av Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS i 2014 følges opp når områdeplanleggingen for denne delen av Dokka starter opp. Konklusjonene i rapporten sier følgende: «Måleresultatene viser at lydtrykknivået ikke tilfredsstiller normalverdiene ved Graner som iht. beregningene ligger utenfor gult område, dette viser at det er nødvendig med tiltak for å bedre lydforholdene i området. I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for området bør det derfor gjennomføres ny støyberegning for Vinjarmoen, sett i sammenheng med nåværende aktiviteter på banen og eventuelt fremtidig bruk år fram i tid og hvilke konsekvenser det vil ha for nærområdet. I en eventuell konsekvensutredning bør følgende avklares: - tiltak for å redusere støyplager ved nåværende aktiviteter - hvilke begrensninger vil nåværende plassering ha å si for framtidig utvikling av nærområdet - utviklingsmuligheter og begrensninger nåværende plassering vil ha å si for banen - hvilke muligheter en har for å flytte banene til et annet område» Rådmannen mener at rolleforståelse fortsatt er et aktuelt tema, forståelse av hva rollen som eier innebærer, og hva styrerollen innebærer. Kommunestyret vil alltid ha rollen som eier i et kommunalt eid selskap, og eier skal utøve sitt eierskap gjennom generalforsamling og representantskap, og ikke i selskapets styre. Se illustrasjon på side 8 i eierskapsmeldingen.

78 Rådmannen anbefaler derfor at styremedlemmer i Nordre Land kommunes selskaper deltar på styrekurset som skal gjennomføres i Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Eierskapsmelding 2014 tas til orientering 2. Følgende anbefalinger fra revisjonsrapporten Innlandet Revisjon IKS følges opp i 2016: a. Vurdere om det er behov for å inngå en eieravtale med GLT Avfall, Topro og Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter (DNV) b. Utarbeide retningslinjer for valgkomiteen til DNV c. Utarbeide retningslinjer for valgkomiteen til VOKKS d. Opprette valgkomité og retningslinjer for GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene e. Utarbeide en utbyttepolitikk for den konkurranseutsatte delen av GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene f. Gjennomføre en nærmere vurdering av om DNV og VOKKS er unntatt fra offentlighetslovens regelverk, jf. 2 i loven g. Ta initiativ til å utarbeide styreinstruks i Topro i samarbeid med de andre eierkommunene h. Avklare om det skal utarbeides etiske retningslinjer i GLT Avfall i samarbeid med de andre eierkommunene i. Innføre rutiner i alle selskapene som sikrer at styret setter opp en årlig plan for sitt arbeid, herunder evaluering av seg selv og daglig leder, og gi tilbakemelding til valgkomiteen hvor det fremgår hvilken kompetanse det er behov for i styret 3. Nordre Land kommune vil vurdere de videre aktivitetene i I/S Vinjarmoen når konsekvensutredning og tiltak vedr. støyforhold foreligger, og når områdeplanleggingen i denne delen av Dokka starter opp. NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. oktober Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

79 Lnr.: 15730/15 Arkivsaksnr.: 15/3689 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: HHO Utskrift til: SØKNAD OM MIDLER TIL FINANSIERING AV LANDSBYKONFERANSEN Sammendrag: Landsbyen Næringshage søker om kr ,- fra Nordre Land kommune til planlegging og gjennomføring av Landsbykonferansen Budsjettet for konferansen er totalt kr ,-. Temaet for konferansen i 2016 er ikke endelig bestem ennå, men det vil handle om inkludering, mangfold, miljø og det «grønne skiftet». Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges, og at tilskuddet finansieres av DA-midler. Kr ,- av støtten utbetales før gjennomføringen av konferansen. De siste kr ,- utbetales når rådmannen har mottatt sluttrapport med regnskap fra konferansen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F.sak 05/09 ( ): Søknad om midler til finansiering av Landsbykonferansen F.sak 147/10 ( ): Landsbykonferansen 2011 «Mangfold i Landsbylivet» - Nasjonal konferanse for landsbyutvikling Søknad om økonomisk støtte. F.sak 164/12 ( ): Søknad om midler til finansiering av Landsbykonferansen F.sak 102/13 ( ): Søknad om midler til finansiering av Landsbykonferansen F.sak 148/14 ( ): Søknad om midler til finansiering av Landsbykonferansen 2015 Saksopplysninger:

80 Landsbykonferansen ble arrangert først gang i Konferansen ble gjennomført hvert andre år fram til og med 2013, da det ble besluttet at konferansen skulle arrangeres årlig. Landsbykonferansen 2016 blir derfor den sjette konferansen som gjennomføres på Dokka. En kort oppsummering av de tidligere konferansene: Landsbykonferansen 2009: Landsbylivet Potensial og muligheter Den første Landsbykonferansen hadde 104 deltakere. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune gav en støttet på kr ,- finansiert av DA-midler, i tillegg til inntil kr ,- i underskuddsgaranti. Nordre Land kommune stod dermed for 40 % av finansieringen inkl. underskuddsgarantien. Landsbykonferansen 2011: Mangfold i landsbylivet Den andre Landsbykonferansen samlet 170 deltakere (140 betalende). Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,-, finansiert av DA-midler, og stod dermed for 34 % av finansieringen. Landsbykonferansen 2013: Landsbyen som møteplass og verdiskaper Den tredje konferansen var like godt besøkt som de to forutgående konferansene. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,-, finansiert av Da-midler, og stod dermed for 34 % av finansieringen. Landsbykonferansen 2014: Hva gjør et sted attraktivt? Landsbykonferansen 2014 hadde 150 deltakere, hvorav 117 betalende. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,- finansiert av DA-midler, og stod dermed for 25 % av finansieringen. Landsbykonferansen 2015: Landsbyen inn i framtida! Landsbykonferansen 2015 hadde 150 deltakere, hvorav 129 betalende. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,- finansiert av DA-midler, og stod dermed for 12,1 % av finansieringen. Arrangører av Landsbykonferansen 2016 er, som tidligere år, Landsbyen Næringshage i samarbeid med Landsbylauget, Frivillighetssentralen, Nordre Land kommune, Dokka videregående skole, Lands museum og Oppland Arbeiderblad. Planlegginga av 2016 konferansen er godt i gang. Arrangementet skal gjennomføres i Nerlauslåven på Lands Museum, som tidligere år. Temaet for Landsbykonferansen 2016 ikke endelig bestemt ennå, men det vil handle om inkludering, mangfold, miljø og det «grønne skiftet». Temaet blir belyst fra flere sider, med både lokale og nasjonale krefter. Alle som bor i regionen er målgruppa for Landsbykonferansen; unge, voksne, eldre, næringsdrivende, politikere, Landsbynettverk og andre med interesse for stedsutvikling. Prosjektgruppa har satt som mål at Landsbykonferansen 2016 skal samle 150 stedsutviklere, hvorav minst 120 er betalende. Skoleungdom/ studenter, innledere, gode hjelpere og arrangører har friplass. Sponsorbedrifter tilbys redusert avgift. Hensikten med Landsbykonferansen er identitetsbygging og bevisstgjøring. Bruke kultur, natur og næring som inspirasjon for framtidig utvikling. Målet er å bygge stein for stein for stedsutvikling, og inspirere til nyskaping og optimisme. Det er satt opp følgende budsjett for konferansen: Kostnader Sum

81 Prosjektledelse, prosjektgruppa, prosjektregnskap Kr ,- Foredragsholdere, konferansierer (honorarer, reise, opphold, gaver) Kr ,- Markedsføring (innbydelse, annonser, teaser mm.) Kr ,- Leie av lokaler Kr ,- Bevertning Kr ,- Lyd, lys, pynting og video Kr ,- Uforutsett Kr ,- Totalt Kr ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan for konferansen: Finansieringskilde Sum Sponsorer Kr ,- Oppland fylkeskommune Kr ,- Nordre Land kommune, DA-midler Kr ,- Egeninnsats, prosjektgruppa Kr ,- Konferanseavgift, a kr 650/950 * 120 deltakere Kr ,- Totalt Kr ,- Landsbyen næringshage søker om kr ,- i støtte til planlegging og gjennomføring av Landsbykonferansen Vurdering: Landsbykonferansen ble arrangert først gang i Konferansen ble gjennomført hvert andre år fram til og med 2013, da det ble besluttet at konferansen skulle arrangeres årlig. Landsbykonferansen 2016 blir derfor den sjette konferansen som gjennomføres på Dokka. En kort oppsummering av de tidligere konferansene: Landsbykonferansen 2009: Landsbylivet Potensial og muligheter Den første Landsbykonferansen hadde 104 deltakere. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune gav en støttet på kr ,- finansiert av DA-midler, i tillegg til inntil kr ,- i underskuddsgaranti. Nordre Land kommune stod dermed for 40 % av finansieringen inkl. underskuddsgarantien. Landsbykonferansen 2011: Mangfold i landsbylivet Den andre Landsbykonferansen samlet 170 deltakere (140 betalende). Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,-, finansiert av DA-midler, og stod dermed for 34 % av finansieringen. Landsbykonferansen 2013: Landsbyen som møteplass og verdiskaper Den tredje konferansen var like godt besøkt som de to forutgående konferansene. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,-, finansiert av Da-midler, og stod dermed for 34 % av finansieringen. Landsbykonferansen 2014: Hva gjør et sted attraktivt? Landsbykonferansen 2014 hadde 150 deltakere, hvorav 117 betalende. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,- finansiert av DA-midler, og stod dermed for 25 % av finansieringen. Landsbykonferansen 2015: Landsbyen inn i framtida! Landsbykonferansen 2015 hadde 150 deltakere, hvorav 129 betalende. Konferansen hadde et budsjett på kr ,-. Nordre Land kommune støttet konferansen med kr ,- finansiert av DA-midler, og stod dermed for 12,1 % av finansieringen.

82 Arrangører av Landsbykonferansen 2016 er, som tidligere år, Landsbyen Næringshage i samarbeid med Landsbylauget, Frivillighetssentralen, Nordre Land kommune, Dokka videregående skole, Lands museum og Oppland Arbeiderblad. Planlegginga av 2016 konferansen er godt i gang. Arrangementet skal gjennomføres i Nerlauslåven på Lands Museum, som tidligere år. Temaet for Landsbykonferansen 2016 ikke endelig bestemt ennå, men det vil handle om inkludering, mangfold, miljø og det «grønne skiftet». Temaet blir belyst fra flere sider, med både lokale og nasjonale krefter. Alle som bor i regionen er målgruppa for Landsbykonferansen; unge, voksne, eldre, næringsdrivende, politikere, Landsbynettverk og andre med interesse for stedsutvikling. Prosjektgruppa har satt som mål at Landsbykonferansen 2016 skal samle 150 stedsutviklere, hvorav minst 120 er betalende. Skoleungdom/ studenter, innledere, gode hjelpere og arrangører har friplass. Sponsorbedrifter tilbys redusert avgift. Hensikten med Landsbykonferansen er identitetsbygging og bevisstgjøring. Bruke kultur, natur og næring som inspirasjon for framtidig utvikling. Målet er å bygge stein for stein for stedsutvikling, og inspirere til nyskaping og optimisme. Det er satt opp følgende budsjett for konferansen: Kostnader Sum Prosjektledelse, prosjektgruppa, prosjektregnskap Kr ,- Foredragsholdere, konferansierer (honorarer, reise, opphold, gaver) Kr ,- Markedsføring (innbydelse, annonser, teaser mm.) Kr ,- Leie av lokaler Kr ,- Bevertning Kr ,- Lyd, lys, pynting og video Kr ,- Uforutsett Kr ,- Totalt Kr ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan for konferansen: Finansieringskilde Sum Sponsorer Kr ,- Oppland fylkeskommune Kr ,- Nordre Land kommune, DA-midler Kr ,- Egeninnsats, prosjektgruppa Kr ,- Konferanseavgift, a kr 650/950 * 120 deltakere Kr ,- Totalt Kr ,- Landsbyen næringshage søker om kr ,- i støtte til planlegging og gjennomføring av Landsbykonferansen Administrasjonens innstilling:

83 Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet innvilger søknaden fra Landsbyen Næringshage på kr ,- til finansiering av Landsbykonferansen Formannskapet som fondsstyrer, vedtar at støtten finansieres av DA-midler. DAmidlene reduseres fra kr ,- til kr ,- 3. Støtten utbetales med kr ,- før gjennomføringen. De resterende kr ,- utbetales når rådmannen har mottatt sluttrapport med regnskap fra konferansen. 4. Støtten skal ikke bidra til å gi konferansen et overskudd og skal avregnes mot regnskapet for konferansen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien

84 Lnr.: 15673/15 Arkivsaksnr.: 15/3679 Arkivnøkkel.: 124 Saksbehandler: HHO Utskrift til: KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL MED STYRINGSKORT TIL OFFENTLIG ETTERSYN Sammendrag: I følge bestemmelsene i Plan- og bygningsloven skal det utarbeides en handlingsdel knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen skal være bindeleddet mellom langsiktige mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i sak 14/12, og konkrete tiltak som vedtas i økonomiplan og budsjett. I Nordre Land kommune er handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan med neste års budsjett samlet i ett dokument; Handlings- og økonomiplan med budsjett Som følge av kravet om 30 dagers offentlig ettersyn på handlingsdelen, er det kapitlet 2 Kommuneplanens handlingsdel og kapittel 3 Styringskort med vedlegg som foreslås vedtatt og lagt ut til offentlig ettersyn i denne saken. De resterende delene av dokumentet legges ut til offentlig ettersyn etter formannskapets møte 25. november. Vedlegg: Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016 kapittel 2 og 3 Vedlegg til Handlings- og økonomiplan Styringskort Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F-sak 28/15 Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016 første gangs behandling F-sak 90/15 Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016 andre gangs behandling F-sak 93/15 Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016 tredje gangs behandling Saksopplysninger: I følge bestemmelsene i Plan- og bygningsloven skal det utarbeides en handlingsdel knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret i sak 14/12, og har en langsiktig tidsramme fram til Samfunnsdelen har vedtatte mål og strategier knyttet til sju fokusområder, samt tre andre viktige områder med betydning for kommunesamfunnet. Handlingsdelen (kapittel 2 i

85 dokumentet Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016) angir hvordan de langsiktige mål og strategier følges opp de fire påfølgende år med konkretiserte tiltak. Hvert fokusområde har også en egen tabell som er inndelt i fire kolonner. De to første inneholder mål og strategier som er direkte hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. Den tredje kolonnen beskriver hva som allerede gjøres eller som planlegges gjennomført i løpet av fireårsperioden for å nå målene. Den fjerde kolonnen angir når i perioden tiltaket skal utføres eller om det er aktiviteter kommunen jobber kontinuerlig med. Handlings- og økonomiplan kapittel 3inneholder styringskortene til enhetene. Den enkelte enhets styringskort er vedlagt. Hver enhet har nå ett styringskort, som for de store enhetene er det relativt omfattende. Styringskortet innleder med en faktatabell som inneholder informasjon om enheten som er utfyllende opplysninger til styringsparameterne. Videre er det mål knyttet til brukerperspektivet. Der har utvalget av KOSTRA-tall som nøkkeltall i Kommunebarometeret vært retningsgivende for enhetenes styringsparametere. I tillegg til de objektive nøkkeltallene, er det også mål knyttet til brukerundersøkelsene i enheter der det gjennomføres. Noen enheter har også andre mål. Dette er gjort fordi det er ansett som viktig for enheten å lykkes på det området for å kunne tilby en god tjeneste. Plan- og bygningslovens 11-4 pålegger kommunen å gjøre forslag til vedtak for kommuneplanens handlingsdel i kommunestyret offentlig minst 30 dager før kommunestyret behandling. I arbeidet med utarbeidelse av strategier og planer er det fokus på å sikre sammenheng mellom overordnet planlegging og prioritering av realistiske tiltak som skal implementeres i handlings- og økonomiplan. Økonomiplanen, som utgjør kapittel 4 i det samlede dokumentet, gir et fireårig økonomisk bilde av de prioriteringene som er skissert i handlingsprogrammet, og konsekvenser av de mål og ambisjoner som fremgår av vedtatte styringskort. Årsbudsjettet for 2016 utgjør det første året i økonomiplanperioden. Kapittel 4 er ikke inkludert i dokumentet som vedtas i denne saken. Dette skyldes at budsjettprosessen vil påvirke innholdet og det gjenstår noe behandling av neste års budsjett. Økonomiplanen har krav om 14 dagers offentliggjøring før kommunestyrets behandling, og vil legges ut til offentlig ettersyn etter vedtak i formannskapet den 25. november. Som følge av forskjellige frister for offentlig ettersyn på delene i Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016, vil formannskapet vedta dokumentet i 2 forskjellige møter. Kommunestyret vil få det samlede dokumentet opp til behandling og vedta det samlede dokumentet Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016 i sitt møte den 15. desember. Vurdering: Arbeidet med kommuneplanens handlingsdel starter opp samtidig med økonomiplan- og budsjettarbeidet på våren. Som tidligere år erfarer rådmannen at fokuset på den langsiktige planleggingen må vike for det økonomiske fokuset og de økonomiske utfordringene som blir synlige når arbeidet med neste års budsjett starter opp. For å legge bedre til rett for mer langsiktig planlegging og økt handlingsplanfokus, vil rådmannen neste år øke fokuset på handlingsplanen ved å foreta en grundig gjennomgang av handlingsplanen og en revidering av styringskortene. Endringer i kapittel 2 Kommuneplanens handlingsdel etter forrige behandling: - Endringer i henhold til protokollen fra formannskapets behandling 28. og 29. oktober: o Fokusområde kultur: Utvikle en frivillighetsstrategi.

86 o Fokusområde veger og kommunikasjon: Forbedring av kollektivtilbudet som en del av NLTP. o Et nytt punkt: Vurdere hvilke veger som skal være kommunale og private. o Inkludering og internasjonalt arbeid: Utarbeide plan for bosetting og inkludering i Endringer i planens kapittel Oversikt over igangsatte og fremtidige arealplanarbeid: Endringene er merket med rødt. 1 Pr Kommunale arealplaner Ikke igangsatte planer Igangsatte planer Planlagt sluttbehandling 1 Kommuneplanens arealdel 3. gangs høring sommer Kommunedelplan Dokka Tas inn i kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Synnfjell syd Vedtatt planprogram vår Kommunedelplan for Synnfjell øst Vedtatt planprogram vår Reguleringsplan Dokka kulturstasjon Planprogram vedtatt vår 2013 Tas inn i områdedereg. plan Dokka sentrum Reguleringsplan Demensboliger Øygarden Planprogram vedtatt vår 2013 Tas inn i områdereg.plan Landmoområdet Områdereguleringsplan Dokka 4 sentrum Oppstart 2015 inkl. Kulturstasjon Områderegulering Dokka vest Oppstart 2016/ Områdereguleringsplan Landmoområdet 6 Oppstart Områderegulering Elverom Oppstart 2015 Planprogram vedtatt høsten Områderegulering Dokka øst Oppstart Kommunedelplan Aust-Torpåsen Oppstart Private reguleringsplaner Ikke igangsatte planer Igangsatte planer Planlagt sluttbehandling 1 Reguleringsplan Landmovegen Høring sommer / Omregulering Lindstad Oppstart Reguleringsplaner Synnfjell Øst Oppstart Omregulering R6, miljøstasjon Synnfjellet Oppstart vår Reguleringsplaner Synnfjell Syd Oppstart Ferdigstilte planer Ikke igangsatte planer Igangsatte planer Planlagt sluttbehandling F Reguleringsplan Fjellolia sør Vedtatt jan 2011 Ferdig F Reguleringsplan Fagertun Vedtatt juni 2011 Hva med Torstumoen, venter på initiativ fra TDE Ferdig F Løkka Døhl - Lindstad Vedtatt høst 2011 Ferdig Reguleringsplan Gjefle skog / F masseuttak Ferdigbehandling vår 2012 Ferdig F Omregulering Synnfjellstugua Ferdigbehandling vår 2012 Ferdig F Reguleringsplan Øygardsjordet Vedtatt desember 2012 Ferdig F Omregulering Synnfjellstugua - endring Ferdigbehandling vinter 2013 Ferdig F Reguleringsplan Gjefle skog / masseuttak endring Ferdigbehandling vår 2013 Ferdig F Granerområdet - endring av plan Vedtatt nov 2013 Ferdig F Reguleringsplan Saga Vedtatt april 2014 Ferdig F Langeråk hyttefelt Vedtatt mai 2014 Ferdig F Reguleringsplan Landmovegen Vedtatt august 2016 Ferdig

87 Endringer i kapittel 3 Styringskort etter forrige behandling: - På skole er faktatabellene oppdatert med skoleåret 2015/2016-tall. Målene på den enkelte skole er oppdatert i henhold til oppnådde resultater. - Styringskortet til NAV er vesentlig endret. Styringskortet inneholder nå mål som i all hovedsak samsvarer med målepunktene i det statlige målingssystemet som også inneholder kommunale måleparametre. Dette er målepunkter som det kan hentes ut statistikk på månedlig. Målene er identiske med målene i det statlige målesystemet, med unntak av antall formidlinger der det ikke er statlig mål. Formannskapet har tidligere bestemt at styringskortene skal gjennomgå en mer omfattende revidering våren 2016, i forkant av handlingsplanseminaret i juni. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar Handlings- og økonomiplan kapittel 2 Kommuneplanens handlingsdel og kapittel 3 Styringskort med vedlegg. 2. Handlings- og økonomiplan kapittel 2 Kommuneplanens handlingsdel og kapittel 3 Styringskort med vedlegg legges ut til offentlig ettersyn fram til NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien