Triturus vulgaris i Oppdal
|
|
- Vebjørn Markussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging av småsalamander Triturus vulgaris i Oppdal med biologisk status for Elgtjønna Irvin Kilde Mastergradstudent økologi/systematikk NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim irvinkilde@hotmail.com
2
3 FORORD I forbindelse med planlagt tilrettelegging rundt Elgtjønna, har det på oppdrag fra Oppdal kommune blitt foretatt en biologisk statusvurdering med hovedvekt på småsalamander. Samtidig har det blitt undersøkt om det finnes andre salamanderlokaliteter i kommunen. Kontaktperson i kommunen har vært Eli Grete Nisja. Feltarbeid og utarbeidelse av rapport er ved Irvin Kilde. Likeledes gjelder foto. En takk rettes til Dag Dolmen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim for hjelp med artsbestemmelse av invertebrater. Trondheim, september 2009 Irvin Kilde i
4 SAMMENDRAG En statusoppdatering på småsalamander Triturus vulgaris i Oppdal er foretatt, med spesiell vekt på Elgtjønna. Småsalamander er kategorisert som nær truet på Norsk Rødliste 2006 (Kålås et al. 2006), og Oppdal representerer den sørlige yttergrensen i artens utbredelse i Midt-Norge. Slike utposter i artsutbredelser fortjener spesiell bevaringsbiologisk fokus. I tillegg til Elgtjønna ble småsalamander funnet i Stortjønna og Tritjønnin øst for Stakksenget, mellom Oppdal og Fagerhaug. Selv om arten ikke er påvist i nærliggende dammer, er det svært sannsynlig antall lokaliteter er et underestimat av det reelle. En bør derfor ta sikte på videre påvisningsarbeid i kommunen. For at de 3 småsalamanderlokalitetene i Oppdal skal opprettholdes, bør en unngå fysiske inngrep i selve dammene og tilsluttende mark. Det må heller ikke settes ut fisk. Forslag til referanse: Kilde, I Biologisk Kartlegging av småsalamander Triturus vulgaris i Oppdal med biologisk status for Elgtjønna. Notat til Oppdal kommune, s. ii
5 INNHOLD FORORD... i SAMMENDRAG... ii INNHOLD... iii 1 INNLEDNING Områdebeskrivelse Småsalamander Økologi Utbredelse Mål METODE Utvalg av lokaliteter for inventering Feltmetodikk Lokalitetsinformasjon Naturtypekartlegging RESULTAT/DISKUSJON Lokalitetsbeskrivelser Elgtjønnområdet Stakksenget Revmoen Feilkilder Fremtidige undersøkelser REFERANSER iii
6
7 1 INNLEDNING 1.1 Områdebeskrivelse De undersøkte lokalitetene ligger alle i Oppdal kommune, mellom 550 og 557 meter over havet. Topografien er flat med myrdrag og slake åser med furuskog. Flertallet av dammer i dette området er såkalte dødisgroper. Dødisgrop er betegnelsen på en forsenkning i jordoveflaten som følge av at isblokker ble begravd i sand og grus under siste istid og smeltet senere enn hovedisen. Der grunnvannstanden er høy blir disse gropene fylt med vann og danner tjern eller innsjøer. Et kjennetegn på dødisgroper er at de holder dårlig på vann, og vannstanden varierer ofte i takt med grunnvannstanden. Noen steder tørker de helt inn om sommeren. Vannet er krystallklart (næringsfattig) med mye vannvegetasjon, både langs bredden og under vannoverflaten. Substratet er som regel stein. Denne naturtypen avviker derfor mye fra hva som tradisjonelt ansees som egnet salamanderlokalitet i Trøndelag; dype, dystrofe myrtjern. 1.2 Småsalamander Økologi Småsalamander Triturus vulgaris (L.) er en av to salamanderarter i Norge, sammen med storsalamander Triturus cristatus. Begge artene er innlemmet på den nasjonale rødlista 2006 (Kålås et al. 2006), som henholdsvis nær truet (NT) og sårbar (VU). Blant de viktigste truslene er habitatødeleggelse i form av drenering og gjenfylling av dammer og våtmarker samt utsetting av predatorfisk. I tillegg bidrar den pågående, globale amphibian decline 1 til ytterligere populasjonsnedgang (se for eksempel Wake 1991; Wyman 1990). Småsalamander oppnår en totallengde på 7-10 cm. Hannen er mørkegrå til svart på oversiden med svarte flekker, buken er svartflekket oransje til rød (Figur 1). I Figur 1. Småsalamander, hann. Fra Elgtjønna, Oppdal. 1 Amphibian decline: En til dels uforklarlig global nedgang i amfibiepopulasjoner. Foreslåtte årsaker er blant annet: økt UV-stråling, forurensing, patogener og sykdommer (Blaustein & Kiesecker 2002). 1
8 paringstiden utvikler hannen en høy bølgete ryggkam fra nakken og bak til halespissen. Hunnen er ensfarget lys brungrå på oversiden, og buken er gul til oransje med små, mørke prikker. På våren, etter isløsninga kommer salamanderne frem fra overvintringsstedene på land og vandrer mot gytedammen. Paringen foregår over lang tid, gjerne frem til langt utover sommeren. Hunnen legger eggene enkeltvis, innpakket i vannvegetasjon. Etter paringstiden går de fleste voksne på land, der de søker føde samt gjør seg klar for ny vintersøvn. Larvene klekker etter to uker og metamorfoserer 2 i august-september. De juvenile individene blir på land i to-tre år før de returnerer til gytedammen som kjønnsmodne. Salamanderartenes liv i vann er godt dokumentert, mindre vet vi om deres landfase. Nyere forskning tyder på at de er i stand til å tilbakelegge betydelige avstander på land, og derfor stiller høyere krav til det terrestriske habitatet rundt gytedammen enn tidligere antatt. Likevel vil mange individer oppholde seg nær gytedammen under landfasen (Figur 2). Figur 2. Juvenile småsalamander tilbringer tiden før kjønnsmodning på land. Her under gummiavfall ved Elgtjønna, Oppdal. Begge salamanderarter er lavlandsdyr som i Midt-Norge er vanligst i fiskeløse, kalkrike (ph>5,5) myrtjern mellom 100 og 400 meter over havet. Småsalamander er kjent fra ca. 700 meter over havet i indre Telemark, og forekomsten i Elgtjønna med sine 557 meter er en av de høyest beliggende kjente populasjonene i Norge. Oppdals klima og høyde over havet er nok i øvre grense av småsalamanderens habitatnisje. Sommeren er forholdsvis kort, og det er liten tid for de nyforvandlede individene å legge på seg før vinteren. Salamandre er avhengig av frostfrie vinteroppholdssteder på land, og de kalde vintrene gjør slike plasser fåtallige. I slike områder er populasjonsstørrelsen som regel naturlig lav. Dette fører til at eventuelle habitatendringer har en langt større effekt på det totale genmateriale - og til slutt artens eksistens enn i tilfeller der populasjonsstørrelsen er høy. 2 Metamorfose: utviklingssteget fra larve til voksen. 2
9 1.2.2 Utbredelse Begge artene har en tredelt utbredelse i Norge, med adskilte bestander på Østlandet, Vestlandet og Trøndelag (Dolmen & Strand 1997). Småsalamanderen er noe mindre kresen i habitatvalg og er mer tolerant for fisk enn storsalamanderen; derfor er den også noe mer utbredt enn sin større slektning. Det er først i de senere tiår at amfibieforekomster er blitt grundig kartlagt i Norge, noe som har vist at småsalamanderen likevel har en mer eller mindre kontinuerlig utbredelse i Sør- Norge. I Oppdal er småsalamander kjent fra Elgtjønna ved Kåsen og Stortjønna øst for Stakksenget. 1.3 Mål Målet med denne rapporten har vært å undersøke forekomsten av småsalamander i Oppdal kommune, samt å vurdere Elgtjønnas biologiske status med fokus på småsalamander og invertebrater. 3
10 2 METODE 2.1 Utvalg av lokaliteter for inventering Når det gjelder undersøkelse av småsalamanderforekomst ble dammer med følgende kriterier undersøkt: 1. Lokaliteter som ligger forholdsvis nært de to tidligere kjente forekomstene (Elgtjønna og Stortjønna). 2. Lokaliteter som ikke er for store og ikke har større ut- og innløpsbekk. Dette fordi sannsynligheten for tilstedeværelse av fisk er mindre her (større sannsynlighet for salamander). Ved å undersøke topografisk kartverk (M711) samt nettbaserte kartmotorer som gislink (gislink.no) ble lokaliteter valgt ut fra over nevnte kriterier. 2.2 Feltmetodikk Lokalitetene ble besøkt og Registrering av småsalamander ble foretatt visuelt, eller ved håving. Til dette ble det benyttet en langskaftet håv med åpning på 25 x 25 cm og med maskevidde 0,5 mm. Håvingsmetodikken (Z-sveip), som beskrevet av Dolmen (1992), går ut på å føre håven i raske sikksakkbevegelser (ca. 1 m hver vei) over bunnen slik at dyr fra substratet blir virvlet opp og fanget i håvposen. Dette ble gjort med jevne mellomrom langs bredden. 2.3 Lokalitetsinformasjon Ved hver lokalitet ble forekomst av småsalamander undersøkt. I tillegg ble UTM og høyde over havet notert ved hjelp av GPS. Lokalitetsstørrelse (vannspeil) er angitt i dekar (daa), som tilsvarer 1000 m², eller 1 mål, og ble beregnet ved hjelp av karttjenesten GisLink (gislink.no). Alle kart er redigert i Adobe Photoshop 3.0 med bakgrunnskart fra gislink (gislink.no). 2.4 Naturtypekartlegging I forbindelse med økt satsing på kartlegging (og digitalisering) av naturtyper ble dette også implementert i denne undersøkelsen. Naturtypeparametre er definert i DN-Håndbok 13. Siden 2005 har Oppdal kommune drevet med årlig kartlegging av 4
11 naturtyper, se Jordal & Gaarder (2007) og Jordal (2008), og har per 2009 registrert over 300 lokaliteter i DNs Naturbase. 5
12 3 RESULTAT/DISKUSJON Det ble funnet småsalamander på tre lokaliteter, Elgtjønna, Stortjønna og Tritjønnin. I de to førstnevnte er småsalamander kjent fra før, selv om arten ikke ble påvist i Stortjønna av Jordal (2008). Den sistnevnte lokaliteten er ny for Oppdal. Totalt er det blitt undersøkt 12 lokaliteter, fordelt på 3 områder (Figur 3). Avsnitt 3.1 gir en detaljert beskrivelse av hver lokalitet, rettet mot egnethet for småsalamander. Andre interessante observasjoner er også tatt med (zoologiske). For Elgtjønna er også invertebratarter presentert. Alle de undersøkte lokalitetene er grunne, næringsfattige dødisgroper, som ligger i omtrent lik høyde over havet (550 m). Det er derfor sannsynlig at det kan finnes småsalamander også i de lokalitetene hvor dette ikke ble påvist i denne undersøkelsen. Det er også mange andre dammer og tjern i umiddelbar nærhet, som potensielt kan huse småsalamander. Dette blir omtalt i avsnitt Lokalitetsbeskrivelser Tabell 1 viser en oversikt over undersøkte lokaliteter. Lokalitetene er fordelt på tre områder (Figur 3) (under). Tabell 1. Undersøkte lokaliteter med utvalgte parametre. Tv = Triturus vulgaris (småsalamander). Lokalitets- ID Navn UTM32V Størrelse (daa) Hoh Småsalamander Undersøkt dato 001 Elgtjønna , juv. terr. 4 ad. fanget. Flere ad. (kveld) Dam A øf Elgtjønna ,6 550 Sjekket, ikke funn Dam B øf Elgtjønna ,8 550 Sjekket, ikke funn Mynttjønna ,4 533 Sjekket, ikke funn Stortjønna , ad, hann. 2 juv. terr Tritjønnin, nordre , ad. hunn Tritjønnin, søndre ,7 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,6 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,9 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,8 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,4 550 Sjekket, ikke funn Sv.f. Revmoen, dam ,5 550 Sjekket, ikke funn
13 Figur 3. Forekomst av småsalamander (grønne sirkler) og undersøkte områder (grå skravering). Nederst til venstre: Elgtjønnområdet med Elgtjønna, dam A og B. I midten: Revmoen med dam 1-5. Øverst til høyre: Stakksenget med Stortjønna, Mynttjønna og Tritjønnin. Bakgrunnskart: 7
14 3.1.1 Elgtjønnområdet Området ligger øst for industriområdet på Kåsen og innebefatter Elgtjønna og dam A og B i skogområdet østafor (Figur 4). Det finnes også flere smådammer i området som ikke er undersøkt. Figur 4. Elgtjønnområdet med Elgtjønna, dam A og B. Bakgrunnskart 8
15 001 Elgtjønna UTM 32V: Størrelse: 9,5 daa Hoh (m): 557 Naturtype: E10-Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: 20 juv. terr. og 4 ad. fanget. Flere ad. (kveld) Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Elgtjønna er et forholdsvis stort og grunt tjern med rik vannvegetasjon både langs bredden og ute i vannet. Barskogen går helt ned til vannkanten de fleste steder, men solinnstrålingen er likevel stor. Elgtjønna er en typisk dødisgrop, hvor grunnvannspåvirkningen er stor. Dette gjenspeiles i stor vannstandsfluktuasjon igjennom året. Tjønna er svært grunn, (1-2 meter på det dypeste), noe som gjør at vannvegetasjon vokser over mesteparten av vannspeilet. Substratet er hardt, og lyst. Det er en del søppel langs bredden, men ikke mer enn at det ikke kommer i konflikt med dyreliv. Ved befaring ble det observert ca. 20 juvenile småsalamander under gummiavfall og stokker langs bredden i nordvest. Påfølgende kveld ble det observert mange voksne individer i vannet. Ved håving i vegetasjonsbeltet ble det fanget 4 voksne individer, samt flere embryoer (egg, like før larvestadiet). Populasjonen ansees å være svært god. Av andre invertbrater ble det funnet flere individer av vannkalven Dytiscus lapponicus, både voksne og larver. Det ble videre funnet andre vannkalvarter i familien Dytiscidae, virvlere (Gyrinidae: Gyrinus), teger (vannløpere, Gerris), samt ryggsvømmere 9
16 (Notonecta) og buksvømmere (Corixidae). Av øyenstikkere (Odonata) ble det observert både voksne og nymfer av vannymfer (Zygoptera), libeller (Anisoptera: Aeshindae og Libellulidae). Ved håving i vannkanten ble det fanget store mengder marflo, Gammarus lacustris, noe som tyder på god ph i vannet. Vårfluer (Trichoptera) var tallrike på bunnen, likeledes hesteigle Haemopis sanguisuga. I vannmassene var det stor tetthet av hoppekreps (Copepoda). 10
17 002 Dam A, øst for Elgtjønna UTM 32V: Størrelse: 0,6 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E09-Dammer Utforming: E0903-Eldre fisketomme dammer Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Denne lille dammen ligger inne i furuskogen, i et søkk 380 meter øst for Elgtjønna. Tett vegetasjon rundt bredden gjør solinnstrålingen beskjeden. Vannkvaliteten er god, med klart vann og brukbart med undervannsvegetasjon. Det ble ikke funnet salamander, men 380 meter (fra Elgtjønna) er en avstand som burde vært overkommelig for småsalamanderen. Dette er en lokalitet som ser ut til å tilfredsstille småsalamanderens habitatkrav, bortsett fra noe lav solinnstråling. Det kan imidlertid tenkes at den likevel finnes her, uten at undertegnede var i stand til å finne den. 11
18 003 Dam B, øst for Elgtjønna UTM 32V: Størrelse: 0,8 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: E0302-Gamle, mindre flompåvirkede kroksjøer og dammer Verdi: C-Registrert/lokal Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dette er et navnløst, grunt tjern med grunnvannsoppkom. Tjernet ligger langt ute på ei myr og har således stor soleksponering. Bredden veksler i helningsgrad, og vannet er krystallklart. Dybde varierer mellom 1 og 3 meter. Dette er en ideell salamanderlokalitet, men observasjon av ørret gjør at sannsynligheten for salamander er liten. Tjernet dreneres med en liten bekk til Ålma, og fisken kan være naturlig tilstedeværende. 12
19 3.1.2 Stakksenget Området ligger 4 km nordøst for Oppdal sentrum og innebefatter Mynttjønna, Stortjønna og Tritjønnin nordre og søndre (Figur 5). Figur 5. Stakksenget, med Mynttjønna, Stortjønna og nordre og søndre Tritjønnin. Bakgrunnskart: 13
20 004 Mynttjønna UTM 32V: Størrelse: 6,4 daa Hoh (m): 533 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Mynttjønna er en stor dødisgrop med svært fluktuerende vannstand. Ved undersøkelse 22. juni 2009 var vannstanden lav, og vannspeilets areal var ca. halvparten av slik det fremgår av kartet i Figur 3 (6,4 daa). Bunnen besto av store, runde steiner og undervannsvegetasjonen var sparsom. Skogen går ned til bredden i øst og vest, åpent i sør og nord. Småsalamander ble ikke funnet, men sannsynligheten er stor for at den finnes her grunnet kort vei (<100 m) til Stortjønna, hvor det ble funnet 3 individer av arten. 14
21 005 Stortjønna UTM 32V: Størrelse: 14,4 daa Hoh (m): 533 Naturtype: E10-Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: 1 ad. Hann og 2 juv. terr. Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Stortjønna ligner Mynttjønna i utforming, men er større og noe dypere, og ikke så vannstandspåvirket som denne. Barblandingsskogen går helt ned til vannet på alle kanter, men solinnstrålingen er likevel stor grunnet tjernets størrelse. Vannet er krystallklart og grønnlig i fargen. Også her er vegetasjonen sparsom, både i vannkanten og ute i vannet. I så måte er den ingen ideell salamanderlokalitet, men likevel ble 3 individer funnet ved befaring 22. juni Det virker som de store steinene på bunnen er skjul godt nok. Ettersom kun 3 individer ble funnet, tyder det på at bestanden er liten. Ingen fiskevak ble observert, men tjernet er sannsynligvis dypt nok til å kunne huse fisk. Dersom fisk skulle komme til, vil det være katastrofalt for salamanderen. 15
22 006 Tritjønnin, nordre UTM 32V: Størrelse: 6,5 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: 1 ad. hunn. Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Tritjønnin ligger sørøst for Stortjønna, med tett omkransende furuskog. Dette er en langt mer typisk salamanderlokalitet enn den foregående: rik undervannsvegetasjon, dypere, og mer myrpreget substrat (mudder). Kun ett individ ble funnet ved håving, men den høye strukturelle kompleksiteten (stort antall skjulesteder) gjorde påvisning ved håving vanskelig. Det er vanskelig å si noe om bestandsstatusen, annet enn at den nok er lav. Det er sannsynlig at ytterligere innsats vil avdekke flere individer. Lokaliteten ligger 280 meter i luftlinje fra Stortjønna, og det foregår nok en viss genutveksling mellom disse lokalitetene. 16
23 007 Tritjønnin, søndre UTM 32V: Størrelse: 6,7 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: A-Svært viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Søndre Tritjønnin ligger meter sør for foregående lokalitet, og kan nærmest karakteriseres som en stor lokalitet sammen med denne. Derfor er det sannsynlig at småsalamander også finnes her, på tross av at den ikke ble påvist 22. juli Denne lokaliteten var grunnere, hadde hardere substrat og var mer grunnvannspåvirket enn nordre Tritjønnin. Dette kan forklare mangel på salamanderfunn, men ettersom søndre Tritjønnin ligner Stortjønna (som har salamander), er nok lokaliteten likevel tilfredsstillende i salamanderøyemed. Det ble observer flere individer av vannkalv (Dytiscus sp.), samt hesteigle. Begge disse lokalitetene anses som svært verdifulle. 17
24 3.1.3 Revmoen Revmoen ligger øst for Tågvollan, ca. 2 km nord for Oppdal sentrum. Området innebefatter Dam 1-5 (forfatterens navngiving). Dam 1 vises ikke på vanlig kartverk (gulesider.no/kart eller Norge, 1:50 000). Det finnes også noen andre dammer i området som ikke har blitt undersøkt. Lokalitetene ligger inne i skogen og utgjør et svært rikt våtmarksområde. Figur 6. Revmoen øst for Tågvollan. Området innebefatter dam 1-5. Bakgrunnskart: 18
25 008 Sørvest for Revmoen, dam 1 UTM 32V: Størrelse: 4,6 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dette er et stort og grunt tjern, hvor godt over halvparten av vannspeilet er dekket av vegetasjon. Tett furuskog på alle kanter, men likevel tilfredsstillende solinnstråling. Ingen salamander ble funnet. Grundigere inventering (over flere dager, samt i gyteperioden om våren) bør imidlertid foretas for å kunne si noe sikkert. 19
26 009 Sørvest for Revmoen, dam 2 UTM 32V: Størrelse: 0,9 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dam 2 er en mindre, sirkelrund dam. Den er dypere enn foregående og også mer egnet som salamanderlokalitet. Skogen ligger tett inntil, men solinnstrålingen er likevel god. Ca. halvparten av vannspeilet er dekket med vegetasjon. Av andre observasjoner nevnes hesteigle og buttsnutefrosk. 20
27 010 Sørvest for Revmoen, dam 3 UTM 32V: Størrelse: 1,8 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Dam 3 er forbundet med dam 4 og 5 via en bekk og utgjør mer eller mindre en stor lokalitet. Her er også store deler vannspeilet dekket av vegetasjon. Rumpetroll av buttsnutefrosk, og Dytiscus sp. ble funnet 21
28 011 Sørvest for Revmoen, dam 4 UTM 32V: Størrelse: 3,4 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Den 4 dammen har større åpent vannspeil enn de øvrige i området og er også vært grunn. God vanngjennomstrømming og solinnstråling. Salamander ble ikke funnet, men lokaliteten er svært godt egnet. 22
29 012 Sørvest for Revmoen, dam 5 UTM 32V: Størrelse: 4,5 daa Hoh (m): 550 Naturtype: E03-Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Utforming: Dødisgrop (ikke definert utforming) Verdi: B-Viktig Småsalamander: Sjekket, ikke funn Undersøkt dato: Lokalitetsbeskrivelse: Den siste undersøkte dammen i området var nesten fulldekket med vegetasjon, men ikke tettere enn at den kan huse salamander. Substratet er hardt, og vannstanden syntes å være svært varierende. Hesteigle og froskerumpetroll ble observert. 23
30 3.2 Feilkilder Lokalitetenes størrelse er angitt ut fra kart (gislink.no/gislink), men ettersom dette er vannstandsfluktuerende dødisgroper vil den reelle størrelsen i sommerhalvåret som regel være betydelig mindre. Som eksempel var vannspeilet i Tritjønnin søndre omtrent halvparten så stort som kartadata tilsier, ved befaring 22. juni Registreringsmetodikken som er benyttet i inneværende undersøkelse vil alltid gi et underestimat av den reelle forekomsten av en art. Hos småsalamander gjør dette seg spesielt gjeldende ettersom populasjonsstørrelsen i marginale populasjoner som regel er naturlig lav. Påvisning er derfor svært vanskelig og ressurskrevende. Dette forsterkes dersom habitatene er strukturelt komplekse, med mye skjul i form av vannvegetasjon og substrat (mudder, stein). Dette forsterker nødvendigheten for langtidsserier på hver lokalitet. 3.3 Fremtidige undersøkelser Som over nevnt kan det være vanskelig å påvise småsalamander, spesielt i områder hvor populasjonsstørrelsen er liten. Ressursbegrensinger gjør det også vanskelig å undersøke alle potensielle lokaliteter. Det er flere mindre dammer og tjern som ligger i umiddelbar nærhet til de tre områdene omhandlet i denne rapporten. I tillegg kan man ikke utelukke at det finnes småsalamander i andre områder i kommunen. Fremtidige undersøkelser bør imidlertid konsentreres rundt tidligere kjente lokaliteter, da sannsynligheten for påvisning er større her. Midtsommers har mange voksne gått på land, og larvene er enda svært små. Derfor bør eventuelle fremtidige undersøkelser foregå i paringstiden i mai-juni, eller seinere på sommeren (juli-august) da larvene er større og lettere å få øye på. Alle dammer inntegnet på kart øst for E6 i området Oppdal-Fagerhaug har spesielt potensial med hensyn på tilstedeværelse av småsalamander (Figur 7). Dette gjelder spesielt området nord for Stakksenget, som ikke ble prioritert i denne undersøkelsen. Det er lite trolig at Elgtjønna, Stortjønna og Tritjønnin er de eneste lokalitetene med småsalamander i Oppdal. 24
31 Figur 7. Foreslått videre inventeringsområde mellom Oppdal sentrum og Fagerhaug. Bakgrunnskart: 25
32 4 REFERANSER Blaustein, A.R., Kiesecker, J.M Complexity in conservation: lessons from the global decline of amphibian populations. Ecology Letters 5, Dolmen, D Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport 20, Dolmen, D. & Strand, L. Å Preliminært amfibieatlas med fylkesvis statuskommentar. Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 1997, 8, Grendal, R. E. og Sletvold, J. A Viltet i Oppdal kommune. 86 s. Jordal, J. B Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune Rapport J. B. Jordal nr s. Lokalisert på: Lastet ned Jordal, J. B. & Gaarder, G Rødlistearter i Oppdal etter rødlista av J. B. Jordal Rapport nr s. Lokalisert på: Lastet ned Kålås, J.A., Viken, Å., Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, Norway. Wake, D.B., Declining Amphibian Populations. Science 253, Wyman, R.L What's happening to the amphibians? Conservation Biology 4,
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
DetaljerSupplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
DetaljerVURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
DetaljerNOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.
r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerKartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerRapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerKartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013
2013 Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013 Eva Tilseth Jon Kristian Skei 1 Forsidebilde/layout: Eva Tilseth. Tjønn øst for Steintjønna, Trondheim.. 2 Forord På oppdrag
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerRAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD. Vibeke Arnesen og Stein Andersen
RAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD Vibeke Arnesen og Stein Andersen Vestby kommune 2011 Vestby, desember 2011 Vibeke Arnesen og Stein Andersen Alle bildene i denne rapporten
DetaljerKjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)
Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerTilleggsutredning naturmiljø Fv 704
2013 Tilleggsutredning naturmiljø Fv 704 Undersøkelser på Tjønnmyra i Klæbu kommune Eva Tilseth Ingvar Stenberg 1 Mai 2013 Tilleggsutredning naturmiljø fylkesvei 704 Sandmoen Tulluan. Rapport fra undersøkelser
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerGrunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerHandlingsplan for storsalamander
Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
DetaljerUndersøkelse av mulig salamanderlokalitet i Kollenveien 22 i Skien kommune 2015
Rapport NP 4-2015 Undersøkelse av mulig salamanderlokalitet i Kollenveien 22 i Skien kommune 2015 Skien, 09.06.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 15 Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 Livssyklus stor og liten salamander...
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerOslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken
Oslo kommune Friluftsetaten Amfibier i Alnaparken Amfibier i Alnaparken Her finner du dammen Dam Turvei Alna Grøntområde Dam i Alnaparken Brubakkveien Nedre Kalbakkvei Leirdal Prof. Birkelands vei Sam
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerAmfibier i Nesodden kommune 2007. Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas
Amfibier i Nesodden kommune 2007 Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Kjell Sandaas Firma: Kjell Sandaas Org. nr. 890 651
Detaljerinnspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012
innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerAquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1
MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerMOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerMAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerTiltak for storsalamander Triturus cristatus i Malvik kommune 2012
2012 Tiltak for storsalamander Triturus cristatus i Malvik kommune 2012 Jon Kristian Skei Eva Tilseth Dag Dolmen Forside: Lårtjernholoa vestre dam. Foto: Eva Tilseth. 2 Forord Rapporten omhandler oppfølging
DetaljerNord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26
Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved
DetaljerØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,
ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerSak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet
NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerArkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad
. Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad Gårdsnr./bnr.: 81/2 og 10 Arkivsaksnr.: 201509112-7 Kopi: Ørland kommune, NTN U Vitenskapsmuseet Vedlegg: Kartvedlegg Ved/dato: Ingvild Sjøbakk,
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerMJÅVANN III SOGNDALEN KOMMUNE. BESKRIVELSE AV NATURMANGFOLD VERDIER OG VIRKNINGER AV PLANEN. GRUNNLAG FOR VURDERING AV TILTAKET ETTER
MJÅVANN III SOGNDALEN KOMMUNE. BESKRIVELSE AV NATURMANGFOLD VERDIER OG VIRKNINGER AV PLANEN. GRUNNLAG FOR VURDERING AV TILTAKET ETTER NATURMANGFOLDLOVENS KAP. 2. 3 ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537
DetaljerForekomst av salamander i Lier kommune
Forekomst av salamander i Lier kommune - Lokaliteter i Gullaug - Lahellområdet Børre K. Dervo NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Stornes, vannforsyningsanlegg DOKUMENTKODE 711570-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Harstad kommune OPPDRAGSLEDER Gert Sande KONTAKTPERSON Geir Lysaa SAKSBEH Maria Hannus
DetaljerVed/dato: Hans Marius Johansen 09.12.2010 Ad: Maskinell søkesjakting og befaring i forbindelse med ny veg Sveberg- Hommelvik, Malvik kommune
KREVTIVETRONDELAG Arkeologisk Kommune: Malvik Rapport Gårdsnavn: Grønberg, Halstad Gårdsnr./bnr.: 48/-, 49/- Ref.: Arkivsaksnr. 200901523-15 Kopi: NTNU Vitenskapsmuseet, Malvik kommune Vedlegg: 1 kart
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerForekomst av amfibier i utgravet branndam i tilknytning til Oredalen massedeponi
Til: Lindum AS Fra: Norconsult v/eirik Bjerke Thorsen Dato: 2014-05-08 Forekomst av amfibier i utgravet branndam i tilknytning til Oredalen massedeponi Lindum Oredalen AS har planer om å utvide sitt deponiområde
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerTinn kommune Flisterminal Atrå
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerJELLESTADVEIEN 37 - NATURUNDERSØKELSER VURDERING AV OMRÅDETS EGNETHET FOR STOR SALAMANDER
JELLESTADVEIEN 37 - NATURUNDERSØKELSER VURDERING AV OMRÅDETS EGNETHET FOR STOR SALAMANDER WKN notat 2010:5 25. OKTOBER 2010 Notat 2010:5 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson:
DetaljerHavbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.
Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerStorsalamanderens funksjonsområde overvintring, yngledam, sommerhabitat og vandringskorridorer. Børre K. Dervo NINA
Storsalamanderens funksjonsområde overvintring, yngledam, sommerhabitat og vandringskorridorer Børre K. Dervo NINA Ski 22.11.2016 Dammsystem vs enkeltlokaliteter Hvor viktig er nabolokaliteter for storsalamanderens
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerHjartdal kommune Løkjestul
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerKARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017
KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017 I perioden August september 2017 er det gjennomført testfiske etter kreps i utvalgte vann i Telemark. Fisket er gjennomført ved hjelp av teiner,
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerTuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerSorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011
KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerModellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond
Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O
DetaljerBiologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.
Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerAnleggelse av erstatningsdam for salamander ved Berghagan, Ski
Leif Åge Strand (veileder) Forsker / ferskvannsøkolog MSc, PhD Org nr. 986 327 029 Adele Stornes Ingeniør Org nr. 990 311 838 Lindebergveien 83B 1069 OSLO Seterstøa, 01.02.2016 Civitas AS v./ Sivilingeniør
Detaljer