Planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel

Transkript

1 Planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Høringsuttalelser Ved utleggelse av forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble det også bedt om innspill til endringer av arealdelen. En god del av innkomne merknader omhandler derfor konkrete forslag til endringer av arealdelen. Disse merknadene vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med førstegangsbehandling av arealdelen. Merknadene omtales ikke videre i dette dokumentet. Følgende høringsinstanser har avgitt uttalelse til planstrategi og planprogram: - Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Akershus fylkeskommune - Norges vassdrags og energidirektorat - Statens vegvesen - Oslo kommune - Ruter AS - Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening - Asker og Bærum historielag - Bærum landbruksforening - Bærum natur og friluftsråd - Naturvernforbundet i Oslo og Akershus - Naturvernforbundet i Bærum - Sandvika vel - Tanum vel - Skui vel - Lysaker vel - Vellene rundt Bekkestua - Lille Oust vel - Nina og Jan Ivarsen - Lille Oust bryggesameie - Høyre Høvik krets - Sandvika byutvikling - Grini næringspark vel - Fossum naboutvalgt og Eiksmarka vel - OBOS - Løvenskiold Eiendom AS - North Bridge Management/Sollihøgda Eiendom AS - Grunneiere Industriveien (Sandvika) - ROM Eiendom AS - Claudia Christine Gheorghe - Furubakken vel

2 Sammendrag av høringsuttalelser: Høringsinstanser Fylkesmannen i Oslo og Akershus Til planstrategi: Er positiv til at kommunen ønsker å lage en mer helhetlig samfunnsdel. Solide behovsanalyser er nødvendig, man må ta høyde for tilstrømning av flyktninger. Grundige konsekvensvurderinger som ivaretar helsehensyn er viktig. Det gis tilslutning til en begrenset revisjon av arealdelen, for å bringe planen i tråd med Regional plan for areal og transport (RPAT). Positiv til revisjon av KDP2 for Fornebu med tanke på økt utnyttelse til boligformål. Natur og friluftsinteresser må sikres. Viktig å gjøre gode analyser av fortettingspotensial i byggesonen, og spesielt i Sandvika. Positiv til plan for blågrønn struktur. Planen bør utarbeides før arealdelen og ligge til grunn for denne. Nye føringer for jordvern og matproduksjon bør innarbeides i planstrategien. Etterlyser en samlet plan for områdene langs sjøen/strandsonen. Til planprogram samfunnsdelen: Beskrivelse av helsestasjon og skolehelsetjenesten, samt samarbeidsrutiner med spesialisthelsetjenesten savnes. Etterlyser ambisiøse klimamål og nødvendige tiltak. Bør vise aktuelle samfunnsbidrag fra landbruket og strategier for landbruk og landbruksbasert næringsutvikling. Til planprogram arealdelen: Faresonekart bør innarbeides i planen som hensynssone. Anbefaler utbygging av kollektivnære områder før Fossum Svært positivt at kommunen skal vurdere om Avtjerna skal tas ut av planen. Bør vurdere om det er flere områder som skal tas ut. Anser at en årlig boligbygging på 600 er for lite. Veksten bør komme i kollektivknutepunktene. Rådmannen viser til at kommunen arbeider systematisk med behovsanlyser innenfor sentrale tjenesteområder. Rådmannen vil fremme egen sak som tar opp konsekvenser av flyktingtilstrømning. Fortettingspotensial er langt på vei kartlagt gjennom senteranalyse utarbeidet ved forrige revisjon av arealdelen. For Sandvika vil fortettingspotensial avklares nærmere gjennom regulering, samt foreslått plan for langsiktig byutvikling. Rådmannen bemerker at det ikke ligger innenfor tidsrammen og forutsetningen om en begrenset revisjon å utarbeide plan for blågrønn struktur før arealdelen. Plan for blågrønn struktur er satt opp som planoppgave i planstrategien. Nasjonalt jordvernmål foreslås referert til under kap. 2.3 i planstrategien. Kommunen har igangsatt arbeid med en helhetlig klima-, miljø- og energistrategi som vil definere mål og tiltak. Bruk av hensynssoner vil bli vurdert ved revisjon av arealdelen. Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak om rekkefølge på utbyggingsområder der Fossum bygges ut etter Fornebu, Bekkestua og Sandvika. Vurdering av utbyggingsområder opp mot RPAT vil gjelde hele kommunen.

3 Kommunen skal iht RPAT avsette en langsiktig grønn grense rundt prioriterte vekstområder. Kulturvernområdene bør videreføres og legges til grunn for grensen. Klimatilpasning må innarbeides i kommunens overordnede ROS-analyser. Analysen må følges opp med oppdatert beredskapsplan Overvann må bli en naturlig del av tidlig planlegging, kartgrunnlaget må forbedres. Positivt at det gjøres søk etter egnede arealer for massehåndtering. Nødvendige arealer til sosial infrastruktur må avsettes. Planprosessen må organiseres slik at barn, funksjonshemmede og andre som ikke kan delta direkte høres. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen mener forslag til planstrategi for Bærum kommune prioriterer planarbeid som er viktig for regionale interesser generelt, og som skal ivareta viktige oppgaver i oppfølgingen av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) spesielt. Man er positiv til at Bærum viderefører gjeldende arealstrategi, der satsingsområdene i stor grad sammenfaller med de prioriterte vekstområdene i RP-ATP. Fylkeskommunen mener forslag til planprogram oppgir flere plan- og utredningsarbeid som følger opp pkt. H3 i handlingsprogrammet til RP- ATP, der det angis oppgaver som bør løses ved revisjon av kommuneplanen. Man mener imidlertid kommunen bør tydeliggjøre det viktige arbeidet med å avgrense de prioriterte vekstområdene, gjennom fastsetting av langsiktig grønn grense, og generelt tydeliggjøre forventningene gitt i RP- ATP om oppgaver som skal følges opp i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Det er i RP-ATP inntatt en retningslinje om at utbyggingsområder som ikke er i tråd med mål, strategier og føringer i RP-ATP skal vurderes tatt ut av kommuneplanen. Akershus fylkeskommune deler Bærum kommunes vurdering av at det avsatte utbyggingsområdet I kommunens langsiktige investeringsplan legges det til grunn 750 boliger pr. år. Hovedtyngden av boligbyggingen er styrt til sentre/stasjoner langs bane. Det tas sikte på å fremme forslag til langsiktig grønn grense ved revisjon av arealdelen. Asker og Bærum har i fellesskap utarbeidet en overordnet ROS-analyse iht kravene i gjeldende lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen arbeider med en skybruddsplan basert på digital terrengmodell. Planen vil gjøres tilgjengelig på kommunens kartsider. Merknaden tas til orientering Arbeid med langsiktig grønn grense tas inn i planprogrammet.

4 på Avtjerna er et slikt område og støtter kommunens påpekning av nødvendigheten av å vurdere om området skal tas ut av kommuneplanen. Når det gjelder Fossum-utbyggingen er det nødvendig å gjennomføre en vurdering av om utbyggingsområdet ligger innenfor bybåndet før man kan vurdere om utbyggingen er i tråd med RP-ATP eller ikke. Akershus fylkeskommune vil igangsette et arbeid som skal definere tydelige rammer for avgrensningen av bybåndet. Det legges til grunn at berørte kommuner involveres i arbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat 1. Flom- og skredsikkerhetstiltak. Vurdere å supplere bestemmelsen i 18.2 med et eget avstandskrav mot mindre vassdrag/bekker jf. NVEs retningslinjer 2/ Etablere hensynssoner knyttet til Nett- og kraftproduksjonsanlegg Statens vegvesen Planstrategien: 1. Statens vegvesen støtter at kommunedelplan skal revideres for å kunne fastsette økt utnyttelse og utbygging på Fornebu. Det er naturlig å tilpasse veksten i tråd med regional plan for areal og transportplan i Oslo og Akershus, hvor Fornebu er et prioritert tettsted. 2. Utviklingen av Sandvika sentrum og ned mot fjorden må sees i sammenheng med planen for E18. Det anbefales å gjøre analyser av fortettingspotensialet og langsiktig grønn grense for prioriterte vekstområder, jfr føringene som ligger i Regional plan for areal- og transport retningslinje. Dette er særlig viktig for områder som ikke ligger i gangavstand fra Sandvika som f.eks. Franzefoss og Statens senter for epilepsi (SSE). 3. Statens vegvesen er enige i vurderingene av utfordringene både for regulerte og uregulerte boligområder i Bærum. Statens vegvesen peker på at mye av plangrunnlaget i de eldre reguleringsplaner er foreldet og trenger en oppgradering. Spesielt gjelder dette for avkjørsler. Statens vegvesen har uttrykt et ønske til kommunen om å se på denne problemstillingen når de skal gjennomgå byggeregler for småhusområdene for å oppnå en Rådmannen ser frem mot et samarbeid om rammer for avgrensing av bybåndet. Merknaden tas til orientering og vurderes i forbindelse med arealdelen. Merknadene tas til orientering og vurderes videre i forbindelse med arealdelen. Vurdering av utviklingspotensial i Sandvika og byutvikling langs fjorden forutsettes gjort i samarbeid med Statens vegvesen. Planprogrammet foreslås supplert med et punkt om vurdering av langsiktig grønn grense.

5 forenkling og redusert tolkningsbehov av byggesaksreglene. 4. Statens vegvesen er opptatt av at kommunen ser på riktig virkemiddelbruk for å sikre at formålet med innfartsparkeringsplassene blir ivaretatt. Viser for øvrig til Akershus fylkeskommunes innfartsparkeringsstrategi og anbefaler at den legges til grunn for innfartsparkeringsplanen. Planprogram arealstrategi: 1. Statens vegvesen forutsetter at Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legges til grunn for revisjonen av kommuneplanens arealdel, og at retningslinjene i planen følges i planarbeidet. 2. Det er positivt at kommunen i hovedsak vil legge gjeldende arealstrategi med fokus på knutepunktsutbygging til grunn for det videre planarbeidet. 3. Savner tilrettelegging for fortetting er på Lijordet, Ringstadbekk, Hauger og Blommenholm. 4. Anbefaler kommunen å bygge ut langs mer kollektivnære områder for å bygge og støtte opp om lokalt servicetilbud ved viktige kollektivknutepunkter, før man starter utbyggingen av Fossum. 5. Bærum kommune legger opp til en årlig boligbygging på ca. 600 boliger. Statens vegvesen mener dette er et lavt antall boliger. Staten og fylkeskommunen har investert betydelige midler i kollektivtrafikken i Bærum. Disse investeringene bør utnyttes aktivt ved at det fortettes i kollektivknutepunktene. I planstrategien og som grunnlag for kommuneplanen bør Bærum kommune utarbeide analyser av muligheter for fortetting og transformasjon i viktig knutepunkter og områder som kommunen har utpekt for vekst i sine arealstrategier. I følge handlingsprogrammet (punkt H3) som følger Regional plan for areal og transport skal kommune sette en langsiktig grønn grense rundt de prioriterte vekstområdene i forbindelse med revisjon av kommuneplan. Statens vegvesen forutsetter at kommunen legger grundig, faglige vurderinger til grunn for dette arbeidet, og legger til grunn det fortettings- og transformasjonspotensialet som ligger i En henvisning til Akershus fylkeskommunes strategi for innfartsparkering tas inn i planstrategien. Rådmannen mener at ikke alle områder i tilknytning til banestasjoner bør vises som nye utbyggingsområder og tilrettelegges for fortetting og transformasjon. Det må være en sammenheng mellom omfang av nye utbyggingsområder og kommunens evne til å investere i ny sosial og teknisk infrastruktur. Rådmannen foreslår at arealstrategien justeres slik at måltallet på 600 boliger pr. år erstattes med en rekkefølge på utbyggingsområder. Det ble utarbeidet en senteranalyse ved forrige revisjon av arealdelen. Analysen viser fortettingspotensial nær sentre og knutepunkter.

6 eksisterende byggesone. Statens vegvesen forventer at det i kommunens planlegging er en målsetting om økt andel kollektivtransport, sykkel og gange. «Nasjonal gåstrategi» og «Nasjonal sykkelstrategi», samt prinsipper om universell utforming, er sentrale føringer for en mer miljøvennlig persontransport. Oslo kommune Viser til RPAT og handlingspunkt om samarbeid om strategisk areal- og transportplanlegging i bybåndet. Ser frem til samarbeid med Bærum og Asker om dette, og forutsetter at resultatene av samarbeidet legges til grunn for arealplanleggingen. Bærum bør legge til rette for bymessig fortetting i rimelig gangavstand fra jernbanestasjonene. Støtter ny vurdering av Fossum og Avtjerna, og støtter revisjon av KDP2 for Fornebu. Positiv til bymessig utvikling av Sandvika. Påpeker behov for regionale bussterminaler på Lysaker og i Sandvika. Er innstilt på samarbeid om mobilitetsplanlegging, interessert i utredning om bussmetro og samarbeid om sykkelstrategi. Påpeker at de mange planprosessene på Lysaker må organiseres som integrerte byutviklings- og byformingsoppgaver med et overordnet mål om å ivareta Lysakers stedskvaliteter. Inviterer til samarbeid om andre store byutviklingsprosjekter, Fornebubanen, Ringeriksbanen, ny E16 og E18, massehåndtering, transport, landskapsforming, fylling på land og i sjø, småbåthavner og vinteropplagsplasser. Ruter AS Ruter viser i sitt høringsbrev til sine innspill til vedtatte arealdel i brev Ruter mener planstrategi og planprogram peker «på viktige problemstillinger knyttet til areal og transport, med klar påpeking av de riktige virkemidlene for å nå målet om at kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk.» Målsetting om at veksten i persontransport skal tas med kollektiv, sykkel og gange følges opp gjennom kommunens arealstrategi og mobilitetsplanlegging. Rådmannen støtter ønsket om økt samarbeid innenfor tema som er nevnt i Oslo kommunes merknad. Rådmannen påpeker at det foreligger planer for bymessig fortetting langs alle jernbanestasjoner i Bærum med unntak av Blommenholm. Rådmannen støtter synspunktet om behovet for samordning og samarbeid mellom sentrale aktører på Lysaker, og er enig i Oslos målformulering. Lysakers stadig mer sentrale rolle i det regionale transportsystemet gjør det ekstra utfordrende å finne stedstilpassede løsninger. Planstrategi og program justeres ved at Vollsveien og Gml. Ringeriksvei-Gml. Drammensvei tas inn i listen over strekninger der planarbeidet skal vurdere muligheter for egne traseer for bussmetro, evt andre tiltak for forbedring av fremkommeligheten for buss. Ruter mener det er gledelig at kommunen er

7 opptatt av bussens fremkommelighet. Ruter mener Vollsveien og Gl. Ringeriksvei-Dl. Drammensvei bør inn på listen over viktige kollektivtraseer hvor tiltak skal vurderes. «At man gjør nye vurderinger av Fossum, i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, og Avtjerna, som en del av kommuneplanen, har vår fulle støtte. For begge områder vil det være vanskelig å oppnå så høye kollektivandeler at vi når målet om at kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk.» Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Ber om at formannskapet vedtar at planstrategien skal inneholde og bruke handelsanalyseverktøyet som gjør det mulig å kvalitetssikre at senterstrukturen får det innholdet som planprogrammet forutsetter. Ber om dokumentasjon som viser ønskete etableringssteder (for detaljhandel), hvem som ønsker å benytte seg av denne retten og hvilke konkrete boligområder som den aktuelle etableringen antas å skulle betjene. Jf 15.2 i kommuneplanbestemmelsene om Handel. Asker og Bærum historielag Tolker at «delmål og strategier vil erstatte kulturmeldingen(2013)» og at rådmannen her legger opp til at alle forhold rundt Bærumskulturen nå skal inngå som en del av kommuneplanen og ikke som tidligere, være dekket igjennom ulike kommunedelplaner. Finner rådmannens forslag gledelig Bærum landbruksforening Viser til Bærums tradisjon og kulturhistorie som landbrukskommune, og mener visjonen om en Grønn & Urban kommune må bringes videre i den nye kommuneplanen. Ny vekst skal ikke komme på innmark/dyrka mark/områder som ennå ikke har ferdige reguleringsplaner og som ikke er sentrumsnære. Opptatt av høy forutsigbarhet for områder som skal beholdes som grønne og som landbruk. Det langsiktige grønne perspektivet må ikke utfordres ved hver kommuneplanrullering. Handelsanalyseverktøyet benyttes i forbindelse med planlegging i senterområdene. Rådmannen mener det ikke er naturlig at spesifikke planleggingsverktøy nevnes i en overordnet strategi. Dokumentasjon foreligger i den grad ønsker om etablering av detaljhandel er formalisert i form av planinitiativ eller søknad. Rådmannen har ikke laget en oversikt som her etterspørres. Merknaden tas til orientering Rådmannen viser til at det legges opp til en begrenset revidering av kommuneplanens arealdel. I utgangspunktet vil det ikke anbefales nye, større utbyggingsområder. Rådmannen støtter synspunktet om langsiktig perspektiv og forutsigbarhet knyttet til bevaring av viktige grønne områder og viktige landbruksområder.

8 Påpeker at randsonen til fulldyrket mark er svært verdifull. Tilgjengelig landbruksjord må ikke reduseres, heller økes. Bærum natur og friluftsråd Rådet har avgitt en omfattende høringsuttalelse som omfatter mange temaer vedr. arealdelen. Bærum natur og friluftsråd mener det er sprik mellom kommunens langsiktige planer og strategier og kommunens praksis gjennom en bit for bit-utbygging (reguleringsplaner, enkeltsaker og dispensasjoner). En historisk analyse av faktisk arealforvaltning opp mot f.eks. rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging (1993) ville vært interessant. Det er etter rådmannens vurdering nå et rimelig godt samsvar mellom vedtatte utbyggingsretninger og faktisk boligbygging. Rådet mener vedtatt arealstrategi er en god strategi, forutsatt at Fossum tas ut. I tillegg til nærmest uløselige trafikkutfordringer vil en utbygging av Fossum «få dramatiske og uønskede konsekvenser for det ene av de fem større landbruksområdene i Bærum.» Rådet foreslår at jordvern og areal for idrettsformål synliggjøres i strategien. Arealstrategien bør ha en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark. En utbygging av Fossum vil møte trafikale utfordringer. Disse vil bli vurdert i det pågående planarbeidet. Rådmannen kommer ikke til å foreslå Fossum tatt ut av kommuneplanen, men har justert arealstrategien med en utbyggingsrekkefølge. Spørsmålet om utbygging av Smiejordet vil bli vurdert i forbindelse med områderegulering for Fossum. Jordvern er viktig, men må vurderes opp mot andre samfunnshensyn. Rådet er samtidig kritisk «til omgjøring av grønne arealer som er i bruk til balltrening, men også til fri lek av mange aldersgrupper, i stadig større grad blir omgjort til kunstgressbaner og dermed stenger fri lek ute.» I områder med størst arealpress må arealer reguleres til spesialområde innen kategorien blågrønn struktur. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet ønsker sterkere vern av Tanumplatået. Er skuffet over den nylig vedtatte kommunedelplanen, som etter Naturvernforbundets syn åpner for bit for bit utbygging og ikke gir Tanumplatået tilstrekkelig vern. Naturvernforbundet mener bare statlig Kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka ble vedtatt i februar Rådmannen mener planen veier vern mot utvikling på en god og balansert måte. Rådmannen mener det vil være uheldig å initiere en ny planprosess så kort tid etter vedtak av

9 vern vil sette endelige grenser for inngrep. Ønsker at kommunen tar initiativ til et statlig landskapsvern, alternativt vern etter kulturminneloven. Naturvernforbundet i Bærum (NiB) Støtter i store trekk høringsforslagets samfunnsstrategi. NiB i Bærum ber om at: Fossum tas ut som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel bl. a. fordi områdeplanen ikke tilfredsstiller føringene i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Jordvern, vern av kulturlandskapene og av blågrønn struktur skal være førende for all arealdisponering. Kommunen må unngå å godkjenne større boligområder utenfor de prioriterte vekstområdene. Boligområder på dyrket mark og i natur med prioriterte naturtyper i gjeldende arealplan og som ennå ikke er realisert, tas ut. Naturreservatene i Koksabukta og Storøykilen og det ytterste på Oksenøya. Konsekvenser for livet på sjøbunnen i bukter og kiler må også vurderes. Arealstrategien i nåværende kommuneplan videreføres i Kommuneplan , bortsett fra at Fossum tas ut. Kolsås må forbli et lokalsenter og trafikknutepunkt. Områder som er avsatt til kommunens blågrønne strukturer gis et sterkere vern, og at de skal gis karakteristikken urørlighetssoner. Tiltaksplan for Vannområde Indre Oslofjord vest må få en fremtredende plass i arealdelen. NiB ønsker at påbegynt kommunedelplan for kystsonen fullføres. Området innerst i Holtekilen som i dag er regulert til park/turvei gis status «Hensynssone for bevaring naturmiljø» Eventuelle nye forslag til bolig bygging på Tanumplatået avvises. LNF-statusen på Store Stabekk gård, Avløs gård, Søndre Nes gård og Løken gård, Vestre Jong, Østre Jong og Bjørnegård opprettholdes i den kommunedelplanen. Rådmannen tar synspunktene til orientering. De fleste synspunktene er relatert til kommuneplanens arealdel og vil bli behandlet der. Rådmannen viser til tidligere kommentar vedrørende Fossum.

10 nye kommuneplanen og at forslag om boligbygging eller andre tiltak her avvises. Sandvika vel Støtter initiativ som kan bidra til enklere saksbehandling. Støtter tenkning omkring langsiktig byutvikling i Sandvika, levende sentrum uten biltrafikk på overflaten, E18 i tunnel, parkløsning for Kadettangen, Kjørbo og Kjørbotangen. Spesielt nyttig med avklaring rundt nye kollektivtransportløsninger til og fra Sandvika. Økt måltall for Sandvika fastsettes i god tid før områderegulering er vedtatt. Høy boligandel ønskes. Kadettangen og Kjørbotangen er rekreasjonsområder, bymessige ideer bør ikke slippes løs. Solberg bør bli et sted for boliger og rekreasjon. Skole i Sandvika kan utformes som byskole. Svømmehall bør vurderes i sammenheng med relokalisering av Sandvika stadion. Kjørbo gård og alleen er viktige kulturminner. Eldresenter i Sandvika er ønskelig. Krav om tilknytning til fjernvarme er konkurransevridende. Punktet om næringsutvikling i er tynt, ingen tiltak og ingen spissing. Begreper som «bærekraftige tjenester» og «klimanøytral i 2050» må forklares, realitetsvurderes og følges av realistiske handlingsplaner. Tanum vel Tanum vel er fornøyd med at kommunen viser respekt for Tanumområdets egenart og posisjon som ett av 15 nasjonalt verneverdige kulturlandskap ved fortsatt å beholde store deler av området reservert til landbruk-, natur- og fritidsbruk (LNF område). «Vi må likevel benytte anledningen til å påpeke at vernet av området med denne reguleringen jevnlig er under press. Vi ber om at det utredes konsekvenser av varig vern (landskapsvern) og regulering til landbruksformål for hele eller deler av området. Rådmannen merker seg støtte til forslaget om å utarbeide en langsiktig byutviklingsstrategi for Sandvika. Byens rolle som transportknutepunkt er ytterligere forsterket med Ruters strategi med bussmating til tog. I pågående reguleringsplaner legges det opp til omfattende boligbygging i Sandvika, samt utbygging av tilhørende sosial infrastruktur. Rådmannen ønsker å utarbeide mulighetsstudier for utvikling av Sandvikas sjøfront basert på E18 i tunnel. Områder for rekreasjon vil være et viktig forutsetning i studiene. Svømmehall er under planlegging på Rud Eldresenter vil bli vurdert nærmere, blant annet i planarbeidene for Industriveien og Hamangsletta Rådmannen viser til ny strategisk næringsplan som legges frem i løpet av 2016, og som vil bli fulgt opp i kommuneplanarbeidet. Arbeidet med «klimaklok» kommune vil konkretise mål og tiltak innenfor klimaområdet. Planstrategi og planprogram legger ikke opp til endringer innen de områder Tanum vel har avgitt uttalelse om. I arealdelen vil avgrensing av områder avsatt til ny boligbebyggelse bli gjennomgått. Uttalelsen fra vellet tas med som innspill til dette arbeidet. Tanum vel er opptatt av jordvern og ber om at

11 dyrkbar mark ikke bygges ned. Videre er vi opptatt av at det ikke legges til rette for en bitfor-bit innskrenkning av det verneverdige området slik at det i realiteten mister sitt preg.» Vellet er opptatt av avgrensing av Sandvika som utbyggingsretning og påpeker at Jong og Bjørnegård ikke er en naturlig del av Sandvika. Østre Jong-jordene må ikke bygges ned. Rådmannen foreslår at planprogrammet for arealdelen suppleres med et punkt om langsiktig grønn grense rundt prioriterte vekstområder, herunder Sandvika. Vellet er også kritisk til en bit for bit fortetting langs Tanumveien og Vestmarkveien. Høringsutalelsen omfatter i tillegg synspunkter knyttet til pågående eller fremtidige reguleringssaker. Skui vel Nullvisjon for å bygge ned matjord. Nullvisjon for å redusere natur og artsmangfoldet. Utarbeide en mulighetsstudie for Isielvens flomarealer med natur og friluftsområder, evt. boliger og næring. (Åpning av bekker og sikring av naturlige kantsoner langs bekker, avsette arealer til fordrøyning og rensing av overflatevann fra bebygde arealer slik at disse ikke forurenser vassdraget) Stopp i nedbygging av flomutsatte områder samt i skred- og rasfarlige områder. Eksisterende grønne lunger i byggesonen må bevares. Blågrønne strukturer må forbinde de grønne lungene med hverandre og skape blågrønne traseer fra kysten til Marka. Støtter forslaget til Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Framskynde utbygging av Avtjerna Lysaker vel Viser til punkt 5.1 Arealstrategi Underpunkt 1. Fortetting i utvalgte områder. Innspill fra Lysaker Vel: Småhusområdet som grenser til det offentlige rom i Lysaker sentrum omreguleres ikke til fortetting. Underpunkt 10. Blågrønn struktur Innspill fra Lysaker Vel: Kommunens friområder Tjernsmyr og Brydeskogen gnr 40 / bnr 38 opparbeides for å skape bedre forhold for Kommunedelplan for Sandviksvassdraget ble vedtatt i 2013 og gir overordna rammer for utvikling av elva og sidearealene. Planen er fulgt opp med nye vannlinjeberegninger. Ny analyse av flomdempende tiltak vil bli gjennomført i løpet av Gjennom kommunestyrets vedtak av langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) er det fastlagt rekkefølge på større utbyggingsområde i kommunen. Avtjerna er prioritert som nummer 5 av områdene. Rådmannen tar øvrige merknader til orientering. Rådmannen tar synspunktet om fortetting til orientering. Tjernsmyr er regulert til naturvernområde og skal bevares uendret for å verne et viktig

12 rekreasjon og friluftsliv. Restaurering av vannspeil og oppmudring av Tjernsmyrtjern iverksettes for dette formål. Vegetasjon som vanskeliggjør tilgang til disse områdene fjernes. Vellene rundt Bekkestua (Bekkestua, Nadderud og Vestre Grav, Furubakken noe deltakelse fra Vestre Stabekk, Høvik, senterforeningen Bekkestua) Avgir en felles uttalelse med synspunkter på hva som er bra og hva som ikke er bra på Bekkestua. Dette er bra: Omfang på butikker/service, nesten et selvforsynt sted Snev av egen identitet som må videreutvikles. Lekeplasser, blomsterarrangementer, skulpturer, noe gammelt er bevart. Kort vei til grøntområder Bra bibliotek Kollektivtrafikken, mange parkeringshus Dette er ikke bra: Lite kulturtilbud Mangler samlingssted for ungdom Eldresentret tilbake til sentrum Utrygt i sentrum pga gjennomkjøring, dårlig skilting til p-hus, dårlig sykkelparkering Gjønnestunnelen må være uavhengig av E18 Mer innfartsparkering Nye bygg gir skygge, vind For få rimelige og mindre leiligheter For dårlig rengjøring og vedlikehold Ikke handel og service på Nadderud som konkurrerer med sentrum Helhetsplan for sentrene, ikke bit for bit planlegging. Ulike grupper er dannet nærmiljø, Gjønnesdiagonalen, trafikkgruppe, grønnstrukturgruppe, kulturmiljøgruppe. Vellene bidrar gjerne i videre prosjekter og planlegging. Lille Oust vel Lille Oust vel ber om at veier og brygger på Lille Oust reguleres og at en slik regulering legger til rette for at det kan bygges flere brygger på Lille Oust. Det er også behov for å legge til rette for landsetting og midlertidig parkeringsplass på våtmarksområde med vegetasjon og dyreliv. Rådmannen tar synspunktene til orientering. Synspunktene er spesielt verdifulle for arbeidet med kommende reguleringsplaner i Bekkestuaområdet. Det er svært positivt at vellene samarbeider om videre utvikling av Bekkestua. Rådmannen mener spørsmålet om fellesbrygger som dekker behovet for allmennhetens tilgang og tilgang for hytteeiere uten egen brygge best kan løses gjennom en reguleringsplan.

13 land for tyngre utstyr byggematerialer. Nina og Jan Ivarsen Ønsker at kommunen utarbeider en samlet reguleringsplan for Oustøya der behov for brygger og bryggeplasser blir vurdert for hele øya. Lille Oust Bryggesameie Ber kommunen sammenfatte de uløste brygge, båtplass og veirettigheter på Lille Oust. Høyre Høvik krets Ønsker ny reguleringsplan på øyene i Bærum Kommune som kan erstatte R-8 fra 1983 «for Gimsøya, søndre del av Ostøya(Lille Oust), Gåsøya med Furuholmen, Mellomholmen og Geita. Ønsker gjennomgang av skjøtselsplaner i Bærum kommune - kun de som grenser ned mot sjøarealene. Sandvika Byutvikling Vil ha omgjort forslag til en eventuell utsettelse av oppstart av de store utbyggingene i Sandvika til cirka og oppstart av Fossum til etter Viser til at samarbeid mellom kommunen og Sandvikas gård og grunneiere om byens utvikling har forutsigbarhet vært en grunnleggende forutsetning. Gjeldende vedtak om Sandvika By ønskes videreført. Grini næringspark vel Viser til at næringsparken har ca 1000 arbeidsplasser, og at det i de siste årene har skjedd store strukturendringer i næringslivet. Skillet mellom bransjene/virksomhetene er mindre tydelig. For at næringsparken skal være attraktiv i fremtiden Ønskes generelt en høyere arealutnyttelse enn gjeldende regulering, samt at de ulike eiendommene får en mer lik/harmonisert utnytting og samme muligheter. Ønsker mulighet for servering og en mindre dagligvareforretning. Viktig å få på plass en akseptabel kollektivdekning. Kapasitetssituasjonen tilsier at et såpass omfattende og komplisert planarbeid ikke kan prioriteres med det første. Se kommentar over Se kommentar over Se kommentar over Utbyggingsrekkefølge ble fastsatt i forbindelse med kommunestyrets behandling av LDIP. Ny skole i Sandvika skal stå ferdig i Større utbygginger i Sandvika må koordineres med utbygging av skolekapasitet og annen infrastruktur. Rådmannen viser til at det er igangsatt en gjennomgang av gjeldende regulering i samarbeid med Grini næringspark vel.

14 Fossum naboutvalg og Eiksmarka Vel Fossum naboutvalg og Eiksmarka Vel anbefaler bl.a. at det gjøres følgende forandringer i kommuneplanens arealdel: «1. Fossum strykes som hovedutbyggingsretning i kommunen 2. Smiejordet omreguleres tilbake til landbruksareal 3. Industriområdet på Fossum Bruk og den tilliggende «Forsvarstomten» omreguleres til bruk for idrettsanlegg, skoler, boliger og tjenesteyting 4. Det inntas krav om rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan som sikrer at utbygging av Fossum området ikke skjer før: a. tilfredsstillende kollektivdekning er etablert for hele Fossum området og langsiktig fullfinansiering av nødvendige driftstilskudd er sikret for hele utbyggingsperioden b. relevante prosjekter i Oslopakke 3, som vil gi adekvat trafikkavlastning på veinettet i østre Bærum/ bedret fremkommelighet for kollektivtransporten, er ferdigstilt (Gjønnesdiagonalen, Røatunellen, utbedring av Vollsveien, trafikksanering rundt kollektiv-knutepunktet på Bekkestua, osv.)» En utbygging av Fossum vil møte trafikale utfordringer. Disse vil bli vurdert i det pågående planarbeidet. Rådmannen kommer ikke til å foreslå Fossum tatt ut av kommuneplanen, men har justert arealstrategien med en utbyggingsrekkefølge. Eventuelle endringer i rammene for Fossum utbyggingen vil bli behandlet i en egen sak knyttet til sluttbehandling av områdereguleringen. Uttalelsen fra Fossum naboutvalg og Eiksmarka Vel tas med som et innspill til denne prosessen. Uttalelsen peker vider på at kommunens LDIP (Langsiktig Drifts og Investerings Plan) indikerer at Fossum utbygging tidligst bør starte i perioden «Fossum naboutvalg og Eiksmarka Vel mener dette er et sterkt argument for at det fremlagte forslag til «Områderegulering for Fossum» bør trekkes tilbake. Det er uhensiktsmessig å vedta en områdereguleringsplan så lang tid i forkant av en eventuell utbygging. Dette kan begrense kommunens muligheter til å sikre at utbyggingen (når den eventuelt igangsettes) tilfreds-stiller de lover, regler og politiske føringer som tilkommer etter at områdeplanen blir godkjent (f.eks. nye miljøkrav, nye landskap- og kulturminnevern

15 regler, osv.).» OBOS Fossum - kostnadsbildet er overdimensjonert og unyansert. Det er ønskelig med flere «utbyggingsmotorer» i kommunen. Ønsker ikke en utsatt utbygging av Fossum. Fornebu delområder kan planlegges med en høyere utnyttelse enn det KDP 2 legger opp til. OBOS kan bygge boliger på Fornebu per år hvis forholdene tilrettelegges for dette. Kommunen bør ta initiativ overfor fylkeskommunen for å starte utbygging av fornebubanen fra Fornebusiden. Måltallet for boligbyggingen i kommunen bør økes til minst 900. Flere parallelle utbygginger og merutnyttelse vil gi valgmuligheter for boligkjøpere og kunne senke boligprisen. Det er uheldig og unødvendig å vedta rekkefølge for de ulike utbyggingsområdene i kommunen Mobilitetsplan er positivt. Krav til uteoppholdskrav gir for lite fleksibilitet, særlig ved bymessig fortetting. Kravene bør angis mindre spesifikt. Løvenskiold Eiendom AS Har levert et omfattende høringsinnspill og vedlagt eget notat om sosial infrastruktur Fossum. Ber om at det i foreliggende revisjonsarbeid ikke inntas bestemmelser om utbyggingsrekkefølge slik at Fossum også i ny arealdel skal fremstå som en av fire hovedutbyggingsretninger. Er svært kritisk til det foreliggende forslag til LDIP, der det er fremsatt et kostnadsbilde for Fossum som er svært overdimensjonert og unyansert. Har utarbeidet i samarbeid med OBOS et notat om sosial infrastruktur på Fossum som tilsvar til foreliggende forslag til LDIP. North Bridge Management/Sollihøgda Eiendom AS Ønsker at det åpnes for regulering av Avtjerna. For å hindre stor miljøbelastning knyttet til massetransport ved utbygging av Ringeriksbanen, bør Avtjerna utvikles samtidig og nyttes som deponi for masser. Det ønskes en snarlig utbygging av Avtjerna for å få effekt av investeringer som allerede er tatt Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak knyttet til LDIP, herunder vedtak om utbyggingsrekkefølge. Bærum kommune anbefaler at arbeid med gjennomføring av Fornebubanen starter i Bærum, uavhengig av reguleringsarbeidet i Oslo. Rådmannen foreslår at måltallet for boligbyggingen erstattes med utbyggingsrekkefølge i arealstrategien. Krav til uteoppholdsareal fastlegges i reguleringsplan. Ved bymessig fortetting er kommuneplanens krav kun retningsgivende for regulering. Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak knyttet til LDIP, herunder vedtak om utbyggingsrekkefølge. Rådmannen foreslår justering av arealstrategien med en utbyggingsrekkefølge. Eventuell utbygging av Avtjerna forutsettes igangsatt etter utbygging av hovedutbyggingsretningene Fornebu, Bekkestua, Sandvika og Fossum. Rådmannen vil arbeide for at Jernbaneverket tilrettelegger for stasjon på Avtjerna i forbindelse med planlegging av Ringeriksbanen.

16 knyttet til infrastruktur, samt investeringer som er vedtatt og planlagt. Ved vedtak om utbygging av Avtjerna vil kommunen fremstå tydelig overfor Jernbaneverket som planlegger stasjon for Avtjerna på Ringeriksbanen Avtjerna kan bli et meget godt botilbud for førstegangsetablerere og andre grupper som faller utenfor boligmarkedet i Bærum. Sollihøgda Eiendom AS er positive til bruk av fremskyndingsbidrag. Grunneiere Industriveien (Sandvika) Grunneierne har merket seg at Sandvika ikke gis topp prioritet som utviklingsområde i en rekkefølgesammenheng over hvor Bærum kommune skal ferdigstille planene for ny utbygging. Dette protesterer grunneierne mot. «Sandvika er den eneste regionale byen vi har i Bærum. Etter det vi forstår er Sandvika satsningsområde nr. 1 i den regionale areal- og transport som ble vedtatt i fylkestinget i Akershus som Bærum har sluttet seg til. Vi som har drevet med byutviklingsarbeid på planstadiet i mange år nå for Industriveien, opplever å ha fått løfter fra politisk og administrativt hold om at Sandvika skal raskt få ferdigstilt sine planer slik at byens behov for nye boligarealer og næringsarealer kan realiseres raskt.» ROM Eiendom AS ROM Eiendom ønsker å uttrykke sin støtte til det pågående planarbeidet som er startet ved Stabekk stasjon, på eiendommene gnr/bnr 14/69 og 14/95 samt vår eiendom (del av) gnr/bnr 14/107. Planforslaget inne bærer innebærer fottetting med høy arealutnyttelse og nærings- /boligformål på et område i umiddelbar nærhet av et kollektivknutepunkt - Stabekk stasjon har stopp for lokaltog og flytog samt god bussbetjening. Det nevnte planarbeidet er således helt i samsvar med overordnete planfaglige føringer og omforente miljømål om å redusere veksten i biltransporten i byene. Rådmannen foreslår at vedtatt LDIP følges opp ved at arealstrategien justeres med en utbyggingsrekkefølge. Rådmannen ser at denne rekkefølgen ikke er i tråd med ønskene fra grunneierne i Industriveien. I praksis vil det neppe være slik at det ikke kan skje noen utbygging i Sandvika før utbygging av Fornebu og Bekkestua/Høvik er ferdigstilt. Kommunen fortsetter reguleringsarbeid i Sandvika med sikte på å tilrettelegge for utbygging koordinert med etablering av ny barneskole i Merknaden tas til orientering

17 Claudia Christine Gheorghe Ønsker storstilt fortetting rundt alle knutepunkter, og er sterkt i mot utbygging av Fossum og Avtjerna. Tilnærmet 100% av ny utbygging bør skje i og rundt knutepunkter. Stort behov for lettstelte leiligheter pga eldrebølgen. For stor konsentrasjon av eldre motvirkes av urbane preferanser blant unge født mellom 1980 og Synspunktene er hovedsakelig i tråd med kommunens arealpolitikk. Noe utbygging i mindre sentrale områder kan være riktig, selv om transportfaglige argumenter taler mot. Mål om 250 m maks avstand til grøntområder for flest mulig bør endres til 500 m i fortettingsområder. Mener erfaring viser at i noen tilfeller medfører satsing på innfartsparkering av bilkjøringen øker. Skeptisk til en stor satsing på innfartsparkering, sats heller på sykkelparkering. Behov for bedre dialog med innbyggere for å lykkes med fortetting. Furubakken vel Trafikksituasjonen i østre Bærum tilsier at Fossum ikke må bygges ut. Gjønnesdiagonalen må bygges ut uavhengig av E18. Ønsker transportanalyser for Bærum. Merknaden tas til orientering Ønsker økt tyngde på planlegging og forvaltning av blågrønn struktur, barn- og unge, folkehelse og rekreasjonsområder der folk bor. Har synspunkter til konkrete arealer/arealbruk: Brannstasjon Griniveien god plassering Boliger på Øverlandsjordet sterkt i mot Boliger ved Gml Ringeriksvei/bussgarasjen kan være akseptabelt Ny skole Bekkestua bevar friområder, gå heller i høyden med bebyggelsen Steinskogen masseuttak uakseptabelt forslag Nadderud idrettspark/gjønnes park skeptisk til boliger, viktig med arealer til uorganiserte aktiviteter.

18