Samhandlingsreformen. Samarbeid mellom kommunene på Romerike, Follo, Rømskog og Akershus universitetssykehus HF. Årsmelding 2014

Transkript

1 Samhandlingsreformen Samarbeid mellom kommunene på Romerike, Follo, Rømskog og Akershus universitetssykehus HF Årsmelding 2014 Arbeidsutvalget

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING SAMARBEIDSORGANENES OPPGAVER, AKTIVITETER OG MEDLEMMER Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Helse og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg (SU) SU-seminaret Tvisteutvalg for pasientrelaterte saker (TUP) Samarbeidsutvalg for utdanning og kompetanse (SUK) Kliniske samarbeidsutvalg, nettverk mv Dialogmøte pasientsamarbeid voksensomatikk (opprettet 2014) Dialogmøte føde/barsel Dialogmøte barn og unge Retningslinjer samarbeid BUP og kommuner (opprettet 2014) Andre samarbeidsnettverk ReHabiliteringsnettverket Ahus IKT nettverket Arbeidsutvalg (felles for ASU og SU) SAMHANDLINGSMIDLER GENERELL SAMHANDLING OPPFØLGING AV SAMHANDLINGSREFORMEN Støtte til kommunene i form av veiledning mm Kunnskaps- og informasjonsutveksling Annen kunnskapsoverføring/deling Elektroniske løsninger for samarbeid Avvikshåndtering KOMMUNAL AKUTT DØGN (KAD) SAMARBEIDSAVTALENE Ahus/kommunenes arbeid og erfaringer med samarbeidsavtalene i Annet arbeid knyttet til avtalene Generell vurdering for videre avtalearbeid

3 INNLEDNING Det har tidligere år vært utarbeidet en kort årsmelding for arbeidet i administrativt samarbeidsutvalg(asu) og helse- og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg(su) mellom Ahus og kommunene. I år er årsmeldingen noe utvidet og gir i tillegg en oppsummering av noen av de viktigste samarbeidsområder og tiltak i 2014, samt en oppsummering av arbeidet i noen av de underutvalg og kliniske samarbeidsutvalg som er etablert. 1.0 SAMARBEIDSORGANENES OPPGAVER, AKTIVITETER OG MEDLEMMER Samarbeidsstrukturen er fastsatt i overordnet samarbeidsavtale mellom Ahus og kommunene i opptaksområdet, herunder beskrivelse av utvalgenes oppgaver, arbeidsform og hvem som skal være representanter. 1.1 Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) ASU er sammensatt av to rådmenn fra hver av de tre kommuneregionene i samarbeidsstrukturen, administrerende direktør og to direktører fra Akershus universitetssykehus (Ahus) og leder av Helse og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg (SU). KS deltar med en representant med observatørstatus og talerett. Videre deltar sekretariatet (arbeidsutvalget) (se punkt 1.7), som består av en representant fra hver kommuneregion og to representanter fra Ahus. Sekretariatsansvaret følger ledervervet. Ledelse Øystein Mæland er leder for utvalget og tok over etter Stein Vaaler. Anne Marie Lervik er ansvarlig for utvalgets sekretariat. Bjørn Hjalmar Nielsen er sekretær for utvalget. Medlemmer I løpet av 2014 har det vært noen utskiftninger av representanter, jf. oversikten under. I tillegg er det etablert et felles sekretariat som er til stede på alle møtene. Representanter ASU Ragnar Christoffersen, representant Nedre Romerike Torstein Leiro, representant Nedre Romerike Eivind Glemmestad, vararepresentant Nedre Romerike Trine Christensen, representant Follo Geir Grimstad, representant Follo Tore Arne Gangsø, representant Øvre Romerike Paul Glomsaker, representant Øvre Romerike Øystein Mæland, leder (fra 15. mai 2014) Stein Vaaler, leder (sluttet) Helle Gjetrang, representant (sluttet) Yngve Mikkelsen, representant (sluttet) Arild Hammerhaug, representant (leder SU) Stilling og virksomhet Rådmann, Lørenskog kommune Rådmann, Skedsmo kommune Rådmann, Rælingen kommune Rådmann, Ås kommune Rådmann, Nesodden kommune Rådmann, Ullensaker kommune Rådmann, Nannestad kommune Adm. direktør, Ahus Kst. administrerende direktør, Ahus Utviklingsdirektør, Ahus Direktør Medisinsk divisjon, Ahus Kommunaldirektør, Skedsmo kommune 2

4 Representanter ASU Pål Wiik, vararepresentant Trond Olav Rangnes, vararepresentant (sluttet) Morten Oppegaard, observatør Anne Marie Lervik, sekretariatsansvarlig Line Berger Husem, representant felles sekretariat Nedre Romerike Trine Knobel, representant felles sekretariat Øvre Romerike Marit Rød Kronborg, representant felles sekretariat Follo Bjørn Hjalmar Nielsen, sekretær for utvalget og representant felles sekretariat Stilling og virksomhet Fagdirektør, Ahus Direktør Divisjon psykisk helsevern, Ahus Rådgiver, KS Samhandlingssjef, Ahus Rådgiver regionalt samhandlingskontor, Rælingen kommune Samhandlingskoordinator, Ullensaker kommune Kommunalsjef, Enebakk kommune Rådgiver, Ahus Aktiviteter og saker/prioriteringer ASU har avholdt 4 ordinære utvalgsmøter i 2014 og ett ekstraordinært og utvidet møte i forbindelse med forhandling av samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp. Utvalget har behandlet 27 saker i Det er også utarbeidet en felles fagrapport om samhandling om palliasjon På hvert møte er det gitt gjensidig informasjon. Det er også planlagt strategikonferanse for å etablere en strategisk overordnet samarbeidsplan. Det ble bevilget samhandlingsmidler til dette, og Skagerak Consulting ble leiet for å bistå i utarbeidelse av felles styringsdata og gjennomføring av konferansen.. I 2014 var spørsmålet om reforhandling av pasientforløpsavtalen spesielt utfordrende for samarbeidet, frem til partene senhøstes ble enige om inntil videre å utsette arbeidet. 1.2 Helse og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg (SU) SU er sammensatt av 1 representant for hver kommune (på kommunalsjefsnivå) og 1 representant fra hver divisjon på Ahus (på avdelings-/ seksjonssjefsnivå). I tillegg møter 1 kommuneoverlege fra hver kommuneregion i samarbeidsstrukturen, samt ansattrepresentanter og brukerrepresentanter fra kommunene og Ahus. Videre deltar arbeidsutvalget (se punkt 1.7), som består av to representanter fra hver kommuneregion og fire representanter fra Ahus. Sekretariatsansvaret følger ledervervet. Ledelse Arild Hammerhaug, kommunaldirektør i Skedsmo, er leder for SU og ansvarlig for utvalgets arbeidsutvalg. Jon Fabritius er sekretær for utvalget. Medlemmer SU Virksomhet Aurskog-Høland kommune Eidsvoll kommune Enebakk kommune Fet kommune Navn, stilling og evt. funksjon Lasse Fure, Kommunalsjef Marte Hoel, Kommunalsjef Marit Janne Rød Kronborg, Kommunalsjef (AU-medlem Follo) Ingrid Flesland, Kommunalsjef 3

5 Virksomhet Frogn kommune Gjerdrum kommune Hurdal kommune Lørenskog kommune Nannestad kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Oppegård kommune Rælingen kommune Rømskog kommune Skedsmo kommune Ski kommune Sørum kommune Ullensaker kommune Vestby kommune Ås kommune Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Kommunenes ansattrepresentant Regionalt samhandlingskontor Regionalt samhandlingskontor Ullensaker kommune Navn, stilling og evt. funksjon Inger Fjeld, Kommunalsjef Inger Lise Ødegaard, Kommunalsjef ( AU-medlem Øvre Romerike) Christer Best Guldbrandsen, Sektorleder (overtatt for Tone Cicilie Danielsdatter) Håkon Kolden, Spesialrådgiver (overtatt for Gry Røste) Kari Homble, Kommunalsjef Hege Holth, Kommunalsjef Anita Nilsen, Kommunalsjef Anne Lindalen, Kommunalsjef Else Karin Myhrene, Kommunalsjef Magnus Jonsbu, Kommuneoverlege (overtatt for Ragnhild Victoria Frogner Nilsen) Bjørg Tørnby Nilsen, Kommunalsjef Arild Hammerhaug, Kommunaldirektør Eli Thomassen, Kommunalsjef Bård Gjestvang, Kommunalsjef Mette Gro Iversen, Kommunalsjef Torhild Kongshaug, Kommunalsjef Marit Roxrud Leinhardt, Kommunalsjef Anne Stine Garnes, kommuneoverlege Hedi Anne Birkeland, kommuneoverlege Geir Jentoft Korsmo, kommuneoverlege (overtatt for Robert Albertus Montsma) Anita Lorentzen, Fagforbundet (overtatt for Nina Simonsen) Jon Fabritius, rådgiver (AU-medlem og sekretær for utvalget) Line Berger Husem, rådgiver (AU-medlem) Trine Knobel, Samhandlingskoordinator (AU-medlem) 4

6 Virksomhet Ahus, medisinsk divisjon Ahus, kirurgisk divisjon Ahus, ortopedisk divisjon Ahus, barne og ungdomsklinikken Ahus, kvinneklinikken Ahus, samhandlingsavdelingen Ahus, samhandlingsavdelingen Ahus, samhandlingsavdelingen Ahus, avd. rus og avhengighet Ahus, avd. barn og unges psykiske helsevern Ahus, avd. DPS Ahus, avd. akuttpsykiatri Ahus, avd. voksenhabilitering Ahus, avd. spesialpsykiatri Ahus, avd. alderspsykiatri Ahus, divisjon psykisk helsevern stab Ahus, divisjon psykisk helsevern stab Ahus ansattrepresentant Ahus brukerrepresentant Ahus brukerrepresentant Navn, stilling og evt. funksjon Bendik Westlund Hegna, avdelingssjef Berit Karin Helland, avdelingssjef Julianne Olaussen, ass. Avdelingssjef Ingrid Claesson, avdelingssjef Hildegunn Faraas, avdelingssjef Anne Marie Lervik, avdelingssjef (AU-medlem) Morten Glasø, samhandlingsoverlege Bjørn Hjalmar Nielsen, rådgiver (AU-medlem) Geir Ebbestad, avdelingssjef (overtatt for Sabine Wigers) Morten Grøvli, avdelingssjef Anne Lindgaard, avdelingssjef Mette Garvoll Værøy, avdelingssjef Eva Male Davidsen, avdelingssjef Jean-Max Robasse, avdelingssjef Terje Røst, avdelingssjef Sjur Seim, fagsjef Harald Støvind, seniorrådgiver Torgeir Birkeland, NSF Ole Kristian Seweriin, brukerutvalget Rolf Yttereng, brukerutvalget Aktiviteter og saker/prioriteringer SU har avholdt 4 utvalgsmøter i 2014, hvorav det ene inngikk i samarbeidsseminar (se pkt ), og har under året behandlet 43 saker. Det ble vedtatt retningslinjer for samhandlingsmidler, samarbeid om psykisk helse og rus/avhengighet, vurderingsbesøk og ambulant sykepleierteam. SU hadde i 2014 fokus på avtalearbeid. Turnuslegeavtalen ble vedtatt og det ble vedtatt å ha avtalearbeid som fast punkt på dagsorden. Det ble arbeidet med delavtale 7, herunder vedtak om opprettelse av samarbeidsutvalg for utdanning og kompetanse (SUK), og delavtale 10 med vedtak om opprettelse av forebyggingsforum. 5

7 SU innførte i 2014 en tema-del på hvert møte, hvor partene kunne belyse og diskutere ulike emner og invitere inn aktuelle instanser til å holde innlegg. Temaene har vært Veiledningsplikten, Forebygging og folkehelse og Hjemmesykehus for barn. Tema på møtet i desember inngikk som del av seminaret og handlet om kulturbygging SU-seminaret SU vedtok i juni å arrangere et 2 dagers seminar som tiltak for å bedre samhandlingen ved at partene kunne bli bedre kjent med hverandre. Her samarbeider partene om innhold og gjennomføring. Seminaret ble lagt til desember-møtet. Seminaret skal virke kulturbyggende og gi partene gode eksempler på samarbeid innen somatikk, psykisk helse og rus og oppfølging av pasientforløpsavtalen. Seminaret kan ses som en erstatning for Losby-seminaret, som ble formelt nedlagt i begynnelsen av Tvisteutvalg for pasientrelaterte saker (TUP) Tvisteutvalg for pasientrelaterte saker (TUP) er etablert i henhold til punkt 6.4 i overordnet samarbeidsavtale. TUP skal fungere som meglingsinstans ved tvist mellom Ahus og kommunen(e) i pasientrelaterte enkeltsaker, jf. overordnet samarbeidsavtale punkt 6.4, jf. punkt 9. Dette omfatter tvister som gjelder: - Uenighet om utskriving - Uenighet om ansvar for oppfølging - Uenighet om ansvar for kostnader Tvisteutvalget for pasientrelaterte saker hadde konstituerende møte 31. januar TUP har følgende sammensetning: Andreas Halvorsen, Nittedal kommune (Kommunerepresentant) Aud Palm, Frogn kommune (Kommunerepresentant) Arild Oscar Olsen (kommunal brukerrepresentant) Oddvar Christoffersen (brukerrepresentant sykehus) Pål Wiik (Ahus representant) Hilde Alstad (Ahus representant) Sissel Steffensen (sekretær) Det foreligger egen årsrapport for 2014 fra utvalget. 1.4 Samarbeidsutvalg for utdanning og kompetanse (SUK) Utvalget ble opprettet og hadde sitt første møte november Medlemmene i SUK er: Harald Støvind (Ahus) leder, Ingrid Charlotte Norby (Ski), Gy Fagerhaug (Nannestad), Hilde Marit Mobråthen (Nittedal), Ebba Parelius (Lørenskog), Hilde Bratlie Hjellup (Ahus), Ingrid Narum (HiOA), Tom Øresland (UiO), og Trine Knobel (Ullensaker) sekretær. Tema på møtet var mandatet til SUK (delavtale 7) og medlemmenes forventninger til arbeidet. 1.5 Kliniske samarbeidsutvalg, nettverk mv. I henhold til overordnet samarbeidsavtale punkt 6.3, kan SU etter behov opprette kliniske samarbeidsutvalg (KSU) og arbeidsgrupper som kan ha en operativ profil med særlig fokus på brukerens behov for helhetlig helsetjenester, samt sikre oppfølging og videreutvikling av det faglige samarbeidet som omfattes av underliggende avtaler Dialogmøte pasientsamarbeid voksensomatikk (opprettet 2014) Dialogmøtet er for ledere og nøkkelpersoner som samarbeider om voksne somatiske pasienter. Det ble gjennomført to samlinger i 2014 (april og november). Drøyt 60 ansatte fra både kommuner og sykehus deltok begge gangene. Det er etablert en felles programkomite for å planlegge møtene. Samlingene har fokus på å synliggjøre virksomme tiltak og bevisstgjøre hva som gjør at akkurat dette fungerer, med tanke på overføring og læring. 6

8 1.5.2 Dialogmøte føde/barsel Avholdt samling vår og høst 2014 med deltakere hver gang. Deltakere er ledende helsesøstre og jordmødre i kommunene og bydelene i Ahus sitt opptaksområde og ledergruppen ved Kvinneklinikken (KK). Samlingene holdes på Ahus/Nordbyhagen med foredrag og dialog. Kommunene deltar på planleggingen av programmet. Tema på møtene var blant annet de nye retningslinjene for barselomsorg, PasOpp undersøkelsen, nye retningslinjer for BCG vaksinasjon, innføring og erfaring ved bruk av TWEAK, og nytt fra KK. I tillegg arrangerer bydelsjordmødre og kommunejordmødre annen hver måned faglig møte i sykehusets lokaler. KK deltar med info ved forespørsel Dialogmøte barn og unge Det ble ikke arrangert noe dialogmøte i fjor, verken på divisjons- eller avdelingsnivå og det er heller ikke planlagt noe mer på divisjonsnivå. BUKs årlige temadag for helsepersonell i kommunene er dog en viktig samhandlingsarena. I oktober 2014 deltok over 100 helsesøstre/ansatte i lokal helsetjeneste på et dagsseminar på Ahus Retningslinjer samarbeid BUP og kommuner (opprettet 2014) Det er vedtatt retningslinje for hver enkelt BUP enhet og kommunene/bydelene i det aktuelle opptaksområdet. Retningslinjene følges i alle 5 polikliniske seksjoner, slik at møtene har en frekvens på hver 6. til 8. uke med deltakelse på ledernivå fra alle relevante enheter/instanser. De ulike møtene avholdes etter planen i alle kommuner, men i svært små kommuner kan møtefrekvensen være noe nedjustert. Flere seksjoner har egne møter med enkelte kommunale instanser som for eksempel barnevernet, helsestasjon eller/og PPT/skole i tillegg til møtene som retningslinjen beskriver. Det er også kommet i gang felles undervisnings og fagutviklingsarenaer mellom BUP og kommuner i flere seksjoner. 1.6 Andre samarbeidsnettverk ReHabiliteringsnettverket Ahus Nettverket ble etablert i 2003 med utgangspunkt i forskrift om habilitering og rehabilitering. Denne pålegger kommunene og foretaket spesielle forpliktelser knyttet til organiseringen av habiliterings- og rehabiliteringstiltak innen og mellom nivåene. Ansvaret omfatter både personer med somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser. Nettverket er i dag en møteplass for samarbeid, informasjon og kompetanseheving for re- /habiliteringsaktører på ulike nivåer i helsetjenesten. Nettverkets medlemmer består av representanter med ansvar for koordinerende enhet funksjon i kommunene, re-/ og habiliteringsaktører fra sykehuset, NAVkommune, brukerrepetent, representant fra Fylkesmannen og representanter fra de private opptreningsinstitusjonene som har avtale med Helse- Sør-Øst. Hensikten med nettverket er å samordne tjenester og komplettere hverandre slik at samlet kompetanse og ressurser blir utnyttet til beste for mennesker som er i behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Det avholdes samarbeidsmøter to ganger i året. Tema for møtene i 2014 var i tillegg til gjensidig informasjonsutveksling, individuell plan og koordinatorfunksjonen, kognitiv rehabilitering, elektronisk meldingsutveksling og informasjon om de private opptreningsinstitusjonene. Nettverket drives av Avdeling for samhandling og helsefremming/koordinerende enhet ved Akershus universitetssykehus. På hvert møte nedsettes en programkomite for å planlegge programmet for kommende samling IKT nettverket IKT-utvalget ble etablert i slutten av 2013, og er forankret i SU. IKT-utvalgets mandat er å sikre oppnåelse av formålet beskrevet i delavtale 9 om IKT-løsninger: "..etablere gode samarbeidsrutiner, og sørge for sikker og effektiv elektronisk kommunikasjon innenfor helsetjenesten". 7

9 Ahus og Skedsmo koordinerer samarbeidet, og det har vært avholdt møter hver 14. dag. Det legges opp til tilsvarende møteserie i Møtene har hatt fokus på digital samhandling mellom kommune og sykehus. Det er blant annet jobbet med bruk av meldinger, adressering, utfordringer knyttet til IKT-samarbeid, videre utbredelse av meldinger, samt rutiner og etterlevelse av disse. Ved behov løfter IKT-utvalget saker til instanser som Helsedirektoratet, NHN, KomUt, mv. Det er avholdt 2 "stormøter" i 2014 hvor representanter fra alle kommunene har deltatt og aktuelle problemstillinger og videre arbeid er diskutert. IKT-utvalget består av følgende medlemmer: Linda Solheim (Skedsmo/KomUt-representant), Nina Veby (Ski/Follo), Lill Monica Ottesen, (Nes/Øvre Romerike), Marianne Sætehaug, (Rælingen/Nedre Romerike), Roar Aaserud (Klinisk IKT, Ahus), Sonja Brugman (Samhandlingsavd., Ahus). 1.7 Arbeidsutvalg (felles for ASU og SU) Ordningen med et felles saksforberedende organ fikk tilslutning i ASU, sak 6/14, og kan ses på som en videreutvikling av tidligere vedtak om felles sekretariat for ASU. I 2014 er det Ahus som er leder av sekretariatet for ASU, mens det er kommunene ved Skedsmo, som er leder av sekretariatet for SU. Samarbeidsformen med felles arbeidsutvalg for ASU og SU oppleves nyttig, spesielt når det gjelder å få til en god koordinering og rasjonell arbeidsfordeling mellom de to utvalgene. I 2014 hadde arbeidsutvalget følgende sammensetning: Medlemmer Anne Marie Lervik, sekretariatsansvarlig ASU Line Berger Husem, felles sekretariat ASU fra Nedre Romerike Trine Knobel, representant felles sekretariat ASU for Øvre Romerike Marit Rød Kronborg, representant felles sekretariat ASU og arbeidsutvalg SU for Follo Bjørn Hjalmar Nielsen, sekretær ASU Arild Hammerhaug, leder SU Jon Fabritius, sekretær SU Inger Lise Ødegaard, representant arbeidsutvalg SU for Nedre Romerike Sjur Seim, representant arbeidsutvalg SU Harald Støvind, representant arbeidsutvalg SU Stilling og virksomhet Samhandlingssjef, Ahus Rådgiver regionalt samhandlingskontor, Rælingen kommune Samhandlingskoordinator, Ullensaker kommune Kommunalsjef, Enebakk kommune Rådgiver, Ahus Kommunaldirektør, Skedsmo kommune Rådgiver regionalt samhandlingskontor, Rælingen kommune Kommunalsjef, Gjerdrum kommune Fagsjef div. psykisk helsevern, Ahus Seniorrådgiver div. psykisk helsevern, Ahus Arbeidsutvalget har avholdt 6 møter i I tillegg til saksforberedende arbeid og planlegging av dagsorden til ASU og SU, har arbeidsutvalget også vedtatt fordeling av samhandlingsmidlene SAMHANDLINGSMIDLER Helse Sør- Øst tildelte Ahus i 2014 nesten 1 millioner kroner til fordeling til samhandlingsrelaterte tiltak med mål om å fremme samarbeid mellom sykehus og kommuner. Arbeidsutvalget var gitt fullmakt til å fordele pengene, jf. retningslinje for tildeling av samhandlingsmidler. 8

10 Følgende prosjekter fikk støtte i 2014: Opplæringspakke ALS Innvilget kroner Samhandling om ultralyd Innvilget kroner Avansert hjemmesykehus for barn Innvilget kroner Gode pasientforløp - strategiseminar Innvilget kroner Film som story telling Innvilget kroner Faglig samarbeid rundt den eldre pasient Innvilget kroner Rømskog, Eidsvoll og Sørum Ahus v/ddt, Akuttmottak UiO, og Rælingen og Nedre Romerike KAD og legevakt Kommuner og bydeler i Ahus sitt opptaksområde. Avklaring av hvilke kommuner/bydeler som deltar i oppstartsfasen vil være en del av prosjektet. SU er sentral i utvelgelsen. Ahus og alle kommunene i opptaksområdet Ahus ved Avd. for samhandling, Medisinsk divisjon, Kvalitetsavdelingen, og Sørum, Ski, Alna og Nes. Nevrologisk og GIM/Geriatri ved Ahus og kommuner på Nedre Romerike og Gjerdrum. Samarbeidsmøte med pilotkommunene Nytt produkt/undervisningsopplegg på høring i pilotkommuner februar Nytt produkt/undervisningsopplegg skal etter planen være ferdig løpet av mars 2015 Undervisning av alle kommuner skal være ferdig innen Det gjenstår noe arbeid i forbindelse med kunnskapsgrunnlaget (litteratur, erfaringsbasert kunnskap, brukererfaringer osv.) før et ferdig forslag til opplæring og følgeforskning kan utarbeides SU informert om prosjektet 4. september Planleggingsfasen går som planlagt, pilotering er endret til høst Pilotfasen kortes ned. Det er behov for mer tid for å forberede piloteringen godt. Inklusjonskriterier for deltakelse i oppstartsfasen av avansert hjemmesykehus avklares i prosjektet. Konferanse for rådmenn og sykehusledelsen er under planlegging med sikte på gjennomføring 16. april Det er inngått avtale med filmprodusent. Resultatet er tenkt skal være to/tre filmer på rundt to/tre minutter hver, for presentasjon av retningslinjen for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen og/eller eksempler på pasientforløp. SU informert om prosjektet 3. desember Oppstartsmøte planlagt 28. januar Tenker å lage en ordning for gjensidig hospitering, tilsvarende psyk/rus. Pilotering med to kommuner. 3. GENERELL SAMHANDLING OPPFØLGING AV SAMHANDLINGSREFORMEN Både kommuner og spesialisthelsetjeneste har fått nye oppgaver i tråd med Samhandlingsreformen. Kommunene skal øke den forebyggende innsatsen og i større gi tilbud før, i stedet for og etter innleggelse i spesialisthelsetjenesten. De har dessuten fått ansvar for å etablere kommunale akutte døgntilbud. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til å dempe behovet for helsetjenester gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid og ved å bidra til at rett pasient får tilbud på rett sted til rett tid. De skal bidra til å bygge opp nødvendige støttetjenester for kommunene og legge til rette for en ny bruker/pasientrolle. Reformen har flyttet ressurser fra sykehusenes budsjett over til kommunene bl.a. for at kommunene selv skal kunne ta hånd om utskrivningsklare pasienter. Et sentralt virkemiddel for at kommunene skal kunne bli i stand til svare ut de nye utfordringene er den lovpålagte veiledningsplikten. Alle virkemidlene som er innført til nå er knyttet til somatisk virksomhet i spesialisthelsetjenesten. Men det er uttrykkelig sagt at reformen også gjelder psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Det er derfor viktig å se alle fagområder i sammenheng med målene i samhandlingsreformen. Nedenfor vil en gi en oversikt over noen av de tiltak som er iverksatt i Ahus opptaksområde for å svare ut målene i samhandlingsreformen. 9

11 3.1 Støtte til kommunene i form av veiledning mm. Den viktigste veiledningen skjer knyttet til innleggelse og utskriving av den enkelte pasient, særlig i forbindelse med dialogen rundt utskriving. Ahus har etablert følgende konkrete ordninger: Mobilt røntgen Kommuner i opptaksområdet og Ullersmo fengsel kan benytte mobilt røntgen. Dette innebærer at lege kan ringe og få mobilt røntgen til pasient i sykehjem/omsorgsbolig, bildet tolkes ved Ahus og svar sendes til sykehjemslegen/fastlegen som har rekvirert mobilt røntgen. Ordningen finansieres som en spleiseordning mellom kommunene, Ahus og Ullersmo fengsel. Ambulant sykepleieteam Tre sykepleiere rykker ut til sykehjem, omsorgsboliger eller hjem til pasienten etter forespørsel fra kommunene for å gi opplæring i og bistå i utføring av konkrete sykepleiefaglige prosedyrer som for eksempel CVK, VAP, PICC-line, PEG, tracheostomi, suprapubis kateter og blodtrasfusjoner. Tilgjengelig alle dager (også helligdager) Det foreligger egen årsrapport for 2014 fra teamet. Veiledningstelefon Egen telefon knyttet til akuttmottaket som 24/7 der erfaren sykepleier kan gi veiledning og svare på spørsmål fra helsepersonell i kommunene. Direkte telefonlister til sykehusets spesialister Det er utarbeidet egne direktetelefonlister til sykehusets spesialister som er distribuert til fastlegene i opptaksområdet, og tilsvarende hemmelige direkte telefonlister til bruk for sykehuslegene til fastlegene. Brukes flittig av fastlegene til veiledning i enkeltsaker. Palliativt team Leger og sykepleiere følger palliative pasienter ut til kommunene og gir veiledning og støtte til videre behandling som utføres av kommunens hjemmetjeneste/institusjonstjeneste og fastlegene. I enkelttilfelle kan de også direkte ha ansvar for behandling av pasienten i den siste fasen. Diabetesteam Sykepleiere som gir veiledning til pasienter med diabetes og til ansatte i kommunen. Et større prosjekt med diabetesgrupper i bydelene er gjennomført, og det vurderes hvordan arbeidet kan videreføres. Lungeteam Hovedsakelig oppfølging av pasienter med: Kols med og uten oksygenbehandling, Pulmonal hypertensjon, Lungefibrose. foretar hjemmebesøk (også sammen med personale i 1.linjetjenesten), svarer på henvendelser fra pasient, pårørende og helsepersonell, tilbyr hjelp og støtte ved røykeslutt, underviser fagpersonell i sykehus, kommuner og bydeler Psyk helse/rus Informasjonskvelder Å ta seg frem i livet DPS Follo, DPS Nedre Romerike og DPS Øvre Romerike har i 2014 gjennomført informasjonskvelder i samarbeid med kommuner/bydeler, Mental helse og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Informasjonskveldene er bygget opp etter konseptet Å ta seg frem i livet når en forholder seg til psykiske helseutfordringer. Dette innebærer at hver kveld har et aktuelt tema som belyses med tre foredrag, fra henholdsvis pasient, pårørende og helsepersonell. Spørsmål som stilles til kveldens tema, og som besvares av de tre innleggene er: Hva er det? Hvordan kan det oppleves? Og hvilke muligheter finnes? Det er satt av god tid til spørsmål. Det servers noe enkelt å spise. Praktisk og økonomisk er ordningen et spleiselag mellom arrangørene. Totalt har det i 2014 vært arrangert seks informasjonskvelder i opptaksområdet til hvert DPS. Tema for informasjonskveldene har vært: Posttraumatisk stresslidelse, depresjon, rusmiddelavhengighet med fokus på 10

12 alkohol, angst, ungdom og spiseforstyrrelser, asberger/autisme, ungdom som faller utenfor, tvangslidelser, rus, selvskading, bipolare lidelser, og behandling av psykiske lidelser. Kveldene er åpne for alle. Deltakerne er pasienter, pårørende og andre som utgjør ca. halvparten av deltakerne. De øvrige er ansatte i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og studenter. Deltakerne gir meget positive tilbakemeldinger på tilbudet. Til sammen har det vært over 1000 deltakere på informasjonskveldene. Fra 2015 blir dette tilbudet ivaretatt gjennom Ledersamarbeidsforum (LSF), jf. retningslinjer samarbeid mellom kommuner og DPS/ARA (des. 2014) Akutteam Tilgjengelig for akutte henvendelser på nye pasienter for råd og veiledning til fagfolk i kommunene over telefon, eller i enkelte tilfelle utrykning til pasient i samarbeid med fagfolk i kommunen. Veiledningstelefon DPS i de ulike delregionene (Oslo/Groruddalen, Follo, Øvre Romerike og Nedre Romerike) har organisert dette noe forskjellig, men har på ulik måte etablert direkte veiledningstelefon til bruk for fastleger eller andre ansatte ved behov for veiledning. Romeriksprosjektet/ACT team Romeriksprosjektet og ACT team i Follo har etablert samarbeidsgrupper som i fellesskap arbeider med pasienter med omfattende psyk. helse og rusproblemer. Det er blitt gitt omfattende opplæring knyttet til disse prosjektene, som nå er i avslutnings-/videreføringsfasen. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) Ansatte reiser ut og møter ansatte og pasienter i kommune/bydel etter ønske fra kommune/bydel. Bidrar både med kompetanseoverføring og direkte pasientkontakt/behandling. Voksen- og barnehabilitering Har i mange år arbeidet svært utadrettet. Mye av arbeidet skjer ute i kommunene/bydelene med veiledning til pårørende og ansatte som har ansvar for pasienten i kommune/bydel, både i omsorgsbolig, i skole- barnehage og andre tilbud ute i kommune/bydel. 3.2 Kunnskaps- og informasjonsutveksling Ett av målene i reformen er at sykehusene skal gjøre det bare sykehusene kan gjøre, og så skal kommunehelsetjenesten kunne overta videre behandling. Kompetanseutvikling og kunnskapsutveksling må skje i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. I den anledning anbefales utvikling av hospiteringsordninger. Ahus og kommunene har etablert følgende hospiteringsordninger: Gjensidig hospiteringsordning innen psykisk helse og rus Systematisk hospiteringsprogram som utlyses to ganger i året. Fagfolk fra psyk. helse og rus kan hospitere en uke ute i kommunen og fagfolk fra kommunene kan hospitere en uke på Ahus. Det lages et systematisk program blant annet basert på hospitantens læringsmål, der hospitanten får delta i de ulike tilbud pasienten møter i henholdsvis kommunehelsetjenesten og på Ahus. Det legges vekt på å lære om hvordan ressursene tildeles og forvaltes, og gangen i pasientforløpet. Det har til nå deltatt drøyt 190 fagfolk i ordningen og det har gått omtrent like mange hospitanter hver veg. Gjensidig hospitering innen alderspsykiatri og geriatri Det er i 2014 bevilget samhandlingsmidler for å etablere et tilsvarende hospiteringsprogram for området alderspsykiatri og geriatri. Hospitering for fastlegene i opptaksområdet Praksiskonsulentene ved Ahus har etablert en ordning der fastleger fra kommuner og bydeler kan hospitere ved avdelinger på Ahus etter eget ønske. Tid og avdeling avtales ut fra den enkelte leges ønske. Hospitering for sykepleiere/helsepersonell Ambulant sykepleieteam tilrettelegger for hospitering ved ulike avdelinger for sykepleiere i kommunene. Ordningen benyttes ofte til opplæring knyttet til nye pasienter med utfordrende/sjeldne sykdommer/behandling. Tilsvarende hospitering kan også avtales direkte med den enkelte avdeling. 11

13 Hospitering for leger Ahus får regelmessig en mengde henvendelser om hospitering fra leger fra inn- og utland, både direkte fra legene og fra NAV. Det er til enhver tid mange slike hospitanter på de ulike avdelinger. Leger i eget område prioriteres. Det arbeides nå med tydeligere prioritering og systematikk i inntak av legehospitanter Annen kunnskapsoverføring/deling Ahus og kommunene kan nevne følgende eksempler når det gjelder annen kunnskapsoverføring/deling: Kompetanseportalen Ahus, Skedsmo, Lørenskog og Aurskog- Høland kommune fikk i 2014 tildelt DIP midler (program for designdrevet innovasjon i offentlig sektor i regi av Norsk Arkitektur og designsenter) til et prosjekt kalt Trygg i egen kommune. Livework ble engasjert og ledet et tjenestedesignprosjekt der de først skaffet kunnskap om hva som bidrar til at pasientene kan kjenne seg trygge gjennom å intervjue en rekke pasienter og ansatte på sykehuset og i kommunene, for deretter å visualisere utfordringen og hvordan kommuner og Ahus kunne arbeide sammen for å sikre nødvendig kvalitet og trygghet for pasientene. De lagde et målbilde av en kompetanseportal, der ansatt både i kommunen og på sykehuset kan få oversikt over, og opplæring i ulike tiltak som kan bidra til bedre kvalitet i samhandlingen om pasientene, og bedre kvalitet på ulike tjenesteområder. Emnekurs for leger Ahus arrangerer en gang i halvåret et emnekurs for leger innen ulike fagområder. Kurset går over 4 5 kvelder med varighet 4 timer hver gang. Kursene er tellende til spesialitet/etterutdanning allmennmedisin som klinisk emnekurs og er valgfrie kurs for andre spesialiteter. E-læring Ahus har en lang rekke e- lærings program som kan benyttes av ansatte i kommunehelsetjenesten. Det er gitt opplæring i hvordan disse kan brukes. Flere av kursene er utviklet i samarbeid med kommunene. PRO-act Ahus har videreutviklet ALERT et lisensbasert systematisk overvåkingsprogram for kritisk syke pasienter, i samarbeid med Sverige og Danmark. Programmet er nå ferdig og under utgivelse. I samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus er programmet nå bearbeidet for bruk i kommunene. Ahus har gitt opplæring i Alert (Pro-act) til sykehjem og kommuner i opptaksområdet, og har gitt opplæring til KAD (kommunal akutt døgnenhet) med tilhørende legevakt. Medisinsk simulering Ahus SIM senter gir tilbud til fastleger om kurs i akutt medisin, og har i samråd med kommunene også gitt mulighet for å benytte SIM senteret til annen opplæring. Ambulant sykepleieteam andre ambulante team Ambulant sykepleieteam gir undervisning til grupper i hjemmesykepleien/sykehjem på temaer kommunene etterspør. Det utarbeides opplærings plan for hvert halvår. De andre ambulante teamene tilbyr også kurs og undervisning til ansatte i kommunene, f. eks palliasjon, diabetes, og lunge. Ulike kompetansedeling-/faglige nettverk Det er etablert en rekke nettverk og møteplasser der det arbeides med kvalitetsforbedring, kompetansedeling, informasjon og opplæring. I noen av disse faste samarbeidsorgan drøfter en og finner løsning på særlig utfordrende pasientsaker. Som eksempel kan nevnes Rehabiliteringsnettverk som møtes to ganger pr år, Innog utskrivingsnettverk som møtes to ganger pr år, avtalefestede kliniske samarbeidsutvalg mellom DPS/ARA og bydeler og kommuner og mellom BUP og bydeler og kommuner. Helsefremmende arbeid Ahus har nasjonalt sekretariat for HPH (Health promoting hospitals) og arrangerer en rekke kurs innen det helsefremmende området for ansatte i sykehus og kommuner, brukerorganisasjoner med mer. Som eksempler kan nevnes kurs i bruk av tolk, innvandrerhelse og seksualitet og kjønn, prosjekt ung medvirkning og mestring, folkemøte om demens. 12

14 Barn som pårørende Det arrangeres kurs og er etablert samarbeidsprosjekt ed kommunene innen området barn som pårørende LMS Det arrangeres en rekke kurs innen ulike fagområder innen området læring og mestring. Det er utviklet et eget opplæringsopplegg i helsepedagogikk som er tilbudt ansatte i kommuner, brukerrepresentanter og ansatte på Ahus. Det gis opplæring i ledelse av sorgstøttegrupper. 3.3 Elektroniske løsninger for samarbeid Ahus og kommunene har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling på en rekke områder. Som eksempler kan nevnes: Ved Ahus er det opprettet en stilling som fagsjef for elektronisk samhandling i samhandlingsavdelingen. Avdelingen har hatt ansvar for innføring av PLO ved sykehuset og har ledet de felles prosjekter med kommunene som har vært nødvendig for systematisk innføring av elektronisk samhandling. Det er etablert samarbeidsavtaler og retningslinjer med kontaktpunkt på ulike områder. Ansvar for drift ligger i e- helseavdelingen ved Ahus og hos Sykehuspartner, slik at samhandlingsavdelingen har ansvar for utviklingsarbeid og samordning knyttet til elektronisk meldingsutveksling. I likhet med andre helseforetak er det innført elektroniske epikriser, henvisninger, lab.prøvesvar, elektroniske svar på røntgen. Som det eneste sykehus sendes også epikriser fra fysio- og ergoterapitjenesten til kommunene. Den største utfordringen knyttet til elektronisk meldingsutveksling slik vi ser det fra Samhandlingsavdelingen er sikring av applikasjonskvitteringer og tjenestebasert adressering, og med dette avvikling av papirkopier av dokumenter som sendes elektronisk. Det er ikke mulig å ta ut gevinst av overgangen til elektronisk meldingsutveksling uten å avvikle papirkopiene som sendes i tillegg, og dette kan ikke gjøres uten et sikkert system for kvitteringer og sikring av den tjenestebaserte adressering. Dette er en særlig utfordring i elektronisk kommunikasjon med fastlegene. Elektroniske radiologisvar og lab.svar til kommunene kan ikke adresseres tjenestebasert i nåværende PLO versjon. 3.4 Avvikshåndtering Et av punktene som er nevnt i veileder for samarbeidsavtaler er at partene skal etablere system for å gi tilbakemeldinger på avvik og andre uønskede hendelser i samarbeidet. Ahus og kommunene har videreført sitt avvikssystem som ble innført før samarbeidsavtalene trådte i kraft. Det er utarbeidet et skjema til bruk for kommunene og helseforetaket der avvik knyttet til punktene i samarbeidsavtalen (f. eks. at resept/medisiner skal følge med, at epikrise/nødvendige opplysninger skal følge med pasienten med mer) skal meldes med navnet på den pasient det gjelder. Oversikt over antall avvik innenfor de forskjellige områder er lagt frem for samarbeidsutvalg til drøfting og for i fellesskap drøfte hvordan en kan arbeide for å bedre praksis på de ulike områder. Ahus har i samråd med kommunene utarbeidet forslag til et nytt system for kvalitetsovervåking og forbedring knyttet til pasientforløpsavtalen. Dette forslaget er sendt ut til kommunene til høring. 4. KOMMUNAL AKUTT DØGN (KAD) Ahus har deltatt i prosjektgrupper i kommunene knyttet til oppretting av Ø-hjelps døgntilbud. Det er inngått samarbeidsavtaler knyttet til opprettingen. Frem til nå er det kommunene på Nedre Romerike og bydelene i Oslo som har opprettet Ø-hjelpstilbud. Det er arbeid i gang for å opprette eget Ø-hjelpstilbud i Aurskog-Høland og Rømskog kommuner og et eget Ø- hjelps tilbud i Eidsvoll kommune. De resterende kommunene på Øvre Romerike (med unntak av Nes kommune) vil etablere et felles Ø-hjelpstilbud i nybygd helsehus. Dette vil ikke stå ferdig før tidligst 2017/2018, og frem til da planlegger de et felles midlertidig tilbud. 13

15 I Follo har arbeidet blitt forsinket. Det er nå planlagt utbygging av Ski sykehus, med Ø-hjelps tilbud. Dette vil ikke stå ferdig før i 2017/2018. Det planlegges nå et midlertidig tilbud fra Ahus sitter i referansegruppe som følger utvikling av tilbudet på Aker. Ahus sitter også i referansegruppe og følger tett opp tilbudet som er etablert ved Helsehuset i Lillestrøm for kommunene på Nedre Romerike. Det har vært etablert et prosjekt der Ahus har gitt opplæring til de ansatte og legevakten, vår samhandlingsoverlege har tett kontakt med helsesjef i Skedsmo og overlege ved legevakten og Ø-hjelpstilbudet, og vi har bistått i informasjonsvirksomhet. Divisjon for diagnostikk og teknologi ved Ahus har vært involvert i tilrettelegging for lab-prøver, og akuttmottaket er i løpende dialog om pasienter, og bistår i samarbeidet. Det har vært et problem å få full utnyttelse av plassene. Fra KAD Nedre Romerike åpnet sommeren 2014 og frem til jul var belegget ca. 30 %. Det er utarbeidet egen årsrapport 2014 for KAD Nedre Romerike. 5. SAMARBEIDSAVTALENE Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak er et av virkemidlene som skal bidra til å realisere målsetningene ved Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtalene skal fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen, samt etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Det er en plikt for partene å inngå samarbeidsavtale, og avtalen skal som et minimum omfatte: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og læringsog mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Samarbeidsavtalene er juridisk bindende for avtalepartene og skal revideres årlig. 14

16 5.1 Ahus/kommunenes arbeid og erfaringer med samarbeidsavtalene i 2014 Ahus og kommunene har 11 samarbeidsavtaler. Én avtale er overordnet og regulerer samarbeidet mellom partene, de andre er delavtaler på de områder loven foreskriver. Nedenfor følger en kort oversikt over avtaler og arbeid i hht. avtalene. Overordnet samarbeidsavtale Det har ikke vært endringer i denne avtalen etter inngåelse. Møtefora og annet arbeid partene imellom fungerer etter intensjonene i avtalen. Det ble i 2013 etablert tisteutvalg i tråd med bestemmelsene i avtalen. Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp Ahus ba om reforhandling av Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp i januar Det lykkes ikke partene å komme til enighet om endring av avtalebestemmelser knyttet til frist for sending av melding som utskrivningsklar pasient og forholdet mellom dette og grunnlag for fakturering for overliggedøgn. Partene ble derfor enig om å utsette videre revidering. Avtalen løper uforandret. Delavtale 11 om beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Det ble avholdt flere møter i 2013 mellom beredskapsansvarlig på Ahus og beredskapsansvarlige fra kommunene som oppfølging av delavtale 11 Beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede. Arbeidet er stilt i bero som følge av arbeidet med Pasientforløpsavtalen. Delavtale 1 om gråsoner Det ble i 2013 opprettet et Medisinsk-faglig samarbeidsutvalg gråsoneutvalg med hjemmel i Delavtale 1 gråsoner. Hensikten med denne avtalen og utvalgets arbeid var å forsøke å skape klarhet i ansvarsgrenser i saker der dette var vanskelig, eller der partene var uenig. Utvalget skulle ikke behandle enkeltsaker. Det viste seg vanskelig å skape resultater i dette arbeidet, og det er tatt initiativ til en utfasing av egen gråsoneavtale i løpet av Delavtale 9 om IKT-samarbeidet Dette har vært en viktig avtale for samarbeidet mellom partene. Det er utarbeidet to rutiner for samarbeidet med hjemmel i denne avtalen: Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus (vedtatt 2013) Elektronisk meldingsutveksling mellom fysio- og ergoterapitjenesten (vedtatt vår 2015). Partene møtes annenhver uke i et IKT nettverk, omtalt under punkt Delavtale 4 om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Det er inngått en generell avtale om samarbeidet knyttet til døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. I tillegg er det inngått konkrete retningslinjer/avtaler for samarbeidet med hjemmel i den overordnede avtalen mellom Ahus og kommunene på Nedre Romerike, mellom Ahus og Aurskog-Høland og Rømskog og mellom Ahus og Eidsvoll. De to siste avtalene vil bli sluttført og vedtatt i Delavtale 7 om utdanning og kompetanseutvikling Partene ble sommeren 2014 enige om å etablere samarbeidsforum for utdanning knyttet til denne avtalen, og er nå i gang med utvikling av mer konkret samarbeid og planer på området. Delavtale 10 om forebygging Partene vedtok på slutten av 2014 å igangsette samarbeidet om forebygging. SU ga ansvaret for gjennomføring til kommunenes AU-medlemmer og arbeidet videreføres i Delavtale 2 om koordinerte tjenester, Delavtale 6 om forskning og innovasjon og Delavtale 8 om svangerskaps-fødsels- og barselsomsorg Disse avtalene har ikke vært løftet frem i løpet av 2014, og avtalene er ikke revidert. På noen av områdene, som innenfor svangerskap- fødsel og barselomsorgen er avtalen en videreføring av etablert samarbeid som fortsatt fungerer mellom partene. På andre områder vil det være behov både for å revidere avtalene og sørge for å iverksette avtalte tiltak. 15

17 5.2 Annet arbeid knyttet til avtalene SU vedtok i september å sette opp avtalearbeid som et fast punkt på dagsorden, slik at man sikret seg jevnlig oppfølging av avtalene. I tillegg vedtok SU at AU skulle utarbeide et forslag til partssammensatte arbeidsgrupper for hver avtale, dette arbeidet videreføres i På en rekke områder er det med hjemmel i avtalen utviklet retningslinjer og kliniske samarbeidsutvalg. Retningslinjer for Samarbeid om psykisk helse og rus for voksne og retningslinje for Vurderingsbesøk ble utarbeidet i Avtale/retningslinjer for ambulant sykepleieteam ble revidert i Dette er alle retningslinjer som av partene oppleves som viktige og ryddige for samarbeidet. I løpet av 2014 ble det innen området psykisk helse- og rus, etablert kliniske samhandlingsutvalg (Ledersamarbeidsforum(LSF) og klinisk samarbeidsforum(ksf)), ett for hvert geografiske område, jf. retningslinjer for samarbeid, der partene både kan drøfte generelt samarbeid mellom partene, og vanskelige saker. Tilbakemeldingene fra tilsvarende utvalg mellom BUP og kommunene, er gode. Partene opplever god informasjonsutveksling, blir bedre kjent, og kan i fellesskap finne løsning i vanskelige saker. Partene har i 2014 vært engasjert i å utarbeide en rutine for kvalitetssikring av Pasientforløpsavtalen som kan erstatte dagens avvikssystem knyttet til samhandling om pasienter. Retningslinjen vil både inneholde rutiner for avviksmelding og andre tiltak for å sikre at partene følger avtalen. Forslag til rutine vil bli behandlet i Generell vurdering for videre avtalearbeid Deloitte utarbeidet i 2014 en rapport til KS Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak etterleves de. Rapporten peker på positive effekter ved innføring, og utfordringer. De oppsummerer erfaringene slik: Samarbeidsavtalene er et egnet og nødvendig verktøy for samhandling, har bidratt til en tydeliggjøring av ansvar- og oppgavefordeling samt medført et bedre samarbeid mellom partene. Hovedutfordringen er omfanget, både antallet avtaler og detaljeringsgrad, og det å gjøre avtalenes innhold kjent for de som skal bruke dem. Deloitte rapporten gir anbefalinger når det gjelder avtalenes utforming. Avtalene bør ha: Konkrete, tydelige og presise avtaleformuleringer, ha forpliktende ordbruk på klart avgrensede områder, eller områder som er tydelig definert ved lover og forskrifter, forenkling av avtaleverket, skille mellom avtaler og prosedyrer - legge rutine-/prosedyrebeskrivelser utenfor avtalene, inneholde tydelig beskrivelse av hensikt og funksjon med hver enkelt avtale og spesifisere konsekvenser ved avvik fra avtalen både lokalt og nasjonalt Deloitte gir også anbefalinger når det gjelder prosessuelle og strukturelle forhold rundt avtalene. De anbefaler: Revisjon av avtalene hvert annet år, at kommunegrupperinger som inngår fellesavtaler med helseforetaket og definerer seg som en samlet avtalepart, større involvering av fastlegene, aktiv involvering av hjemmetjenesten, velfungerende elektroniske løsninger som støtter opp under avtalene, samarbeidsforum/utvalg med rette personer (faglig bredde, beslutningsmyndighet, likeverd). jevnlige, fysiske møter mellom partene, en egen stilling/rolle på kommunesiden med ansvar for samhandling og samarbeidsavtalene, tilstedeværelse på sykehus fra kommunen ifm. utskriving, konkretiseringer av krav til partene ved utskriving, konkretiseringer av krav til partene ved rehabilitering, psykisk helse og rus. I likhet med Deloitte rapportens oppsummering er vår erfaring at avtalene har bidratt til en tydeliggjøring av ansvar- og oppgavefordeling mellom partene. Det er gledelig at vi på de fleste områder har inngått avtaler og samarbeid knyttet til avtalene i tråd med Deloittes anbefalinger. Slik vi ser det er en utfordring omfanget, både antallet avtaler, detaljeringsgrad, og det å gjøre avtalenes innhold kjent for de som skal bruke dem. Partene vil fremover fortsette arbeidet med å realisere tiltak og samarbeid som beskrevet i avtalene. Arbeidet med evaluering/ revidering av hver enkelt avtale 16

18 Som et ledd i avtalearbeidet er partene nå i ferd med å realisere samarbeid og tiltak som ligger nedfelt i avtalene, samt å se på tiltak for å evaluere/ revidere hver enkelt avtale. En slik evaluering/ revidering bør først og fremst se på innholdet i avtalene og hvordan dette skal realiseres, samtidig som man kommer med forslag til forenkling, tydeliggjøring og språklig oppdatering av avtalene. Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. (Georg Bernard Shaw) 17