Tiltak ut frå PASS-profilen

Transkript

1 Tiltak ut frå PASS-profilen

2 Planning (Naglieri) Planleggingsprosessar i klasserommet: Gjere avtalar om korleis ting skal gjerast. Evaluere omgivnadene for å sjå kva ein kan bruke til å løyse problem Utvikle, velje, bruke og evaluere planar og strategiar for å løyse problem Tilpasse planar og strategiar slik at dei fungerer betre Avgjere når oppgåva er ferdig og godt utført Kontrollere oppførsel, impulsar og mental aktivitet Definere kva ein treng å planleggje, velje og bruke ein plan for å løyse eit problem eller fullføre ei oppgåve.

3 Planning (Naglieri) Måtar å oppmuntre og støtte planlegging: Sei: Korleis gjorde du oppgåva? Laga du ein plan før du begynte? Korleis gjorde du det sist? Fungerte det? Kvifor gjorde du det slik? Desse oppgåvene er vanskelege, kan vi gjere dei lettare? Er det ein annan måte å gjere dette på? Kva måte fungerte for deg? Trur du at du vil gjere det annleis neste gong? Korleis kan du sjølv finne ut om det er rett?

4 Planning (Naglieri) Gjer: Lær born om planar Diskuter i klassen om planar kan hjelpe oss til å organisere oss, slik at vi blir ferdige i tide. Oppmuntre borna til å utvikle, bruke og evaluere sine eigne strategiar. Oppmuntre til å setje ord på idear og måtar å gjere oppgåver på. Forklar kvifor somme måtar fungerer betre enn andre.

5 Kven har ein figur med trekantform og grønn farge? Kven har figurar som har rettlinja form, antal to, loddrett stilling og blå farge?

6

7 Simultan Gje borna eit grunnlag for å sjå samanhengar. Legg til rette for at dei får lære grunnleggjande begrep. Gje dei språkleg uttrykk for overordna kategoriar (Frukt, grønnsaker, møblar, utekle, mineralar, næringsstoff, ordklassar)

8

9 GRUNNLEGGJANDE BEGREPSSTSTEM Form Temperatur Fargar Vekt Stillingar Smak Storleik/ lengde/ høgde Lukt Plass Bevegelse/ retning/ fart Funksjon Forandring Antal Tid Heil/ del av heil Verdi Lyd Stoff-art Symbol Stoffeigenskapar Likskap og ulikskap

10 Grunnleggjande begrep som grunnlag for analyse Former Linjeformer Rettlinja form Bogeform Vinkelform Flateformer Runde former Trekantformer Firkantformer Mangekanta former Romformer Kuleform Prismeformer

11 Grunnleggjande begrepssystem. Stilling Vannrett stilling Loddrett stilling Skrå stilling

12 Størrelse.. stor storleik i forhold til.. stor høgde i forhold til.... stor lengde i forhold til.... stort antal i forhold til.. Grunnleggjande begrepssystem.

13 Grunnleggjande begrepssystem Plass..ved sida av.. i ei rekke.. på.. under.. i.. på venstre side av.. på høgre side av.. først/ sist i ei rekkje.. andre, tredje osv. plass i ei rekkje.. mellom.. på hylla/ bordet/ stolen.... på linja.. under koppen/ boksen/ teppet osv.. i kategorien/ i panna..

14 Grunnleggjande begrepssystem. til å skrive med Funksjon til å telje med vere symbol for tal symbol for antal xyz symbol for.. abc symbol for + - symbol for = symbol for sifferet sin plass i talet symbol for..

15 Begrepslæring Selektive assossiasjonar Selektive diskriminasjonar Språkleg bevisstgjort selektiv generalisering

16 kjekle kj kjole kjake kj (språklyd) k kino kikke kylling tj tjukk tjørn tjore

17 skjegg skj skjere skjebne sj (språklyd) sk skei ski skøyte sj sjeldan sjal sjokolade

18 Vi kan forandre ord som er verb. Desse verba forandrar seg på same måte. Å ropa Å baka (No) ropar (I går) ropte Har ropt (No) bakar (I går) bakte Har bakt Kva er alle desse verba like i? Kva er dei ulike i? Kva er orda på 2. linje i tabellane like i? Kva er dei ulike i? Verb Å dekka Å søla (No) dekker (I går) dekte Har dekt (No) søler (I går) sølte Har sølt

19

20 Likskap og sag dag dag tagg slapp slaps takk tank Pilene syner kva for ruter som høyrer saman. Sjå på figurane eller orda. Kva er dei like i? Kva er dei ikkje like i? Kva er forandra? Legg særleg merke til vokallyden(ane) i ordet. Er vokallyden kort eller lang? Er han med eller utam trykk? GS 2007

21 vatt skatt tann lass â (språklyd) lang vatn tante last langs takst vanske raskt

22 Merksemd Lær borna å styre merksemda. Analytisk koding (mangfoldig klassifikasjon, sett av abstraksjonar.) Analysespel Tankekart med likskap/ ulikskap Sei alt du veit om Matriser

23

24

25

26

27 Sekvensiell prosessering Gje borna eit grunnlag for identifisere ledd i ein sekvens Legg til rette for å lære begrep om plass i ei rekke NB ferdigheitslæring : 1) Kognisjonsfase å lære om ferdigheita 2) Imitasjon prøving og feiling 3) Øving - automatisering

28 Grunnleggjande begrepssystem Plass..ved sida av.. i ei rekkje.. på.. under.. i.. på venstre side av.. på høgre side av.. først/ sist i ei rekkje.. andre, tredje osv. plass i ei rekkje.. mellom.. på hylla/ bordet/ stolen.... på linja.. under koppen/ boksen/ teppet osv.. i kategorien/ i panna..

29

30 Tiltak matematikkvanskar Basert på PASS-profilen, i dette tilfellet låg skåre på planlegging og styrke i simultan prosessering

31 Tiltak lese- og skrivevanskar Basert på PASS-profilen, i dette tilfellet låg skåre på planlegging og styrke i simultan prosessering

32

33 Gut, alder LOGOS, persentilskårar

34 Gut CAS, Cognitive Assessment System Std Perc 95 % Dev Sign Dev Plan 67 1, ,5 10,9 Sim ,5 9,1 Att ,5 11,3 Succ ,5 9,7 Mean 83,5 PASS

35 Gut, alder CAS deltestar

36 Tiltak lese- og skrivevanskar Aktuell utviklingssone: Kognitiv vanske med planlegging og relativ (nær kognitiv) styrke i simultan prosessering Store lesevanskar Vanskar med visuell analyse (av bokstavar)

37 Basisbegrep for læreprosessar som gjeld å lære å lese og skrive Begreps System Begrep Analysar og kommentarar Form Stilling Storleik/ høgde, begrep om relasjonar Rund form Bogeform Rettlinja form Vinkelform Vannrett stilling Loddrett stilling Skrå stilling Stor storleik i forhold til Stor høgde i forhold til Deler av/ heile bokstavar har rund form. Deler av/ heile bokstavar har bogeform. Deler av bokstavar har rettlinja form. Deler av/ heile bokstavar har vinkelform. Deler av/ heile bokstavar har rette linjer i loddrett, vannrett og skrå stilling. Basis for å diskriminere små bokstavar frå bokstavar som har liten storleik i forhold til kvarandre. Deler av/ heile bokstavar har rettlinja form i loddrett stilling og med stor høgde i forhold til...

38 Basisbegrep for læreprosessar som gjeld å lære å lese og skrive Begreps system Begrep Analysar og kommentarar Plass Plass på venstre side av Deler av bokstavar har plass på venstre side av.. (bokstaven d har antalet to deler. ein del har rettlinja form i loddrett stilling; den andre delen har a rund form og plass på venstre side av den loddrette lina... Plass på skrivelinja Plass først i ei rekkje Siste plass... Andre plass... Plass midt i... Bokstaven har plass på skrivelinja/ kryssar skrivelinja. Språklyden s har plass først i ordet sol (sagt). Bokstaven s har plass først i ordet sol (skrive). Språklyden n har siste plass i ordet sol (sagt). Bokstaven n har plass sist i ordet sol (skrive). Språklyden o har andre plass i ordet sol. språklyden o har plass midt i ordet sol.

39 Basisbegrep for læreprosessar som gjeld å lære å lese og skrive Begrep system Begrep Analysar og kommentarar Retning Heile/ del av heile Retning oppover/ nedover Retning ned til høgre/ venstre Retning frå venstre til høgre Deler av bokstavar Deler av ord sagt/ skrive Bokstaven U har bogeform, opninga har retning oppover. Bokstaven v har antalet to deler, begge har rettlinja form. Den eine har skrå stilling i retning nedover til høgre, og den andre skrå stilling I retning oppover til høgre. Leseretning - frå venstre mot høgre. Bokstaven d har to deler Språklydar er deler av ord, Bokstavar, grafem, (ng, kj, skj, gr, ei etc.) og stavingar er deler av ord. Antal Antal deler Tokstaven d har antalet to deler. Ordet sol har antalet tre bokstavar. Ordet sol har antalet tre av språklyds. Lyd Språklyd Ordet sol har antalet tre språklydar. Bokstaven o er symbol for språklyden o (eller språklyden å ).

40 Basisbegrep for læreprosessar som gjeld å lære å lese og skrive Begreps system Begrep Analysar og kommentarar Forandring Symbol Forandring i form, plass, antal, lyd, stilling, høgde etc Bokstavar, symbol for språklydar Ord, symbol for meining Først seier eg bil, så seier eg bilar. då har eg forandra antalet av språklydar, ordlengde, og meininga av ordet. Først skriv eg a, så forandrar eg høgda av den loddrette lina, og lagar ein d. Bokstaven t er symbol for språklyden t. Ordet eple er symbol for eit verkeleg eple.

41 a d n m h n

42 c m b s d ein æ n h ein æ

43 is si ti to ti tine

44

45

46

47

48

49

50 Jente, 9 år, matematikkvanskar Standardskåre Standards Prosentil Avvik M S avvik Konfidens Standardskåre Standardskåre Planlegging Analyse Merksemd Sekvens Planlegging ,8 11, Analyse ,3 9, Merksemd ,3 11, Sekvens ,8 9, Middelverdi 89,8 PASS

51 Skalaskåre 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Jente, 9 år, matematikkvanskar? Skalaskåre Like tal Kodeplanlegging Handlingsplanlegging Nonverbale matriser Begrepsanalyse Figurminne Styrt merksemd Merksemd for tal Deltestar Visuell merksemd Ordseriar Setningsminne Sekvensminne Deltest skåre Avvik frå M Sign avvik Like tal 6,0-1,0 3,2 Kodepl 7,0 0,0 2,7 Handl pl 8,0 1,0 3,2 Pl gj sn 7,0 Nonv matr 11,0 2,3 2,1 Verb spat 6,0-2,7 2,2 Figurminne 9,0 0,3 2,1 Sa gj sn 8,7 Styrt merks 11,0 1,0 3,1 talmerks 10,0 0,0 3 Visuell merks 9,0-1,0 3,3 Oppm gjsn 10,0 Ordserie 11,0 3,3 2,3 setn gjent 8,0 0,3 2,2 Setn spm 4,0-3,7 2,2 Su gjsn 7,7

52

53

54

55

56 ten treklossar Now you can make tens out of centimeter blocks Can you make tens out of desimeter sticks?

57

58

59

60 Make one ten out of tassels Einar/ ten tassels 1, 4. class

61 Here is one ten made of tassels Einar/ tentassels 2

62 Make one ten out of beads Einar/ ten treperler 1

63 Here is one ten made of tassels Einar/ ten treperler 2