Kunst- og designhøgskolen i Bergen Søknad om: - akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet - akkreditering som vitenskapelig

Transkript

1 Kunst- og designhøgskolen i Bergen Søknad om: - akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet - akkreditering som vitenskapelig høgskole Til NOKUT

2 1. Innledning 1.1 Om søknaden 1.2 Beskrivelse av KHiB 1.3 Om kunstnerisk utviklingsarbeid 1.4 Beskrivelse av Stipendiatprogrammet 1.5 KHiBs deltakelse i Stipendiatprogrammet 2. Akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet 2.1 Reglement og avtale for deltakelse i programmet 2.2 Rettigheter og plikter 2.3 Fagmiljøets størrelse og kompetanse 2.4 Aktivt og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet 2.5 Intergrering av stipendiatenes deltakelse 2.6 Institusjonens deltakelse i Stipendiatprogrammets fellesdel 2.7 Institusjonens tilbud om kurs 3. Akkreditering som vitenskapelig høgskole 3.1 Institusjonens organisering og infrastruktur Studieadministrative tjenester og informasjon til studentene Ressurser og fasiliteter Rutiner for oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier Rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene Tilrettelegging for studentdemokrati og studenters deltakelse i beslutningsprosesser 3.2 Krav til kunstnerisk utviklingsvirksomhet og forsking relatert til fagområder Struktur for å styrke og sikre kvalitet Resultat 3.3 Krav til ansatte i undervisnings- og KU/forskerstillinger 3.4 Krav til akkreditering, rekruttering og gjennomstrømming 3.5 Krav til forskerutdanning eller tilsvarende Stipendiatprogrammet 3.6 Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk 4 Oversikt over vedlegg og tabellsamling Vedleggsoversikt Tabell 1 Tabell 2 2

3 1. Innledning 1.1 Om søknaden Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) søker om å bli akkreditert som vitenskapelig høgskole med bakgrunn i den lovfestede likestillingen mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning siden 1995: Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. (Lov om universiteter og høyskoler, 1-1 og 1-3, ) Gjennom loven anerkjennes det at kunstnerisk utviklingsarbeid er en faglig forutsetning for relevant kunstutdanning på høyere nivå, slik forskning er det for andre fag innen høyere utdanning, og at forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom ulike metoder og uttrykksformer frembringer ny innsikt som er verdifull for samfunnet. Den eksplisitte fremhevingen og verdsettingen av det kunstneriske feltet har vært avgjørende for at høyere kunstutdanning i Norge kunne utvikle strategier basert på kunstnerisk kjernekompetanse. I forskriftene fra NOKUT er kunstnerisk utviklingsarbeid likestilt med forskning i tråd med formuleringene i loven. Kunsthøgskolene og institusjonskategoriene I tillegg til de nåværende institusjonskategorier universitet, vitenskapelig høgskole og høgskole fantes tidligere kategorien kunsthøgskole. Gjennom endringer i Lov om universiteter og høgskoler i 2005 falt denne bort, og de to kunsthøgskolene ble plassert i høgskolegruppen. Kunsthøgskolene selv argumenterte for at de på grunn av sitt særlige nasjonale, faglige ansvar 3

4 burde plasseres i gruppen vitenskapelig høgskole. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget uttrykte at plassering i høgskolegruppen burde være kortvarig: Komiteen er enig i at kategorien kunsthøyskoler nå går ut av lovteksten, men forutsetter at dette også innebærer at kunsthøyskolene i Oslo og Bergen snarest mulig blir vurdert i forhold til akkrediterings standardene for vitenskapelige høyskoler, og akkreditering for kunstneriske stipendiat - program tilsvarende doktorgrad. Departementet bør legge til rette for at akkrediteringsprosessen kan gå raskt. (Innst.O nr 48, , 3.2 Komiteens merknader) I forbindelse med utvikling av ny strategiplan for institusjonen, vedtatt i 2012, satte KHiB fokus på å starte arbeidet med akkrediteringssøknad. KHiB er kjent med at også Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) planlegger en søknadsprosess. Hvorfor er dette viktig for KHiB? KHiB har siden 1999 hatt kunstnerisk utviklingsarbeid som en høyt prioritert del av sitt virke og har hatt stipendiater i det nasjonale Stipendiatprogrammet siden Kunstnerisk utviklingsarbeid er en forutsetning for undervisningen ved KHiB og er drivkraft i en pågående organisasjonsutvikling. Dersom KHiB oppnår akkreditering, er selve plasseringen i institusjons - kategorien vel så viktig som de utvidete fullmaktene som følger med. Blant de vitenskapelige høgskolene vil KHiB, sammen med Norges musikkhøgskole og forhåpentligvis senere KHiO, bidra til å synliggjøre disse institusjonenes særlige oppgaver på nasjonalt nivå og videreutvikle kravene til kvalitet og relevans i kunstnerisk utviklingsarbeid. Om kunst og kunstnerisk I denne sammenhengen bruker KHiB kunst og kunstnerisk som overbygning for ulike kunstneriske og designfaglige praksiser, tilsvarende de engelske the Arts og Artistic. Dette blir utdypet i kapittel 1.2 og 1.3. KHiBs anvendelse her er på linje med premissene i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Den første utredningen som skisserte Stipendiatprogrammet, i 2000, starter med en begrepsavklaring: Uttrykket kunstutdanning brukes i denne innstilling konsekvent som fellesbetegnelse på all utdanning der kunstnerisk skapende eller utøvende uttrykk og arbeidsformer står sentralt, herunder også musikk- og designutdanning. Likeså er uttrykk som kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstnerisk arbeid o.s.v. brukt som fellesbegrep for arbeid innen alle kunstarter, musikk og design inkludert. (Forslag til program for kunstnerisk kompetanseutvikling i kunstutdannings-institusjonene, Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole, , s. 5) 4

5 I 2012 omtales også Stipendiatprogrammet som ett program med rom for fagspesifikke prosjekt: Fagområdet kunst omfatter hele kunstfeltet, slik det manifesterer seg innenfor de norske høyere utdanningsinstitusjonene, og skal samtidig forstås å ha en prosjekt- og fagspesifikk dimensjon. (Kunst og kvalifikasjon, 2012, s. 1) En kompliserende faktor i denne begrepsbruken er at billedkunstfeltet (også kalt Visuell kunst, engelsk Fine Art, Visual Art), i mange sammen - henger betegnes kunst, som i KHiBs Avdeling for kunst. Kunst kan dermed være både overordnet og underordnet kategori. Mer om dette kommer i kapittel 1.2. Om søknaden(e) Søknaden følger NOKUTs veiledning og har fire deler: 1. Innledning med kort beskrivelse av organiseringen av KHiB, Stipendiat - programmet og KHiBs deltakelse i dette. I innledningen er også lagt inn et kapittel om hvilken forståelse av begrepet kunstnerisk utviklings - arbeid KHiB legger til grunn. 2. Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiat - programmet. 3. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole. 4. Oversikt over vedlegg og tabellsamling for deltakelse i Stipendiat - programmet. Del 2 og del 3 er i prinsippet to forskjellige søknader, om akkreditering av deltakelse i det institusjonsovergripende Stipendiatprogrammet og om akkreditering som vitenskapelig høgskole. KHiB er innforstått med at komiteen vil behandle søknaden i del 2 før de eventuelt går videre til del 3. I samsvar med NOKUTs råd har KHiB bestrebet seg på å unngå for mange gjentakelser i søknaden(e). Del 3 inneholder dermed redegjørelser om institusjonens virksomhet som er nødvendig å ha lest for å kunne sette del 2 i en sammenheng. Dette er spesielt markert når det gjelder sammenhengen mellom kapittel 2.4 og 3.2. I ulike kapitler skal det være presisert hvilket tidspunkt tall og andre fakta refererer seg til. Særlig i forhold til opplysninger om KHiBs ansatte er dette viktig for å samordne informasjonen. Referanseinstitusjoner Som relevante referanseinstitusjoner i tabellene er valgt Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges musikkhøgskole (NMH), Arkitektur- og design - høgskolen i Oslo (AHO), Norges idrettshøgskole (NiH) og Norges veterinær høgskole (NVH). Utvalget representerer institusjoner med virksomhet faglig relatert til KHiB (KHiO, NMH, AHO) og vitenskapelige høgskoler med praksisnære fag (NiH, NVH). 5

6 1.2 Beskrivelse av KHiB Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) ble opprettet 1. august 1996 i forbindelse med den nasjonale høgskolereformen. I 2012 ble navnet gjennom kongelig resolusjon endret til Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), etter forslag fra KHiBs styre, for bedre å kunne profilere høgskolens samlede aktivitet. KHiB er en av de tre selvstendige statlige institusjonene i Norge med skapende kunstutdanning på høyere nivå. Her er en kort historisk oversikt: Nytt navn: Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). 330 studenter. Tre avdelinger blir til to: Avdeling for design Avdeling for kunst 2012 Statens høgskole for kunsthåndverk og design og Vestlandets Kunstakademi går sammen til Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Statlig finansiert. 255 studenter. Avdeling for design Avdeling kunstakademiet Avdeling for spesialisert kunst Statens høgskole for kunsthåndverk og design (SHKD) Tidligere BKHS blir statlig høgskole og får nytt navn. Første kunstutdanning i Norge som får gradsordning med treårig grunn studium og halvannet års hovedfag BKHS blir treårig dagskole Bergens Kunsthåndverksskole (BKHS) etableres. Deltids- og kveldsskole, videregående skole med fylkeskommunal finansiering. 16 elever (alle menn) VKA blir statlig kunstakademi med fireårig studium Vestlandets Kunstakademi (VKA) etableres som treårig dagskole. Finansiert av staten, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. 28 studenter Studieatelieret i Bergen (billedkunst) opprettes som privat kveldsskole. 6

7 KHiBs overordnete myndighet er styret, og rektor er styreleder. Rektor og prorektor er valgt. Dekaner og direktør er ansatt på åremål. Ny strategiplan ble godkjent i styret høsten I tillegg ble det i 2013 vedtatt en handlingsplan for kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiB har en utfordrende lokalisering ved at virksomheten foregår i seks ulike bygg rundt i Bergen. Samlokalisering har vært lovet siden Etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utlyste Statsbygg i 2004 arkitekt - konkurranse om nybygg, som ble vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Forprosjekt ble ferdigstilt i 2011, og det er bevilget oppstartsmidler for byggeprosjektet i revidert statsbudsjett mai KHiB har ansatte i totalt 85,5 årsverk 1 : 43,1 faglige og 42,4 tekniskadministrative årsverk 2, og 330 studenter. For å sikre fornyelse og relevans benytter KHiB i stor utstrekning åremålstilsettinger for faglige stillinger, i samsvar med Universitets- og høyskoleloven. 39,1 av de faglige årsverk er ansatt på kunstnerisk grunnlag. Avdelingsstrukturen ved KHiB ble revidert i 2012 og ser nå slik ut: Avdeling for design Avdeling for kunst KHiB tilbyr bachelorgrader og mastergrader innen design og kunst, og har stipendiater på doktorgradsnivå i Stipendiatprogrammet. KHiB tilbyr også Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og ettårig kuratorutdanning på masternivå. Undervisningsstrukturen ved KHiB ble radikalt lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen , da det blant annet ble etablert mulighet for studenter til å legge opp individuelle studieløp på tvers av avdelingene. Nye studieplaner med beskrivelser av læringsmål og læringsutbytte, tilpasset det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, gjelder fra studieåret 2012/13, med de nødvendige overgangsordninger. I 2012 startet en revisjon av KHiBs kvalitetsutviklingsprogram (KUP). Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forskning (F) har i de senere år fått økt fokus ved institusjonen. 3 Styrking av KU har vært drivkraft for endringsprosesser i faglig organisasjon, som resulterte i sammenslåing av to kunstavdelinger med ny internorganisering, og pågående prosesser også på designavdelingen. Administrative funksjoner er hovedsakelig samlet på fellesnivået. Også her er endringsprosesser i gang, for å følge opp utviklingen på faglig side. Formidlingsvirksomheten ved KHiB er svært aktiv, og omfatter både KU/F og resultat av studentarbeid. KHiB har et visningssted dedikert til KU/F, Rom8, og to studentdrevne visningssteder, Galleri Fisk og Galleri Bokboden. De årlige masterutstillingene er blant de best besøkte 1 Alle tall i søknaden vedr. ansatte og studenter er hentet fra DBH Faglige årsverk inkluderer her rekrutteringsstillinger (stipendiater), og er summen av ansatte på avdelingene, pluss en professor II 0,2 årsverk på fellesnivået. Tekniskadministrative årsverk inkluderer rektor, dekaner og verksmestre, som utgjør 9,6 av 42,4 årsverk. 3 Kunstnerisk utviklingsarbeid omtales heretter med forkortelsen KU der dette er hensiktsmessig. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning omtales tilsvarende som KU og F, eller KU/F. 7

8 utstillingene i Bergen. Nyhetsbrevet KHiBnytt kommer ca 6 ganger i året i norsk og engelsk versjon, og sendes til et stort antall eksterne kontakter i inn- og utland. Internasjonalt samarbeid er en integrert del av KHiBs virksomhet. KHiB rekrutterer internasjonalt når det gjelder faglig ansatte, stipendiater og studenter, noe som gir et miljø med stor bredde og tilgang til internasjonale nettverk. KHiB samarbeider med de andre kunstutdanningene gjennom det nasjonale Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) og Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) innen Universitets- og høgskole - rådet (UHR), og har tett kontakt på ledernivå med KHiO og NMH. I Bergen har KHiB samarbeid med sentrale faglige aktører som Griegakademiet/ Universitetet i Bergen, Bergen Arkitekthøgskole (BAS), KODE/Kunst - muséene i Bergen, Design Region Bergen med flere. Kunst- og designhøgskolen har operatøransvar for PKU, som omfatter Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet. KHiB søker om akkreditering for ett fagområde, KUNST, som dekker hele den faglige virksomheten bortsett fra PPU. Kunst er i denne sammen - heng faglig overbygning for de to avdelingene. Dette samsvarer med begrepsbruk i Stipendiatprogrammet omtalt i kapittel 1.1. Historisk sett har visuell kunst og design stått hverandre nær i de tidligere kunst - håndverks skolene. Design ved KHiB står klart på kunstnerisk grunn. design Kunst kunst (fine art) Tilsvarende er det deler av virksomheten innen kunstavdelingen som er tett på design. KHiB har siden 1996 organisert arbeidet ut fra et samlet fagmiljø med interne ulikheter: felles stabsseminar, felles møter for stipendiatveiledere, fellesfaglige dager, felles midler for faglig ansatte til KU/F, kompetanse og prosjekt, mulighet for studenter til å velge undervisningstilbud fra alle avdelinger, med mer. Se også omtalen av begrepet billedkunst/kunst i kapittel 1.1. Når KHiB har valgt betegnelsen Avdeling for kunst, er det for å bruke et mest mulig åpent begrep som inkluderer hele bredden av praksiser fra de to tidligere kunstavdelingene. Mer utfyllende informasjon om institusjonen finnes i kapittel 3.1. Vedlegg Vedlegg nr KHiB strategiplan KHiB Rapport og planer

9 1.3 Om kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid KU ved KHiB KHiB legger til grunn en forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid som inkluderer ansattes individuelle kunstneriske/designfaglige arbeid, tematiske fellesprosjekter og kritisk dialog og refleksjon tett knyttet til det faglige arbeidet. KHiB anser denne helheten som en forutsetning for å drive kunst- og designutdanning på høyt nivå, og dette ligger til grunn for KHiBs strategiplan og mer detaljerte planer. Kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiB betegner dette arbeidet ved begge avdelinger. Her er felles utfordringer like viktig som faglige ulikheter mellom kunst og design. Dette henger sammen med omtalen av kunst/kunstnerisk i kapittel 1.1 og om fagområde kunst i 1.2. Kriterier for ansettelse: Kunstnerisk virksomhet på høyeste/høyt internasjonalt nivå Hovedkvalifikasjonen til førstestilling på kunstnerisk grunnlag i høyere utdanning er, i følge Kunnskapsdepartementets forskrift, kunstnerisk arbeid på høyt eller høyeste internasjonale nivå: Professor: Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå. Førsteamanuensis: Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen. (Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, FOR nr 129, 1-2 og 1-4) Aktuelle søkere til stillingene som professor/førsteamanuensis på kunstnerisk grunnlag ved KHiB har sin bakgrunn fra praksis som aktive kunstnere eller designere. De som ansettes, har kvalifisert seg gjennom høy og anerkjent aktivitet innen utstillingsvirksomhet, oppdrag, konsulentog kuratorvirksomhet og annet. De forventes å videreutvikle den virksom - heten de er ansatt på grunnlag av og vedlikeholde sitt brede nettverk til nytte for institusjonen. I tillegg til kunstnerisk virksomhet kreves pedagogisk kompetanse/erfaring. Formidlingsevner og generell faglig orientering prøves gjennom prøveforelesning og intervju. Stillings - beskrivelser kan inneholde ytterligere krav om refleksjons- og formulerings - evner, prosjekterfaring med mer, men dette kravet ligger ikke i forskriften. Det er foreløpig et fåtall som rekrutteres til stillinger i høyere kunst - utdanning i Norge på grunnlag av gjennomført Stipendiatprogram eller (utenlandsk) kunstnerisk basert ph.d., naturlig nok ettersom denne muligheten er ny og eksklusiv. Kort historikk: kunstnerisk utviklingsarbeid/research through the Arts Norske kunstutdanninger har mange års tradisjon for å ha en stor andel faglig ansatte med førstekompetanse, og har gitt rom til fagutvikling gjennom professorers og førsteamanuensers eget kunstneriske arbeid. Utviklingen gjennom 1990-tallet bidro til å fremme mer diskursive 9

10 institusjonskulturer hvor de ansattes individuelle faglige arbeid mer aktivt ble brakt inn i fellesskapet. Gjennom 1990-tallet ble det også sterkere fokus på teori og refleksjon, stimulert og utfordret av møter med internasjonale fagmiljø hvor disse dimensjonene har hatt større plass. Begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid ble etablert for å romme faglig frontarbeid innen høyere kunstutdanning, på linje med forskning for vitenskapelige fag. Kunstnerisk forskning ble den gang valgt vekk som aktuell betegnelse fordi ordet "forskning" av mange ble oppfattet som uløselig knyttet til vitenskap. Kunstnerisk utviklingsarbeid gjøres ut fra og gjennom utøverens arbeid, og formidler dermed innfallsvinkler og erfaringer spesifikt fra dette ståstedet. En av de viktigste tidlige internasjonale referansene er fra 1994, da Christopher Frayling, daværende rektor for Royal College of Art, London, introduserte en grensegang mellom research into art, research through art eller research for art. Her forstås research into som kunsthistorisk/teoretisk forskning, research through som noe kunstneren selv er i posisjon til å gjøre, og research for som teknisk utviklingsarbeid innen materialer og redskaper. I research through the arts er det kunstnerens egenartede erfaring og refleksjon som formidles. Ved å anerkjenne forskning gjennom kunst, utfordres en konvensjonell arbeidsdeling hvor kunstneren og designeren produserer kunst og design og teoretikeren er den som forsker på det og formulerer omkring det. Kunstneren og designeren skal ikke bli teoretiker gjennom research through the arts. Det utøveren kan bidra med, er noe annet enn det den som studerer deres arbeid, kan si. Internasjonal kontekst Artistic research Ut fra ulik historie og kontekst i forskjellige land har det naturlig nok danner seg ulike forståelser av og strukturer for KU/Artistic Research, og området er i dynamisk utvikling. Innhold i og rammeverk for dette tematiseres stadig i nettverksmøter og konferanser internasjonalt. KHiBs forståelse er utviklet gjennom erfaringsutveksling med relevante internasjonale miljøer. Den norske plattformen med klar forankring i kunstnerisk praksis har vekket stor interesse utenlands. I Sverige er begrepet konstnärlig forskning etablert både som eget område i Vetenskapsrådet og gjennom konstnärlig doktorsexamen som ble innført i KHiB deltar aktivt i fora hvor KU drøftes, som i European League of Institutes of the Arts (ELIA), hvor KHiBs rektor er Vice President. Hun sitter også i styret for Program for Arts-based Research (PEEK) i Østerrike. KHiB er medlem av det europeiske Society for Artistic Research (SAR), som er utgiver for JAR, Journal for Artistic Research. JAR er interessant som eksempel på hvordan publiseringsutfordringer for kunstneriske prosjekter kan møtes. KHiB er selv initiativtaker til internasjonale møteplasser hvor rammer for og kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid diskuteres. Særlig viktig er prosjektet Sensuous Knowledge som siden 2004 gjennom konferanser og publikasjoner utviklet seg til å bli et internasjonalt referansepunkt (nærmere omtalt i kapittel 3.2). Ansatte ved KHiB har også gjennom andre kanaler bidratt med tekster om KU som blir referert til. 4 4 Her kan nevnes professor Søren Kjørups artikkel Pleading for Plurality: Artistic and other Kinds of Research i antologien The Routledge Companion to Research in the Arts, 2010, og tidligere rektor Nina Malteruds artikler Can you make Art without Research, Art and Artistic Research, Zürich University of the Arts, 2009, og Artistic research necessary and challenging i Høgskolen i Oslo og Akershus sitt tidsskrift InFormation - Nordic Journal of Art and Research, 1/

11 Utviklingen av KU ved KHiB I 1999 fikk KHiB 1 mill. kr som ekstrabevilgning fra daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, dedikert til oppbygging av KU. Dette ga mulighet for å etablere en institusjonell strategi, med avsetning av midler på eget budsjett for KU-prosjekt og publikasjoner, og opp nevning av en internasjonalt sammensatt Komité for kunstnerisk utviklingsarbeid. Slik kom KHiB i gang med bygging av erfaring og nettverk, og etablerte institusjonelle fortolkninger og strukturer som med mindre justeringer har vist seg robuste. Samtidig var det nødvendig å forholde seg til den nasjonale konteksten som utviklet seg i samme tidsrom. I premissene for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ligger det både en klar forankring i kunstnerisk praksis og krav om utvikling av kritisk refleksjon i faglig relevante former. Følgende sitat fra Central Saint Martins College of Art and Design, London, ble brukt i 2000 i det første forslaget til prinsipper for og organisering av programmet, for å rette oppmerksomhet mot hvordan refleksjon er en integrert del av kunstnerisk virksomhet: Kunst og design er intellektuell virksomhet på egne premisser, og krever ikke oversettelse til andre uttrykksformer for å gi mening og sammenheng. Kunst og design er meningsbærende i kraft av deres diskursive forhold til andre verk innen samme fagfelt og de kulturelle kontekstene de inngår i. Kunstneriske verk kan leses og tolkes av kvalifiserte fagpersoner på samme måte som, for eksempel, matematikere leser matematikk eller filosofer leser filosofi. (Forslag til program for kunstnerisk kompetanseutvikling i kunstutdannings-institusjonene, 2000, s. 2) Samtidig som kunsten her anerkjennes som egen refleksjonspraksis, ønsket man gjennom etableringen av programmet å styrke den eksplisitt artikulerte, kritiske refleksjon i kunstutdanningsmiljøene, og stimulere utprøving av relevante formater for dette. Andre viktige innspill om forståelsen av KU kom i 2007, med rapporten Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid. 5 Rapporten var resultat fra et faglig utvalg, ledet av professor Harald Jørgensen fra NMH, som ble oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet for å vurdere mulighetene for å inkludere kunstnerisk utviklingsarbeid i resultatbasert finansiering. Utvalget leverte den første offisielle definisjonen av KU i norsk sammenheng: Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. (Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid, Jørgensenutvalget, Universitets- og høgskolerådet 2007, s. 13) I tråd med sitatet over fra Ctrl. St Martins, baserte Jørgensenutvalgets utredning seg på en forståelse av at all kunstnerisk virksomhet inneholder element av kunstnerisk utviklingsarbeid. I rapporten argumenteres det for ikke å trekke opp et klart skille mellom kunst og refleksjon, i det et slikt 5 Det er i denne utredningen at forkortelsen KU for kunstnerisk utviklingsarbeid første gang introduseres i norsk offentlighet. 11

12 skille vil medføre at man tar refleksjonsdimensjonen ut av det kunstneriske arbeid: Utvalget understreker at all kunstnerisk virksomhet, skapende som utøvende, inneholder et sterkt element av refleksjon, der ideer og handlinger prøves ut og vurderes, der metoder involveres og anvendes eller forkastes, og der resultater vurderes opp mot ideer og mål for virksomheten. Alt dette innvevd og basert i et bredt felt av kunnskaper om og ferdigheter i utføring av skapende og utøvende kunstnerisk virksomhet. Denne refleksjonen er alltid implisitt i virksomheten, og noen ganger er den også uttrykt eksplisitt. Presentasjon av et kunstnerisk produkt basert på implisitt refleksjon er den dominerende presentasjonsmåten i kunstfagene. Utvalget vil derfor ikke stille krav om at kunstnerne skal formulere seg eksplisitt om refleksjonsprosessen de har gjennomgått fram til produktet er ferdig og presentert. Noen ganger kan imidlertid kunstnerne selv gi eksplisitt uttrykk for noe av den refleksjon som ligger bak et kunstprodukt, slik man forlanger av stipendiatene i stipendprogrammet for KU. En slik eksplisitt redegjørelse for den kunstneriske refleksjon gjøres i mange tilfeller verbalt og skriftlig, men den må også i noen tilfeller basere seg på ikke-verbale midler for å få fram essensielle sider ved den kunstneriske prosessen, for eksempel ved demonstrasjoner, gester, film, modeller, tegninger og lignende. Det avgjørende er at den er på en måte som det aktuelle fagområdet finner relevant og tilstrekkelig presist. Slik eksplisitt redegjørelse for refleksjonen bak kunstproduktet og en bredere kontekstualisering av arbeidet kommer i stor grad til syne i kunstnernes undervisning av studenter og i fagmiljøers kritiske diskusjoner, i mindre grad i møtet med et publikum. (Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid, 2007, s. 14) Samtidig ble det i rapporten adressert hvordan kunstutdanningsmiljøene, med diskursiv virksomhet, debatt og kritikk, har bruk for verbaliserte refleksjoner i avanserte og relevante formater. Krav til kritisk refleksjon for bruk i disse miljøene må stilles mer eksplisitt fordi det er nødvendige elementer i undervisning og faglig diskusjon. Kritisk refleksjon I avsnittet over fremgår det at refleksjon anses som et sentralt element i KU, at kunstnerisk virksomhet i seg selv impliserer refleksjon, og at det forventes eksplisitt artikulert kritisk refleksjon i fagmiljøene i høyere kunstutdanning. KHiB stiller krav om redegjørelse for kontekst og kritisk refleksjon for tildeling av prosjektmidler, og bruker de samme krav til KUprosjekt som det nasjonale Prosjektprogrammet gjør: - Bidra med refleksjon omkring innhold og kontekst; - Bidra til artikulering av og refleksjon omkring metoder og arbeidsformer; - Fremme kritisk dialog innen eget fagmiljø og med andre relevante fagmiljøer; (Retningslinjer for Prosjektprogrammet, pkt. 1, ) 12

13 I Stipendiatprogrammet er kravene til den kritiske refleksjonsdelen formulert slik: I tilknytning til det kunstneriske resultat av arbeidet skal kandidaten redegjøre for: - Plassering av eget kunstnerisk ståsted/arbeid i forhold til eget fagfelt nasjonalt og internasjonalt; - Hvordan prosjektet bidrar til fagutviklingen i feltet; - Kritisk refleksjon over prosess (kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori, dialog med ulike nettverk og fagmiljø m.m.); - Kritisk refleksjon over resultat (egenvurdering i forhold til revidert prosjektbeskrivelse). Resultatene knyttet til den kritiske refleksjonen skal være offentlig tilgjengelig og av varig karakter. Stipendiaten velger selv medium og form. (Reglement, 5.2, ) Både kravene til innhold og den åpne formen for refleksjondelen er tema for kontinuerlig diskusjon i miljøene tilknyttet Stipendiatprogrammet, og ettersom antall ferdigstilte refleksjoner øker, utgjør disse et verdifullt grunnlag for å vurdere denne delens faglige verdi. I KHiBs fokus på kritisk refleksjon inngår ikke bare det som skriftliggjøres, men også systematisk tilrettelegging for rom hvor faglig dialog og kritikk utvikles i muntlige former. Relevans Gode prosjekter og resultat skal fatte interesse innen utdannings - institusjoner innenlands og utenlands, men vel så mye i de praktiserende fagmiljøene utenfor utdanningen. KHiB forholder seg med sitt faglige arbeid til hele bredden av kunst- og designvirksomhet i samfunnet. Det er nødvendig at både fagfeller og andre sentrale eksterne aktører erfarer at KU fra KHiB har kvalitet og relevans. Dette er nødvendig for legitimiteten og for bredden i institusjonens nettverk. Kontakten med sentrale samfunnsaktører som oppdragsgivere, visningssteder, formidlings-kanaler og andre ressurser er nødvendig, ikke minst ettersom utdanningene stadig forsterker sine nettverk innen utdanningssektoren. Noen av premissgiverne i feltet er offentlige, som Norsk kulturråd, KORO (Kunst i offentlige rom), museer og samlinger, og dermed underlagt en transparens i retningslinjer og bedømmelser. Men mange viktige aktører er organisert ut fra andre forutsetninger, som private bedrifter og galleri. Disse er avgjørende for store deler av produksjonen av kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiB-ansattes arbeid forholder seg til åpne og lukkede kvalitetsvurderinger i flere ledd og av forskjellige instanser som ikke er underlagt samme krav til innsyn som de offentlige. Mangfoldet av aktører og agendaer gjør at rammevilkår og krav til resultater ikke kan strømlinje - formes. Dette var også konklusjonen i Jørgensenutvalgets innstilling, og utvalgets begrunnelse for ikke å anbefale innføring av indikatorer for resultatbasert finansiering av KU. 6 6 Utvalget anbefalte to indikatorer, men anså disse som for få til å utgjøre grunnlag for resultatbasert omfordeling: antall kandidater som har gjennomført Stipendiatprogrammet, og antall tildelinger nasjonale prosjektmidler. Utvalgets argumentasjon for nasjonale prosjektmidler til kunstnerisk utviklingsarbeid var sannsynligvis et viktig bidrag til opprettelsen av Prosjektprogrammet. 13

14 1.4 Beskrivelse av Stipendiatprogrammet Stipendiatprogrammet et tverrfaglig program som inkluderer musikk, film, scenekunst, design og visuell kunst startet i 2003 med seks stipendiatstillinger, og har i aktive stipendiater. Av disse er 22 kvinner. I alt 77 stipendiater har vært tilknyttet programmet. 21 av de 77 har vært gjennom sluttbedømmelse og er bestått. 7 Et mindre antall prosjekt er ikke blitt godkjent av bedømmelseskomiteene. Disse institusjonene er i dag med i programmet og kan søke om opptak av stipendiater: * HiL Den norske filmskolen KHiO KHiB UiT Det * kunstfaglige NMH * fakultet * UiA Institutt for musikk * UIS Institutt for musikk og dans * NTNU Institutt for musikk og Kunstakademiet i Trondheim HiØ Akademi for scenekunst Nasjonal fellesoppgave PKU * UiB Institutt for musikk (Griegakademiet) * HiØ: Høgskolen i Østfold, HiL: Høgskolen i Lillehammer, KHiO: Kunsthøgskolen i Oslo, KHiB: Kunst- og designhøgskolen i Bergen, NMH: Norges musikkhøgskole, UiT: Universitetet i Tromsø, UiA: Universitetet i Agder, UiS: Universitetet i Stavanger, NTNU: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, UiB: Universitetet i Bergen. * Søker akkreditering som vitenskapelig høgskole Er akkreditert og har rett til å tildele ph.d. Dette er fagmiljø hvor profesjonell kunstnerisk praksis er hovedmål for utdanningen, og hvor kunstnerisk utviklingsarbeid utgjør det primære faglige grunnlaget for dette. Andre institusjoner kan søke om opptak i programmet dersom de har tilsvarende kunstnerisk ståsted, og det fore - ligger våren 2013 søknad fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). I 2010 ble Prosjektprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid opprettet for å styrke eksternfinansiering for prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid, begrunnet med at disse i dag ikke ligger innenfor ansvarsområdet til Norges forskningsråd. Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet utgjør nå til sammen Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), som har formulert sin målsetting slik: Stimulere og utvikle kultur for og fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid innen sektoren nasjonalt og støtte opp om slik utvikling innenfor institusjonene; Fastholde kunstnerisk relevans som kjerne for aktivitetene; 7 Tall fra PKU Rapport og planer

15 Styrke den diskursive dimensjonen av kunstnerisk utviklingsarbeid, basert på innsikt og erkjennelse som det bare er mulig å utvikle fra innsiden av de kunstneriske fagfeltene; Stimulere tverrdisiplinær kommunikasjon og kontakt om kunstnerisk utviklingsarbeid; Være internasjonalt orientert og anerkjent. (PKU Rapport og planer , ) Bakgrunn Diskusjoner om forholdet mellom vitenskap og kunst som pågikk i kunstutdanningene både i Norge og andre land i gjennom hele 90-tallet, inkluderte også spørsmålet om etablering av kunstneriske ph.d.-program. Blant annet i Storbritannia, Finland og Sverige ble det mulig å ta doktorgrader med større eller mindre vekt på kunst, men stadig med vitenskapsteori som utgangspunkt og innenfor rammen av etablerte vitenskapelige program. Også ved AHO i Oslo var det mulig for kunstnere å søke opptak til et slikt doktorgradsprogram. I to utredninger i 1999 om henholdsvis billedkunst- og musikkutdanning, fra utvalg oppnevnt av det daværende Kirke-, utdannings- og forsknings - departementet, ble det uttrykt behov for å etablere doktorgradsnivå i relevante former for de respektive fag, og dette la grunnlaget for den videre utviklingen. En arbeidsgruppe nedsatt av KHiB, KHiO og NMH leverte i 2000 forslag til departementet om rammeverk for et felles nasjonalt program. Arbeidsgruppen foreslo opprettelse av et kunstnerisk kompetanseutviklingsprogram på nivå med og etter mønster fra de organiserte doktorgradsprogrammene. Det nyskapende i prosjektet, sammenlignet med innhentede erfaringer fra Norge og andre land, var at programmet klart skulle være innrettet mot og basert på kunstnerisk praksis. Det skulle utvikles et kunstfaglig alternativ på linje med de vitenskapelige doktorgradsprogrammene. Om gradsoppnåelse het det i innstillingen: Arbeidsgruppen ser betydelige problemer knyttet til å få etablert et kunstnerisk kompetanseutviklingsprogram innenfor en doktorgradsramme, og foreslår det derfor, i alle fall foreløpig, etablert som et frittstående program uten tilknytning til en grad. (Forslag til program for kunstnerisk kompetanseutvikling i kunstutdannings-institusjonene, 2000, s. 13) Utviklingen fra 2003 til nå Innstillingen fra 2000 ble godt mottatt i departement og Storting og dannet grunnlaget for opprettelsen av Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid i 2003 (nytt navn fra 2010: Stipendiatprogrammet). Et tverrfaglig programstyre med medlem med kunstnerisk førstekompetanse fikk det faglige ansvaret. KHiB ble oppnevnt til å være operatør for programmet. Reglementet for programmet ble så langt det var relevant, bygget etter samme mal som for doktorgradsprogram. Her beskrives kriterier for opptak, krav til veiledere, obligatoriske deler, gjennomføring, krav til levering for sluttbedømmelse, og prosedyrer for sluttvurdering. I Stipendiatprogrammet utgjør et (eller flere) kunstnerisk(e) arbeid og kritisk refleksjon i valgfritt format til sammen det som tilsvarer avhandlingen i et ph.d.-prosjekt. 15

16 Programstyret gjennomførte i 2009 en egenevaluering av virksomheten for , som først og fremst bekreftet at tiltaket måtte videreføres. Programstyret anbefalte vekst i antall stillinger og disponible midler for prosjektgjennomføring. Videre ble det pekt mer spesifikt på noen utviklingsområder, som spørsmål om format for kritisk refleksjon, fokus på institusjonens ansvarsområder, og arbeid for status som ph.d. I 2011 ble fellesdelen av programmet revidert for å tilpasses tredje syklus (ph.d.-nivået) i nytt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). I Kunnskapsdepartementets utgave av NKR desember 2011, kap. 6, er diplom fra Stipendiatprogrammet plassert inn under tredje syklus. I samarbeid med de deltakende institusjonene vil programstyret framover arbeide for at fullført og bestått stipendiatprogram gir gradsuttelling som ph.d. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid markerer i 2013 ti år siden oppstart. Programstyret har initiert en ny evalueringsrunde som avsluttes innen styreperioden er ute. Denne vil ha særlig fokus på den kritiske refleksjonens rolle og form, og forholdet mellom institusjoner og program. Vedlegg Vedlegg nr Stipendiatoversikt

17 1.5 KHiBs deltakelse i Stipendiatprogrammet Ved utgangen av 2012 har KHiB 10 aktive stipendiater i Stipendiat - program met. Av de 10 disputerte to i 2012 og er godkjent av bedømmelses - komite, og endelig rapportering til DBH vil skje i Seks stipendiater er helt eller delvis aktive og lønnet, mens to er ute av lønnet periode og forbereder fremstilling for sluttbedømmelse i De seks pluss de to utgjør åtte som blir brukt som grunnlag for fagmiljø i kapittel KHiB har siden 2003 totalt hatt 16 stipendiater i programmet. 9 Av disse har tre bestått og er rapportert til DBH, en har sluttet uten å fullføre, og to er blitt avvist av bedømmelseskomite og har ikke meldt seg opp igjen. Fagmiljøet ved KHiB bidrar som hovedveiledere og biveiledere ikke bare for KHiBs stipendiater, men også for to stipendiater ved KHiO. Seks faglig ansatte ved KHiB har deltatt eller deltar i bedømmelseskomiteer ved KHiO og KHiB. KHiB har vært aktiv i etablering og oppbygging av Stipendiatprogrammet, både i forarbeidet til programmet, som deltakende institusjon, som operatør og i programstyret. Arbeidsgruppen som i 2000 leverte forslag til rammeverk for programmet, ble ledet av daværende prorektor ved KHiB, og rektor fra KHiB deltok også i gruppen. I programstyrets sammensetning, fastsatt av departementet, har KHiB en styrerepresentant med personlig vara fra KHiB. Ved opprettelsen i 2003 fikk KHiB operatørrollen for programmet. Gjennom operatøransvaret støttet KHiB programmet i etableringsårene med betydelige ressurser. Først i 2009 fikk programmet egen administrativ leder og i 2012 egen programsekretær. KHiB anser Stipendiatprogrammet, og senere også møtepunktene relatert til Prosjektprogrammet, som det viktigste nasjonale forumet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Stipendiatprogrammet er ramme for et faglig samarbeid som gir kritisk masse både for stipendiater, veiledere og institusjonsledere, og som samler de viktige diskusjonene om forventninger til kunstneriske resultater og refleksjon for doktorgradsnivået i et nasjonalt forum og avstemmer ulike innfallsvinkler. Her er også praksis fra andre land representert ved eksterne veiledere og nettverk. Vedlegg Vedlegg nr KHiB stipendiater, oversikt fra PKU 4 8 Antall ansatte stipendiater ved KHiB i DBH pr er 5,4. Dette omfatter de seks aktive som er nevnt over, minus 0,6 (sykemelding). 9 Tall her er fra oversikt , PKU Rapport og planer

18 2. Akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet 2.1 Reglement og avtale for deltakelse i programmet Disse dokumentene regulerer deltakelsen i programmet: Reglement for Stipendiatprogrammet og Stipendiatprogrammet: Prosedyre for sluttvurdering (begge fastsatt av programstyret på møte justert iht. fullmakt av ), og Avtale om deltakelse i Stipendiatprogrammet (opprettet 2003, sist justert 2011). Reglement og prosedyre for sluttvurdering ble revidert i 2008 og ny revisjon er planlagt fra programstyret i 2014, som et naturlig ledd i en utvikling, og fordi flere institusjoner har fremmet ønske om at deler av regelverket forenkles og samordnes bedre. Mer utførlig beskrivelse av faglig ansvarsfordeling finnes i Kunst og Kvalifikasjon, med Vedlegg 1-4 (Intensjonsvedtak mai 2011, endelig fastsatt ). Arbeidsdeling mellom institusjon og program er i hovedsak som følger, ut fra reglementet og prosedyren for sluttvurdering: Institusjonen rekrutterer søkere ut fra egen faglig strategi, gjør et første utvalg av søkere, sender bearbeidete søknader med anbefaling videre til programmet. Programstyret gjør vedtak om opptak etter samlet vurdering av alle søkere. Institusjonen ansetter stipendiater som er tatt opp, gjennom egen tilsettingsprosedyre og har arbeidsgiveransvaret. Institusjonen tilrettelegger arbeidsmiljø, lokaler og veiledning. Institusjonen foreslår og ansetter veiledere og har arbeidsgiveransvar for disse. Programstyret godkjenner veiledere ut fra reglementets formelle krav. Institusjonene har ansvar for den fag- og prosjektspesifikke delen og undervisningsdelen. Programstyret har ansvar for obligatoriske stipendiatsamlinger og stipendiatseminarer. Institusjonen har ansvar for rapportering fra stipendiater og veiledere, først ved revidert prosjektbeskrivelse etter et halvt år, deretter årlig. Programstyret godkjenner rapportene. Institusjonen har ansvar for å varsle programstyret ved vesentlige endringer i prosjektet, i finansieringen eller i stipendiatens fremdrift. 18

19 Institusjonen melder stipendiaten opp til sluttbedømmelse, samt foreslår og ansetter bedømmelseskomite. Programstyret godkjenner oppmeldingssøknad og bedømmelseskomite ut fra formelle krav. Institusjonen har ansvar for gjennomføring av bedømmelsesprosessen, inkludert ansvar for at prosjektet får adekvat offentlig presentasjon for vurdering, samt avsluttende disputas hvis kandidaten har bestått. Institusjonen mottar bedømmelseskomiteens innstilling og gjør vurdering av om innstillingen oppfyller de formelle og forvaltningsmessige krav. Institusjonen oversender deretter innstillingen til programstyret. Programstyret vurderer om bedømmelseskomiteen kan stadfestes eller ikke, eventuelt om innstillingen må settes til side eller om det må innhentes tilleggsinformasjon fra komiteen. Institusjonen fatter endelig vedtak i samsvar med programstyrets beslutning. Ved godkjent resultat utferdiger institusjonen diplom, med en bekreftelse og et vedlegg fra programmet. Innholdet i Kunst og kvalifikasjon ble utviklet gjennom en omfattende prosess i for å gjøre tilpasninger til tredje syklus i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR): Arbeidsgruppen drøftet hvordan de forskjellige kravene som er nedfelt i NKR, kan ivaretas i programmets regi. Samlet sett, bør det ikke by på problemer å imøtekomme disse kravene, men det må understrekes at de fleste del - elementer i kvalifikasjonsrammeverket ikke kan oppfylles gjennom et enkelttiltak. For arbeidsgruppen har det allikevel fremstått som viktig å gi tydelige anvisninger på i hvilke deler av programgjennomføringen de forskjellige kompetansekravene i NKR vil ha et hovedfokus. I forlengelse av dette har programstyret sett det som avgjørende å foreta en slik grenseoppgang mellom de forskjellige hovedelementene knyttet til stipendiatens faglige utvikling og virksomhet: Prosjektutviklingen der veilederne har en sentral oppfølgingsrolle; Den fag- og prosjektspesifikke kompetansen der vertsinstitusjonens tilretteleggelse har avgjørende betydning; Kunstnerisk utviklingsarbeid i et overordnet, nasjonalt og internasjonalt perspektiv der programmets fellesaktiviteter står helt sentralt. (Kunst og kvalifikasjon, , s. 1) I samme dokument, i 2.3, oppsummeres institusjonens ansvar for faglig tilrettelegging: 1. Styrking av og integrering i fagmiljø 2. Fag- og prosjektspesifikt opplæringstilbud 3. Framdrift og prosjektutvikling 4. Styrke det lokale miljøet for stipendiater/veiledere 5. Relevante undervisningsoppgaver 6. Rekruttering til bedømmelseskomiteer 7. Utvikle relevante fag- og prosjektspesifikke kurs, samt kurs som kan ha relevans for et antall stipendiater på tvers av institusjoner og disipliner 19

20 Tilsvarende oppsummeres programstyrets ansvar, i Kunst og kvalifikasjon 2.4: 1. Tematisering og synliggjøring av det tverrfaglige aspektet 2. Utvikling og forståelse av KU i et internasjonalt perspektiv 3. Arrangere stipendiatsamlinger og -seminarer 4. Tilby veilederopplæring i forhold til regelverk, rutiner og prosedyrer samt de tverrfaglige verdiene i programmet. 5. Ivareta likhet og kvalitetssikring i forhold til opptaks- og sluttbedømmelsesprosedyrer 6. Bidra til informasjon om fag- og prosjektspesifikke opplæringstilbud m.m. fra institusjonene. Vurdering 2.1 NOKUTs krav: Det skal foreligge et reglement for deltagelsen i programmet. Deltakelsen i programmet, roller og ansvar for deltakende institusjon, skal være klart beskrevet i særskilte avtaleformular. Kriteriet er oppfylt. Det foreligger reglement for deltakelsen i programmet. Dette beskriver klart roller og ansvar for deltakende institusjon. Kunst og kvalifikasjon fra har bidratt til en tydeliggjøring av ansvarsfordelingen. Vedlegg Vedlegg nr Reglement for Stipendiatprogrammet 5 Stipendiatprogrammet: Prosedyre for sluttvurdering 6 Kunst og kvalifikasjon 7 Kunst og kvalifikasjon vedlegg