MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Program: - Status barnehager / barnehageplasser - Nytt fra kultur - Kommunalsjefen orienterer 1

2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 17/23 Referatsaker RS 17/55 Protokoll fra møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur PS 17/24 Trysil kommunale idrettsfond 2017 PS 17/25 Spillemidler Ordinære idrettsanlegg PS 17/26 Spillemidler Nærmiljøanlegg PS 17/27 Vurdering av barnehagestruktur og barnehagebygg i Trysil sentrum PS 17/28 Endring av vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil - behandling etter høring PS 17/29 Fastsetting av lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Trysil PS 17/30 Kvalitetsplan for SFO i Trysilskolen PS 17/31 Revisjon av vedtekter SFO fra PS 17/32 Revidert oppvekstmodell for Trysil kommune Underskrift leder:

3 PS 17/23 Referatsaker RS 17/55 Protokoll fra møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur

4 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27863/2017 Arkiv: 242 Vår saksbehandler: Malin Jonsson Trysil kommunale idrettsfond 2017 Saksnr Utvalg Møtedato 17/24 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Idrettsrådet- Innstilling til fordeling av tilskudd 2 Idrettsrådet - Anbefalt tildeling Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av nytt lydanlegg på TKA 2. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til oppføring av nytt lagerhus for friidrettsutstyr på idrettsplassen. 3. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til arrangements- og rekrutteringsutstyr for bruk på TKA. 4. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til bygging av varmebrakke ved hoppanlegget i Lerberget. 5. Nybergsund IL Trysil gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til vanningsanlegg fra Trysilelva og opp til stadionanlegget. 6. Trysil fotballklubb gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til ny speakerbod på idrettsplassen. 7. Trysil fotballklubb gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av ballfangernett på idrettsplassen. 8. Trysil skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til rehabilitering av 200M-banen på sitt anlegg i Nybergsund. 9. Jordet og Tenaasen skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av skytterutstyr til rekrutteringsformål. 10. Løra skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av elektronisk skivemateriell og rehabilitering av sitt anlegg i Ljørdalen. Totalt kr Trysil kommune 4

5 Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) Bakgrunn 5

6 Idrettsfondet ble opprettet i 2007 hvor det ble bevilget kr til idrettsformål. Fra 2010 ble beløpet redusert til kr ble beløpet økt til kr ble beløpet redusert til kr ble beløpet økt til kr Årets ramme til fordeling er derfor kr I vedtektene for Trysil kommunale idrettsfond står det: 1. Det kan søkes om midler fra Trysil kommunale idrettsfond til: større utbyggings-/ rehabiliteringsprosjekter av idrettsanlegg og investeringer i utstyr. 2. Idrettslag, skytterlag og andre ideelle organisasjoner som driver fysiske aktiviteter, kan søke om tilskudd. 3. Søknadsfrist er 1. september. 4. Hovedutvalg for oppvekst og kultur bevilger midlene etter innstilling fra Idrettsrådet. 5. Søknad skal inneholde: * Kort beskrivelse av prosjektet/innkjøpet * Kostnadsoverslag og bekreftet finansieringsplan * Beskrivelse av hvor mange som benytter/bruker anlegget 6. Midlene skal benyttes innen 2 år. Det kan ved særskilte tilfeller søkes om utsettelse. 7. Utbetaling: * Midler utbetales etter utbygging er ferdig/innkjøp er gjort. * Utbetaling skjer mot bilag, samt en kort presentasjon av gjennomført prosjekt (tekst og/eller bilder). * Det kan evt. søkes om delutbetaling underveis i prosjektet. (Inntil 20 % av bevilget tilskudd skal stå igjen til anlegget er ferdigstilt/innkjøp gjort. Hvis midler ikke er brukt til omsøkte tiltak, kan det bli krevet refusjon av midler). Trysil kommunale idrettsfond er utlyst i Trysilposten, på Trysil kommune sine hjemmesider og facebook. Søknadsfrist var 1. september søknader kom innen fristen. Vurdering Det er kommet inn 14 søknader fordelt på 23 ulike prosjekter innen fristen. Av disse har 10 prosjekter blitt imøtekommet med tilskudd. For å se Idrettsrådet vurderinger og begrunnelser se vedlegg: 1 Idrettsrådet- Innstilling til fordeling av tilskudd 2 Idrettsrådet - Anbefalt tildeling Trysil idrettsråd har fått oversendt alle søknader og gjort sin innstilling til fordeling. Rådmannen har vurdert saken og slutter seg til idrettsrådets innstilling. Idrettsrådets innstilling legges derfor fram for Hovedutvalget for oppvekst og kultur uten endringer. Konklusjon Rådmannen sin innstilling til fordeling er i samsvar med Trysil idrettsråd sin innstilling av 24. oktober Alle innstilte tiltak ligger innenfor rammen for vedtekter til Trysil kommunale idrettsfond. 1. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av nytt lydanlegg på TKA 2. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til oppføring av nytt lagerhus for friidrettsutstyr på idrettsplassen. 6

7 3. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til arrangements- og rekrutteringsutstyr for bruk på TKA. 4. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til bygging av varmebrakke ved hoppanlegget i Lerberget. 5. Nybergsund IL Trysil gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til vanningsanlegg fra Trysilelva og opp til stadionanlegget. 6. Trysil fotballklubb gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til ny speakerbod på idrettsplassen. 7. Trysil fotballklubb gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av ballfangernett på idrettsplassen. 8. Trysil skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til rehabilitering av 200M-banen på sitt anlegg i Nybergsund. 9. Jordet og Tenaasen skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av skytterutstyr til rekrutteringsformål. 10. Løra skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av elektronisk skivemateriell og rehabilitering av sitt anlegg i Ljørdalen. Totalt kr

8 TRYSIL IDRETTSRÅD Org nr Trysil kommune Hovedutvalg for kultur og oppvekst Trysil den IDRETTSRÅDETS INNSTILLING VEDRØRENDE SØKNADER OM TILSKUDD FRA IDRETTSFONDET 2017 INNLEDNING Kommunestyret vedtok den følgende vedtekter for idrettsfondet: 1. Det kan søkes om midler fra Trysil kommunale idrettsfond til: større utbyggings-/ rehabiliteringsprosjekter av idrettsanlegg og investeringer i utstyr. 2. Idrettslag, skytterlag og andre ideelle organisasjoner som driver fysiske aktiviteter, kan søke om tilskudd. 3. Søknadsfrist er 1. september. 4. Hovedutvalg for oppvekst og kultur bevilger midlene etter innstilling fra Idrettsrådet. 5. Søknad skal inneholde: Kort beskrivelse av prosjektet/innkjøpet Kostnadsoverslag og bekreftet finansieringsplan Beskrivelse av hvor mange som benytter/bruker anlegget 6. Midlene skal benyttes innen 2 år. Det kan ved særskilte tilfeller søkes om utsettelse. 7. Utbetaling: Midler utbetales etter utbygging er ferdig/innkjøp er gjort. Utbetaling skjer mot bilag, samt en kort presentasjon av gjennomført prosjekt (tekst og/eller bilder). Det kan evt. søkes om delutbetaling underveis i prosjektet. (Inntil 20 % av bevilget tilskudd skal stå igjen til anlegget er ferdigstilt/innkjøp gjort. Hvis midler ikke er brukt til omsøkte tiltak, kan det bli krevet refusjon av midler). MOTTATTE SØKNADER Ved søknadsfristens utløp har kommunen mottatt 14 søknader fordelt på 23 ulike prosjekter. Samlet søknadssum er på nær 1,4 mill. Kommunen har bevilget kr ,- til formålet i Mange av de mottatte søknadene var mangelfulle. Dette gjaldt først og fremst dokumentasjon av kostnader og finansiering. Jfr Pkt 5 i vedtektene. Vedtektene sier ingen ting om hvor stor andel av kostnadene som kan dekkes av tilskudd fra fondet. Konsekvensen av dette er at søknadsbeløpets størrelse varierer fra noen få prosent til 100 % av totalkostnaden (inkl DOC 8

9 dugnadsinnsats). Dette skaper mye ekstraarbeid, og gjør det vanskelig å ha fellesretningslinjer overfor søkerne. Følgende søknader foreligger: Ljørdalen Sportsklubb Søknaden gjelder tilskudd til oppussing og rehabilitering av klubbhuset. Det er lagt opp til et omfattende arbeid som vil bli tatt over flere budsjettår. Arbeidet ble planlagt med oppstart Klubben søkte om støtte i 2016 og fikk da et tilskudd på kr ,-, basert på et kostnadsoverslag på kr ,-. Arbeidet omfattet ny varmtvannsbereder, ny varmepumpe, nytt sikringsskap, samt maling og nytt gulvbelegg i 2. etasje. Nå er dette arbeidet fullført. Regnskapet viser en merkostnad på dette arbeidet på kr ,- inkl. mva. 50 % av dette søkes nå dekket med støtte fra idrettsfondet. I søknaden oppgir de at idrettslaget kun får refundert maks 7 % mva. Ved vår behandling forrige år trakk vi ut 25 % mva. 25 % refusjon gis kun ved anlegg som mottar spillemidler. Klubben søker også om å få dekket 50 % av denne differansen for forrige år og tilsvarende andel av mva for Dette beløpet utgjør kr ,-. Slettås IL Slettås IL søker om tilskudd til oppussing av trimrom i samfunnshuset og innkjøp av nytt utstyr, bl.a. tredemølle. Oppussingen er kostnadsberegnet til kr ,-. Innkjøp av utstyr er beregnet til kr ,-. Rommet benyttes stort sett hele året. De søker om et tilskudd på kr ,-. Eventuell restfinansieringen skal dekkes av klubbens sparepenger og medlemsavgift. Man har ca 20 familiemedlemskap og noen enkeltmedlemmer. Åsene Søre Trysil IL Åsene - Søre Trysil IL søker om tilskudd til anlegg av 2 lysmaster til ballbinge og innkjøp av 2 stk løypeleggere til scooter for oppkjøring av skiløyper. Lysanlegget har en kostnad på kr ,-, hvorav kr ,- er anslått verdi av dugnad. Innkjøp av løypeutstyr er anslått til kr ,-. Klubben søker om et samlet tilskudd på kr ,- til disse 2 tiltakene. Trysil Pistolklubb Trysil Pistolklubb ønsker å anlegge innendørs pistolbane i kjellerlokale som de leier i Nybergsund. Her har de disposisjonsrett fram til Prosjektet har en kostnadsramme på kr ,-. Dette omfatter bygningsmessige arbeider og innkjøp av utstyr. Søknadsbeløpet er på kr ,-. Kostnad utover tilskudd dekkes av egenkapital. Vestre Trysil IL VT Idrettslag søker om tilskudd på kr ,- fra idrettsfondet til anskaffelse av ny tråkkemaskin. Kostnad er oppgitt til kr ,-. Restbeløpet dekkes med kr ,- fra salg av gammel maskin og egeninnsats anslått til kr ,-. V. Trysil IL har stor aktivitet i vinterhalvåret. Dette gjelder arrangementer, trenings- og aktivitetstilbud til barn og unge, og ansvar for tilrettelegging av et stort løypetilbud av høy kvalitet Dette er godt beskrevet i søknaden. For å opprettholde dette tilbud har laget behov for å skifte ut den gamle maskinen DOC 9

10 Søre Osen IL Søre Osen IL søker om et tilskudd på kr ,- til barmarkspreparering av langrennsløypa fra Osensjøen opp til Korsmyrkoja. Beløpet skal nyttes til leie av gravemaskin. Hensikten med tiltaket er å ha løypenettet klart tidligere. Totalkostnad inkl. dugnad er på kr ,-. IL Trysilgutten (ILT) IL Trysilgutten søker om tilskudd til 4 forskjellige tiltak. 3 av tiltakene er knyttet til den satsing som klubben nå gjør innen ski og skiskyting. Kommende sesong skal de bl.a. arrangere NM i kombinert for damer. Gruppa har i dag ca 75 aktive disse grenene i aldersgruppa år. 2 av tiltakene er knyttet til en oppgradering av Trysil Knut Arena (TKA). Dette anlegget har en sentral plass innen ski og skiskyting og brukes også av andre lag til trening. Også krets- og landslagene har lagt treningssamlinger hit. Her følger beskrivelsen av søknadene. Dette er også rekkefølgen laget har prioritert prosjektene. 1. Lydanlegg på TKA. Dette omfatter anskaffelse av og montering av høytalere i master, kabler, forsterkere og annet tilhørende lydutstyr. Kostnaden er oppgitt til kr ,-. Det søkes om et tilskudd på kr ,-. 2. Lagerhus på idrettsplanen. Friidrettsgruppa trenger lagerplass for oppbevaring av utstyr som er anskaffet til det nye friidrettsanlegget. Det er viktig at dette blir tatt vare på. Et eksempel på slikt utstyr er kostbare høydematter. Kostnaden for et slikt lagerhus er oppgitt til kr ,-. Det søkes om et tilskudd på kr ,- til tiltaket. 3. Utstyr til arrangement / trening på TKA. For at rekrutteringen i denne idretten skal bli god er tilgang på utstyr viktig. Slik ordningen er nå møtes rekruttene på trening uten våpen. De låner dette av klubben. På standplass og i løypa kreves skilting og portaler. Oppgardering av dette og innkjøp av utstyr er kalkulert til kr ,-. Det søkes om tilskudd på kr ,-. til tiltaket. 4. Varmebrakke i Lerberget. Både i tilknytning til nevnte NM-arrangement og trening og andre konkurranser er det et ønske om å sette opp en varmebrakke i Lerberget. Kostnaden oppgis til kr ,-. Det søkes om et tilskudd på kr ,-. Nybergsund IL - Trysil Nybergsund IL søker om tilskudd til følgende 2 tiltak; 1. Tilskudd til aktivitetshallen (de gamle golfhallen) på Mosanden. Hallen ligger ved siden av fotballhallen på Mosanden. Den er ment å være et bidrag til økt aktivitet blant folk i Trysil, spesielt rettet mot barn og fotball. Ideen er at barn og foreldre kan trene samtidig og dermed skape en sosial møteplass med sunne verdier. Hallen leies også ut til andre familiearrangement. Utbedringsarbeidet har en totalkostnad på kr ,-. Finansieringen er satt opp med et ønsket tilskudd fra idrettsfondet på kr ,-. Anlegget fikk i 2016 et tilskudd på kr ,-. Man søker om å få dekket restbeløpet i den foreslåtte finansieringen kr ,-. 2. Tilskudd til vanningsanlegg. Vanningsanlegget skal nyttes til å kjøle ned kunstgrasdekket på varme sommerdager og andre vanningstiltak på idrettsanlegget. Vanning fra kommunens vannverk blir veldig dyrt opplyser klubben DOC 10

11 Samlet kostnad for anlegget er beregnet til kr ,-. Søknadsbeløp fra idrettsfondet er kr ,-. Trysil fotballklubb Trysil fotballklubb søker idrettsfondet om tilskudd til følgende 3 tiltak: 1. Flytting / bygging av ny speakerbod. Eksisterende bod må flyttes pga anlegg av flomvoll for å sikre ny fotballbane mot flom. Kostnaden oppgis til kr ,-. Søknadsbeløpet er på kr ,-. 2. Tilskudd til innkjøp av ballfangernett. Behovet for dette er å skjerme fotballtreningen fra friidrettstreningen. Kostnaden oppgis til kr ,-. Det søkes om et tilskudd på kr 45000,-. 3. Ombygging av gressklipper. Klubben ønsker å bygge om sin gressklipper fra grassoppsamler til bioklipper. Kostnad er kr ,-. Det søkes om et tilskudd på kr ,-. Trysil skytterlag Skytterlaget oppgir at det er stort behov for oppdatering og rehabilitering av 200M-banen. (16 elektroniske skiveenheter). Kostnaden er beregnet til kr ,-. (innhentet pristilbud på anskaffelse av materiell). All montasje og arbeid rundt rehabiliteringen forventes utført på dugnad. Trysil skytterlag oppgir at de er det største laget i Østerdal skyttersamlag da det gjelder antall medlemmer, og er meget aktive på både treningssiden og arrangement. Jordet og Tenaasen skytterlag Skytterlaget søker om tilskudd til anskaffelse av utstyr for yngres- / ungdomslaget. Det gjelder anskaffelse av våpen og ammunisjon. De ønsker å kjøpe inn våpen i lagets regi, og deretter leie disse ut til rekruttene. Laget har en veldig aktiv satsing på denne målgruppen. Bl.a inviteres skoleklasser vi skolen i Jordet til anleggene (både skytebane og miniatyrhall). Skolen er veldig positiv til dette tiltaket, og gir mye ros til skytterlaget. De søker om kr ,- til formålet. Sponsorer har bidratt med ca kr ,- og det frivillige skyttervesenet har gitt et bidrag på ca kr ,-. Egenkapitalen inn i tiltaket er anslått til ca kr 5.000,-. Løra skytterlag Løra skytterlag søker om tilskudd fra idrettsfondet til oppgradering / utbedring av sitt anlegg. Skytterbanen har i dag et gammelt manuelt skiveanlegg som er lite funksjonelt i forhold til de anleggene som i dag benyttes. Skytterlaget har derfor besluttet å oppgradere og investere i et nytt skiveanlegg for skyting på 100 m. Dette vil tilfredsstille dagens behov for mange år framover. Løra skytterlag har også fått pålegg fra skyttervesenet om å utbedre andre deler av anlegget. Denne delen av anlegget vil i følge lagets kasserer ha førsteprioritet. Samlet kostnad for disse 2 tiltakene er i søknaden anslått til kr ,-. For å realisere dette skriver de at de er avhengige av økonomisk støtte til prosjektet. De søker derfor idrettsfondet om et tilskudd på kr ,-. I tillegg søker de om spillemidler på kr ,-. Frengn skytterlag Fregn skytterlag søker om et tilskudd på kr ,- til 100 % finansiering av utbedringsarbeider på skytterhuset. Våren 2017 la de nytt utvendig tak. Kostnad kr ,-. Arbeidet DOC 11

12 ble utført på dugnad. I tillegg til å få dekket denne kostnaden søker de om tilskudd til anskaffelse av varmepumpe på kr ,- og utgifter til utvendig maling på kr ,-. DNT Engerdal og Trysil Her søkes det om kr ,- i tilskudd til finansiering av tilrettelegging av oppstigningen til Skagsvola. Konkret skal man legge doble klopper over en strekning på ca 650 m. Dette er et området som har betydelig besøk hvert år. I 2016 var det 6.000personer som gikk denne stien. Prosjektet har en anslått total kostnad på kr ,-. Av dette utgjør arbeid / dugnad ca kr ,-. Man forventer også et tilskudd fra DT på kr ,- (utbetales januar 2018). FORSLAG TIL FORDELING AV TILSKUDD: Vi har tidligere henvist til at vedtektene ikke angir rammer for tilskuddenes størrelse. For å etablere en mest mulig rettferdig ordning foreslo derfor idrettsrådet ved tildelingen i 2014 at det skulle settes en begrensning oppad til 50 % av egenkapitalkostnaden ved tildeling av tilskudd. Dette fikk vi gehør for i den påfølgende politiske behandlingen. Dette prinsippet er også lagt til grunn for forslag til 2017-fordelingen. Merverdiavgiften inkluderes ikke i beregningsgrunnlaget for tilskudd. Idrettslagene kan hvert år søke om mva-refusjon for sin virksomhet. Vi forutsetter at lagene følger opp dette. Konsekvensen av disse fordelingsprinsippene er at det blir avvik mellom lagenes framlagte finansieringsplan og vårt forslag til fordeling. I enkelte tilfeller stort avvik. Dette kan skape vanskeligheter for søkerne, men vi ønsker en fordeling basert på like prinsipper. Det er viktig at lagene blir gjort oppmerksom på disse prinsippene når de starter arbeidet med søknadene. Når det gjelder tilskudd til utstyr har vi kun innvilget tilskudd til anleggsutstyr. Vi har ikke forslått tilskudd til innkjøp av aktivitetsutstyr som baller, drakter og lignende. Unntak er støtte til anskaffelse av skytevåpen. Flere lag søker også om tilskudd til ordinært vedlikehold av bygninger og anlegg. Det gir ikke vedtektene rom for, med mindre det dreier seg om utskifting av materiell for å tilfredsstille krav til anlegget. Med den søknadsmengden som foreligger i 2017 har det vært nødvendig med en hard prioritering. Denne prioriteringen bygger på de føringer / mål som er satt for utvikling av idrettsanlegg og skytebaner i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, vedtatt av kommunestyret den Her viser jeg til kap 7 som beskriver idrettens plass i dagens Trysilsamfunn, og særlig kap. 7.3 som beskriver den utviklingen man ønsker i tiden framover. Se vedlegg til dette notatet. Her ligger det både forventninger og en klar oppfordring til tettere samarbeid mellom idrettslag og grupper både når det gjelder utvikling og bruk av anlegg og aktiviteter. Samtidig skal man tilrettelegge for bredden i anleggstilbudet. Vi må også se bruken av idrettsfondet i sammenheng med prioriteringer og søknader om spillemidler. Tidligere var det en 3-deling mellom idrettslag, kommunen og staten om finansiering av slike anlegg. Kommunen har administrativt gitt klart signal om at man ikke lenger kan forvente slike tilskudd. Eventuell støtte fra kommunen til spillemiddelprosjekt må da dekkes fra idrettsfondet. Konsekvensen av dette og den endring kommunestyret vedtok for idrettsfondets vedtekter i 2014 gir vesentlig mindre til bredde idretten i vår kommune. Trysil er i dag en av de kommuner i Hedmark som gir absolutt minst støtte til idretten. Idrettsrådets forslag til fordeling bygger på disse forutsetningene. Se vedlagte regneark datert DOC 12

13 Idrettsrådets styre behandlet denne saken i sitt møte den d.å. og fattet følgende enstemmige vedtak: 1. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av nytt lydanlegg på TKA 2. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til oppføring av nytt lagerhus for friidrettsutstyr på idrettsplassen. 3. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til arrangements- og rekrutteringsutstyr for bruk på TKA. 4. IL Trysilgutten gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til bygging av varmebrakke ved hoppanlegget i Lerberget. 5. Nybergsund IL Trysil gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til vanningsanlegg fra Trysilelva og opp til stadionanlegget. 6. Trysil fotballklub gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til ny speakerbod på idrettsplassen. 7. Trysil fotballklubb gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av ballfangernett på idrettsplassen. 8. Trysil skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til rehabilitering av 200M-banen på sitt anlegg i Nybergsund. 9. Jordet og Tenaasen skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av skytterutstyr til rekrutteringsformål. 10. Løra skytterlag gis et tilskudd på 50 % av egenkapitalkostnaden, begrenset oppad til kr ,- til anskaffelse av elektronisk skivemateriell og rehabilitering av sitt anlegg i Ljørdalen. Trysil den Terje Hagen Leder TIR DOC 13

14 VEDLEGG KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - KAP IDRETTSANLEGG / SKYTEBANER Kulturdepartementets register over idrettsanlegg og anlegg for fysisk aktivitet viser at det pr. våren 2016 er registrert 169 anleggsenheter i Trysil kommune. Et anlegg består ofte av flere enheter. Det kan f.eks. være fotballbane, friidrettsanlegg, garderober m.m. Likevel bekrefter denne registreringen den store utbredelsen av anlegg i vår kommune. Grunnlaget for å opprettholde denne anleggsstatusen er under endring. En befaringsrunde rundt i kommunen viser at flere idrettsanlegg bærer preg av liten aktivitet og forfall. Særlig gjelder dette en del store anlegg som hoppbakker og fotballbaner. Noe av årsaken til dette kan være; Endring i bosetting og befolkningsstruktur raderer ut grunnlaget for anlegg. Større sentralisering og sterkere samarbeid mellom idrettslag både når det gjelder sportslig satsing og utvikling av anlegg. Høyere tekniske krav og økte driftskostnader til anlegg. Nye idretter kommer inn og skaper nye arenaer. De gamle idrettene forsvinner. Vi forventer følgende utvikling av idrettsanlegg i Trysil: Tettere og bedre samarbeid mellom idrettslagene og mellom idrettslagene og reiselivsnæringen når det gjelder utvikling av anlegg og gjennomføring av arrangement. Vi vil få færre store anlegg, men til gjengjeld anlegg med høyere standard. Anleggene som blir avviklet / nedlagt, bør enten bygges om, eller erstattes av nærmiljøanlegg. Dette kan være et godt alternativ ute i de mindre grendene. For eksempel kan fotballbaner fortsatt nyttes til mye sosial fysisk aktivitet selv om fotballaget er lagt ned. Trysil har i dag flere idrettsanlegg med høy standard. Her kan nevnes: Fotballanlegg. Meget bra anlegg i Nybergsund. Dette fikk en betydelig oppgradering i den perioden Nybergsund spilte i Adeccoligaen. Anlegget (kunstgrasdekket) har nå behov for rehabilitering. Vi har også bra anlegg i Innbygda og Jordet. Trysil Fotballhall AS, Innendørshall på Mosanden. Hallen eies av TFK og Nybergsund IL (50 % hver). Innendørshall for barnefotball. Ligger ved siden av Trysil Fotballhall. Eies av Nybergsund IL. Åpnet våren Lokalene til begge hallene leies ut av Hanstad Eiendom AS. Skytebaner. I alt har man anlegg innen denne kategori i Trysil. 2 av disse er anlegg med høy standard. Dette gjelder Trysil skytterlags anlegg i Nybergsund og Jordet og Tenaasen skytterlags anlegg i Tenaasen. Skianlegg: Meget bra anlegg for alpint og snowboard i Trysilfjellet. Også bra anlegg for langrenn og skiskyting på Trysil Knut arena, men dette anlegget har nå behov for opprusting. Hoppanleggene henger etter. Mange bakker er borte, men vi har fått et meget bra tilbud på mindre bakker i Borg, hvor kombinasjonen mellom disse og nærmiljøanlegget i samme område har skapt et unikt aktivitetstilbud for barn. Her finner man nå alle typer skiaktiviteter, ulike ballaktiviteter og nå også et skateboardanlegg. Tilbudet til hoppsporten blir også bra når rehabiliteringen av Lerberget er fullført. Friidrett: Nytt moderne oppdatert anlegg i Innbygda med bl.a. fast dekke på løpebanen ble ferdigstilt forsommeren Bra anlegg også i Jordet DOC 14

15 Golf: 18 hulls golfbane ved Trysilfjell Turistsenter. Motorsport: Her har man nå fått et flott anlegg på Seteråsen. NMK Trysil fikk spillemidler til dette anlegget i Anlegget ligger ved siden av Trysil flyklubbs anlegg. Sammen skaper disse aktørene her et flott senter for motorsport i Trysil. Sykkelsport: Trysil Bike Arena er en ny moderne sykkelarena med flott anlegg for stisykling m.m. Anlegget er lokalisert i Gullia ved Trysil Knut arena. Trysil har i dag over 100 km med stier, perfekt tilrettelagt for sykling DOC 15

16 IDRETTSFONDET FORSLAG TIL FORDELING Mva Kap.kostnad Gaver / Tippe- Gjenstående 50 % egen- Søknads- Forslag Nr Søker Tiltak Kostnad Dugnad grunnlag eks mva rabatter midler finansiering kapital beløp idrettsfond 1 Ljørdalen Sportsklubb Oppussing klubbhus mva kompensasjon ( ) Slettås IL Oppussing av trimrom Kjøp av utstyr Åsene - Søre Trysil IL 2 stk lysmaster til ballbinge stk løypeleggere Trysil Pistolklubb Innendørs pistolbane Vestre Trysil IL Ny tråkkemaskin Søre Osen IL Barmarksprepping skiløype IL Trysilgutten Lydanlegg på TKA Lagerhus på idrettsplassen Utstyr til skiskyting på TKA Varmebrakke i Lerberget Nybergsund IL - Trysil Aktivitetshall Mosanden Vanningsanlegg idrettsplass Trysil fotballklubb Ny speakerbod Ballfangernett Ombygging av gressklipper Trysil skytterlag Rehabilitering 200M-bane Jordet Tenaasen Skytterlag Skytterutstyr til rekruttering Løra Skytterlag Elektronisk skivemateriell Fregn skytterlag Vedlikehold skytterhus Engerdal og Trysil Turlag Oppgrad.av sti til Skagsvola Sum Merknader *) Det beregnes ikke mva på dugnadsarbeidet / TH XLS 16

17 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27871/2017 Arkiv: 243 Vår saksbehandler: Malin Jonsson Spillemidler Ordinære idrettsanlegg Saksnr Utvalg Møtedato 17/25 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Idrettsrådets innstilling til fordeling av spillemidler 2018 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. Nybergsund IL Trysil - Rehabilitering av kunstgrasbane: kr ,- 2. Trysil kommune - Strandvoldbrua tursti kr ,- 3. Løra skytterlag - Rehabilitering av anlegg kr ,- 4. Hedmark fylkeskommune. - Rehabilitering av gulv i idrettshall TVS kr ,- 5. IL Trysilgutten - Rehabilitering av tennisbane, ikke oppgitt sum 6. Hedmark fylkeskommune. - Rehabilitering av idrettshall TVS - tiltak 2. kr ,- Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 17

18 Bakgrunn Kommunens oppgave ved Hovedutvalg for oppvekst og kultur, er å gjøre en politisk prioritering av innkomne søknader. Trysil kommune har frist fram til 15. januar med å oversende søknadene og den politisk vedtatte prioriteringslisten, til Hedmark fylkeskommune. Kommunal frist for å søke spillemidler er utlyst i Trysilposten og på Trysil kommune sin hjemmeside og facebookside. Søknadsfrist var 15. oktober Søknadene er satt opp i den rekkefølgen de er journalført: Søker Anlegg Kostnad Spillemidler Status Trysil kommune Strandvollbrua tursti , ,- Fornyet søknad Nybergsund IL Rehabilitering kunstgrasbane , ,- Fornyet søknad. (Godkjent 2017) Løra skytterlag Rehabilitering av anlegg , ,- Ny søknad. IL Trysilgutten Hedmark fylkeskommune Rehabilitering Idrettsanlegg Rehabilitering Trysilhallen , ,- Mangler fylkes kommunal godkjenning , ,- Ny søknad Hedmark Rehabilitering ,- Ny søknad fylkes- Trysilhallen kommune Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet, samt egenorganisert fysisk aktivitet. Det kan søkes om tilskudd til bygging og/eller rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer og/eller driftsformer. Det er et krav at idrettsanlegg skal være tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne både som utøvere, publikum, trenere, dommere og arrangementsteknisk personell. Der ikke annet er bestemt, kan det søkes om tilskudd til ordinære anlegg, inkludert rehabilitering, på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Maksimalt tilskuddsbeløpsats varierer etter type anlegg. Der ikke annet er bestemt utgjør kr nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd. Anlegget må være del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Idrettsrådet skal i.h.h.t. samarbeidsavtale med kommunen, fremme innstilling på fordeling av spillemidler. Prioriteringen skal skje ut fra forutsetninger gitt i: - Sentrale retningslinjer gitt for tilskuddsordningene. - Kommunale målsettinger / føringer gitt i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. - Tidligere prioriteringer. 18

19 - Endret behov / krav til eksisterende anlegg som følge av sentrale retningslinjer. Sentrale retningslinjer og kommunale målsetninger er nærmere beskrevet i meldinger fra departement og i kommunens delplan for idrett og fysisk aktivitet. Her finner man også en detaljert oversikt over hvilke anlegg som har fått spillemidler. Vurdering Det er kommet inn 6 søknader. Trysil idrettsråd har fått oversendt alle søknader og gjort sin innstilling til fordeling. For å se idrettsrådets vurderinger og begrunnelser se vedlegg: 1 Idrettsrådets innstilling til fordeling av spillemidler 2018 Administrasjonen har vurdert saken og slutter seg til idrettsrådets anbefaling. Det er en forutsetning at søknaden er komplett uten mangler fra søker innen 15. januar for at prioriteringen skal gjelde. IL Trysilgutten (prioritert nr. 5) omarbeider sin opprinnelige søknad om spillemidler slik at deler av den kan komme inn under denne kategorien. Denne prioriteringen forutsetter at denne delen av deres søknad må behandles som ordinært anlegg, og ikke som en del av nærmiljøanlegg. Dette må skje innen kommunens innsendingsfrist til fylkeskommunen som er 15. januar Det betinger enten et nytt møte i hovedutvalget før denne datoen, eller at hovedutvalget gir administrasjonen v/ kulturavdelingen fullmakt til å foreta en slik prioritering. Siden dette er en eventuell omredigering av allerede foreliggende søknad, foreslår rådmannen at man gir fullmakt til administrasjonen. Konklusjon 1. Nybergsund IL Trysil - Rehabilitering av kunstgrasbane: kr ,- 2. Trysil kommune - Strandvoldbrua tursti kr ,- 3. Løra skytterlag - Rehabilitering av anlegg kr ,- 4. Hedmark fylkeskommune. - Rehabilitering av gulv i idrettshall TVS kr ,- 5. IL Trysilgutten - Rehabilitering av tennisbane ikke oppgitt sum 6. Hedmark fylkeskommune. - Rehabilitering av idrettshall TVS - tiltak 2. kr ,- 19

20 TRYSIL IDRETTSRÅD Org.nr Til Trysil kommune Hovedutvalg for oppvekst og kultur Trysil IDRETTSRÅDETS INNSTILLING VEDRØRENDE SØKNADER OM SPILLEMIDLER TIL ORDINÆRE IDRETTSANLEGG OG NÆRMILJØANLEGG FOR 2018 I henhold til inngått samarbeidsavtale mellom idrettsrådet og kommunen skal idrettsrådet fremme innstilling overfor hovedutvalget for oppvekst og kultur i denne saken. Idrettsrådet har fått oversendt følgende søknader for prioritering av spillemidler til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg for 2018 fra kommunen. Ordinære anlegg Søker Anlegg Kostnad Spillemidler Status Nybergsund IL - Trysil Rehabilitering kunstgrasbane , ,- Fornyet søknad. (Godkjent 2017) Trysil kommune Strandvollbrua tursti , ,- Fornyet søknad (Godkjent 2017) Løra skytterlag Rehabilitering av anlegg , ,- Pålagte utbedringstiltak for fortsatt Hedmark fylkeskommune 1. Rehabilitering av gulv idr.hall TVS 2. Rehabilitering av idrettshallen TVS , , , ,- bruk av anlegget. 1. gangs søknad. 1. gangs søknad. Nærmiljøanlegg IL Trysilgutten Rehabilitering Idrettsanlegg , ,- Ny søknad Idrettsrådet behandlet denne saken i sitt styremøte den 23 oktober. Her fattet man følgende enstemmige vedtak: Idrettsrådet gir følgende innstilling når det gjelder prioritering av spillemidler for Ordinære anlegg 1. Nybergsund IL Trysil - Rehabilitering av kunstgrasbane: kr ,- 2. Trysil kommune - Strandvoldbrua tursti kr ,- 20

21 3. Løra skytterlag - Rehabilitering av anlegg kr ,- 4. Hedmark fylkeskom. - Rehabilitering av gulv i idrettshall TVS kr ,- 5. IL Trysilgutten - Rehabilitering av tennisbane ikke oppgitt sum 6. Hedmark fylkeskom. - Rehabilitering av idrettshall TVS - tiltak 2. kr ,- Nærmiljøanlegg 1. IL Trysilgutten - Rehabilitering av idrettsplassen kr ,- Prioriteringen er foretatt med forventning om at søknadene ferdigstilles i henhold til de krav som settes til søknadenes innhold. IDRETTSRÅDETS VURDERING Krav til søknader Kulturdepartementet har utarbeidet bestemmelser for søknader om spillemidler til anlegg foridrett og fysisk aktivitet. Det er kun eier av anlegget som kan søke om tilskudd fra spillemidler. I helt spesielle tilfeller kan departementet, etter skriftlig søknad, gi dispensasjon fra kravet. Av krav som må være oppfylt kan nevnes; Før det kan søkes om tilskudd til anlegg, må kommunen registrere anlegget i idrettsanleggsregisteret. Anlegget det søkes midler til må være en del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Planene for anlegg det søkes om tilskudd til, må på forhånd være idrettsfunksjonelt godkjent av departementet eller den det bemyndiger (kommunen hvor anlegget ligger). Slik forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Det skal foreligge bekreftet finansiering basert på framlagt kostnadsoverslag I dag er ventetid på å oppnå spillemidler i Hedmark fylke ca 4 år etter at søknad er registrert og teknisk godkjent. ORDINÆRE ANLEGG - SØKNADER FOR 2018 Det vises til søkerlisten ovenfor. De 2 første søknadene, Rehabilitering av kunstgrasdekket på fotballbanen i Nybergsund og Strandvoldbrua tursti er fornyelse av tidligere godkjente søknader og kommenteres derfor ikke særskilt, bortsett fra at kostnadstallene er oppdatert. Et anlegg er tatt ut av kommunens prioriteringsliste. Det er Trysil fotballklubbs (TFK) søknad om spillemidler til kunstgrasbane på Trysil idrettsplass. Siste året har prosjektet stått i stampe. Undertegnede har deltatt i flere møter hvor dette prosjektet har blitt diskutert. I e-post datert d.å skriver TFF v/ Jan Tore Myhre følgende; Det er IL Trysilgutten som er anleggseier og som må foreta selve søknaden for oss ettersom ingen av partene ønsker å inngå så lang levetid på en leieavtale som er kravet. De har signalisert overfor oss at de ikke ønsker å gjøre dette fordi det vil gå utover egne prosjekter. Det betyr at vi (TFK) ikke kommer til å søke tippemidler for dette prosjektet. Når det gjelder de øvrige søknadene så har jeg følgende kommentarer: Løra skytterlag Løra skytterlag søker om kr ,- i spillemidler til oppgradering / utbedring av sitt anlegg. 21

22 Skytterbanen har i dag et gammelt manuelt skiveanlegg som er lite funksjonelt i forhold til de anleggene som i dag benyttes. Skytterlaget har derfor besluttet å oppgradere og investere i et nytt skiveanlegg for skyting på 100 m. Dette vil tilfredsstille dagens behov for mange år framover. Løra skytterlag har også fått pålegg fra skyttervesenet om å utbedre andre deler av anlegget. Denne delen av anlegget vil i følge lagets kasserer ha førsteprioritet. Samlet kostnad for disse 2 tiltakene er i søknaden anslått til kr ,-. For å realisere dette skriver de at de er avhengige av økonomisk støtte til prosjektet. I tillegg til spillemidler har de søkt idrettsfondet om et tilskudd på kr ,-. Prosjektet er godt gjennomarbeidet. Det foreligger forhåndsgodkjennelse datert Planlagt byggestart er Ferdigstillelse høsten Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune søker om spillemidler til 2 tiltak knyttet til idrettshallen ved Trysil videregående skole. Trysilhallen ble bygd i Siden byggåret er det utført noen oppgraderinger og renovering (hovedsaklig i 2004), samt tilbygg av styrketreningsrom og klasserom. I 2017 ble det utarbeidet en tilstandsrapport og kostnadsestimat på rehabilitering. Rapporten avdekker omfattende behov for bygningsmessige og tekniske oppgraderinger, samt et behov for tilrettelegging for universell utforming. Totalkostnaden er beregnet til kr 37,3mill. inkl. mva. Gjennomføringen er delt i flere faser: Tiltak 1. Rehabilitering av idrettsgulv. Estimert kostnad er 1,8 mill. inkl. mva.gjennomføring høst/vinter 2017/18. Dette gjennomføres som eget tiltak da dette kan skje uavhengig av de andre tiltakene. Maks tilskudd til dette tiltaket er kr ,-. Tiltak 2. Rehabilitering av idrettshall. Estimert kostnad er kr 35,5 mill. Tiltaket er av budsjettmessige hensyn delt opp i 3 faser. Fase 1. Gjennomføring Omfatter tilleggsisolering og ny tekking av yttertak, samt utskifting av ventilasjonsanlegg i hallen og i garderobene. Fase 2. Gjennomføring Tilrettelegging for universell utforming, utskifting av lysanlegg og ombygging av varmeanlegg og noe bygningsmessig oppgradering i hallen. Fase 3. Gjennomføring Bygningsmessig oppgradering av hall og generell oppgradering av garderobeanlegget. NÆRMILJØANLEGG - SØKNADER FOR 2018 IL Trysilgutten - Rehabilitering av idrettsplassen Dette skal være en fornyet søknad på samme prosjekt som ble fremmet forrige år. Søknaden er forsinket, men det oppgis at den bygger de planer som lå til grunn for fjorårets søknad. Da ble prosjektet beskrevet slik: Hovedmålet med prosjektet er å skape en arena hvor barn og unge naturlig trekkes til lek, mestring og sosialisering, uavhengig av den organiserte idretten, kjønn, alder og etnisitet. Tiltaket defineres som nærmiljøanlegg og omfatter flere mindre anlegg som sammen skal skape et mylder av barn og ungdom som på deilige sommerdager samles i aktivitet, lek og fellesskap. ALLE kan være med på basket, fotball eller annen aktivitet, uavhengig av 22

23 språkbarrierer, økonomisk situasjon eller alder. Barn og voksne kan leke og spille ball sammen og "turne" i Tufteparken. IL Trysilgutten ønsker å starte opp uforpliktende trening for voksne, hvor de som ønsker bare møter opp. Dette vil vi også prøve for alle ungdommer og spesielt invitere flyktningbarn. Den primære målgruppen er alle barn og unge i Trysil, herunder barn av fattigdom og mindreårige flyktninger som ofte ikke er involvert i den organiserte idretten. Andre som også oppholder seg i Trysil vil være velkomne, enten de er hytteeiere, sommerturister eller befinner seg i Trysil som deltakere i andre arrangement. I det som foreløpig er innsendt av dokumenter oppgis det en totalkostnad på kr ,-. Søknad om tilskudd er ført opp med kr ,-. (NB! Maks tilskudd er 50%). Egenkapital er ført opp med kr ,-. Gjenværende kostnad er det ikke sagt noe om hvordan skal dekkes. Det arbeides fortsatt med prosjektet, og mange detaljer må avklares før søknaden er klar for oversendelse til fylkeskommunen. Først og fremst er det uklarhet om gjenoppbygging av en av tennisbanene skal behandles som rehabilitering av eksisterende ordinært anlegg, eller som en del av det nye nærmiljøanlegget. Her er det nå dialog mellom utbygger, kommunen og fylkeskommunen. Tiltaket er meget positivt. Det legger forholdene til rette for flerbruk, og det vil vi prioritere. Tiltaket er også prioritert i kommunedelplanen. For øvrig viser jeg til innstillingen nedenfor. PRIORITERING AV SØKNADENE OM SPILLEMIDLER FOR Trysil idrettsråd skal fremme forslag om prioritering av spillemidlene overfor hovedutvalg for oppvekst og kultur. Prioriteringen skal skje ut fra forutsetninger gitt i: Sentrale retningslinjer gitt for tilskuddsordningene. Kommunale målsettinger / føringer gitt i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Tidligere prioriteringer. Bruk av anleggene. Endret behov / krav til eksisterende anlegg som følge av sentrale retningslinjer. Idrettens plass i Trysilsamfunnet Idrettens plass i Trysilsamfunnet er beskrevet i kap. 7 i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Her finner vi beskrivelser av både aktivitetsutviklingen og anleggsutviklingen innenfor dette fagområdet. Herfra refereres noen punkter; Endring i bosetting og befolkningsstruktur reduserer grunnlaget for anlegg. Vi forventer større sentralisering og sterkere samarbeid mellom idrettslag både når det gjelder sportslig satsing og utvikling av anlegg. Det stilles stadig høyere tekniske krav og økte driftskostnader til anlegg. Nye idretter kommer inn og skaper nye arenaer. Gamle idrettene forsvinner. Vi forventer følgende utvikling av idrettsanlegg i Trysil: Tettere og bedre samarbeid mellom idrettslagene og mellom idrettslagene og reiselivsnæringen når det gjelder utvikling av anlegg og gjennomføring av arrangement. Vi vil få færre store anlegg, men til gjengjeld anlegg med høyere standard 23

24 Anleggene som blir avviklet / nedlagt, bør enten bygges om, eller erstattes av nærmiljøanlegg. Dette kan være et godt alternativ ute i de mindre grendene. For eksempel kan fotballbaner fortsatt nyttes til mye sosial fysisk aktivitet selv om fotballaget er lagt ned. Status etter tildeling 2017: Etter fjorårets tildeling gjenstår følgende anlegg på prioritert plass: Ordinære anlegg: 1. Nybergsund IL Trysil - Rehabilitering kunstgrasbane 2. Trysil kommune - Strandvoldbrua tursti Nærmiljøanlegg; Under denne kategori anlegg har vi ingen prioriterte anlegg på venteliste. Neste års prioritering. De 2 tidligere prioriterte søknadene foreslås nå løftet opp til 1. og 2. plass på vår prioritering for På 3. plass foreslås Løra skytterlags søknad. Vi har fra før 2 prioriterte skyteanlegg i Trysil (Jordet / Tenaasen og Trysil skytterlag i Nybergsund). Vi har sagt at vi skal samordne utviklingen av anlegg. Aktiviteten og geografi tilsier at vi også bør akseptere en utvikling av anlegget i Ljørdalen. På 4. plass foreslår vi anlegg av nytt gulv i idrettshallen på Trysil videregående skole. På 5. plass foreslår vi rehabiliteringen av en tennisbane på Trysilguttens idrettsanlegg. Denne prioriteringen forutsetter at denne delen av deres søknad må behandles som ordinært anlegg, og ikke som en del av nærmiljøanlegget. På 6. plass foreslår idrettsrådet utbyggingstrinn 2 av idrettshallen på Trysil videregående skole. Når det gjelder nærmiljøanlegg har vi kun søknaden fra IL Trysilgutten. Den føres opp på 1. plass for denne type støtte. For alle søknader skjer prioriteringen med forbehold om at all dokumentasjon kommer på plass innen de frister som blir gitt av kommunen og/eller fylkeskommunen. Terje Hagen leder / TIR 24

25 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27878/2017 Arkiv: 243 Vår saksbehandler: Malin Jonsson Spillemidler Nærmiljøanlegg Saksnr Utvalg Møtedato 17/26 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Idrettsrådets innstilling til fordeling av spillemidler 2018 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. IL Trysilgutten Rehabilitering av idrettsplassen kr , Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 25

26 Bakgrunn Kommunens oppgave ved Hovedutvalg for oppvekst og kultur, er å gjøre en politisk prioritering av innkomne søknader. Trysil kommune har frist fram til 15.januar med å oversende søknadene og den politisk vedtatte prioriteringslisten til Hedmark fylkeskommune. Kommunal frist for å søke spillemidler er utlyst i Trysilposten og på Trysil kommune sin hjemmeside og facebookside. Søknadsfrist var 15. oktober En søknad kom innen fristen. Nærmiljøanlegg er definert som anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Anleggene bør ligge i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til skoleanlegg og/eller idrettsanlegg, men skal være tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Det er et krav at nærmiljøanleggene er universelt utformede og åpne for alle brukere. Det kan søkes om tilskudd til 50 % av godkjent kostnad. Maksimalt tilskudd per anleggsenhet er kr Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Nærmiljøanlegg med kostnadsramme over kr skal være del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Utbygging av nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet bør gjøres i samsvar med vedtatte målsettinger, og derfor bør også mindre nærmiljøanlegg være omtalt i en kommunal plan. Trysil idrettsråd skal i henhold til samarbeidsavtale med kommunen, fremme innstilling på fordeling av spillemidler. Prioriteringen skal skje ut fra forutsetninger gitt i: - Sentrale retningslinjer gitt for tilskuddsordningene - Kommunale målsettinger/føringer gitt i «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet» - Tidligere prioriteringer - Endret behov/krav til eksisterende anlegg som følge av sentrale retningslinjer Vurdering Trysil idrettsråd har fått oversendt søknaden og gjort sin innstilling. Innstilingen legges fram for Hovedutvalget for oppvekst og kultur uten endringer. Det er kommet inn en søknad. For å se idrettsrådets vurderinger og begrunnelser se vedlegg: 1 Idrettsrådets innstilling til fordeling av spillemidler 2018 Det er en forutsetning at søknaden er komplett uten mangler fra søker innen 15. januar for at prioriteringen skal gjelde. Konklusjon 1. IL Trysilgutten Rehabilitering av idrettsplassen kr , 26

27 TRYSIL IDRETTSRÅD Org.nr Til Trysil kommune Hovedutvalg for oppvekst og kultur Trysil IDRETTSRÅDETS INNSTILLING VEDRØRENDE SØKNADER OM SPILLEMIDLER TIL ORDINÆRE IDRETTSANLEGG OG NÆRMILJØANLEGG FOR 2018 I henhold til inngått samarbeidsavtale mellom idrettsrådet og kommunen skal idrettsrådet fremme innstilling overfor hovedutvalget for oppvekst og kultur i denne saken. Idrettsrådet har fått oversendt følgende søknader for prioritering av spillemidler til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg for 2018 fra kommunen. Ordinære anlegg Søker Anlegg Kostnad Spillemidler Status Nybergsund IL - Trysil Rehabilitering kunstgrasbane , ,- Fornyet søknad. (Godkjent 2017) Trysil kommune Strandvollbrua tursti , ,- Fornyet søknad (Godkjent 2017) Løra skytterlag Rehabilitering av anlegg , ,- Pålagte utbedringstiltak for fortsatt Hedmark fylkeskommune 1. Rehabilitering av gulv idr.hall TVS 2. Rehabilitering av idrettshallen TVS , , , ,- bruk av anlegget. 1. gangs søknad. 1. gangs søknad. Nærmiljøanlegg IL Trysilgutten Rehabilitering Idrettsanlegg , ,- Ny søknad Idrettsrådet behandlet denne saken i sitt styremøte den 23 oktober. Her fattet man følgende enstemmige vedtak: Idrettsrådet gir følgende innstilling når det gjelder prioritering av spillemidler for Ordinære anlegg 1. Nybergsund IL Trysil - Rehabilitering av kunstgrasbane: kr ,- 2. Trysil kommune - Strandvoldbrua tursti kr ,- 27

28 3. Løra skytterlag - Rehabilitering av anlegg kr ,- 4. Hedmark fylkeskom. - Rehabilitering av gulv i idrettshall TVS kr ,- 5. IL Trysilgutten - Rehabilitering av tennisbane ikke oppgitt sum 6. Hedmark fylkeskom. - Rehabilitering av idrettshall TVS - tiltak 2. kr ,- Nærmiljøanlegg 1. IL Trysilgutten - Rehabilitering av idrettsplassen kr ,- Prioriteringen er foretatt med forventning om at søknadene ferdigstilles i henhold til de krav som settes til søknadenes innhold. IDRETTSRÅDETS VURDERING Krav til søknader Kulturdepartementet har utarbeidet bestemmelser for søknader om spillemidler til anlegg foridrett og fysisk aktivitet. Det er kun eier av anlegget som kan søke om tilskudd fra spillemidler. I helt spesielle tilfeller kan departementet, etter skriftlig søknad, gi dispensasjon fra kravet. Av krav som må være oppfylt kan nevnes; Før det kan søkes om tilskudd til anlegg, må kommunen registrere anlegget i idrettsanleggsregisteret. Anlegget det søkes midler til må være en del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Planene for anlegg det søkes om tilskudd til, må på forhånd være idrettsfunksjonelt godkjent av departementet eller den det bemyndiger (kommunen hvor anlegget ligger). Slik forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Det skal foreligge bekreftet finansiering basert på framlagt kostnadsoverslag I dag er ventetid på å oppnå spillemidler i Hedmark fylke ca 4 år etter at søknad er registrert og teknisk godkjent. ORDINÆRE ANLEGG - SØKNADER FOR 2018 Det vises til søkerlisten ovenfor. De 2 første søknadene, Rehabilitering av kunstgrasdekket på fotballbanen i Nybergsund og Strandvoldbrua tursti er fornyelse av tidligere godkjente søknader og kommenteres derfor ikke særskilt, bortsett fra at kostnadstallene er oppdatert. Et anlegg er tatt ut av kommunens prioriteringsliste. Det er Trysil fotballklubbs (TFK) søknad om spillemidler til kunstgrasbane på Trysil idrettsplass. Siste året har prosjektet stått i stampe. Undertegnede har deltatt i flere møter hvor dette prosjektet har blitt diskutert. I e-post datert d.å skriver TFF v/ Jan Tore Myhre følgende; Det er IL Trysilgutten som er anleggseier og som må foreta selve søknaden for oss ettersom ingen av partene ønsker å inngå så lang levetid på en leieavtale som er kravet. De har signalisert overfor oss at de ikke ønsker å gjøre dette fordi det vil gå utover egne prosjekter. Det betyr at vi (TFK) ikke kommer til å søke tippemidler for dette prosjektet. Når det gjelder de øvrige søknadene så har jeg følgende kommentarer: Løra skytterlag Løra skytterlag søker om kr ,- i spillemidler til oppgradering / utbedring av sitt anlegg. 28

29 Skytterbanen har i dag et gammelt manuelt skiveanlegg som er lite funksjonelt i forhold til de anleggene som i dag benyttes. Skytterlaget har derfor besluttet å oppgradere og investere i et nytt skiveanlegg for skyting på 100 m. Dette vil tilfredsstille dagens behov for mange år framover. Løra skytterlag har også fått pålegg fra skyttervesenet om å utbedre andre deler av anlegget. Denne delen av anlegget vil i følge lagets kasserer ha førsteprioritet. Samlet kostnad for disse 2 tiltakene er i søknaden anslått til kr ,-. For å realisere dette skriver de at de er avhengige av økonomisk støtte til prosjektet. I tillegg til spillemidler har de søkt idrettsfondet om et tilskudd på kr ,-. Prosjektet er godt gjennomarbeidet. Det foreligger forhåndsgodkjennelse datert Planlagt byggestart er Ferdigstillelse høsten Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune søker om spillemidler til 2 tiltak knyttet til idrettshallen ved Trysil videregående skole. Trysilhallen ble bygd i Siden byggåret er det utført noen oppgraderinger og renovering (hovedsaklig i 2004), samt tilbygg av styrketreningsrom og klasserom. I 2017 ble det utarbeidet en tilstandsrapport og kostnadsestimat på rehabilitering. Rapporten avdekker omfattende behov for bygningsmessige og tekniske oppgraderinger, samt et behov for tilrettelegging for universell utforming. Totalkostnaden er beregnet til kr 37,3mill. inkl. mva. Gjennomføringen er delt i flere faser: Tiltak 1. Rehabilitering av idrettsgulv. Estimert kostnad er 1,8 mill. inkl. mva.gjennomføring høst/vinter 2017/18. Dette gjennomføres som eget tiltak da dette kan skje uavhengig av de andre tiltakene. Maks tilskudd til dette tiltaket er kr ,-. Tiltak 2. Rehabilitering av idrettshall. Estimert kostnad er kr 35,5 mill. Tiltaket er av budsjettmessige hensyn delt opp i 3 faser. Fase 1. Gjennomføring Omfatter tilleggsisolering og ny tekking av yttertak, samt utskifting av ventilasjonsanlegg i hallen og i garderobene. Fase 2. Gjennomføring Tilrettelegging for universell utforming, utskifting av lysanlegg og ombygging av varmeanlegg og noe bygningsmessig oppgradering i hallen. Fase 3. Gjennomføring Bygningsmessig oppgradering av hall og generell oppgradering av garderobeanlegget. NÆRMILJØANLEGG - SØKNADER FOR 2018 IL Trysilgutten - Rehabilitering av idrettsplassen Dette skal være en fornyet søknad på samme prosjekt som ble fremmet forrige år. Søknaden er forsinket, men det oppgis at den bygger de planer som lå til grunn for fjorårets søknad. Da ble prosjektet beskrevet slik: Hovedmålet med prosjektet er å skape en arena hvor barn og unge naturlig trekkes til lek, mestring og sosialisering, uavhengig av den organiserte idretten, kjønn, alder og etnisitet. Tiltaket defineres som nærmiljøanlegg og omfatter flere mindre anlegg som sammen skal skape et mylder av barn og ungdom som på deilige sommerdager samles i aktivitet, lek og fellesskap. ALLE kan være med på basket, fotball eller annen aktivitet, uavhengig av 29

30 språkbarrierer, økonomisk situasjon eller alder. Barn og voksne kan leke og spille ball sammen og "turne" i Tufteparken. IL Trysilgutten ønsker å starte opp uforpliktende trening for voksne, hvor de som ønsker bare møter opp. Dette vil vi også prøve for alle ungdommer og spesielt invitere flyktningbarn. Den primære målgruppen er alle barn og unge i Trysil, herunder barn av fattigdom og mindreårige flyktninger som ofte ikke er involvert i den organiserte idretten. Andre som også oppholder seg i Trysil vil være velkomne, enten de er hytteeiere, sommerturister eller befinner seg i Trysil som deltakere i andre arrangement. I det som foreløpig er innsendt av dokumenter oppgis det en totalkostnad på kr ,-. Søknad om tilskudd er ført opp med kr ,-. (NB! Maks tilskudd er 50%). Egenkapital er ført opp med kr ,-. Gjenværende kostnad er det ikke sagt noe om hvordan skal dekkes. Det arbeides fortsatt med prosjektet, og mange detaljer må avklares før søknaden er klar for oversendelse til fylkeskommunen. Først og fremst er det uklarhet om gjenoppbygging av en av tennisbanene skal behandles som rehabilitering av eksisterende ordinært anlegg, eller som en del av det nye nærmiljøanlegget. Her er det nå dialog mellom utbygger, kommunen og fylkeskommunen. Tiltaket er meget positivt. Det legger forholdene til rette for flerbruk, og det vil vi prioritere. Tiltaket er også prioritert i kommunedelplanen. For øvrig viser jeg til innstillingen nedenfor. PRIORITERING AV SØKNADENE OM SPILLEMIDLER FOR Trysil idrettsråd skal fremme forslag om prioritering av spillemidlene overfor hovedutvalg for oppvekst og kultur. Prioriteringen skal skje ut fra forutsetninger gitt i: Sentrale retningslinjer gitt for tilskuddsordningene. Kommunale målsettinger / føringer gitt i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Tidligere prioriteringer. Bruk av anleggene. Endret behov / krav til eksisterende anlegg som følge av sentrale retningslinjer. Idrettens plass i Trysilsamfunnet Idrettens plass i Trysilsamfunnet er beskrevet i kap. 7 i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Her finner vi beskrivelser av både aktivitetsutviklingen og anleggsutviklingen innenfor dette fagområdet. Herfra refereres noen punkter; Endring i bosetting og befolkningsstruktur reduserer grunnlaget for anlegg. Vi forventer større sentralisering og sterkere samarbeid mellom idrettslag både når det gjelder sportslig satsing og utvikling av anlegg. Det stilles stadig høyere tekniske krav og økte driftskostnader til anlegg. Nye idretter kommer inn og skaper nye arenaer. Gamle idrettene forsvinner. Vi forventer følgende utvikling av idrettsanlegg i Trysil: Tettere og bedre samarbeid mellom idrettslagene og mellom idrettslagene og reiselivsnæringen når det gjelder utvikling av anlegg og gjennomføring av arrangement. Vi vil få færre store anlegg, men til gjengjeld anlegg med høyere standard 30

31 Anleggene som blir avviklet / nedlagt, bør enten bygges om, eller erstattes av nærmiljøanlegg. Dette kan være et godt alternativ ute i de mindre grendene. For eksempel kan fotballbaner fortsatt nyttes til mye sosial fysisk aktivitet selv om fotballaget er lagt ned. Status etter tildeling 2017: Etter fjorårets tildeling gjenstår følgende anlegg på prioritert plass: Ordinære anlegg: 1. Nybergsund IL Trysil - Rehabilitering kunstgrasbane 2. Trysil kommune - Strandvoldbrua tursti Nærmiljøanlegg; Under denne kategori anlegg har vi ingen prioriterte anlegg på venteliste. Neste års prioritering. De 2 tidligere prioriterte søknadene foreslås nå løftet opp til 1. og 2. plass på vår prioritering for På 3. plass foreslås Løra skytterlags søknad. Vi har fra før 2 prioriterte skyteanlegg i Trysil (Jordet / Tenaasen og Trysil skytterlag i Nybergsund). Vi har sagt at vi skal samordne utviklingen av anlegg. Aktiviteten og geografi tilsier at vi også bør akseptere en utvikling av anlegget i Ljørdalen. På 4. plass foreslår vi anlegg av nytt gulv i idrettshallen på Trysil videregående skole. På 5. plass foreslår vi rehabiliteringen av en tennisbane på Trysilguttens idrettsanlegg. Denne prioriteringen forutsetter at denne delen av deres søknad må behandles som ordinært anlegg, og ikke som en del av nærmiljøanlegget. På 6. plass foreslår idrettsrådet utbyggingstrinn 2 av idrettshallen på Trysil videregående skole. Når det gjelder nærmiljøanlegg har vi kun søknaden fra IL Trysilgutten. Den føres opp på 1. plass for denne type støtte. For alle søknader skjer prioriteringen med forbehold om at all dokumentasjon kommer på plass innen de frister som blir gitt av kommunen og/eller fylkeskommunen. Terje Hagen leder / TIR 31

32 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 27876/2017 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Berit Helen Haget Vurdering av barnehagestruktur og barnehagebygg i Trysil sentrum Saksnr Utvalg Møtedato 17/27 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. Det etableres ei arbeidsgruppe som skal vurdere barnehagestruktur og barnehagebygg i Trysil sentrum. 2. Som representant fra hovedutvalg for oppvekst og kultur velges: 3. Mandat for arbeidet: Lage en prognose for barnehagebehovet i Trysil kommune basert på folkeregister og andre kjente faktorer. Legge fram et forslag til framtidig barnehageløsning i Trysil sentrum. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med sentrumsplanen for Innbygda. Det skal også være en barnehageløsning som gir et best mulig tilbud til Onga i Trysil. Her skal det vurderes om man skal samle de kommunale barnehagene i en enhet. Gruppa skal også legge fram en vurdering av hvor mange barnehageplasser vi trenger i sentrum i framtida. Gruppa skal legge fram sitt arbeid senest 1. mars Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 32

33 Bakgrunn Kommunestyrets behandling i sak 17/18 den «Midler til større vurdering for renovering av barnehagebygg». Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gjøre en større vurdering for renovering og utbedring av barnehagebygg. Tilbygg/nybygg kunne vurderes. Gjennom prosessen har arbeidsgruppa kommet fram til to klare anbefalinger: 1. Å renovere Jordet barnehage. Dette vil komme som et investeringstiltak i rådmannens budsjettforslag Bygningsmessig er Nysted barnehage slitt og det må en større oppgradering til for å få denne til en standard som er i henhold til dagens krav om barnehager. Videre viser tall fra folkeregisteret tendensen en har sett over tid: nedgang i antall barn i grendene og økende etterspørsel etter barnehageplasser i Innbygda. Før en eventuelt starter med en renovering/påbygging av de eksisterende barnehagene er det behov for en avklaring om framtidig barnehagestruktur i Trysil. Anbefalingen må gjøres ut fra en helhetlig vurdering av barnehagesituasjonen, herunder vurdere hvor behovet for barnehageplasser vil være, infrastruktur, sammensetning av kommunale/private barnehager, økonomiske konsekvenser, krav/nivå på barnehagefaglig kvalitet etc. Med bakgrunn i den tidligere saken og arbeidet med ny sentrumsplan må det gjøres en grundig utredning av hvordan man skal organisere barnehagetilbudet i Trysil sentrum. Det nedsettes derfor en arbeidsgruppe som skal legge fram en innstilling om dette. Kommunalsjef for oppvekst og kultur skal lede dette arbeidet sammen med barnehagesjef, barnehageledere, representant fra eiendomsavdelingen, fagorganisasjonene og en politisk representant. For å samkjøre dette med prosessen med sentrumsplanen skal arbeidet være ferdig til 1. mars Vurdering Det må gjøres noe med barnehagebyggene i Trysil sentrum. I og med at Nysted barnehage er svært slitt og at Østmojordet også snart vil trenge en rehabilitering, er det fornuftig å vurdere å samle de kommunale barnehagene i sentrum. En evt. ny barnehage må da bygges/rehabiliteres slik at vi får samlet kompetanse og bygd arealer som fremmer danning, lek og læring for våre barn. Sentrumsplanen skal være ferdig i løpet av Ved å gjøre denne utredningen nå kan man ta hensyn til nødvendige reguleringer for å få en framtidsrettet barnehage. Miljøhensyn, trafikk er viktige elementer man må vurdere. Det er også viktig å understreke at dette arbeidet skal skje med oppvekstmodellen som bakgrunn. Vi har arbeidet ut flg. mandat for arbeidet. Mandatet er drøftet i medbestemmelse med Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at hovedutvalget for oppvekst og kultur har en representant i arbeidsgruppa. Konklusjon Rådmannen ser det nødvendig å vurdere barnehagestruktur og barnehagebygg i Trysil sentrum. Gruppa skal arbeide etter framlagte forslag til mandat. 1. Lage en prognose for barnehagebehovet i Trysil kommune basert på folkeregister og andre kjente faktorer. 2. Legge fram et forslag til framtidig barnehageløsning i Trysil sentrum. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med sentrumsplanen for Innbygda. Det skal også være en barnehageløsning som et best mulig tilbud til Onga i Trysil. Her skal det vurderes om man skal samle de kommunale barnehagene i en enhet. Gruppa skal også legge fram en vurdering av hvor mange barnehageplasser vi trenger i sentrum i framtida. 3. Gruppa skal legge sitt arbeid senest 1. mars Rådmannen ber hovedutvalget for oppvekst og kultur oppnevne en representant til denne gruppa. 33

34 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28136/2017 Arkiv: A10 Vår saksbehandler: Berit Helen Haget Endring av Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil - behandling etter høring Saksnr Utvalg Møtedato 17/28 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Revidering av vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil av Høringssvar - revidering av vedtekter - samarbeidsutvalget for Nybergsund og Østby barnehager 3 Høringssvar - revidering av vedtekter - samarbeidsutvalget for Østmojordet barnehage 4 Høringssvar - revidering av vedtekter - samarbeidsutvalget for Vestre Trysil barnehage Øvrige saksdokumenter: Barnehageloven Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage med merknader B-18/99 - Særavtale vedr. barnehager, skolefritidsordninger og skole Rådmannens innstilling: 1. Forslag til endringer i Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil vedtas i henhold til høringsdokumentet, men med disse endringer: Pkt. 1. om helseopplysninger: For at barnehagen skal kunne legge forholdene til rette best mulig for barnet skal det legges fram erklæring om barnets helse før det begynner i barnehage. Dette gjøres på eget skjema. Pkt om opptakskrets og definisjon av barnehagegarantien: Barnehagegarantien gjelder de som er folkeregistrert i Trysil eller de som skal bosette seg i Trysil innen rimelig tid. Søker skal ha tildelt så stor plass en ønsker senest tre måneder etter mottatt søknad. Det bestrebes på å gi plass fra det tidspunkt en har behov for plass. Plass tilbys i den barnehagen det er ledig kapasitet. Pkt om forhold som skal vektlegges ved opptak: Barnehagegarantien styrer. Søkernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket og foreldrenes prioritering i valg av barnehage er styrende så langt det er mulig. Ved fortsatt likhet benyttes følgende punkter i prioritert rekkefølge: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn som av sakkyndige er tilrådd utviklings-/ opplæringstilbud i barnehage (jfr. 13 i Lov om barnehager) 2. Barn fra hjem med hjelpetiltak etter barnevernsloven, sosiale/emosjonelle problemer m.v.). Utdypende begrunnelser og/eller fagrapporter vedlegges. 3. Barn som har et år igjen før skolestart. 4. Barn med deltidsplass og som søker utvidelse av denne i samme barnehage. 5. Under ellers like vilkår, skal søsken av barn med kommunal barnehageplass prioriteres i samme barnehage. 6. Ved fortsatt likhet, prioriteres eldre barn før yngre barn. 34

35 Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 35

36 Bakgrunn Hovedutvalget behandlet i sak 17/20 «Endring i Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil» og vedtok å sende forslaget til høring til barnehagenes samarbeidsutvalg med høringsfrist I tillegg til vedlagte uttalelser har samarbeidsutvalget ved Jordet barnehage kommet med skriftlig uttalelse via referat fra møte i samarbeidsutvalget. Det er ingen høringsuttalelse fra Nysted barnehage. Høringsuttalelsene oppsummert: - De fleste har kommentert opptakskriteriene, spesielt kriteriet om søsken. De mener at en skal beholde kriteriet om at søsken prioriteres til samme barnehage. - Utvalget ved Østmojordet mener at opptakskriterier 3-6 fortsatt må gjelde. Uten disse vil det være vanskelig å bestemme hvem som skal få plass framfor andre, og det kan bli for mye bruk av skjønn. De stiller spørsmål ved hvilke håndfaste bevis som kan legges fram når det gjelder de som har tenkt å flytte til Trysil (med tanke på rett til plass med bakgrunn i barnehagegarantien) - Vestre Trysil stiller spørsmål om hva som menes med helseopplysninger i pkt. 1. Videre ønsker de at en ser på muligheten for at barnehager kan holde åpent på planleggingsdager. - Jordet barnehage mener det ikke er gjennomførbart at barnehagen holder åpent på planleggingsdag. De begrunner dette med at det ikke vil være mulig å få tak i nok vikarer og at det ikke er til barnets beste med mange nye voksne. Videre nevner de at det er bra at begrepet fagdager kommer inn, og har ønske om at på sikt kan gå over til dette begrepet istedenfor planleggingsdag. - Nybergsund og Østby mener at begrepet om barnehagegarantien bør spesifiseres. Ut over dette er det enkelte innspill om tydeliggjøring av tekst. Vurdering Pkt. 1 i fht. helseopplysninger. Utdanningsdirektoratet skriver i merknad til lovteksten at hensikten med å innhente opplysninger om barnets helsetilstand er at barnehagen skal kunne legge forholdene best mulig til rette for barnet. For å få slik informasjon (det nevnes f.eks. astma, allergier, fysisk og/eller psykisk funksjonsnedsettelse) kan barnehagen utarbeide helseopplysningsskjema som foreldre/foresatte bes fylle ut. Her bør det framgå om barnet har fulgt helsestasjonstilbudet, herunder barnevaksinasjonsprogrammet. Det vurderes til at hensikten til innhenting av helseopplysningene kan legges inn og at punktet endres til: For at barnehagen skal kunne legge forholdene til rette best mulig for barnet skal det legges fram erklæring om barnets helse før det begynner i barnehage. Dette gjøres på eget skjema. Pkt Opptakskrets og definisjon av barnehagegarantien Det stilles spørsmål om hvilke håndfaste bevis som finnes for at søkere bosetter seg i Trysil innen «rimelig tid» og om dette er etterprøvbart. Administrasjonen mener at dette må baseres på gjensidig informasjon og tillit mellom søker og den som fatter vedtak om barnehageplass. Det har kommet innspill om at teksten om barnehagegarantien skal tydeliggjøres. Det er viktig at informasjonen er tydelig og at søkerne vet hva de kan forvente. Ut fra dette foreslås at andre pkt endres til: Barnehagegarantien gjelder de som er folkeregistrert i Trysil eller de som skal bosette seg i Trysil innen rimelig tid. Søker skal ha tildelt så stor plass en ønsker senest tre måneder etter mottatt søknad. Det bestrebes på å gi plass fra det tidspunkt en har behov for plass. Plass tilbys i den barnehagen det er ledig kapasitet. 36

37 Pkt Forhold som skal vektlegges ved opptak Nesten alle barnehagene mener opptakskriterie om søskenfordel fortsatt skal gjelde. Et samarbeidsutvalg har påpekt at de mener at opptakskriere 3-6 bør være med og begrunner dette med at de ellers vil være vanskelig å bestemme hvem som skal ha plass framfor andre og at det kan bli for mye bruk av skjønn. Utdanningsdirektoratet skriver i sin tolkning til forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage at formålet med opptakskriterier er å sikre at opptak i barnehage skjer på en måte som ivaretar søkernes rettssikkerhet og en forsvarlig og effektiv saksbehandling. Tildeling av barnehageplass er en avgjørelse som har stor betydning for barn og foreldre. På bakgrunn av overnevnte og at søkerne skal være sikre på at opptak til barnehageplass er riktig/etterprøvbart vurderer rådmann til at opptakskriteriene tas inn igjen, men at barnehagegarantien er styrende. Det foreslås at punkt om opptak endres til følgende: Følgende forhold skal tillegges vekt ved opptak: Barnehagegarantien styrer. Søkernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, og foreldrenes prioritering i valg av barnehage er styrende så langt det er mulig. Ved fortsatt likhet benyttes følgende punkter i prioritert rekkefølge: 7. Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn som av sakkyndige er tilrådd utviklings-/ opplæringstilbud i barnehage (jfr. 13 i Lov om barnehager) 8. Barn fra hjem med hjelpetiltak etter barnevernsloven, sosiale/emosjonelle problemer m.v.). Utdypende begrunnelser og/eller fagrapporter vedlegges. 9. Barn som har et år igjen før skolestart. 10. Barn med deltidsplass og som søker utvidelse av denne i samme barnehage. 11. Under ellers like vilkår, skal søsken av barn med kommunal barnehageplass prioriteres i samme barnehage. 12. Ved fortsatt likhet, prioriteres eldre barn før yngre barn. Pkt. 3 om planleggingsdag/fagdag To samarbeidsutvalg har uttalt seg om barnehagene skal holdes stengt ved egne planleggingsdager eller ikke. Ut fra sentral særavtale skal det avsettes 37,5 timer pr år til planlegging og samarbeid ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. Barnehagen er barnas første møte i et helhetlig utdanningsløp og kvaliteten i barnehagen skal forbedres. Personalet er barnehagens viktigste ressurs og det er viktig at hele personalet kan bruke planleggingsdager/fagdager til både samarbeid, planlegging, kurs og opplæring. Å kunne skaffe vikarer slik at barnehagene kan ha et forsvarlig tilbud på planleggingsdager er ikke gjennomførbart. Barnehagen legger sine planleggingsdager/fagdager ut fra skolerutas planleggingsdager/fridager. Konklusjon Vedtektene for de kommunale barnehagene i Trysil endres i henhold til høringsdokumentet, men med de endringer som er foreslått under «Vurdering». Nye vedtekter gjøres gjeldende fra

38 38

39 Barnehagene Vår ref.: 2017/ /2017 Saksbehandler: Berit Helen Haget Dato: Telefon: Arkiv: A10 Faks: Internt notat Revidering av "Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil" av NÅVÆRENDE TEKST Utformet etter Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr 64. Sist endret , med virkning fra FORSLAG TIL ENDRINGER merket med kursiv Utformet etter Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr 64. Sist endret med virkning fra VURDERING/KOMMENTAR Korrigert med siste endringer 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Barnehagene i Trysil kommune skal drives i samsvar med Lov om barnehager m.v. og de av Kunnskapsdepartementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehage. Barnehagene i Trysil kommune skal drives i samsvar med Lov om barnehager m.v. og de av Kunnskapsdepartementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehage. Departementet har fastsatt rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foresatte. Før ansettelse må personalet legge fram godkjent En tydeliggjøring av hva foreldre kan forvente av barnehagens innhold og ansatte. Krav i barnehageloven 23 Helsekontroll av barn og personalet. 39

40 politiattest. Personalet har taushetsplikt, men har likevel opplysningsplikt til barneverntjenesten. Krav i barnehageloven 20 og 22. Barna er forsikret. Forsikringen dekker ulykkesskade som rammer barna mens de er i barnehagen og på ekskursjoner/ reiser, samt direktevei til og fra barnehage. Nytt punkt Barnehagene eies av Trysil kommune. I henhold til vedtak i kommunestyret er Hovedutvalget for oppvekst og kultur tillagt ansvaret for forvaltningen av barnehagene i kommunen. Barnehagene er administrativt underlagt rådmannen. Ingen endring Barnehagens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Ingen endring. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha 40

41 rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Veiledende arealnorm for leke-og oppholdsareal inne er på 4 m 2 netto pr. barn over 3 år og om lag 1/3 mer under 3 år. Utearealet i barnehagen bør være om lag 6 ganger så stort som leke-og oppholdsarealet inne Barnehagene er underlagt kommunens internkontrollsystemer. Ingen endring. Ingen endring. 2. OPPTAK 3. OPPTAK 2.1. Frist for søknad til hovedopptaket kunngjøres lokalt og på kommunens nettsted. Søknad om barnehageplass skjer på fastsatt skjema (papirversjon eller elektronisk) Trysil kommune defineres som en opptakskrets og alle søknader vil bli vurdert samlet. I hovedopptaket behandles søknader som er innkommet innen fastsatt frist. Frist for søknad til hovedopptaket kunngjøres lokalt og på kommunens nettsted. Søknad om barnehageplass skjer på fastsatt skjema (papirversjon eller elektronisk). Trysil kommune defineres som en opptakskrets og alle søknader vil bli vurdert samlet. I hovedopptaket behandles søknader som er innkommet innen fastsatt frist. Barnehagegarantien gjelder de som er folkeregistrert i Trysil eller de som skal bosette seg i Trysil innen rimelig tid. Søker skal ha tildelt så stor plass en ønsker, uavhengig om valg av barnehage, senest tre måneder etter Fjerner deler av tekst. Fortrinnsvis søkes det via elektronisk skjema. For enkelte unntak må papirversjon være tilgjengelig. Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage fastslår at barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets. Barn innenfor opptakskretsen med lovfestet rett til prioritet skal alltid prioriteres først. Etter vedtak om Barnehagegaranti må kommunens definisjon av «Opptakskrets» vurderes. Skal opptakskrets gjelde alle søkere, eller f.eks. kun de som er fast bosatt i Trysil? 41

42 mottatt søknad. Barn av sesongarbeidere og pendlere til Trysil vurderes til eventuelle ledige barnehageplasser etter hovedopptaket. Ut fra vedtak om barnehagegaranti kan det se ut til å kunne gjelde alle søkere uavhengig om de er fastboende, ønsker å flytte hit, sesongarbeidere, pendlere eller andre. 2.3 Vedtak om opptak av barn til barnehagene skjer administrativt etter innstilling fra styrer for den enkelte barnehage. Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Gjelder både kommunale og private barnehager. Ved bytte av barnehagedager eller økning av eksisterende plass i løpet av barnehageåret, kan endringskontrakt skrives mellom barns foresatte og den enkelte barnehagestyrer, etter søknad om endret barnehageplass og i samråd med virksomhetsleder Barn som blir tildelt barnehageplass får beholde denne fram til 1.august det året det begynner på skolen. Dersom familien ønsker en annen type barnehageplass enn den de er tildelt, eller ønsker overføring til en annen barnehage, må det søkes om dette på vanlig måte innen søknadsfristen for hovedopptak. ( jfr. pkt. 2.2) Tilbud om plass (ny eller endret plass) forutsettes av at søkeren ikke har restanse for barnehagebetaling. All betaling skal være oppgjort innen angitt frist. Vedtak om opptak av barn til barnehagene skjer administrativt etter innstilling fra styrer for den enkelte barnehage. Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Gjelder både kommunale og private barnehager. Ved bytte av barnehagedager eller økning av eksisterende plass i løpet av barnehageåret, kan endringskontrakt skrives mellom barns foresatte og den enkelte barnehagestyrer, etter søknad om endret barnehageplass og i samråd med virksomhetsleder. Barn som blir tildelt barnehageplass får beholde denne fram til 1.august det året det begynner på skolen. Dersom familien ønsker en annen type barnehageplass enn den de er tildelt, eller ønsker overføring til en annen barnehage, må det søkes om dette på vanlig måte fortrinnsvis innen søknadsfristen for hovedopptak. ( jfr. pkt. 2.2), alternativt i løpet av barnehageåret. Ved tilbud om plass i supplerende opptak (ny eller endret plass) forutsettes at søkeren ikke har restanse for barnehagebetaling. All betaling skal være oppgjort innen angitt frist. Videre må prioritering av plass vurderes i pkt Opptakskriterier. En del av punktet fanges opp i pkt 2.4 Overstrøket tekst fjernes ut fra dagens praksis. Det er en fordel at alle vedtak om barnehageplass skrives fra et og samme administrative nivå. Kommunen har et hovedopptak. Supplerende opptak foretas gjennom året. Supplerende opptak er særlig gjeldende for Barnehagegarantien. Punktet fjernes. Barnehageloven 12 a gir barn rett til barnehageplass og denne retten gjelder ved hovedopptaket. Utdanningsdirektoratet informerer om at det ikke er grunnlag for å innskrenke retten til barnehageplass etter bhl 12a innen for kommunens om følge av 42

43 manglende foreldrebetaling.. Det betyr at kommunen ikke kan forlange at gjeld blir betalt for at barn skal får barnehageplass Det tas forbehold om at nåværende barnehagetilbud kan bli endret som følge av kommunale vedtak. Hvis foreldrene har utestående foreldrebetaling til en barnehage, må dette vurderes på lik linje med andre kontraktsbrudd etter alminnelige kontraktsrettslige regler. Ingen endring. 2.7.Følgende forhold vedrørende barnets situasjon skal tillegges vekt ved opptak: Overordnet mål: Barn som fyller vilkårene for rett til barnehageplass etter barnehagelovens 12a. Sammensetningen av gruppen må være slik at barnehagen kan organisere/tilrettelegge virksomheten med tanke på å gi det enkelte barn og gruppen som helhet et forsvarlig tilbud. Dette kan bli vurdert ut fra skjønn. Søkernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, og foreldrenes prioritering i valg av barnehage må være styrende så langt det er mulig (jfr. forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak) Opptakskriterier i prioritert rekkefølge: 7. Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn som av sakkyndige er tilrådd utviklings-/ opplæringstilbud i barnehage (jfr. 13 i Lov om barnehager og 5-7 i Lov om grunnskolen) Følgende forhold vedrørende barnets situasjon skal tillegges vekt ved opptak: Barnehagegarantien styrer Barn som fyller vilkårene for rett til barnehageplass etter barnehagelovens 12a. Søkernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, og foreldrenes prioritering i valg av barnehage må være styrende så langt det er mulig (jfr. forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak). Sammensetningen av gruppen må være slik at barnehagen kan organisere/tilrettelegge virksomheten med tanke på å gi det enkelte barn og gruppen som helhet et forsvarlig tilbud, jfr. barnehagelovens krav om formål og innhold. Dette kan bli vurdert ut fra skjønn til barnets beste. Opptakskriterier i prioritert rekkefølge: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn som av sakkyndige er tilrådd utviklings-/ Fjerner deler av tekst. Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage fastslår at barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskriterier. De må være objektive og etterprøvbare. Med kommunens vedtak om barnehagegaranti skal alle barn ha barnehageplass. Opptakskriteriene vurderes derfor unødvendige. 43

44 8. Barn fra hjem med hjelpetiltak etter barnevernsloven, sosiale/emosjonelle problemer m.v.). Utdypende begrunnelser og/eller fagrapporter vedlegges. 9. Barn som har et år igjen før skolestart. 10. Barn med deltidsplass og som søker utvidelse av denne i samme barnehage. 11. Under ellers like vilkår, skal søsken av barn med kommunal barnehageplass prioriteres i samme barnehage. 12. Ved fortsatt likhet, prioriteres eldre barn før yngre barn Ved fordeling av ledige plasser i løpet av året vurderes tidligere søknader og nye søknader samlet. Tildeling ut over hovedopptaket skjer fortløpende. Tildeling av ledige plasser skjer administrativt. opplæringstilbud i barnehage (jfr. 13 i Lov om barnehager og 5-7 i Lov om grunnskolen) 2. Barn fra hjem med hjelpetiltak etter barnevernsloven, sosiale/emosjonelle problemer m.v.). Utdypende begrunnelser og/eller fagrapporter vedlegges. 3. Barn som har et år igjen før skolestart. 4. Barn med deltidsplass og som søker utvidelse av denne i samme barnehage. 5. Under ellers like vilkår, skal søsken av barn med kommunal barnehageplass prioriteres i samme barnehage. 6. Ved fortsatt likhet, prioriteres eldre barn før yngre barn. Ved fordeling av ledige plasser i løpet av året vurderes tidligere søknader på ventelisten og nye søknader samlet. Tildeling ut over hovedopptaket skjer fortløpende. Tildeling av ledige plasser skjer administrativt ut fra opptakskriteriene.. Tydeliggjøring for brukerne Den kommunale klagenemd er klageinstans på vedtak om barnehageplass. Dette er et nytt punkt. 3. ÅPNINGSTID 3. ÅPNINGSTID 3.1 Åpningstiden for den enkelte barnehage skal være i samsvar med de til enhver tid vedtatte driftsformer. Dette skal kunngjøres særskilt. I perioder med få barn kan barnehagetilbud samlokaliseres. I slike tilfeller skal det være med kjent personale for barna. Barnehageåret starter 1. august. Åpningstiden er kl alle hverdager bortsett fra tre sammenhengende uker i juli, samt påskeuka og romjul. Alle barn skal ha 4 ukers ferie. Disse ferieukene avvikles når barnehagen er stengt. Det kreves ikke Ny tekst er tenkt som forenklet og oppdatert informasjon til foresatte. 44

45 3.2 Barn med helårstilbud starter 1.august. Øvrige starter i hht. barnehagerute for gjeldende barnehageår. 3.3.Alle barnehagene holder stengt ved egne planleggingsdager. 3.4 Alle barn skal ha 4 ukers ferie, derav 3 uker sammenhengende. foreldrebetaling for disse ferieukene. I perioder med få barn kan barnehagetilbud samlokaliseres. I slike tilfeller skal det være med kjent personale for barna. Barn med helårstilbud starter 1.august. Øvrige starter i hht. barnehagerute for gjeldende barnehageår. 3.2 Alle barnehagene holder stengt ved egne planleggingsdager./fagdager. Det gjelder 5 dager pr barnehageår. Disse kunngjøres i barnehageruta før nytt barnehageår starter. Alle barn skal ha 4 ukers ferie, derav 3 uker sammenhengende. Endres og flyttes til nytt pkt Oppdatert og tydeligere informasjon til foresatte. Dagens tekst fjernes. Ferieukene tas når barnehagen er stengt. 4 FORELDREBETALING 4 FORELDREBETALING 4.1. Satser for foreldrebetaling fastsettes av kommunestyret for 1 år om gangen. De nye satsene gjøres gjeldende fra 1.januar. Betaling skal skje forskuddsvis innen den 20. i hver måned. Ved skyldig barnehagebetaling utover 1 måned mistes retten til barnehageplassen. Dersom foreldre/foresatte har mistet barnehageplassen, må det søkes på nytt dersom de fortsatt ønsker barnehageplass. (jfr pkt. 2.5) Ingen endring. 45

46 4.2 Foreldrebetalingen gjelder for 11 måneder for helårstilbud og 10 måneder for skolerutetilbud. Betalingen blir fordelt over 11 måneder for begge tilbud. 4.2.Foreldrebetalingen gjelder for 11 måneder for helårstilbud og 10 måneder for skolerutetilbud. Betalingen blir fordelt likt over 11 måneder for begge tilbud. Juli er betalingsfri. Oppholdsbetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon. Skolerutetilbudet er avviklet. Forslag til ny tekst er mer informativ av dagens praksis for foresatte Dersom et barn er borte fra barnehagen sammenhengende 1 måned eller mer pga sykdom, kan foreldrebetalingen refunderes. I slike tilfeller vil dokumentasjon bli krevd framlagt For sterkt funksjonshemmede barn der hele barnehagetilbudet gis som del av kommunes plikter etter Opplæringsloven 5-7, skal det ikke kreves foreldrebetaling For barn som dels får et spesialpedagogisk tilbud og dels et ordinært barnehagetilbud avkortes foreldrebetalingen forholdsvis etter antall timer med spesialpedagog Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak etter pkt. 4.4 og med Hovedutvalg for oppvekst og kultur som ankeinstans. Dersom et barn er borte fra barnehagen sammenhengende 1 måned eller mer pga sykdom, kan foreldrebetalingen refunderes. I slike tilfeller vil dokumentasjon fra lege/faginstans bli krevd framlagt For sterkt funksjonshemmede barn der hele barnehagetilbudet gis som del av kommunes plikter etter Opplæringsloven 5-7, skal det ikke kreves foreldrebetaling. For barn som dels får et spesialpedagogisk tilbud og dels et ordinært barnehagetilbud avkortes foreldrebetalingen forholdsvis etter antall timer med spesialpedagog. Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak etter pkt. 4.4 og med Hovedutvalg for oppvekst og kultur som ankeinstans. Krav om dokumentasjon fra lege/faginstans. Punktet fjernes. Rett til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder ble i 2016 flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. Bestemmelsen i vedtektenes pkt er fjernet. Punktet fjernes. Samme begrunnelse som i punktet over. Punktet utgår som følge av at pkt. 4.4 og fjernes 5 SAMARBEIDSUTVALG 5 SAMARBEIDSUTVALG Samarbeidsutvalgets sammensetning ved den enkelte barnehage: 2 foreldrerepresentanter 2 representanter fra de ansatte For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene/foresatte og skal fremme fellesinteresser for barna med Tydeliggjøre hensikten med krav til samarbeidsutvalg og foreldrenes rettigheter/plikter. 46

47 1 politisk valgt medlem (eiers representant) I kretser der det er naturlig, kan det være felles samarbeidsutvalg for to eller flere barnehager. I slike tilfeller kan sammensetningen av de ulike grupper representanter være noe ulik, men eier kan ikke ha flere representanter enn hver av de andre gruppene. barnehagen. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ. Samarbeidsutvalgets sammensetning ved den enkelte barnehage: 2 foreldrerepresentanter 2 representanter fra de ansatte 1 politisk valgt medlem (eiers representant) I kretser der det er naturlig, kan det være felles samarbeidsutvalg for to eller flere barnehager. I slike tilfeller kan sammensetningen av de ulike grupper representanter være noe ulik, men eier kan ikke ha flere representanter enn hver av de andre gruppene. Tekst fjernes da barnehageloven 4 sier at hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg. 6 OPPSIGELSE AV BARNEHAGEPLASS / REDUSERT OPPHOLDSTID Barnehageplassen kan sies opp/ søkes endret i forbindelse med årlig hovedopptak til barnehagene. Som hovedregel forplikter foreldrene seg til å betale for ett barnehageår ut fra gjeldende kontrakt. Dersom et barn likevel slutter i barnehagen i løpet av året, kan familien bli fritatt for foreldrebetaling resten av året når særskilte grunner foreligger (flytting, sykdom, arbeidsledighet m.m). I slike tilfeller må søknaden være begrunnet. Det skal betales for en påfølgende kalendermåned etter at skriftlig oppsigelse av barnehageplassen foreligger hos barnehagens styrer. (Eksempel: der oppsigelse foreligger/er mottatt av styrer i løpet av oktober må det betales for barnehageplass i november måned, uansett når 6; OPPSIGELSE AV BARNEHAGEPLASS / REDUSERT OPPHOLDSTID. Barnehageplassen kan sies opp/ søkes endret i forbindelse med årlig hovedopptak til barnehagene. Som hovedregel forplikter foreldrene seg til å betale for ett barnehageår ut fra gjeldende kontrakt. Dersom et barn likevel slutter i barnehagen i løpet av året, kan familien bli fritatt for foreldrebetaling resten av året når særskilte grunner foreligger (flytting, sykdom, arbeidsledighet m.m). I slike tilfeller må søknaden være begrunnet. Det skal betales for en påfølgende kalendermåned etter at skriftlig oppsigelse av barnehageplassen foreligger hos barnehagens styrer/eier/kommunen (Eksempel: der oppsigelse foreligger/er mottatt av styrer i løpet av oktober må det betales for barnehageplass i november måned, uansett når i oktober den er levert.) Tydeliggjøring av barnehageeier. Det er hensiktsmessig at all skriftlig dokumentasjon om tildeling/oppsigelse av barnehageplass samles hos barnehageeier/kommunen. 47

48 i oktober den er levert.) 6.2.Ved oppsigelse slik at plassen overhodet ikke benyttes fra 1.mai og senere, skal det likevel betales ut barnehageåret. Dvs: for å unngå å betale ubenyttet barnehageplass fra 30.april må skriftlig oppsigelse foreligge hos barnehagens styrer senest 31.mars, jfr. pkt Ved oppsigelse slik at plassen overhodet ikke benyttes fra 1.mai og senere, skal det likevel betales ut barnehageåret. Dvs: for å unngå å betale ubenyttet barnehageplass fra 30.april må skriftlig oppsigelse foreligge hos barnehagens styrer/eier/kommunen. senest 31.mars, jfr. pkt Samme begrunnelse som i punktet over. 6.3.Disse reglene gjelder tilsvarende ved søknad om redusert oppholdstid i løpet av året. 6.4.Dersom barnehageplass har stått ubenyttet i en måned skal foreldre/foresatte innkalles til samtale med styrer for å drøfte videre behov og eventuelt endring av barnehageplass. Vedtektene er vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst og kultur, , utvalgssak 12/35. Vedtektene er vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst og kultur,., utvalgssak. Ingen endring Ingen endring Oppdateres etter vedtak i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. ANNET Gjeldende fra Gjeldende fra.. Datoer endres ut fra vedtaksdato i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Nye vedtekter gjøres gjeldende umiddelbart etter vedtak i hovedutvalgets behandling av saken. 48

49 Innsendt: :21 Ref.nr: YUOMTM Trysil kommune Storvegen Trysil Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@trysil.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Enkeltpersonforetak/forening uten organisasjonsnummer Foretakets eller foreningens navn Samarbeidsutvalget for Nybergsund og Østby barnehager Adresse Postboks 200 E-postadresse ebe@trysil.kommune.no Kontaktperson: Fornavn og ev. mellomnavn Ellen Postnr Etternavn Berg Poststed Trysil Telefonnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil Saksnr. 2017/3963 Høringssvar Samarbeidsutvalget ønsker å komme med følgende tilbakemeldinger til "Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil": pkt. 2.2 OPPTAK Følgende setning er uklar og må tydliggjøres: "Søker skal ha tildelt så stor plass en ønsker, uavhengig om valg av barnehage, senest tre måneder etter mottatt søknad" pkt. 2.7 Ønsker også å få med at søsken skal prioriteres i samme barnehage. Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS 49 Side 1 av 1

50 Innsendt: :41 Ref.nr: SGAXOF Trysil kommune Storvegen Trysil Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@trysil.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Organisasjon registrert i Enhetsregisteret Org.nr Forening/organisasjon TRYSIL KOMMUNE Adresse Storvegen 5 E-postadresse postmottak@trysil.kommune.no Kontaktperson: Fornavn og ev. mellomnavn Lise Heggeriset Postnr Etternavn Ås Poststed TRYSIL Telefonnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil Saksnr. 2017/3963 Høringssvar Pkt.2.2: Når det gjelder det som står med rødt i kursiv trenger ikke "uavhengig av valg av barnehage" stå. Forslag til omformulering: "Plass tilbys i den barnehagen det er ledig kapasitet" e.l. Når det gjelder de som tenker å flytte til Trysil - hvilke håndfaste bevis finnes? Er de etterprøvbare? Få til en tydeliggjøring i tekst i søknadsskjemaet? Pkt. 2.7: Utvalget mener at opptakskriterie 3-6 fortsatt skal gjelde for å kunne skille hvem som skal få plass og ikke. Uten dem vil det være vanskelig å bestemme hvem som skal få plass framfor andre, og det kan bli for mye bruk av skjønn. Pkt. 2.8: Bytte ut "opptakskriteriene" med "barnehagegarantien", dersom det er denne som skal gjelde Pkt. 3.1: , Sem & Stenersen Prokom AS 50 Side 1 av 2

51 Offentlig høring - høringssvar Omformulere setning vedrørende åpningstid. Litt tung. Gjelder fortsatt samlokalisering? Ellers ble det diskutert om det burde stå noe om barnehagegarantien i vedtektene. Planleggingsdager oppleves utfordrende for foreldre, men nødvendige for de ansatte. Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS 51 Side 2 av 2

52 Innsendt: :27 Ref.nr: IPWEPI Trysil kommune Storvegen Trysil Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@trysil.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Innsender Innsender er: Enkeltpersonforetak/forening uten organisasjonsnummer Foretakets eller foreningens navn Samarbeidsutvalget for Vestre Trysil barnehage Adresse Skoleveien 4 E-postadresse sjv@trysil.kommune.no Kontaktperson: Fornavn og ev. mellomnavn Siri Jenny Postnr Etternavn Solvang Poststed Søre Osen Telefonnr Saken gjelder Hvilken sak vil du uttale deg om? Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil Saksnr. 2017/3963 Høringssvar Vi har følgende innspill til forslaget til nye vedtekter for de kommunale barnehagene: 2.7. Opptakskriterier: Vi mener søsken fortsatt må prioriteres i samme barnehage. Etter forslaget faller kriteriene bort, og man vil da kunne risikere at søsken får plass i ulike barnehager. Det er ønske om å se på muligheter for at bhg kan holde åpent på planleggingsdager fordi man mener at dette skaper store problemer for foreldre slike dager. Hva menes med helseopplysninger? (pkt. 1) Det kom opp spørsmål om man kunne risikere å ikke få plass dersom barnet f.eks. ikke følger vaksinasjonsprogrammet eller har andre store helseutfordringer. Pkt. 2.2.: Det er viktig at sesongarbeidere også har mulighet for å få barnehageplass, men disse kan jo også melde flytting og dermed komme inn under bhg-garantien. Utvalget er enig i det som står i forslaget på dette punktet. Resten var greit syntes vi. Dokumentasjon Beskrivelse Last opp dokumentasjon Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS 52 Side 1 av 1

53 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28256/2017 Arkiv: A10 Vår saksbehandler: Berit Helen Haget Fastsetting av lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikkekommunale barnehager i Trysil Saksnr Utvalg Møtedato 17/29 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Trysil Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Trysil vedtas i henhold til vedlagte dokument. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 53

54 Bakgrunn Barnehageloven med forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager setter en minimumsforpliktelse for kommunalt tilskudd. Forpliktelsen gjelder beregning/utbetaling av tilskudd til private barnehager som ble godkjent før 2011 og ut fra barn som har barnehageplass pr 15. desember før tilskuddsåret. Dersom kommunen ønsker å gå ut over forskriftens bestemmelser så må dette fastsettes i lokale retningslinjer. Kommunen har «Retningslinjer om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager for Trysil kommune», men disse er ikke oppdatert etter endringer i lovverket, dvs. at det ikke er samsvar mellom nasjonale bestemmelser og lokale føringer. Derfor må det gjøres nytt vedtak om lokale retningslinjer om tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det er naturlig at saken behandles av Hovedutvalget for oppvekst-og kultur som har barnehager som et av sine hovedområder, men ut fra kommunens delegeringsreglement pkt. 5.2 må saken også behandles av formannskap og kommunestyret. Vurdering Forslag til Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager utarbeidet ut fra barnehageloven med forskrift med siste endringer som gjelder fra Ut over behovet om å oppdatere de lokale retningslinjene etter nasjonalt lovverk vurderes det som riktig og hensiktsmessig at de lokale retningslinjene gir føringer om at det også gis endret kommunalt tilskudd til nye barnehageplasser som tas i bruk etter BASIL-rapportering (KOSTRA-rapportering) pr Dette synes særlig relevant med tanke på vedtak om kommunens barnehagegaranti og at kommunen nå står i en situasjon der det; først og fremst for vårhalvåret, er behov for flere plasser i aksen Nybergsund og Innbygda. Private barnehager har søkt om å opprette flere plasser for deler av barnehageåret for å bidra til at kommunen kan ivareta barnehagegarantien. Dette forutsetter kommunalt tilskudd for plassene. Det vurderes som rimelig at kommunen gir tilskudd for plassene som blir godkjent og tatt i bruk. Tilsvarende foreslås at tilskudd reduseres dersom plasser ikke benyttes. Konklusjon Rådmannen innstiller til at kommunen fastsetter lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikkekommunale barnehager i henhold til vedlagte forslag. 54

55 Barnehagene Vår ref.: 2017/ /2017 Saksbehandler: Berit Helen Haget Dato: Telefon: Arkiv: A10 Faks: Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Trysil Formål og virkeområde Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager i Trysil kommune er utarbeidet i tråd med barnehagelovens 14 med Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, med siste endringer I beregningen av det kommunale tilskuddet til de private barnehagene legges barnehagelovens forskrift til grunn og med de lokale retningslinjene i tillegg. Nasjonale bestemmelser 1 Vedtak om tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskrift om tilskudd til private barnehager. Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter Vedtak om sats Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Lokale merknader og bestemmelser 1. Tilskudd til pedagogisk bemanning I hht. forskriftens 5a skal kommunen gi tilskudd til pedagogisk bemanning til private ordinære barnehager per heltidsplass. Trysil kommune gjør oppmerksom på departementets merknad om at tilskuddet gis til private ordinære barnehager. Hensikten med tilskuddet er å sikre at private barnehager får kompensert økte utgifter som følge av nye forskriftskrav til styrket pedagogisk bemanning, samtidig med kommunene. Når kostnadene til styrket pedagogisk bemanning gir utslag i kommunenes tilskuddssats, vil denne bestemmelsen oppheves. 2. Tilskudd til nye barnehager 14 i barnehageloven gir kommunen finansieringsansvaret for de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen kan selv bestemme om de ønsker å gi tilskudd til barnehager som er godkjente etter overgangen til rammefinansiering 1. januar Kommunen gjør oppmerksom på at - det utbetales ikke tilskudd til barn ut over barnehagens godkjenning - søknader om tilskudd til nye barnehager behandles politisk 55

56 3. Endring i antall barn i barnehage I hht. 12 i forskriften for tilskudd til private barnehager skal eier av barnehage hvert år rapportere antall barn, barnets alder og oppholdstid i barnehagen pr.15.desember. I tillegg til BASIL-rapportering pr 15.desember skal private barnehager hver måned rapportere til Trysil kommune om antall barn, barnas alder og oppholdstid innen utgangen av måneden rapporteringen gjelder. Rapportering skjer på fastsatt skjema. 4. Tilskudd som følge av stenging/nedleggelse Dersom barnehagen blir stengt med hjemmel i barnehageloven 16, eller av andre grunner holdes stengt i mer enn én kalendermåned utover vanlig ferieavvikling, er ikke barnehageeier berettiget til å motta driftstilskudd. Barnehageeier skal umiddelbart melde fra til kommunen dersom hele eller deler av en barnehage holdes midlertidig stengt sammenhengende i mer enn én kalendermåned utover vanlig ferieavvikling. Tilskuddet gis ut den måneden barnehagen ble stengt. Dersom en barnehageeier velger å avvikle i barnehagens drift er barnehageeier ikke lenger berettiget til å motta driftstilskudd. Det gis driftstilskudd ut den siste driftsmåneden. Barnehageeier må umiddelbart melde fra til kommunen dersom barnehagen legges ned. Meldingen skal skje skriftlig. Ved nedleggelse midt i året kan barnehagen ha fått utbetalt driftstilskudd utover siste driftsmåned. For mye utbetalt tilskudd skal tilbakebetales. 5. Tilskudd som følge av annen aktivitetsendring Dersom antall barn i barnehagen endres med et eller flere i forhold til tilskuddsgrunnlaget skal tilskuddet justeres. Endringen må være varig, dvs. vare sammenhengende og i mer enn én kalendermåned. Seneste årsmelding eller rapportering danner grunnlag for vurderingen av om antallet barn er endret. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Det beregnes tilskudd for hel plass og hel måned. 6. Utbetaling av tilskudd Det utbetales tilskudd forskuddsvis hvert kvartal ut fra rapportering i BASIL pr Endret tilskudd som følge av pkt. 3 og 5 korrigeres på utbetaling for neste kvartal, og fortrinnsvis innen regnskapsåret. Utbetalinger som følge av endring i antall barn gjennom året beregnes ut fra hel plass. Det forutsettes at plassen er tildelt tidligst fra datoen foreldrene har søkt om barnehageplass fra, og at barnet har tatt plassen i bruk. Det utbetales ikke tilskudd til barn utover barnehagens godkjenning. 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves Retningslinjer om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager for Trysil kommune (av ). Lokale retningslinjer for private barnehager i Trysil kommune vedtas av kommunestyret. 56

57 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28142/2017 Arkiv: A22 Vår saksbehandler: Roar Vingelsgaard Kvalitetsplan for SFO i Trysilskolen Saksnr Utvalg Møtedato 17/30 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Kvalitetsplan for SFO i Trysilskolen Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Kvalitetsplan for SFO i Trysilskolen vedtas og skal være styringsverktøy for SFO-ordningen i Trysilskolen i perioden. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 57

58 Bakgrunn Trysil kommune har ikke hatt noe styringsverktøy for SFO-ordningen utenom vedtektene. En plan er nødvendig for å få en god kvalitet på tjenesten. Ei gruppe har arbeidet med denne planen i høst. Kommunalsjefen har ledet arbeidet. Vurdering Planen beskriver hvordan man kan jobbe systematisk med kvaliteten på SFO. Det er viktig at SFO er noe mer enn fri lek og tilsyn. SFO er svært viktig arena for Onga i Trysil og for de den enkelte bruker og deres foresatte. Planen skal være et førende arbeidsverktøy i utformingen av innholdet i Trysilskolens SFO. Planen skal brukes av skolens ledelse og SFO-leder i den overordnede planleggingsfasen og av ansatte i SFO i utformingen av lokal plan i form av årsplan, detaljerte månedsplaner eller ukeplaner. Lærere skal også sette seg inn i planen for at samarbeidet mellom skolen og SFO skal bli best mulig. Det skal informeres om planen til foresatte og planen skal ligge åpent på vår læringsplattform. Det er et overordnet mål at barn og foresatte gjennom samordning av skole, SFO, leksehjelp og fritid opplever at tilbudet legger til rette for og støtter opp om den enkelte elevs læring og utvikling. SFO skal være preget av struktur og forutsigbarhet og det forutsetter en månedsplan eller ukeplan for aktiviteter som er kjent og tilgjengelig for barn og foresatte. Konklusjon Kvalitetsplan for SFO i Trysilskolen skal bli et systematisk styringsverktøy for den enkelte ordningen og for Trysil kommune. 58

59 Onga på SFO TØR, VIL OG KAN Kvalitetsplan for SFO TRYSIL KOMMUNE 59

60 INNLEDNING Skolefritidsordningen i lovverket Skolefritidsordningen er hjemlet i opplæringsloven 13-7 hvor kommunen er pålagt å: «ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.» I tillegg omfattes skolefritidsordningen av alle bestemmelser rundt elevenes skolemiljø i opplæringsloven 9a. Kvalitetsplan SFO Planen skal være et førende arbeidsverktøy i utformingen av innholdet i SFO i Trysilskolen. Planen skal brukes av skolens ledelse og SFOleder i den overordnede planleggingsfasen og av ansatte i SFO i utformingen av lokal plan i form av årsplan, detaljerte månedsplaner eller ukeplaner. Lærere skal også sette seg inn i planen for at samarbeidet mellom skolen og SFO skal bli best mulig. Det skal informeres om planen til foresatte og planen skal ligge åpent på vår læringsplattform. Barnehagene og skolene i Trysil skal gi ungene gode muligheter for lek gjennom å organisere tid, rom og materiell. Dette vil inspirere til ulike typer lek tilpasset alder og modning. Alle unger skal kunne delta i og erfare glede gjennom lek. Leken skal styrke danning og læring. - Fra oppvekstmodellen i Trysil Onga i Trysil tør, vil og kan 60

61 MÅL Det er et overordnet mål at barna og foresatte gjennom samordning av skole, SFO, leksehjelp og fritid opplever at tilbudet legger til rette for og støtter opp om det enkelte barns læring og utvikling. SFO skal være preget av struktur og forutsigbarhet og det forutsetter en månedsplan eller ukeplan for aktiviteter som er kjent og tilgjengelig for barna og foresatte. Innholdet i SFO i Trysilskolen bygger på kommunens oppvekstplan. Danning, lek og læring skal være en del av hverdagen. I Trysil skal barna i SFO: lære seg å handle på en klok måte i møte med andre mennesker oppleve voksne med omsorg og som har sett oppleve vennskap og ha noen å leke / være sammen med oppleve et sterkt fellesskap få lov til å leke og skape få oppleve mestring på ulike arenaer få lov til å stå på en scene få muligheten til å bli livsglade barn Onga i Trysil tør, vil og kan 61

62 KJENNETEGN SFO i Trysilskolen skal preges av tydelige regler og grenser for adferd, samspill og aktiviteter. Dette krever et ansvarsbevisst personale som viser respekt, er nærværende og engasjerte i det enkelte barns helhetlige utvikling og trivsel. SFO er en betydningsfull arena for utvikling av sosial og personlig kompetanse og allsidige ferdigheter i samhandling med andre i ulike situasjoner. Sosial og personlig kompetanse og språklige ferdigheter fremmes kontinuerlig gjennom varierte aktiviteter og mestringsopplevelser. SFO skal være en sentral arena for progresjon av språklige ferdigheter. Daglige aktiviteter og lek gir barna konkrete opplevelser som grunnlag for kommunikasjon, utvikling av begreper og ferdigheter i å kunne uttrykke følelser og meninger. SFO i Trysilskolen skal være en viktig alternativ læringsarena for videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene (lesing, regning, skriving, digitale og muntlige ferdigheter). Utprøving og utforskning og samtaler om fellesopplevelser gir innsikt, økt ordforråd og kunnskap om logiske sammenhenger. SFO skal gi omsorg gjennom å skape trygghet, trivsel, toleranse og tilhørighet for alle barna i ordningen. Barna gis omsorg ved å få varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter. God omsorg styrker barnas forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. SFO i Trysilskolen kjennetegnes ved: å være en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med barnas faglige, sosiale og personlige utvikling å gi et helhetlig tilbud til barna i samarbeid med skolen å ha et læringsstøttende aktivitetstilbud som er strukturert og forutsigbart å ha en sterk forankring i skolens ledelse Onga i Trysil tør, vil og kan 62

63 SAMARBEID MELLOM SKOLE OG SFO Rektor er administrativ og pedagogisk leder for SFO i Trysilskolen. For å få til en helhetlig skoledag, må rektor vise interesse og engasjement for SFO. SFO må være forankret i skolens ledelse, og ledelsen har ansvar for å legge til rette for et planmessig og strukturert samarbeid mellom ansatte i skolen og SFO. SFO-leder er ansvarlig for den daglige virksomheten. Det øvrige personalet skal i samråd med leder ivareta oppgaver som blant annet: tilsyn og omsorg for barna ute og inne tilrettelegging av måltider planlegging og gjennomføring av organiserte aktiviteter oppfølging av barna i frilek og veiledning i lek når det trengs Planlegging og tilrettelegging av virksomheten bør foregå innenfor den ordinære arbeidstiden. Det er viktig med god informasjonsflyt mellom skolen og SFO, og skolens planer må være åpne og tilgjengelige. De reglene som gjelder for skolen skal også gjelde for SFO. På denne måten kan SFO følge opp og videreføre satsningsområder, temaer og regler som det arbeides med i skolen og innarbeide disse i planene. Som det fremgår av Opplæringsloven skal SFO ha ute- og innearealer som er egnet til formålet. Det er naturlig at skolen og SFO samarbeider om bruk av skolens lokaler og uteområde for å sikre et variert og tilfredsstillende aktivitetstilbud innenfor SFO. Rektor bør, i den grad det er mulig, se på rekruttering av elevveiledere til skolen og SFO under ett, slik at personalet har mulighet til å få større stillinger. Det skaper gode overganger mellom skolen og SFO, og barna og foresatte opplever kontinuitet og helhet i tilbudet. Onga i Trysil tør, vil og kan 63

64 Skole og SFO skal samarbeide spesielt om oppfølging og tilrettelegging for barna med særskilte behov. Det er naturlig at representanter for SFO deltar på samarbeids- og ansvarsgruppemøter vedrørende disse barna så tiltak kan iverksettes både i skolen og SFO. SFO skal ha et strukturert og godt samarbeid med skolen, foresatte, Trysil kulturskole, frivillige organisasjoner og nærmiljøet. Det er viktig med samordning av informasjon til foresatte slik at SFO fremstår som en del av skolens totale tilbud. SFO skal bruke Moodle ( til formidling av informasjon til foresatte og avholde foreldremøte minst en gang i året. SFO skal bidra til å styrke barnas faglige kompetanse og være en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med ferdigheter og fag gjennom læringsstøttende aktiviteter som fokuserer på lesing, regning, skriving, digitale og muntlige ferdigheter. Onga i Trysil tør, vil og kan 64

65 MÅL OG INNHOLD Mål og læringsstøttende aktiviteter er strukturert rundt følgende seks målområder: sosial og personlig kompetanse natur, teknikk og miljø fysisk aktivitet og lek kunst, kultur og kreativitet mat og helse kommunikasjon, språk og tekst For hvert målområde er det utarbeidet en beskrivelse samt mål og retningsgivende føringer. I arbeidet med å utforme planene, er det viktig å ta utgangspunkt i de retningsgivende føringene når man skal utforme innhold som sikrer måloppnåelse for det enkelte barnet. Målområde 1: sosial og personlig kompetanse Barna i SFO i Trysilskolen skal oppleve mye og god sosial samhandling gjennom ulike aktiviteter og lek. Barna skal oppleve gode relasjoner preget av gjensidig respekt til tross for ulikheter. De skal lære seg å lytte til andre, uttrykke egne meninger og kunne erfare egne valg. Alle barna, uavhengig av etnisk og kulturell bakgrunn og funksjonsnivå, skal oppleve å bli inkludert og godt integrert i SFO. SFO skal oppleves som et trygt og forutsigbart sted å være, med omsorgsfulle og tilgjengelige voksne. Alle barna skal lære seg å følge de reglene som er for skolen og SFO og ta hensyn til hverandre, voksne og skolens lokaler og utstyr. Retningsgivende føringer for utforming av innhold: SFO skal ha tydelige standarder for hva som er god kommunikasjon, god oppførsel og for hvilken atferd som fremmer gode og trygge relasjoner mellom barna, og mellom de voksne og barna SFO skal legge til rette for allsidig og fri lek, og organisert lek og aktiviteter Onga i Trysil tør, vil og kan 65

66 SFO-personalet skal veilede barna ved behov og lytte til barnas ønsker i tilretteleggingen SFO-personalet skal engasjere seg og følge opp både den frie og den organiserte leken SFO-personalet skal veilede barna til å bli selvstendige Målområde 2: natur, teknikk og miljø Lek og aktiviteter i naturen skal gi barna mulighet til å reflektere, bruke sansene, gjenkjenne og beskrive naturen og noen av dens kjennetegn. Med utgangspunkt i skolens årsplaner kan temaer fra realfagene videreføres i SFO, og kunnskap om matematikk, kjemi/fysikk kan øves opp ved lek. Matematiske og tekniske ferdigheter trenes gjennom konstruksjonslek, matlaging og lek ute og inne. Barna skal få være nysgjerrige og undrende i aktivitetene og oppleve læringen som morsom. Det er viktig å bevisstgjøre barna på miljøvennlige valg og holdninger, og SFO i Trysilskolen skal delta i prosjekter om miljøvern i samarbeid med skolen eller på eget initiativ. Retningsgivende føringer for utforming av innhold: SFO skal ha tilbud om varierte læringsaktiviteter i naturen SFO skal legge til rette for at barna lærer å bruke egna redskaper i naturen SFO skal tilrettelegge for aktiviteter som fremmer matematiske og naturfaglige ferdigheter SFO skal aktivt bruke sitt eget nærmiljø, slik at barna blir godt kjent i lokalsamfunnet og med naturen i nærområdet SFO skal kildesortere og ha fokus på miljøvern SFO skal legge til rette for konstruksjonslek, både fysisk og digitalt Onga i Trysil tør, vil og kan 66

67 Målområde 3: fysisk aktivitet og lek SFO skal være en arena hvor man tilrettelegger for daglig fysisk aktivitet og lek. Fysisk aktivitet er et vidt begrep og rommer lek, friluftsliv og kroppsøving. Fysisk aktivitet fremmer barnas konsentrasjonsevne, motoriske kompetanse, mestringsfølelse, selvtillit og psykiske helse. SFO skal benytte nærmiljø og nærområder og utvikle samarbeid med lokale idrettslag for å fremme fysisk aktivitet. Lek representerer en helt sentral side ved barnas sosiale utvikling samtidig som den har en egenverdi. Leken gir kroppsbeherskelse og utvikling av motoriske ferdigheter. Gjennom lek kan barna tilegne seg kunnskap, verdier og holdninger. Det er viktig at barna opplever en kombinasjon av frie og styrte aktiviteter både inne og ute. De styrte aktivitetene er en forutsetning for å gi den frie leken gode vilkår. Retningsgivende føringer for utforming av innhold: SFO skal gi daglig tilbud om frie og styrte aktiviteter, ute og inne SFO skal gi barna mulighet til å delta på varierte fysiske aktiviteter, for eksempel ballspill, ski og skøyter SFO skal samarbeide med lokale aktører og frivillige organisasjoner Onga i Trysil tør, vil og kan 67

68 Målområde 4: kunst, kultur og kreativitet Barna skal få oppleve kunst og kultur, utvikle sine kreative og estetiske evner, samt utvikle finmotoriske og grovmotoriske ferdigheter. SFO skal legge til rette for eksperimentering med ulike teknikker og materialer. Barna skal få benytte forskjellige verktøy for å skape og oppleve kunst og kultur. Dette kan komme til uttrykk gjennom billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, foto, arkitektur og design. Det skal legges til rette for formidling av barnas kulturuttrykk, gjerne i fellesskap med skolen. Det skal legges til rette for kreative aktiviteter i forbindelse med kulturelle begivenheter som høytider og merkedager. Retningsgivende føringer for utforming av innhold: SFO skal legge til rette for at barna lærer å bruke ulike redskaper og tekniker SFO skal legge til rette for varierte kunst- og kulturaktiviteter SFO skal presentere ulike kunst- og kulturuttrykk gjennom skoleåret for hverandre og foresatte SFO skal utnytte kulturarenaer i nærområdet og eventuelt samarbeide med andre aktører for å fremme barnas kjennskap til og interesse for ulike kunst- og kulturuttrykk Onga i Trysil tør, vil og kan 68

69 Målområde 5: mat og helse Måltidet i seg selv handler om mer enn å bli mett. Måltidet er viktig for barnas fysiske og sosiale velvære, og det skal bidra til at barna får energi til å holde aktivitetsnivået ut dagen. Måltidet er en viktig arena for læring av sosiale ferdigheter, slik som gode måltidsvaner og skikker. Matlaging som aktivitet kan være en arena for utvikling av de grunnleggende ferdighetene og språklig kompetanse. Retningsgivende føringer for utforming av innhold: SFO skal oppfordre foresatte til å sende med barna sunn mat SFO skal legge til rette for at barna får jevnlige måltider i et godt spisemiljø. SFO skal gi barna kunnskap om måltidsvaner og skikker SFO skal legge til rette for at barna får erfaring med å tilberede måltider og bruke kjøkken- og spiseredskaper SFO skal ha aktiviteter som gir barna kunnskap om kropp, helse og om betydningen av fysisk aktivitet, slik at de kan foreta gode valg for en sunn livsstil SFO skal samarbeide med skolehelsetjenesten Onga i Trysil tør, vil og kan 69

70 Målområde 6: kommunikasjon, språk og tekst SFO skal bidra til å styrke barnas språklige kompetanse. SFO skal være en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Gjennom læringsstøttende aktiviteter skal SFO følge opp og videreføre satsningsområder og temaer som det arbeides med i skolen. Dette kan kun skje hvis det er et tett samarbeid mellom ansatte på SFO og skolens lærere. Dette samarbeidet er det skolens ledelse som skal legge til rette for og SFOleder og skolens lærere som skal gjennomføre i fastsatte samarbeidsøkter. De læringsstøttende aktivitetene skal være lystbetonte og preget av lek og fungere som repetisjon, supplering og/eller "overlæring". Retningsgivende føringer for utforming av innhold: SFO skal legge til rette for lystbetonte aktiviteter som støtter den språklige kompetansen hos barna SFO skal legge til rette for at barna har tilgang til bøker SFO skal ha høytlesning for barna, enten ved at personalet leser, eller ved bruk av lydbøker SFO skal legge til rette for at barna kan uttrykke seg skriftlig, for eksempel ved å skrive julekort, hilsninger, oppskrifter, lister, fra opplevelser osv. Onga i Trysil tør, vil og kan 70

71 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28315/2017 Arkiv: A22 Vår saksbehandler: Roar Vingelsgaard Revisjon av vedtekter SFO fra Saksnr Utvalg Møtedato 17/31 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Vedtekter SFO i Trysilskolen fra Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: De reviderte vedtektene for SFO i Trysilskolen gjeldende fra vedtas. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 71

72 Bakgrunn Vedtektene for skolefritidsordningen (SFO) i Trysilskolen ble sist revidert i I forbindelse md arbeidet med en kvalitetsplan for SFO, er det nødvendig å revidere disse vedtektene. Vurdering Det er nødvendig å oppgradere noen av punktene i de tidligere vedtektene. Definisjon og innhold SFO må gi et tilbud også til elever på trinn med spesielle behov. Dette tilbudet må være gratis. Innhold og aktiviteter SFO skal være en viktig arena i barns oppvekst. Omsorg og trygghet er viktige verdier for SFO. Fri lek er viktig, men den skal foregå i en ramme der voksne ser og er aktive når det er nødvendig. Læringsstøttende aktiviteter skal være en del av hverdagen på SFO. Betaling Vi må ha en mulighet til å gi friplasser til barn der familien ikke har råd til benytte tilbudet. Det må også være slik at i forhold til enkeltbarn må vi ta initiativet til at de får denne ekstra arenaen for språkutvikling, lek og danning. Dette vil være et godt tiltak i oppfølgingen av oppvekstmodellen. Skoleeier og NAV skal samarbeide tett rundt en slik ordning. Planleggingstid KS har inngått en avtale som regulerer planleggingstid fro SFO: Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. I dag har SFO-ansatte i Trysil bare en planleggingsdag. Fra og med skoleåret 2018/19 må dettes økes til tre fastsatte dager. Resten av planleggingstiden legges inn i personalets arbeidstid gjennom skoleåret. Konklusjon De nye vedtektene og Kvalitetsplanen for SFO i Trysilskolen skal samlet gi et godt tilbud til Onga i Trysil. Skolefritidsordningen skal ha god kvalitet og bygge på Trysil kommunes oppvekstmodell. Samtidig skal SFO være et godt og trygt tilbud til de foresatte. 72

73 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I TRYSIL KOMMUNE Vedtatt i hovedutvalget for oppvekst og kultur Retningslinjer Skolefritidsordningen i Trysil eies av kommunen og drives etter de retningslinjer som er vedtatt av hovedutvalg for oppvekst og kultur, og de krav som gjelder for tildeling av statstilskudd. 2. Definisjon og formål Trysil kommune har et tilbud om SFO før og etter skoletid for trinn og for barn med særskilte behov for trinn. 3. Innhold og aktiviteter SFO skal gi barna trygghet gjennom å møte dem med omsorg og et varmt fellesskap. Aktivitetene skal preges av barnets behov for lek, læringsstøttende aktivitet og sosial læring. Handlingsplan for SFO i Trysilskolen skal være førende for innhold og aktiviteter. 4. Ansvarlig styringsorgan Hovedutvalg for oppvekst og kultur er ansvarlig styringsorgan. Samarbeidsutvalget ved den enkelte skole/barnehage er styre for ordningen. 5.Styring og ledelse Rektor har det overordnede administrative og pedagogiske ansvaret for SFO-ordningen. Daglig ledelse og administrasjon ivaretas av en SFO-leder. Denne er ansvarlig for å utarbeide årsplan og månedsplaner. SFO-leder skal ha utdanning som barne- og ungdomsarbeider eller pedagog. 6. Bemanning Bemanningsnormen i SFO i Trysil er at det skal være en voksen pr. 12 barn. Ved kombinasjonsmodeller vurderes bemanningen for hvert enkelt tiltak. 7. Påmelding og opptak Frister for påmelding kunngjøres på Trysil kommunes nettside og ved direkte informasjon fra skolene. Bindende påmelding skal skje skriftlig med samme frist som for barnehageopptak. Påmelding i løpet av skoleåret kan skje hvis det er ledig plass, og vil da gjelde resten av skoleåret. Opptak skjer i samme rekkefølge som påmeldingen. For funksjonshemmede søkere skal tilbudet tilrettelegges for den enkelte. Det er et mål at alle søkere skal få plass. Dersom ordningen ved den enkelte skole skal iverksettes, er det et krav at det er påmeldt tilstrekkelig antall barn til at det er økonomisk forsvarlig å gjennomføre tilbudet. 8. Leke- og oppholdsareal Leke- og oppholdsareal skal godkjennes for hver enkelt skolefritidsordning slik at det er tilpasset den aktiviteten og det antall barn som til enhver tid skal benytte tilbudet. Med loven som grunnlag skjer den enkelte godkjenning etter skjønn. 73

74 9. Oppsigelse av plass/redusert oppholdstid SFO-plassen kan sies opp med 1 måned oppsigelsestid. Da skal det betales for en kalendermåned etter at skriftlig oppsigelse av plassen foreligger. Ved oppsigelse av plass etter 15.april må det betales ut året. Disse reglene gjelder tilsvarende ved søknad om redusert oppholdstid i løpet av året. 10. Økonomi Kostnadene til SFO dekkes gjennom foreldrebetaling og kommunal egenandel/rammetilskudd som fastsettes av kommunestyret. 11. Betaling Satser for foreldrebetaling og eventuelle spesielle ordninger som søskenmoderasjon mv. fastsettes av kommunestyret for ett år om gangen. De nye satsene gjøres gjeldende fra 1. januar. Betalingen skal skje forskuddsvis innen den 1. i hver måned. Betalingsfritak gis for barn på trinn som har fått SFO-tilbud med bakgrunn i særskilte behov se vedtektenes pkt. 2. Hvis det er behov for redusert betaling / fri plass i den ordinære skolefritidsordningen, kan man ta kontakt med skoleeier. 12. Åpningstider SFO er et tilbud som gis mandag til fredag, vanligvis innenfor tidspunktene fra til Åpningstiden vil kunne variere innenfor den enkelte SFO-ordning. Åpningstiden i året kan ut fra varierende påmelding ha følgende varighet: 1. Følge skoleruta (39 uker) 2. Skoleruta med tillegg av høst- og vinterferie (41 uker) 3. Hele året (11 måneder) 13. Planleggingsdager Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte skolefritidsordning/skole. Tida skal brukes til intern planlegging, kompetanseheving og samarbeid med skolen og andre SFO-ordninger i kommunen. Det legges inn tre planleggingsdager i skoleruta. De øvrige timene legges inn i de ansattes arbeidsplaner. 13. Gyldighet Vedtektene trer i kraft og gjelder for ordinær SFO. Ved SFO kombinert med barnehager tillempes vedtektene i størst mulig grad. 74

75 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28275/2017 Arkiv: C14 Vår saksbehandler: Roar Vingelsgaard Revidert oppvekstmodell for Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 17/32 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Onga i Trysil - oppvekstmodell for Trysil kommune Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Oppvekstmodellen Onga i Trysil vedtas. Den skal være styrende for alt arbeid med barn og unge i Trysil. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 75

76 Bakgrunn Gjeldende oppvekstmodell for Trysil kommune ble vedtatt av kommunestyret i Det var da etablert et tverrfaglig team; byggende team, med representanter fra kultur, skole, helse, sosial og politi som skulle følge opp planen. Noen av disse stillingene har i senere tid blitt endret og organiseringen av tjenestene har også endret seg. I dag er ansvar for barn og unge gjennom barnehage, skole og kultur organisert under oppvekst og kultur, mens ansvar for barn og unge gjennom helsestasjon, barneverntjenesten og psykisk helse og rus er organisert under helse, omsorg og sosial. En revidering av den byggende planen har vært bestilt, og en tverrfaglig sammensatt gruppe har arbeidet med dette høsten I gruppa har det vært representanter fra både oppvekst og kultur og helse og omsorg. Kommunalsjefen for oppvekst og kultur har ledet arbeidet. Vurdering Den byggende plan har vært et viktig styrende redskap i barne- og ungdomsarbeidet i Trysil kommune. Den har vært grunnlaget for et godt tverrfaglig arbeid i disse årene og flere gode tiltak har blitt etablert. Vi har dermed et godt grunnlag for å gjøre dette arbeidet enda mer systematisk overfor den enkelt som vokser opp i Trysil. Den reviderte oppvekstmodellen har vi valgt å kalle Onga i Trysil. Oppvekstmodellen skal være overordnet andre planer og prioriteringer innenfor arbeidet med barn og unge. Den skal derfor også styre det vi gjør som virksomheter og hjelpe oss å utvikle felles holdninger og handlingsevne til å gjøre det barn og unge i Trysil trenger. Oppvekstmodellen bygger på forskning. Forskning sier hva som er viktige byggende faktorer i oppveksten. Dette bekrefter også eksempelvis skoleforskere som Thomas Nordahl. Et annet prinsipp er at vi på sentrale områdene sier skal. Det må ikke være tilfeldig for Onga i Trysil om man går i den eller den barnehagen eller har den eller den læreren før eksamen. Skjemaet Slik har jeg det skal bidra til at vi til enhver tid kan følge opp avvik i forhold det vi har sagt er viktig for Onga i Trysil. Vi er i ferd med å få på plass en løsning som gjør at vi kan følge hver enkelt fra 0 til 16 år gjennom dette skjemaet. Det har vært en utfordring at vi ikke har fulgt opp godt nok ved overganger og når vi har byttet de ansvarlige voksne. Her lager vi gjennom den reviderte oppvekstmodellen en unik modell i Trysil. Neste fase i arbeidet er at vi skal utvikle «Byggeboka slik gjør vi det i Trysil» Den skal være en redskapsbok for de som jobber med barn og unge. Her skal vi sette standarder på de avgjørende områdene i oppveksten. Trysil er på mange måter en god kommune og vokse opp i. Oppvekstmodellen skal kvalitetssikre at alle fra Trysil reiser ut i verden med en sekk fylt med respekt, livslyst og læringslyst. Konklusjon Oppvekstmodellen skal sikre at Onga i Trysil får en best mulig oppvekst. Dette skal vi få til gjennom et systematisk arbeid bygd på felles verdier og felles forståelse av hva unger trenger for å bli hele mennesker. 76

77 Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE 77

78 INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne- og ungdomsarbeidet. Det bor ca barn og unge i alderen 0 17 år i Trysil kommune. Det er ca. 200 årsverk som arbeider med denne målgruppa. Barne- og ungdomsarbeidet baseres på forskning som viser hvilke faktorer som er viktige for å sikre barn og unge utvikling og læring. Det byggende arbeidet er tverrfaglig og starter allerede i svangerskapsomsorgen. Sammen skal helsestasjonen, barnehagene, skolene/sfo og kultur bidra til at barn og unge får de avgjørende byggende faktorene. Et godt samarbeid med foreldrene er svært viktig i dette. Onga i Trysil er vårt felles fokus. Overordnede verdier for det byggende arbeidet er fellesskap, trygghet, raushet og respekt. Forskning viser at man utvikler seg og lærer best sammen med andre, og vi skal derfor legge til rette for at alle får være en del av felleskapet. Alle skal bli sett, behandlet som individer og anerkjennes for den de er. Dette er utgangspunktet for oppvekstmodellen i Trysil kommune. I Trysil sier vi HEI til hverandre! 78

79 GRUNNMUREN Når ungdommene våre skal reise over Flishøgda og ut i verden, drar de som trygge, hele mennesker. - De har lært seg å handle på en klok måte i møte med andre. - De har opplevd voksne med omsorg og voksne som har sett. - De har opplevd vennskap og hatt noen å leke og være sammen med. - De har fått lov til å leke og skape. - De har lært å lære - og har blitt glad i å lære. - De har opplevd mestring på ulike arenaer. Onga i Trysil har fått lov til å stå på en scene. - De har livslyst og har opplevd et positivt fellesskap. I Trysil sier vi HEI til hverandre! 79

80 OPPVEKSTMODELLEN - skisse (Layout på modellen skal utformes av en designer. Blant annet skal setningene om de voksne danne en ring rundt. Den vil bli oppslaget på midtsidene i planen.) I Trysil sier vi HEI til hverandre! 80