SITS Hva gjør vi egentlig?

Transkript

1 SITS Hva gjør vi egentlig? Semantikk og Informasjonsarkitektur i Skatteetaten Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Mål og bakgrunn for arbeidet Understøtte politisk mål om at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 2) Bidra til at etatens informasjon kan tilgjengeliggjøres for viderebruk (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 4) I regjeringa sitt arbeid med å fornya den offentlege sektoren og gjera han enklare overfor næringslivet og innbyggjarane står ombruk og elektronisk samhandling sentralt. (Finansdepartementet, Prop 1S, 2014, side 93) Formålet med en løsning er å bidra til at offentlige virksomheter har ensartede data og begrepsdefinisjoner Inkludere Informasjonsarkitektur og informasjonsforvaltning som en en del av etatens eksisterende arbeidsprosesser. (Prosjektmandat GMS fase 2, april 2015, side 5) XML Database-tabell create table Person (lønnsinntekt number(28),.,,,,,,) XSD <Person> <lønnsintekt>111111</lønnsinntekt> </Person> Etatsgjennomgående begreper og datadefinisjoner lønnsinntekt: vederlag, godtgjøring for et arbeid el. en tjeneste Informasjonsmodell <<entitetstype>> Part lønnsinntekt: Beløp <complextype name= Person > <element name= lønnsinntekt type= xsd:integer> </complextype> Begrep Programkode Lov og regelverk lønnsinntekt public class Person{ private integer lønnsinntekt;.;..;} 1

2 Snakke samme språk! Informasjonsfabrikken Forretning og fag Brukere (saksbehandlere, skattytere, evt. Andre.) Leverandører, produsenter, oppgavegivere, partnere, systemer, etc Lovverk (regler og begreper) begrepsapparat Applikasjonsutvikling (info-/domenemodeller) Tjenesteutvikling (tjenestemodeller) Prosesser Analyse Datavarehus Rapportering Mye av verdien vi kan og skal skape fremover ligger i å kunne sette sammen informasjon på nye måter God arkitektur og styring sikrer at delene samspiller slik at informasjonsfabrikken kan fungere optimalt på kort og lang sikt. Once only Rydde i eget hus Samordning Gjenbruk Deling Forståelse 6 GMS Rammeverk for informasjonsmodellering i Skatteetaten språk, felles struktur og gjenbrukbarhet GMS Gjenbruk Dokumentert felles forståelse GMS GMS Gjenbruk GMS Gjenbruk Metode- og prosessbeskrivelser Regler og retningslinjer Byggeklosser Gode eksempler Konsistent bruk og forståelse av informasjon i hele virksomheten To parter skal utveksle informasjon. De oppdager at de bruker ulike navn på ting. For effektiv utveksling må de etablere et felles vokabular slik at de snakker samme språk Partene bruker GMS rammeverk og metodikk for å etablere en felles informasjonsmodel. Partene kan nå effektivt og presist utveksle informasjon med felles forståelse GMS tilgjengeliggjør felles informasjonsmodell slik at nye parter kan gjenbruke modellen i nye utvekslinger og løsninger. Nye parter sparer tid og ressurser samt gjenbruker allerede utprøvd modell av god kvalitet 7 2

3 Informasjonsarkitektur - viktige grep Type informasjonsmodeller og ansvar metode, regler og retningslinjer Dedikert informasjonsarkitekt i prosjektene Viktig med tilgang til skattefaglig ekspertise Sentral modellforvaltning Koordinere (harmonisere eller avdekke ulikhet) Modellere og tilrettelegge for deling og gjenbruk Bygge «felles informasjonsmodell» bit for bit Samle begreper i felles begrepskatalog Forankre modeller og eierskap til modellene på forretning- og ITsiden Skatt & avgift Scenario for modernisering 5 hovedsteg Samle grunnlag (MAG/EDAG) Skatteberegning Fastsetting Folkeregister Innkreving Tilgjengeligjøre modellene URI Fødsel begrepsmodell (analyse av lovverk og gjeldende praksis) Begrepsbeskrivelse Fødselsmelding - løsningsmodell Begrepsnavn Interesseområde Fødselsmelding Folkeregistrering Definisjon Alternativt navn - Melding om fødsel fra jordmor eller lege til folkeregistermyndigheten Forvaltningstilstand Kilde Kandidat Lov om helsepersonell, LOV Faglig ansvarlig Relaterte begrep Ola Folkeregister, Folkeregisteret Fødsel, jordmor, barn, mor, far, fødselsnummer, fødselslege, fødested,+++ Grunnlag for XSD (teknisk meldingsformat)

4 Hva må forvaltes? Interesseområder og begrepseiere Datakatalog Begrepskatalog Prosesskatalog Informasjonsmodeller Informasjonsmodeller Regelverkskatalog Datatypekatalog (verdidomener) Begrepene må forvaltes med klart eierskap Vi (GMS) fasiliterer forvaltningen Men vi trenger begrepseiere og endringsansvarlige Tjenestekatalog Informasjonsmodeller Kodeverk (referansedata) Applikasjonskatalog Semantikk og informasjonsarkitekur Store målet: samlet kunnskap! Beskrive og tilgjengeliggjøre informasjon Inntekt? Treff i begrepskatalogen (x) Regelverk (x) Hva slags informasjon har Skatteetaten, hva kan jeg få vite om den og hvilke tjenester kan gi meg tilgang på? Samarbeid rundt felles registre Enhetsregisteret (Brreg) AA registeret(nav) Folkeregisteret (SKATT) Kontaktregisteret (Difi) Matrikkelen (Kartverket) Tjenester referansemodeller Person Enhet Parter Adresse Identifikasjon Eiendomsinformasjon... Prosesser (x) Informasjonsmodeller (x) Analyse på tvers Sporbarhet Tjenester (x) Styring Systemer (x) Må kunne søke i etatens kunnskap som vi søker i Google.. Sentral portal for oppslag i Meta -data Begrepskatalog Data GMS Begrepsmodell Strukturmodell Løsningsmodell Skatteetaten prinsipper standarder retningslinjer verktøy og registre formater Samordningsfunksjon? (forenkle og koordinere) i Forum og referansegrupper -Arkitektur -Referansemodeller 4

5 SKD er del av nasjonalt fellesskap Dele egne begreper, samarbeide om felles begreper og tilgang til andres begreper NAV Kommuner Difi NAV SKE Brreg forvaltning av kjernemodeller GMS Skatteetaten SSB løsning? Andre etater prinsipper Arkivverket Stortingsmelding 17 og 19 er grunnlag for nasjonal strategi Brreg Kartverket? Kjerne Person Enhet Arbeidsforhold... Matrikkel Identifikator Adresse? Arkivverket SSB Stg.mld. 17 ( ) «Eit informasjonssamfunn for alle» Stg.mld. 19 ( ) «Ei forvaltning for demokrati og felleskap» Takk for meg 19 Skatteetaten tittel på presentasjonen

6 Forholdet regel og begrep Enraged cow injures farmer with axe Skatteloven 2-1 Person bosatt i riket Regel: Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet Begreper: Begrepsidentifikator Begrepsnavn Teknisk term Alternativ term (synonym) Skatteplikt Frarådet term Begrepsdefinisjon Kilde til definisjon Formue Merknad til definisjon Informasjon Eksempel til definisjon om Inntekt Folkelig forklaring på begrep Kilde til folkelig forklaring begrep Interesseområde Riket Faglig ansvarlig Faglig godkjent Språk Utlandet Forvaltningstilstand Gyldig fra Gyldig til Skatteetaten tittel på presentasjonen Organisasjon som ytrer Skatteetaten tittel på presentasjonen

7 «Samboer» Har eller venter felles barn [ ] med mindre de bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. Bodd sammen i minst to år Har planer om å fortsette samlivet Folketrygdloven 1-5 Folketrygdloven 19-6 og 20-9 Folketrygdloven 25-4 Har eller har hatt felles barn To personer som bor i samme hus, selv om de bor i hver sin del av huset Barnetrygdloven 9 Folketrygdloven 9-6 Barnetrygdloven 7 Samordningsloven 22 Bodd sammen i minst 12 måneder eller Folketrygdloven 3-2 bopæl Har vært gift tidligere Ugifte personer som lever sammen Ugifte personer som lever sammen Forskotteringsloven 5 Arvelova 28 c To personer som vanligvis bor sammen, selv om de er midlertidig adskilt eller Bodd sammen 12 av de siste 18 månedene Utlendingsloven 41 Innskuddspensjonsloven 1-2 bokstav p Tvangsfullbyrdelsesloven 7-13 Lover NAV forvalter Lover brukerne våre må forholde seg til Bidragsinnkrevingsloven 11 Statsborgerloven 11 To personer over 18 år som ikke er gift, registrert partner eller samboer med andre husholdning Adopsjonsloven 5a Forholdet har aldri vært avbrutt i løpet de siste fem år før dødsfallet Skattebetalingsloven Folketrygdloven 17-2 Ville hatt lov til å gifte seg eller inngå partnerskap Foretakspensjonsloven 1-2 (2) bokstav f Beskrive og tilgjengeliggjøre informasjon Hva slags informasjon har Skatteetaten, hva kan jeg få vite om den og hvilke tjenester kan gi meg tilgang på? Sentral portal for oppslag i Meta -data Informasjonsforvaltning i Skatteetaten Begrepskatalog Samarbeid rundt felles registre Enhetsregisteret (Brreg) AA registeret(nav) Folkeregisteret (SKATT) Kontaktregisteret (Difi) Matrikkelen (Kartverket) Tjenester Data GMS Begrepsmodell Strukturmodell Løsningsmodell Skatteetaten referansemodeller Person Enhet Parter Adresse Identifikasjon Eiendomsinformasjon... prinsipper standarder retningslinjer verktøy og registre formater Forum og referansegrupper -Arkitektur -Referansemodeller Samordningsfunksjon? (forenkle og koordinere) i Begrepsmodellering - strategiområdet Begreper Forretningsregler Alle regler (lover, forskrifter, interne retningslinjer osv) som styrer Skatteetatens virksomhet (neste side viser hvilke regler vi har) Kompetanseregler Prosessregler Materielle regler Konsistent informasjon Forretningsprosesser Informasjonsmodell Informasjonsregel Prosessteg Skatteetaten tittel på presentasjonen

8 Hvorfor informasjonsarkitektur? GMS «Modellarkitektur» forståelse I regjeringens arbeid med fornying og forenkling av offentlig sektor står gjenbruk og elektronisk samhandling sentralt Formålet med en løsning er å bidra til at offentlige virksomheter har ensartede data og begrepsdefinisjoner Samordning Gjenbrukbarhet Sporbarhet Helhetlig forvaltning Begrepsarbeid- eksempler Forretningsforståelse Forretnings prosesser Analyse Datavarehus Arbeidsgiver SSB forståelse Samordning Innrapportere alle Bonusutbetalinger EDAG For upresist NAV bare bonus basert på egeninnsats gir grunnlag for sykepenger (*) Gjenbrukbarhet Sporbarhet Opplysningstypen Bonus er et transformert begrep som forenkler innrapporteringen fra arbeidsgiver Skatt All bonus er grunnlag for beskatning Helhetlig forvaltning (*) men, ettersom sykepenger bare beregnes av utbetalinger fra arbeidsgiver opp til 6G per år, og de fleste som får bonus har høyere grunnlønn enn 6G, er det kun mellom 5 og 10 tilfeller hvert år hvor bonusutbetalinger i praksis kan være relevant for den konkrete beregningen av sykepenger. Det er således bare i disse tilfellene det blir nødvendig å avgjøre om bonusen skyldes egeninnsats eller ikke. Skatteetaten tittel på presentasjonen

9 Strukturkapital vs humankapital Uten gode informasjonsmodelleringen deling! Viktig at prosjektene fører nyervervet kunnskap tilbake til linjen og til andre prosjekter Skal ikke være nødvendig å finne ut av samme tingene gang etter gang... Kompleks arkitektur Historie med silo-løsninger Liten tradisjon for samordning på tvers Varierende rutiner og metoder for informasjonsmodellering For å lage endringsdyktige løsninger som snakker sammen og med omverdenen må vi: Rydde opp i eget hus Modellere for felles forståelse og gjenbruk Gjør det «riktig» i moderniseringssprosjektene fremover Møte kravene til ekstern samhandling Entydig beskrivelse av informasjonsinnholdet i tjenestene Tilrettelegge for deling og forståelse på tvers ved åpne Svaret er GMS Skatteetaten Generisk Metamodell Skatt- GMS fase Fødsel logisk informasjonsmdoell (strukturmodell) FSUM (ny utviklingsmetodikk) Arbeidsversjon av gjennomføringsmodell

10 Prosjektfaser og informasjonsmodeller Forprosjekt Hovedprosjekt Skatteetaten tittel på presentasjonen Skatteetaten tittel på presentasjonen Endring av scope Kontroll der endringer er kostbart Virksomhetsområder SERES var opprinnelig en sentral komponent i arbeidet med å ta frem en felles løsning. SERES løsningen ble imidlertid ikke godkjent av Skatteetaten pga betydelige mangler, og BRREG valgte å terminere prosjektet. Foranalysen (i regi av veikartarbeidet) samordner nå behovene innenfor informasjonsforvaltning og informasjonsutveksling i forvaltningen og vil foreslå tiltak som kan iverksettes i etatene Ekstern kommunikasjon Veldefinerte grensesnitt og informasjonsstrukturer Fastsetting Innkreving Folkeregister NAV NAV UDI SSB SERES Semantikkregister for elektronisk samhandling SKE Kartverket UDI SSB? SKE Kartverket komponenter Part Skatteinfo Kommunene TAD Kommunene TAD Prosess... Dokument håndtering Skatteetaten Generisk Metamodell Skatt- GMS fase

11 Hvilke effekter forventes av prosjektet Prosjektets mål Prosjektets hovedeffekter Interne effekter Skape orden i eget hus Raskere og mer strukturert vei til felles forståelse Reduserte forvaltningskostnader Eksterne effekter Tilrettelegge for gjenbruk og viderebruk av informasjon ved at vi slipper å spørre om de samme tingene i ulike skjema og at etater kan gjenbruke hverandres informasjon (once-only prinsippet) Proveny Ingen Understøtte politisk mål om at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 2) Bidra til at etatens informasjon kan tilgjengeliggjøres for viderebruk (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Digitaliseringsrundskrivet, august 2014, side 4) I regjeringa sitt arbeid med å fornya den offentlege sektoren og gjera han enklare overfor næringslivet og innbyggjarane står ombruk og elektronisk samhandling sentralt. (Finansdepartementet, Prop 1S, 2014, side 93) Hovedmålet er å bidra til at metodikken blir en integrert del av etatens arbeidsprosesser. Det betyr blant annet at begrepsarbeidet må integreres i eksisterende arbeidsprosesser og at eierskapet til begrepene må fastsettes. (Prosjektmandat GMS fase 2, april 2015, side 5) Skatteetaten Generisk Metamodell Skatt- GMS fase