Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure, Halsa og Hemne

Transkript

1 Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure, Halsa og Hemne Vedtatt: Aure kommunestyre sak 76/14 Halsa kommunestyre sak 58/14 Hemne Kommune, driftsutvalget sak 56/14

2 1. Innledning I forskrift om forvaltning av hjortevilt, som trådte i kraft 15. februar 2012, videreutvikles og fremheves kommunenes rolle og legger samtidig opp til at forvaltningen skal bli mer planmessig. Kommunene skal blant annet utarbeide mål for hvordan hjorteviltbestandene skal utvikle seg. Merkeprosjekt på hjort og elg, viser at arealbruken til disse artene at de bruker store arealer. Enkeltkommuner kan bli for små. Merkeprosjekt viser at det er utveksling av dyr mellom de tre kommunene. Disse momentene gjorde at samarbeidet kom i gang. Samme forskrift slår også fast at det er rettighetshaverne som har ansvaret for organisering av jakt og forvaltningstiltak i hvert vald. I januar/februar i 2013 ble det gjort vedtak om oppstart av prosjektet i alle tre kommunene. Det ble valgt tre representanter fra hver av kommunene; én politisk, én fra rettighetshaverne og én fra administrasjonen. Hver av disse hadde personlige varamenn. Mandatet ble å komme med forslag til mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt for kommunene Aure,. Siden høsten har det vært god aktivitet i gruppa fram til det ferdige resultat. Faglige innspill og nødvendige korreksjoner har vi fått fra Øystein Brekkum (Bioforsk), Erling Meisingset (Bioforsk), Kari Bjørneraas (Miljødirektoratet), Vebjørn Veiberg (NINA), Christer Rolandsen (NINA), Tormod Ellingsen og Rolf Langvatn. Fotografer har vært Helge Gjerde, Jarle Tøndel og Morten Løvik. En uforbeholden takk til alle disse. Videre takker vi fylkeskommunene i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag for økonomisk bidrag, noe som har gjort det mulig å leie inn foredragsholdere annen bistand. Gruppa er enig i at jakt har en positiv effekt på folkehelsen. Men har valg og ikke ta dette temaet nærmere inn i planen nå. Leder i utvalget har vært Ole Ledahl med Ingvar Engdal som nestleder. Kjell Sverre Strøm har holdt styring med økonomien og Erlend Snøfugl har vært sekretær. Liabøen Helge Gjerde Erlend Vaag Kristian Kindt Leder Innlandet Medlem i hovedutvalg Viltansvarlig Viltforvaltningslag for kommuneutvikling Aure kommune Aure kommune Aure kommune Ingvar Engdal Tove Karin Halse Lervik Erlend Snøfugl Leder Halsa Leder driftsstyret Viltansvarlig Utmarksråd Halsa kommune Halsa kommune Kjell Hovde Ole Ledahl Kjell Sverre Strøm Vinje Storviltområde Leder viltnemda Viltansvarlig Hemne Hemne kommune Hemne kommune Bildene på forsiden: Hjort og elg Morten Løvik og rådyr Jarle Tøndel Aure, Side 1

3 2. Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Innholdsfortegnelse 2 3 Formål 3 4 Rammeverk 4 5 Nettsider innen hjorteviltforvaltningen 4 6 Valdstruktur, areal og organisering Valdstruktur Areal og organisering 5 7 Hjort Sammendrag Kommunale mål for forvaltningen 9 8 Elg Sammendrag Kommunale mål for forvaltningen 13 9 Rådyr Sammendrag Kommunale mål for forvaltningen Fallvilt Jakttider utfordringer med forskjellige jakttider Bestandsplaner Uttak av dyr med lave slaktevekter Organisering av samarbeidet mellom kommuner og rettighetshavere Andre kommuner og samarbeidsområder Hjorteviltregion Økonomi Viltfond Fellingsavgifter Retningslinjer for bruk av viltfond Fellesprosjekter og felles møter Andre midler Årshjul 21 Vedlegg 1 Ordliste 22 2 Litteraturliste 23 3 Lover, forskrifter og rundskriv 24 4 Arealer, minsteareal og tellendeareal 25 5 Artene - Generelle trekk 26 6 Hjort 27 7 Elg 36 8 Rådyr Fallvilt Statistikk og forslag til bestandsutvikling, utarbeidet av Rolf Langvatn Statistikk 48 Aure, Side 2

4 3. Formål Hovedmålet er å gjøre forvaltingen mer kunnskapsbasert og å definere tydelig hva som er kommunens oppgaver og hva som er rettighetshavernes oppgaver i forvaltningen. Det som gjør at en får en handlekraftig forvaltning er samspillet og forståelsen av hverandres roller og utfordringer. Beskatningsmønsteret på hjort er relativt likt i de tre kommunene, og jaktpresset på ulike kategorier dyr ligger samlet på om lag samme nivå gjennom perioden Litt variasjon forekommer likevel. Over tid hadde eksempelvis Hemne noe høg felling av voksne bukker i Siden har denne andelen avtatt og ligger nå på samme nivå som i Halsa og Aure (18-20 %). I samme tidsrom var andelen voksne koller skutt i Hemne jevnt over lavere enn i de andre kommunene, men noe økende de siste par åra. Andelen felte 1-års-koller i Hemne økte jevnt fra 2003 til Jaktpresset på voksne bukker viser en avtakende tendens siden 2007 i alle tre kommuner. Det er også tilfelle for 1- års-bukker (spissbukker) i, mens andelen felte spissbukker har økt i Aure i samme tidsrom. Bakgrunn for denne tendensen er det vanskelig å si noe sikkert om, det kan være bevisst forvaltningsstrategi, eller det kan gjenspeile at jegerne i en del tilfeller har problem med å finne og felle hanndyr under jakta. Det synes ellers ikke å være spesielle tendenser i fellingsmønsteret, verken mellom kommuner eller over tid. Gjennomgang av aldersbestemt kjevemateriale fra flere års hjortejakt, jaktstatistikk, sett hjort - observasjoner og annen informasjon viser at hjortebestanden i Halsa, Aure og Hemne domineres av hunndyr, i likhet med flertallet av hjortekommuner. Skjevheten i kjønnsforhold er særlig tydelig blant voksne dyr, og øker med alder. Figuren som viser strukturen i hjortebestanden er utarbeidet av R Langvatn juni Samlet sett kan det hevdes at fellingsmønsteret i Halsa, Aure og Hemne er såpass sammenfallende at det neppe i seg selv har bidratt til eventuelle ulikheter i dagens hjortebestand på kommunenivå. Det synes derfor rimelig, sammen med informasjon om hjortens bevegelser i området, å betrakte og forvalte bestanden ut fra felles perspektiv i de tre kommunene. Aure, Side 3

5 Målsettingene skal dekke variasjonen i tetthet, variasjonen i alders- og kjønnssammensetning og at det er forskjellige trekkmønster for å nevne noe. Bestandene vil heller ikke være statiske og målene for forvaltningen må derfor evalueres med jevne mellomrom. 4. Rammeverk Kommunenes rammevilkår, ansvar og arbeidsoppgaver i hjorteviltforvaltningen følger av lover og forskrifter gitt av sentrale myndigheter og forvaltningsnivå. I tillegg er kommunene delegert myndighet til å gjøre vedtak i praktiske og organisatoriske deler av hjorteviltforvaltningen. I juni 2009 trådte naturmangfoldloven i kraft og setter, sammen med viltloven, rammene for all forvaltning av vilt. Formålsbestemmelsene i begge lovene danner sammen med forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven ( 4 14) en solid basis og rettesnor for forvaltningen. Det er ytterligere noen flere lover, forskrifter og rundskriv som danner rammeverket. Henvisning til disse ligger i vedlegg Nettsider innen hjorteviltforvaltningen Tilgang på forskningsrapporter, lover, forskrifter og fakta om artene Tilgang på sett dyr observasjoner og fellingstall på kommune, vald og jaktfeltnivå. Jaktfeltenes rapportering av sette og skutte dyr til hjorteviltregistret Jakta består mellom anna av sosialt samvær, holde skadeomfang i eng nede, høsting av et overskudd og enkelte trofeer. Foto: Jarle Tøndel har tatt bildet med hjort i enga, Helge Gjerde har tatt bilde med bål, frakt av slakt med båt og en fjorten takker. Aure, Side 4

6 6. Valdstruktur, areal og organisering 6.1 Valdstruktur Valdstruktur per I Aure er Grisvågøya Lesundet vald 1. Feilen dras dessverre med videre. 6.2 Areal og organisering Aure Halsa Hemne Sum Totalt landareal Tellende areal daa Tellende areal i % 78,8 66,3 68,8 72,3 Dyrka mark/beite Skog produktiv Sum innmark og skog Innmark og skog i % 37,5 42,0 32,2 36,2 Rettighetshavere Vald Bestandsplaner Vald uten plan Utmarksråd Nei Ja Nei Kommunalt utvalg Politisk Politisk Politisk Valdstruktur pr Aure, Side 5

7 7. Hjort Hjortebestanden domineres i de tre kommunene av hunndyr. Vektene blant kalv og ettåringer har gått ned over tid. Det er svært tette og glisne områder med hjort, de tette områdene er knytt til brust og overvintringsområdene. Skadene er knyttet til de tetteste bestandene, disse finner en ofte de mest aktivt drevne områdene. Alle disse momentene gir utfordringene i forvaltningen. Hvor bringer forvaltningen oss da tro? Foto Morten Løvik 7.1 Sammendrag Per i dag er ikke kommunene helt like med tanke på organisering, fangst av data og bruk av data. Målet er at kommunene tilnærmer seg hverandre da utfordringene er de samme. Generelt står jakt for kanskje så mye som % av all dødelighet hos hjort og over tid vil beskatningsmønsteret i stor grad bidra til å forme bestandsstrukturen. Med dagens jakttrykk omsettes om lag 95 % av hjortestammen på 7 år. Det betyr at betydelige endringer kan skje på relativt kort tid. Beiteskader skjer både på innmark og utmark. Skogskadene gjøres av Fellingsprosent hjort enkeltindivider, og i og med at de 100 skjer i skogen, er det vanskelig å ta 90 ut dyrene som gjør skade. 80 Beiteskader på innmark skjer i større grad hos de mest aktive bøndene og 70 det er særlig andreslåtten på 60 gjenlegg som blir redusert. Det er 50 særlig koller med avkom som står for 40 skadene. Forvaltningsmessig er det viktig å ha oppmerksomhet på Aure Halsa Hemne Møre og Romsdal stamkoller, enten det gjelder å bygge opp en lokal bestand, eller forebygge skadeproblem i landbruket. Uttak av dyr som gjør skade må skje på et tidspunkt der en sikrer at en tar ut de riktige dyra. Aure, Side 6

8 Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure, En økende bestandstetthet fører til økt belastning på sommer- og vinterbeitene, som igjen fører til vektreduksjon. Reduserte vekter fører til redusert produktivitet hos yngre dyr. Halvparten av årskollene blir drektig hvis slaktevekta er 50 kilo. Noen av disse kollene forblir små, og det er slik at små koller føder større andel hokalv enn større koller. Små koller er derfor med på å forsterke den allerede skjeve kjønns-sammensetningen. Dette gir en forsinket tetthetsavhengig effekt, hvor flere generasjoner av lite produktive hunndyr bidrar til å forsinke en bestandsoppbygging. Det er ikke bare vektene, kjevelengden går også ned, for 1 ½-åringene. Hos kalv øker kjevelengden, men dette kommer av at de skytes senere i jakta enn tidligere. Vektene på kalv går likevel ned selv om de skytes senere. Store bukker gir høyere andel bukkekalver enn yngre og 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Snittalder dyr 2 år og eldre i Hemne Bukkar Koller Aure, Side 7

9 mindre bukker. Kalvingsprosent for hunndyr som er 4 16 år er over 99 %. Såkalte gjeldkoller finner en i all hovedsak som 2 ½ åringer. Generelt gir harde vintre og dårlig ernæring høy dødelighet blant årets fødte kalver, samtidig som det antagelig er en viss abort/tilbake dannelse av fostre. Etter harde vintre er kalvene som fødes om vår er også i dårligere kondisjon. Det er lite eldre bukk i hjortestammene, noe som utgjør et forvaltningsmessig problem. At trekkende hjortebukker blir eksponert over tid av flere jegere, sammen med lang jakttid, gjør de ekstra utsatt. Mangelfulle bestandsovervåkende tiltak, kan gjøre diskusjonen om bestandsstørrelse og alders og kjønnssammensetning vanskelig. Flere data gir sikrere beslutningsgrunnlag. Kommunene pålegger derfor jegerne å bruke «sett hjort». Hemne deltar i tillegg i overvåkningsprogrammet for hjort, og det er ønskelig at de fortsetter med det. Hjort trekker i ulik grad, med variasjon mellom kjønnene og enkeltindividene. Trekkende bukker blir generelt større enn ikke trekkende bukker. Hos kollene er ikke denne forskjellen signifikant. Vekter 1 1/2 åringer Halsa hann Halsa ho Hemne hann Hemne ho Aure hann Aure Ho M&R hann M&R ho Det er noe mangelfull kunnskap om trekk og trekkveier. Merkeprosjektet viser at med et areal på 300 km 2 forventes at en har 80 % av bukkene innenfor området hele året, tilsvarende areal for kollene er 90 km 2. Hjort som endrer bosted (migrerer) i forhold til fødested fanges opp av enkelte områder i større grad enn andre. Dromnes Vikan i Aure, Nesvatnet i Hemne og Halsanaustan i Halsa er eksempler på dette. For å kunne ha høy måloppnåelse er det viktig med en høy fellingsprosent. Med unntak for enkelte år er fellingsprosenten høy i de tre kommunene. Det er viktig at fellingsprosenten blir liggende på et høyt nivå, det gjør at en får god styring med alders og kjønnssammensetningen i området. Aure, Side 8

10 For å kunne si noe om beitetrykket er også viktig å ha et blikk på lyngartene. Bestandsplanområdene skal si noe om beitetrykket på innmark og i utmark, og hvordan dette arter seg innenfor bestandsplanområdet. Og hvilke tiltak som settes inn for å redusere skadene. 7.2 Kommunale mål for forvaltningen av hjort Hvis målene skal nås, betyr det at en må samarbeide i alle ledd i forvaltningen. Det er viktig at de kommunale målene og bestandsplanene som vedtas er konkrete, etterprøvbare og de må være realistiske. Noen av målene når en forholdsvis raskt, mens andre vil ha en lengre tidshorisont. Hovedmål Hjortestammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag, samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal hjortebestandens struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Delmål Unge som får slippe til tidlig Foto Helge Gjerde Det viktigste tiltaket for å nå målene om lavere bestandstetthet og en mer balsanset kjønnsog alderssammensetning er riktig beskatning. Vi ønsker robuste bestander. Disse er nødt til å inneha en god del eldre dyr og være kjønnsbalansert. Dette vil gi en lavere produktivitet og vil være enklere å forvalte. Aure, Side 9

11 En lavere bestandstetthet innen de tetteste områdene med hjort. Øke andelen voksne bukker og senke andelen koller i bestanden. Snu den negative vektutviklingen på ungdyr og kalv. Antall døde dyr i trafikken skal normalt ikke overstige 5 % på årsbasis av felte dyr på kommunenivå. Sett hjort skal ligge mellom 0,3 og 4,5 pr jegerdagsverk på valdnivå/bestandsplannivå. I "sett hjort"-materialet skal Kolle: bukk forholdet være lavere enn 2 : 1. på valdnivå/bestandsplannivå. Hjortens hierarkiske system starter allerede i ung alder. Foto Jarle Tøndel Tiltak I områder med beiteskader skal en foreta et uttak av lederkoller med kalver. Disse skal felles før trekket kommer/går. Ha fokus på å ta ut små dyr da disse kommer sent i brunst og kommer sent i produksjon og produserer små dyr. Produserer også overvekt av hodyr. Innsamling av slaktevekter. Det er viktig at dyrene veies. Hjort som trekker over E 39 for å få tak i Kjeveinnsamling i Aure og Halsa vurderes på sikt. silofor Foto Morten Løvik For å få mer kunnskap om stammesammensetningen skal sett hjort og sett elg brukes av valdene/jaktfelt. Dataene skal legges inn i sett og skutt. For å følge bestandsutviklingen ønsker en å fortsette med vårtellinger. Ansvaret flyttes imidlertid fra kommune til valdnivå. En fortsatt samkjøring med telledatoer forutsettes. Bestandsplanene bør i større grad dekke årsleveområdene (300 km 2 ) enn det som er tilfelle i dag. Et samarbeid mellom valdene om forvaltningen der det er naturlig er ønskelig. Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlaget, trekkveier o.l. og bruke dette i forvaltningen. Fellingsprosenten skal minimum være 80 % pr år i planperioden på vald- og bestandsplannivå. Avvik mellom planlagt avskyting og faktisk felling i alder og kjønn skal være tilnærmet lik null på valdnivå og bestandsplannivå i planperioden. Anbefalte grenseverdier for beskatning av ulike kategorier dyr i bestandsplanene: Kalv Spissbukk Hun 1 år Ad. hann Ad. hunn % 10-15% % % 20-35% Aure, Side 10

12 8. Elg En glissen og ujevn bestand, med innslag av trekkelg fra nabokommunene gir noen forvaltningsmessige utfordringer. Elgku med kalv Foto Morten Løvik 8.1 Sammendrag Små vald/bestands-planområder er en utfordring. En må opp i 20 ganger minste-arealet for å kunne lage bestandsplan. Ingen av våre vald har en slik størrelse. Gjennomsnittlig årsleveområde for okser er 384 km 2, mens kyrne har i gjennomsnitt årsleveområder på 178 km Antall felte elg 50 Elgen trekker i ulik grad og merkeprosjekt viser at 30 % 0 av de som var merket i Rindal/Meldal trakk inn til våre kommuner. Det er Aure Halsa Hemne Sum variasjon mellom kjønnene i trekk og trekkvaner. Samme merkeprosjekt viser at det ikke var trekk inn til våre kommuner fra område rundt Gangåsvatnet i Orkdal. Det må likevel antas at det er en viss utveksling av dyr her. Lang jakttid gjør at trekkende elg blir eksponert over tid i flere områder og dermed blir observert i flere vald og av flere jegere. Det er sporadiske skogskader i enkelte avgrensede områder. Aure, Side 11

13 Både kyrne og oksene foretar aktive partnervalg, der store okser foretrekker store kyr og omvendt. Kyr som har en vekt på 180 kilo eller mer føder en høyere andel tvillinger. De store oksene gir høyere andel oksekalver enn det yngre og mindre okser gjør. Det viser seg også at det koster mye for yngre elgokser når de må delta i brunsten i ung alder. De oppnår derfor aldri den vekta de skulle hatt når de blir eldre. Få eldre okser i bestanden gjør at yngre okser deltar i brunsten. Noe som fører til at det fødes flere hokalver, og fører også trolig til at kalvene fødes senere. Deltar få eldre okser i brunsten, så fører dette til tidligere aldring blant disse. Trafikk og veiprosjektet viser at god tilgang på eldre okser fører til færre påkjørsler. Årsaken til det er ikke kjent. Kjønnsforholdet i Trøndelag og Møre og Romsdal er stort sett over det anbefalte nivået på maks 2 kyr pr. okse. Kjønnssammensetningen i bestanden er sannsynligvis også ulik mellom kommunene. Bruk av sett elg i hjorteviltregistret vil bedre kunnskapen om dette Vekter 1 1/2 åringer Sør-Tr 1 1/2 han Sør- Tr 1 1/2 ho Halsa/Hemne 1 1/2 han Halsa/Hemne 1 1/2 ho Vektene hos våre kalver og ungdyr er lavere enn gjennomsnittet i Sør Trøndelag. Særlig gjelder dette kalv. Årsaken til det kan skyldes mangel på tilgang på gode beiter, men mest trolig at det er lite eldre okser og at det er mange små kyr. Få om noen 1 ½-årige kyr blir kjønnsmodne på grunn av vekt. Trolig forflytter dette seg til å gjelde 2 ½ åringen. Elgkyrne kan ha pause i forhold til å bære fram kalv og gjeldkyr i ordets rette betydning finnes svært sjeldent. Fellingsprosenten er svært ulik i de tre kommunene. Fellingsprosent elg Det er viktig at en forbedrer 100 dette, det vil gjøre at en får bedre styring med alders og 80 kjønnssammensetningen i området Årlige dødelighetsrater utenom jakt for voksen 20 elg var i gjennomsnitt 5,3 % i perioden Det var en tendens til høyere dødelighetsrate for voksne okser (8,1 %) Aure Halsa Hemne Sør-Trøndelag enn voksne kyr (4,7 %), men forskjellen var ikke statistisk sikker. Sommer-dødeligheten av kalv ble estimert til omkring 11 % pr. år i perioden Rundt 85 % forvaltes derfor gjennom børsepipa. Aure, Side 12

14 Ulik jakttid vil føre til at naturlige samarbeidsområder over fylkesgrensen velger å ikke samarbeide. Bestandsplanområdene skal i sin søknad si noe om beitetrykket. Hvis beitetrykket blir for stort er bjørk en indikatorplante. Rogn, osp og selje (ROS artene) vil alltid bli hardt beitet uavhengig av antall elg i området. 8.2 Kommunale mål for forvaltningen av elg Skal en nå de mål en setter seg, betyr det at en må samarbeide i alle ledd i forvaltningen. Det er viktig at målsettingene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor være realistiske og ha en tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkelte kriterier. Hovedmål Elgstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag og samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal elgbestandens struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Delmål Tiltak Det viktigste tiltaket for å nå målsettingene om å øke bestanden er å øke antall produksjonsdyr og ta vare på de største produksjonsdyra. Vi ønsker robuste bestander. Disse er nødt til å være kjønnsbalansert og inneha en god del eldre dyr. En høyere bestandstetthet innen samarbeidsområdet, med en avskyting på over 100 dyr i året. Ha fokus på produksjonsdyra. Øke andelen voksne okser og voksne kyr i bestanden og ta vare på disse. Snu den negative vektutviklingen på kalv og ungdyr. Antall døde dyr i trafikken skal normalt ikke overstige 5 % på årsbasis av felte dyr på kommunenivå. I sett elg materialet skal sett kalv pr kalvku skal overstige 1,25 : 1. I sett elg materialet skal sett elg pr jegerdagsverk ligge mellom 0,2 og 0,5 på vald- og bestandsplannivå. I sett elg materialet skal ku : okse-forholdet være lavere enn 2 : 1. Ta vare på eldre store produksjonsdyr. For å få mer kunnskap om stammesammensetningen skal sett hjort og sett elg brukes av valdene/jaktfelt. Helst i elektronisk form (sett og skutt). Ha fokus på å ta ut små dyr da disse kommer sent i produksjon og produserer overvekt av hodyr og avkommet forblir små. Bestandsplanene bør i større grad dekke årsleveområdene enn det som er tilfelle i dag. Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlaget, trekkveier o.l. Fellingsprosenten skal minimum være 75 % pr år på vald og bestandsplannivå. Anbefalte grenseverdier for beskatning av ulike kategorier dyr i bestandsplanene: Kalv Eldre ku og 1 ½ årig-ku Eldre okse og 1 ½ årig okse % % % Aure, Side 13

15 9. Rådyr Antall felte rådyr har gått ned. Det antas at årsakene er nok en kombinasjon av rev, gaupe, at slåtten går raskere enn tidligere. Det er derfor viktig å ha fokus på produksjonsdyra i tida framover. 9.1 Sammendrag De fleste kystkommuner kan ved en fornuftig avskyting ha et relativt stabilt uttak på to til fem dyr pr 1000 dekar jaktterreng. Ingen av våre områder har en slik avskyting. Ønsker en å verne om rådyrbestander i marginale områder, bør man i størst mulig grad verne om de eldre dyra. Rådyret utmerker seg med å ha en høy reproduksjon Rådyrbukk Foto Jarle Tøndel Felte rådyr Aure Halsa Hemne Sum alle Rådyr er utsatt for predatorer som gaupe og rev. Fôrhøstere og slåmaskiner tar også sin del av kalvene, videre tar kalde og snørike vintre også sitt. Antall dyr som ble drept i trafikken var 18 % av felte dyr på regionnivå. Aure, Side 14

16 En god regel er aldri å skyte en voksen førende geit uten å felle kjeet. Ut over det er det ingen nødvendighet å legge noen beskatning på kjeene, men det vil ofte være lønnsomt hvis man vil gjennom jakt ha størst mulig avkastning av en rådyrbestand. Over en lengre tidsperiode bør man velge en avskytingsprofil innenfor % bukker, 20 % hunndyr ett år og eldre, og % kje. Telling av kje per geit i august september gir gode indikasjoner på hvordan årets overlevelse av kje har vært. Tilbake er den tilveksten som jegerne kan høste av. 9.2 Kommunale mål for forvaltningen av rådyr Skal en nå de mål en setter seg, betyr det at en må samarbeide i alle ledd i forvaltningen. Det er viktig at målsettingene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor være realistiske og ha en tidsramme slik at de kan evalueres opp mot enkelte kriterier. Hovedmål Rådyrstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag og samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal rådyrbestandens struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Delmål Tiltak Det viktigste tiltaket for å nå målsettingene om å øke bestanden er å øke antall produksjonsdyr og ta vare på de største produksjonsdyra. Robuste bestander er nødt til å være noenlunde kjønnsbalansert og inneha en god del eldre dyr. Dette vil gi en høyere produktivitet og være enklere å forvalte. En høyere bestandstetthet innen samarbeidsområdet enn i dag. Ta vare på produksjonsdyra. Antall døde dyr i trafikken skal normalt ikke overstige 15 % av fellingsresultatet på kommunenivå og årsbasis. Forvaltningen skal normalt skje i form av kvotefri jakt. Senke uttaket av geit til 20 % eller mindre. Rev og gaupe er betydelige predatorer på kje og eldre dyr. Høsteutstyr tar også sitt. Øke innsatsen og kunnskapen på dette feltet slik at uttak gjennom rev og høsteutstyr reduseres. Ha fokus på produksjonsdyra, unngå å ta ut disse. Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlaget, trekkveier o.l. Bestandsplaner som dekker større områder enn i dag, øker dialogen mellom områdene og en får en større forståelse mellom aktørene i forvaltningen. Valdene oppfordres til å foreta telling av kje i august, en sikrer dermed at det en høster ikke overstiger produksjonen. Aure, Side 15

17 10. Fallvilt I takt med stadig økende bestandstetthet ser vi også økende samfunnskostnader forbundet med hjorteviltet. Dette gjelder spesielt i form av økt antall trafikkulykker. Slike ulykker medfører ofte store skader på kjøretøy, og at det påkjørte dyret dør. I tillegg kan sjåfør og/eller passasjerer skades, i verste fall med fatal utgang. Kartet over viser hvor det har vært irregulært avgang av dyr. Blå er elg rød er rådyr og grønn er hjort Mål Tiltak Arbeide for at antall dyr som blir drept i trafikken går ned. Ha kontakt med operatørene for funksjonskontraktene, angående rydding langs fylkesveier og Europaveien. Ha kontakt med vegvesenet før funksjonskontraktene inngås. Ha kontakt med vegvesenet om skilting av utsatte strekninger og lignende. 11. Jakttider og utfordringer med forskjellige jakttider Aure Halsa Hemne Hjort Elg Rådyrbukk Rådyr Forskjellig jakttid er en utfordring i forhold til ønske om og viljen til å samarbeide over fylkesgrensene. Mål I områder der hjort er dominerende art i forhold antall felte dyr bør jakttiden for hjort og elg være lik. Der synkronisering av jakttid må være målet. Aure, Side 16

18 Tiltak Arbeide med å synliggjøre de negative sidene med ulik jakttid utgjør for elg og hjort mellom artene og mellom fylkene. 12. Bestandsplaner Grunnlag og bestemmelser som skal brukes i bestandsplanene Bestandsplanenes målsettinger skal være i samsvar med kommunenes målsettinger. Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av elg og hjort. Bestandsplanene skal være styrt gjennom at en bruker vedtekter. Kommunen skal stimulere til hensiktsmessige vald bestandsplanområder i forvaltning av hjortevilt. Målet må være at bestandsplanene omfatter årsleveområdene for hjort og elg. Historiske data, beiteskader og annen relevant informasjon samt evaluering av tidligere målsettinger, skal vurderes, og på bakgrunn av dette skal bestands-planene ha klare målsettinger for forvaltningen av bestandene i kommende periode. På bakgrunn av kjent kunnskap, søkes det om en plan for årlig avskyting, fordelt på alder og kjønn av hjort og elg i planperioden (dette er avskytingsplan). Det er viktig at målsettingene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor være realistiske og ha en tidsramme. Bestandsplanområdet må sørge for å ha en skrapdyrskvote. Det anbefales at ubrukt kvote tildeles jaktfeltene etter 1. november. Det sikrer dermed også en høy fellingsprosent. Enkelte årganger/dyr har lave vekter. Det er ikke ønskelig at en «avler» videre på disse dyra. Det ønskes derfor at disse tas ut. Bestandsplanområdene bør derfor ta dette inn i planene om hvordan de ønsker å håndtere dette. Lite bukker kan føre til et overuttak på eldre store bukker, det anbefales en differensiering i uttaket mellom små og store voksne bukker. Kalv kan felles i stedet for eldre dyr. Kommunene pålegger bruk av sett hjort og sett elg. Hemne deltar i overvåkningsprogrammet for hjort, og det er ønskelig at de fortsetter med det. Normal varighet for bestandsplanene er 3 år. Avvik fra bestandsplanen Avskytningsplanen for hjort fremstår som en bindende avtale mellom valdet og kommunen. I bestandsplanområdene kan avviket i uttak maksimalt være pluss/minus 10 % mellom år, avvik i uttak i forhold til alder og kjønn skal være tilnærmet lik null, for hjort. Avskytningsplanen for elg fremstår som en bindende avtale mellom valdet og kommunen. For elg er det dårligere bestandsdata, tettheten lavere og det er færre dyr som felles. En vil få en bedret oversikt over bestandssituasjonen forbedres gjennom innføring av sett elg med vekter på skutte dyr i alle kommunene. De førstkommende årene vil det være vanskelig å sette noen eksakt prosentsats på avvik. Da ett til to dyr utgjør en stor prosentvis andel. Det viktigste er at en er seg sitt ansvar bevist. Hvis dette glir ut vil en måtte vedta eksakte prosentsatser på avvik. Avvik fra avskytningsplanen skal beskrives med eventuell årsak i en rapport etter utgangen av planperioden. Vesentlig avvik i alders- og kjønnssammensetningen av det totale uttaket i Aure, Side 17

19 avskytingsplanen, samt avvik fra bestandsplanens forutsetninger kan føre til at kommunen trekker godkjenningen tilbake, eller eventuelt ikke godkjenner ny bestandsplan. Felling ut over tildelt kvote vil bli politianmeldt. Mål Der det er naturlig og ønskelig at bestandsplanene dekker årsleveområder. Vald oppfordres derfor til å samarbeide om bestandsplaner som dekker årsleveområder. Det trengs ikke en ny organiseringsprosess for å få til dette, jamfør forskrift om forvaltning av hjortevilt 14, 15, 16 og 17. Tiltak Årlige møter innad og mellom kommunene, der mål og fellingsresultater evalueres. Aure starter en organiseringsprosess, ved hjelp av ekstern hjelp. Arbeide for å forenkle prosesser med bestandsplaner som går over kommune og fylkesgrenser. 13. Uttak av dyr med lave slaktevekter Ut fra et ønske fra alle parter, om å ta ut små dyr i bestanden, er disse reglene satt. Elg Det betales ikke fellingsavgift for kalv under 35 kilo. Valdet må sørge for å ha en skrapdyrskvote som tar høyde for dette. For 1 ½ åring under 90 kilo for ku og 100 kilo for okser betales fellingsavgift tilsvarende kalv, den rapporteres som 1 ½ åring. Dyr som har skade, feil eller sykdom før det blir påskutt og felt, skal vurderes enkeltvis av kommunen. Nedklassifiserte dyr skal føres på sett elg skjema og rapporteres i den klasse de egentlig hører til. Hjort Det betales ikke fellingsavgift for kalv under 18 kilo fram til 1.oktober. Etter 1. oktober er grensen 20 kg. 1 ½ åring under 40 kilo for hodyr og 45 kilo for handyr, det betales fellingsavgift tilsvarende kalv. Den rapporteres som 1 ½ åring. Dyr som har skade, feil eller sykdom før det blir påskutt og felt, skal vurderes enkeltvis av kommunen. Nedklassifiserte dyr skal føres på sett hjort skjema og rapporteres i den klasse de egentlig hører til. Hjort om vinteren. Foto Morten Løvik Aure, Side 18

20 14. Organisering av samarbeidet mellom kommuner og rettighetshavere Kommunen kan ikke delegere sin vedtaksmyndighet til andre jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt. Mål Det etableres et interkommunale utmarksrådet som skal vurdere og diskutere: bestandsdata, bestandsutviklingen, vektutvikling, kjønns- og alderssammensetning. Nye bestandsplaner m.m. Det kommunale utmarksrådet skal vurdere og diskutere: bestandsdata, bestandsutviklingen, vektutvikling, kjønns og alderssammensetning. Nye bestandsplaner m.m. Andre oppgaver kan tas inn på sikt. Tiltak Det etableres et interkommunalt utmarksråd innen Det bør etableres kommunalt utmarksråd i Aure og Hemne innen utgangen av planperioden. Hjorten er en typisk innmarksbeiter Foto Jarle Tøndel Aure, Side 19

21 14.1 Andre kommuner og områder Når Aure, har gått til det skritt å lage felles kommunale målsettinger er det på bakgrunn av at en oppfatter at vi forvalter felles dyr. Vi prøver heller ikke å legge skjul på at det er en del dyr som trekker ut av dette området. Orkdal, Meldal, Rindal og Rennebu vært tidlig ute og laget felles målsettinger for sine kommuner og Agdenes har kopiert disse. Muligens vil det på sikt være naturlig å ha faglige utvekslinger av forskjellig art, men i og Hanndyr møtes i enga. Foto Jarle Tøndel med at de ikke har noen overbygning slik vi legger opp til vil dette være vanskelig nå Hjorteviltregion 2 Det vil fortsatt være viktig å samarbeide med hjorteviltregion 2. Ut fra forvaltningsmessige hensyn. 15. Økonomi 15.1 Viltfond Viltfond pr Inntekter2013 Aure , ,- Halsa , ,- Hemne , ,- Sum , , Fellingsavgifter Sats voksen Sats kalv Elg Maks sats ½ sats av voksen Hjort Maks sats ½ sats av voksen 15.3 Retningslinjer for bruk av viltfond Det er naturlig at dette ligger inn under den enkelte kommune. Bakgrunn for det er at inntektene er forskjellige og at dette gjenspeiles i bruken Fellesprosjekter og felles møter Fellesmøter: her dekker kommunene selv sine egne utgifter. Møtene går på rundgang mellom kommunene og arrangerende kommune dekker utgiftene i forbindelse med møte. Fellesprosjekter som gjelder hele eller deler av kommunene fordeles kostnadene etter nytte/areal. Aktiva etter prosjektets slutt fordeles i henhold til dette Andre midler Det er mulig å søke fylkeskommunen om midler. Søknadsfristen er Større samarbeidsprosjekter prioriteres. Aure, Side 20

22 16 Årshjul Dato Hva Hvem 1. mars Forslag om endring av minsteareal fremmes overfor kommunen Hvem som helst 15. april Forskrift om minsteareal fastsettes Kommunen 15.april Søknad om godkjenning av bestandsplan Valdansvarlig representant 1. mai Søknad om midler fra viltfondet Hvem som helst 1. mai Søknad om godkjenning av vald Valdansvarlig representant 1. mai Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for hjort og/eller elg, og/eller rådyr. Ansvarlig representant Innen 15. juni Godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr Kommunen Innen 15. juni Godkjenne bestandsplanområder Kommunen Innen 15. juni Fellingstillatelser er sendt til ansvarlig representant Kommunen 14 dager etter siste jaktdag Rapporter årets fellingsresultat, samt sende inn sett hjortskjema, sett elgskjema og vektskjema Valdansvarlig representant 30 dager etter siste jaktdag Rapportere årets fellingsresultat for kommunen i SSB Kommunen Et hjortelår fremstår nok for de fleste som en delikatesse, dessuten er det kortreist mat. Foto Helge Gjerde Aure, Side 21

23 Vedlegg 1 Ordliste Avskytingsplan Bestandsplan Er knyttet til bestandsplanen og sier om hvor mange som skal felles innen hvert år, alder og kjønn. Består av hvordan stammene skal forvaltes og hvordan den skal være inkludert avskytingsplan. Driftsplan Består av hvordan stammene skal forvaltes inkludert avskytingsplan. I tillegg er det knyttet økonomiske vurderinger til planen. Fallvilt Dyr som er skadet eller syke og som må tas ut utenom kvote. Initiell reduksjon Startende reduksjon Implementere iverksette, virkeliggjøre Jegerdagsverk En jegerdag er uavhengig av antall timer jegeren har jaktet. En jeger som har jaktet en dag utgjør en jegerdag. Sette hjort per jegerdag angir altså gjennomsnittlig antall sett per dag. Overvåkings- Overvåkningsprogrammet gjennomføres innefor 17 forskjellige overvåkningområder programmet (7 for elg, 3 for hjort, 7 for villrein) fra Svalbard i nord til Vest-Agder i sør, der kjever, slaktevekter og andre data samles fra skutte individer. Ovulasjonsrate eggløsningsraten, den er knyttet til alder og kondisjon Minsteareal Det areal skal til for å kunne få fellingstillatelse på et dyr. NINA Norsk institutt for naturforskning. Driver forskning innen mange arter og sitter derfor inne med kompetanse på flere fagfelt. Er lokalisert med hovedkontor i Trondheim. Underavdelinger i Tromsø, Lillehammer og Oslo. Predator Predator, dyr som jakter på og nedlegger et annet dyr (byttedyr). Vanligvis innebærer predasjon at byttedyret fortæres, men det kan også etterlates uspist. Påskutt Et dyr som er skutt på. Rettighetshaver En som eier et stykke jord/skog av en viss størrelse. Sett elg Sette dyr under jakta av personer med gevær skal føres på eget skjema. Antall timer og antall jegere skal føres inn. Skjemaet som skal brukes er utarbeidet av miljødirektoratet. Skjemaet skal føres hver dag. Sett hjort Sette dyr under jakta av personer med gevær skal føres på eget skjema, det skal skilles mellom jakt på innmark og utmark. Skal også skilles mellom posteringsjakt og drivjakt. Antall timer og antall jegere skal føres inn. Skjemaet som skal brukes er utarbeidet av miljødirektoratet. Skjemaet skal føres hver dag. Sett og skutt Elektronisk løsning for innlegging observasjoner av sett hjort og sett elg. Stamkoller Kolle som er stedegne Tellende areal Vald består av en sammenslutning av eiere. Dette danner et areal som består av skog, dyrkamark, myr og vann, for å nevne noe. Ut fra dette beregnes tellende areal, er som regel knyttet til innmarksareal, skog og myr knyttet til disse arealene. Trekkmønster Flere dyr har innen samme art har ofte sammenfall i trekktidspunkt, hvor vinter og sommerområdet er. Dette danner et vist mønster. Viltfond Består hovedsakelig av innbetalte fellingsavgifter. Viltfondet er regulert igjennom egen forskrift. Eget regnskap og skal ikke gå inn i kommunebudsjettet. Årsleveområdet Det arealet en hjort, elg eller rådyr bruker gjennom et år. Er ofte forskjeller mellom kjønn. Aure, Side 22

24 Litteraturliste Vedlegg 2 1 Andersen Reidar, Mysterud Atle og Lund Erik, Rådyret det lille storviltet. 2 Elg i MittSkandia /Lars Kristian Bjørnli, Bacheloroppgave i Utmarksforvaltning 2007, Høgskolen i Hedmark 3 Forvaltningsplan for hjort, Hitra kommune 4 Heljord Olav Viltet, biologi og forvaltning. 5 Holthe Vidar, Hvordan forvalte en rådyrbestand? Fisk & vilt Holthe Vidar, Høyttenking om rådyrforvaltning, Hjorteviltet Langvatn Rolf, Utviklingen i norsk hjerteforskning, foredrag Stjørdal Meisingset Erling, Merkeprosjektet på Nordmøre og Trøndelag foredrag Stjørdal NINA fagrapport 49 Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega. 10 NINA fakta ark Gaupe og rådyr i Sørøst Norge. 11 NINA oppdragsmelding 694. Overvåkning av hjortevilt hjort. Års rapp reg nord NINA rapport 584 Hjortevilt 2009 årsrapport fra overvåkingsprogrammet. 13 NINA rapport 588 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Klauvvilt i norsk natur historie, biologi og forvaltning. 15 Bioforsk vol. 6 Nr Merke- og utviklingsprosjekt hjort Nordmøre og Sør Trøndelag NINA rapport 525 Bestandsutvikling og avskyting av elg innenfor Trondheim Storvald 17 Elg i Sør Trøndelag Merkeprosjekt Elg NINA rapport 885 Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt NINA rapport 463 Hjortevilt og trafikk i Norge 20 Rundskriv februar 2012 Viltloven forvaltning av hjortevilt 21 Atle Mysterud, Richard Bischof, Leif Egil Loe, Jon Odden and John D. C. Linnell Contrasting migration tendencies of sympatric red deer and roe deer suggest multiple causes of migration in ungulates. 22 Bjørn Sæther av beitestatus I vinterbeiteområdene for hjort i Halsa kommune. 23 Geir Øyvind Hassel og Tor Stæhli Elgbeiteregistreing i Halsa kommune. 24 Utval av data frå overvakingsprogrammet for hjort kommunane Hemne og Aure Aure, Side 23

25 Vedlegg 3 Lover, forskrifter og rundskriv Lover Naturmangfoldloven LOV Lovens formål og grunndel som omfatter forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljøprinsipper, gjelder ved myndighetsbeslutninger etter alle lover som berører naturen. Viltloven LOV Regulerer forvaltning og utnyttelse av viltressursene. Skogbrukslova LOV Regulerer tiltak etter skade på skog Dyrevelferdsloven LOV Plikten til å hjelpe dyr som åpenbart er sykt eller hjelpeløst Forskrifter Forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR Forskriften gir veiledning om ansvar, formelle prosesser og fremgangsmåter i det lokale forvaltningsarbeidet. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst FOR Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst er som navnet sier en teknisk og formell kravspesifikasjon til de som skal drive jakt og fangst. Forskrift om jakttider FOR Forskrift som tar for seg jakttidene på alle arter. Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. FOR Forskrift som anvendes når dyr som gjør skade tas ut. Forskrift om jakt på elg, hjort og rådyr Aure FOR Lokal forskrift om minsteareal i Aure. Forskrift om jakt på elg, hjort og rådyr Halsa FOR Lokal forskrift om minsteareal i Halsa. Forskrift om jakt på elg, hjort og rådyr Hemne. FOR Lokal forskrift om minsteareal i Hemne. Forskrift om jakttid på hjort, elg og kanadagås i Møre og Romsdal FOR Forskrift om jakttid og utvida jakttid på nevnte arter Aure og Halsa. Rundskriv Forvaltning av hjortevilt Rundskriv februar Er forskrift om forvaltning av hjortevilt med forklaringer Norges strategi for forvaltning av hjortevilt (2009) Synliggjør framtidige muligheter og utfordringer i norsk hjorteviltforvaltning Aure, Side 24

26 Vedlegg 4 Arealer De forskjellige typer arealer har betydning for hvordan viltet fordeler utover. Minsteareal Aure Halsa Hemne Elg dekar dekar 8000 dekar Hjort dekar dekar dekar Rådyr dekar 3000 dekar 500 dekar Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endringer av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Beregning av tellende areal Tellende areal elg Tellende areal hjort og rådyr Aure dekar dekar Halsa dekar dekar Hemne dekar dekar Sum dekar dekar Det er litt ulik praksis i forhold til beregning av tellende areal mellom kommunene. I forhold til samarbeid om bestandsplaner over kommunegrensene kan dette være en begrensende faktor. Skog og innmark (Kilde skog og landskap) Aure % Halsa % Hemne % Fulldyrka jord , , ,0 Innmarksbeite , , ,4 Skog - svært høg bonitet , ,9 0 0,0 Skog - Høy bonitet , , ,8 Skog - Middels bonitet , , ,4 Skog - Låg bonitet , , ,8 Skog - uproduktiv , , ,5 Åpen myr , , ,3 Snaumark , , ,1 Ferskvann , , ,2 Bebygd og samferdsel , , ,5 Sum , , ,0 Dette er hvordan areal fordeler seg mellom kommunene. Aure, Side 25

27 Vedlegg 5 Artene Generelle trekk Innenfor en art blir tunge dyr gjerne tidligere kjønnsmodne enn dyr med lav vekt. Store hanner vil ha større sjanse til å vinne kampen om hunnene, og spesielt for artene for der premien er tilgangen til mange hunner. Og de er også bedre rustet til å overleve en tøff vinter, spesielt gjelder dette for kalvene. En stor kalv er ofte født av en tung mor i sin beste alder, kalvevekten er lavere når veldig unge eller veldig gamle dyr reproduserer. Likeledes er det en fordel for kalver å være født til riktig tid. Kalver som fødes på denne tida, vil få fordelen av å die lenger, noe som er viktig for å oppnå tilstrekkelig størrelse for å overleve en lengre vinter. 14 I 2012 ble det utført en beiteundersøkelse i vinterbeitene i Halsa, her er det området sør for E 39 på Halsanaustan som skiller seg ut med høyt beitetrykk. Beitegraden er inndelt fra 1 4, der 1 var minst beitet. Beitegraden i dette området på blåbær, einer, rogn, selje og vier har beitegrad på over tre. Den aktuelle dekningsgraden(35 %) nesten halvparten av den potensielle dekningsgraden (59 %) for blåbærlyng. I samme området var 46 % av trærne skadd av hjortens barkgnag. 22 Små dyr kan ta igjen vekttap med kompenserende vekst. Men kalver som fødes små og eller får en dårlig vekststart i sin første sommer, har øyensynlig mindre evne til kompensasjon. For hjortedyr er dette bekreftet for alle tre artene. Dette har den konsekvens at hunner født av hjortedyr fra perioder med høy bestandstetthet forblir dårlige produksjonsdyr hele sitt liv, selv om tettheten reduseres og beitene forbedres. Dette gir en forsinket tetthetsavhengig effekt, hvor flere generasjoner av lite produktive hunndyr bidrar til å forsinke en bestandsoppbygging. 4 En god beitesesong øker ovulasjonsraten og gir flere og større kalver neste år. For ovulasjonsraten er oppfylling av fettdepotene viktig. Derimot påvirkes ovulasjonsraten hos kjønnsmodne dyr antagelig mindre av harde vintre. 4 Harde vintre setter ungdyr tilbake i vekt og bidrar dermed til å forsinke alderen for kjønnsmodning. Generelt gir harde vintre og dårlig ernæring høy dødelighet blant årets fødte kalver, samtidig som det antagelig er en viss abort/tilbake dannelse av fostre. Etter harde vintre er kalvene som fødes om våren også i dårligere hold. 4 Aure, Side 26

28 Vedlegg 6 Hjort Beiteplanter Hjorten er en selektiv beiter og velger kvalitet framfor kvantitet. Dette betyr at den foretrekker å beite på utvalgte planter som ofte har høyt proteininnhold. Gras er en viktig næringskilde for hjorten. Når snøen smelter migrerer hjorten gjerne etter, slik får den tilgang til nye plantespirer over en lengre periode, noe som gir en energimessig gevinst. Om vinteren spiser den mer blåbærlyng, røsslyng og gjerne bark, knopper og kvist av rogn, osp og ulike vierarter. Det er funnet at elg og hjort deler 32 prosent av beitevalget om vinteren. 14 Mellom rådyr og hjort er det 38 % overlapp på vinteren og 20 % om sommeren. 1 Hjorten beiter også furu på vinter og er litt spesiell i og med at den beiter på gran hovedsakelig på vinter, men også på sommer. 4 Beiteskader På Vestlandet kan hjorten forårsake betydelige skader på barskogen, særlig gran. Grana skades først og fremst barkgnaging på trær i alderen år. Skaden opphører så snart trærne utvikler skorpebark. 14 Verken for hjort eller elg kjenner en den næringsfysiologiske årsaken til barkgnagingen. Det er særlig trær på høy bonitet med tynn bark som er utsatt, barkgnaget øker ut over vinteren. 4 De alvorlige skadene gir utvilsomt hjortens beiting i eng. Ved siden av et avlingstap i kilo reduseres også kvaliteten ved at det beste graset, raigras og særlig timotei, beites bort, mens andelen av engsvingel øker. 14 Undersøkelser av Meisingset et al. (1997) har vist at skadeomfanget i form av avlingstap er knyttet til hvilken grad hjorten har opphold i området hele sommeren, eller om det er snakk om et typisk vinteroppholdsområde som dyra forlater etter en periode om våren. Størrelsen på beiteskadene hadde sammenheng med beitebelastning og sesongmessig tidspunkt for beiting. Beiting tidlig på sommeren, mens plantene fremdeles var små ikke ser ut til å ha negativ effekt dersom det opphører før 1. juni. Ved vedvarende beiting ut over vekstsesongen vil beitingen føre til betydelig avlingstap 3. Disse skadene rammer 32 aktive brukerne i større grad enn mindre aktive. 30 Vektutvikling kalv Kalvevektene viser en svak nedgang over tid, det sier noe om bestandstetthet og beitene. Det er noe som en må tak i ettersom at det i forvaltningen er viktig med gode vekter fra kalv og til voksen. En forplanting av lave vekter må derfor oppfattes som negativt. Det er ikke store Halsa hann Halsa ho Hemne hann Hemne ho Aure hann Aure ho Møre og Romsdal hann Møre og Romsdal ho Aure, Side 27

29 forskjeller mellom kommunene mellom vektene som vi ser. Vektutvikling ungdyr Det er en reduksjon i vektene både i alle tre kommunene. En kan derfor regne med at antall åringer som tar seg kalv er nedadgående. Dette kan forflytte seg videre i aldersrekkene. Kjevelengder kalv Kjevelengdene for kalver er ikke korrigert for fellingsdato. Samtidig viser materialet at Halsa hann Halsa ho Hemne hann Hemne ho Aure hann Aure Ho M&R hann M&R ho gjennomsnittlig fellingstidspunkt er om lag 14 dager senere enn i Kjeven og resten av skjelettet, hos kalene vokser ut over hele høsten og ut over vinteren. Det er den sannsynlige årsaken til at avviket i trendutviklingen mellom slaktevektene og kjevelengdene i denne aldersgruppa. 24 Kjevelengder ungdyr Tabellene 24 sammenfallende trend med vektutviklingen på dyrene. Aure, Side 28

30 Alderssammensetning Figuren er fra overvåkningsprogrammet på hjort og gjelder Hemne kommune. Vi har imidlertid all grunn til å tro at situasjonen er likedan i Aure og Halsa. Når en vet at voksne bukker er på høyden fra 6 år og oppover så ser en at det er få, selv om trenden går riktig vei. Klimatiske faktorer Harde vintre kan ha betydning for bestandsutviklingen, det er dokumentert at harde vintre i 1967, 1985 og 1986 påvirket bestandsutviklingen og kjønns- og alderssammensetningen i hjortestammen. Harde vintre rammer i første rekke kalver og voksne bukker i dårlig kondisjon etter brunsten. 3 Generelt gir harde vintre og dårlig ernæring høy dødelighet blant årets fødte kalver, samtidig som det antagelig er en viss abort/tilbake dannelse av fostre. Etter harde vintre er kalvene som fødes om våren også i dårligere hold. 4 Indirekte gjennom planteutviklingen gjennom en dårlig sommer, noe som kan føre til økt vinterdødelighet og færre drektige. Klimaet kan også påvirke trekktidspunkt og hvilke habitat som prefereres. Trekktidspunkt Vårtrekket starta i gjennomsnitt 2. mai for alle år og begge kjønn. Bukkene brukte i gjennomsnitt 13,5 dager på vårtrekket, mens kollene i snitt brukt 7,5 dager. Forskjellen er at bukkene i snitt trakk lengre enn kollene. Trakk de like langt, var tidsbruken den samme. Innen 1. juni så hadde omlag 90 % av dyra gjennomført vårtrekket, som var likt for begge kjønn. Vårtrekket starta noe seinere i kommuner med høy bestandstetthet, noe som kan understøtte at dyra trenger å gjenvinne noe av kondisjonen før de trekker. 15 Topografi viste seg ikke å ha noen effekt på starten av trekket. I øykommunene Hitra, Smøla og Kristiansund, og øyene i Aure kommune var andelen trekkdyr totalt sett 24,1 %.%. Knappe 19 % av kollene ble definert som trekkende dyr og blant bukkene var vel det 30 % trekkdyr, som var klart lavere enn på fastlandet. 15 Høsttrekket starta i gjennomsnitt den 20. september alle år og begge kjønn under ett. Bukkene starta i snitt den 19.september og kollene den 21. september, og statistisk sett var det ingen forskjeller mellom kjønna. De første dyra starta høsttrekket før 1. august, mens det siste registrerte dyret trakk den 17. desember. De som brukte lang tid på trekket starta tidligst. Bukkene brukte i snitt 10 dager, mens kollene gjorde unna trekket på 5 dager i snitt, noe som hang sammen med lengre trekkdistanse for bukkene. Høsttrekket tok imidlertid kortere tid enn vårtrekket. 15 Aure, Side 29

31 Trekk og trekkmønster Noen stasjonære dyr hadde kortere eller lengre trekk eller ekskursjoner om høsten. D isse høsttrekka er sannsynligvis knyta til brunst og disse dyra trakk gjerne til egne brunstområder i en avgrensa periode. 14 Trekkmønster hanndyr på vald og kommunenivå Her er GPS posisjonene for 8 bukker som er merket i Aure, 3 i Halsa og 2 i Hemne. Hovedregelen er at for de fleste bukkene blir valdene for små forvaltningsenheter. Område bruken er svært ulik, de fleste trekker opp til høyereliggende områder hvor de leter opp næringsrike beiter. Andre foretar helt andre trekk, bukk 726 Hemne er et eksempel på slike trekk. Det gikk fra Holla i Hemne til Liabøen i Halsa. Hver kommune har sin farge og her kommer det tydeligere fram områdene som brukes. Alle kommunene har noen bukker som trekker langt. Det vil være svært vanskelig å få laget felles kommunale mål som omfatter alle dyr, naturlig nok. Det er antydet at et årsleveområde bør omfatte ca % av dyrene. Eksakte regler er det imidlertid ikke. Trekkmønster hodyr på vald og kommunenivå Områdebruken til kollene er en helt annen enn for bukkene som vi ser. Her er det flere som oppholder seg hele året innenfor et vald, mens andre bruker større områder. Her ser vi områdebruken til 15 koller fra Aure, 4 koller fra Halsa og 4 koller fra Hemne. Her ser en trekket på kommunenivå, kollene har kortere trekk enn bukkene. Og en større andel av dyrene vil være karakterisert som ikke trekkende. Her er det store forskjeller mellom kommunene, Snillfjord for eksempel har en svært høy andel trekkende koller. Aure, Side 30

32 Agdenes Aure Halsa Hemne Meldal Orkdal Rennebu Rindal Snillfjord Surnadal Tingvoll M Gauld Sum Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure, Tabell som viser hvilke kommuner de GPS merka dyra var innom Besøkte kommuner Merke kommune Hanndyr Aure X X X X X 5 Halsa X X X X X X 6 Hemne X X X X X X 6 Hodyr Aure X X X 3 Halsa X X 2 Hemne X 1 Merkeprosjektet viste følgende resultat. Noe som ikke kan oppfattes som et eksakt resultat, for da måtte et langt større antall dyr ha vært merket. En studie på fjordkryssinger viser at ca. 177 dyr krysser fjordene mellom Aure,. Langt flere koller og kalver krysser enn bukker, dette gjenspeiler imidlertid forholdene i sett hjort observasjonene. De velger å krysse i nærheten av fjære sjø og de fleste velger å krysse i 2 tida på natta. Spredning Resultater fra merkeprosjektet tyder på at utvandring og spredning i størst grad skjer mellom ett og toårs alder, sannsynligvis i løpet av sommeren når hjorten er to år gammel. I en studie på øremerka dyr i Snillfjord på 80 og 90 tallet brukte en avstand på 8,7 km mellom avstand fra merkeplass som definisjon på utvandring. Hvis vi bruker denne definisjonen på vår studie betyr det at 60 % av bukkene og 25 % av kollene utvandrer fra moras vinterområde. 15 Områder som Vikan Dromnes i Aure, Halsanaustan i Halsa og Nesvatnet i Hemne er områder som fanger opp en del av disse dyra. De vi derfor ha et jevnt påfyll av dyr hvert år. Hjortens sosiale mønster Voksne, kjønnsmodne bukker lever mesteparten av året adskilt fra koller, kalver og ungdyr, og finnes gjerne noe høyere opp i terrenget både vinter, vår og sommer. Voksne bukker lever vanligvis alene eller i løse grupper basert på dominans, men uten en klar sosial struktur. Koller med kalver og beslektede ungdyr (spesielt hunndyr) danner derimot strukturerte sosiale grupper som er stabile over tid. Hjortens sosiale organisering er et såkalt matriark, hvor lederdyret er en voksen kolle. 3 Årsleveområde Ved et areal på 300 km 2 kan man forvente å ha 80 % av bukkene innenfor valdet hele året. Et areal på 90 km 2 fanger opp om lag 80 % av kollene. En må imidlertid være klar over at valdets form spiller en viktig rolle. Kollene var i snitt innom 1,5 kommune i løpet av året mot bukkenes 2,2 kommuner. 15 Aure, Side 31

33 Brunst og drektighet Hjortekollene har en drektighet på 236 dager, og kalvene fødes relativt konsentrert i juni, men med en viss spredning fra mai til ut i juli. 3 Hjortekolla er kjønnsmoden med ca. 50 % sannsynlighet drektig om den når 50 kilo slaktevekt som årring. 2 års hunndyr bidrar med ca % av total kalveproduksjon, 2 og 3 års koller bidrar med ca. 40 % av kalveproduksjonen. 7 Langvatn et al (1996) har vist at den norske hjorten har høyre produktivitet, med aldersspesifikke reproduksjonsrater på mellom 95 og 100 % for hunndyr som er 3 år og eldre. Kalvings prosent for hunndyr som er 4 16 år er over 99 %. 11 Tidlig brunst gir tidlig kalving. 4 Tidspunktet for brunst hos kollene påvirkes av alder, kondisjon og til en noen grad av voksne, brølende bukker. Godt voksne dyr i god kondisjon av begge kjønn er tidligst ute med forplantingen. 3 Innen et område er det gjerne de største bukkene som får flest parringer. Det er studier som tyder på at yngre hanner starter brunsten noe seinere enn eldre hanner. 14 I våre hjorte- og elgstammer felles det stadig færre hannkalver. 4 Kunnskap om kjønnsfordeling i ulike aldersgrupper er viktig for å kunne optimalisere bestandens vitalitet og produktivitet i forhold til næringsgrunnlaget og miljøforholdene ellers Felte hjort Fellingen i de tre kommunene ligger på rundt femtenhundrede dyr. Det har nok aldri vært felt så mange dyr som nå. Vi har valgt å ikke se på dette i et lengre perspektiv noe vi nok kan kritiseres for Felte hjort pr km2 tellende areal Viser forskjellen mellom kommunene, som vi ser så er følger kommunene de samme trendene. Noe som tilsier at situasjonen er den samme. Oppgangen i 2013 var markant i alt ble det det felt 117 flere i de tre kommunene enn året før. Fellingstallene varierer mellom 1389 i 2007 som var 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Aure Halsa Hemne Sum Aure Halsa Hemne G.snitt alle Aure, Side 32

34 den laveste fellingen til 1865 i 2010 som var det året som det ble felt flest gjennom alle tider. Det er lite ønskelig å komme på dette nivået igjen. Naturlig nok avgjør størrelsen på kommunen hvor det felles flest. Felte hjort pr km 2 på vald Hjorten plasserer seg litt ulikt innen kommunene her kommer ulikhetene fram. Den hadde nok kommet enda mer fram hvis vi hadde kommet hvis vi hadde gått ned på jaktfeltnivå. Da det er til dels store forskjeller også innad i vald. Utfordringene er da også en intern sak innen valdet. Fellingsprosent Velger å se på fellingsprosenten da denne er avgjørende i forhold til og nå et mål om å stabilisere hjortestammen og å forvalte den på en god måte. Ut fra at det jo lavere 100 fellingsprosenten er, kan dette oppfattes som fri avskyting. Noe det 80 ikke er rom for i dagens forvaltning. Hemne viser en rimelig stø kurs mens 60 Aure og Halsa hadde en lav prosent i Trolig må organiseringen ta 40 skylden for dette i Aure. Alle ledd skjerpes i forvaltningen hvis det Aure Halsa Hemne Møre og Romsdal settes et mål for fellings-prosenten på et høyt, men oppnåelig nivå. Fordeling mellom alder og kjønn i prosent i perioden for Aure,. Tallene viser en rimelig samstemthet i forvaltningen av hjort Det er små variasjoner i hvordan avskytingen er i de tre kommunene. Det er et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % hunndyr eldre hanndyr eldre hunndyr 1 ½ år hanndyr 1 ½ år hunnkalv hannkalv Aure, Side 33

35 Vårtelling og fellingstall Av bestandsovervåkende tiltak er fellingsresultat, sett hjort og vårtelling. I og med at vårtelling består av et fåtall tellinger vil den ha lavere presisjon enn sett hjort. Men det er den ensete tellingen som ikke er jaktrelatert og kan gi viktig informasjon i forhold til hvordan overvintringen har vært. Tellingen skjer under vanskelige lysforhold og distansene er lange og dyrene er i bevegelse slik at det er vanskelig å skille på alder og kjønn Sum felte hjort Sum gj.snitt vårtelling Sett hjort pr jegerdagsverk Sett elg har lenge vært en viktig faktor i elgforvaltningen. Den er nå overført til forvaltingen av hjort. Gir litt mer utfordringer i forhold til at hjorten opptrer mer flokkvis enn elgen. Gjentagelsesfaktoren er høy og gir oss derfor viktige tall. Der sett hjort per jegerdagsverk gir oss et mål for tettheten. Som vi ser tyder alt på at antall hjort stiger i kommunene Hemne og Halsa. Det er skjemaet som er ligger på hjorteviltregistret sine hjemmesider som skal brukes. Videre at en krysser av om det er innmarksjakt og om det er posteringsjakt i skogen. Her slurves det en del. Sett kolle pr bukk Et mål på maksimalt to koller pr bukk må være et mål. En ser at hverken Halsa eller Hemne er der i dag. Overvåkningsprogrammet for hjort mener og sikkert med god 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 3 2,5 2 1, Halsa Hemne Møre og Romsdal Halsa Hemne Møre og Romsdal Aure, Side 34

36 grunn at det er for få store bukker i hjortestammene våre. Det er mange som ønsker å ha ei eller flere hjortkrone(r) med mange takker å vise til. Forvaltningsmessig er det uheldig om for mange av de største hjortene felles. En kan også risikere at flere yngre deltar i paringene, dette fører til at det fødes flere hoer og at det er så kostnadskrevende for bukken at den aldri oppnår den størrelsen den skulle ha oppnådd som 6 8 åring. Sett kalv pr kolle Forteller oss hvordan gjenveksten er. Hemne og Halsa har en rimelig god gjenvekst. Hvorfor Halsa har et stort hopp i 2007 er ukjent. En kan heller ikke legge for mye vekt på da det ikke er sammenfall med Hemne. Det er viktigere å merke seg 2011 som har en knekk ned for begge kommunene. Aure er også lave siste sesong med 0,53 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 0,45 0,4 Sett kalv pr kolle Halsa Hemne Møre og Romsdal kalver pr kolle. Knekken i 2011 skyldes nok vinteren før som var kald normalt med snø. Naturlig dødelighet Naturlig dødelighet rammer ulikt for de to kjønn, og vanligvis er det slik at hanndyr har større dødsrisiko enn hunndyr på alle alderstrinn. Imidlertid er betydningen av kjønnsspesifikk, naturlig dødelighet av begrenset omfang i forhold til den sterke seleksjon av hanndyr som vanligvis skjer gjennom jakt. Aure, Side 35

37 Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure, Vedlegg 7 Elg Beiteplanter Elgen beiter ofte på rogn, osp og selje, samt en del vierarter. Den forsyner seg også av høye urter og bjørk, og kan beite store mengder blåbær, spesielt mot slutten av beitesesongen. Om vinteren øker preferansen av furu. Om sommeren utnytter elgen næringsrike urter og gras i høyproduktiv lauvskog, gjerne opp mot skoggrensa. Elg som holder seg i barskogområder, utnytter gjerne lauvinnslag i høyproduktive områder. 13 Generelt gir hogstflater opp til 20 års alder høyest produksjon av beiteplanter og det meste av elgens beite året rundt. 4 Beiteskader Elgen foretrekker raskt voksende furu på høg bonitet fremfor furu på svakere mark. Samtidig som skuddene her er grovere og biomassen på tre høyere og dermed gir anledning til mer effektiv beiting, har de også større biomasse av siste års kvalitetsskudd. På svak mark går furu oftere ut på grunn av elgbeiting enn på god mark. Den har mindre evne til å kompensere beitet barmasse. Hvordan lauvinnslaget påvirker beiteskadene i furuforyngelsene, varierer en del, skadene er gjerne små i foryngelser med høyt bjørkeinnhold, så lenge bjørka er mindre enn furua, men tiltar når bjørka vokser i høyden og danner et sjikt over furua. En innblanding av høyt preferert art som osp eller lavt preferert art som or synes å ha liten innvirkning i furuforyngelsen. I litt større målestokk vil likevel et solid lauvinnslag ta noe av beitepresset bort fra furu. 4 Som følge av elgstammens beite, finner en knapt rogn og selje i busksjiktet mange steder. Elgen holder ospa nede og særlig i barblandingsskog må vi regne med lavere andel furu. Ved hard beiting på osp, rogn og selje bidrar elgen til å fjerne eller redusere noen nøkkelarter i skogen. 4 I beite undersøkelsen i 98 kom de fram til denne prioriteringen av arter selje og vier, rogn, einer, furu, bjørk, or og gran. 23 Trolig vil den samme prioriteringen gjelde også i dag og for alle tre kommunene. 80 Vektutvikling kalv Tallgrunnlaget er tynt og bærer preg av det. Men det gir indikasjoner på at det ikke er ungdyr som blir drektige. Til det er vektene for lave. Hvordan situasjonen er i Aure er ukjent. Hvis vektene kommer på plass kan en ta sikrere grep i forvaltningen. Det er viktig å diskutere hav som er årsaken til at kalvene vi vårt område veier så mye mindre enn i Sør Trøndelag Sør-Tr hank Sør-Tr hokalv Halsa/Hemne hank Halsa/Hemne hok Aure, Side 36

38 Vektutvikling ungdyr Sør-Tr 1 1/2 han Sør- Tr 1 1/2 ho Halsa/Hemne 1 1/2 han Halsa/Hemne 1 1/2 ho Sett i forhold til Sør-Trøndelag veier ungdyrene i mindre. Vektkurvene er også uryddig da den svinger hit og dit uten å følge noe spesielt mønster. Noe av dette kommer av at det er forholdsvis få dyr som felles og veies, men det kan ikke tilskrives hele årsaken. Trekktidspunkt Starten på vårtrekket strekte seg fra 17. januar til 25. juli. De aller fleste elgene (56 %) startet de to siste ukene av april og de to første ukene i mai. Starten på høsttrekket strekte seg fra 14. juli til 14. februar. Den største andelen (57 %) startet imidlertid høsttrekket i november og den første uken i desember. Elgkyrne startet i gjennomsnitt vårtrekket 16 dager tidligere enn elgoksene, mens om høsten startet elgkyrne trekket i gjennomsnitt 16 dager senere enn oksene. 13 Basert på bevegelsesmønsteret estimerte vi start og varighet for både vår- og høsttrekket. Den største andelen av elgene starter vårtrekket i løpet av de to siste ukene i april og de to første ukene av mai, mens høsttrekket hovedsakelig starter i løpet av november og første uka i desember. Vårtrekket varte i gjennomsnitt 13 dager, mens høsttrekket varte ca. 20 dager i gjennomsnitt. For de fleste elgene var det en klar tendens til at større snøfall utløste starten på høsttrekket, noe som antyder at store snøfall over større områder kan synkronisere starten på trekket. Også starten på vårtrekket synes å være relatert til snødybden og/eller snøkonsistens. l tillegg er beiteforholdene viktig. 13 Trekk og trekkmønster Meldal er vinterområde for trekkelg fra Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal. I Meldal/Rindal var det like stor andel stasjonær elg og trekkelg (40 %). Det vandret ut % av de merkede elgene. Det er en større andel elgkyr enn elgokser som trekker. Trekkrutene er i hovedsak i tilknytning til de store dalførene. Trekkelg bruker gjennomsnittlig større sommer og vinterområder enn de stasjonære elgene. 17 Av de ti elgene som var merket var tre av elgene innom Halsa kommune. Ei elgku dro videre opp til Kårøyan og fødte der, en okse dro videre til Aure og ble skutt der. Den siste var en okse og den ble skutt på Valsøya etter å ha vært i Innerdalen i Sunndalen året før. Aure, Side 37

39 Det ble også merket 8 elg ved Gangåsvatnet. Disse var mer stedegne slik at ingen av disse hadde trekk inn i våre kommuner. 17 Det var en tendens til at okser oftere var trekkende (58 %) enn kyr (47 %), men forskjellen var ikke statistisk sikker. Gjennomsnittlig trekkdistanse for okser var omkring 38 km, og ca. 25 km for kyr. 13 Spredning Resultatene knyttet til utvandring hos ungdyr er basert på 26 kalver. Estimatene antyder at 40 % av oksene og 60 % av kyrne utvandret, men forskjellen er ikke statistisk sikker. Ungdyr vandrer ut både som åring og som toåring. En fant ikke noen sikker sammenheng mellom om moras trekkstrategi og avkommenes utvandring. 13 Års leveområde Elgoksene hadde i gjennomsnitt årsleveområder på 384 km 2 mens elgkyrne hadde årsleveområder på 178 km Undersøkelsen viser også at elgene bruker et større område når det er mye snø, dette kommer trolig av at det er mindre tilgjengelig mat når det er mye snø. 2 Forskjellen i leveområdestørrelse mellom okser og kyr var størst i sommermånedene juni/juli) og under brunsten/jakta. Generelt fant vi større leveområder på sommeren i områder med høy andel myr og/eller uproduktive områder, mens mindre leveområder ofte inneholdt en større andel høybonitets barskog. 13 Brunst og drektighet Estimert drektighetsperiode 243 dager. 13 Årringskyr må opp i en vekt på kilo før omkring 50 % av dem får eggløsning 13. Ved å studere eggløsningsraten og drektighetsraten, fant vi som forventet at fruktbarhet øker med alderen, inntil de er 4 5 år gamle. Drektighetsraten økte fra ca. 15 % hos 2 år gamle kyr til % blant 4 17 år gamle kyr. I tillegg til økende drektighets- og ovulasjonsrate, fant vi økende tvillingeggproduksjon med alderen fra under 10 % hos årringskyr til omkring 50 % for 4 år og eldre. Det meste av alderseffekten skyldes at elgkyrne øker i vekt med alderen inntil de er omkring 5 år gamle. Av samme grunn fant vi at tyngre kyr innen samme aldersgruppe var mer fruktbare enn lettere kyr i samme aldersgruppe. 13 Gjennomsnittsvekta av kalvene til ei ku økta med vekta til kua, denne sammenhengen var uavhengig av kjønnet til kalven. 9 Elgkua kan brunste i alle fall seks ganger utover sommeren og høsten. 4 Eldre okser inspirerer kuene til tidlig brunst. Med redusert antall store okser vandrer elgkuene mer omkring, øyensynlig på utkikk etter eldre okser. En har med andre ord med et aktivt valg å gjøre. Samtidig parer de tyngste oksene flest kuer. 4 Middelaldrende og eldre okser har raskere vektnedgang i områder med få okser pr ku. Aldringsprosessen går raskere i slike bestander. 4 Tunge årringskyr som reproduserer tidlig, får flest kalver som eldre. Dette gjelder selv om vektforskjellen for de eldre hunndyrene ikke er særlig stor. Uavhengig av kondisjon ser det ut til å være en genetisk komponent med i bilde, noen kuer er rett og slett bedre reproduksjonsdyr enn andre. 4 For kyr i høyproduktiv alder (4-13 år) kulminerte brunsten mellom 29. september og 2. oktober (toppbrunsten), mens åringskyrne i gjennomsnitt brunstet en drøy uke senere (11. oktober). 18 Aure, Side 38

40 Hardere konkurranse om beitene gir synkende kondisjon hos kuene og dermed færre hannkalver. Når bare unge okser sto for paringen, økte andelen hunnkalver til 60 %, sammenlignet med 35 % i en naturlig kjønns og aldersstruktur Elgoksene kan ikke bedekke mer enn 3 5 kyr, det er derfor 40 vesentlig at det er flere større 20 okser i hvert vald og at disse ikke 0 felles. Det er viktig å ha en stor andel eldre kyr, dette gir en høg sannsynlighet for høg produksjon Aure Halsa Hemne Sum av kalv og en får dermed et høyt uttak av kalv uten at belastningen på vinterbeite blir for høyt. 4 Gjennomsnittlig kalvingsdato i perioden ble estimert til 2. juni. Dette er nøyaktig samme dato gjennomsnittsdato som i det forrige elgprosjektet i Nord-Trøndelag. (tidligste registrerte 14. mai, senest registrerte 30. august). 13 Felte elg Antall elg er falt til det halve i løpet to år. Det gjelder i alle tre kommunene. Det er dramatisk i 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 seg selv, også i forhold til det forvaltningsansvaret som påligger Aure Halsa Hemne Gsnitt alle Felte elg pr km2 Alle kommunene viser en fallende tendens de siste årene. Det er derfor på tide å ta noen forvaltningsmessige grep. Utfordrende er det, for dette er en mindre tallrik art enn hjorten. Den stiller større krav til planmessig forvaltning fra rettighetshaverne og kommunen sin side. Aure, Side 39

41 Aksetittel Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure, Resepten er forholdsvis enkel, det er å unngå å ta ut produksjonsdyr av både ho og hanndyr i noe særlig grad. Resepten er hard men etter rimelig kort tid vil en se bedring i tilstanden. Felte elg pr km2 på vald Det er av interesse å se på hvordan felling av elg fordeler seg innen kommunene. Ulikhetene innen valdene er der, men elgen bruker større områder og det fører til den er «tilgjengelig» for flere jegere. Og lever med det en utrygg verden om høsten, og krever nok en større enhetlig forvaltning. Fellingsprosent elg Fellingsprosenten er avgjørende i forhold til og nå et mål som er satt 80 eller settes. Ut fra at det 70 jo lavere 60 Aure fellingsprosenten er, kan dette føre til fri 50 Halsa avskyting. Noe det ikke 40 Hemne er rom for i dagens 30 Sør-Trøndelag forvaltning. En bør sette 20 et mål om 10 fellingsprosent på et nivå som gjør at vi får en høyere andel elg i alle kommunene. Jamfør også naturmangfoldlovens bestemmelser Dessuten skjerpes alle ledd i forvaltningen hvis det settes et mål for fellingsprosenten på et høyt, men oppnåelig nivå Fordeling mellom alder og kjønn i prosent i perioden for Aure, 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % hunndyr eldre hanndyr eldre hunndyr 1 ½ år hanndyr 1 ½ år hunnkalv hannkalv Det er utfordrende å sammenligne over en så lang periode da dette er ting som forandrer seg på kortere tid. På den annen side forsterker inntrykket hvordan det forvaltes over tid. Elgen bruker så store områder at det er viktig å få en felles tankegang for forvaltningen i de tre kommunene. Aure, Side 40

42 Sett elg pr jegerdagsverk En viktig faktor som gjør at en får oversikt over tettheten i elgtettheten. Bare Halsa har data og i perioden har den gått fra 0,43 0,18 observerte elg pr jegerdag. Sett ku pr okse Dette viser tettheten av elgokser i forhold til elgkyr. Viktig i forhold til unngå å ha mange gjeldkyr gående. I Halsa er forholdet i perioden gått fra 5,7 i 2007 til 1,8 i Sett kalv pr ku Viser kalv pr ku. I Halsa har det i perioden variert mellom 0,70 0,43. Gir viktige indekser på rekruteringen. Sett kalv pr kalvku Viser antall kalv pr ku. I Halsa har det i perioden variert mellom 1,29 1,17. Gir viktige indekser på rekruteringen. Naturlig dødelighet Årlige dødelighetsrater utenom jakt for voksen elg var i gjennomsnitt 5,3 %, og varierte fra 2,8-8,0 % mellom år i perioden Det var en tendens til høyere dødelighetsrate for voksne okser (8,1 %) enn voksne kyr (4,7 %), men forskjellen var ikke statistisk sikker. Sommerdødeligheten av kalv ble estimert til omkring 11 % pr. år i perioden Dette er vesentlig høyere enn hva som ble estimert i det forrige elgprosjektet i Nord-Trøndelag i årene (under 3 %). 18 Elgen har et kalvetap på bare 4 5 % i Sør Norge sommerstid, men nordover i Skandinavia forsvinner opp til 30 % av levende fødte kalver om sommeren. 4 Rådyret er den hjorteviltarten i Norge som er mest tilknyttet kulturlandskapet. Leveområdene kjennetegnes i stor grad av fragmentering, med vekslende jordbruksområder og skog. 14 Aure, Side 41

43 Vedlegg 8 Rådyr Beiteplanter Rådyret har liten evne til å bryte ned cellulose, og de unngår derfor i stor grad å beite på gress. Unntaket er på innmark om våren. Rådyret er i stor grad en urtebeiter. Dette er i hovedsak de mest lettfordøyelige plantene i skogen. Urtene har ofte en fornøyelighet på 80 %, mens en del kvist og vinterbeite kan ha ned mot 40 %, blåbær har en fornøyelighet på 60 % og havner midt på treet. Om vinteren er det 50 % mer beite i fordøyelsessystemet enn om sommeren. I et fransk studium samlet man inn plantene beitet på og relaterte det kjemiske innholdet til hvor høyt plantene var verdsatt av rådyret ikke overraskende var det sukkerinnholdet rådyret gikk etter. Faktum er at rådyret spiser en rekke giftplanter i store mengder. Rådyret akkumulerer fett i hovedsak i september og oktober og lagrer maks 10 % av kroppsvekt, dette er likt mellom geit og bukk. 1 Svenske studier viser at forekomsten av blåbærlyng kan halveres ved kraftig rådyrbeiting, og at det kan gå enda hardere ut over arter som bringebær og geiterams. 4 Beiteskader Hvor omfattende disse er hos oss er ikke kjent, bortsett fra at de forsyner seg med hageplanter. Det en ser mest er feieskader, uten at en kan si at de er et problem. 4 Trær med en diameter på 1 2 cm er foretrukne til feiing. Foretrukne arter er einer, furu, gran og hegg, mens eik, bjørk og osp er sjeldnere brukt. 1 Vektutvikling Sammenlignet med andre hjorteviltarter har rådyrkalver en rask vektøkning, og ingen studier ar påvist tilnærmelsesvis så rask vekst som hos våre rådyr. 1 Rådyret kan få problemer med kuldestress på vinter, dette kommer av størrelsen på dyret. 4 Rådyret veies kun et fåtall ganger og vi har derfor ikke noen formening om vektutviklingen hos disse. Trekktidspunkt Om våre foregår trekket hovedsakelig fra midten av april til slutten av mai, snittet var 12. mai. Høsttrekket starter i midten av september og varer til starten av desember, snittet var 17. oktober. 21 Dette merkeprosjektet er i Vestfold og Akershus, om dette har en direkte overføringsverdi er usikkert, men det det gir oss en pekepinn om når trekket skjer. Trekk og trekkmønster Rådyr født i områder med høy tetthet av rådyr trekker kortere enn rådyr født i områder med lavere tetthet. 10 Hos hjortedyra lærer avkommet trekkrutene av mora. Rådyrkalven får derimot ikke følge mora tilbake til sommerområdet. Den nå ettårs gamle kalven må finne sitt eget leveområde. Geitene trekker i snitt lengre (12,4 km) enn bukkene (3,8 km). 13 I Hedmark hadde 90 % av bukkene de samme vinter- som sommerområder, mens samtlige geiter kom tilbake til nøyaktig de samme sommerområdene år etter år. Aure, Side 42

44 Spredning Begge kjønn har samme spredningsadferd, der årringen har en tendens til å etablere seg i områder med lavere tetthet enn i det området de kommer fra. Det er dyr med best kondisjon som drar ut og det synes som det er en klar sammenheng mellom spredning og tetthet. Jo lavere tetthet desto større andel av dyra forlater sine oppvekstområder. 1 Hos rådyra er aggresjon fra eldre bukker den direkte årsaken til at ungbukkene vandrer ut, og jo tidligere ungbukkene er utviklet med hensyn til gevir og kroppsstørrelse desto tidligere påkaller de gammelbukkenes vrede. For de andre hjortedyrene vet vi lite om hva som utløser utvandring blant ungdyrene. 4 Rådyrets sosiale mønster Vinterstid slutter rådyrene seg ofte sammen i småflokker. I områder med tett bestand er det ikke uvanlig å se et titalls dyr sammen. Flokkene består da av nært beslektede klaner, og det er lite overlapping i områdebruk mellom klanene. 4 Ofte er grensene mellom klanene knivskarpe. 1 Års leveområde Rådyra reduserer bruken av åpne habitater når snødybden økte ut over den kritiske snø grensen på 50 cm, og økte bruken av habitater med mye blåbærlyng. 14 Der det er lite snø bruker rådyrene større områder om vinteren enn om sommeren, selv om de går mindre pr dag enn om sommeren. Øyensynlig må de gjennomsøke støtte områder for å finne tilstrekkelig med næring av god kvalitet. 4 Rådyra er svært stasjonære innenfor leveområdet om sommeren (0,5 km 2 1,0 km 2 ). Sommerområdene hos rådyr er ofte lengre oppe i dalsidene og i høyereliggende strøk, et stykke vekk fra jordbruksområdene i dalbunnen. Her oppe bruker rådyret habitatstyper som byr på ferske urter. Dette er høyproduktiv skog som i tillegg til godt beite gir godt skjul. 13 Brunst og drektighet Fosterutviklingen for rådyr er 290 dager. Gjennomsnittlig fødsel på Storfosna var 22. mai. 1 Det er interessant at rådyrkalver i Norge er lettere ved fødsel enn kalver født lengre sør i Europa. En ville ventet det omvendte siden voksne rådyr er større i Norge. Her i landet føder geitene flere kje i hvert kull og kjeas tilvekst er større. 4 Kondisjonssterke mødre produserer en overvekt av hunnkalver. 13 Rådyret har valgt et sosialt system som skiller seg fra de andre artene, rådyrbukkene er nemlig revirhevdene. Rådyrgeitene er mindre vektavhengige og oftere kjønnsmodne som årringer enn andre hjortedyr. Rådyrgeita brunster bare en gang, må den derfor pares på rett tidspunkt. Dersom revirbukken er opptatt med å kurtisere en annen geit, vil den paringsklare geita oppsøke en annen revirbukk. 4 Imponerende er det da at 98 % av geitene blir drektige hvert år. Rådyrbukken har sjelden mer enn 1 3 geiter. 1 I en treårsperiode fra ble det på Storfosna funnet at mellom % av alle geiter hadde det en kan kalle brunstekskursjoner, som fører dem langt bort fra sine normale leveområder. Enkelte geiter kan være borte fra sine kje i flere døgn, men normalt var geita tilbake etter ca. 1 ½ døgn. 1 Kullstørrelsen for de yngste geitene reduseres med økende beitekonkurranse. 4 Her i landet ser drektighetstall fra flere distrikter ut til å ligge på ca. 2,3 foster pr voksen geit, litt lavere for de som skal sette kje for første gang som toåringer og enda lavere for de aller eldste. Nå er overlevelsen kanskje bare 1 1,5 kje pr voksen rå geit fram til jaktstart. Aure, Side 43

45 Felte rådyr Antall rådyr som er felt har litt ulik utvikling i perioden Aure og Hemne vært forholdsvis stabil, mens Halsa har det vært en jevn nedgang Aure Halsa Hemne Sum alle 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Aure Halsa Hemne Felte rådyr pr. km2 I perioden er kurvene i alle kommunene, det kommer nok av flere årsaker. Det er nok mindre rådyrjakt, det kommer av at hjortejakta foregår til jul og at elgjakta foregår til jul i Aure og Halsa. En annen årsak er at etter at gaupe, rev og fôrhøstere har tatt så er det ikke et overskudd og høste. Felte rådyr pr. km2 fordelt på vald Slik fordeler fellingen av rådyr seg på valdnivå. Skalaen er større en hos elg og hjort noe som kan gi et litt misvisende forhold. Tettheten er som vi da også ser noe ulikt mellom områdene. Aure, Side 44

46 Felte dyr fordelt på alder og kjønn i prosent perioden Viser prosentvis fordeling i uttaket på rådyr. For Aure er det bare årene som er med. Hemne er årene som er med, slik at det er bare Halsa som har hele perioden. Om dette gjør at en får utslag på noen måte er neppe trolig. Det store uttaket skjer på rådyrbukken som står for over 50 % av uttaket i alle tre kommunene. Viser det litt variasjon i alder og kjønn. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Naturlig dødelighet Predasjonen på rådyrkjea er betydelig og normalt er det rev som er den største predatoren. Aanes og Andersen fant på Gjøa hvor det er normal bestand av rev, var dødeligheten ca. 50 % og at reven sto for 95 % av tapet. Jarnemo fant til dels høyere tall i Sverige opp mot 90 % tap. Reven tar lam inntil de er seks uker gamle. 4 Selv i Østerdalen med svært lave tettheter av rådyr, var rådyret det klart viktigste byttedyret for gaupa, både sommer og vinter. Gaupa er en spurtjeger som bruker fra meter for å nedlegge byttet, der familiegrupper er klart de mest effektive jegerne. 10 Fra gaupe rådyrundersøkelsene til NINA vet vi at de mer produktive områdene på Østlandet kan jakt og annen menneskeforvoldt dødelighet i en rådyrbestand stå for over 60 % av dødeligheten i en rådyrbestand. Dette stemmer med tilsvarende undersøkelser i Tyskland og Danmark hunndyr eldre hanndyr eldre hunnkalv hannkalv Aure, Side 45

47 Vedlegg 9 Fallvilt Fig under antall elg som er gått ut av andre årsaker enn jakt løpet av døgnet blir det påkjørt flest hjortevilt mellom kl og på morgenen og mellom og på kvelden. Dette sammenfaller med tiden på døgnet der hjorteviltet vanligvis er svært aktivt, samtidig som det er stor trafikkbelastning. 19 I løpet av året blir det påkjørt desidert flest hjortevilt fra oktober til februar og færrest fra april til august. Dette mønsteret er mer utpreget for elg og hjort enn for rådyr. 19 Det var også ulik påkjørsels frekvens av hanndyr og hunndyr for de respektive artene. 19 Andelen påkjørsler av elg var relativt sett høyere i år med mye snø og lav vintertemperatur, samt i år med høy sommertemperatur. Vi fant hovedsakelig en effekt av snødybde i fylker med i gjennomsnitt mye snø, mens effekten var liten i fylker med lite snø. 19 Fig over viser antall hjort som har gått ut av andre årsaker enn jakt Tilsvarende fant vi at andel hjortepåkjørsler økte med mengden snø. 19 Mens andel rådyrpåkjørsler økte med økende sommertemperatur og synkende vintertemperatur. 19 For elg og andre hjortevilt er det antatt at høy sommertemperatur medfører redusert aktivitetsnivå på grunn av økende grad av overoppheting. 19 Fig over viser antall rådyr som har gått ut Andelen okser i bestanden hadde en negativ effekt på andel elgpåkjørsler. Med andre ord blir det påkjørt relativt flere elg i år med få okser i bestanden. Bakgrunnen for dette er uklart. 19 Aure, Side 46