Prosjektplan Regulering av Namsos sentrum, Sjøfronten og Østre byområde

Transkript

1 Prosjektplan Regulering av Namsos sentrum, Sjøfronten og Østre byområde i

2 Prosjektplan Regulering av "Namsos sentrum, Sjøfronten og Østre byområde" 1 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Utforming av Namsos by og byens utvikling skal tas opp til diskusjon og planlegging. Det er flere grunner til at et sånt arbeid er vedtatt oppstartet. Dagens sentrumsområde er utbygd og framtidige utbyggingsarealer for bystruktur er ikke avklart. Behovet for byutvikling og byplanlegging handler utover arealbehov og fysisk infrastruktur også om å møte endringer i forventninger og krav til et attraktivt byrom, endringer i bomønster, økt urbanisering, effektiv og miljøvennlig transportplanlegging mm.. Med en prosess for byutvikling er målet bl.a. å søke å sette langsiktige mål og etablere godt planverk for å kunne styre utvikling av byens vekst. I et langsiktig perspektiv er det i dette arbeidet avgjørende å ta stilling til nødvendig transformasjon av arealer som ligger opp til dagens bysentrum. Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å utarbeide arealplaner og reguleringsplaner. Byplanlegging skjer imidlertid gjennom prosesser som skal lede fram til planer og tiltak lokalsamfunnet har et eierskap til. Vilje til langsiktighet eller «stayerevne» i ettertid avhenger av at prosessene har vært gode og inkluderende. Byutviklingsarbeid dreier seg om «forhandling» mellom på en sida ulike fellesskapsinteresser representert av lokale politiske myndigheter og lokal forvaltning, og på den andre sida private og privat/offentlige utviklingsinteresser. Det handler mye om å gjøre «veivalg». For videre målrettet og forutsigbar utvikling av Namsos sentrum er det av stor betydning at det utarbeides overordnede planer som både bidrar til gode løsninger på kort sikt, og samtidig ivaretar de framtidige målsettingene for utvikling og utbygging av sentrum. Inngangen til et arbeid med reguleringsplanen som er det juridiske dokumentet til sist bør være tuftet på avklarte forhold som: - mål som klargjør ønsket utviklingsretning - en strategi som klargjør aktiviteter, prioriteringer og handlingsmønster - retningslinjer for diskusjon og evaluering av konkrete prosjekter Vedtak i Namsos kommunestyre Namsos kommunestyre vedtar oppstart av arbeid med byutvikling og ny reguleringsplan for "Namsos sentrum, sjøfronten og østre byområde". 2. Rådmannen utarbeider forslag til Planprogram og «Prosjektplan» for det videre arbeidet som legges fram for kommunestyret til behandling. 3. Det bevilges inntil kr inkl. mva. til prosjektet i

3 1.2 Prosjektmål Planarbeidet skal til sist ende opp med ny reguleringsplan for "Namsos sentrum, sjøfronten og østre byområde" som ivaretar målsettingene for ønsket byutvikling samlet sett. Deler kan bli regulert som områderegulering. Namsos kommune skal gjennom innspill og samarbeid med næringsliv, private hjemmelshavere og andre aktører, utarbeide en framtidsrettet og omforent reguleringsplan som skal legge vekt på en optimal arealutnyttelse av sentrumsområdene i Namsos. Planarbeidet skal gis en tidlig avklaring opp mot næringsliv, hjemmelshavere sektormyndigheter og andre interessenter. 1.3 Rammer Utvikling av mål planprogram: I planarbeidet bør bl.a. følgende tema inngå: Regionbyens rolle styrkes og videreutvikles Estetikk, trygghet og miljø i videre utbygging av Namsos sentrum Kontakten mellom byen, folket og næringsliv Bosetting og bomiljø Folkehelseperspektiv Arkitektur Det finnes fra tidligere prosesser i tillegg til eldre reguleringsplaner formingsveileder, Sentrumsplan Namsos og ideutkast etter arkitektkonkurranse for sjøfronten. Disse dokumentene er delvis gamle og bør ikke utelukkende være premissgivende for arbeidet som nå foreslås startet opp, men gjøres tilgjengelig og gjenstand for ny vurdering. 2 Omfang og avgrensning 2.1 Omfang Reguleringsplanprosessen følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Endelig vedtak i planprosessen avhenger av når planarbeidet igangsettes og når planforslaget sendes til Namsos kommune for behandling. 2.2 Planområde Utfordringen gjelder hele bysentrum med nærliggende randarealer. Rådmannen vurderer det imidlertid nødvendig å avgrense planområdet noe for å komme i gang der det kanskje haster mest. Dvs. der det i nær framtid antas være størst oppmerksomhet på utvikling av nye prosjekter og ønske om transformasjon for å «bygge by». 2

4 Planavgrensningen har allerede i startfasen vist at det er svært mange synspunkter på hvor stort planområdet bør være og hvilke områder det er viktigst å oppdatere. Rådmannens forslag til planavgrensning omfatter bl.a.: Sentrale områder mot sjøen fra Storsentret til kiskaia Sentrum/ Bråholmen som omfattes av en utdatert reguleringsplan fra 1967 Viktige områder næring/ forretningsvirksomhet på østre byområde Boliger sør for Overhallsvegen regulert til sykehusformål Uregulert industriområde Moelven Van Severen. Arealbruken innenfor området er i dag fastlagt gjennom eldre bebyggelse- og reguleringsplaner; Vestre havn vedtatt i 1986 Vestre havn, Verftsgata roklubben vedtatt i 2004 Verftsgata strekn. Sverresgate Tollbugate vedtatt i 2009 Østre byområde vedtatt i 1983 Gammelsaga vedtatt i 2002 Rv769 Høknes Orientkrysset vedtatt i 2000 Del av Østre byområde vedtatt i 2000 Del av Østre byområde brannstasjon vedtatt i 2010 Rv 769 Spillum Namdalsvegen Norske skog Østre bydel Plantasjen vedtatt i 2006 Norske skog, østre byområde vedtatt i 2001 Norske skog Østre bydel bebyggelsesplan vedtatt i 2006 Norske skog Østre bydel Otto Moe vedtatt i 2003 Tiendeholmen boligprosjekt vedtatt i 1989 Namsos sentrum vedtatt i 1967 Omr. mellom Overhallsv Namdalsv. vedtatt i 1992 Forslag til planavgrensning vist på kart. 3

5 2.3 Utfordringer Utfordringer knyttet til identitet, miljø, arealdisponering, styring av handel og trafikk- og parkeringsløsninger er vesentlige i Namsos som i svært mange andre bykommuner på samme størrelse. Tidligere utarbeidet bykommunene både generalplaner og reguleringsplaner på detaljnivå. I dag når de aller fleste detaljplanene fremmes av private aktører har det blitt ekstra viktig at kommunens overordnede føringer for byutviklingen er tydelige og godt kjent og ikke minst forankret hos de private bybyggerne. Dagens kommuneøkonomi tilsier at kommunene i langt større grad enn før er avhengig av at private utbyggere tar kostnader til infrastruktur og andre fellesgoder. Samarbeid med lag og ideelle organisasjoner er også viktig for å nå målsettingen om å kunne tilby beboerne det gode byliv. I arbeidet med reguleringsplan vil det være svært viktig å få kartlagt hva ulike intressegrupper ønsker for deretter å kunne motivere flest mulig til å løfte i samme retning. Selve medvirkningsprosessen og bevisstgjøringen er av den grunn vel så viktig som å produsere juridiske kart og konkrete tegninger. Identitet: Det er viktig for Namsos å ivareta rollen som Regionby. Namsos skal dekke en stor del av regionens behov innen handel/ service og hit ønsker man at folk skal fortsette å komme til for å arbeide, oppsøke butikker, tannlege, sykehus, ta utdanning, kulturtilbud m.m. Det er viktig for bosettingen i hele Namdalen at Namsos er en attraktiv og velfungerende by. Namsos har svært gode forutsetninger for å kunne tilby dagens innbyggere og nytilflyttede det gode småbyliv gjennom å fokusere på livskvalitet og nærhet mellom by og natur. De nære og menneskelige verdiene i kombinasjon med kontakt med sjø, skog og fjell foreslås lagt til grunn for innholdsmessig og fysisk utvikling av sentrum. Handel og næring: Det er viktig med en helhetlig tilrettelegging for å unngå at gamle sentrum, Bråholmen, ender opp som et folketomt mellomareal og at all handel lokaliseres til Storsenteret på den ene siden og sentrene på Østre byområde og Spillum på den andre siden. For å beholde inntrykket av å være en urban by er det ønskelig å satse ekstra på å få mer liv og handelsaktivitet på Bråholmen. Havnefasilitetene gis oppmerksomhet. Bolig: Bolig kombinert med handel og næring. Flere og flere ønsker å bo sentralt i Namsos slik også trenden er i andre byer i Norge. De siste årene er det bygd mange nye leiligheter i Namsos og flere er under planlegging. Boliger i sentrum er positivt for bymiljøet da dette skaper økt bruk av servicetilbud, økt handel og tryggere sentrum gjennom bruk og folkeliv utenom arbeidstid. 4

6 Bolig og by: En stor andel av byggeprosjektene i byer i dag er boligprosjekter. Etterspørselen etter sentrale byleiligheter i både store og små byer har vært høy i mange år og markedet virker ikke å være mettet ennå. I Namsos har det så langt blitt ferdigstilt en rekke leilighetskompleks i sentrum, men det vil trolig være behov for langt flere. Hva er god byutvikling? Sentrum/ Bråholmen har i dag bypreg med en viss tetthet, kvartalsstruktur og offentlige plasser. Utbyggingen som har skjedd på Østre byområde og på deler av Vestre Havn har derimot skjedd med lavere tetthet, bygningene har ulik karakter og forholder seg bare delvis til hverandre og gateløp og byggelinjer. Uterommene benyttes i hovedsak til bakkeparkering. I dag skjer nye utbygginger i stor grad som enkeltprosjekt der de fleste utløser ny reguleringsplan eller reguleringsendring for den enkelte tomta. Denne prosjektvise byutviklinga er utfordrende i forhold til å sikre en god helhet og i forhold til å sikre kvaliteter som gjør sentrum til en tett og hyggelig by. Det bør stilles krav om at all nybygging og nyetablering i og i nærheten av Namsos sentrum skal ha en positiv betydning for den fysiske og innholdsmessige utviklingen av sentrum som bymiljlø. Kontakt med sjøarealene: De tyngre havnefunksjonene i Namsos er nå flyttet over fra Bråholmen til Spillumsiden. Havneaktiviteten på Bråholmen er i dag hovedsaklig persontransport. Arealer som tidligere ble brukt til lager og godshåndtering blir etterhvert frigitt til andre formål. Svært mange byer både i Norge og internasjonalt har i de siste årene arbeidet med byen og fjorden - prosjekt der man lar byfunksjoner som boliger og publikumsrettet næringsvirksomhet, overta tidligere havneområder. Namsos er i den heldige situasjon at sjøfronten ligger nær eksisterende bykjerne og det vil derfor være både enkelt og meget positivt for byen at sjøfronten aktiviseres og inkluderes sterkere i sentrum. Å legge ressurser i å motivere til en vellykket utvikling av de sjønære arealene, vil trolig kunne ha stor betydning for fremtidig bosetting og næringsetablering i Namsos. De sjønære arealene oppleves som svært attraktive både av leilighetsbyggere og forretningsdrivende. Kommunen må gjennom juridiske planer sette premissene for å sikre en best mulig arealbruk slik at også allmennhetens interesser ivareas. Sjøfronten bør få både offentlig tilgjengelige kaiområder, utsiktssteder, fiskeplasser og sammenhengende turpromenade fra Vestre Havn langs kaiene og over nybrua til Spillum. Sentrale siktakser fra Bråholmen må beholdes. 5

7 Prinsippkart for arealbruk i sentrum: Fra Sentrumsplan for Namsos vedtatt i KST Retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i bykjernen og avlastningsområder. A Bykjerne (sjøfronten er del av bykjernen) Område definert som bykjerne utgjør Bråholmen, inkludert Storsenteret. Innen bykjernen skal det være høy arealutnytting. Arealene skal benyttes til et mangfold av publikumsorientert handel og service, arealintensive arbeidsplasser, boliger, offentlige uterom samt nødvendige arealer til trafikk og parkering. Parkering skal i størst mulig grad løses ved kjellerparkering / parkeringshus. Innen bykjernen bør ny bebyggelse plasseres i byggelinje mot offentlig gate. Ny bebyggelse bør minimum oppføres i 2 etasjer. Eksisterende kvartalsstruktur, gaterom og viktige plassdannelser bør opprettholdes og forsterkes. Innenfor den del av bykjernen som omfattes av gjenreisningsbyen skal det ved nybygging og restaurering vises særlig omtanke for å ivareta gjenreisningsplanens prinsipper og gjenreisningsbebyggelsens karaktertrekk. Innen område avmerket som bykjerne tillates publikumsorienterte, detaljorienterte virksomheter innen handel og service. 1. etasje plan skal i all hovedsak nyttes til detaljorienterte salgs- og servicefunksjoner og andre publikumsorienterte virksomheter. For å oppnå et aktivt og mangfoldig bymiljø er det ønskelig å legge til rette for økt fortetting og fornying innen sentrumskjernen. Tyngre, transportrettede virksomheter med lavt publikumsbesøk ønskes flyttet ut av sentrum og erstattet med virksomheter med høyere besøksfrekvens. Nye transportgenererende og plasskrevende virksomheter tillates ikke lokalisert innen bykjernen. 6

8 B2, B3 og B4 Avlastningsområder Disse er østre byområde unntatt arealene disponert av Van Severn. Avlastningsområdene skal utvikles som en del av Namsos sentrum og romme handel, service og arbeidsplasslokaliseringer som av arealmessige grunner ikke lar seg innpasse innen bykjernen. Område B3 inneholder i dag industrilokaler. Nærhet til bykjernen på den ene siden og områder tatt i bruk til varehandel på den andre siden gjør at dette arealet i fremtiden vil være egnet som byutvidelsesområde. En fremtidig arealbruk på området kan være en blanding av byboliger og næringsarealer med en offentlig park/bystrand mot sjøen. Innen områdene B1, B2, B3 og B4 bør det effektiviseres med arealbruken. Tomtene bør gis høy utnytting, ingen bygninger skal oppføres lavere enn 2 etasjehøyder (min 6,5 m) og parkering søkes lagt i kjeller eller parkeringshus. Både bygninger og uterom skal gis en bymessig utforming. Med det menes bl.a. at fasader skal ha vinduer og innganger mot offentlig gate/plass. Nye bygninger bør fortrinnsvis plasseres i byggelinje mot offentlig gate. Det skal stilles høye krav til estetikk for fasader og utearealer som eksponeres mot offentlige kjøreveger eller fotgjengertraséer. Økonomifunksjonene, herunder lager og varetransport skal skjermes for innsyn fra offentlig veg. Gjennom område B4 langs den tidligere jernbanetraseen skal det opparbeides en offentlig tursti som forbinder Sjøpromenaden med Brurunden. Område B1, B2, B3 og B4 forutsettes nyttet til plasskrevende varehandel innen hus-hjem - konseptet. Handel med møbler, hvitevarer og tepper, samt publikumsorienterte, detaljorienterte virksomheter innen handel og service med bruksareal over 800 m2 er tillatt. For nye detaljvareetableringer over 3000 m2 kreves nærmere avklaring med regionale myndigheter. D1 Van severen Van Severn bruker et stort sentrumsnært areal til industri, men så lenge det er rikelig med avlastningsarealer for byfunksjoner og handel nærmere sentrum er det ingen grunn for å vurdere endringer av Van Severen tomta. Havnefunksjonen ved Kiskaia skal ivaretas. 7

9 3 Organisering Namsos kommune kommunestyret Prosjekteier Namsos formannskap Styringsgruppe Rådmannen v/teknisk sjef Prosjektleder Intern Innleid konsulent Rådmannens lederforum Intern referansegruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Arena for medvirkning/innspill Egen plan Ansvar og roller Styringsgruppe (SG) Prosjektansvarlig (PA) Prosjektleder (PL) Prosjektgruppe (PG) Referansegruppe (RG) Tiltakene blir forankret politisk i PBT/ FSK som bidrar med råd og løsninger til prosjektansvarlig og prosjektleder. Ansvarlig ovenfor oppdragsgiver. Godkjenner prosjektplan og tar beslutning ved endringer/behov. Operativ leder for prosjektet. Følger prosjektplan og skriver sluttrapport. PL sin arena for samordning og oppfølging av prosjektet. Trønder Plan AS sin arena for samordning og innspill i prosessen. Sammensatt av ulike grupper, se planprogram. 8

10 4 Gjennomføring Prosjektfaser og politisk styring. 1) Sak 1 til KST - planprogram Prosjektplan Planprogram (som skal på høring) Vedtak om annonsering av oppstart og off. ettersyn 2) Offentlig ettersyn av planprogram (6 uker) 3) Sak 2 til KST - planprogram Kommunestyret fastsetter planprogrammet med evt revisjoner etter høringsperiode 4) Åpent informasjonsmøte 5) Møte 1 i referansegruppe Gjennomgang av forslag på grunnlag av formelle og uformelle innspill 6) Møte 2 i referansegruppe Gjennomgang av reviderte forslag på grunnlag av innspill fra referansegruppe og andre 4) Sak 3 i PBT Første gangs behandling av forslag til reguleringsplan i PBT Høring 5) Sak 4 i PBT og KST Andre gangs behandling av forslag til reguleringsplan Egengodkjenning i KST 9

11 4.1 Aktivitet og framdriftsplan 4.2 Medvirkning og involvering Medvirkning i planarbeidet lovpålagt medvirkning og lokale tilpasninger Medvirkning og bred deltakelse i samfunnsplanleggingen er et viktig virkemiddel for å sikre lokale fellesverdier og grunnleggende levekår. Medvirkning i planleggingen bidrar til demokratisk innflytelse i samfunnsutviklingen, og representerer den sosiale dimensjonen i utviklingsmålet bærekraftig utvikling. Plan- og bygningslovens formålsparagraf 1-1, første, fjerde og femte avsnitt gir følgende føring og prinsippbestemmelse om medvirkning: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Planmyndigheten er ansvarlig for at medvirkning og åpen deltagelse i alle planprosesser er gjennomført uavhengig om forslagsstiller er privat eller offentlig. I denne konkrete saken vil det være naturlig at det arrangeres åpne måter hvor lokalsamfunnet ved bl.a. innbyggere og næringsliv samt sentrale aktører inviteres til å gi innspill til planarbeidet. Berørte grunneiere og gårdeiere tilskrives med informasjon om samme. 10

12 4.3 Budsjett og finansiering Prosjekt nr.: 6105 Tekst: Regulering av Namsos sentrum, sjøfronten og Østre byområde Påløpte kostnader i 2017 var kr Vedtatt utgiftsbudsjett i 2018 er kr som antas pt. Å dekke utgifter i budsjettåret. Det er søkt om skjønnsmidler kr til planarbeidet regulering av arealbruk etter nedleggelse av Nexans. Evt. tilskudd går til delvis dekning av egeninnsats. 11