Helsepolitisk barometer 2019

Transkript

1 #Helsepolitikk Helsepolitisk barometer 2019 Eva Fosby Livgard 2. april 2019 Filmens Hus ( ) Kantar TNS Helsepolitisk barometer 2019

2 Om undersøkelsen Kantar TNS Helsepolitiske Barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Dette er fjerde året undersøkelsen gjennomføres. ( ) Kantar TNS Helsepolitisk barometer 2019 #Helsepolitikk

3 Om undersøkelsen Befolkningsrepresentativt utvalg 18 år+, trukket fra GallupPanelet Gjennomført som WEB-intervju med 2090 respondenter Datainnsamling januar 2019 #Helsepolitikk

4 Gjennomført i samarbeid med sentrale aktører innen helsevesenet

5 Belyser store deler av helsevesenet Syn- og øyehelsetjenester Alternativ behandling Helsepolitikk Hørsel Apotek og medisin Kompetanse og bemanning Arbeid og helse Psykisk helse Drift og investeringsbehov Helse, aktivitet og ernæring Pasientbehandling

6 Befolkningen blir mer oppmerksomme på utfordringene vi har innen helsevesenet

7 Velgerne legger økende press på regjeringen for å løse oppgavene innen helse og omsorg

8 Mange er tvilende til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester

9 Rangering av «Oppgavene i helsevesenet» blant 14 saker De største utfordringene Norge står overfor ligger innen helse og omsorg slik befolkningen ser det Utdanning Kriminalitet Vei&bane Helse 40% Helse 43% Helse 47% Helse 41% Innvandring Innvandring 64% Innvandring 42% Innvandring 40% Helse 44% 2 Helse 35% Helse 37% Helse 39% Utdanning Kriminalitet Vei&bane Innvandring Klima Arbeidsledighet 41% Arbeidsledighet 40% Helse 36% Innvandring 39% 3 Kriminalitet Innvandring Innvandring Innvandring Innvandring Vei &bane Utdanning Helse 33% Helse 26% Helse 34% Klima 33% Klima 38% Viser de 3 øverste av totalt 14 saker.

10 Prosent Befolkningen blir stadig mer opptatt av utfordringene vi har innen helse og omsorg Andelen øker fra 26% i 2016 til 44% i årets måling Andelen av befolkningen som ser «Helse og omsorg» som en av Norges tre største utfordringer «Helse og omsorg» ligger som nummer én blant Norges største utfordringer Spørsmålet er stilt vår og høst i 2009 og 2010.

11 Også de yngste blir stadig mer opptatt av utfordringene vi har i helsevesenet 5. plass plass plass plass Viser % oppslutning for saken blant de under 30 år

12 Helse og omsorg er det området flest (29%) mener må prioriteres dersom regjeringen må prioritere tydeligere mellom ulike samfunnssektorer i statsbudsjettet

13 Helse og omsorg er det området flest (29%) mener må prioriteres Helse og omsorg Klima- og miljø Skole og utdanning Arbeid og sysselsetting Politi og beredskap Innvandring og integrering Samferdsel Landbruk Kommuneøkonomi Forsvar Næring og fiskeri Olje- og energi Kultur og idrett dersom regjeringen må prioritere tydeligere mellom ulike samfunnssektorer i statsbudsjettet

14 Det er overveiende enighet om at det må brukes mer midler på helse Vet ikke 8 % Som i dag 23 % Mindre 3 % Mer 65%

15 Dersom regjeringen skal bruke mer på helse, må midler hentes fra bistand- og utviklingshjelp 34% Bistand og utvikling Helse og omsorg 31% Olje og energi Helse og omsorg

16 Solberg-regjeringen belønnes med terningkast 3,2 for sin innsats for å skape et bedre helsevesen Tilbake 0,2 fra 2018

17 27% av velgerne gir regjeringen terningkast «en» eller «to»

18 9% av velgerne gir regjeringen terningkast «fem» eller «seks»

19 For å bedre situasjonen innen helse og omsorg er det bemanningssituasjonen flest mener regjeringen må prioritere Prosentvis fordeling Sørge for nok helsepersonell med riktig kompetanse 31 Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten 15 Prioritere tilbudet innen psykisk helse og rusbehandling Bedre kvaliteten i tilbudet og styrke pasientsikkerheten Sørge for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus Sikre befolkningen tilgang til nye legemidler 8 8 Innføre lavere skatt på sunn mat 5 Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 3 Styrke informasjonsarbeidet om hva som gir god helse Styrke pasientens rettigheter 2 2

20 Befolkningen er bekymret!

21 Er hva som må til for å avhjelpe sykepleiemangelen slik befolkningen ser det

22 Nesten halvparten (47%) av befolkningen er tvilende til at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private og ideelle helseaktører

23 For et overveiende flertall (67%) spiller det ingen rolle hvilke helseaktører som leverer de offentlige finansierte helse- og omsorgstjenestene så lenge kvaliteten i tjenestene er god

24 For de aller fleste (74%) er det viktigere å få den hjelpen man behøver enn hvem som leverer den

25 38% er villige til å betale mer av helsetjenestene selv hvis de er sikret en lettere og raskere tilgang når de har behov for hjelp

26 62% av befolkningen mener at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får Andelen øker fra 58% på samme tid i fjor

27

28 De fleste (78%) ser et todelt helsevesen som negativt og mener det bidrar til at forskjellen mellom folk øker (64%)

29 Synes du det er positivt, negativt, eller spiller det ingen rolle med et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får? (De som mener vi har et todel helsevesen n=1291) Prosent Positivt Spiller ingen rolle Negativt Vet ikke

30 25% av befolkningen mener det er stort eller svært behov for investeringer i norske sykehus 1% 8% 59% 22% 3% Standarden på norske sykehus og sykehusbygg er bedre enn forventet. Det er absolutt ingen behov for investeringer. Standarden på norske sykehus og sykehusbygg er god nok som den er. Det er lite behov for investeringer. Standarden på norske sykehus og sykehusbygg er relativt bra. Det er til en viss grad behov for investeringer. Standarden på norske sykehus og sykehusbygg er gjennomgående dårlig. Det er stort behov for investeringer. Standarden på norske sykehus og sykehusbygg er gjennomgående svært dårlig. Det er svært stort behov for investeringer.

31 Begrunnelser for at det bør foretas økte investeringer i norske sykehus og sykehusbygg

32 85% av befolkningen er til konsultasjon hos fastlegen en eller flere ganger i løpet av en toårsperiode Kvinner i vesentlig større grad enn menn, og de eldre i større grad enn de yngre

33 45% av de som har vært hos fastlegen de siste to årene fikk time i løpet av 2-5 virkedager 13% fikk time samme dag, selv om det ikke var behov for akutt hjelp

34 37% av kvinner har vært hos gynekolog etter henvisning fra fastlege i løpet av de siste tre årene Ventetiden er vesentlig lengre for å komme til gynekolog enn til fastlege, og det er store geografiske forskjeller

35 25% fikk time hos gynekolog i løpet av tre uker, men nesten halvparten (49%) måtte vente mer enn 5 uker Hvor raskt fikk du time hos gynekolog sist du trengte hjelp som ikke var akutt? (Kvinner som har vært hos gynekolog siste 3 år n=349) Prosent Total Oslo/Akershus Rest Østland Sør-/Vestland Tr.lag/Nord-Norge Innen 3 uker Innen 3 5 uker Innen 5 10 uker Innen uker Etter mer enn 15 uker Husker ikke

36 Det viktigste i forholdet til fastlegen er at legen tar seg god tid ved konsultasjon og kjenner pasientens sykdomshistorie Hva er viktig for deg i ditt forhold til fastlegen? Kun ett svar (n=2090) Prosent. Fastlegen tar seg god tid ved konsultasjon Fastlegen kjenner sykdomshistorien min Mulighet for å få time samme dag 16 Det er mulig å kommunisere elektronisk med fastlegen 9 Vet ikke / ubesvart 5 Andre forhold 2

37 For at sykehuslegene skal få frigjort mer tid til direkte pasientbehandling bør det ansettes mer helsepersonell som kan overta legenes administrative oppgaver Ansette mer helsepersonell som kan overta administrative oppgaver 56 Mindre byråkrati og dokumentasjonskrav 45 Ta i bruk mer effektive IT-systemer 34 Ansette flere leger i sykehusene 32 Andre tiltak Sykehuslegene bør utføre administrative oppgaver i samme omfang som i dag Det er vanskelig å overføre disse oppgavene til andre 2 1 4

38 Det er stor enighet (88%) i befolkningen om at Norge bør utdanne flere legespesialister selv Det er særlig de eldre (91%) som slutter opp om dette

39 20% har vært innlagt på sykehus i løpet av de to siste årene

40 34% hadde behov for rehabilitering eller opptrening gjennom helsevesenet etter sykehusinnleggelsen

41 73% av de som hadde behov for rehabilitering fikk tilbud om hjelp gjennom helsetjenesten Hvem i helsetjenesten fikk du tilbud om hjelp fra? (De som hadde behov for rehabilitering og som fikk tilbud (n=110) Prosent. Fysioterapeut 52 Fastlege/lege 35 Andre Sykepleier Ergoterapeut Logoped Psykolog Kiropraktor

42 Færre føler seg ved god helse 100 Andel ganske/svært god Med utgangspunkt i din alder, hvordan vil du vurdere din egen helsetilstand? (n=2090) Prosent.

43 Mangel på initiativ er den viktigste årsaken til at ikke flere er mer fysisk aktive Mangler initiativ 52 Har ikke lyst/ønsker ikke Mangler noen å være aktiv sammen med Er i dårlig form eller har dårlig helse Jobber for mye Opptatt med famile 20 Forbinder fysisk aktivitet med prestasjon Mangler kunnskap om at fysisk aktivitet Opptatt av skole/studier Trenger hjelp fra helsetjenesten til å Andre årsaker Opptatt med venner

44 30% har vært sykmeldt mer enn to sammenhengende uker i løpet av de siste 5 årene

45 For om lag 25% av de sykmeldte kunne forhold knyttet til jobb redusert sykefraværet Mer forståelse fra leder (13%) Færre krav på jobb (11%) Bedre psykososialt arbeidsmiljø (10%) Færre konflikter på jobb (9%) 73% svarer at sykefraværet var uavhengig av dette

46 50% av de sykmeldte fikk ikke iverksatt tiltak for at de skulle komme raskere tilbake i arbeid Andelen øker fra 45% i 2018

47 Tiltak som ble gjennomført for å få sykmeldte raskere tilbake i jobb Tilrettelegging på arbeidsplassen (18%) Redusert arbeidstid (17%) Bistand fra NAV (11%) Rehabilitering gjennom helsevesenet (10%) Bistand fra BHT (4%) Andre tiltak (12%)

48 De yngre arbeidstakerne synes å prioriteres i større grad enn de eldre i arbeidet med å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid Under 45 år: 44% fikk ikke iverksatt tiltak år: 53% fikk ikke iverksatt tiltak

49 Fysioterapeuten ansees å være den i helsetjenesten som er viktigst i arbeidet med å redusere sykefravær som følge av muskel- og skjelettplager Fysioterapeut 49 Fastlege/lege 38 Ergoterapeut Kiropraktor Vet ikke 13 Psykolog Ingen av disse Sykepleier Muskel- og skjelettplager er vanligste årsak til sykefravær. Hvem i helsetjenesten mener du er viktigst i arbeidet med å redusere dette sykefraværet? (n=2090) Prosent.

50 Det er bred enighet om at dokumentert synsundersøkelse ved tildeling og fornying av førerkort er et av de viktigste tiltakene for å redusere antall hardt skadde og drepte i trafikken

51 Om lag 15% av befolkningen har et hørselstap som svekker evnen til å kommunisere I 2020 vil en million nordmenn være hørselshemmet Kilde: FHI

52 Over halvparten (55%) av befolkningen etterlyser opplæring i støyvett i barnehage og skole som tiltak for å forebygge hørselsskader 43% ønsker opplysningskampanjer

53 Vurderes også som viktige tiltak for å forebygge hørselsskader i befolkningen

54 I aldersgruppen år ligger andelen på 36% Restauranter og kafeer er de stedene der flest (46%) har vanskeligst for å høre hva som blir sagt

55 84% av befolkningen ønsker at alle over 60 år skal få mulighet til å teste hørselen

56 Kun 16% vurderer tilgjengeligheten på psykiske helsehjelp i sin kommunehelsetjeneste som ganske eller svært god Andelen er svakt økende fra 2016 (13%) 41% kan ikke besvare spørsmålet

57 18% har tro på at barn og unge i deres kommune får den hjelpen de trenger hvis de strever psykisk

58 Regjeringens strategiprogram «Mestre hele livet» retter fokus mot de yngre aldersgruppene «Regjeringen vil tilrettelegge for at barn og unges psykiske helse inkluderes i det systematiske folkehelsearbeidet gjennom kompetansebygging og veiledning»

59 Om lag halvparten av befolkningen har i løpet av livet opplevd psykiske plager Andel regnet av de som har opplevd psykiske helseplager og hatt behov for å snakke med psykolog

60 86% mener at på apoteket får de gode råd om legemidler og hvordan de skal brukes 58% mener at på apoteket får de gode råd om helse og hvordan ta vare på helsen

61 70% ønsker at apotekene kan tilby flere helsetjenester, slik at man slipper å oppsøke fastlegen for enkel hjelp med helsen Andelen øker fra 63% på samme tid i fjor

62 76% ønsker at apoteket kan tilby legemiddel-gjennomgang som en tjeneste for å hjelpe flere til riktig bruk av legemidler

63 Reseptregisteret: I 2017 fikk hjemmeboende eldre fem eller flere legemidler i løpet av året Regelmessig legemiddelgjennomgang burde dermed være særlig aktuelt for eldre for å redusere faren for feilbruk

64 Varierende oppfatning om autorisert helsepersonell bør tilby alternativ behandling Noen leger, sykepleiere og annet autorisert helsepersonell tilbyr alternativ behandling som for eksempel akupunktur, healing, massasje og osteopati. Hva mener du om at autorisert helsepersonell utøver alternativ behandling? (n=2090) Prosent Det er helt i orden, så lenge det kun foregår utenfor helsevesenet. Det er helt i orden, så lenge det kun foregår innenfor helsevesenet. Autorisert helsepersonell bør ikke gi alternativ behandling. Det er helt i orden at autorisert helsepersonell gir alternativ behandling. 14% svarer «Vet ikke»

65 81% mener myndighetene bør sette minimumskrav til medisinsk kunnskap hos alternative behandlere som vil føres opp i registeret for utøvere av alternativ behandling

66 70% har hatt kontakt med helsevesenet i løpet av 2018 Egen helse Som pårørende Begge deler 27% av befolkningen har ikke hatt kontakt

67 74% har gode eller svært gode erfaringer med helsevesenet 100 Andel ganske/svært gode Hvordan er erfaringene dine med norsk helsevesen? (De som har hatt kontakt det siste året n=1525)

68 De aller fleste har gode erfaringer med norsk helsevesen, men de har også høye forventninger til politikernes innsats for å løse utfordringene med flere eldre og økende sykdomsbyrde