Sluttrapport «Eldre og rus»

Transkript

1 Sluttrapport «Eldre og rus» Prosjektnummer 2017/HE Søkerorganisasjon: Mental Helse 1

2 Forord Hensikten med rapporten er å beskrive prosess og resultat for utvikling av filmer om eldre og rus som vi fikk støtte til i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse gjennom søkerorganisasjonen Mental helse. Vi ønsker å rette en stor takk vår samarbeidspartner Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og til søkerorganisasjonen Mental Helse for at prosjektet kunne realiseres. Vi ønsker også rette en takk til alle medvirkende i filmene og til alle våre gode hjelpere i kompetansemiljøer m.m. som har hjulpet oss med spredning av filmene i etterkant. Sammendrag Kroppens sårbarhet for alkohol og legemidler endres med alderen. En liten reduksjon kan ha stor betydning for helsen. Vi søkte derfor om midler til å lage informasjonsfilmer rettet mot eldre og deres pårørende, der hensikten var å bidra til negative konsekvenser av alkoholbruk. Det ble laget tre filmer: «Vendepunktet» med tema ensomhet og endring i sosial situasjon «Barndomsminner» med tema besteforelderrollen og forhold til pårørende «Det gode liv» der tema var antall alkoholenheter og aldring Alle filmene viser til en digital ressurs med relevant informasjonsmateriell, fagartikler, verktøy som selvtester m.m. Nettstedet ble utviklet som en del av prosjektet. Ca halvveis inn i kampanjeperioden har siden hatt ca 8600 visninger (se vedlegg). I forlengelse av lanseringsarrangementet 8. juni med inviterte gjester, ble filmene spredt gjennom sosiale medier med Facebook som hovedkanal samt på YouTube og Vimeo, og ble også vist på riksdekkende tv (TV2 og Discovery/TVNorge) under reklamefri dag 1. pinsedag. I tillegg har vi valgt å vise en kortversjon av den ene filmen («Det gode liv») på fastlegekontorer over hele landet gjennom tjenesten Hvilepuls i perioden uke Det er også distribuert brosjyrer til fastlegene om aldring og alkohol gjennom KoRus-ene, og avholdt et frokostmøte under Arendalsuken 14. august 2018 med ca 100 deltakere (for program, se vedlegg). Filmene fortsetter å bli delt og vist på sosiale medier, med god hjelp fra samarbeidspartnere og interessenter. Det er også fortsatt aktuelt å lage et undervisningsopplegg med utgangspunkt i filmene som vil bli tilbudt helsepersonell. Dette vil bli en del av et fremtidig prosjekt som det søkes midler om i større skala (tema somatisk helse og rus). 2

3 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 2 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet/målsetning... 4 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring/Metode... 4 Kapittel 3: Resultater og resultatvurdering... 6 Kapittel 4: Oppsummering/Konklusjon/Videre planer... 9 Referanser/litteratur... 9 Vedlegg

4 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet/målsetning Alkoholforbruket hos eldre i Norge har doblet seg i perioden 1974 til 2004 (SIRUS 2012). Alkohol er en sterk bidragsyter til tapte friske leveår. I høyinntektsland kan ca 2 % av alle dødsfall og omtrent 7 % av tapte friske leveår tilskrives alkoholbruk (SIRUS 2010). I følge WHO (2011) bidrar alkohol til utviklingen av 60 ulike sykdommer. Eldre personer har dessuten ofte et høyt forbruk av sovemidler og beroligende legemidler (B-preparater); i følge tall fra Folkehelseinstituttet (2017) bruker over 30 % av de eldre slike vanedannende legemidler jevnlig. Eldre har ofte ulike somatiske sykdommer og plager, og vanlige sykdommer som diabetes, hypertensjon og infeksjonssykdommer kan forverres av et jevnlig, høyt alkoholinntak. Rusbruk antas også å kunne føre til dårlig livskvalitet på grunn av isolasjon og marginalisering, samt kan forsterke angstlidelser og depresjon, bidra til kognitiv svekkelse samt risiko for hjemmeulykker og trafikkulykker. I opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) nevnes det spesifikt behov for å utvikle bedre metoder for å identifisere utfordringer og endre alkoholvaner blant eldre, samt kompetanseheving i alkoholrelatert problematikk i helse- og omsorgstjenestene. Det nevnes også spesifikt at pårørende bør få mer støtte, informasjon og faglig veiledning. Problemstillinger rundt eldre og rus er utbredt, men nokså tabubelagt. Formålet med vår søknad var å nå fram med god informasjon til målgruppen eldre som ikke har avhengighetsproblematikk, men som kanskje ikke selv ser at forbruket er litt for høyt, og ikke vet at man etter hvert som årene går tåler alkohol dårligere enn før, og kanskje heller ikke vet at alkohol og B-preparater er en dårlig, og potensielt farlig, kombinasjon. Vi ønsket også å nå målgruppen pårørende som kan være bekymret for rus og eventuell legemiddelbruk hos en nærstående. Gjennom filmene ønsker vi å bidra til kunnskaper om problemstillingene, og motivere til selvhjelp og/eller å skaffe seg ekstern hjelp. Målsettingen er til syvende og sist å bidra til å redusere negative konsekvenser av rusbruk hos eldre. I søknaden skisserte vi et utviklingsløp over ca 6 måneder, hvilket stemmer godt overens med endelig prosess. Vi startet opp med forberedende aktiviteter slik som å etablere samarbeid i idéfasen. Selve «kickoff» for utviklingsarbeidet startet januar 2018 og ble avsluttet juli Arbeidet med spredning og distribusjon fortsatte utover sommeren og ble avsluttet august Utviklingsarbeidet har også foregått innenfor rammene av finansieringsplanen der begge kompetansemiljøene har bidratt med vesentlig egenandel, i tillegg til midlene fra ExtraStiftelsen. Kapittel 2: Prosjektgjennomføring/Metode Vi har fulgt følgende utviklingsprosess: Analyse: I samarbeid med feltet og målgruppene samlet vi relevant kunnskap og erfaring knyttet til problemstillingene (forskning, klinisk erfaring og brukererfaring). Mye av det faglige grunnlagsarbeidet var allerede utført som en del av vårt prosjekt om «Somatisk helse og rus» der prosjektleder Pernille Næss samarbeidet med overlege Rune Tore Strøm m.fl. 4

5 I denne fasen samarbeidet vi også tett med vår søsterorganisasjon Nasjonal kompetansetjeneste aldring og helse, regionale kompetansetjenester innen rus (KoRus), brukerrepresentanter samt fagog forskningsmiljøer innen somatikk og rusmedisin. I analysefasen har vi samarbeidet bl.a. gjennom arbeidsmøter med enkeltmiljøer og enkeltpersoner, i tillegg til at vi samlet en bredt sammensatt gruppe til idédugnad 18. januar For oversikt over deltakere og opplegg/metode for dagen, se vedlegg. Design: I denne fasen bestemte vi case-innhold og visuelt konsept for filmene. Følgende punkter ble tatt med videre til utviklingsfasen: Vi ønsker å bruke «ekte mennesker» og ikke animasjoner pga gjenkjenning og realisme. De aller fleste befinner seg i grønn og gul kategori ifht risiko for helseskade. Vi tenker i utgangspunktet å nå de som er i gul kategori, og som har evnen til å bevisstgjøres/ motiveres. Samt de som bruker vanedannende medikamenter. Det som må være et hovedpoeng er «helseknaggen», det vil si få frem fakta om at eldre tåler alkohol dårligere pga en rekke fysiologiske prosesser, blant annet «mindre blandevann» i kroppen. Et viktig poeng er også at svært mange eldre står på ett eller flere vanedannende medikamenter (sovetabletter, lettere angstdempende, smertestillende), og disse forsterker den sederende (sløvende) virkningen av alkohol. Her er forebygging av fall veldig sentralt. Vi bør unngå begreper som «rus», «rusmidler» og eldre og heller bruke «aldring», «aldringsprosesser», «alkohol» og «medikamenter». Bruk av alkohol er hos en stor gruppe forbundet med «det gode liv», men for en annen gruppe er det forbundet med tap av ektefeller, av jobb og dermed meningsfull aktivitet. Det vil si det trigges av store endringer og ensomhet. Idé 1: «Vin i solnedgang» - «det gode liv» Idé 2: «Ensomhet» Idé 3: «Besteforeldre-rollen» Hvis man gjenkjenner seg i filmene, må det ikke være slik at man MÅ til fastlegen eller i annen rusbehandling. Budskapet må være at selvhjelp er mulig. Pårørende kan kanskje komme inn «indirekte» - ved at man ser situasjoner der besteforeldre ikke makter å være barnevakt for eksempel. I denne fasen ble det klart at vi måtte utvikle en form for «landingsside». Det vil si en nettressurs med mer informasjon som var direkte tilgjengelig på samme plattform som filmene (dvs digitalt/på nettet). Dette var viktig også fordi vi så det var et mål å holde filmene korte og dermed ikke falle for fristelsen å bake veldig mange læringsmål inn i selve filmene men heller lage en god samle-side som filmene direkte kunne linkes opp mot. En slags dyptgående «brosjyre på nett». I tillegg ville vi forsøke å få til et samarbeid med KoRus Oslo som har laget en brosjyre om nettopp aldring og alkohol, og få til distribusjon i et samarbeid med de (som varslet i e-post 22. mars 2018). Ut fra idé-møtet ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle gjennomføre selve produksjonen/utviklingen av filmene: 5

6 Utviklingsfasen: I utviklingsfasen skriver vi manus, lager bilder/grafikk/animasjoner, filmer aktuelle scener og monterer i et redigeringsverktøy. Se manus i vedlegg. Merk: Det ble ikke laget manus til filmen «Det gode liv», da skuespillerne i denne filmen skulle improvisere basert på litt «løsere» instrukser av regissør. Det ble rekruttert totalt 8 skuespillere/statister til filmene, samt location i to boliger på Jar i Bærum. Innspilling foregikk over tre dager, der to av dagene foregikk ute på location og en dag i leid studio. Innspilling av tale ble gjort i egne opptak i lydstudio over to dager. Implementeringsfasen: markedsføring og distribusjon har hatt følgende hovedaktiviteter: Lanseringsseminar 8. juni 2018 med ca 40 deltakere (se deltakerliste i vedlegg, samt program og invitasjon). Seminaret hadde faglige innlegg ved lege og prosjektleder Pernille Næss, lege Fred Rune Rahm fra KoRus Sør og brukerrepresentant Erik Torjussen fra A-Larm. Distribusjon via egne facebook-sider og samarbeidspartnere Tilgjengeliggjøring av filmene på Nasjonal kompetansetjeneste TSB sin YouTube-kanal og på Vimeo Visninger på fastlegekontorer og under reklamefrie dager på TV Norge og TV2 Redaksjonell omtale Se mer informasjon under neste punkt, i hvilken grad vi har nådd målgruppen. Kapittel 3: Resultater og resultatvurdering Filmene kan sees i denne spillelisten: 6

7 Respons: I hvilken grad har vi nådd målgruppen? Film Kanal Visninger Dato Vendepunktet YouTube 558 Per Facebook, egen side Per Facebook, Aldring og helse Per Barndomsminner YouTube 522 Per Det gode liv, fullversjon Det gode liv, kortversjon Facebook, egen side Per Facebook, Aldring og helse Per YouTube 860 Per Facebook, egen side Per Facebook, Aldring og helse Per YouTube 345 Per Facebook, Helse Norge Per Hvilepuls, fastlegekontorene * Per TV Norge og TV2 Ca 50 visninger** Visning pinsen 2018 *Seere basert på Forbruker & Media, unike seere som besøker legekontor med Hvilepuls per mnd. 7

8 ** Kanalene rapporterer ikke seertall eller annen statistikk fra sine reklamefrie dager, men har mottatt sendeplan fra TV Norge og en e-post med informasjon om antall visninger på de ulike kanalene fra TV2: Filmene har også generert mye redaksjonell omtale i ulike kanaler, og blitt promotert av andre kompetansetmiljøer slik som vist i eksemplene her: Hvordan har målgruppen reagert på opplæringen? Vi har tidligere hatt ambisjon om å følge opp med spørreskjema til utvalgte brukere, men grunnet nye bestemmelser om personvern (GDPR) og temaets tabubelagte natur, har vi ikke funnet en hensiktsmessig måte som praktisk har latt seg gjennomføre i kampanjeperioden. 8

9 Vi har imidlertid testet filmene på utvalgte personer i målgrupper («user experience») underveis i utviklingsarbeidet. Vi vil også følge opp spesielt visningene på Hvilepuls for å se om det er mulig å registrere en form for økning av samtaler om alkohol hos fastleger som har vist filmen. Søkt informasjon på nettet: Trafikktall fra nettressursen per viser ca sidevisninger siden lansering 8. juni. Dvs at ca 1/3-del av alle sidevisningene for halvåret har kommet på denne korte kampanjen! Vi har fått bidrag til spredning av filmene av en lang rekke kompetansemiljøer alt fra våre regionale søsterorganisasjoner (KoRus), til eldresentre, eldreorganisasjoner, allmennlegeforeningen og brukerog pårørendeorganisasjoner. Vi har ikke maktet å holde oversikt over alle delinger, men dette har helt klart vært medvirkende til de gode seertallene. Kapittel 4: Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Mestre rus-kampanjen nådde ut til et bredt spekter av publikum. Vi har hatt god nytte av etablerte nettverk, samarbeidspartnere og interessenter som har bidratt til å fremme innlegg, artikler og poster knyttet til filmene og til kampanjen som helhet. Aldring og alkohol er et tema som fortsetter å være aktuelle, og vi vil i fremtiden søke midler til å videreføre dette arbeidet i et bredere perspektiv der somatisk helse og kartlegging av rusbruk i somatiske enheter vil bli forsøkt implementert. Fremover vil vi fortsette å spre filmene, samt fortsette å drifte og vedlikeholde nettressursen Vi vil også jobbe for å lage et undervisningsopplegg knyttet til filmene der klinikere er målgruppe. Referanser/litteratur Rusmidler i Norge FHI, 2017 Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering. Runa Frydenlund, KoRus Oslo, 2011 Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Storvoll et al. SIRUS-rapport, nr. 3/2010 Brief Intervention. For Hazardous and Harmful Drinking. Babor & Higgins-Biddle, WHO 2001 Alkoholkonsum blant eldre. Hovedfunn fra spørreundersøkelser Bye og Østhus, SIRUS 2012 Aldring og rusmidler. Utviklingstrekk, sykdom, medikamenter, alkoholbruk. Knutheim og Rahm, KoRus Sør, 2016 Prop. 15 S ( ). Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Helse- og omsorgsdepartementet 9

10 Vedlegg 01 Sidevisninger «Mestre rus» per juni Gruppedeltakere, innledende workshop 10

11 03 Agenda, workshop 04 Manus, «Barndomsminner» og «Vendepunktet» 11

12 06 Deltakerliste lanseringsarrangement 12

13 07 Program og invitasjon, lansering av filmene 13

14 08 Program, frokostmøte under Arendalsuka Intervju på EKKO i NRK i forlengelse av frokostmøtet: 14

15 15