Nærpolitireformen i Trøndelag

Transkript

1 Nærpolitireformen i Trøndelag Status og resultater fra Spørreundersøkelser til politikontakter og SLT-koordinatorer i Trøndelag Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød TFoU-arbeidsnotat 2018:114

2 Tittel Forfatter(e) : Nærpolitireformen i Trøndelag - Statusrapport : Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød TFoU-arbeidsnotat : 2018:114 ISSN : Prosjektnummer : 2857 Oppdragsgiver Kontaktperson : Difi : Vivi Lassen Oppdragets størrelse: Kr ,- Prosjektleder Medarbeider(e) Foto forside Sammendrag Emneord Dato Antall sider Status Utgiver : Niels Arvid Sletterød : Roald Lysø : Karen Espelund «Nærpoliti på britiske øyer» : Kort sammendrag : Nærpolitireform, politikontakt, SLT-koordinator : Desember 2018 : 126 : Offentlig : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 i Nærpolitireformen i Trøndelag FORORD Difi har finansiert TFoUs følgeforskning på nærpolitireformen i Trøndelag i perioden Dette arbeidsnotatet inneholder presentasjon av resultater fra spørreskjemaundersøkelser til politikontakter i Trøndelag, SLT-koordinatorer i kommunene i Trøndelag samt oppsummeringer av arbeidet i prosjektet så langt og av planlagte aktiviteter i 2019/20. Undersøkelsene skal gjentas høsten Steinkjer, desember 2018 Niels Arvid Sletterød prosjektleder

4 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 ii Nærpolitireformen i Trøndelag INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER HOVEDINNTRYKK FRA UNDERSØKELSENE i ii iii v vi 1. Om dette arbeidsnotatet 1 2. Spørreundersøkelse politikontakter 3 3. Spørreundersøkelse SLT-koordinatorer 31 VEDLEGG 66

5 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 iii Nærpolitireformen i Trøndelag FIGURLISTE Figur side Figur 2.1 Svar status (n=32) 3 Figur 2.2 Tilstedeværelse/synlig på fast sted og fast tidspunkt 4 Figur 2.3 Deling av informasjon/kunnskap/erfaring 6 Figur 2.4 Er det politiråd i kommunen? 6 Figur 2.5 Er det inngått samarbeidsavtale mellom kommunen og politiet (politirådsavtale)? 7 Figur 2.6 Har politirådet utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner for det kriminalitetsforebyggende arbeidet? 7 Figur 2.7 Er noen av dine kommuner med i et interkommunalt politiråd? 8 Figur 2.8 Hvis ja - har disse kommunene egne politiråd i tillegg? 9 Figur 2.9 Hvordan kan vi sikre at politikontakten er tilgjengelig 10 Figur 2.10 Hvordan mener du at tilgjengeligheten til politiet er i din kommune? 11 Figur 2.11 Har din kommune SLT-koordinator? 13 Figur 2.12 I hvilken grad gjenspeiler disse utfordringene seg i kommunale satsinger eller tiltak 15 Figur 2.13 I hvor stor grad gjenspeiles kommunenes behov/ønsker i politiets prioriteringer/tiltak i kommunen? 15 Figur 2.14 Ta stilling til følgende påstand: Arbeidsoppgavene til politikontaktene er ikke nye for etaten, men med politikontakter blir det en ny måte å arbeide på. 16 Figur 2.15 Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på strategisk nivå? 17 Figur 2.16 Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på operasjonelt nivå?17 Figur 2.17 Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på taktisk nivå? 18 Figur 2.18 Hvordan vurderer du det kriminalitetsforebyggende samarbeidet med følgende aktører 19 Figur 2.19 Gjennomsnitt kriminalitetsforebyggende arbeid 20 Figur 2.20 Nødvendige kompetanser for PK-rollen 21 Figur 2.21 Ønsket kompetanse PK-rollen 22 Figur 2.22 Personlige egenskaper - Politikontaktene 23 Figur 2.23 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (1) 24 Figur 2.24 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (Gjennomsnitt) 25 Figur 2.25 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (2) 26 Figur 2.26 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (Gjennomsnitt) 27 Figur 2.27 I hvor stor grad mener du dette målet er nådd per i dag? 30 Figur 3.1 Svar status 31 Figur 3.2 Hvordan er din administrative plassering i kommuneorganisasjonen? 33

6 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 iv Nærpolitireformen i Trøndelag Figur 3.3 Mener du at du innenfor den stillingsressursen du har kan fylle jobben som SLT-koordinator på en tilfredsstillende måte? 35 Figur 3.4 Er det viktig at politikontakten er tilstede/synlig i kommunen på fast sted og fast tidspunkt hver uke? 37 Figur 3.5 I hvor stor grad deler kommune og politi informasjon/kunnskap/erfaringer for å kunne forebygge kriminalitet? 39 Figur 3.6 I hvilken grad brukes disse kildene for å kartlegge situasjonen i kommunen? 41 Figur 3.7 Gjennomsnitt - bruk av kilder 41 Figur 3.8 Har politirådet utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner for det kriminalitetsforebyggende arbeidet? 42 Figur 3.9 Er det inngått samarbeidsavtale mellom kommunen og politiet (politirådsavtale)? 43 Figur 3.10 Er det opprettet koordineringsgruppe for det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen? 44 Figur 3.11 I hvilken grad opplever du at partene som skal samarbeide om kriminalitetsforebyggende arbeid har felles forståelse av problemene i kommunen? 47 Figur 3.12 Gjennomsnitt: I hvilken grad opplever du at partene som skal samarbeide om kriminalitetsforebyggende arbeid har felles forståelse av problemene i kommunen? 47 Figur 3.13 Er din kommune med i et interkommunalt politiråd? 51 Figur 3.14 Dekker din politikontakt flere kommuner? 54 Figur 3.15 Hvordan kan vi sikre at politikontakten er tilgjengelig (prioriter) 55 Figur 3.16 Gjennomsnitt: Hvordan kan vi sikre at politikontakten er tilgjengelig (prioriter) 56 Figur 3.17 Hvordan mener du at tilgjengeligheten til politiet er i din kommune? 56 Figur 3.18 I hvilken grad gjenspeiler disse utfordringene seg i kommunale satsinger eller tiltak 58 Figur 3.19 I hvor stor grad gjenspeiles kommunenes behov/ønsker i politiets prioriteringer/tiltak i kommunen? 59 Figur 3.20 Hvordan vurderer du det kriminalitetsforebyggende samarbeidet med følgende aktører 60 Figur 3.21 Gjennomsnitt: Hvordan vurderer du det kriminalitetsforebyggende samarbeidet med følgende aktører 61 Figur 3.22 Påstander 63 Figur 3.23 Gjennomsnitt: Påstander 63 Figur 3.24 Måloppnåelse 64

7 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 v Nærpolitireformen i Trøndelag TABELLER Tabell side Tabell 2.1 På hvilke områder har politi og kommune samarbeidet om kriminalitetsforebyggende tiltak i løpet av de siste 6 månedene 12 Tabell 2.2 Hva er de 5 største kriminalitetsutfordringene i kommunen(e) der du er politikontakt? 14 Tabell 3.1 Har du andre funksjoner i kommunen enn SLT-kontakt? 34 Tabell 3.2 På hvilke områder har SLT-koordinator og politi samarbeidet om kriminalitetsforebyggende tiltak i løpet av de siste 6 månedene 57 Tabell 3.3 Hva er de 5 største kriminalitetsutfordringene i kommunen der du er SLTkoordinator? 57

8 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 vi Nærpolitireformen i Trøndelag HOVEDINNTRYKK FRA UNDERSØKELSENE Oppsummering av viktige hovedinntrykk fra Politikontaktenes (PK enes) besvarelser Storparten av PK ene i Trøndelag Politidistrikt har andre funksjoner i tillegg PK-ene uttrykker at det er viktig med både bred og spiss kompetanse om kommuneorganisasjonen og det aktuelle kommunesamfunn og erfaring fra samarbeid med kommunene om kriminalitetsforebygging Storparten av PK ene mener det ikke er viktig for dem å være synlig/fysisk tilstede på fast sted til fast tidspunkt i kommunene. Det er flere som svarer nei og som utdyper dette enn de som svarer ja. Innholdet i utdypingene er viktige i en diskusjon med kommunene om praksis, det synes påkrevet med et mangfold da kontekstene er ulike og at det ikke finnes noen fasit som gjelder for alle Kommune og politi deler i stor grad informasjon/erfaringer/kunnskap i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Det er politiråd i alle kommuner som har politikontakt Nesten ¾ av PK ene opplyser at det er inngått samarbeidsavtaler med politiet enten det er politirådsavtaler eller andre avtaler Nesten ¾ av PK ene opplyser at politirådet i deres kommune har utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, men det er en viss variasjon på disse PK ene opplyser at nesten ¾ av kommunene også deltar i et interkommunalt politiråd Nesten alle som deltar i interkommunale politiråd har også egne kommunale politiråd Når det gjelder hvem fra Politiet som deltar i politiråd (gjelder også interkommunalt politiråd) svarer de fleste; tidligere lensmann, stasjonssjef, tjenesteenhetsleder, avsnittsleder, driftsenhetsleder, seksjonsleder sammen med PK De fleste ser mange og store fordeler med interkommunale politiråd og noen viktige forhold som nevnes er; felles forståelse og situasjonsbilde, konsensus om felles strategier og tiltak mht kriminalitet som ikke kjenner grenser, bli kjent med hverandres utfordringer og bedre forståelse for hvordan politiet prioriterer PK ene mener telefon er viktigst for å sikre egen tilgjengelighet, sosiale medier prioriteres lavest, mens de utdypende svarene nyanserer dette noe

9 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 vii Nærpolitireformen i Trøndelag PK ene vurderer egen tilgjengelighet som meget god Politiet arbeider sammen med kommunene på et bredt spekter områder for å forebygge kriminalitet, og de tre som nevnes hyppigst er; (1) Barne- og ungdomskriminalitet, (2) Narkotika og (3) Vold (herunder i nære relasjoner), men også Trafikk og Radikalisering og Voldelig ekstremisme nevnes nesten like ofte som nr. 3 PK ene oppgir at de største kriminalitetsutfordringene i deres kommune er; (1) Barne- og Ungdomskriminalitet, (2) Narkotika og (3) Trafikk - det er omtrent identisk med hva de faktisk samarbeider om PK ene oppgir at det er SLT-Koordinatorer i 2/3 av deres kommuner Det hevdes at Politi og kommune samhandler og samarbeider på mange måter om forebygging avhengig av kommunenes størrelse og sentralitet (det er stor forskjell på Trondheim kommune og resten, selv om de middels store kommuner som Verdal, Levanger, Namsos, Steinkjer, Orkdal, Stjørdal er mer beslektet) De oppgitte utfordringene mener PK ene i stor grad gjenspeiler seg i kommunale satsninger og tiltak Det samme kan sies om hvordan PK ene oppfatter at kommunenes behov/ønsker gjenspeiles i Politiets prioriteringer/tiltak i de aktuelle kommunene Så å si samtlige PK er er enige i påstanden; Arbeidsoppgavene til politikontaktene er ikke nye for etaten, men for politikontaktene blir det en ny måte å arbeide på: o o o o Mer proaktivitet og større kvalitet på nærværet i kommunene knyttet til forebygging Høyere prioritering av samarbeid og samhandling om kriminalitetsforebygging lokalt Bedre intern samhandling i Politiet at systemet støtter opp under PK og leverer tjenester og ressurs på bestilling, samt at det må være kortets mulig vei til samlet kompetanse og kunnskap som er viktig for det forebyggende arbeidet lokalt i kommunene Samarbeidet med kommunene blir mer formalisert og kunnskapsbasert På Strategisk nivå i samarbeidet mellom kommune og Politi er det PK og tjenesteenhetsleder som deltar På Koordinerende nivå i samarbeidet mellom kommune og Politi er det i de fleste tilfeller PK som deltar, men også andre fra politiet trekkes inn når det er aktuelt og viktig

10 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 viii Nærpolitireformen i Trøndelag På Taktisk/operasjonelt nivå i samarbeidet mellom kommune og Politi er det politikontakten og andre aktuelle fra politiet som oftest deltar PK ene opplyser at det kriminalitetsforebyggende arbeidet er best etablert med kommunale etater, som god nummer to nevnes næringsliv, mens frivillige lag og organisasjoner ikke har et like godt etablert samarbeid med politiet (dette varierer fra kommune til kommune og er avhengig av utfordringene man står overfor i det kriminalitetsforebyggende arbeidet) Det som PK ene nevner som viktigst mht nødvendige kompetanser for å fylle stillingen er; (1) Bred erfaring og innsikt i politiets arbeidsområder, (2) Politiskole/Politihøgskole/Master rettsvitenskap og Plettfri vandel og (4) Bred kompetanse og erfaring fra forebyggende politiarbeid Når det gjelder ønsket kompetanse for å fylle stillingene oppgir PK ene følgende; (1) Erfaring fra tverretatlig samarbeid, (2) Videreutdanning i kriminalitetsforebygging og (3) Erfaring som lensmann eller politistasjonssjef Når det gjelder vurdering av hvilke personlige egenskaper som er viktig for å fylle rollen som PK, er vurdering slik; (1) Relasjonsbygger, (2) Gjennomføringskraft, (3) Gode kommunikasjonsferdigheter, (4) Samfunnsengasjement og (5) God koordineringsevne De oppgaver som oppfattes som mest krevende er; (1) Være dedikert ressurs innen kriminalitetsforebygging, (2) sørge for oppfølging av kriminalitetsforebyggende handlingsplan og (3) politiets nærpolitirolle Av øvrige oppgaver nevnes følgende som det mest krevende; Å være utøvende ledd for næringslivskontakt, radikaliseringskontakt og andre ved store geografiske avstander eller andre relevante utfordrende lokale forhold Lista over forventninger til jobben som politikontakt er både mangfoldig og lang og det henvises til Spm. 42 for en gjennomgang av denne, det samme gjelder PK enes svar vedrørende hvilke betingelser som må oppfylles for å fungere optimalt som politikontakt Spm. 43. Noen viktige hovedinntrykk fra SLT-koordinatorenes besvarelser Koordinatorene finnes i bare 22 av Trøndelag Politidistrikts totalt 48 kommuner 45,8 %, mens PK er er representert i alle 48 (Trøndelag Politidistrikt omfatter også Bindal kommune i Nordland og det er snakk om å innlemme Rindal kommune i sør i tillegg) 9 av SLT-K ene er plassert administrativt i rådmannens stab, 5 i oppvekstavdeling og 5 andre steder i den kommunale organisasjon, s har ikke besvart dette spørsmålet

11 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 ix Nærpolitireformen i Trøndelag De fleste SLT-K ene understreker viktigheten av sentral plassering f. eks under Rådmannens stab, for å få legitimitet, makt og myndighet til å kunne utføre oppgavene som er tillagt stillingen på beste måte Flesteparten mener at deres ansvar som SLT-K er klart definert Flesteparten mener at deres myndighet som SLT-K er avklart Flesteparten mener også at oppgavene som SLT-K er klart definerte (her er 4 stk usikre) Et betydelig flertall mener at målene for jobben som SLT-K er tydelige Et betydelig flertall opplever at de i jobben som SLT-K har legitimitet til å utføre oppgavene/funksjonen Det ser videre ut for at mange SLT-K ere drukner i andre administrative oppgaver og at den kriminalitetsforebyggende innsatsen vil kunne lide under dette 15 SLT-K ere har andre funksjoner i tillegg til å være SLT-K 10 av 19 SLT-K ere sier ja til at de innenfor stillingsressursen de har til rådighet kan fylle jobben som SLT-K på en tilfredsstillende måte, mens 9 benekter det, 3 har ikke besvart spørsmålet Når det gjelder Spm. 40: Hvilke forventninger har du til jobben som SLTkoordinator? henviser vi også her til nærlesning av de tekstlige utdypinger da disse er mangfoldige og svært varierte, og at det derfor ikke kan gis noen kort og entydige oppsummering, da vi lett slår babyen ut med badevannet ved å gjøre det. Poenget ligger i mangfoldet som svarene uttrykker 17 av SLT-K ene mener det er viktig at politikontaktene er tilstede/synlig i kommunene på fast sted og til fast tidspunkt hver uke, 5 har ikke besvart spørsmålet For å kartlegge situasjonen i kommunene benyttes først og fremst UngData, rusundersøkelser og lokalkunnskap fra sentrale aktører innen kommune, næringsliv og frivillig sektor, dernest benyttes politiets kunnskap, tilgjengelig statistikk og kommunens helseprofil I alle kommunene som SLT-K ene sogner til er det politiråd, men bare 10 bekrefter at politirådet har utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner for det kriminalitetsforebyggende arbeidet SLT-K ene mener at man internt i egen kommuneorganisasjon har etablert felles forståelse av/for de kommunale problemer som det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal avhjelpe De fleste SLT-K ene mener det ikke er utfordringer med å dele en politikontakt, det er heller det motsatte da ungdommene beveger seg på

12 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 x Nærpolitireformen i Trøndelag tvers av kommunegrensene og felles Politikontakt kan følgelig sitte med oversikt og kunnskap om situasjonen i flere kommuner samt bidra til å initiere tiltak som de aktuelle kommunene i fellesskap kan realisere og samarbeide om På spørsmål om hvordan man kan sikre politikontaktenes tilgjengelighet, mener SLT-K ene at det desidert viktigste er at PK har et fast fysisk møtepunkt på kommunehuset, deretter kommer telefon og epost mens svært få nevner sosiale medier Det er stor spredning i oppfatningen av tilgjengeligheten til politiet i SLT- K enes kommuner, men 2/3 mener at PK ene er tilgjengelige til en viss grad SLT-K mener at disse utfordringene avspeiles i de kommunale satsninger og tiltak, men er ikke fullt så positive når det gjelder i hvor stor grad kommunenes behov/ønsker gjenspeiles i politiets prioriteringer/tiltak i kommunene På spørsmålet; «I hvilken grad opplever du at partene som skal samarbeide om kriminalitetsforebyggende arbeid har felles forståelse av problemene i kommunen?» er SLT-koordinatorenes samlede vurdering av situasjonen godt over på den positive side av skalaen når det gjelder Internt i kommuneorganisasjonen = 4,7, vurderingen av det samme når det gjelder frivillige organisasjoner er så vidt over på positiv side = 3,74, mens samme vurdering av næringsliv er så vidt over på negativ side = 3,37 (midtpunktet er 3,5) Alt i alt erfarer 13 av SLT-K erne at de har etablert et godt kriminalitetsforebyggende samarbeid med; (a) kommuneledelsen og (b) 15 SLT-K ere erfarer det samme i forhold til kommunale etater/virksomheter, selv om noen mener det motsatte (4 mener a er dårlig etablert, mens 2 mener b er dårlig etablert) Det er variasjon i svargivningen på hvilken formell og realkompetanse som er viktig for å fylle jobben som SLT-K, og det avspeiler nok det faktiske innholdet i nåværende stilling, samt hvilke utfordringer som erkjennes lokalt. Ikke minst vil det være en virkning av hvilken kultur for slikt arbeid som kommunen har og hvilke prioritet det har hatt over tid Når det gjelder hva som deles, og hvordan delingen av erfaringer og kunnskap foregår mellom SLT-K og PK, henviser vi til selvlesning av svarene på Spm. 16 SLT-K ene oppgir at UngData, lokalkunnskap fra sentrale aktører innen kommune, næringsliv og frivillig sektor, rusundersøkelser, politiets kunnskap og statistikker samt at kommunenes helseprofil hyppig benyttes for å kartlegge situasjonen. Det informasjonsgrunnlaget som benyttes i størst utstrekning er UngData

13 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 xi Nærpolitireformen i Trøndelag Halvparten av SLT-K ene bekrefter at politirådene har utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner for det kriminalitetsforebyggende arbeidet Omtrent ¾ av SLT-K ene oppgir at det er inngått samarbeidsavtale (politirådsavtale) mellom egen kommune og Politiet ¾ av PK ene oppgir at det er opprettet koordineringsgruppe for det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene SLT-K ene oppgir at koordineringsgruppen møtes fra 3-12 ganger (eller mer) pr. år ved behov Når det gjelder hvem som deltar i koordineringsgruppen og hva som behandles i denne henvises til selvlesning av svarene på Spm 24 Når det gjelder de utdypende svarene på hvordan arbeidet organiseres for å gjennomføre tiltak i det forebyggende arbeidet i kommunen er listen variert, mangfoldig og lang, og det henvises til Spm. 27 for nærlesning av svarene. Det samme gjelder Spm. 29; Hvilke fordeler eller ulemper ser du med interkommunale Politiråd? Og Spm. 30; Hvem i kommunen deltar i politirådet der du er SLT-koordinator? Noen viktige likheter og forskjeller i svarene Målet med nærpolitireformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Både PK ene og SLT-K ene ble spurt om i hvilken grad man mente at dette målet var nådd, følgende resultat foreligger: På en seksdelt skala fra 1= I svært liten grad til 6= I svært stor grad, er gjennomsnittet for hvordan PK ene vurderer måloppnåelsen =2,74, som er er identisk med gjennomsnittet til SLT. Begge ligger på den negative siden av vurderingsskalaen og er altså samstemte i sin vurdering av måloppnåelsen så langt På spørsmålet om det er viktig at PK er tilstede/synlig i kommunen på fast sted til fast tidspunkt, spriker SLT-K enes og PK enes svar, da 13 av PK ene svarer nei, mens 17 av SLT-K ene svarer ja På spørsmålet; «Hvordan mener du at tilgjengeligheten til politiet er i din kommune?», er det ulik positivitet i svargivningen mellom SLT-K og PK. På en vurderingskala fra 1=Svært lite tilgjengelig til 6=Svært tilgjengelig er gjennomsnittet for PK er 4,81, dvs godt på positiv side av skalaen, mens snittet for SLT er lavere; 3,95., selv om det er over midtpunktet på skalaen i positiv forstand

14 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 xii Nærpolitireformen i Trøndelag På spørsmål om de største kriminalitetsutfordringene i kommunen der man er PK og SLT-K gjenspeiles i kommunale satsninger og tiltak er svargivningen veldig lik for de to gruppene. Her er gjennomsnittet for PK 4,43 og SLT-K 4,21 altså litt lavere for sistnevnte (samme vurderingsskala som for spørsmålet ovenfor) På spørsmålet om; «I hvor stor grad gjenspeiles kommunenes behov/ønsker i politiets prioriteringer/tiltak i kommunen?», er gjennomsnittet er 4,38 for PK ene og 3,79 for SLT ene. Her er det etter vår mening en mer markant forskjell på de to gruppenes vurderinger Når det gjelder svaret på Spm. 35; På hvilke områder har SLT-koordinator og politi samarbeidet om kriminalitetsforebyggende tiltak i løpet av de siste 6 månedene? og Spm. 36; Hva er de 5 største kriminalitetsutfordringene i kommunen der du er SLT-koordinator? Er svarene tilnærmet like hos SLT-K og PK Det er også en viktig forskjell i hvordan PK ene vurderer det kriminalitetsforebyggende samarbeidet andre aktører i kommunesamfunnet. På en skal fra 1= ikke etablert til 6= Svært godt etablert er for, er gjennomsnittene i vurderingene for de kommunale etater/virksomheter = 4,67 og det tilsvarende gjennomsnitt for SLT er 4,67, dvs identisk. Det samme gjelder for samarbeidet med Frivillige lag og foreninger der gjennomsnittene = 3,21 for PK ene og 3,11 for SLT-K ene, dvs nesten identisk også her. Men for næringsliv er det stor forskjell i gjennomsnittvurderingene = 3,68 for PK ene mens SLT-K ene = 2,67 som er betydelig lavere. Samarbeidet med næringslivet oppleves ulikt for PK og SLT-K i denne sammenheng, der SLT- K ene er på negativ side og PK ene på positiv side av vurderingsskalaen SLT-K enes vurderinger av graden av deling av informasjon/kunnskap/erfaringer som betingelse for å forebygge kriminalitet, samsvarer godt med PK enes vurderinger man mener det skjer og de fleste mener begge grupper at det skjer i stor grad.

15 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 1 Nærpolitireformen i Trøndelag 1. OM DETTE ARBEIDSNOTATET Arbeidsnotatet presenterer resultater fra spørreundersøkelse til politikontaktene i Trøndelag (kapittel 2) samt spørreundersøkelse til de kommunale SLT-koordinatorene i Trøndelag (kapittel 3). Undersøkelsene ble gjennomført i perioden mai 2018 november 2018 og skal gjentas i oktober Spørreskjemaene som ble benyttet i disse undersøkelsene finnes som vedlegg, henholdsvis vedlegg 3 og vedlegg 4. I tillegg til spørreundersøkelsene ble det i desember 2018 gjennomført en øvelse politirådet i Frosta. Denne øvelsen blir evaluert gjennom en egen spørreskjemaundersøkelse i desember Spørreskjemaet finnes som vedlegg 5. I tillegg til presentasjoner av data fra spørreundersøkelsene inneholder notatet i vedlegg 1 «Ajourført status medio august for TFoU sin følgeforskning av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt» og i vedlegg 2 «Oppdatert arbeidsplan for perioden november 2018 medio januar 2020».

16 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 2 Nærpolitireformen i Trøndelag

17 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 3 Nærpolitireformen i Trøndelag 2. SPØRREUNDERSØKELSE POLITIKONTAKTER Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig Gjennomført Figur 2.1 Svar status (n=32) Spm. 3: Har du andre politifunksjoner enn politikontakt (PK)? 19 av 22 PK er har besvart og av disse sier 17 at de har andre funksjoner i tillegg til å være politikontakt, mens 2 sier at de er PK på fulltid Tilleggs- (eller hovedfunksjonene); 7 svarer at de har ulike lederfunksjoner, 9 svarer at de er PK i en kombinasjon med flere ulike funksjoner Det vanlige hos de 22 av 32 som har svart, ser ut til å være at man er PK i tillegg flere andre funksjoner Spm. 4: Viktig kunnskap for PK enes samarbeid og samhandling med kommunene om det forebyggende arbeidet? Forstå og kjenne til den kommunale organisasjon og skillet mellom administrasjon og politikk Kjenne kriminalitetsutfordringene i kommune-samfunnet på bred basis og for utsatte grupper i det sivile samfunnet spesielt (kriminalitet/ungdomsmiljø/narkotika etc.) Kjenne til hvordan kommunene organiserer eget kriminalitetsforebyggende arbeid og hvordan man best kopler seg på dette

18 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 4 Nærpolitireformen i Trøndelag Kjenne til aktuelt planverk/handlingsplaner/strategier og tiltak i kommunen i det forebyggende arbeidet på bred basis Vite hvilket kunnskapsgrunnlag kommunen har eller mangler i det forebyggende arbeidet og hvordan Politiet kan bidra og understøtte med data Kjenne til organisering og ansvarsfordelingen i kommunen når det gjelder det kriminalitetsforebyggende arbeidet og ikke minst viktige lokale samarbeidspartnere Kjenne floraen av lag og foreninger som kan være aktuelle samspillpartnere i forhold til hva og hvordan Kjenne næringslivsaktører som kan være viktige samarbeidspartnere Være godt kjent med skolene og deres utfordringer og muligheter for samarbeid om forebygging tett på Kunnskap om forebygging i praksis og tverretatlig samarbeid i kommunen Kjennskap til foreldregruppen, kunnskap om utfordringer og muligheter i ungdomsmiljø på bred basis, kjenne til det private og offentlige kultur- og aktivitetstilbudet lokalt, vite om ungdoms samlings- og møteplasser (skjulte og offentlige) og hva som foregår der Ha kunnskap om og erfaring fra kriminalitetsforebyggende arbeid og samarbeid i praksis i lokal setting Spm. 5: Er det viktig at du som politikontakt er tilstede/synlig i kommunen(e) din(e) på fast sted og fast tidspunkt hver uke? Ja Nei Vet ikke Figur 2.2 Tilstedeværelse/synlig på fast sted og fast tidspunkt

19 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 5 Nærpolitireformen i Trøndelag Kommentar: 17 av 19 SLT kontakter svarer JA på dette spørsmålet, så her er PK og SLT i utakt mht vurdering av dette. Spm. 6: Er det viktig at PK er tilstede/synlig i kommunen på fast sted og fast tidspunkt hver uke? (JA-svar) Størst mulig forutsigbarhet for befolkning og kommunal ledelse når PK er tilstede i kommunen Best mulig tilgjengelighet for direkte kontakt med PK Synlighet som forebygging i seg selv Publikum og andre kan til enhver tid hvor PK er lokalt, når PK og hvor PK kan treffes Lette etablering av formelle møter og dialog mellom kommuneadministrasjon, SLT-K, andre og PK Enklere å utforme faste rutiner for tilstedeværelsen Spm. 7: Er det viktig at PK er tilstede/synlig i kommunen på fast sted og fast tidspunkt hver uke? (NEI-svar) Avhenger av avstanden mellom kommunesenter og tjenestestedet der PK er lokalisert Lang avstand betinger fast oppmøtepraksis av PK, mens kort avstand muliggjør større fleksibilitet mht oppmøte Det viktigste er at kommunen vet hvem og kjenner til hvem PK er slik at man og på distanse via teknologi kan samarbeid og samhandle med SLT-K eventuelt andre i den kommunale organisasjon Viktigst med nærværet i kommunen er å være ute og være synlig i kommunen når man er der, ikke å sitte inne på et kontor Først og fremst viktig å jobbe oppsøkende når man er i kommunen være proaktiv og ikke reaktiv Viktig å være i kommunen 1 gang pr uke Vanskelig å etablere noen fast praksis mht hyppighet på oppmøte da mange PK er har andre oppgaver i tillegg, det viktigste er kvaliteten på politiets nærvær

20 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 6 Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 8: Oppmøte bør både være tilbudsbasert og etterspørselsbasert derfor bør PK ha mulighet og evne til fleksibilitet i oppmøte og nærværet, det betinger kapasitet til å respondere hurtig når lokale behov tilsier nærvær/møter m.m. I hvor stor grad deler kommune og politi informasjon/kunnskap/erfaringer for å kunne forebygge kriminalitet? : I svært liten grad I svært stor grad 8 4 Figur 2.3 Deling av informasjon/kunnskap/erfaring Gjennomsnittet for PK er 4,55, dvs tyngdepunktet er på positiv side av skalaen. Det samme gjelder for SLT sin svargivning der gjennomsnittet er 4,68 som er en aning mer positivt enn for PK. Spm. 9: Er det politiråd i kommunen? 0 22 Ja Nei Figur 2.4 Er det politiråd i kommunen?

21 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 7 Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 10: Er det inngått samarbeidsavtale mellom kommunen og politiet (politirådsavtale)? Ja Nei Vet ikke Figur 2.5 Er det inngått samarbeidsavtale mellom kommunen og politiet (politirådsavtale)? Spm. 13: Har politirådet utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner for det kriminalitetsforebyggende arbeidet? 6 16 Ja Nei Figur 2.6 Har politirådet utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner for det kriminalitetsforebyggende arbeidet?

22 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 8 Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 14: Har politirådet utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner i det forebyggende arbeidet? (Hvis ja, Hvilke?) Nullpunktsanalyse Handlingsplan SLT Ruspolitisk handlingsplan Strategi for kriminalitetsforebygging som berører alle kriminalitetstyper Strategiske planer Årshjul med møter og forebyggingsaktiviteter Spm. 15: Er noen av dine kommuner med i et interkommunalt politiråd? 6 16 Ja Nei Figur 2.7 Er noen av dine kommuner med i et interkommunalt politiråd?

23 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018:114 9 Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 16: Hvis ja - har disse kommunene egne politiråd i tillegg? 2 14 Ja Nei Figur 2.8 Hvis ja - har disse kommunene egne politiråd i tillegg? Spm. 17: Hvem fra politiet deltar i politiråd der du er PK (gjelder også interkommunalt politiråd)? De fleste svarer; lensmann, stasjonssjef, tjenesteenhetsleder, avsnittsleder, driftsenhetsleder, seksjonsleder sammen med PK Tre svarer at PK deltar alene Spm. 18: Hvilke fordeler eller ulemper ser du med interkommunale politiråd? Skape felles forståelse og situasjonsbilde Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling For svevende og lite konkret Ser ingen ulemper med interkommunale politiråd Lik saksbehandling Ulempen er at det kan bli for lite detaljert og for lite fokus på enkeltkommunenes spesielle utfordringer Politiet får færre møter og sparer tid Det viktigste er at kommunene føler seg sett og ivare-tatt, det oppnås best i kommunale politiråd, å bygge gode og tillitsbaserte relasjoner er også enklere i en slik lokal setting

24 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Konsensus om felles strategier og tiltak De fleste kommuner har mye de samme utfordringene og man i interkommunale politiråd skape viktigste omforente løsninger tidligst mulig Politiet informerer i hovedsak om de samme sakene i de ulike kommunale politiråd og interkommunale politiråd sikrer lik informasjon til flest mulig samtidig Bedre samordning av tiltak overfor ungdomsgruppen som forflytter seg mellom kommuner og der flere kommuner eier de samme problemene, men ikke enkeltvis kan agere effektivt nok sammen med PK Samkjøre og iverksette grenseoverskridende tiltak Vanskelig å finne tidspunkt som passer alle i interkommunale politiråd med flere medlemmer I små kommuner betyr lokale forhold mere enn i større, fokus på det vanskeliggjøres i et interkommunalt politiråd I et interkommunalt politiråd blir kommunene mer kjent med hverandres utfordringer og det gir bedre forståelse for hvordan og hvorfor politiet må prioritere I store settinger blir de små ofte borte Lik håndtering og håndhevelse av påbud eksempelvis skjenkebevilgninger Spm. 19: Hvordan kan vi sikre at politikontakten er tilgjengelig (prioriter) Sosiale medier Fast fysisk møtepunkt (på f.eks kommunehuset) E-post Telefon Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Prioritet 4 Figur 2.9 Hvordan kan vi sikre at politikontakten er tilgjengelig

25 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Kommentar: Den blå grafen angir andelen av de som har prioritert dette alternativet på førsteplass. Vi ser at de fleste PK ene har prioritert telefon som nr. 1 og sosiale medier sist. Spm.19 Annet (kommentar) - Hvordan kan vi sikre at politikontakten er tilgjengelig? Bestilling av samtaler via servicekontor i kommunen E-post og telefon for avtaler og samtaler pga uforutsigbar hendelsesstyring av PK sin arbeidsdag Meldinger til PK når han ikke er på stasjon, på jobb eller ikke tilgjengelig må videreformidles internt på en god måte Faste forutsigbare møtepunkt med tverrfagligheten Timebestilling Viktig at PK melder seg på og tar tak i utfordringer og aktiviteter som krever politimessige tiltak Facebook og Politiet.no Spm. 20: Hvordan mener du at tilgjengeligheten til politiet er i din kommune? Svært lite tilgjengelig Svært tilgjengelig Figur 2.10 Hvordan mener du at tilgjengeligheten til politiet er i din kommune?

26 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Kommentar: Gjennomsnittet for PK er 4,81, dvs godt på positiv side av skalaen, mens snittet for SLT er noe lavere 3,95. Spm. 21: På hvilke områder har politi og kommune samarbeidet om kriminalitetsforebyggende tiltak i løpet av de siste 6 månedene (sett kryss for de aktuelle) Tabell 2.1 På hvilke områder har politi og kommune samarbeidet om kriminalitetsforebyggende tiltak i løpet av de siste 6 månedene Barne- og ungdomskriminalitet 20 Narkotika 16 Vold (herunder vold i nære relasjoner) 13 Trafikk 12 Radikalisering og voldelig ekstremisme 12 Skadeverk 9 Seksuallovbrudd 9 Internettrelatert kriminalitet 9 Vinning 5 Miljø/arbeidsmiljøkriminalitet 4 Grensekryssende kriminalitet (Mobile vinningskriminelle, smugling, illegal innvandring, menneskehandel etc) 4 Økonomisk kriminalitet 2 Arbeidsmarkedskriminalitet 2 Organisert kriminalitet 1

27 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 22: Har din(e) kommune(r) SLT-koordinator 8 14 Ja Nei Figur 2.11 Har din kommune SLT-koordinator? Spm. 23: Hvis ja: Hvor stor stillingsressurs har SLT-koordinator i din kommune? Det er 19 PK er som har svart på dette: 5 oppgir 100 % eller fulltids stilling 2 oppgir vet ikke 7 oppgir mer enn 20% - men mindre enn 100 % Spm. 24: Hvordan samhandler og samarbeider kommune og politi om forebygging? Svargivningen er detaljert og mangfoldig, men de røde tråder vi finner er: SLT-modellen er mal Direktekontakt og tiltaksutvikling på lavest mulig nivå Jevnlig kontakt med kommunens ledelse Fortløpende dialog med ungdomskontakt Faste møtepunkt med SLT og etatsledere Politiråd PK er proaktiv

28 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag God kontakt med skole og barnevern Deltakelse i tverrfaglige møter Gjennom SLT og faste møter med rektorene der man deler informasjon Personlig uformell kontakt med ulike aktører i kommuneorganisasjonen og grupper i kommunesamfunnet Via personlige henvendelser til PK Spm. 25: Hva er de 5 største kriminalitetsutfordringene i kommunen(e) der du er politikontakt? Tabell 2.2 Hva er de 5 største kriminalitetsutfordringene i kommunen(e) der du er politikontakt? Barne- og ungdomskriminalitet 17 Narkotika 16 Trafikk 15 Vold (herunder vold i nære relasjoner) 12 Seksuallovbrudd 10 Internettrelatert kriminalitet 9 Skadeverk 6 Vinning 4 Arbeidsmarkedskriminalitet 2 Grensekryssende kriminalitet (Mobile vinningskriminelle, smugling, illegal Innvandring, menneskehandel etc.) 2 Økonomisk kriminalitet 1 Miljø/arbeidsmiljøkriminalitet 1 Organisert kriminalitet 1 Radikalisering og voldelig ekstremisme 1 Annet (spesifiser i fritekst) 1

29 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 26: I hvilken grad gjenspeiler disse utfordringene seg i kommunale satsinger eller tiltak = I svært liten grad = I svært stor grad 13 0 Figur 2.12 I hvilken grad gjenspeiler disse utfordringene seg i kommunale satsinger eller tiltak Kommentar: Gjennomsnittet er 4,43 for PK ene og 4,21 for SLT ene. Det er altså noe forskjell på svargivningen til de to respondentgruppene, selv om begge to er på positiv side av vurderingsskalaen. Spm. 27: I hvor stor grad gjenspeiles kommunenes behov/ønsker i politiets prioriteringer/tiltak i kommunen? 0 1 = I svært liten grad = I svært stor grad Figur 2.13 I hvor stor grad gjenspeiles kommunenes behov/ønsker i politiets prioriteringer/tiltak i kommunen? Kommentar: Gjennomsnittet er 4,38 for PK ene og 3,79 for SLT ene. Her er det etter vår mening en mer markant forskjell på de to gruppenes vurderingene.

30 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 28: Ta stilling til følgende påstand: Arbeidsoppgavene til politikontaktene er ikke nye for etaten, men med politikontakter blir det en ny måte å arbeide på Ja Nei Vet ikke Figur 2.14 Ta stilling til følgende påstand: Arbeidsoppgavene til politikontaktene er ikke nye for etaten, men med politikontakter blir det en ny måte å arbeide på. Spm.29: Arbeidsoppgavene til PK ene er ikke nye for etaten, men hvordan blir det nye måter å jobbe på for disse? Mer proaktivitet og større kvalitet på nærværet i kommunene knyttet til forebygging Ansvarliggjøring og fristilling av mannskap til formålet Høyere prioritering av samarbeid og samhandling om kriminalitetsforebygging lokalt Mer utadrettet og kontaktskapende måte å arbeide på Mer systematisk og strukturert arbeid med forebygging og etterretning Mer aktiv mht å holde kontakt og med ulike samfunnsaktører og ulike miljø Større bevissthet på kunnskapsbasert aktivitet Forpliktelsen og notoriteten i arbeidet blir mindre personavhengig Forutsetter god intern samhandling i etaten at systemet støtter opp under PK og leverer tjenester og ressurs på bestilling, samt kort vei til samlet kompetanse og kunnskap som er viktig for det forebyggende arbeidet lokalt Samarbeidet med kommunene blir mer formalisert og kunnskapsbasert

31 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 31 Strategisk nivå Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på strategisk nivå? Politikontakt Tjenesteenhetsleder Andre Figur 2.15 Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på strategisk nivå? Spm. 31 Operasjonelt nivå Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på operasjonelt nivå? Politikontakt Tjenesteenhetsleder Andre Figur 2.16 Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på operasjonelt nivå?

32 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 31 Taktisk nivå Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på taktisk nivå? Politikontakt Tjenesteenhetsleder Andre Figur 2.17 Hvilke ansatte i politiet samarbeider med kommunen(e) der du er politikontakt når det gjelder det forebyggende arbeidet på taktisk nivå? Spm. 32: Hva samarbeider PK og kommunen oftest om mht kriminalitetsforebygging? Et stort mangfold som kan oppsummeres slik: Barn- og unge mht nettvett, mobbing, alkoholdebut, rus og trafikk Igangsette polititiltak i konkrete saker Skolerelaterte hendelser og utfordringer Oppfølging av ruskriminalitet Rus, psykiatri og barnevern Samkjøring av tverrfagligheten til konkret handling SLT-K, rådmann, forebyggende team ved skolene, rektorer, barnevern, rustjeneste, NAV Ungdomskriminalitet, narkotika, radikalisering og vold

33 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 33 utfyllende svar - Hvordan foregår det kriminalitets-forebyggende samarbeidet med kommune, næringsliv, frivillige lag og org? Både i planarbeid og i tiltak Utforming av og deltakelse i diverse arrangement Arbeidstilbud til ungdom som faller utenfor Faste møtepunkt Kontakt ved behov Møter, foredrag og praktisk utøvelse i konkrete saker Dialog for å utvikle felles forståelse og enighet om strategier Systematisk i forhold til kommune, men sporadisk i forhold til næringsliv, frivillige lag og foreninger Spm Hvordan vurderer du det kriminalitetsforebyggende samarbeidet med følgende aktører Kommunale etater/virksomheter Næringsliv Frivillige lag og foreninger 1=Ikke etablert =Svært godt etablert Figur 2.18 Hvordan vurderer du det kriminalitetsforebyggende samarbeidet med følgende aktører

34 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm Gjennomsnittvurdering Snitt kriminalitetsforebyggende samarbeid Næringsliv 3,68 Frivillige lag og foreninger 3,21 Kommunale etater/virksomheter 4,74 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Figur 2.19 Gjennomsnitt kriminalitetsforebyggende arbeid Kommentar: Gjennomsnittet for hvordan PK ene vurderer det kriminalitetsforebyggende samarbeidet på en skal fra 1= ikke etablert til 6= Svært godt etablert er for: a) de kommunale etater/virksomheter = 4,67 og det tilsvarende gjennomsnitt for SLT er 4,67, dvs nesten identisk b) Frivillige lag og foreninger = 3,21 for PK ene og 3,11 for SLT ene dvs nesten identisk c) Næringsliv = 3,68 for PK ene mens SLT = 2,67 som er betydelig lavere. Forholdet il næringslivet synes å være ulikt for PK og SLT i denne sammenheng, der SLT er på negativ side og PK på positiv side av vurderingsskalaen.

35 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 35 Nødvendige kompetanser Bred kompetanse og erfaring fra forebyggende politiarbeid Plettfri vandel Politiskole/Politihøgskole/master rettsvitenskap Bred erfaring og innsikt i etatens arbeidsområder Svært viktig Ikke viktig Figur 2.20 Nødvendige kompetanser for PK-rollen Spm. 35 kommentar - Nødvendige kompetanser for PK-rollen Formell faglig kompetanse i forebyggingsarbeid Erfaring og kompetanse i praktisk forebyggende arbeid og samarbeid

36 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm Ønsket kompetanse 0 Videreutdanning i Kriminalitetsforebygging Erfaring fra tverretatlig samarbeid Erfaring som lensmann el politistasjonssjef Svært viktig Ikke viktig Figur 2.21 Ønsket kompetanse PK-rollen Spm. 36 kommentar - Ønsket kompetanser for å PK-rollen Fagkunnskap Lokalkunnskap Erfaring med tverretatlig samarbeid Bred forebyggende erfaring

37 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 37 Personlige egenskaper God koordineringsevne Samfunnsengasjement Gode kommunikasjonsferdigheter Gjennomføringskraft Relasjonsbygger Svært viktig Ikke viktig Figur 2.22 Personlige egenskaper - Politikontaktene

38 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag (NB! Spm. 39 og spm 41 har samme innledende spørsmålstekst, men ulike svaralternativ) Spm. 39 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? Følge med i kriminalitetsbildet og trendutvikling, og gi råd om og følge opp riktig bruk av kriminalitetsforebyggende metoder Bidra til helhetlig samhandling og sørge for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom politiet og ulike samarbeidsaktører i kommunen Være det viktigste kontaktpunktet mellom politiet, befolkningen og de ulike aktørene i den enkelte kommune, også kommuner der Være pådriver for at politiråd og SLT-samarbeid fungerer i aktuelle kommuner Være dedikert ressurs innen kriminalitetsforebygging. Sørge for oppfølging av kriminalitetsforebyggende handlingsplan Lite krevende Svært krevende Figur 2.23 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (1)

39 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm gjennomsnitt Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? Følge med i kriminalitetsbildet og trendutvikling, og gi råd om og følge opp Være pådriver for at politiråd og SLTsamarbeid fungerer i aktuelle kommuner Bidra til helhetlig samhandling og sørge for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling Være det viktigste kontaktpunktet mellom politiet, befolkningen og de ulike aktørene i Være dedikert ressurs innen kriminalitetsforebygging. Sørge for 3,32 3,37 3,42 3,53 3,95 3,00 3,10 3,20 3,30 3,40 3,50 3,60 3,70 3,80 3,90 4,00 Figur 2.24 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (Gjennomsnitt)

40 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag (NB! Spm. 39 og spm 41 har samme innledende spørsmålstekst, men ulike svaralternativ) Spm. 41 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? Være utøvende ledd for næringslivskontakt, radikaliseringskontakt og andre ved store Delta i et større fagmiljø med andre kriminalitetsforebyggere, og bidra i annet Fange opp forebyggende oppgaver som skal videreformidles internt og til aktuelle Arbeide kunnskapsbasert og målrettet, og ha tett samarbeid med distriktets Ha faste møtepunkter og sørge for oppfølgning av forpliktende avtaler mellom tjenesteenhet Være til stede i hver kommune en eller flere dager i uken Opparbeide god lokalkunnskap og kunnskap om spesielle forhold i eget distrikt og i den/de Lite krevende Svært krevende Figur 2.25 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (2)

41 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm Gjennomsnitt: Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? Opparbeide god lokalkunnskap og kunnskap om spesielle forhold i eget distrikt og i Arbeide kunnskapsbasert og målrettet, og ha tett samarbeid med distriktets Fange opp forebyggende oppgaver som skal videreformidles internt og til aktuelle Delta i et større fagmiljø med andre kriminalitetsforebyggere, og bidra i annet Være til stede i hver kommune en eller flere dager i uken Ha faste møtepunkter og sørge for oppfølgning av forpliktende avtaler mellom tjenesteenhet Være utøvende ledd for næringslivskontakt, radikaliseringskontakt og andre ved store 2,84 3,16 3,42 3,53 3,53 3,58 4,00 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 Figur 2.26 Hvor krevende vurderer du at disse oppgavene er i dag? (Gjennomsnitt) Spm 42: Hvilke forventninger har du til jobben som politikontakt? Tid og ressurser som gjør det mulig å jobbe godt nok med oppgavene og utfordringene At jeg skal gjøre en forskjell Bidra til at politiets samfunnsoppdrag blir utført på en god måte Kunnskapsbasert tilstedeværelse lokalt Tett og godt samarbeid med aktører i lokalsamfunnet For mange hatter for tiden til å ha de store forventningene til effekten av rollen som politikontakt At rollen som PK kan tilpasses kommunens behov og ikke bli presset inn i en standardmodell (A4-modell) Tid nok til å utføre funksjonene som PK i hver enkelt kommune og at politiet virkelig mener noe med denne funksjonen At PK-rollen blir vektlagt som viktig for å oppfylle politiets samfunnsoppdrag Nødvendige fullmakter til å være en reell samarbeidspartner med kommunene

42 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Bidra med noe positivt for lokalsamfunnet Bidra til at mange som mulig blir sett og hørt Få kunnskap om hvor skoen trykker slik at politiet og PK kan være i forkant av negativ utvikling Få nødvendig bistand internt i egen etat Fullmakt til å kunne forplikte politiet som system Fleksibilitet i rolleutøvelsen som PK Skape gode relasjoner basert på tillit Være et oppsøkende binde- og mellomledd (mellomromsaktør) At det forebyggende sporet i praksis blir politiets hovedstrategi Være tilstede for innbyggerne og levere polititjenester av høy kvalitet At politikontaktene anerkjennes og verdsettes Være driver for og pådriver i forebyggingsarbeidet Bidra til å skape trygge lokalsamfunn Å få rendyrke og utvikle funksjonen som PK og ikke bli pålagt oppgaver som gjør at man forhindres fra å gjøre en best mulig jobb som PK Å være et godt bindeledd mellom politi, kommune og innbyggere Være en aktiv pådriver i arbeidet med å avdekke utfordringer og i å utvikle løsninger for å hanskes med slike Spm. 43: Hvilke betingelser mener du må oppfylles for å fungere optimalt som politikontakt? (1) Nok tid til oppgaven ut over en dags nærvær i kommunen Konkrete fullmakter Tilgjengelig tjenestebil ved besøk i kommunen Jobben som PK må være forankret i øverste ledelse og reelt bli satset på framover PK må ikke bli et kompensasjonsalibi for alle nedleggelser av tjenestesteder som ledd i reformen PK må unngå dobbeltroller Å jobbe turnus er krevende da de fleste samarbeidspartnere også i kommunene jobber fra kl med fri i helgene, det blir derfor mye

43 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag jobb på fritiden, spesielt når ikke særskilte «forebyggere» er på plass. Forventninger til og krav om tilgjengelighet må godtgjøres Flere å samarbeide med internt i politiet, slik at PK ikke sitter med alt helt alene, PK må derfor bli mer skjermet fra andre gjøremål og få mindre turnusarbeid Nødvendige og konkrete fullmakter og aktuelt handlingsrom Jobben som PK og avtalene som inngås må forplikte internt i politiet og ha høy prioritet Nødvendige ressurser må gjøres reelt tilgjengelige for PK ene PK må ikke jobbe for mye på individnivå En dedikert SLT-koordinator som fungerer Ikke flere arbeidsoppgaver enn tiltenkt Noe fleksibel arbeidstid God tilgang til kjøretøy for møter og patruljering i kommunene man PK, spesielt for utkantkommunene der det tar mer enn 3 timer én vei Avhengig av fleksibilitet og ikke detaljstyring fra nærmeste leder for å gjøre en god jobb som PK Tilføring av og tilgang til nødvendig kompetanse og tid nok til rådighet for å gjøre en god jobb som PK Nødvendige fullmakter Spm. 44 Målet med nærpolitireformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet.

44 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag I hvor stor grad mener du dette målet er nådd per i dag? 0 1 = I svært liten grad = I svært stor grad Figur 2.27 I hvor stor grad mener du dette målet er nådd per i dag? Kommentar: Gjennomsnittet for hvordan PK ene vurderer måloppnåelsen =2,74, og det er identisk med gjennomsnittet til SLT. Begge ligger på den negative siden av vurderingsskalaen og er altså samstemte i sin vurdering.

45 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag 3. SPØRREUNDERSØKELSE SLT- KOORDINATORER Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig Gjennomført Figur 3.1 Svar status N=24, n=17 (21) Noen utvalgte data fra SLT-koordinatorenes svargivning innledningsvis Totalt 21 har besvart skjemaet (17 helt gjennomført, mens 4 ufullstendig mangler noe på slutten) 3 av de som fikk tilsendt skjemaet har ikke svart Koordinatorene finnes i bare 21 av Trøndelags totalt 47 kommuner 38,3 %, mens PK er er representert i alle 47 9 av SLT-K ene er plassert administrativt i rådmannens stab, 5 i oppvekstavdeling og 5 andre steder i den kommunale organisasjon De fleste SLT-K ene understreker viktigheten av sentral plassering f. eks under Rådmannens stab, for å få legitimitet, makt og myndighet til å kunne utføre oppgavene som er tillagt stillingen på beste måte 15 SLT-K har andre funksjoner i tillegg til å være SLT-K 10 av 19 SLT-K ene sier ja til at de innenfor stillingsressursen de har til formålet kan fylle jobben som SLT-K på en tilfredsstillende måte, mens de resterende 9 benekter det 17 av SLT-K ene mener det er viktig at politikontaktene er tilstede/synlig i kommunene på fast sted og til fast tidspunkt hver uke

46 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag SLT-K ene vurderinger av graden av deling av informasjon/kunnskap/erfaringer som betingelse for å forebygge kriminalitet samsvarer godt med PK enes svar man mener det skjer og flest mener i stor grad For å kartlegge situasjonen i kommunene benyttes først og fremst UngData, rusunder-søkelser og lokalkunnskap fra sentrale aktører innen kommune, næringsliv og frivillig sektor, dernest benyttes politiets kunnskap og statistikker og kommunens helseprofil I alle 19 kommunene som SLT-K ene sogner til er det politiråd, men bare 10 bekrefter at politirådet har utviklet helhetlige og forpliktende handlingsplaner for det kriminalitetsforebyggende arbeidet SLT-K ene mener at man internt i kommunenes organisasjoner har etablert felles forståelse av/for de kommunale problemer som det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal avhjelpe De fleste SLT-K ene mener det ikke er utfordringer med å dele en politikontakt, det er heller det motsatte da ungdommene beveger seg på tvers av kommunegrensene, og felles PK kan sitte med oversikt og kunnskap om situasjonen i flere kommuner samt bidra til å initiere tiltak som de aktuelle kommunene i fellesskap kan realisere På spørsmål om hvordan man kan sikre at politikontaktenes tilgjengelighet, mener SLT-K ene at det desidert viktigste er at PK har et fast fysisk møtepunkt på kommunehuset, deretter kommer telefon og epost, svært få nevner sosiale medier Det er stor spredning i oppfatningen av tilgjengeligheten til politiet i SLT- K enes kommuner, men 2/3 mener at PK ene er tilgjengelige til en viss grad SLT-K og PK er så å si samstemte i svarene på hvilke områder de har samarbeidet om kriminalitetsforebyggende tiltak siste 6 måneder, det samme gjelder oppfatningen av hva som er de største kriminalitetsutfordringene i kommunene SLT-K mener at disse utfordringene avspeiles i de kommunale satsninger og tiltak, men er ikke fullt så positive når det gjelder i hvor stor grad kommunenes behov/ønsker gjenspeiles i politiets prioriteringer/tiltak i kommunene Alt i alt erfarer 13 SLT-K ere at de har etablert et godt kriminalitetsforebyggende samarbeid med (a) kommune-ledelsen og (b) 15 SLT-K ere erfarer det samme i forhold til kommunale etater/virksomheter, selv om noen mener det motsatte (4 mener a er dårlig etablert, 2 mener b er dårlig etablert) Flesteparten mener at deres ansvar som SLT-K er klart definert

47 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Spm. 5 Flesteparten mener at deres myndighet som SLT-K er avklart Flesteparten mener også at oppgavene som SLT-K er klart definerte (her er 4 stk av 16 usikre) Et betydelig flertall mener at målene for jobben som SLT-K er tydelige Et betydelig flertall opplever at de i jobben som SLT-K har legitimitet til å utføre oppgavene/funksjonen Hvordan er din administrative plassering i kommuneorganisasjonen? I rådmannens stab I oppvekstavdeling Annet Figur 3.2 Hvordan er din administrative plassering i kommuneorganisasjonen? Spm. 6 Organisatorisk plassering utdypende vurdering av egnethet Organisatorisk plassering er avgjørende da man i rådmannens stab legger de langsiktige strategiske føringer for satsinger innen alle områder som omhandler målgruppen. Fordelen med en liten kommune er kort vei til beslutningstakere Om SLT stillingen skal fungere optimalt så må den være plassert slik at man kan jobbe på tvers av etater/enheter, med makt og myndighet til å kalle inn enhetsledere Å være plassert synlig i kontormiljøet slik at jeg ikke blir «glemt» eller «gjemt» bort

48 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Ha legitim myndighet nok til å ta avgjørelser uten å måtte konferere med nivået over hele tiden SLT bør plasseres høyt i systemet i en posisjon som gjør det mulig å koordinere Det vesentlige er at man lokaliseres administrativt slik at man har makt/myndighet til å kunne se og vurdere helhetlige tiltak i kommunen SLT bør kunne rapportere direkte til Rådmannen uavhengig av organisatorisk plassering En plassering i rådmannens stab hadde vært bedre med tanke på informasjonsflyt og samarbeide. Tror det kan være mer frihet å være plassert ett hakk lengre ned enn i rådmannens stab, da får man kanskje ikke så lett andre administrative oppgaver i tillegg Ideelt sett skulle jeg ha sittet i rådmannens lederteam, da hadde jeg både vært nærmere der prinsippdiskusjonene tas, samt kunne medvirket i slike Spm. 7 Har du andre funksjoner i kommunen enn SLT-kontakt? Tabell 3.1 Har du andre funksjoner i kommunen enn SLT-kontakt? Svar Total Ja 15 Nei 4 Total 19 Spm. 8 Hvilke administrative funksjoner har du i tillegg til å være SLT-K? (1) Prosjektleder for rus og forebyggende arbeid Oppfølging av enkeltungdom i alderen år som ruser seg Barn og unges representant i plansaker Fagleder ungdom med ansvar for alle forebyggingstiltak og pågående prosjekter i kommunen samt økonomi-, personal- og lønnsansvar for tiltakenes ansatte Kultursjef hvorav sekretær for ungdomsrådet og administrativt ansvar for bl.a. fritidsklubb, kulturskole, idrettshall og diverse ungdomstiltak Foreldreveiledning, Beredskap Fritid (legge til rette for uorganiserte aktiviteter for barn og unge) Ungdomsråd, Ungdomsklubb, Folkehelse

49 TFoU-arbeidsnotat nr. 2018: Nærpolitireformen i Trøndelag Sekretær for ungdomsråd i 10%, miljøterapeut i ungdomsklubben, internettkafe i 30%, daglig leder for BUA, jobber totalt 100% stilling innen kommunen Ansvar for Ungdomsrådet, barnetalsmann i plansaker, utvikling av div prosjekter og søknader, ansvar for utvikling av og personalet i fritidsklubber Rådgiver skole og barnehage for rådmannen Veileder i ungdomsrådet Folkehelsekontakt Veileder i ungdomsrådet, folkehelsekontakt, engasjert i ulike prosjekter så som; vold i nære relasjoner, veileder mht ekstremisme, radikalisering og voldelig ekstremisme, rusmiddel-politisk handlingsplan m.m. MOT-koordinator, veileder ungdomsråd, DKS- (Den kulturelle skolesekken), DKSS (Den kulturelle spaserstokken) - DKS, og DKSS er et område jeg har som vikar i en gitt tidsperiode, videre medlem i arbeidsgruppa som arrangerer "Verdensdagen for psykisk helse» og jeg har ansvar for "Sommerjobb for ungdom". Er kort sagt med i det meste av ungdoms-relatert arbeid og alt dette gjør jeg i en 60% stilling Spm. 9 Mener du at du innenfor den stillingsressursen du har kan fylle jobben som SLT-koordinator på en tilfredsstillende måte? 9 10 Ja Nei Figur 3.3 Mener du at du innenfor den stillingsressursen du har kan fylle jobben som SLT-koordinator på en tilfredsstillende måte? Spm. 9 / 10 Hvis nei hvorfor ikke Er stillingsressursen som SLT nok for å gjøre jobben på en tilfredsstillende måte?