MØTEINNKALLING. Saksliste. Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse / /728

Transkript

1 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret ved IHO Møtetid: kl Møtested: MH U9.123 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse / /728 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (B) /3937 Presentasjon av foreløpig regnskapsresultat for 2014 (O) /765 Forslag til prioritering av FOU-termin ved IHO høst 2016-vår 2017 (B) /905 Prioriteringskriterier for søknader til førstelektorprogrammet (O) /7467 Orientering om avvikling av innstillingsutvalget ved IHO (O) /3385 Tilrettelegging for studentens utvikling av akademiske kompetanse i den nye fagplanen ved bachelorstudiet i sykepleie (O) /4551 Årsrapporter fra utdanningene ved IHO (O) / Godkjenning av endring i opptakskrav for Master i sykepleie (B) /5088 Analyse av opptakstall for Helsefak (O) /2624 Orientering om stillingsbetenkninger tatt på fullmakt fra juni 2014 til desember 2014 (O) /5328 Oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen ARK (O) /107 Evaluering av møtefrekvens (B) /5830 Orientering om utlysning av campuskoordinator ved Campus Hammerfest (O) 9-15 Eventuelt B: Beslutningssak, D: Diskusjonssak, O: Orienteringssak Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2014/107 ANA026 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO Instituttleder Gyrd Thrane / Anders Aarbø Styret: Gyrd Thrane, Instituttleder; Arne Eek, fast adm. repr.; Ragnhild Hellesø, ekstern repr.; Ole Petter Rekvig, ekstern repr. Gudrun Nilsen, fast vit. repr.; Nils Henriksen, fast vit. repr.; Bodil Hansen Blix, fast vit. repr.; Kim- Remi Sandvær, fast stud. repr. Instituttledelsen: Vibeke Guddingsmo, kontorsjef; Toril Hansen, assisterende instituttleder Øyvind Benjaminsen, fast stud. repr. SAK GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE, SAMT REFERAT FRA FORRIGE UKE (Arkivref. 2014/107) SAK OPPNÅELSE AV ÅRSPLANTILTAK I 2014 (Arkivref. 2014/1173) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken om oppnåelse av årsplantiltak i 2014 til orientering. Kommentarer: NIFU rapporten er drøftet i styret, men det skal vurderes drøfting av NIFU rapporten i fagmiljøene ved instituttet også. Vedrørende årsplanmålet tilpassing til Helsefak sin budsjettmodell har dette vært drøftet i dialogmøtet med dekan i oktober. Fakultetet ønsket da ytterligere informasjon om studiepoengproduksjon, årsverk/kostnader for lærerveiledning i praksis og andre relevante forhold før det man vurderte hvordan IHO skulle tilpasse seg den nye økonomiske situasjonen. Pga. endringen av antall stillinger i fra og pga reduksjonene i bemanning som er foreslått i budsjett for 2025 mener instituttstyret at tiltaket må anses som påbegynt. Avstemning: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken om oppnåelse av årsplantiltak i 2014 til orientering, med de merknader som fremkom i møtet. SAK IHO STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG (Arkivref. 2012/3118) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

4 Innstilling til vedtak: Instituttstyret vedtar IHO 2020 Strategisk plan for institutt for helse- og omsorgsfag med de endringene som er skissert ovenfor. Forslag fremmet i møtet: Mål 8: «IHO skal organisere sin undervisning slik at det muliggjør forskning og fagutvikling ved alle utdanninger» Erstattes med: «Virksomheten på IHO skal organiseres på måter som muliggjør forskning, fagutvikling og undervisning» Forslaget ble vedtatt med 5 stemmer for og 2 stemmer mot Nytt tiltak under mål 9: o «IHO skal utarbeide en forskningsstrategi innen utgangen av 2015» Forslaget ble vedtatt med 6 stemmer for og 1 stemme mot. o «Forskningsgruppenes strategidokumenter skal behandles i instituttstyret innen utgangen av 2015» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Tiltak 9 b) Etter drøfting i styret trekker instituttleder forslaget om å erstatte «penetrerende» med «grensesprengende». Tiltak 9 f) «Forskningsgruppene ved IHO skal gjennomgå ekstern evaluering innen medio 2015, og deretter hvert fjerde år» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Tiltak 14 d) Tiltaket strykes («Utrede muligheter for bopel for ansatte ved opphold av lengre varighet ved arbeid på annet campus»). Forslaget ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret vedtar IHO 2020 Strategisk plan for institutt for helse- og omsorgsfag med de endringene som er skissert i saksfremlegget, samt de endringene som ble foreslått i møtet. SAK FORSLAG TIL BUDSJETT FOR IHO 2015 (Arkivref. 2014/3937) Innstilling til vedtak: 1. Instituttstyret godkjenner budsjettfordelingen og studieprogramporteføljen for 2015/2016 slik den fremkommer i saksframlegget med vedlegg, med eventuelle endringer som fremkommer i møtet. 2. Instituttstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar med det vi kan forvente å få i rammetildelinger fra fakultetet. 3. Instituttstyret ber om å bli regelmessig orientert om plan og framdrift for innsparinger for å komme i budsjettmessig balanse. Endringer fremmet i møte: a. Instituttstyret ber om at budsjettet skal justeres til et budsjett i balanse. o Forslaget ble ikke vedtatt med 1 stemme for og 6 stemmer mot. b. Instituttstyret ber om at det skal arbeides for å øke instituttets frie strategiske midler fra neste budsjettår. o Forslaget ble enstemmig vedtatt. c. Fag og forskningsmidler skal deles 50/50 mellom utdanningene/administrasjon og forskningsgruppene (fordelingen i budsjettforslaget var 60/40 i favør av utdanningene/administrasjon). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

5 o Forslaget ble vedtatt med 5 stemmer for og 2 stemmer mot. Nytt forslag til vedtak: 1. Instituttstyret godkjenner budsjettfordelingen og studieprogramporteføljen for 2015/2016 slik den fremkommer i saksframlegget med vedlegg, med følgende endring: Fag og forskningsmidler skal deles 50/50 mellom utdanningene/administrasjon og forskningsgruppene. 2. Instituttstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar med det vi kan forvente å få i rammetildelinger fra fakultetet. 3. Instituttstyret ber om å bli regelmessig orientert om plan og framdrift for innsparinger for å komme i budsjettmessig balanse. 4. Instituttstyret ber om at det skal arbeides for å øke instituttets frie strategiske midler fra neste budsjettår. Avstemning: Nytt forslag til vedtak ble vedtatt med 6 stemmer for og 1 stemme mot Endelig vedtak: 1. Instituttstyret godkjenner budsjettfordelingen og studieprogramporteføljen for 2015/2016 slik den fremkommer i saksframlegget med vedlegg, med følgende endring: Fag og forskningsmidler skal deles 50/50 mellom utdanningene/administrasjon og forskningsgruppene. 2. Instituttstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar med det vi kan forvente å få i rammetildelinger fra fakultetet. 3. Instituttstyret ber om å bli regelmessig orientert om plan og framdrift for innsparinger for å komme i budsjettmessig balanse. 4. Instituttstyret ber om at det skal arbeides for å øke instituttets frie strategiske midler. SAK GODKJENNING AV NYE EMNER I DISTRIKTSYKEPLEIE VED MASTER I SYKEPLEIE (Arkivref. 2014/5608) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner opprettelsen av følgende nye emner i distriktsykepleie, fra og med høsten 2015, i tråd med programstyrets vedtak. Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse, fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling Emnene skal inngå i studieplan for master i sykepleie. Studieleder gis fullmakt til å oppdatere studieplanen på master i sykepleie der de nye emnene inngår. Avstemning: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret godkjenner opprettelsen av følgende nye emner i distriktsykepleie, fra og med høsten 2015, i tråd med programstyrets vedtak. Distriktsykepleie del 1: Akutte og kritiske pasientforløp UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

6 Distriktsykepleie del 2: Forebygging, rehabilitering, kronisk syke og lindrende behandling Distriktsykepleie del 3: Kommunenes organisering, økonomi, forvaltning, ledelse, fagutvikling, global helse, smittevern og samhandling Emnene skal inngå i studieplan for master i sykepleie. Studieleder gis fullmakt til å oppdatere studieplanen på master i sykepleie der de nye emnene inngår. SAK ANALYSE AV OPPTAKSTALL FOR HELSEFAK (Arkivref. 2014/5088) Innstilling til vedtak: Saken ble ikke behandlet i møtet. Saken utsettes til instituttstyremøtet SAK ORIENTERING OM STILLINGSBETENKNINGER FRA JUNI DESEMBER 2014 TATT PÅ FULLMAKT (Arkivref. 2014/2624) Innstilling til vedtak: Saken ble ikke behandlet i møtet. Saken utsettes til instituttstyremøtet SAK OPPFØLGING AV ARK-MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN VED IHO (Arkivref. 2014/5328) Innstilling til vedtak: Saken ble ikke behandlet i møtet. Saken utsettes til instituttstyremøtet SAK EVALUERING AV MØTEFREKVENS (Arkivref. 2014/107) Innstilling til vedtak: Møtefrekvensen på 3 møter pr. semester opprettholdes. Møteplan for høsten 2015 skal vedtas på møte instituttstyremøtet Saken ble ikke behandlet i møtet. Saken utsettes til instituttstyremøtet SAK ORIENTERING OM UTLYSNING AV CAMPUSKOORDINATOR HAMMERFEST (Arkivref. 2014/5830) Innstilling til vedtak: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

7 Saken ble ikke behandlet i møtet. Saken utsettes til instituttstyremøtet SAK EVENTUELT Ragnhild Hellesø ber om en orientering om prosessen med tilsetting av ny instituttleder Instituttleder orienterte styret om status i arbeidet med å tilsette ny instituttleder ved IHO: Søknadsfristen er Det planlegges at ny instituttleder skal tiltre Det er ikke inngått noen avtale om midlertidig forlengelse av stillingen til nåværende instituttleder. Drøfting av evaluering av lederstrukturen. Instituttleder ber om fullmakt til å endre mandatet for evalueringen av lederstrukturen. Endelig vedtak Instituttleder gis fullmakt til å justere mandatet for evaluering av lederstrukturen dersom det er hensiktsmessig i forhold til kostnadsrammen for- og gjennomføringen av evalueringen. Gyrd Thrane Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

8 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2014/3937 ANA026 Dato: Sak 2-15 SAK IS IHO 2-15 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO 2-15 Presentasjon av foreløpig regnskapsresultat for 2014 Kontorsjef orienterer muntlig om det foreløpige regnskapsresultatet for Sakspapirer vil bli presentert på møtet. Forslag til vedtak Instituttstyret tar saken om presentasjon av foreløpig regnskapsresultat for 2014 til orientering Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

9 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/765 VGU001 Dato: Sak 3-15 SAK 3-15 Til: Instituttstyret IHO Møtedato: Forslag til prioritering av FOU-termin ved IHO høst 2016-vår 2017 Ved utløp av intern søknadsfrist for søknad om FOU-termin for høst 2016 til vår 2017 hadde det kommet inn fire søknader. 1. Helen Egestad, radiografutdanningen, søker 6 mnd fra januar til juni Torunn Hamran, master i helsefag og Senter for omsorgsforskning, søker 12 mnd 3. Ingunn Elstad, sykepleierutdanningen og master i sykepleie, søker 12 mnd (har 60 % stilling da) 4. Gunn Pettersen, master i helsefag, søker 12 mnd Alle søkere oppfyller krav til opptjeningstid og antall publikasjonspoeng. Egestad og Pettersen har ikke tidligere fått innvilget forskningstermin. Instituttledelsen har sett på søknadene og vurderer dem til å ha tilfredsstillende arbeidsplaner for FOU-terminen og at veiledningsforhold for mastergrads- og ph.d-studenter ser ut til å være ivaretatt. Arbeidssituasjonen ved den enkelte enhet og undervisningsbehovet for øvrig trengs det mer dokumentasjon på siden Hamran, Elstad og Pettersen ikke har levert inn uttalelse fra studieleder. Det ber vi om ettersending på, og vil sende til styret så snart vi har det i hende. Egestads søknad om FOU-termin er ikke anbefalt av studieleder, men forskningsgruppeleder har anbefalt den. Instituttledelsen vurderer det slik at søknaden til Egestad likevel bør anbefales og vil be om at utdanningen ser på flere løsninger for å dekke opp for Egestads fravær som først vil være om 2 år fra nå av. Instituttledelsen tar forbehold om at studieleder på masterutdanningene og forskningsgruppelederne anbefaler søknadene, og innstiller på at alle bør innvilges. Det er dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet som beslutter hvem som får innvilget FOU-termin. Instituttstyrets anbefaling sendes videre til fakultetet for endelig beslutning. Instituttet må sende søknadene i prioritert rekkefølge til seksjon for forskningstjenester innen 20.mars Forslag til vedtak Instituttstyret ved IHO anbefaler at følgende personer får innvilget FOU-termin for høst 2016/vår 2017; Helen Egestad, radiografutdanningen, 6 mnd fra januar til juni 2017 Torunn Hamran, master i helsefag og Senter for omsorgsforskning, 12 mnd Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

10 Ingunn Elstad, sykepleierutdanningen og master i sykepleie, 12 mnd (har 60 % stilling da) Gunn Pettersen, master i helsefag, 12 mnd Prioritering avgjøres i møte. Nina Emaus instituttleder nina.emaus@uit.no Vibeke Guddingsmo kontorsjef vibeke.guddingsmo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

11 Retningslinjer for fordeling av FoU-termin Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S 03-10, revidert i sak S Gjelder fra: 1. januar 2015 Arkivreferanse: 2009/ Formål 1.1 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) har som mål å øke kunnskapsproduksjonen innen alle fagområder. For å nå dette målet skal universitetet legge til rette for at alle faglige tilsatte har gode vilkår for forskning og utviklingsarbeid. FoU-termin er et strategisk tiltak som skal bidra til at UiT når dette målet. En god FoU-terminordning er også et viktig virkemiddel for rekruttering av faglige tilsatte til universitetet. 1.2 FoU-termin er en faglig stimuleringsordning og ikke en rettighet for tilsatte ved UiT. FoU-termin er et virkemiddel for å styrke kvalitet og omfang av FoU-virksomhet ved institusjonen gjennom å gi faglige tilsatte en reell mulighet til å drive sammenhengende FoU-arbeid; enten det er fordypning i egen forsknings- og innovasjonsvirksomhet, utvikling av prosjekter, utvikling av metoder eller etablering av FoU-samarbeid med andre miljøer, nasjonalt og internasjonalt. FoUterminordningen skal bidra til å styrke søkerens fagmiljø og realisere institusjonens strategier og målsettinger Fast tilsatte i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor har rett til å søke om FoU-termin. Tilsatte på kvalifiseringsvilkår etter tjenestemannslovens forskrift 5 nr.1 i disse stillingskategoriene, kan også søke. Tilsatte i II-stillinger omfattes ikke av FoUterminordningen. 1.4 Der særlige grunner foreligger, for eksempel ved langvarig tilsettingsforhold, kan også midlertidig tilsatte i de samme stillingskategoriene fremme søknad om FoU-termin etter disse retningslinjene. 2. Søknad Faglige tilsatte sender begrunnet søknad om FoU-termin til eget institutt/fagmiljø på fastsatt skjema. Instituttet/fagmiljøet vurderer søknaden(e) og innstiller overfor fakultetet/tromsø Museum/Universitetsbiblioteket (heretter kalt fakultet). Søknaden skal inneholde en plan for hvordan terminen skal benyttes. I planen skal det redegjøres for hvilke FoU-aktiviteter m.m. som skal gjennomføres og hvilke målsettinger søkeren har. Søknadsfrist fastsettes av det enkelte fakultet. Søknaden skal inneholde opplysninger om: arbeidsplan for terminen arbeidssted, prosjektbeskrivelse, finansieringsplan etc. hva som forventes å komme ut av terminen plan for framtidig FoU-aktivitet hvilken betydning terminen vil ha for søkerens fagmiljø Fakultetet henter opplysninger om søkerens FoU-resultater i opptjeningsperioden fra forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin. 1 Det legges til grunn en forståelse av FoU slik det defineres i OECDs Frascati-manual: «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser» ( 1

12 3. Tildeling 3.1 FoU-termin tildeles av det enkelte fakultet innen 15. juni året før FoU-terminen skal påbegynnes. Tildelingen gjøres på bakgrunn av en totalvurdering av tildelingskriteriene, samt de retningslinjer som gjelder for opptjening av ansiennitet og avvikling i pkt. 4 og For at fakultetet skal kunne tildele FoU-termin, skal følgende kriterier være oppfylt: vedkommende institutt/fagmiljø må finne søkerens arbeidsplan for FoU-terminen tilfredsstillende det skal tas hensyn til arbeids- og budsjettsituasjonen ved den enkelte enhet og undervisningsbehov skal være tilfredsstillende ivaretatt det skal sørges for at veiledningsforhold til mastergrads-/ph.d.-studenter kan videreføres på tilfredsstillende måte 3.3 For å få innvilget FoU-termin skal følgende kriterier være oppfylt for søker: søkeren må ha levert og fått godkjent rapport fra eventuelle tidligere FoU-terminer søkerens arbeidsplan for terminen skal være godkjent av instituttet/fagmiljøet søkeren må ha oppfylt sine forpliktelser når det gjelder undervisning og veiledning, samt formidling der dette inngår i pliktarbeidsdelen kravene om ansiennitet i pkt. 4 skal være oppfylt søkeren skal ha publisert FoU-resultater i tellende kanaler i opptjeningstiden tilsvarende 0,5 publikasjonspoeng i gjennomsnitt per år 234 søkere fra fagmiljøer hvor vitenskapelig publisering ikke er en vanlig/naturlig formidlingsform, skal ha offentliggjort sine FoU-resultater i kanaler som er tilpasset deres faglige virksomhet (gjelder primært kunstneriske publikasjoner og fagmiljøer ved Det kunstfaglige fakultet) for førstegangssøkere 5 kan kravene til publisering fravikes når det er særlige grunner til det 3.4 Dersom det er behov for å prioritere søkere skal følgende kriterier vektlegges: terminens betydning for søkerens fagmiljø ved UiT terminens betydning for bygging/vedlikehold av faglig nettverk antall publikasjonspoeng og poenggivende publikasjoner i opptjeningsperioden, eller annen publisering for fagmiljøer der dette er relevant jf. punkt 3.3. søknadsinitiativ og bevilgede midler fra eksterne finansieringskilder i opptjeningsperioden terminens betydning for internasjonaliseringsarbeidet antall uteksaminerte mastergrads-/ph.d.-studenter i opptjeningsperioden 2 FoU-resultatene skal være publisert elektronisk eller i trykket utgave og godkjent som vitenskapelige publikasjoner i tråd med Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav. I særtilfeller hvor det går svært lang tid fra en publikasjon er antatt og til den er publisert, kan fakultetene vurdere om FoU-resultater som er bekreftet antatt for publisering kan telles med. I slike tilfeller må det passes på at man ikke teller med publikasjonen på nytt når den er publisert. 3 For søkere som har 50/50-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid: opptjeningstid på fire år, krav om 0,5 publikasjonspoeng i snitt per år. For søkere som har 70/30-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid: opptjeningstid på seks år, krav om 0,33 publikasjonspoeng i snitt per år. Tilsatte med mindre andel tid til FoUarbeid enn 50 %, kan tildeles FoU-termin etter minimum fire år, dersom de har oppnådd 2 publikasjonspoeng i løpet av perioden. 4 For søkere som har kreditert andre institusjoner i tillegg til UiT, og dermed deler sin forfatterandel og publikasjonspoeng med annen institusjon, kan fakultetet la hele forfatterandelen i en publikasjon regnes med. Dette gjelder primært for tilsatte med bistilling ved UNN. Søker har i slike tilfeller selv ansvar for å gjøre oppmerksom på at de har forfatterskap som er delt på flere institusjoner. 5 Med førstegangssøkere menes personer som har vært tilsatt i så kort periode at de ikke har hatt anledning til å søke FoU-termin tidligere. Tilsatte med lengre tilsettingsforhold ved gamle HiF er ikke unntatt kravet om publisering. 2

13 omfang av innovasjonsaktivitet innenfor forskning og undervisning i opptjeningsperioden omfang av FoU-formidling i opptjeningsperioden 6 særlig stort undervisningsansvar (ut over det som er vanlig for stillingen) og/eller omfang av utviklingsarbeid knyttet til undervisning i opptjeningsperioden stort omfang av administrative oppgaver og utvalgsarbeid (ut over det som er vanlig for stillingen) i opptjeningsperioden terminens betydning for innovasjonsvirksomheten ved UiT omfang av arbeid med fagfellevurdering i opptjeningsperioden Det enkelte fakultet kan fastsette en eventuell rangering av kriteriene jf. pkt 8. Alle FoU-resultater som er med i vurderingsgrunnlaget skal være registrert i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin. 3.5 Dersom to søkere står tilnærmet likt etter en samlet vurdering ut i fra ansiennitet, faglige og arbeidsmessige kriterier, skal kjønnsbalanse ved fakultet/fagmiljø tilstrebes. 3.6 Ved søknad fra midlertidig tilsatte (jf. pkt 1.3), skal det i tillegg til øvrige vurderingskriterier legges vekt på følgende: Det bør kun innvilges FoU-termin der det vil være praktisk og hensiktsmessig med hensyn til de arbeidsoppgaver eller oppdrag den midlertidig tilsatte utfører. FoU-terminen bør inngå i en totalplan for tilsettingsforholdet, og det må foreligge en forsvarlig og tilfredsstillende finansiering for den perioden det innvilges FoU-termin. 4. Opptjening av ansiennitet 4.1 Opptjening av ansiennitet til FoU-termin skal sees i sammenheng med fleksible ordninger for tildeling av tid til undervisning og forskning. Eksempler på opptjeningsperiode: 1. For tilsatte med 50/50-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid, etter at tidsressurs til administrasjon er trukket fra, kan det gis inntil ett års FoU-termin etter fire tjenesteår ved UiT. Det kan tilsvarende gis inntil ett semesters FoU-termin etter to års sammenhengende tjenestetid. 2. For tilsatte med 70/30-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid, etter at tidsressurs til administrasjon er trukket fra, kan det gis inntil ett års FoU-termin etter seks tjenesteår ved UiT. Det kan tilsvarende gis inntil ett semesters FoU-termin etter tre års sammenhengende tjenestetid. Det forutsettes at tjenesten har vært sammenhengende i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis eller førstelektor, og har vært avviklet i samsvar med retningslinjer for fordeling av arbeidsoppgaver for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. 4.2 Ansiennitet til ny FoU-termin opparbeides fra FoU-terminens avslutning. 4.3 Dersom driften av enheten tilsier det, kan det innvilges FoU-termin inntil ett år "før tiden" mot at neste FoU-termin utsettes tilsvarende, eller inntil ett år "etter tiden" mot at neste FoU-termin avvikles tilsvarende tidligere. 4.4 Permisjon avbryter ikke tjenestetiden men går til fradrag i opptjeningstiden. Permisjon med hjemmel i lov, hovedtariffavtalen eller hovedavtalen for statstilsatte (dvs. sykepermisjon, fødselspermisjon, omsorgspermisjon, velferdspermisjon, permisjon for å avtjene verneplikt og permisjon for organisasjonsmessige oppdrag), kan regnes som "tjeneste" etter 6 Med FoU-formidling menes her formidling av forskning og utviklingsarbeid i kategorier og gjennom kanaler som ikke innfrir kravene ved rapportering av vitenskapelige publikasjoner (den nasjonale publiseringsindikatoren). 3

14 særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved søknader om FoU-termin etter lengre tids fravær forutsettes det at søkerens behov for faglig oppdatering og søkerens planer for terminen gis særskilt vurdering. 4.5 Internt frikjøp fra undervisning for tilsatte på kvalifiseringsvilkår fører ikke til avkorting av ansiennitet. Det samme gjelder for kvinner under ordninger som er vedtatt i sak S Tiltak for å øke andel av kvinnelige professorer og forslag til likestillingstiltak. 4.6 Midlertidig tilsatte førstelektorer, førsteamanuenser, dosenter og professorer som går over i et fast tilsettingsforhold, får medregnet det midlertidige tilsettingsforholdet i ansienniteten. 4.7 Ved direkte overgang fra stilling som førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor ved andre norske universiteter og vitenskapelige høgskoler medtas eventuell opptjent ansiennitet. Ved overgang fra andre institusjoner (norske eller utenlandske) vurderes eventuell overføring av ansiennitet i hvert enkelt tilfelle. Det kreves likevel minst to års tjenestetid ved UiT Midlertidig tilsatte gis ikke ansiennitet etter pkt Rektor, viserektor og prorektor (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT) har etter én funksjonsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at opptjent ordinær FoU-termin ikke avvikles i funksjonsperioden og at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende funksjonsperioder (åtte år) kan disse gis 24 måneders FoU-termin. Ved kortere funksjonstid enn fire år, avkortes FoU-terminens varighet tilsvarende Dekan og leder ved Tromsø Museum (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT) har etter én åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende åremålsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved ytterligere forlengelse av åremålsstillingen til tre sammenhengende perioder, gis det rett til maksimalt 36 måneders FoU-termin. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i løpet av funksjonsperioden Prodekan har etter én funksjonsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder under forutsetning av at det foreligger en godkjent plan for terminen. Etter to sammenhengende funksjonsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved kortere funksjonstid enn fire år, avkortes FoU-terminens varighet tilsvarende. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i funksjonsperioden Instituttledere og leder ved Result (UB) (gjelder for tilsatte som har permisjon fra faglig stilling ved UiT), har etter én åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i 12 måneder. Etter to sammenhengende åremålsperioder (åtte år) har disse rett til 24 måneders FoU-termin. Ved ytterligere forlengelse av åremålsstillingen til tre sammenhengende perioder, gis det rett til maksimalt 36 måneders FoU-termin. Assisterende instituttledere har etter en åremålsperiode (fire år) rett til FoU-termin i seksmåneder og 12 måneder etter to sammenhengende åremålsperioder. Det skal foreligge en godkjent plan for terminen. Eventuell FoU-termin i åremålsperioden bør som regel ikke overstige seks måneder. Det kan avtales å avvikle FoU-termin i funksjonsperioden I forbindelse med FoU-termin skal det settes av sentrale driftsmidler til rektor og prorektor i det enkelte tilfelle. Lønnsmidler dekkes av budsjettenheten hvor rektor/prorektor er tilsatt i faglig stilling. For dekan og tilsatt leder ved Tromsø Museum skal den enkelte budsjettenhet avsette tilstrekkelige driftsmidler under hensyn til budsjettsituasjonen og øvrige prioriteringer Opptjeningsperiode for publikasjonspoeng anbefales som hovedregel å forskyves ett år bakover i tid i forhold til perioden for opptjening av ansiennitet. Dersom søker etter forrige FoU-termin har en lengre periode enn fire år å legge til grunn som opptjeningsperiode, skal normalt siste 7 Tidligere tilsatte ved Høgskolen i Finnmark regnes som UiT-tilsatte i denne sammenheng, dvs. at tjenestetid ved HiF gjelder som tjenestetid ved UiTog beregnes fra tidspunktet man ble tilsatt. 4

15 fireårsperiode legges til grunn. I særtilfeller kan søker, i samråd med institutt-/avdelingsleder, velge hvilken sammenhengende tidsperiode som skal utgjøre opptjeningsperioden for publikasjonspoeng. Det forutsettes at perioden ikke har inngått i opptjeningsgrunnlaget tidligere og at opptjeningsperioden starter enten 1.1 eller 1.7. Tilsvarende gjelder for halvårs-terminer. 5. Avvikling av FoU-termin 5.1 FoU-terminer starter normalt 1.1 eller 1.7 i året etter søknadsåret og avsluttes normalt 30.6 eller FoU-terminer skal normalt avvikles sammenhengende. Ferie er inkludert i FoU-terminer og skal normalt avvikles i den undervisningsfrie perioden fra medio juni til medio august. Ferieavviklingen må avklares i hvert enkelt tilfelle med eget institutt/fakultet. 5.3 Dersom en FoU-termin må avbrytes som følge av sykdom, fødsel m.m., kan vedkommende etter søknad få gjennomføre terminen på et senere tidspunkt. 6. Rettigheter og plikter 6.1 Den som har FoU-termin er fritatt for undervisning, administrasjon og har ikke tilstedeværelsesplikt. 6.2 Den som har FoU-termin har plikt til å konsentrere sin arbeidsinnsats om de(t) prosjekt(er) som danner grunnlaget for søknaden om FoU-termin. 6.3 Den som har FoU-termin skal ikke, uten i samråd med sitt institutt, påta seg undervisning, eksamensarbeid eller annet arbeid som kan være til hinder for konsentrasjon om FoUvirksomheten. Veiledning av mastergrads-/ph.d.-studenter skal normalt videreføres i terminen. 7. Rapportering Etter gjennomført FoU-termin skal det leveres en skriftlig rapport om resultatet av FoU-arbeidet og hvordan dette vil påvirke FoU-planene videre. Fakultetet fastsetter frist for levering av slik rapport, men fristen kan ikke være senere enn seks måneder etter at FoU-terminen er gjennomført. For at neste søknad om FoU-termin skal bli vurdert, er det en forutsetning at slik rapport er levert innen fristen og godkjent. Fakultetene bør etablere rutiner for kontroll, godkjenning og oppfølging av rapportene fra FoU-terminer. 8. Utfyllende bestemmelser Det enkelte fakultet kan fastsette eventuelle utfyllende bestemmelser. Det er ikke anledning for enhetene til å sette strengere eller mildere krav i utfyllende bestemmelser enn det som framgår av retningslinjene. 5

16 Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: Dato: SØKNADSSKJEMA FOR FoU-TERMIN Til grunn for utlysningen ligger: Retningslinjer for fordeling av FoU-termin (vedtatt av Universitetsstyret 8. mai 2014, ref.: 09/ ) SØKER Navn: Stilling: Institutt/senter: Helen Egestad Dosent IHO TIDSROM FOR FoU-TERMIN Semester/år ANSIENNITET (Retningslinjenes pkt. 1 og 4) A) For søkere som ikke har hatt FoU-termin ved UiT tidligere: Fast tilsatte i stilling som kan søke om FoU-termin (Retningslinjenes pkt. 1.3) Midlertidig tilsatte i stilling som kan søke om FoUtermin (Retningslinjenes pkt. 1.4) Arbeidsfordeling mellom undervisning og forskning i din stilling, oppgi prosent Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden? Total ansiennitet Eventuelle merknader B) For søkere som har hatt FoU-termin ved UiT tidligere: Når hadde du sist FoU-termin? Høst 2011/ vår 2012 (Semester) Godkjent rapport (dato) Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden? NEI Total ansiennitet 24 år 2 mnd Eventuelle merknader UNDERVISNING, VEILEDNING OG ADMINISTRASJON Hvordan skal undervisning ivaretas i FoU-termin Hvordan skal veiledning ivaretas i FoU-termin Hvordan skal Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

17 administrasjon/andre oppgaver ivaretas i FoU-termin FoU-RESULTATER (Retningslinjenes pkt. 3.3) Jeg bekrefter at alle mine FoUresultater er registrert i CRIStin JA Før opp eventuelle arbeider som Egestad H, Nieder C: Undesirable financial effects of head and neck er antatt for publisering, men ikke cancer radiotherapy during the initial treatment period (2015) utgitt enda International journal of Circumpolar Health Eventuelle merknader Artikkelen er antatt til publisering ARBEIDSPLAN FOR FoU-TERMINEN (Retningslinjenes pkt. 3.3) Beskriv FoU-aktivitetene du -Skriver prosjektsøknaden «Innflytelsen av ulike planlegger å gjennomføre i FoUterminen og senskader hos menn som gjennomgår strålebehandling mot behandlingsteknikker og livsstilsfaktorer på akutte bivirkninger prostataområdet» som skal sendes til Helse Nord, Kreftforeningen og ExtraStiftelse, Helse og Rehabilitering. Er et sammarbeidsprosjekt med prof. C: Nieder, Bodø og Dr G. Halkett, Perth, Australia. Søkes om stipendiatstilling til en radiograf. Vil jobbe med denne studien i FoU perioden. - Fortsette å skrive artikler sammen med professor C. Nieder fra studien som omhandler kreftpasienter som får strålebehandling Beskriv betydningen FoUaktivitetene vil ha for ditt fagmiljø Hvor skal du oppholde deg? (Arbeidssted) mot øre-nese-hals området. Jeg er den eneste i mitt fagfelt ved UiT som driver forskning, det er utført svært lite forskning i fagfeltet. Det bør rekrutteres flere radiografer til forskningsarbeid, dette er bakgrunnen til å søke om økonomiske midler til en stipendiatstilling. Forkningen har betydning lokalt ved UiT, nasjonalt og internasjonalt. Tromsø, med reiser til Bodø og Stavanger der studien planlegges å gjennomføres. Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i FoU-terminen: Oppgi navn på studentene (Retningslinjenes pkt. 6.3) Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med: Har hatt forskningstermin en gang tidligere, noe som førte til 6 publiserte artikler i internasjonale tidsskrift, 5,5 publikasjonspoeng siden Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i FoU-terminen om forskningen som danner grunnlag for søknaden. Jeg vil ikke påta meg andre oppgaver under FoU-terminen uten at det er avtalt med instituttleder. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

18 Sted: Tromsø Dato: Underskrift: Helen Egestad Uttalelse fra forskningsgruppeleder og/eller fagenhetsleder/studieleder (noen institutt krever godkjenning fra begge) Studieleders uttale: - Ved radiografutdanningen er der flere andre som også forsker og utdanningen har også et stort pågående utviklingsarbeid hvor samtlige av utdanningens ansatte deltar. - Ved radiografutdanningen har man hatt en langtidsplan hvor andre skulle tildeles forskning- og utviklingstid etter Egestad sin forrige forskningstermin. Her har vi pågående prosesser. - Radiografutdanningen står i en prosess hvor flere ansatte har meldt fra om mulig pensjonsavgang/ reduksjon av stilling i forbindelse med uttak av delpensjon. Dette er ikke avklart, men ved slikt uttak vil tidsperioden sammenfalle med perioden for Egestad sin forskningstermin dersom denne innvilges. - Der foreligger en avtale hvor Egestad skal jobbe for å få etablert et forskningsfora for radiografer. Denne planen må prioriteres. Konklusjon: Studieleder kan ikke, på bakgrunn av overnevnte momenter, støtte denne søknaden. Studieleder vil likevel prioritere å legge til rette for at Egestad skal få sammenhengende forskningsfri for på den måten å støtte opp under dennes forskning. Forskningsgruppeleders uttalelse: - Egestad har vært medlem i Forskningsgruppen Folkehelse og Rehabilitering siden Hun har en jevn og meget god produksjon som siden 2012 består av 1 nasjonal og 6 internasjonale publikasjoner. - Som forskningsgruppeleder har jeg utfordret Egestad til å utvikle forskningsprosjekt som kan klargjøres for søknad om eksterne kilder i Dette arbeidet er godt i gang og jeg støtter fullt ut prosjektet «Innflytelsen av ulike behandlingsteknikker og livsstilsfaktorer på akutte bivirkninger og senskader hos menn som gjennomgår strålebehandling mot prostataområdet». Søknaden utarbeider Egestad sammen med nasjonal og internasjonal partner. Konklusjon: Som forskningsgruppemedlem er Egestad en viktig bidragsyter med meget god produksjon. Hun viser også veldig god evne til å utvikle og gjennomføre prosjekter på forskningsfelt med lite tidligere forskning. Som forskningsgruppeleder støtter jeg søknaden fullt ut. FoU tiden vil også falle godt sammen med innsamling av datamaterialet til studien. Tromsø Nina Emaus UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

19 Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: Dato: SØKNADSSKJEMA FOR FoU-TERMIN Til grunn for utlysningen ligger: Retningslinjer for fordeling av FoU-termin (vedtatt av Universitetsstyret 8. mai 2014, ref.: 09/ ) SØKER Navn: Stilling: Institutt/senter: Torunn Hamran Professor Institutt for helse- og omsorgsfag TIDSROM FOR FoU-TERMIN Semester/år Høst 2016/vår 2017 ANSIENNITET (Retningslinjenes pkt. 1 og 4) A) For søkere som ikke har hatt FoU-termin ved UiT tidligere: Fast tilsatte i stilling som kan søke om FoU-termin Dato for tilsetting: (Retningslinjenes pkt. 1.3) Midlertidig tilsatte i stilling som kan søke om FoUtermin (Retningslinjenes pkt. 1.4) Dato for tilsetting: Arbeidsfordeling mellom undervisning og forskning i din stilling, oppgi prosent Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden? JA/NEI: Total ansiennitet Eventuelle merknader B) For søkere som har hatt FoU-termin ved UiT tidligere: Når hadde du sist FoU-termin? Siste ordinære forskningstermin, høst 2010 (Semester) Godkjent rapport (dato) JA Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden? INGEN Total ansiennitet Eventuelle merknader 32 år UNDERVISNING OG VEILEDNING Jeg bekrefter at jeg har oppfylt JA Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

20 mine undervisnings- og veiledningsforpliktelser FoU-RESULTATER (Retningslinjenes pkt. 3.3) Jeg bekrefter at alle mine FoUresultater er registrert i CRIStin 6.2 publikasjonspoeng for årene Alle FoU-resultater er registrert i Christin, til sammen + en del allmenrettede bidrag. I 2013 bidro jeg dessuten med artikkelen Akademisering av helsefagene (i samarbeid med K.Normann), publisert i boken Fra fagområdet medisin til det helsevitenskapelige fakultet (red. Gamnes, J og Rasmussen, K.) og jeg var prosjektleder på et forskningsprosjekt på oppdrag fra HoD (Siri Moe, prosjektmedarbeider), publisert i rapporten: Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling. Flerfaglig behov eller forskjellsbehandling, Senter for omsorgsforskning rapportserie nr. 3., Eventuelle merknader To artikler submitted, januar 2015: Larsen, L.S.; Normann, K.; Hamran, T.: Processes of user participation among formal and family caregivers in home-based care for persons with dementia, Dementia: the international journal of social research and practice ( ) Blix, B.; Hamran, T.; Normann, K.: Roads not taken: Elderly s narrations about missed opportunities as situated identity constructions a narrative positioning analysis, Narrative Inquiry ( ) ARBEIDSPLAN FOR FoU-TERMINEN (Retningslinjenes pkt. 3.3) Beskriv FoU-aktivitetene du 1) Arbeid med NFR-prosjektet Public dementia care in terms of equal planlegger å gjennomføre i FoUterminen prosjektleder + medforsker på delstudie ll. Som medforsker vil jeg services family, local and multiethnic perspectives, der jeg er foruten analyser av datamateriale og publisering, også være involvert i arbeidskrevende datainnsamling i flere kommuner i Nord-Norge. Prosjektet starter i februar 2015 og avsluttes våren Jeg er prosjektleder og prosjektgruppen består av to stipendiater, 1 postdoc + Mari Skaaalvik, Nils Henriksen og Ketil Normann. 2) Følge opp og fortsette med å analysere og publisere data fra prosjektet Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling. Flerfaglig behov eller forskjellsbehandling. Siste artikler derfra publisert i 2014, registrert i Christin (Moe & Hamran 2014). 3) Følge opp prosjektet Collaboration in home-based care for people UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

21 Beskriv betydningen FoUaktivitetene vil ha for ditt fagmiljø Hvor skal du oppholde deg? (Arbeidssted) with dementia disease in area with ehtnocultural population (stipendiat Lill Sverresdatter Larsen, som skal avsluttes høsten Jeg arbeider også med et mulig forskningssamarbeid med Ilisamatusarfik, Nuuk, Grønland v/ professor Lise Hounsgaard. Samlet sett bidrar min forskning, og de forskningsprosjektene jeg er involvert i, til å utvikle en kompetanse og profil i forhold til temaer knyttet til (fler)etnisitet/samisk befolkning, eldre personer med demens pårørende. Dette er i henhold til strategiplanene for Det helsevitenskapelige fakultet ), IHO og forskningsgruppen. Jeg arbeider aktivt og målrettet for å utvide antall prosjekter og samtidig avgrense og styrke dette forskningsfeltet tematisk. Hensikten er både å skape prosjekter med større volum og flere medarbeider og å skape en tydeligere profil i forskningsgruppen. Jeg har dessuten hatt oppdrag (og eksterne midler) fra Helsedirektoratet på samme tematikk, feks Temahefte helse og omsorgstjenester til samiske eldre (i samarbeid med Bodil H.Blix, under publisering) og Tre årige satsinger innen samiske helse- og omsorgstjenester, ( ). Dette er prosjekter Helsedirektoratet planlegger å videreføre. Samlet sett er dette temaer som vil bidra til å styrke IHO og Helsefak på et strategisk viktig forskningsfelt, og være nyttig både mht undervisning og veiledning på master og doktorgradsnivå. Arbeidsplan for forskning er godkjent av forskningsgruppeleder Mari Skaalvik i epost datert Progresjonen i datainnsamlingen i de involverte kommunene i Nord- Norge, oppgaven som prosjektleder og samarbeidet med stipendiater, postdoktor og medforskere, vil være avgjørende for hvilke beslutninger som kan taaes vedr oppholdssted. Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i FoU-terminen: Oppgi navn på studentene (Retningslinjenes pkt. 6.3) Jeg vil opprettholde veiledningen for Lill Sverresdatter Larsen (leverer oktober 2016). Jeg er dessuten biveileder for Annette Langås (leverer mars 2017), og jeg vil inngå som biveileder for ny stipendiat på prosjektet NFR-prosjektet Public Dementia Care og samtidig være mentor for Bodil Blix som skal være hovedveileder og er ansatt i postdoc-stilling på dette prosjektet. Arbeidsplan for veiledning er avklart med studieleder Inger Marie Holm i epost datert Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med: Her kan du fylle ut opplysninger om utenlandsstipend dersom du også søker om dette: I henhold til Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet ( ), samarbeider jeg med flere viktige aktører i helse- og omsorgsforskningsfeltet. Dette er et samarbeid med andre forskere og fagmiljøer, som vil bli opprettholdt og utviklet videre i forskningsterminen (jfr punkt 3.4 i Retningslinjer for tildeling av FoU-termin). Samarbeidet har stor betydning for det forskningsfeltet jeg arbeider med å videreutvikle; etnisitet/samisk befolkning, eldre personer med demens pårørende, og består av følgende: NAKH (Nasjonal ompetansetjeneste for aldring og helse): Deltakelse i referansegruppe for prosjektet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

22 Pårørende til personer med demens som har samisk kulturbakgrunn. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus): Medlem i FoU- styret, arbeidsoppgaver, strategiplaner og fordeling av forskningsmidler. NAKMI (Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse): Deltakelse i arbeidsgruppen: Eldre innvandrere og demens. Kvinnforsk (UiT): Samarbeid med professor Hanne Haavind, NFR-prosjekt Socialstyrelsen, Danmark: Samarbeid m/ forsker Claudia Strasser, NFR-prosjekt Ilisimatusarfik, NUUK, Grønland: Medlem av Ph.d.utvalg - Institut for Sygepleje og Sundhedsvidenskab + planer om å etablere et forskningsarbeid i Nuuk m/ professor Lise Hounsgaard. Jeg har bla fått reisestipend fra north2north, vår 2015, for å videreutvikle samarbeidet. Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i FoU-terminen om forskningen som danner grunnlag for søknaden. Jeg vil ikke påta meg andre oppgaver under FoU-terminen uten at det er avtalt med instituttleder. Sted: Dato: Underskrift: Tromsø Torunn Hamran UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

23 Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: Dato: SØKNADSSKJEMA FOR FoU-TERMIN Til grunn for utlysningen ligger: Retningslinjer for fordeling av FoU-termin (vedtatt av Universitetsstyret 8. mai 2014, ref.: 09/ ) SØKER Navn: Stilling: Institutt/senter: Gunn Pettersen Førsteamanuensis, Master i helsefag, studieretning psykisk helse IHO TIDSROM FOR FoU-TERMIN Semester/år Høst 2016/Vår 2017 ( ) ANSIENNITET (Retningslinjenes pkt. 1 og 4) A) For søkere som ikke har hatt FoU-termin ved UiT tidligere: Fast tilsatte i stilling som kan søke om FoU-termin Dato for tilsetting: (Retningslinjenes pkt. 1.3) Februar 2011 Midlertidig tilsatte i stilling som kan søke om FoUtermin (Retningslinjenes pkt. 1.4) Dato for tilsetting: Arbeidsfordeling mellom undervisning og 50 % Undervisning og FOU forskning i din stilling, oppgi prosent Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden? JA/NEI: Nei Total ansiennitet 47 mnd (Pr 2/2-2015) Eventuelle merknader B) For søkere som har hatt FoU-termin ved UiT tidligere: Når hadde du sist FoU-termin? (Semester) Godkjent rapport (dato) Permisjoner/fravær i opptjeningsperioden? JA/NEI: Total ansiennitet Eventuelle merknader UNDERVISNING, VEILEDNING OG ADMINISTRASJON Hvordan skal undervisning Undervisningen vil bli ivaretatt av ansatte tilknyttet studieretning Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

24 ivaretas i FoU-termin Hvordan skal veiledning ivaretas i FoU-termin Hvordan skal administrasjon/andre oppgaver ivaretas i FoU-termin psykisk helse og ressurser i mastermiljøet for øvrig. Planlegging av dette vil gjøres i samråd med studieleder. Veiledning av phd vil gå som vanlig og kan også ta veiledning på masteroppgaver i denne perioden hvis det blir vanskelig å få dekket opp mht veiledere. Dette vil avklares med studieleder. Høsten 2016 har jeg vært fagansvarlig i 4 år ved Psykisk helse, slik at det vil uansett være ønskelig med et bytte i den funksjonen. FoU-RESULTATER (Retningslinjenes pkt. 3.3) Jeg bekrefter at alle mine FoUresultater er registrert i CRIStin Ja JA/NEI: Før opp eventuelle arbeider som er antatt for publisering, men ikke utgitt enda Eventuelle merknader ARBEIDSPLAN FOR FoU-TERMINEN (Retningslinjenes pkt. 3.3) Beskriv FoU-aktivitetene du Jmf vedlegg om plan for FOU-arbeid så vil det primært være fokus på planlegger å gjennomføre i FoUterminen phd-prosjekter både tilknyttet FAKT (Norges Idrettshøgskole) og artikkelskriving fra FAKT-studien, utarbeiding av søknad om ny(e) forskningsprosjektet mht Bedringskriterier ved Spiseforstyrrelser som er et internasjonalt samarbeidsprosjekt som ønskes å videreutvikles. Beskriv betydningen FoUaktivitetene vil ha for ditt fagmiljø Hvor skal du oppholde deg? (Arbeidssted) Samarbeid med de nevnte fagmiljøene (Norges Idrettshøgskole og Great Ormond Street Hospital, London) som er involverte vil være av stor betydning for IHO som helhet og spesielt for studieretning Psykisk helse. Både NIH og GOSH innebærer nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere/ faglige nettverk som også vil styrke IHO i utvikling av utdannings og forskningsprosjekter som krever ekstern finansiering i en tid hvor dette etterspørres i stadig økende grad. NIH (representert ved professor Jorunn S. Borgen) har et spennende fagmiljø som har erfaring med ERC-søknader og GOSH representerer et av de mest internasjonalt anerkjente fagmiljøet på barn og unge når det gjelder behandling av spiseforstyrrelser, slik at her vil det også være muligheter for å samarbeide rundt eksempelvis ERC-søknader eller annen ekstern finansiering og fremtidige prosjekter hvor våre mastergrads/phdstudenter kan inngå. I tillegg vil FOU-termin ha betydning for muligheten til å kvalifisere seg til professor som er av betydning for IHO og fagmiljøet her. Tromsø (Campus), Oslo, NIH og London Veiledning av mastergrads- og ph.d.-studenter skal normalt videreføres i FoU-terminen: Oppgi navn på studentene (Retningslinjenes pkt. 6.3) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

25 Francesca Emmanuelli Tilleggsopplysninger som etter din mening bør være med: Her kan du fylle ut opplysninger om utenlandsstipend dersom du også søker om dette: Finansieringsplan Det søkes om midler til å reiser og opphold til henholdvis London ( Great Ormond Street Hospital) og Oslo (Norges Idrettshøgskole). Det søkes om to opphold på til sammen 2 uker (14 dager) i London i løpet av forskningsterminen, samt 3 reiser tur/retur Tromsø-Oslo, samt overnatting, til sammen 10 dager). Beregnet til London : X 2 = kroner Oslo: = Sum søknadsbeløp kroner kroner Samlet søknadssum for FOU- termin er beregnet til kroner Jeg er kjent med plikten til å konsentrere arbeidsinnsatsen i FoU-terminen om forskningen som danner grunnlag for søknaden. Jeg vil ikke påta meg andre oppgaver under FoU-terminen uten at det er avtalt med instituttleder. Sted : Tromsø Dato: Underskrift: Gunn Pettersen Uttalelse fra forskningsgruppeleder og/eller fagenhetsleder/studieleder (noen institutt krever godkjenning fra begge) Søknaden blir sendt i samråd med Forskningsgruppeleder Nina Emaus (Folkehelse og rehabilitering) og Studieleder Inger Marie Holm. De kan kontaktes for eventuelle uttalelser. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

26 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

27 Plan for FOU-termin Planlagt aktivitet for FOU-termin Nedenfor fremstilles kort de to forskningsprosjektene jeg ønsker å arbeide med i planlagte FOU-terminen. Prosjekt 1: Behandling av spiseforstyrrelser: en randomisert, kontrollert prospektiv studie I studien randomiseres 150 pasienter med spiseforstyrrelser til hhv kognitiv terapi og fysisk aktivitet og kostholdsveiledning over 20 uker. Studien startet i 2014 og i 2016 vil det foreligge et stort datamateriale over pre post-mål samt forløp etter hhv. 6 mnd, 1 år, 1,5 år og 3 år, og der det ved alle målepunkter foreligger endringsmål basert på symptomskårer, skårer på livskvalitet, generell psykopatologi samt helseøkonomiske parametre og en rekke biologiske mål herunder DXA. I databasen finnes det også prosessmål og mål på brukertilfredshet samt kvalitative data. Det vil også En phd-student arbeider nå i prosjektet, men det er data nok til nok en stipendiat, men også til en rekke andre analyser og tilhørende artikler. Prosjektgruppe Professor Jorunn Sundgot-Borgen, PhD, Norges Idrettshøgskole (prosjektleder) Stipendiat Therese Mathisen, Norges idrettshøgskole Førsteamanuensis Gunn Pettersen, PhD, Universitetet i Tromsø Professor Oddgeir Friborg, PhD, Universitetet i Tromsø Professor Jan H. Rosenvinge, PhD, Universitetet i Tromsø Professor Rolf Wynn, PhD, Universitetet i Tromsø Førsteamanuensis Trine Stensrud, PhD, Norges Idrettshøgskole Psykologspesialist KariAnne Vrabel, PhD, Modum Bad Førsteamanuensis Mette Svendsen, PhD, Oslo Universitetssykehus Forskningsassistenter samt 5 masterstudenter ved NIH 2 psykologer (terapeuter) Lege og psykiater Laila Schneider, Privat spesialistpraksis, Oslo Mål for arbeid i FoU-terminen I tiden for FoU-terminen vil det foreligge data fra behandlingsperioden og etter 6 mnd og 1 år. I FoU-terminen er målet å analysere kvalitative tilfredshetsdata og forløpsdata som da foreligger samt å ferdigstille artikler i samarbeid med prosjektgruppen.. Prosjekt 2: Dette er et internasjonalt prosjekt om å utvikle empirisk baserte bedringskriterier hos pasienter (barn og unge). Datagrunnlaget er modellkasus som i en bestemt rekkefølge presenteres for pårørende, behandlere og pasientene. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved sykehuset Great Ormond Street i London, Universitetet i Milano i Italia og Tromsø, samt Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. I prosjektet inngår både kvalitative og kvantitative data, og som skal samles inn fra og med Prosjektgruppe Gunn Pettersen, førsteamanuensis, Det Helsevitenskapelige Fakultet., Universitetet i Tromsø (Prosjektleder i gruppen fra Norge)

28 Professor dr. psychol. Jan H. Rosenvinge, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø Professor Rolf Wynn, MD, PhD, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø Forskningsleder, psykiater, PhD, Øyvind Rø, Regional avdeling for spiseforstyrrelser, Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. Psykolog/Phd-student Franscesca Emanuelli, UiT/Child and Adolescent Eating Disorder Team, Neuropsichiatria Infantile, AO San Paolo, Milano, Italy Psykiater/forsker Dasha Nicholls, Great Ormond Street Hospital, London Psykologspesialist, PhD, Beth Watkins, Great Ormond Street Hospital, London Mål for arbeid i FoU-terminen Jeg vil spesifikt i FOU-terminen samarbeide med medarbeidere i prosjektgruppen fra Great Ormond Street i London for å ferdigstille dataanalyse og ferdistillelse av artikler fra det oppsatte phd-prosjektet. I tilleg er detaktuelt å bruke tid på å videreutvikle prosjektet med henblikk på å generere nye phd- og andre prosjekter som kan oppnå ekstern finansiering. Finansieringsplan Det søkes om midler til å reise til henholdvis London (Great Ormond Street Hospital) og Oslo (Norges Idrettshøgskole). Det søkes om to opphold på til sammen 2 uker i London i løpet av forskningsterminen, samt 3 reiser tur/retur Tromsø-Oslo, samt overnatting, til sammen 10 døgn. Beregnet til London : X 2 = kroner Oslo: = Sum søknadsbeløp kroner kroner Samlet søknadssum for FOU- termin er beregnet til kroner Betydning for fagmiljøet Det vil være av stor betydning for fagmiljøet ved Psykisk helse i særdeleshet og også for mastermiljøet og Instituttet. Tilknytning til et profilert fagmiljø i London samt andre internasjonale kontakter er verdifullt. Samarbeid med Idrettshøyskolen i Oslo er også viktig og det er et spennende fagmiljø vi kan ha mange fordeler av å knytte nærmere til oss ved IHO. Professor Jorunn S. Borgen ved NIH er allerede tilknyttet prosjekter som FIt-Futures og Tromsø 7 og det vil være mange spennende koblinger både med hensyn til undervisning og forskning.

29

30 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/905 ANA026 Dato: Sak 4-15 SAK IS IHO 4-15 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: Sak IS IHO 4-15 Prioriteringskriterier for søknader til førstelektorprogrammet Kriteriene for opptak til førstelektorprogrammet ved UiT er fastsatt i Retningslinjer for førstelektorprogram ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT), vedtatt av Universitetsstyret (Se vedlegg). I tillegg har IHO følgende prioriteringskriterier for søknader: Søknaden skal være utdanningsrelevant og innenfor prioriterte områder ved IHO. Er en del av en samlet plan for FOU-arbeid ved en utdanning, alternativt satsing i en forskningsgruppe Målrettet prosjektplan Realistisk tidsplan. Søker må dokumentere og ha påbegynt kvalifiseringen gjennom skriftlige arbeider normert i et omfang som tilsvarer minimum 1.5 år. Masteroppgave eller omarbeidelse av denne kan ikke inngå i søknaden Tid før ferdigstillelse av førstelektorsøknaden vil bli tillagt vekt Mentor. Det vil styrke søknaden om kvalifisert mentor er spurt og sagt seg villig til å veilede. Det må dokumenteres Studieleder skal vurdere og anbefale søknaden i henhold til kriteriene. Dette skjer etter søknadsfristen. Dersom søker er med i en forskningsgruppe skal forskningsgruppeleder også uttale seg om søknaden. Studieleder prioriterer søknadene fra egen utdanning. Forslag til vedtak Instituttstyret tar saken om prioriteringskriterier for søknader til førstelektorprogrammet til orientering. Toril Hansen Assisterende instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no Vedlegg: 1 Retningslinjer for førstelektorprogram ved UiT vedtatt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

31 Retningslinjer for førstelektorprogram ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UIT) I. Førstelektorprogrammets formål II. Førstelektorprogrammets innhold III. Organisering av førstelektorprogrammet Retningslinjer for førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitet. Fastsatt

32 IV. Søknad om opptak til førstelektorprogrammet a) Krav til søkerne b) Krav til søknaden c) Instituttet/instituttleders oppgaver d) Kriterier for opptak Retningslinjer for førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitet. Fastsatt

33 V. Deltakelse i førstelektorprogrammet VI. Instituttenes kostnader i forbindelse med førstelektorprogrammet Retningslinjer for førstelektorprogram ved UiT Norges arktiske universitet. Fastsatt

34 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2009/7467 ANA026 Dato: Sak 5-15 SAK IS IHO 5-15 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO 5-15 Orientering om avvikling av innstillingsutvalget ved IHO Fakultetsstyret ved Helsefak har i SAK FS 37-14, endret sammensetningen i Tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet (TU). Fra og med er instituttleder byttet ut med et fakultetsstyremedlem som representerer gruppen fast vitenskapelige ansatte. Som følge av dette har fakultetsdirektøren orientert instituttene om at innstillingsutvalgene ved IKM, IMB og IHO er avviklet (se vedlegg). Fra og med kan instituttleder ved IHO alene innstille i saker til TU. Forslag til vedtak Instituttstyret tar fakultetsdirektørens orientering om sammensetningen av Tilsettingsutvalget (TU) ved Det helsevitenskapelige fakultet fra , og sak IS IHO 5-15 Orientering om avvikling av innstillingsutvalget ved IHO, til etterretning. Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no Vedlegg: 1 Orientering om sammensetningen av Tilsettingsutvalget (TU) ved Det helsevitenskapelige fakultet fra Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

35 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/4299 Dato: Institutt for psykologi Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord Institutt for helse- og omsorgsfag Institutt for medisinsk biologi Institutt for farmasi Institutt for klinisk odontologi Institutt for klinisk medisin Institutt for samfunnsmedisin Orientering om sammensetningen av Tilsettingsutvalget (TU) ved Det helsevitenskapelige fakultet fra I fakultetsstyresak ble det fattet følgende vedtak: Fakultetsstyret endrer sammensetningen i Tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet ved at instituttleder byttes ut med et styremedlem som representerer gruppen fast vitenskapelige. Sammensetningen endres fra og med Dekan gis fullmakt til å utpeke hvem av styremedlemmene som skal inneha denne rollen. Instituttlederne er dermed ikke lenger faste medlemmer av TU Helsefak. Dekanen har utpekt fast vitenskapelig representant i FS, Britt Vigdis Ekeli, som nytt medlem av Tilsettingsutvalget fra Vara for Ekeli er ikke på plass enda. Universitetsstyret vedtok i sak S å opprette innstillingsutvalg ved tre av Helsefaks institutter (IKM, IMB og IHO). Dette ble gjort for å unngå at instituttleder alene behandlet TUsakene i to instanser, og var en dispensasjon fra 6 i personalreglementet for tjenestemenn i undervisnings- og forskerstillinger. Det er i dialog med POA avklart at fakultetet går tilbake til normalordningen som er hjemlet i personalreglementet. Innstillingsutvalgene er derfor nå avviklet, og instituttleder kan alene innstille i saker til TU. I tillegg til ovennevnte endring av sammensetningen i TU Helsefak, er det også innført ny ordning med samordnet opptak og tilsetting av stipendiater fra Dette innebærer at en studentrepresentant fra opptakskomiteen blir medlem av TU i denne typen saker. De tre personene som denne oppgaven går på rundgang mellom er: - Margrethe Kristiansen - Lene-Mari Potulski Rasmussen - Anna Subbotina Vi ber om at enhetene tar endringene til følge. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

36 Vennlig hilsen Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Ann-Sofie Rydningen seksjonsleder Kopi: - Seksjonsledere - Nye TU-medlemmer UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

37 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2014/3385 ANA026 Dato: Sak 6-15 SAK IS IHO 6-15 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: Sak IS IHO 6-15 Tilrettelegging for studentens utvikling av akademisk kompetanse i den nye fagplanen ved bachelorstudiet i sykepleie Ny felles fagplan er godkjent av instituttstyret Instituttstyret har bedt om en tilbakemelding på hvordan akademisk nivå skal ivaretas i den nye fagplanen. «Instituttstyret er bekymret for at det akademiske nivået er svekket i fagplanen og ber om at dette tas hensyn til i implementeringen. Instituttstyret ber om å bli informert om hvordan dette skal ivaretas i første møte i 2015.» I referat og vedtak er det ikke spesifisert hva instituttstyret henviser til når de opplever at det akademiske nivået i fagplanen er svekket og programstyret for bachelorutdanningen i sykepleie har i sitt møte den bedt om en klargjøring av hva som ligger i instituttstyrets vedtak (se vedlegg: referat fra programstyrets møte). Programstyret opplever at fagplanen ikke er svekket, men heller styrket i forhold til det akademiske nivå. Programstyret velger her å presentere en punktvis redegjørelse for hvordan det er tenkt at bachelorstudiet skal kvalifisere for masterstudiet og hvordan det akademiske nivået er styrket i den nye fagplanen. A) Kort om pensum i emnet Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: 1. Studieenhet: Utviklingstrekk og grunnlagstenkning i sykepleie Sykepleieteori Sykepleie som fag og yrke (forskning og utøvelse) Hel 0700 fellesemne med andre bachelorutdanninger med bla. læring i en akademisk kontekst, kritisk kildebruk, skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff 2. Studieenhet: Emnet Hel videreføring av Hel Studieenhet: Pensum knyttet til det å skrive bacheloroppgaven vitenskapsteori / sykepleieteori og metode B) Hvordan dette gjennomføres (i tillegg til forelesninger): Forskningsbasert undervisning og veiledning teoretisk og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for studentens utvikling av handlingskompetanse innenfor de ulike emnene. Dette gjelder også PPS (praktiske prosedyrer i sykepleien) som begrunnes vitenskapelig og praktisk i undervisning på øvingssal og i praksisstudier. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

38 Kunnskapsbegrepet om teori og praksis i sykepleie, og det legges til rette for integrasjon av de ulike kunnskapsformer i konkret utøvelse blant annet i: 1. Praksisstudier gjennom veiledning oppøve fagspesifikk handlingskunnskap i daglig sykepleierarbeid, utvikle kompetanse på metodiske undersøkelser og vurderinger (SKUV), motoriske ferdigheter, å gjøre teoretisk og forskningsbasert kunnskap relevant. 2. Casestudier: Refleksjoner både muntlig og skriftlig over egne erfaringer i praksisstudier der studenten viser frem sin egen forståelse som grunnlag for læring, og trener på å gjøre erfaringer og teoretisk og vitenskapelig kunnskap relevant i reell praksis. Dette gjelder i stor grad studiets arbeidskrav. 3. Seminarer legger frem eget arbeid i form av arbeidskrav, og opponerer på andres. 4. Selvstudie og samarbeidslæring: studentene lærer gjennom egenstudier og refleksjon og i samarbeid med medstudenter innenfor samme profesjon og tverrprofesjonelt. Metodeopplæring: 1. Øvelse i å lese og forstå forskningslitteratur og vise frem deres forståelse i praksis, skriftlig arbeid og opposisjoner. 2. Gjennomfører undersøkelser i reell praksis: Metodisk arbeid i klinisk sykepleie - arbeidskrav der studenten identifiserer og beskriver utfordringer i praksis, diskuterer disse ut fra teoretisk og forskningsbasert kunnskap og praksisfeltets særegenhet, og forslår og begrunner tiltak /forbedringer. Casestudie som undersøkelsesmetode i sykepleieeksamen 2. studieenhet. Andre metoder som f. eks. intervju, litteraturstudie eller skrive frem egne erfaringer som grunnlag for bacheloroppgaven. Akademisk skriving og det å forsvare egen tekst: 1. Arbeidskrav og eksamen på Hel 700, der fokus blant annet er referansesystem, plagiat, språk. 2. Alle arbeidskrav og eksamener på studiet følger retningslinjer for akademisk skriving, og flere arbeidskrav legges frem i seminar der studenten mulighet til å forsvare egen tekst. 3. Sykepleieeksamen på 2. studieenhet som også forsvares i muntlig høring. 4. Bacheloroppgaven forsvares i muntlig høring. På vegne av programstyret for bachelorutdanning i sykepleie: Marta Grongstad Studieleder campus Tromsø Jeanette Huemer Studieleder campus Hammerfest Forslag til vedtak Instituttstyret tar programstyrets redegjørelse om hvordan det akademiske nivået ved bachelorutdanningen i sykepleie skal ivaretas til orientering. Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

39 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2014/4551 ANA026 Dato: Sak 7-15 SAK IS IHO 7-15 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: Sak IS IHO 7-15 Årsrapporter fra utdanningene ved IHO Årsrapportene fra Bachelor i radiografi, Bachelor i sykepleie (Campus Tromsø), Master i helsefag og Master i sykepleie legges frem for instituttstyret til orientering. Forslag til vedtak Instituttstyret tar årsrapportene fra utdanningene til orientering. Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no Vedlegg: 1 Årsrapport radiografutdanningen Årsrapport sykepleierutdanningen - campus Tromsø studieåret Årsrapport master i helsefag Årsrapport master i sykepleie Eksamensresultater - Masteremner ved IHO Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

40 HELSEFAK IHO Unntatt offentlighet SKRIV INN SAKSNUMMER Til: Møtedato: Arkivref.: Årsrapport for radiografutdanningen IHOs utdanninger leverer hvert år en rapport på aktiviteten for det avsluttede studieåret. Der gjengis resultater av evalueringer som er gjort på studiet. På institutter med styre bør rapporten bestilles av og legges fram for instituttstyret. Vedlagt følger utkast til mal for Utdanningenes årsrapport. Instituttleder ber om at saken diskuteres i styret og at styret signaliserer hvilke hvordan den endelige malen bør se ut. 1. Ressurser som disponeres av programstyre/studieleder ved utdanningen Radiografutdanningen har i studieåret 2013/2014 disponert 5 faste 100 % stillinger, % engasjementstilling. Fra årsskiftet 2012/2013 ble radiografutdanningen tildelt 2 20 % stillinger som en del av samarbeidsprosjekt mellom utdanning og praksissted. Fra oppstart av studieåret 2014, har der ikke vært mulig å rekruttere radiograf fra UNN i den ene av de to kombinerte stillingene. Vi jobber videre med rekruttering da der er stor nytteeffekt av disse stillingene. Radiografutdanningen har per dato ingen ressurser som kan avsettes til utviklingsarbeid som følge av for lav ressurs disponibelt ut over undervisningsoppdrag når forskningsfri er hensyntatt. Radiografutdanningen hadde ved oppstart studieår 2013/2014 følgende studenttall: o Kull 2013: 14 studenter o Kull 2012: 16 studenter o Kull 2011: 18 studenter o 1 student fra et tidligere kull har endret studieprogresjon, og skal fullføre studiet i løpet av student har hatt permisjon og går nå inn i 2012 kullet og følger normal studieprogresjon. Utdanningen har et måltall på 20 studenter, men ser at frafall er en vesentlig utfordring fortsatt. For å øke studiepoengproduksjonen anser studieleder det som vesentlig at det startes videreutdanning snarest. 2. Frafall fra utdanningen Hovedårsaken til frafall er: a. Kommer inn på annet studie med høyere prioritet. Gir frafall de første ukene av studiet. b. Utdanningen er for utfordrende spesielt fysikk. Frafall på dette grunnlag kommer stort sett 1. og 2. semester. c. Har ikke hatt nok kunnskap om arbeidsmarkedet. Gir frafall i løpet av første studieår. d. Savner familien. Gir frafall første studieår. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

41 3. Eksamen og vurdering Eksterne sensorer gir positive tilbakemeldinger på det taksonomiske kunnskapsnivå som legges til grunn for eksamen i mange emner. Vi har tidligere fått tilbakemeldt for lavt kunnskapsnivå hos studentene fra samarbeidspartene våre, spesielt i anatomi, patologi samt for enkelte radiograffaglige modaliteter (CT, MR, Intervensjon). Etter endring av studieprogrammets faglige sammensetting, er det nå mer positive tilbakemeldinger på alle tema. Fra studieåret 2012/2013 ble kvalitet/avvik, CT og MR undervisningen endret. Anatomi, patologi og intervensjoner endres fra studieåret 2013/2014. Eksamensordningene i de fleste fag fremholdes av sensorer til å være meget godt egnet for å få frem studentenes individuelle kunnskaper. Spesielt muntlige høringer er fremholdt som spesielt godt egnet for å skille studentene fra hverandre og frata enkeltstudent mulighet til å klare et studie basert på andres kunnskaper. Skriftlige innleveringer viser seg å ha et slikt omfang at studentene finner det noe problematisk å få med alle deler av de mulige svar spesielt på 3. studieår. Et presist språk vil i de fleste tilfeller løse dette. 4. Evalueringer Det ble gjort programevaluering våren 2014, ledet av ass instituttleder Toril Hansen. Ved evaluering var der et lavt oppmøte, men klassens tillitsvalgt hadde mandat til å uttale seg på vegne av klassen. Evalueringen var betydelig mer positiv enn evalueringer gjort undervegs i samme kull. Som studentene påpekte, så var de tema som hadde vært problematisk tidligere gjort endringer på slik at trenden var positiv. Ut over dette har der også blitt gjort evalueringer av de fleste enkeltemner. Spesielt praktiske emner blir fremholdt som særskilt positive. Der er gjennomgående gode tilbakemeldinger fra studentene på alle lærere, men vi har fortsatt et forbedringspotensial på informasjon. Spesielt er informasjon på felleskursene fremhold som uoversiktlige sett i sammenheng med timeplan. 5. Internasjonalisering Radiografutdanningen har endret faglig sammensetting av internasjonalt program, og er igjen klar til å ta opp internasjonale studenter. Radiografutdanningen inngår i de samme utvekslingsavtaler som foreligger for IHO. Kvalitet og avvik er satt som teoretisk del av internasjonalt program i tillegg til praksis. Praksis for internasjonale studenter vil i fremtiden bli et desentralisert tilbud hvor vi vil bruke de restplasser som oppstår som følge av lave studenttall og frafallsproblematikk. 6. Samarbeid Radiografutdanningen har per dato kun samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Dette er fundamentert i fagplan og er også en konsekvens av at ingen kommuner per dato tilbyr radiologiske tjenester. Der bør ses på mulighet for å avvikle deler av radiologisk praksis hos private aktører som en konsekvens av manglende kapasitet hos UNN. 7. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til studiekvalitet Radiografutdanningen har fått en dosent i løpet av siste studieår. Produksjonsraten på artikler er stor gitt den lave stillingsstørrelsen som er tildelt Helen Egestad. Forskning vil alltid være problematisk å avsette nok tid til med en generell lav bemanning. Vi må som utdanning ha et økt fokus på forskning, da dette er et mangelfult felt innen radiografi. Egestad forsker primært på kreft i ØNH regionen. I forhold til utvikling av fag har radiografutdanningen gjennomgått en vesentlig endring i løpet av de siste to år. Samtlige fagmoduler er oppjustert faglig og der er gode tilbakemeldinger fra både praksisfelt og studenter. Radiografutdanningen har lagt om uttak av undervisningstimer slik at den enkelte ansatt har fått bedre mulighet for faglig utvikling i dedikerte emner, mens vi fokuserer innleie av eksterne på de fagmoduler vi av åpenbare årsaker ikke kan dekke selv. Utdanningens personell er generalister, mens spisskompetanse innen mange fagmoduler kun innehas av faglige ledere hos eksterne. 8. Andre vurderinger Radiografutdanningen har sammen med NRF hatt et økt fokus på rekruttering av radiografstudenter. Der er lite hjelp å få internt ved UIT for å øke opptaket av studenter, og der finnes få virkemidler for stabilisering av 2

42 studenter ved UiT. NRF har som en konsekvens av generelt stort frafall ved alle landets utdanningssteder, laget en informasjonskapsel som våren 2014 gikk som et vedlegg til Dagbladet for å øke kunnskapen om studiet. Der gjøres en evaluering fra NRF om dette har hatt betydning blant studenter ved opptak våren Radiografutdanningen ser et behov for å tilby adekvat videreutdanning innen angio/ intervensjon. Der er en etterspørsel fra markedet på denne videreutdanningen. Radiografutdanningen har tidligere hatt ett 60sp deltidstilbud som vi ønsker å gjenoppta. Radiografutdanningen har en høy snittalder på faste ansatte. Dette vil i løpet av få år bli en vesentlig utfordring. Rekruttering bør derfor ha et vesentlig fokus de kommende år. Allerede neste år vil en av utdanningens ansatte ha mulighet til å gå av med ordinær pensjon. Langtidssykefravær er vesentlig redusert våren 2014 som følge av at den ene personen fraværet var knyttet til er i annen ordning. Rapporten har ikke vært drøftet i rådgivende organ. Tromsø, Anne June Iversen studielederleder 3

43 Institutt for helse- og omsorgsfag Årsrapport 2013/14 Bachelorutdanningen i sykepleie, campus Tromsø 1. Ressurser som disponeres av programstyre/studieleder ved utdanningen Det er budsjettert med 31 stillinger ve sykepleierutdanningen campus Tromsø. Studieleder i 100 % stilling. Nestleder i 100 % stilling men det ble tatt ut ressurs til nestleder i 50 % stilling, pga langtidssykefravær og arbeid med ny felles, fagplan med Hammerfest. Praksisansvarlig er besatt av en vitenskapelig ansatt i 100 % stilling. Deler av denne ressursen tas ut som FOU tid (20 %) og ca. 30 % til annet faglig arbeid ved utdanningen (evalueringsarbeid, veiledning av innleide lærere, informasjon til sykepleierveiledere i praksisfeltet og lignende). 6 vitenskapelige ansatte har hatt 50 % forskningsressurs tilknyttet forskningsgrupper og 10 vitenskapelige ansatte har hatt 20 % forskningsressurs tilknyttet forskningsgrupper. Ressurser til utviklingsarbeid utenfor forskningsgruppene har i all hovedsak vært prosjekter gjort i de kombinerte stillingene. Se vedlegg 1 som viser oversikt over faglige utviklingsprosjekter. 2. Frafall fra utdanningen Kandidatmåltallet er satt til 116. Vi har to studieretninger med felles fagplan. Fulltidsstudie på 3 år med opptak av 135 studenter høsten Desentralisert studie over 4 år med opptak januar 2013 med totalt 75 studenter. Studiesteder er Finnsnes, Bardufoss, Nord Troms og Tromsø. Gjennomføring 1. studieår, og oppfyllelse av departementets aktivitetskrav. Redegjør for grunner til frafall og tiltak foreslås eller allerede er satt i verk for å hindre slikt frafall. Kull S 2013 H INFO: Sluttet = 21 (årsaker: annet studie, lite motivert, flyttet) Trukket = 10 (hadde svart ja, men startet ikke opp og møtte ikke ved semesterstart) Inndratt = 4 (har brukt sine forsøk til å bestå eksamen) Permisjon = 5 (fødsel og egen sykdom) Overgang = 1 (fra fulltid til desentralisert) Aktive studenter på kullet pr : 105 Kull D(desentralisert) 2013 V INFO: Sluttet = 26 (årsaker: ikke perm. fra jobb, lite motivert) Trukket = 10 (hadde svart ja, men startet ikke opp og møtte ikke ved semesterstart) Inndratt = 1 (har brukt sine forsøk til å bestå eksamen) Permisjon = 1 (fødsel) Overgang = 2 (fra desentralisert til fulltid) Aktive studenter på kullet pr : 51 Tiltak utdanningen har gjort for å forebygge frafall fra studiet: UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no

44 2 Opprettholder mindre grupper med ca. 15 studenter og kontaktlærer for hver gruppefunksjon i 1. og 2. studieår pga store kull Samtaler med studentene både av studiekonsulent og lærere Henvist studenter til Studentrådgivningstjenesten ved UIT. Studieleder og lærer har møter med studentrådgivingstjenesten om enkeltstudenter der det er spesielle utfordringer. Frafall på bakgrunn av flere stryk på eksamen er det vanskelig å iverksette andre tiltak enn å oppmuntre til bedre studieteknikk. Gjennomføringsgrad hele studiet, og oppfyllelse av studiepoengproduksjon planlagt i IHOs budsjett. Kull S 2011H (97 studenter på kullet): Antall studenter uteksaminert juni 2014: 90 Utsatt/kontinuasjonseksamen Bacheloroppgave i sykepleie høsten 2014: 7 studenter Data fra DBH NSD Database for statistikk om høgre utdanning: For hele studieåret 2013: studiepoeng. Tallene for våren 2014 er ikke klare. 3. Eksamen og vurdering Resultat fra våren 2014: SPL-BACH-S Bacheloroppgave. A 12, B30, C33, D13, E2, F4 Antall oppmeldt: 98. Antall møtt: 94. Antall bestått: 90. Gjennomsnittskarakter: C Vurdering fra sensorer SYP-1010 Eksamensoppgaven synliggjør faktakunnskap i emnet. Svært varierende resultat, noen meget gode besvarelser, andre meget svake. SYP-1020 både ordinær og kontinuasjonseksamen er blitt vurdert. God og dekkende oppgavesett. Svært god sensorveiledning. Besvarelsene har vært svært varierende. SYP-2010/SPL-MNV2. God og dekkende oppgavesett. Litt ujevn poengfordeling i oppgavesettet. Ikke bra med flere spørsmål i samme setning. Medisinske og samfunnsvitenskapelige fag, 3. studieår. Greie oppgaver, litt uklar sensorveiledning Resultatet av eventuell kontrollsensur Det er gjennomført kontrollsensur av de fleste ordinære skoleeksamener på både fulltidsutdanninga og DSU.SYP-1010: Ett avvik fra D til F. Ellers noen få små avvik. SYP-1015: To avvik, fra F til D og fra C til E. Ellers noen få små avvik. SYP-1020: Mange store avvik, de fleste med to karakterer bedre i kontrollsensuren. En med tre, fra D til A! SYP-1025: Flere store avvik, alle med to karakterer ned i kontrollsensuren. SYP-1030: Ingen avvik. SYP-1035: ingen avvik. SYP-2010: To avvik, fra D til F og fra C til E. Ellers noen få små avvik. SPL-MNV3SF3: ett avvik fra D til F, ellers noe få små avvik. SPL-M3SF3-VD: Ett avvik fra C til E, ellers noen få små avvik. UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 2

45 3 Gi en kort analyse av resultater, eksamensordningene og vurderingene fra sensorer. Eksamenssettene får jevnt over gode tilbakemeldinger fra sensorene. Utdanningen har et eksamensråd som går gjennom hver eksamen før de avholdes, og dette kan ha vært medvirkende til dette. Sensureringen er i enkelte fag litt varierende, og må arbeides videre med. Spesielt må det sees på det at eksamenssettet og sensorveiledningen på SYP-1020 får svært god tilbakemelding, mens kontrollsensuren viser til dels svært store avvik. Det er også tydelig at kontrollsensuren på DSU og for fulltid viser to motsatte trender i dette emnet. 4. Evalueringer Vi har benyttet questback og to emner er evaluert. SYP Anatomi, fysiologi og farmakologi kull 2013 høst. SVAR 52 STUDENTER. Svar på evalueringen var 52 studenter av 120. Mer enn 60 % mener undervisningen har i stor grad eller meget stor grad svart til forventningene. Forelesninger scorer høyt som læringsaktivitet (85 %) og lab øvelser (65 %). Opplevelse av oppnådd læringsutbytte oppgir 65 % i stor og svært stor grad. 27,8 % til en viss grad. Pensumlitteraturen samstemmer med læringsmål, undervisningen og eksamen (80 %). Vi har ikke endret noe på anatomiopplegget, og skal gjenta evalueringen høst SYP Yrkesutøvelse i grunnleggende sykepleie, kull 2013 høst. Svar på evalueringen var 26 studenter av 120. Svar på om faglig innhold i praksisperioden svarte til forventningene til praksis svarte 70 % i stor grad og i svært stor grad. Opplevelse av oppnådd læringsutbytte oppgir 80 % i stor og svært stor grad % til en viss grad. Studentene var meget godt fornøyd med å få tildelt kontaktlærer (68 %), men nesten 60 % svarer at de i svært liten grad eller liten grad har benyttet seg av tilbudet. Dette har ført til endringer for kull 2014 høst. Studieprogramevalueringen ble ikke gjennomført og dette skyltes sykdom og fravær hos ansatte. Iverksatte tiltak: Etter gjennomført praksis evaluerte alle kull læringsutbytte i praksis, både i samlet klasse og i kontaktgruppene i 1. og 2. studieenhet. Dette er også gjort muntlig med studentene. Flere emner skal evalueres i studieåret 2014/15 og questback skal benyttes. 5. Internasjonalisering Oversikt utdanningens avtaler -5 partnere i Nodplus Rosa-Linnea nettverket -7partnere i Nordplus Nordkalott nettverket - 3 danske partnere i Erasmus nettverk - 1 svensk partner i Erasmus netteverket - 1 finsk partner i Erasmus nettverket I Erasmus utenom Norden: - 1 avtale med belgisk partner i Brussel UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 3

46 4-1 avtale med spansk partner i Barcelona - 1 avtale i Polen, i Wroclav North to North nettverket: -Aurora College, Canada Bilateral avtaler: - Livingstone Hospital and Livingstone school of nursing, Zambia - University of Kwazulu Natal, Sør-Afrika - Al Quds Institute of Nursing, Libanon - California State University, Monterey Bay, USA - under utarbeidelse - Alle avtalene står her: enu= Engelsk språklig modul/semester - Tverrfaglig modell for internasjonalt introduksjonskurs - Engelsk språklig modul/semester - eksisterer ikke Vi har jobbet med: Tverrfaglig modell for internasjonalt introduksjonskurs - Har vært diskutert for en del år siden, utredning ble startet men ikke fullført. Det er etablert et samarbeid om forberedelser i forhold til konkrete land hvor og når det er aktuelt. Gjelder Zambia og Libanon hvor flere utdanninger er tilknyttet avtalene. Kombinerte stillinger med UNN - legge til rette for mottak av utenlandske studenter som må veiledes på engelsk. Starter også nå tilsvarende arbeid i Tromsø kommune. Internasjonal ansvarlig har forsket på læring ved utveksling - Har fått antatt en artikkel om dette som blir publisert i Nordisk Tidsskrift for sykepleieforskning i nr , antakelig desember UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 4

47 5 6. Samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten Tangenten og Gangbro er to viktige samarbeidsorganer for utdanningen. Har hatt to møter med hvert samarbeidsorgan pr. semester. Det har vært et ekstraordinært møte mai 2014, pga arbeidet med ny, felles fagplan. Vi jobber fortsatt med å etablere et tilsvarende samarbeidsfora i distriktet utenfor Tromsø. Evaluering av praksis er diskutert flere ganger det siste året i begge samarbeidsorganene. Tromsø kommune jobber med utarbeidelse av egen evaluering av praksis. Vi har jobbet med å skaffe nye praksisarenaer pga omorganiseringen ved UNN og økt studentantall. Praksisveilederseminaret for sykepleierveiledere ble arrangert i mai 2014, med veldig god tilbakemelding. Kombinerte stillinger ved UNN. Sykepleierutdanningen har 6 lærere og 8 sykepleiere fra UNN i 10 og 20 % kombinasjonsstilling. De åtte ved UNN er ansatt ved utdanningen. I tillegg er det 2 personer i kombinasjonsstilling som er ansatt ved UNN. Totalt er det 2.5 % årsverk i kombinasjonsstilling tilknyttet utdanningen. Erfaringer så langt er at kombinasjonsstillingene har ført til en styrking av studentenes læringsforhold i praksis ved UNN. Arbeidsoppgaver som har hatt høy prioritert: Kartlegging av utfordringer knyttet til arbeidet med studenter i avdeling / klinikk. Veiledning og støtte av sykepleierveiledere i klinikken Utvikling av nye læringsarenaer og nye studentaktiviteter i praksis. Flere FOU prosjekter er iverksatt med fokus på kvalitet på praksis, kurs for sykepleierveiledere i engelsk, beskrivelse av praksis, skaffe tilveie flere praksisplasser innen psykisk helsevern. Arbeidet i og med kombinertstillingene har påvirker samarbeidet mellom utdanning og praksisfeltet på en positiv måte. Samarbeidet mellom stillingsinnehaverne i klinikken har skapt en tettere dialog mellom utdanning og praksisfeltet i UNN. Dette har skapt en arena for utveksling av kunnskap og meninger omkring utfordringer, muligheter og forventninger knyttet til gjennomføringen av studentenes praksis ved UNN. Det økte felles fokuset på praksisstudiene har gitt felles kunnskap og bevissthet omkring rammene og innholdet i praksisstudiene som utdanningen og praksisfeltet hver i sær arbeider ut fra. Denne bevisstheten har i sin tur økt forståelsen for prosessene mellom utdanning og praksisfelt. Videre medvirker tettheten mellom stillingsinnehaverne til at responstiden knyttet til utfordringer som oppstår underveis i praksisperiodene effektiviseres. Det er gjennomført 2 erfaringsseminar for alle i kombinasjonsstillinger(desember og mai). Deltakelse på nettverkssamling for alle i kombinerte stillinger ved IHO. 7. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til studiekvalitet De ansattes forskningsarbeid ivaretas av forskningsgruppelederne. Utviklingsarbeidet har studieleder ivaretatt, i samarbeid med nestleder. Vi har hatt 2 lærere i PHD løp og en lærer i kvalifisering til førstelektor. Kvalifisering av disse har høy prioritet. UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 5

48 6 Fortsatt ønske om et tettere samarbeid med forskningsgruppelederne og forskningsgruppene. Initierer dette i ledergruppen ved IHO. Vedlagt egen oversikt som viser hvilke FOU, -utviklingsprosjekter sykepleierutdanningen jobbet med i studieåret 2013/14. Alle prosjektene er samarbeidsprosjekter med fagpersoner fra praksisfeltet og andre skoler/utdanningsinstitusjoner. Prosjektene er finansiert av egne og eksterne midler. Utarbeidelse av ny felles fagplan med campus Hammerfest er et stort utviklingsarbeid. Fusjonen med Høgskolen i Finnmark og samarbeidet med sykepleierutdanningen campus Hammerfest har hatt høy prioritet. Saker som det er jobbet med: Opprettet felles programstyre for sykepleierutdanningene ved begge campus Utarbeidelse av ny felles fagplan med Hammerfest. Egen arbeidsgruppe bestående av tre vitenskapelige fra hvert campus og ass. instituttleder har deltatt. Studieleder ved Campus Tromsø har ledet arbeidet. Kulturbygging og faglig samarbeid mellom ansatte ved campus Hammerfest og Tromsø. Felles fagseminar alle ansatte ved begge campus, Skaidi, april 2014 Samarbeid rund FOU Utvikling av faglige- og pedagogiske verktøy og arbeidsformer. Tromsø Marta Grongstad Studieleder UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 6

49 7 Vedlegg 1. OVERSIKT FOU PROSJEKTER VED SYKEPLEIERUTDANNINGEN CAMPUS TROMSØ STUDIEÅRET Praksis samarbeidsmidler - UNN (2012 midler) Tildelt Kr på prosjekt 1, 2 og 3 Kvalitet på læringsmiljøet for sykepleiestudent. Ved Ragnhild Nicolaisen og Unni Kåsereff Utvikling av kurs i helseengelsk for praksisveiledere som veileder internasjonale studenter. Ved Kirsti Henriksen og Ann Harriet Konradsen (kombinerte stillinger). Nye måter på gjennomføring av praksisstudier. Prosjektansvarlige Bernhard Sætre, Njål Bjørhovde og Arthur Jensen. Videreføring og utvidelse av prosjektet. Tett på pasienten - Samarbeid og sammenheng (kombinerte stillinger). Praksis samarbeidsmidler - UNN (2013 midler). Tildelt kr. 325 i juli Midlene er fordelt på samarbeidsprosjekt mellom ansatte i UNN og Sykepleierutdanningen. Tildeling høsten 2013 og januar Studentansvarlig sykepleier i Barneavdelingen- et praksisprosjekt. Utprøving av nye praksisarenaer,- Dragen og Nyfødt intensiv. Prosjektansvarlig Nina Cheetham og Vibeke Lauritzen (kombinerte stillinger) Styrking av læringsmiljøet for sykepleierstudenter ved Geriatrisk avdeling. Prosjektansvarlig: Odd Edvardsen og Line Silsand (kombinerte stillinger). Bruk av intermediær enhet som praksisarene. Prosjektansvarlig Siri Ottesen(kombinert stilling) Beskrivelse av praksis ved Nyfødt Intensiv. Prosjektansvarlig Nina Cheetham og Monica Nervik (kombinerte stillinger). Hvordan lære sykepleierstudenter bruk av ny teknologi i sykepleie til pasienter med KOLS. Samhandling på tvers av helsetjenestenivå. Prosjektansvarlig Carla Fagerli og Eva Maki (kombinerte stillinger). UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 7

50 8 Bruk av Oppvåkningsavdelingen som praksisplass. Prosjektansvarlige Eva Maki og Agnethe Kjellmo. (En i kombinert stilling) Praksis ved akuttmedisinsk klinikk. Prosjektansvarlige Pia Sørum og Wenche Arctander (ass avd. spl.). observasjonsposten). Veiledning, formidling, koordinering og ledelse av samarbeidsprosjekter i praksis. Ansvarlig studieleder Marta Grongstad og ansvarlig for utviklingsarbeid Mari Skaalvik. Legemiddelhåndtering- SAK Harstad, Hammerfest og Tromsø. Arnfinn A. koordinerer og følger opp prosjektet. Samarbeidsprosjekt mellom sykepleierutdanning campus Tromsø og Hammerfest og sykepleierutdanningen i Harstad og Hammerfest. Samarbeid med Result. Prosjekt sykepleierveilederne deltar i øvingsromsundervisning. Gørild Schmidt i samarbeid med en avdeling ved Kvaløysletta sykehjem. 1.april 2014 Marta Grongstad UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: postmottak@uit.no uit.no 8

51

52

53

54 Masterprogrammet i Sykepleie ble vedtatt i Universitetsstyret i desember 2012 og studiet ble utlyst vår Studiet har en praksisnær profil der studentene i læringsprosessen systematisk tar utgangspunkt i egne erfaringer fra klinisk arbeid. Opptakskrav om minimum to års praksis begrunnes i dette. Utdanningsløpet går over tre år slik at det er mulig å være i jobb ved siden av. Dette skal også muliggjøres gjennom IKT-støttede og fleksible undervisnings- og læringsformer. Fagprofilen er fundert i sentrale begrep i faget, som pasientsentrert, etisk praksis, ansvar og kontinuitet. Programmet ble vedtatt med mulighet for to kliniske fordypninger (infeksjonssykepleie og kardiologisk sykepleie) i tillegg til det generelle utdanningsløpet. Fordypningene bygget på tidligere videreutdanninger i klinisk sykepleie og hadde medfølgende stillingsressurser. Instituttstyret vedtok imidlertid å fryse disse stillingshjemlene og kun lyse ut det generelle masterløpet med to medfølgende stillingsressurser. Masterløpet har tre felles emner med Masterprogrammet i Helsefag. Mål for studiet: Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd fordjupa, integrert og sjølvstendig kompetanse i sjukepleiefaget på masternivå, som omfattar følgjande kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: kunne eksplisere eiga fagforståing i forhold til fagtradisjon, sjukepleieteori, kunnskapsteori og grunntenking i sjukepleie kunne analysere, drøfte og nytenke sjukepleiepraksis i lys av sjukepleiefagleg og tverrvitskapleg forsking og teori, og kunne drøfte handtering av etisk vanskelege situasjonar kunne eksplisere og grunngje kontinuerleg sjukepleieansvar og pasientsentrert sjukepleie gjennom korte og lengre tidsrom, og på person-, organisasjons- og befolkningsnivå kunne analysere og kritisk drøfte ulike trekk ved dagens helsepolitikk og den betydning aktuell helsepolitikk og organisering av helsetenesta har for utøving av helsetenester og sjukepleie spesielt kunne analysere og grunngje sjukepleiefagleg leiing og organisering, og tverrfagleg samarbeid på ulike nivå med fokus på kvalitetssikra pasientforløp kunne drøfte sjukepleiefaglege konsekvensar av globale og regionale utfordringar i helsetenesta kunne identifisere, strukturere og formulere fagleg relevante spørsmål i sjukepleiepraksis som kan førast vidare i kvalitetsutvikling, fagutvikling og forsking kunne grunngje eige forskingsperspektiv sjukepleiefaglig, vitskapsteoretisk og metodologisk, identifisere og drøfte forskingsetiske problemstillingar, og gjennomføre eit avgrensa forskingsprosjekt i tråd med gjeldande forskingsetiske normer og lovverk som regulerer forsking kunne kommunisere om faglege problemstillingar, analyser og konklusjonar på eige fagområde både med spesialistar og til offentlegheita (Studieplan, s. 3)

55 Masterstudiet i sykepleie er også case i et ecampusprosjekt ved det helsevitenskapelige fakultet. Det er utarbeidet en rapport for ecampusprosjektet for prosjektperioden (Vedlagt). Rapport første studieår: 1. Ressurser som disponeres av programstyre/studieleder ved utdanningen To stillingsressurser fordelt prosentvis på seks vitenskapelige ansatte. En stipendiat. Ressurser satt av til utviklingsarbeid ved utdanningen (eksklusiv ressurser som disponeres av forskningsgruppene). Aktivitetskrav for 1. studieår fra departementet Planlagt studiepoengproduksjon i IHO budsjett. 2. Frafall fra utdanningen 17 studenter takket ja til studieplass. Av disse hadde ni fritak første semester (for tidligere videreutdanning). De fleste av disse fulgte likevel undervisningen, men avla ikke eksamen. Tre studenter har falt fra studiet, to er i permisjon. Grunner for frafall: Primærgrunn: Studievilkår dårlig tilrettelagt fra arbeidsgiver, spesielt i kommunehelsetjenesten. Det oppleves som vanskelig å få permisjon for samlinger. Noen studenter hadde også forventninger om at programmet skulle være mer klinisk rettet. Det må arbeides mot bedre vilkår hos arbeidsgiver. Rekrutteringsarbeidet må gi innsikt i hvilken kompetanse sykepleierne kommer tilbake med etter fullført studium og betydningen av denne. Behovet for klinisk rettede fordypninger er et reelt behov som må møtes i fremtidig utvikling av programmet. Dette kompetansebehovet etterspørres både av spesialist- og kommunehelsetjenesten. 3. Eksamen og vurdering Det vises til vedlegg 1.Til tabellen påpekes at master i sykepleie på HEL-3130 ikke er kommet med, men vi ligger kanskje inne i flerfaglig. Det var imidlertid et fellesemne. Resultatene for metodeemne for hovedstudentgruppen er ikke tatt inn i tabellen. Det er gjennomført eksamen ved tre emner. - SYP-3001: Skriftlig hjemmeeksamen selvvalgt tema. Muntlig. Bestått/Ikke bestått. - HEL-3130: Skriftlig hjemmeeksamen selvvalgt tema. Karakter A-F. Resultat: Snitt: C - SYP-3002: Seminar, muntlig fremlegg eget miniprosjekt. Bestått/Ikke bestått. Resultat: Snitt: Bestått Ulikt nivå på skriftlig eksamen, men eksterne sensorer likevel gjennomgående fornøyd eksamensform og prestasjon. Muntlig eksamensform spesielt fremhevet som spennende, hvor studentene øves i faglig fremstilling og argumentasjon. Ekstern sensor SYP-3002 (Sjukepleietradisjon: Historie og teori) skriver: «I tillegg til kravet om kunnskaper måtte kandidatene vise at de mestret muntlig presentasjon av stoffet. Dette synes jeg er riktig og viktig læring på masternivå» I første semester (SYP-3001) var det mange som slet med å fremstille skriftlig materiale systematisk og analytisk. Her ble det sett fremgang ved HEL Kontinuerlig skrivetrening er en viktig faktor her. 4. Evalueringer Disse tre emner er gjennomført: - SYP-3001 Fagforståing i sjukepleie - HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer - SYP-3002 Sjukepleietradisjon: Historie og teori

56 Evalueringene er gjennomført som samtaler i klasserom mellom studenter og emneansvarlig/fagansvarlig etter gjennomført samling på campus. Studentreferent og emneansvarlig har så skrevet egne evalueringsrapporter som etter avsluttet emne er presentert i programstyret for masterutdanningene. Gjennomgående svært god evaluering av alle emnene. Studentene fremhever spesielt hvordan det innledende emnet åpnet opp for å skjønne egne praksiserfaringer på nye måter, blant annet gjennom tankegods fra etisk teori og grunntenking i faget. «Vi har en opplevelse av at grunnlaget til oss som sykepleiere er kommet tilbake i en ny og dypere form». Arbeid i mindre læringsgrupper fremheves også som særlig positivt. Verdien av nettstøttet undervisning påpekes, men studentene understreker at dette ikke må erstatte all klasseromsundervisning. Det ligger et stort læringspotensiale i fagdialogen i det fysiske rom. SYP blir evaluert som det «beste emnet hittil», hvor de også fikk gjøre egne intervju om sykepleietradisjon for bearbeiding og formidling (eksamen). Interaktiv pensumliste svært godt mottatt. Emneansvarlige på alle emnene påpeker behov for styrket skrivetrening og for mer øvelse i forskningssøk og kritisk lesning av forskning. Ellers er de fornøyd med studentenes innsats, samtidig som de ser at mange sliter med å få tid til lesing av pensum/jobbe med arbeidskrav ved full jobb ved siden av. Ellers en del innspill til utvikling innenfor ecampus se egen rapport. Utviklingsarbeid vedrørende nettressurser/ikt-støtte styrkes. Skrivetrening og forskningssøk styrkes ved oppstart, men må også øves på kontinuerlig. Pensumlitteratur beholdes med mindre justeringer, men pensumlister gjøres interaktive og tematiske. 5. Internasjonalisering 6. Samarbeid Programmet har ingen formalavtaler. Dette må det arbeides med. Vi har derimot uformelt samarbeid med Universitetet i Manchester (SYP-3002). Dette vil kunne utvikles og formaliseres, jfr MOOC-emne punkt 7. Ansvarlige for programmet er i kontinuerlig dialog med kommunehelsetjenesten om kompetansebehov og ønsket tilbud. Dialog med spesialisthelsetjenesten har vært vanskeligere å etablere formelt, men er delvis i vare tatt gjennom representasjon i programstyret. 7. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til studiekvalitet Kontinuerlig utviklingsarbeid vedrørende kvalitet i tilbud. Det er lagt ned stor innsats av de vitenskapelige ansatte i forbindelse med ecampus- prosjektet, støttet av prosjektleder Rigmor Furu. Studieleder har også i samarbeid men NST frontet søknad til Norgesuniversitetet om utvikling av SYP til MOOC-emne. Prekvalifiseringssøknad gikk gjennom, og hovedsøknad ble sendt november Andre vurderinger Programmet må rettes inn mot kompetansebehov i sykepleietjenesten. Erfaringene til nå tilsier at vi i det ordinære programmet langt på vei lykkes i å styrke fagforståelse, utøvelse og fagutvikling. Programmet er kvalitativt godt. Men i tillegg ligger det et stort potensiale for øket studentrekruttering i tilbud om kliniske fordypninger i programmet. Tromsø, 25. nov 2014 Sissel Storli Fagansvarlig Masterprogram i Sykepleie Inger Marie Holm Studieleder Masterprogram i Sykepleie

57 Eksamener og resultater skoleåret 2013/2014 for masterutdanningene ved IHO Oversikten viser de ordinære eksamener arrangert i skoleåret 2013/2014 og deres eventuelt tilhørende kontinuasjonseksamener/utsatte eksamener. Høst 2013 Emnekode Navn på eksamen Type Studieretning Oppmeldt Møtt Møtt % Bestått Bestått % Stryk Stryk % Snittkarakter HEL-3009 Demens og alderspsykiatriske lidelser Muntlig Aldring og eldreomsorg Bestått HEL-3009 Kontinuasjon Demens og alderspsykiatriske lidelser Muntlig Aldring og eldreomsorg Bestått HEL-3230 Bevegelsesutviklning,- kontroll og læring Hjemmeoppgave Nevromaster C HEL-3018 Nettverksarbeid Hjemmeoppgave Psykisk Helse Bestått HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene Hjemmeoppgave Felles C HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk Hjemmeoppgave Felles C SYP-3001 Forståelse i sykepleie Hjemmeoppgave+muntlig Master Sykepleie Bestått Vår 2014 Emnekode Navn på eksamen Type Studieretning Oppmeldt Møtt Møtt % Bestått Bestått % Stryk Stryk % Snittkarakter HEL-3100 Kontinuasjon Grunnlagstenkning i helsefagene Hjemmeoppgave Felles E HEL-3029 Samarbeid i klinisk praksis Hjemmeoppgave Psykisk helse Bestått HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer Hjemmeoppgave Flerfaglig C HEL-3120 Kontinuasjon Metodologi, metoder og forskningsetikk Hjemmeoppgave Felles C HEL-3001 Undersøkelse og funksjonsvurdering En rapport Psykfys Bestått HEL-3280 Funksjonsvurdering og behandling Oppgave og muntlig prøve Nevromaster B HEL-3019 Klinisk kompetanse og tjenesteutvikling Hjemmeoppgave Psykisk helse Bestått HEL-3019 kontinuasjon Klinisk kompetanse og tjenesteutvikling Hjemmeoppgave Psykisk helse (stryk) SYP-3001 Kontinuasjon Forståelse i sykepleie Hjemmeoppgave+muntlig Master sykepleie Bestått HEL-3025 Ledelse, forsvarlighet og fagutvikling Hjemmeoppgave Helsesøsterfag Bestått HEL-3025 Kontinuasjon Ledelse, forsvarlighet og fagutvikling Hjemmeoppgave Helsesøsterfag Bestått HEL-3012 Organisering, yrkesutøvelse og kvalitetsutvikling Hjemmeoppgave Aldring og eldreomsorg Bestått SYP-3002 Sykepleietradisjon - historie og teori Muntlig prøve Master sykepleie Bestått HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten Gruppeksamen Flerfaglig Bestått HEL-3902 Masteroppgave Psykisk helse Hjemmeoppgave og muntlig Psykisk Helse C HEL-3902 Kontinuasjon Masteroppgave Psykisk helse Hjemmeoppgave og muntlig Psykisk Helse D HEL-3904 Masteroppgave Aldring og eldreomsorg Hjemmeoppgave og muntlig Aldring og eldreomsorg C HEL-3903 Masteroppgave Helsesøsterfag Hjemmeoppgave og muntlig Helsesøsterfag C HEL-3903 Kontinuasjon Masteroppgave Helsesøsterfag Hjemmeoppgave og muntlig Helsesøsterfag D HEL-3903 Kontinuasjon 2 Masteroppgave Helsesøsterfag Hjemmeoppgave og muntlig Helsesøsterfag ingen sensur HEL-3990 Masteroppgave/avhandling Nevromaster Avhandling Nevromaster B HEL-3990 Kontinuasjon Masteroppgave/avhandling Nevromaster Avhandling Nevromaster B HEL-3960 Masteroppgave flerfaglig Avhandling + muntlig Flerfaglig C HEL-3960 Kontinuasjon Masteroppgave flerfaglig Avhandling+muntlig Flerfaglig C

58 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2013/4648 ANA026 Dato: Sak 8-15 SAK IS IHO 8-15 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: Sak IS IHO 8-15 Godkjenning av endring i opptakskrav for Master i sykepleie Oversender SAK PM Forslag til endring i studieplan for master i sykepleie opptakskrav, vedtatt i programstyret for master i helsefag og master i sykepleie , til godkjenning i instituttstyret. Vedtaket medfører endring i opptakskravene for master i sykepleie fra og med neste opptak. Neste opptak til master i sykepleie har oppstart tidligst høsten Det bes om at saken sendes videresendes til fakultetsstyret hvis innstillingen vedtas. Forslag til vedtak Følgende opptakskrav skal gjelde ved opptak til master i sykepleie fra og med neste opptak: Bachelorgrad i sykepleie Gjennomsnittskarakter C eller bedre. Grunnlaget for beregning av gjennomsnittskarakter er bachelorgrad i sykepleie, samt eventuell relevant helsefaglig videreutdanning av minimum 60 studiepoengs omfang Minimum to års praksis som autorisert sykepleier Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no Vedlegg: 1 Forslag til endring i studieplan master i sykepleie - opptakskrav 2 Forskrift om opptak til studier ved UiT 3 Beskrivelse opptakskrav og vekting av eldre sykepleierutdanninger til opptak Master i Sykepleie Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

59 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2013/4648 TVA010 Dato: Sak PM SAK PM Til: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Møtedato: Forslag til endring i studieplan master i sykepleie - opptakskrav Gammel formulering av opptakskrav: Føresetnader for opptak/følgjande generelle opptakskrav gjeld: - achelorgrad i sjukepleie, eller tilsvarande, med gjennomsnittskarakter C eller betre. - Minimum to års praksis som autorisert sjukepleiar. Ny formuering: - Bachelorgrad i sykepleie, eller tilsvarende - Gjennomsnittskarakter C eller bedre. Grunnlaget for beregning av gjennomsnittskarakteren er bachelorgrad i sykepleie, samt eventuell relevant helsefaglig videreutdanning av minimum 60 studiepoengs omfang. - Minimum to års praksis som autorisert sykepleier. I tillegg til teksten i studieplanen vil vi også publisere et dokument som forteller nøyaktig hva vi mener med eventuell relevant helsefaglig videreutdanning av minimum 60 studiepoengs omfang, Og hvordan utregningen gjøres i praksis. Forslaget innebærer at dersom det er flere kvalifiserte søkere enn tilgjengelige studieplasser vil gjennomsnittskarakteren bli regnet ut på to forskjellige måter. 1. når søker skal vurderes til kvalifisert eller ikke jf. særskilte opptakskrav, og 2. hvis det blir nødvendig å rangere kvalifiserte søkere mot hverandre. Begrunnelse for forslaget: - Videreutdanninger av den typen vi ønsker å ta med i utregning av gjennomsnittskarakter bygger på bachelor, og representerer en fordypning i faget. - Bruk av karakterer fra videreutdanninger vil gi et mer oppdatert bilde av søkerens faglige nivå. - På grunn av omlegging av grunnutdanning (sykepleierutdanning) er det ikke lengre mulig for de fleste søkere å forbedre resultatet på andre måter enn med å ta videreutdanning. - Endringsforslaget er hjemlet i opptaksforskriften 11 c). Merk at forslaget ikke endrer måten studentene rangeres mot hverandre i opptaket. I de tilfeller der det er nødvendig å rangere studenter mot hverandre, gjøres dette fortsatt slik det er beskrevet i opptaksforskriftens 13 a). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

60 Forslag til vedtak: Følgende formulering av opptakskrav til master i sykepleie vedtas: - Bachelorgrad i sykepleie, eller tilsvarende - Gjennomsnittskarakter C eller bedre. Grunnlaget for beregning av gjennomsnittskarakteren er bachelorgrad i sykepleie, samt eventuell relevant helsefaglig videreutdanning av minimum 60 studiepoengs omfang. - Minimum to års praksis som autorisert sykepleier. Endelig vedtak: Innstillingen vedtas. Programstyret ber master i sykepleie vurdere kravet til to års praksis. Inger Marie Holm Programstyreleder Vedlegg: 1 Forskrift om opptak til studier ved UiT 2 Beskrivelse opptakskrav og vekting av eldre sykepleierutdanninger til opptak Master i Sykepleie UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

61

62

63

64

65

66

67 Deres ref.: joi022 Vår ref.: 2014/ Dato: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no