Møteinnkalling. Utvalg: Lyngsalpan verneområdestyre Møtested: Verneområdestyrets kontor Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lyngsalpan verneområdestyre Møtested: Verneområdestyrets kontor Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 14/18 ST 15/18 ST 16/18 ST 17/18 ST 18/18 ST 19/18 ST 20/18 DS 2/18 DS 3/18 DS 4/18 DS 5/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste, Styremøte 1. november 2018 Godkjenning og signering av protokoll etter styremøte Merknadsbehandling forvaltningsplan for Lyngsalpan lvo Besøksstrategi Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemehcci, faglig gjennomgang Rapport etter studietur til Sveits, September 2018 Ekstra forvalterstilling til Nordkvaløya- Rebbenesøya og Lyngsalpan landskapsvernområder Anmodning fra Sametinget om å tillate nødvendig bruk av droner i nasjonalparker og verneområder i forbindelse med utøving av reindrift Delegerte saker Innvilget søknad om dispensasjon til bruk av drone i Lyngsalpan Landskapverneområde, Peter Bruvold Innvilget dispensasjon til bruk av drone ved Blåvatnet, Frida Årsandøy - Lyngsalpan landskapsvernområde Innvilget søknad om dispensasjon til bruk av helikopter til vannprøvetaking, Kalddaøsvatnet - Lyngsalpan lvo Innvilget søknad om bruk av drone til filming, airforceone.no - Lyngsalpan lvo 2018/ / / / / / / / / / /4099 3

4 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 14/ Forvalters innstilling Møteinnkalling og saksliste godkjennes Saksopplysninger I henhold til vedtektene for verneområdestyret skal varsel om innkalling til møte i verneområdestyret skje med minst to ukers varsel. Endelig innkalling med saksdokumentene sendes 1 uke før styremøte. Verneområdestyret bestemte under studietur til Sveits at man måtte ha et styremøte i tillegg til de oppsatte møtene i styret. Forvalter fant dato for møte i samråd med leder og styreleder. Første varsel til styremedlemmene om møtedato ble sendt Møtepapirer sendes torsdag

5 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 15/ Vedlegg 1 protokoll styremøte Forvalters innstilling Protokoll etter styremøte 18. juni godkjennes og signeres. Det ble bestemt på møte at protokoll skal signeres av Nils Einar Samuelsen og Audun Johnsen. Saksopplysninger Forrige styremøte ble holdt på Elvevoll i Storfjord kommune. 5

6 Møteprotokoll Utvalg: Lyngsalpan verneområdestyre Møtested: Elvevoll, den nedlagte skolen Dato: Tidspunkt: 10:00 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYNGEN Anni Skogman Nestleder TROMSØ Audun Johnsen Medlem SAMETINGET Knut Jentoft Medlem STORFJORD Gunda Johansen Medlem BALSFJORD Nils Einar Samuelsen Medlem TFY Berit Kristine Utsi Medlem SAMETINGET Merknader Møtet inne varte to timer, fra kl. 10:00 12:00. Lunsj og befaring i Elvevolldalen til kl 16:00 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Oddrun Skjemstad Verneområdeforvalter/-sekretær Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. 6

7 Saksliste Utvalgssaksnr ST 9/18 ST 10/18 ST 11/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste, styremøte 18/ Godkjenning og signering av protokoll etter styremøte Forvaltningsplan faglig godkjent - sende på høring 2018/ / /2229 ST 12/18 Søknad om utvidelse av Sjollihytta i Kvalvikdalen 2018/3508 ST 13/18 Søknad om bruk av helikopter til frakt av ved og materialer til Gjeterhytta, Lyngsalpan landskapsvernområde 2018/3455 ST 9/18 Godkjenning av innkalling og saksliste, styremøte 18/ Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Vedtak Innkalling og saksliste godkjennes. ST 10/18 Godkjenning og signering av protokoll etter styremøte Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Vedtak Protokoll etter styremøte 22. mars 2018 godkjennes og signeres. Protokoll etter dette møtet signeres av Nils Einar Samuelsen og Audun Johnsen. ST 11/18 Forvaltningsplan faglig godkjent - sende på høring Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre

8 Forvalter gikk gjennom innspill fra Miljødirektoratet etter faglig gjennomgang. Verneområdestyret godtok de fleste innspill fra Miljødirektoratet. Følgende ting må endres: Lag ei setning der man presiserer at man for å kunne forvalte området på en god måte ser behovet for å få tilført større oppsynsressurser. Få inn del to i Naturmangfoldlovens 8 kunnskap som er basert på generasjoners erfaring gjennom bruk og samspill i naturen, herunder samisk bruk Kulepunkt om historisk bruk må være med på s. 29 Reintallet for Ittunjárga reinbeitedistrikt oppdateres til tall fra 2017 Ta vekk dette med etterlatt gjerde på Rottenvikfjellet dette er ryddet vekk. Vedtak Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci vedtar å sende forvaltningsplan på høring etter at vedtatte endringer flettes inn i planutkastet. Planen legges på høring med frist 1. oktober. ST 12/18 Søknad om utvidelse av Sjollihytta i Kvalvikdalen Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Enstemmig Vedtak Det gis med hjemmel i verneforskriftenes 3, pkt. 1.3 c dispensasjon til å bygge utebod, som omsøkt, som påbygging til Sjollihytta i Kvalvikdalen. Dispensasjonen gjelder med følgende vilkår: Byggearbeidet må gjøres på sensommeren fra 1. juli. Materialer og utstyr skal ryddes vekk etter byggeperioden Det gjøres oppmerksom på at en dispensasjon etter verneforskriftene ikke fritar for eventuell innhenting av nødvendig tillatelse etter annet lovverk. Frakt av materialer og utstyr må omsøkes i egen søknad. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. 8

9 ST 13/18 Søknad om bruk av helikopter til frakt av ved og materialer til Gjeterhytta, Lyngsalpan landskapsvernområde Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Enstemmig Vedtak Det gis med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48 dispensasjon til bruk av helikopter til frakt av ved og materialer til gjeterhytta ved Isfjellet i Lyngsalpan landskapvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci. Vedtaket begrunnes i at det ikke er i strid med verneformålet og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å kunne innvilge søknaden. Vilkår: Det gis dispensasjon til inntil 3 turer i løpet av en dag innenfor perioden 1. juli til 31. august Dato: Dato må føres på med penn innen flygningen tar til for at dispensasjonen skal være gyldig. Dato for flyging meldes også inn til verneområdeforvalter på mail: fmtrods@fylkesmannen.no, eller på telefon: innen flygingen tar til. Dispensasjonen skal medbringes Det må tas hensyn til vilt, beitedyr og friluftsliv fly høyt over området før landing ved gjeterhytta. En dispensasjon fra verneforskriftene fritar ikke for innhenting av tillatelse fra annet lovverk eller fra grunneier. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen brevet kom frem til påført adressat. Klagen sendes skriftlig til Verneområdestyret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. 9

10 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 16/ Forvalters innstilling Verneområdeforvalter vil innarbeide innspillene som omtalt under. Forvalter vil også lage forslag til endring av kapittel om droner og stisykling slik at forvaltningsplanen blir et nyttig verktøy også når man får innspill og søknader på disse temaene. Nytt forslag til forvaltingsplan sendes styret for godkjennelse og vedtak via e-post. Forvaltningsplanen skal endelig godkjennes av Miljødirektoratet. Saksopplysninger Forvaltningsplanen for Lyngsalpan landskapsvernområde ble sendt til Miljødirektoratet for faglig gjennomgang i mars Forvaltningsplanen ble faglig godkjent i brev fra Miljødirektoratet av 15. mai Forvaltningsplanen ble vedtatt lagt på høring i styremøte 18. juni Høringsdokument ble sendt til de 4 kommunene (Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord), sektormyndigheter og ulike lag og foreninger. Høringsdokumentet har også ligget tilgjengelig på rådhuset i de fire kommunene. I tillegg har høringsdokumentet vært tilgjengelig på verneområdets hjemmeside og kommunenes hjemmesider. Høringen var annonsert i avisene Nordlys, Framtid i nord og Nye Troms. Ved fristens utløp har Verneområdestyret fått 8 uttalelser til forvaltningsplanen. Styret har fått uttalelser fra følgende: Direktoratet for mineralutvinning Sametinget Rundfjell grunneierlag Tuuri siida, Reinbeitedistrikt 19/32 Forsvarsbygg Kystverket Troms fylkeskommune 10

11 Ittunjarga reinbeitedistrikt Vurdering Direktoratet for mineralutvinning (DMF): Viser til at det finnes flere punktregisteringer av mineralske forekomster i grenseområdene til landskapsvernområdet. Punktregistreringer av mineralske forekomster har ingen definert avgrensing og her derfor ukjent utbredelse. Punktregistrerte forekomster kan strekke seg både inn i, og ut av, landskapsvernområdet. DMF ber om at det i forvaltningsplanen bes ta høyde for at det kan eksistere forekomster i landskapsvernområdet. DMF ber også om at det i forvaltningsplanen beskrives tiltak og aktiviteter det kan søkes tillatelse til når det gjelder mineralske ressurser i berøring med landskapsvernområdet: o Ferdsel i forbindelse med leting etter mineralske forekomster, 8 mineralloven o Undersøkelser vedrørende mineralske ressurser med grunnlag i at dette kan bidra til kartlegging av forekomsten utenfor verneområdet. o Ferdsel i forbindelse med eventuell kartlegging og tilsyn av tidligere eller nåværende mineraluttak o Sikringstiltak i forbindelse med gamle gruveåpninger o Tiltak vedrørende forurensing fra eventuell tidligere gruveaktivitet. Vurdering: I hht. Verneforskriftenes 3, pkt. 1.1 skal området vernes mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Det er forbudt mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg, oppføring av andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker og lignende, bergverksdrift, vassdragsregulering.opplistingen er ikke uttømmende. I verneforskriftenes 3, pkt 1.3 er det listet opp hva verneområdeforvaltningen etter søknad kan gi tillatelse til. Undersøkelser og motorisert ferdsel i denne forbindelse er ikke nevnt i forskriftene. Det finnes ikke gamle gruveåpninger i landskapsvernområdet og dermed heller ikke behov for tiltak i forbindelse med forurensing fra slike. Uttak av mineraler innenfor landskapsvernområdet er ikke aktuelt og en nærmere beskrivelse av de mineralske ressursene anses derfor ikke som særlig relevant for den daglige forvaltningen av området. Ved eventuelle særskilte behov for kartlegging og ferdsel i den forbindelse må vurderes ved bruk av Naturmangfoldlovens 48 på lik linje med annen aktivitet verneforskriftene ikke hjemler. Innstilling: Henstilling fra DMF tas ikke til følge. Sametinget Påpeker at Verneområdestyret legger fram en fyldig forvaltningsplan som legger et godt grunnlag for å sikre samisk kultur. De har imidlertid noen innspill. Bruk av utmark: Fiske, jakt og høstning av fornybare naturressurser er viktige bærebjelker for mange samiske lokalsamfunn. Det er derfor viktig at 11

12 verneområder forvaltes slik at utmarksressursene fortsatt kan utnyttes. Forvaltningsplanen bør derfor være utformet slik at det fortsatt skal være mulig med utmarksbruk på en bærekraftig måte. Utmarksnæring drives i beskjedent målestokk i forhold til andre samiske næringer, men det er fortsatt mange som høster av naturen for eget hushold. Forvaltningsplanen bør i nødvendig utstrekning sikre viktige arealer for tradisjonell utmarksbruk. Dette gjelder områder for jakt, fiske, vedhugst, sanking av bær, urter og sennagress, samt uttak avvirke for duodji som enkeltpersoner eller grupper av personer helt eller delvis har sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttelsen av.duodji eller tradisjonell samisk husflid og uttak av materialer fra naturen til ulike bruksområder er viktig for samisk kultur. Derfor mener Sametinget at forvaltningsplanen må ha et generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji/tradisjonell samisk husflid i verneområdet. Dette bør inngås i forvaltningsplanen, jf. 2.4 i Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugássáid suodjemeahcci. Vurdering: Verneforskriftene hjemler slike ting som etterspørres her. Dette er hjemlet i verneforskriftenes 3, pkt. 2.3.b: Reglene i pkt 2.1 er ikke til hinder for: hogst av ved til eget bruk og til vedlikehold av lovlige oppsatte gjerder og annet reindriftsutstyr. Behandling: Verneområdestyret tar innspill til følge og vil være mer presis i forvaltningsplanen og omtale/utdype 3, pkt 2.3.b om reindriftsutstyr og også omtale dette i pkt 2.4. Droner: Bruk av droner anses i noen tilfeller som mer formålstjenelig enn bruk av ATV. Reindriftsutøveren kan med droner føre tilsyn over større områder på kort tid, med mindre/lite marktrykk som med ATV. Områder som kan være utilgjenglig for ATV og andre kjøretøy, blir fort tilgjengelig med droner. Det er enklere å lokalisere skadde eller syke dyr og kadaver, disse kan da fraktes ut fra området fortere. I tillegg til disse faktorene kommer HMS aspektet inn, droner kan gjøre at reindriftsutøverene i mange tilfeller slipper å måtte ferdes i ulent og vanskelig terreng med ATV, som igjen gjør arbeidsoppgavene mer tidsbesparende. Alle disse faktorene har stor betydning for å drifte reindrift også i verneområder. Sametinget mener vernestyrer bør så langt det er mulig å tillate bruk av droner til nytteformål, herunder til å utøve reindrift i området. Droner bør derfor tas med i forvaltningsplanen som nødvendig hjelpemiddel for reindrifta. Vurdering: Verneområdestyret har allerede gitt dispensasjon til bruk av droner som hjelpemiddel til reindrifta. Bruk av droner er imidlertid ikke godt nok omtalt i forvaltinngsplanen. Det bør utarbeides retningslinjer for bruk av droner både for reindrift, landbruk og andre. Innstilling: Verneområdestyret tar innspill fra Sametinget til følge og det vil utarbeides mer eksakte retningslinjer for bruk av drone. 33T Ittunjárga - Har reinbeite fra Kjosen og nordover Ferdsel til fots med ski og sykkel økt enormt de siste årene. Dette har medført at det i motsetning til tidligere, ikke finnes områder hvor for eksempel kalvende simler kan gå i fred om våren. Man merker også at ferdsel oftere 12

13 kommer i konflikt med flytting og samling. I følge reindriftsloven plikter den som ferdes i naturen å opptre varsomt for ikke å uroe eller skremme rein. Det skal tas særlige hensyn under kalving, brunsttid, merking, skilling og slakting ( 65). Konsekvensen for rein og reindrift ved økt ferdsel og forstyrrelser er produksjonstap, lavere slaktevekter, økte utgifter til gjeting. Når reinen ikke får fred i viktige perioder som under kalving og under brunst så medfører dette mindre kalver og slaktedyr. Forstyrrelser kan også medføre lavere slaktevekter. Dette medfører ett økonomis tap for reindriftsutøverne, og lav produksjon kan medføre at distriktet ikke når fastsatte mål for produksjon. Forstyrrelser under samling og flytting medfører økt arbeid og økte kostnader. På bakgrunn av utviklingen og konsekvensene, ikke bare for reinen og reindriften, men for hele naturmangfoldet, må Lyngsalpan landskapsvernområde bli mer restriktiv i forhold til tilrettelegging, stier, og aktiviteter som stisykling og skikjøring der det er mulig å regulere dette. I følge 3 punkt 4.2 skal organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Nærmere presiseringer forutsettes å framgå av forvaltningsplanen. Distriktet ser at økende aktivitet setter spor i naturen som kanskje ikke er reversible. Det er blant annet en voksende interesse for stisykling. Distriktet etterlyser en kartlegging av områder som er utsatt for ødeleggelser, for å kunne følge utviklingen og resultatene av økt ferdsel. Verneområdet bør fokusere på bruk som ikke setter varig spor i form av slitasje eller forsøpling. Distriktet vil bemerke at det i de senere årene har kommet inn fysiske tilrettelegginger som parkeringsplasser, klopper og nå siste sak «sykkelstier». I den forbindelse har vi stilt spørsmål om hvor langt skal det gå før «vernet» av området har tapt sin verdi. Det er ikke snakk kun om jordsmonn, men også dyrelivet, fugler, mm som skal leve i området. Tilrettelegging av turstier De senere årene har tilrettelegging på stier i form av klopper og bruer økt innenfor verneområdet. Reindrift er regnet som Norges farligste yrke, med årlige dødsulykker og alvorlige ulykker medz> varige skader. Helse miljø og sikkerhet må i større grad vektlegges og fokuseres på i forvaltning av utmark. Om det settes opp klopper i myrer hvor reindriftsutøvere ferdes med motoriserte kjøretøy, kan en ulykke inntreffe om man kjører på en kloppe men et motorisert kjøretøy. Tilrettelegging i form av fysiske hindre i utmark kan således utgjøre et skadepotensial for reindriftsutøvere under arbeid. Derfor er det viktig at det all tilrettelegging skjer i samråd med reindriften. Det må opprettes en dialog med siidaen i området når tilrettelegging planlegges, og lages ett varslingssystem ved iverksettelse av arbeidet. Dette er særlig viktig i trekk- og flyttleier. Uttalelse til de enkelte punkt Overordnet mål: I forvaltningsplanen kommer det frem at det er et overordnet mål å hindre inngrep som kan endre landskapets særpreg eller karakter. - Bruk av område ikke setter varige spor i form av slitasje eller forsøpling. 13

14 3.3 Generelle retningslinjer for saksbehandling Forslag til tillegg: I vedtak som kan ha betydning eller følger for rettighetshaver, her under reindrift, skal det sendes kopi til vedkommende distrikt. 5.1 kulturminner I forhold til registrering av samiske kulturminner, er sametinget en naturlig sammarbeidspartner. 5.2 Kulturhistorie Lyngenhalvøya har vært reinbeiteområde i lang tid. Det finnes skriftlige kilder som forteller om svenske samers flyttinger til «Iddu-njarga», Lyngenhalvøya, helt tilbake til 1700-tallet. Hvor gikk riksgrensene på 1700 tallet? Hvis historien skal tas med, må det være korrekt. Vær oppmerksom på at fram til 1750 lå Kautokeino under Sverige, Tornelappmark Reinbeitedistriktene i Lyngsalpan: Befinner oss normalt i sommerbeitedistriktet fra slutten av april til slutten av oktober. Sperregjerdet i sørenden av Jægervatn er fjernet Distriktplanenes status i forvaltningsplanen Bruksreglene godkjennes av Fylkesmannen Retningslinjer og tiltak, reindrift Det skal i behandling av søknader fra reindrifta legges vekt på næringas egenart og kultur. Leiekjøring: a) Av kontrollhensyn må leiekjører som skal drive oppsyn og ettersyn av rein som er blitt igjen i området om vinteren kunne dokumentere skriftlig at en leiekjøringsavtale med reineier er inngått. Område, tidsrom og formål må spesifiseres i avtalen. Oppsyn og forvaltning må få kopi av avtale. Denne er vanskelig å etterkomme. Det kan være situasjoner der du må gjøre hastetiltak. Eks ved telefonoppringning om funn av kadaver, skadet dyr eller lignende. I så tilfelle, må en på kort varsel prøve å få noen som kan dra dit, uavhengig av om det er inngått en skriftlig avtale på forhånd eller ikke. Distriktet er skeptisk til å inngå avtaler over lengere tidsrom da disse kan misbrukes. Distriktet er av den oppfatning at SMS eller epost skal fungere som dokumentasjon. Eventuelle arbeidsavtaler er av privatrettsligkarakter og ikke noe distriktet kan påta seg ansvar for Allmennhetens muligheter for ferdsel og utøvelse av friluftslivklatring/buldring Her nevnes vise hensyn til rovfugl under hekking men ikke noe reinen eller annet dyreliv. Dette må kunne tilføyes. Friluftslivsaktiviteter, Vi anser det som fornuftig at hensynet til naturen teller uavhengig av om det er kommersiell eller ikke. 14

15 Sykling og terrengsykkling: Her må det vurderes om stisykling kan skade verneformålet, herunder vegetasjon og naturmiljøet. Denne aktivitetsformen gjør store skader på vegetasjonen, spesielt i sårbare områder som myrer og høyereliggende områder hvor vegetasjonen er mer utsatt for slitasje. Sykling er også en aktivitet som medfører støy og forstyrrelser for dyrelivet Vedlikehold av bruer, klopper, stier, samt merking og tilrettelegging av nye stier. Det finnes en rekke stier innenfor landskapsvernområdet, men likevel er bare et fåtall av disse er merket. Det kan derfor være vanskelig for ukjente å ta seg frem etter dem. De aller fleste av stiene som eksisterer er tråkk etter beitedyr, men som også benyttes av mennesker. Det finnes også noen merkede stier, samt noe klopplegging og bruer i landskapsvernområdet Vedlikehold av bruer, klopper, stier, samt merking og tilrettelegging av nye stier. Vi anser det som positivt at man skal være varsom med å lage nye stier der det tidligere ikke har vært gamle stier eller ferdselsveier. Synes også det er positivt at man avklarer tilrettelegging med andre brukerinteresser. Oppsummering og veien videre Distriktet ser behovet for økt kunnskap og kommunikasjon mellom verneområdet og reindriftsnæringen. I andre Nasjonalparker (bla. Seiland), er det vedtatt at man skal arrangere jevnlige dialogmøter mellom nasjonalparkstyret og reinbeitedistriktene. Dette er et eksempel som kunne gjennomføres her, og kan øke gjensidig forståelse og kommunikasjon mellom partene. Vurdering og innstilling: Distriktet viser til regulering av organisert ferdsel ihht. 3, pkt Etter endringer naturmangfoldloven 66 og 37, vil imidlertid bestemmelser om organisert ferdsel til fots (og på ski) ikke lenger kunne håndheves i landskapsvernområder. Det er imidlertid fortsatt mulig å regulere ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, men det skal svært mye til for at slike reguleringer er aktuelle i landskapsvernområdet. Føringer fra regjeringen gjennom friluftsmeldingen gjør at sykling er likestilt med ferdsel til fots på stier og veier i landskapsvernområdet. Tilrettelegging og merking av slik ferdsel er imidlertid søknadspliktig. Verneområdestyret kan på denne måten være med å styre denne ferdselen noe. Reinbeitedistriktet ønsker at det opprettes en god dialog med siidaen når det planlegges fysisk tilrettelegging i landskapsvernområdet. Dette gjelder særlig i trekk- og flytteleier. Dette vil være lett for verneområdestyret å etterkomme og innspillet tas til følge, innarbeides i forvaltningsplanen. De andre innspillenen fra reindrifta vil også lett kunne etterkommes av verneområdestyret. Teksten og innholdet i forvaltningsplanen justeres som distrikt 33T ønsker. Det vil også være en mulighet for å etablere jevnlige dialogmøter mellom reindrifta og verneområdeforvaltingen. Reindrifta er allerede representert i det rådgivende utvalget, men verneområdestyret kan også ha dialogmøter med reindrifta alene også. Turi-siida, Distrikt 19/32 15

16 Turi-siida er brukere av reindriftsområdene innenfor Lyngen kommune, sør for Lyngseidet, og i Jøvikområdet i den nordøstlige delen av Tromsø kommune. Kommentarer til kap 6.2: «Innledningsvis vil knytte noen kommentarer til kap 6.2 Reindrift. Først vil vi gjøre oppmerksom på at det er en faktafeil i beskrivelsen av distrikt 19/32 hva angår det fastsatte reinantallet i distriktet, jfr øverste avsnitt på side 46. Det riktige tallet er 2300 rein i vårflokk. Det vises til at distriktet ikke har oppdatert driftsplan etter de nye krav i reindriftsloven. Dette er noe distriktstyret arbeider med. Når det gjelder barmarkskjøring så er man i dag avhengig av bruk av barmarkskjøretøyer i drifta. Disse brukes for det meste i forbindelse med samling og aktiviteter i arbeidsgjerder. Vi har også brukt helikopter ved samling av rein når det har vært særdeles vanskelig forhold. Helikopter er et særdeles effektivt hjelpemiddel som bidrar til reduksjon av bruk av barmarkskjøretøyer. Det er imidlertid en så kostbar løsning at det på ingen måte er et regningssvarende alternativ til barmarkskjøretøyer. Vi gjør imidlertid forsøk på bruk av droner i reindrifta for å effektivisere drifta og samtidig minske bruken av barmarkskjøretøyer. Forsøkene så langt viser at de er nyttige til sitt bruk, men teknologien er ennå ikke kommet så langt at de kan erstatte bruken av barmarkskjøretøyer. Vi kommer imidlertid å bruke droner i drifta også innenfor verneområdet i fremtiden. For ordens skyld nevnes det at vår bruk av droner i drifta er RO sertifisert. Hva angår gjerdeanlegg så kan det se ut som at det for vår siidas del kan bli behov for å føre opp noen kortere sperregjerder innenfor verneområdet på Ullsfjord siden, i forbindelse med den varslede utbyggingen av den såkalte Ullsfjordforbindelsen. Av de utbyggingsplaner som vi har fått presentert så langt kan det se ut som at det vil kunne bli aktuelt å føre opp et sperregjerde på ca. 2-3 km lengde langs foten av Humpen på Jøvikfjellet som et avbøtende tiltak for å hindre flokken i å trekke ut av området i vårperioden. Alternativt å føre opp et slikt gjerde i Fornesdalen ved oppgangen mot Rypedalen. I tillegg vil det være behov å føre opp et kortere sperregjerde i Forholtbukta i Kjosen, mellom sjøen og Forholtberget. Dett siste dreier seg kun om en gjerdestrekning med en lengde på mellom m hvorav bare den øvre delen vil komme innenfor vernegrensen. Om aktiviteter innenfor verneområdet, og behovet for reguleringer av disse Det er et faktum at interessen for Lyngsalpan har økt blant friluftsfolket de siste årene. Denne interessen er utvilsomt økende og bruken av verneområdet synes å øke jevnt og trutt. Den økte interessen er i og for seg i tråd med formålet for verneområdet, og er også et positivt bidrag til lokalsamfunnene i området. Den økte interessen for området kombinert med tilretteleggingen for friluftslivet og turismen vil imidlertid måtte komme til et punkt hvor det oppstår behov for visse reguleringer av aktiviteten for å ivareta selve formålet med landskapsvernområdet. Vi mener ikke at disse aktivitetene har nådd et punkt i dag hvor det er akutt behov for reguleringer, men vi konstaterer at de lettest tilgjengelige delene av området 16

17 brukes ganske hyppig i dag av friluftslivet mens andre områder er lite brukt. Uheldigvis er de mest populære områder de som også har en særdeles verdi for beitenæringen. Det kan derfor ligge an til visse interessekonflikter mellom beitenæringen og friluftslivet i visse deler av verneområdet. Vi er klar over at det foreligger generelle retningslinjer fra departementets side om at reguleringer med hensyn til brukskonflikter må løses i andre fora. Når vi likevel tar dette opp her så er det for å peke på at enkelte brukskonflikter fort kan lede til mistilpasninger som i neste omgang går ut over formålet med vernebestemmelsene. For eksempel er det slått fast at fravær av beitedyr fører til massiv gjengroing. En brukskonflikt hvor beitedyr skyr et område på grunn av annen aktivitet vil det derfor fort kunne forårsake en dramatisk reduksjon av det biologiske mangfoldet. Vi mener derfor at det er nødvendig at vernestyret har et øye på den totale aktiviteten innenfor verneområdet og bidrar aktivt til å styre denne i ønsket retning. Uten aktiv tilrettelegging fra vernestyrets side, og med et «føre vár» prinsipp i bunnen, vil utviklingen raskt kunne ta egne retninger - en «først til mølla» utvikling som ingen er tjent med i lengden. Det som gjør at vi er særdeles opptatt av dette har å gjøre med selve beskaffenheten eller topografien i dette verneområdet. Selv om det kan se ut som at det er ubegrenset med utmark i dette verneområdet er det i virkeligheten relativt begrensede deler av området som beitenæringene kan nyttiggjøre seg av. For vår del kan vi si at de mest verdifulle områdene for vår drift er de lavereliggende fjellplatåene mellom høyfjellet og sjøen. Dette er områder som vi er helt avhengige av. Og det er nettopp her de forskjellige aktivitetene møtes. Det er således her det er nødvendig å finne frem til en god balanse mellom de forskjellige brukerne av området. Det vi er ser som viktig er at det ikke blir en slik ferdsel i disse områdene som fører til at reinen skyr områdene. For å unngå en slik utvikling er det et par grep som vi mener er viktige: Det ene er at vi mener at det ikke bør tillates oppført flere hytter overfor skoggrensen i disse områdene. Av erfaring vet vi at oppføring av hytter bidrar til en vesentlig økning av ferdselen i området. Dette er særdeles problematisk og skadelig i kalvingsområder. I våre driftsområder fins det allerede flere hytter både overfor og i nerkant av skoggrensen. Vi anser derfor at behovet for overnattingsmuligheter er godt dekket i disse områdene med de hyttene som allerede fins her. Det andre gjelder bruk av sykler i terrenget til rekreasjonsformål. Vi registrerer at det blir stadig mer populært å med sykler i terrenget. Vår erfaring så langt er at denne aktiviteten er særdeles forstyrrende for beitedyr, sammenlignet med fotgjengere som beveger seg i moderat tempo. Særlig mordyr er særdeles vár mot slik ferdsel og trekker unna områder der sykling finner sted. En utvikling med sykling opp på fjellplatåene hvor dyrene er lite skjermet vil kunne føre dyrene skyr unna og trekker ut fra området. Vi har også registrert at sykkel i terrenget brukes ofte for trening av hunder, noe som i seg selv oppfattes som enda mer truende av beitedyrene. Ofte lar sykelistene også hundene gå løs, sannsynligvis fordi det er vanskelig å ha dem i band ved sykling. Og som vi alle vet så går utvikling mot at el-sykler blir mer og mer populære. Det vil i seg selv fremskynde en utvikling med mer sykling i terrenget. Slik vi forstår det er bruk av el-sykkel ikke innenfor verneforskriften i dag. Vi tviler likevel på at det vil være mulig å håndheve et el- sykkel forbud effektivt med den utviklingen vi nå ser. Vi 17

18 mener derfor at det er all grunn til å se nærmere på dette med sykling innenfor verneområdet før det kommer til så langt at det blir vanskeligere å styre det i ønsket retning. Vi vil derfor foreslå at det vurderes et generelt forbud mot bruk av terrengsykler i rekreasjonsøyemed overfor skoggrensen i verneområdet. Og at det i tillegg vurderes om slik aktivitet kan reguleres i spesielt sårbare områder og pressområder. Vi mener at de tiltak vi her har foreslått er både balanserte og håndterbare tiltak som alle bør kunne leve med. Det er jo slik at det i dag er stort sett de opprinnelige brukerne av området (landbruk og reindrift) som er pålagt reguleringer og rammer mht til omfanget av deres bruk av verneområdet, mens de nye aktørene innen friluftsliv og turisme ikke er pålagt tilsvarende rammer mht til omfanget av deres aktiviteter. Det synes derfor ikke urimelig at det tas noen forsiktige forvaltningsgrep med sikte på å sikre en balansert bruk av området.... Vi er forøvrig positive til at det legges opp til tilrettelegging for informasjon, inklusive informasjon vedrørende reindriften. Vi tror det er et særdeles viktig tiltak som vi ønsker velkommen på alle måter.» Vurdering og innstilling Verneområdestyret vil rette opp slik at alle fakta blir riktig. Angående bruk av droner er dette omtalt i innspill fra Sametinget og dette vil omtales mer inngående i planen. Oppsetting av midlertidige gjerder med varighet inntil et år kan utføres uten søknad om tillatelse. Oppsetting av gjerder med varighet utover et år er hjemlet i verneforskriftene 3, pkt. 1.3 d. Oppsetting av gjerder utover et år er søknadspliktig. Verneområdestyret kan nevne at det vil kunne bli behov for oppsetting av nye gjerder dersom Ullsfjordforbindelsen realiseres. Ferdsel og aktiviteter i landskapsvernområdet kan styres ved at man tilrettelegger på områder som ikke er i konflikt med sårbare naturverdier eller andre brukergrupper. Det tenkes ikke da bare på fysisk tilrettelegging. Turguider, brosjyrer m.m. er med å styre trafikk til ulike områder. Verneområdestyret skal være aktiv ovenfor reiseliv, kommuner, friluftsråd for å være med å styre ferdselen til de områdene som er robuste og man ikke får brukerkonflikter. Verneområdestyret jobber med en besøksstrategi og man vil i dette arbeidet invitere reindrifta på møte i forbindelse med høring av utkast. Verneområdestyret har ikke hjemmel til å innføre et generelt forbud mot terrengsykler ovenfor skoggrensen i landskapsvernområdet. Forvaltningen kan ikke innføre forbud som ikke er hjemlet i verneforskriften. I tillegg er det nasjonale føringer og retningslinjer som heller åpner for å være mer liberale i forhold til stiykling. Verneområdestyret kan imidlertid være med å påvirke opprettelse av sykkelstier der dette kan tåles og ikke vil være i strid med andre brukergrupper. På denne måten kan vi styre ferdselen vekk fra sårbare områder. Verneområdestyret ønsker å bevare landskapsvernområdet «uberørt» og antall byggverk i landskapsvernområdet skal holdes på et lavt nivå. Eventuell tillatelse 18

19 til bygg kan bare gis dersom det foreligger et konkret behov og styret vil være svært restriktive, særlig over skoggrensen. Forsvarsbygg Forsvarsbygg kan ikke se at forvaltningsplanen berører Forsfvarets interesser på nåværende tidspunkt. De gjør likevel oppmerksom på at Forsvaret har anlegg i, og ved, landskapsvernområdet og ber om at dette tas hensyn til når det gjelder skjøtsel og tiltak. Behandling og innstilling: Innspill fra Forsvarsbygg tas til orientering. Rundfjell grunneierlag Rundfjell grunneierlag er et lag som omfatter et antall bruk fra og med Skinnelv til og med Koppangen i Lyngen kommune. Det er slik at ikke alle bruk er med i laget, men noen bruk på hvert av gårdsnumrene 96, 97, 98, 99 og 100. Styret i grunneierlaget har prøvd å gå gjennom forvaltningsplanen og har følgende merknader: Punkt 6.1.3: Beiterett og rammeverk og regelverk for landbruk. o Det oppstår spørsmål om hvilke rettigheter grunneier har mht. hevd på innretninger som er satt opp. Det samme gjelder hevd på beiterettigheter. Vi tar det som en selvfølge at dette må forankres juridisk slik at grunneiere ikke taper sine rettigheter. o Det kommer ikke klart fram hvilke rettigheter grunneier har overfor andre når det gjelder slått, beite, skoghogst og oppsetting av lavvo, telt med varighet 1 til 2 år og samlegjerde. Grunneier bør absolutt kontaktes for tillatelse for disse. Vi vil ikke ha en ordning som ligner på en bygdealmenning. Punkt 6.1.4: Landbruk generelt o Felles søknader vil bli prioritert. Her blir det igjen spørsmål om grunneiers rettigheter. En gruppe grunneiere eller organisasjon skal ikke overkjøre grunneiers rettigheter. Denne merknaden gjelder hele punkt Punkt 6.2. Reindrift Motorferdsel (side 45) o Traséer for barmarkskjøring: Vi har vansker med å se hvilken opprinnelse disse har. Er dette påtenkte eller allerede opprettede traséer? Hvordan har disse forslagene eller bestemmelsene kommet i stand? Vel er det slik at denne høringen gjelder verneområdet, men hvorfor da dra inn tenkte eller allerede bestemte traséer som ingen grunneiere har hørt om? Vi reagerer spesielt på traséene nummer 4, 5, og 6 siden disse går over utmarka til de aller fleste grunneiere i området. Særlig trasé nummer 4 fra Årøybukthøgda til Fastdalen er et ankepunkt uten å forglemme de 19

20 allerede nevnte traséene. Hvis graden av barmarkskjøring skal økes, må vi protestere på dette. Punkt Retningslinjer og tiltak, reindrift leiekjøring o Det bør offentliggjøres eller gis beskjed til leder for grunneierlag, dette for å vite hvor man skal henvende seg i fall det er noe som må påtales eller ordnes opp i. Avslutningsvis vil vi påpeke at det er grunneiers rettigheter som er vårt fokus, og som vi mener er for lite konkretisert i forvaltningsplanen. Disse må konkretiseres og nevnes utførlig. Ellers er inngrep av type traséer for barmarkskjøring også et ankepunkt for oss. Behandling og innstilling: Verneområdeforvaltingen forvalter kun etter verneforskriftene og naturmangfoldloven. Forholdet som landbruk, reindriftsutøvere og andre har med grunneier er privatrettslig. Det opplyses imidlertid i alle dispensasjoner at det er søkers eget ansvar å innhente eventuelle tillatelser fra grunneier eller annet lovverk. Dette kan man imidlertid gjøre klarere også i forvaltningsplanen slik at det ikke oppstår misforståelser. Dette kan presiseres under kap. 6. Reindrifta står i en særstilling da mye av deres aktivitet er hjemlet i reindriftsloven, og de derfor ikke trenger grunneiers tillatelse til mye av deres aktivitet. Når det gjelder reindrift og bruk av motoriserte fremkomstmidler er det bare reindriftas bruk av barmarkskjøretøy inne i verneområdet som omfattes av verneforskriftene. Beskrivelsene av barmarkstraseer, gjengitt i forvaltningsplanen, er reindriftas egen beskrivelse av de områdene de kan ha behov for å benytte barmarkskjøretøy under utøvelse av reindrifta. Ikke alle de nevnte traseene går inn i landskapsvernområdet. Det er ikke snakk om opprettelse av barmarksløyper, men områder som reindrifta kan ha behov for å benytte barmarkskjøretøy. Reindrifta bruk av barmarkskjøretøy er hjemlet i reindriftsloven. Troms fylkeskommune Kulturminner innenfor landskapsvernområdet Til tross for det relativt store området som landskapsvernområdet dekker, er det registrert få kulturminner her. Ei opptelling viser rundt 60 enkeltminner fordelt på til sammen 26 lokaliteter, de aller fleste på Lyngenhalvøyas østside. En av årsakene til det lave antallet registrerte kulturminner er at grensa for landskapsvernområdet i all hovedsak ikke følger strandlinja hvor det er størst potensial for funn av kulturminner, men for en stor del går meter over havet. Over denne høyden er det lavt potensial for funn av sedentære bosetningsspor, men desto større mulighet for funn av jakt- og fangstrelaterte kulturminner. I 2014 gjennomførte fylkeskulturetaten et registreringstokt i området øst for Lyngen ved hjelp av kystvaktskipet KV Heimdal. Det ble da også gjennomført befaring av utvalgte områder på strekningen mellom Koppangen og Lyngstuva, den eneste strekningen hvor grensa for landskapsvernområdet følger strandkanten. Befaringen resulterte i ei 20

21 markert økning av antallet kulturminner innafor området (17 enkeltminner), og viser at det er et stort potensial for funn av ytterligere kulturminner dersom det gjennomføres systematiske og målretta befaringer. Fylkeskulturetaten har heller ikke gjennomført systematiske eller målretta befaringer innafor landskapsvernområdets høyereliggende områder. I følge Riksantikvarens database «Askeladden» skal Sametingets kulturminneforvaltning i 1991 ha gjennomført registreringsprosjektet «Kulturminneregistrering i høyfjellet, Lyngen». Lokalitetene som er kartfesta i Kvalvikdalen og Lyngsdalen er resultater fra dette prosjektet. Av de 26 lokalitetene som til nå er registrert har 21 status som «automatisk fredet», de øvrige 5 lokalitetene har status «uavklart». Innspill til forvaltningsplanen Under landskapsvernområdets forskrift ( 2) står det: Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. (Vår utheving) For å få et godt begrep om kulturminnebestanden innafor området og for å klart kunne definere bevaringsmål (forvaltningsplanens pkt ) bør kunnskapen om, og omfanget av kulturminnene økes betraktelig. Det bør være et mål å settes av ressurser til gjennomføring av systematiske og målretta kulturminneregistreringer for dermed å øke den kulturhistoriske kunnskapen om og forståelsen av området. De tidligere «uavklarte» kulturminnene bør avklares og enkelte av de «automatisk freda» kulturminnene bør kontrollregistreres og enkeltminner innafor lokalitetene kartfestes. Registrering og kartfesting av kulturminner bør også omfatte nyere tids kulturminner som for eksempel krigsminner og kvenske kulturminner i den hensikt å gi en helhetlig og mest mulig fullstendig kulturhistorie. Målet for bevaringen og forvaltningen bør tydeliggjøres gjennom strategier for formidling og eventuell tilrettelegging av utvalgte lokaliteter. Behandling og innstilling: Verneområdestyret tar høringsinspill til orientering og vil ta med seg innspill om videre kartlegging av kulturminner til den daglige forvaltningen av området. 21

22 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 17/ Utkast til besøksstrategi_oktober 2018 Forvalters innstilling Eventuelle innspill fra Miljødirektoratet innarbeides i besøksstrategien og nytt utkast til strategi sendes verneområdestyrets medlemmer på e-post for godkjenning før det legges på høring. Det vedtas å gjennomføre møter med administrasjonen i kommunene, med destinasjonsselskaper og med rådgivende utvalg mens strategi ligger på høring. Saksopplysninger Verneområdestyret behandlet på møte, 22/3 2018, første utkast til besøksstrategi. Verneområdeforvalter har etter styremøtet arbeidet videre på utkastet sendt det til Miljødirektoratet for faglig gjennomgang. Verneområdestyret har ikke fått tilbakemelding på utkastet enda, men det er lovet at det skal komme med det første. Innsendt utkast ligger vedlagt. Vurdering Når man får tilbakemelding fra Miljødirektoratet skal utkast til strategi legges på høring. Under høringsperioden bør man ha møter der utkast presenteres. Det vil være lurt å invitere seg selv (forvalteren) på møte med administrasjonen i de respektive kommunene. I tillegg bør også utkastet presenteres for destinasjonsselskapene i området, Visit Lyngenfjord og Visit Tromsø slike møter kan også foretas via skype. Neste møte i Lyngsalpan verneområdestyre er berammet til mandag 3. desember. Det er egentlig bestemt at møtet skal gjennomføres i Tromsø. Det vurderes dit hen at det kanskje vil være bedre å sjekke mulighet for å avholde dette møtet i Nordkjosbotn, Vollan gjestestue, der en i etterkant av styremøte kan ha møte med rådgivende utvalg 22

23 der strategi kan presenteres, og en kan få innspill fra utvalget. Tiltaksplanen skal være vedlegg til besøksstrategien og skal presenteres sammen med utkast til besøksstrategi. Mellom styremøtet og møtet med det rådgivende utvalget kan verneområdestyret få årets julemiddag 23

24 17/10/2018 Rapport Besøksstrategi Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci 24

25 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Kolofon Utførende institusjon Lyngsalpan verneområdestyre Kontaktperson Oddrun Skjemstad Publikasjonsnummer År Sidetall Opplag Utgiver Lyngsalpan verneområdestyre Forfatter(e) Oddrun Skjemstad Tittel norsk og engelsk Besøksstrategi for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci/ Visitormanagement Lyngen Alps conservation area Sammendrag summary Besøksstrategien for Lyngsalapan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci er en plan for hvordan forvaltningen ønsker at besøkende skal møte verneområdet. Verneområdestyret har satt følgende hovedmål: Lyngsalpan landskapsvernområde /Ittugáissáid suodjemeacci skal opprettholdes som et område med liten grad av fysisk tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel. All ferdsel og aktivitet skal ta hensyn til sårbart plante- og dyreliv. Man skal gjennom besøksforvaltning gi gode opplevelser til besøkende, bidra til lokal verdiskapning og forståelse for, og stolthet over, verneverdiene i Lyngsalpan. Delmål: Sikre verneverdiene i et langsiktig perspektiv, gi besøkende gode opplevelser gjennom høy kvalitet på innfallsporter og annen tilrettelegging, bidra til å unngå konflikter mellom besøkende og beitebrukerne, gi besøkende mulighet til å oppleve stillhet og ro i Lyngsalpan, øke kompetansen om verneområdet til brukere og besøkende få frem stolthet og begeistring Forsidefoto [Tur på tvers av Lyngsalpan, Stortinddalen. Tine Marie Hagelin 25

26 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Innhold 1 Innledning Besøksstrategiens formål Rammer for besøksstrategien Verneforskrift Naturmangfoldloven (NML) Forvaltningsplan Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker/verneområder Kunnskapsgrunnlaget Sårbare naturverdier Fugle- og dyrelivet Vegetasjon Kulturminner kulturhistorie Brukerne Utmarksnæring landbruk, reindrift Brukerne/besøk Strava Kartlegging av friluftsliv Reiseliv Sammenstilling av kunnskap, muligheter og utfordringer Mål, Strategier og tiltak I tillegg har forvaltninga formulert følgende forvaltningsutfordring i forhold til friluftsliv: Målsetninger Strategier og tiltak Kanalisering av ferdsel Tiltak Utvikle høy kvalitet på alle møtepunkt mellom besøkende og landskapsvernområdet Tiltak Bedre informasjon og øke synligheten av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci Tiltak Tiltaksplan

27 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Vedlegg: Tiltaksplan For Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissíd suodjemeahcci

28 Rapport 17/10/ Besøksstrategi 1 Innledning «Natur har en viktig plass i den norske folkesjelen. Vi kjenner gleden av å bestige små og store fjell, oppleve stillhet og føle kraften fra det uberørte. Nasjonalparkene er det flotteste vi har av natur, og skal oppleves og bevares.» (Sitat hentet fra konseptet til Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker.) Det har i en årrekke vært fokus på at nasjonalparkene skal legge bedre til rett for besøkende og bidra til verdiskaping. På oppdrag fra Regjeringen startet Miljødirektoratet i 2013 arbeidet med å lage en merke- og kommunikasjonsstrategi for Norges nasjonalparker, besøkssenter, nasjonalparklandsbyer og kommuner. Dette arbeidet har resultert i «Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker», lansert 13. april 2015.Denne merkevarestrategien legger opp til at nasjonalpark- og verneområdeforvaltningen i større grad skal se på seg selv som vertskap i tillegg til det rene forvalterfokuset. Det ble lansert en ny visuell profil og en ny helhetlig identitet. Nasjonalparkene og verneområdene for øvrig skal være gjenkjennelig og tilgjengelige og gi grunnlag for lokal verdiskapning. Vertskapsrollen og hvordan forvaltningen kan bidra til verdiskaping har tidligere ikke vært gjenstand for bevisst og systematisk planlegging. Besøksstrategien sier «Velkommen inn». 1.1 Besøksstrategiens formål Formålet med en besøksstrategi er å gi forvaltningsmyndigheten en bevisst, målrettet og forutsigbar plan for hvordan møte besøkende Besøksstrategien skal være et verktøy for å nå målene i forvaltningsplanen. Verneområdestyret har utarbeidet prosjektplan for arbeidet med besøksstrategien og har satt seg følgende mål for arbeidet: Øke kvaliteten på besøksforvaltningen i, og i tilknytning til, Lyngsalpan landskapsvernområde Styrket vern av naturverdiene i landskapsvernområdet Ivareta eksisterende naturbasert næringsutøvelse som reindrift, landbruksnæring, jakt og fiske. Økt bevisstgjøring om verneområdet hos reiselivsbedriftene og de besøkende Stolthet og begeistring for verneområdet Økt verdiskapning i bygdene rundt verneområdet 28

29 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Basert på det eksisterende kunnskapsgrunnlaget skal besøksstrategien vise hvilke tiltak som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskapning i et verneområde slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. I tilfeller hvor det er motstridende målsettinger mellom de tre interessene, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. Strategien skal blant annet definere hvor man skal ønske besøkende velkommen, og hvilke områder som bør skjermes for besøkende. Våren 2015 lanserte Miljødirektoratet en ny merkestrategi for Norges nasjonalparker. Besøksstrategien skal være et viktig virkemiddel til å implementere den nye merkevaren. Besøksstrategien bygger på forvaltningsplanen, men er samtidig et likestilt tillegg til forvaltningsplanen. Besøksstrategien er bygd opp slik at den skal kunne stå på egne bein og kunne rulleres ved behov. 1.2 Rammer for besøksstrategien Verneforskriften, Naturmangfoldloven, forvaltningsplanen og merkevarestrategien for Norges nasjonalparker legger rammer for tiltak og strategier som kan gjennomføres Verneforskrift Verneforskriften har en formålsparagraf som legger grunnlaget for forvaltningen av verneområdet. Formålsparagrafen vil også legge grunnlaget for besøksstrategien. I tillegg inneholder verneforskriften en rekke bestemmelser som vil være relevante i besøksstrategien. Forskriftene gir et generelt forbud mot en rekke inngrep og tiltak som kan skade verneverdiene. Deretter følger det en rekke unntak fra forbudene og egne bestemmelser som åpner for at det kan søkes om dispensasjon. 2. Verneformål Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Ved praktisering av verneforskriftene, og i forvaltningsspørsmål, vil en legge vekt på formålsparagrafen ved skjønnsmessige vurderinger og dispensasjonsbehandling. 29

30 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Naturmangfoldloven (NML) Formålet i naturmangfoldloven, 1, er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige, geologiske og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. NML har egne forvaltningsmål for naturtyper, økosystem og arter og lovens 6 pålegger enhver å opptre aktsomt. Ved beslutning som berører naturmangfold skal 8-12 vurderes for å sikre at beslutningen er godt nok opplyst før vedtak fattes. Ved vedtak som berører samiske interesser skal hensynet til naturgrunnlaget til samisk kultur vektlegges, jfr. 14. NML 47 gir forvaltningsmyndigheten myndighet til å gjennomføre skjøtselstiltak som er nødvendig for å ivareta verneformålet Forvaltningsplan Lyngsalpan landskapsvernområde har en forvaltningsplan som presiserer og utdyper verneformålet og verneforskriftene. Forvaltningsplanen definerer også forvaltningsmål og bevaringsmål. Verneområdestyret har definert følgende forvaltningsmål i forvaltningsplanen: Forvaltningsplanen kan ikke utvide rammer satt av verneforskriften eller åpne for tiltak som har vært avklart i vernevedtaket 30

31 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker/verneområder Merkevaren gjelder ikke bare nasjonalparker, men alle områder vernet med hjemmel i naturmangfoldloven. Målsetningen med det nye merket er å få flere besøkende, bedre vern og større verdiskapning. Prinsippet er at verneområder som tåler besøk kan ta ut full effekt av merket gjennom maksimal eksponering, mens mer sårbare verneområder tar ut en mindre effekt gjennom mer forsiktig eksponering. Effekten styres gjennom graden av eksponering på nettsider, skilting, infrastruktur, etablering av utkikkspunkt (eller ikke), markedsføring og redaksjonell omtale. Det nye merket skal først og fremst henvende seg til dem som i liten grad bruker og besøker vernede områder, besøkssenter, nasjonalparklandsbyer og -kommuner. Det er denne hovedmålgruppen som betegnes som besøkende, og gruppen omfatter: Turister fra inn- og utland. Lokale barnehager og skoler. Tilfeldig forbipasserende. Den delen av lokalbefolkningen som ikke besøker verneområdene på eget initiativ. De besøkende skal møte merket gjennom informasjon og tilrettelegging. Det er definert tre hovedtyper fysiske tiltak hvor merket skal kommuniseres: 1) Utkikkspunkt, som skal tjene følgende formål: Et tydelig utkikkspunkt å sende besøkende til. Et utgangspunkt for besøkende til å fortsette utforskingen av verneområdet på egenhånd og uten tilrettelegging. Et sted å søke informasjon om verneområdet. En universelt utformet gangsti for besøkende med bevegelsesutfordringer. Et sted å oppleve verneområdet fra. Et utvalgt område som tåler økt besøk. Et kommunikasjonspunkt for å formidle verneverdiene og for å formidle hvordan besøkende kan ta del i vernet. Utkikkspunktene i verneområdene skal ha tydelige og gjenkjennelige særtrekk fra merkevaren. Det kan være i utforming av infrastruktur som parkering, toaletter, skilt/pyloner, universelt utformede gangstier, kunstnerisk utformede artefakter og/eller landskapsutforming. For at et utkikkspunkt skal oppfylle kvalitetskravene til merket må det være adkomstmulighet og parkering for bil og buss, synlighet fra hovedferdselsåre, tilgang til toaletter med daglig renhold og gode sanitære forhold. Utkikkspunktet bør dessuten ha selvstendige kvaliteter som gjør det til et reisemål i seg selv. 31

32 Rapport 17/10/ Besøksstrategi 2) Informasjonspunkt Enklere enn utkikkspunkt, uten sanitæranlegg etc. 3) Startpunkt Samme nivå som informasjonspunkt Sted hvor man kan starte utforskingen av en nasjonalpark/verneområde. 2 Kunnskapsgrunnlaget Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet for å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder med isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med en liten gras av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Besøksstrategien for Lyngsalpan skal bygge på et godt faglig grunnlag. Til grunn for strategien ligger flere forskningsrapporter og kartlegginger. Sammen med erfaringsbasert kunnskap utgjør dette grunnlaget for de mål, strategier og tiltak som ligger i besøksstrategien. I 2017 er det gjennomført en brukerundersøkelse og en kartlegging av reiselivet i regionen. 2.1 Sårbare naturverdier Verneverdiene er beskrevet i forvaltningsplanens kapittel 4. I de påfølgende avsnittene gjøres det vurderinger opp mot ferdsel og tilrettelegging for ferdsel. 32

33 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Fugle- og dyrelivet Bildet: Jaktfalk, Trond V. Johnsen De mest alpine områdene i Lyngsalpan er artsfattig, men i de lavereliggende fjellområdene, dalen og skogsområdene er det et større mangfold av både fugler og dyr. På høgfjellet er artsmangfoldet veldig begrenset og en finner stort sett bare fjellrype, ravn og snøspurv. Dess lengre ned en kommer øker antall arter betraktelig og en finner innsalg av mange spurvefugler, vadere, andefugler og andre Lyngsalpan har en variert rovfuglbestand, både dag- og nattaktive. Våren/sommeren 2016 ble det foretatt en kartlegging/dokumentering av hekkelokaliteter i utvalgte områder på halvøya NINA kortrapport, (unntatt offentlighet). Verneområdeforvaltninga har derfor god oversikt over hekkelokalitetene. Rovfugler som legger egg tidlig kan ofte være særlig utsatte for forstyrrelser tidlig om våren. Generelt tåler rovfugler minst forstyrrelser like før egglegging og i rugeperioden. De skyr da lett reiret dersom de blir forstyrret gjentatte ganger. Senere i hekketiden er de mer robuste, men ved forstyrrelser kan de fly av reiret og små unger kan da fryse i hjel i dårlig vær, eller bli tatt av andre rovfugler. Temporær forstyrrelse påvirker hekkende arter mindre enn mer permanente stopp. Eksempler kan være at man stopper og raster, fyrer bål og lignende under reir med hekkende fugl. Andre eksempler kan være isklatring om våren i frosne fosser der arter hekker i knauser eller fjellvegger nær fossen. Forvaltningen har god kunnskap om hekking i landskapsvernområdet, og det vil ikke bli gjort tilrettelegging for ferdsel som vil kunne forstyrre hekkende rovfugl eller andre hekkende fugler der lokalitet er kjent. Av ville pattedyrarter finnes hare, rødrev, røyskatt, snømus, ekorn, mår, oter og elg. Det finnes også streifdyr av jerv og det ser ut til at gaupa har etablert seg på halvøya. I tillegg finnes det en god del smågnagere uten at det finnes noen oversikt over artssammensetningen. 33

34 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Vegetasjon Berggrunnen i Lyngsalpan er jevnt over lite gunstig for planteliv. Mange av fjellene er i tillegg svært bratte og lite tilgjengelig. Floraen er i hovedsak dominert av et fåtall vanlige og vidt utbredte arter. Generelt er fjellvegetasjonen bedre utviklet på den sørlige delen av halvøya enn på den nordlige. Nord for Kjosen er det store partier selv på forholdsvis lave nivåer som er helt uten karplanter. Noen mindre partier i Lyngsalpan peker seg imidlertid ut til å ha en litt rikere fjellflora. Dette er områder som er knyttet til de sedimentære bergartene langs østsiden av halvøya, Cáhca ved Kjeldalen, Riidavárri ved Elvevolldalen og Fasdalstind nord for Lyngseidet. Det finnes også rikere fjellpartier på Stálloborri, Kvalvikfjellet og Rottenvikfjellet. Her finnes en rekke kalkkrevende, og til dels sjeldne fjellplanter. Bildet: Reinrose i Steindalen, Oddrun Skjemstad Det er særlig to lokalitetstyper som er særtrekk for Lyngsalpan. Dette er områder med ultrabasisk berggrunn/serpentin og områder foran isbreene som nylig er blottlagt og der plantene «erobrer nytt land». Områdene med serpentinfelter har en klar botanisk verdi bl.a. fordi det er dokumentert en utvikling i retning av egne serpentinraser og underarter av flere karplanter. Rødberg på sørsiden av Kjosen er et typisk eksempel på område med serpentinisert gabbro, synlig på lang avstand på grunn av sin rødlige farge. Serpentinfeltene får en særpreget flora, ofte med mange nellikarter. Et annet typisk innslag i slike områder er den lille bregnen grønnburkne. Plantenes innvandring til områder hvor breene har trukket seg tilbake i nyere tid kan studeres på en rekke lokaliteter i Lyngsalpan. Det finnes en rekke stier i Lyngsalpan, både «saustier» og menneskestier. Det går stort sett stier inn i alle dalførene med ulik brukerfrekvens. I områder med til dels stor ferdsel 34

35 Rapport 17/10/ Besøksstrategi ser man noe slitasje på vegetasjon. Vegetasjonen i Lyngsalpan er imidlertid ganske robust. I fjellområdene fra meter og opp er det mye ur og stein uten særlig vegetasjon. Det er imidlertid et «platå» mellom skogsmark og ur at det kan være et område som kan være sensitiv for stor ferdsel. I disse områdene er det ofte kort vekstsesong og skrint jordsmonn. I slike områder er det som regel lett framkommelig og mulig å bevege seg utenfor etablerte og markerte stier. Dette kan medføre at ferdsel og tråkk spres over et større område. Her bør hovedstien merkes godt slik at det ikke er tvil om hvor stien faktisk går. Det finnes også noen områder med myr og ferdselen er såpass stor at man ser skader på vegetasjonen. Verneområdestyret skal overvåke disse, og der det ikke er mulig å legge om stien bør det kloppes for å unngå tråkk, erosjon og kanalisering av vann Kulturminner kulturhistorie Kulturminnene synliggjør menneskenes tilstedeværelse i verneområdene. Dette er områder som i dag er kjent for sine naturverdier og som brukes til rekreasjon og landskapsopplevelse. I tidligere tider ga de grunnlag for levemåte og livberging fra de første fangstfolkene i eldre steinalder til våre nære forfedre. Gammetufter etter samisk bosetting, andre hustufter og boplassamfunn fra yngre steinalder er de mest tallrike kulturminnene i umiddelbar nærhet til verneområdet. Det finnes mange gammetufter som vitner om menneskelig aktivitet i flere av dalførene inn til fjellmassivet. Det finnes også flere hellegroper etter utvinning av olje fra sel/hval. Kulturminnene innenfor verneområdet vil det være et mål å sikre og/eller holde ved like. De forteller om samspillet mellom mennesket og naturen, og gjør området rikere. Registrering og tiltak for å ta vare på kulturminner og kulturlandskap krever særlig kompetanse og ofte store ressurser. Slike tiltak foresetter et nært samarbeid mellom kommunene, Riksantikvaren/Fylkeskonservatorene og forskningsmiljøene. Det er et mål for forvaltingen og få registrert flere kulturminner og formidle kunnskapen til dem som ferdes i området, jfr. forvaltningsplanen. Kjennskap til kulturhistorien for området er viktig for å vite hvilken kulturpåvirkning som er i området. Noen kulturminner er usynlig dersom en ikke kjenner historien bak. Det kan være kulturminner som hellige steder, offersteiner, områder der det har vært spesielle hendelser o.l. 35

36 Rapport 17/10/ Besøksstrategi 2.2 Brukerne Utmarksnæring landbruk, reindrift Utmarka har alltid vært viktig for høsting av ressurser. Kombinert med fiske har landbruket vært selve grunnlaget for bosetting i området i mange hundre år. Husdyr har beita i utmarka og vinterfôr til husdyra er blitt høstet fra slåttevoller i utmark. Trevirke har vært hogd til brensel, materialer og redskaper, torv ble tatt ut til brensel og byggverk, og man har høstet urter og bær til husholdningen. Lyngsalpan er et viktig beiteområde for småfe i alle fire kommunene. Det drives sauehold rundt hele halvøya med ca dyr sluppet på beite. Dyrene slippes ut på beite i slutten av mai, og er i området til september. I begynnelsen av beitesesongen er det dalførene som er viktige beiteområder. I enkelte områder er det knapphet på vårbeite. Skog og landskap har utført en vegetasjons- og beitekartlegging i store deler av beiteområdene i Lyngen kommune. Kartleggingen konkluderer med at Lyngsalpan er et av de mest verdifulle beiteområdene i Norge. Området har en samlet beitekvalitet som er vurdert til svært godt godt beite. 36

37 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning både økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindrifta har alltid vært oppfattet som en helt spesiell samisk næring, og den er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det er to reinbeitedistrikt som har sitt sommerbeite på Lyngenhalvøya, Rendalen (Ittonjárga) og Lakselvdalen/Lyngsdalen (Lákko). Til sammen er ca dyr (i vinterflokk) på sommerbeite i Lyngsalpan. Reindriftsloven hjemler reindriftas rettigheter som omfatter rett til opphold med rein og til ferdsel, flytting og flytteleier, rett til beite for rein, rett til anbringelse av anlegg som trengs til reindriften, rett til brensel og trevirke, rett til jakt, fangst og fiske. Presset reindrifta møter utenfor verneområdene øker stadig, da mange arealdisponeringer i storsammfunnet er i konflikt med reindriftas interesser. Dette gjør arealet i verneområdene viktigere for reindriftsnæringa i årene fremover. Områder for kalving og tidlig vårbeite brukes når dyrene er mest sårbare for forstyrrelser, og utgjør de viktigste arealene, sammen med flytteleier. Informasjonsarbeid er viktig for å redusere ulempene beitenæringene har på grunn av annen bruk av verneområdene. Informasjon både om næringene og dyrene, og hvordan andre brukere kan vise hensyn ved sin aktivitet i område er viktig. Det bør være et spesielt fokus på problemer med løshund og viktigheten av å overholde båndtvangbestemmelsene. Gjerder som er nødvendig for beitebrukerne kan være en ulempe for andre brukere, mens porter som ikke lukkes av fotturistene og bruer uten grinder kan være en ulempe for beitebrukerne. Dette er forhold vi bør fokusere på å løse ved å fjerne unødige gjerder, sette opp gjerdeklyvere eller selvlukkede grinder der stier krysser gjennom inngjerda områder. Der det er behov bør det også settes opp grinder på bruene Brukerne/besøk Området som tidligere stort sett bare ble besøkt av lokalbefolkning, har utviklet seg til et område som mange ønsker å besøke. Høgsesong for besøk i området er fra mars til mai, men en ser økning også i andre perioder. I Tromsø-regionen er det registrert en 32 % økning i turisme i 2016, og dette tallet indikerer også en økning til omkringliggende områder. Det finnes to tellere i tilknytning til landskapsvernområdet. Det er en matteteller i Steindalen. Telleren ble satt ut i juli Telleren viser at besøk i dette området har vært 37

38 Rapport 17/10/ Besøksstrategi stabilt for barmarksesongene som tellerne har stått. Barmark 1/5 4/ Barmark 7/7 10/ Barmark 1/ / Man ser en liten økning i besøk i området. En økning på 600 passeringer fra

39 Rapport 17/10/ Besøksstrategi På stien mot Blåisvatnet i Sørlenangsbotn er det en pyroteller: I dette området har det vært en markant økning av besøk iløpet av de siste årene: Barmark 2016 (1/6 1 /11 16) Barmark 2017 (1/6-1/11 17) Som en ser av figurene ovenfor innebærer dette ca. 80 % økning i besøk i løpet av 1 år. Barmark 1. mai 25. september 2018 Dette innebærer en ytterligere økning på 117 % sammenlignet med samme periode i 2017 Verneområdestyret har også hatt et prosjekt med Telenor for å få ut data om dem som benytter Lyngsalpan, og området rundt. Tanken med å delta i prosjektet var å få tilgang på mer data om dem som besøker området vinterstid. Vi fikk målinger fra februar og ut april Målingen dekker ikke bare landskapsvernområdet, men hele Lyngenhalvøya 39

40 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Lyngen halvøya er del inn i 15 basestasjoner og man kan gå inn på hver basestasjon for å hente ut data. Det er selvfølgelig en overvekt av norske telefoner i området det meste av tiden. Det er imidlertid en klar økning av norske telefoner i området i april. April måned er den måneden man opplever å ha mest turister fra Norge i fjellene her. Dette stemmer overens med observasjoner som gjøres lokalt. I noen perioder er det imidlertid registrert flere utenlandske telefoner enn norske. Dette bekrefter at vi har en stor andel turister fra utlandet. For å kartlegge hvem de besøkende i Lyngsalpan er, og hvordan de bruker området, ble det sommeren 2017 hentet inn informasjon ved hjelp av selvregistereringskort utplassert ved innfallsporter og populære rasteplasser i/ved verneområdet. I tillegg ble det sendt ut en web-basert undersøkelse i etterkant til dem som oppga sin e-post adresse. Totalt ble det plassert ut 10 kasser med selvregistreringskort i/ved Lyngsalpan landskapsvernområde. Svarkassene var plassert ved strategiske plasser langs stier; ved naturlige stoppesteder, ved utflating etter stigning på sti og i nærheten av fjelltrimposter og turmål. Svarkassene var alle utstyrt med en frontplakat som oppfordret de passerende til å stoppe og svare på undersøkelsen. Kartet til venstre viser plassering av kasser til spørreundersøkelsen i Det ble valgt ut områder med både stor og liten ferdsel. 40

41 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Kartleggingen viser at 52 % av respondenten er kvinner. Det vises også fra andre områder at kvinner oftere velger å delta i undersøkelse enn menn. Det er tilnærmet lik fordeling av nordmenn og utlendinger blant respondentene (49 % nordmenn og 51% utlendinger). Dette er ganske uvanlig og vitner om at Lyngsalpan er et svært populært reisemål blant utenlandske turister. Det er registrert besøkende fra 27 andre land enn Norge. En stor andel av de utenlandske besøkende har besøkt innfallsportene som totalt sett får mest besøk, herunder Lyngstuva, Sørlenangsbotn/Blåisvatnet, Lyngsdalen og Steindalen. Dette kan være retningsgivende for hvor det er viktigst å sørge for flerspråklig informasjon. Samtidig ser vi at en del utlendinger har kommentert at turforslag for Lyngsalpan har vært vanskelig å finne, slik at informasjon om andre innfallsporter kan tilgjengeliggjøre Lyngsalpan i større grad for et internasjonalt publikum. De aller fleste som har lett etter informasjon om Lyngsalpan oppga at det var greit å finne dette. Det er imidlertid en viss andel, nesten 20 prosent, som syntes det var litt, eller veldig vanskelig, å finne relevant informasjon om området. Blant disse var nesten to tredjedeler fra utlandet, og de savnet blant annet informasjon om turmuligheter og - forslag på andre språk enn norsk. Noen norske respondenter har også svart at de savnet informasjon om turmuligheter, slik at det kan tenkes at denne informasjonen heller ikke er godt nok tilgjengelig på norsk. Et flertall av respondentene ønsket helst å kunne finne informasjon før avreise på turen, og et stort flertall foretrekker bruk av internett til dette. Her er det et potensiale for å gjøre informasjon om friluftsmuligheter i Lyngsalpan lett tilgjengelig. En oversikt over alderssammensetningen videre at Lyngsalpan er et område som tiltrekker seg besøkende i alle aldre. Gjennomsnittsalderen til de besøkende i området er 43,9 år. Sammenliknet med andre områder er de besøkende relativt unge. Dette kan ha sammenheng med at Lyngsalpan er et område som mange steder har svært krevende terreng og det kan ha en viss betydning for valget om å besøke området. Bruken av området og aktiviteter som oppgis av respondentene gjenspeiler at undersøkelsen ble utført på sommerhalvåret. Dagstur til fots er den vanligste aktiviteten. Det er en relativt liten andel som går på turer som varer over flere dager, 18 prosent har oppgitt en tur med varighet over én dag. Antageligvis er den reelle andelen lavere, fordi noen respondenter kan ha tolket spørsmålet som hvor mange dager de oppholdt seg i nærheten av Lyngsalpan, også utenfor landskapsvernområdet. Andelen på 70 prosent i etterundersøkelsen som oppga at de overnattet i eller i nærheten av 41

42 Rapport 17/10/ Besøksstrategi landskapsvernområdet utgjøres nok i stor grad av personer som overnattet utenfor verneområdet, for eksempel nede ved sjøen på Lyngenhalvøya. Mange oppga for eksempel i etterundersøkelsen at de overnattet i Lyngseidet, Svensby eller Sørlenangsbotn. Dessuten er det en svært liten andel (5,4 %) som oppga at de var på en sammenhengende flerdagerstur hvor de overnattet på ulike steder. Langt mer vanlig var det å enten overnatte på ett sted hvor de besøkende foretok dagsturer, eller å foreta dagsturer fra ulike innfallsporter. Hovedinteressen blant de besøkende i Lyngsalpan er i all hovedsak tradisjonelt turfriluftsliv. Tre fjerdedeler av respondentene i etterundersøkelsen oppga at de var svært interessert i dette. Det er imidlertid også en ikke ubetydelig andel som er interessert eller svært interessert i moderne turfriluftsliv, som klatring, randonee, elvepadling og kiting. Lyngsalpan er et område som egner seg godt til utøvelse av slike aktiviteter. Motoriserte friluftsaktiviteter er det imidlertid svært få som er spesielt interessert i, og det kommer også fram at de fleste er negative til motorisert aktivitet som helikopterflyving og dronebruk i landskapsvernområdet. Enkelte har også oppgitt snøscooterkjøring som en forstyrrende faktor, uten at holdningene til dette er undersøkt blant alle respondentene. Litt over halvparten av dem som hadde svart på undersøkelsen har vært i Lyngsalpan tidligere. Godt over halvparten av disse har vært der mer enn 5 ganger. Nesten like mange har vært i Lyngsalpan om vinteren som om sommeren, noe som tyder på høy bruk vinterstid ettersom undersøkelsen ble gjennomført om sommeren: Respondentene i selvregistreringsundersøkelsen har svart på hvor viktige ulike kvaliteter er når de ser for seg sitt idealområde. Vurderingene av disse spørsmålene er satt sammen til en skala som viser de besøkendes purismegrad. Skalaen gir en enkel vurdering av hvor opptatt turgåere er av å finne lite eller mye tilrettelegging i områdene hvor de ferdes, og hvor opptatt de er av å komme seg utenfor allfarvei, dit hvor det er få spor etter andre turgåere. I Lyngsalpan landskapsvernområde ser det ut til at det kommer relativt mange besøkende som er på jakt etter det uberørte og rene friluftslivet. Det er en ganske stor andel høy- og mellompurister sammenliknet med mange andre 42

43 Rapport 17/10/ Besøksstrategi verneområder og turistgrupper som er kartlagt. Dette kan nok delvis ha sammenheng med at det er mange utlendinger i Lyngsalpan, som er kjent for å være mer puristiske enn nordmenn. Men grunnen til at disse besøkende trekkes til nettopp Lyngsalpan henger nok sammen med det særegne landskapet og fraværet av masseturisme som i større grad preger tilsvarende fjellmassiv i Kontinentaleuropa. Motivet for å besøke Lyngsalpan. Målet om å oppleve en spesiell natur oppnådde høyest snitt, samt at flest svarte at dette hadde svært stor betydning. Jakt, beitetilsyn m.m. er svært viktig for noen besøkende, men ikke i snitt: Undersøkelsen har kartlagt hvilken form for tilrettelegging som er etterspurt blant de besøkende. Svarene på hva respondentene ser etter i sitt idealområde kan også kaste lys over hvilken tilrettelegging de ønsker. Tilretteleggingstiltakene som respondentene vurderer som av størst betydning i gjennomsnitt er de «klassiske» tiltakene som parkeringsmuligheter og informasjonstavler ved innfallsportene, bruer over elver og tydelig merking av stiene. Skilt ved stikryss og utlegging av stokker/klopper i myrpartier vurderes også som viktig av gjennomsnittet. Gjennomgående vurderes også kvaliteten på disse tiltakene i Lyngsalpan til å være tilfredsstillende (score høyere enn 4 i snitt på en skala fra 1 til 7). Når vi ser på kjennetegn ved idealområdet, som flere har svart på i selvregistreringsundersøkelsen, er det de samme tiltakene som oppleves som viktige av respondentene, med tydelig skilting og merking på topp to, og klopper på plass tre. På det direkte spørsmålet om de besøkende var fornøyde med tilretteleggingen svarer tre fjerdedeler at de var «godt fornøyd», nesten en fjerdedel at de var «ganske fornøyd» og kun en halv prosent at de var «misfornøyd». Det er ikke spesielt store variasjoner på dette punktet på de forskjellige innfallsportene. Det er også mer konkrete 43

44 Rapport 17/10/ Besøksstrategi tilbakemeldinger som har kommet inn gjennom undersøkelsen. I kommentarfeltene har noen besøkende gitt tilbakemelding om at det enkelte steder på stien og i enkelte stikryss var vanskelig å finne merkingen. Flere mener det er mangler ved merkingen og skiltingen spesielt på Ullsfjordsiden av Lyngsalpan, ved Lakselvbukt/Hompan, Faueldalen, Svensby, Nord- og Sørlenangen (men Fastdalen og Steindalen på østsiden trekkes også fram av noen som områder det kunne vært mer tilrettelegging). Undersøkelse i randområdet av Lyngsalpan landskapsvernområde Visit Lyngenfjord gjennomførte våren/sommeren 2017 en gjesteundersøkelse blant de gjestene som hadde booket opphold eller aktiviteter gjennom dem, intervjuet passasjerer på fergen over Lyngenfjorden og undersøkelse gjennom sosiale medier. De fikk inn totalt 167 svar. Av disse var det følgende nasjonaliteter: Dette samsvarer godt med brukerundersøkelsen til verneområdestyret. De fleste oppga at de var i regionen 1-3 dager, etterfulgt av dagsturer. 75 % av de som svarte på undersøkelsen oppga at de brukte egen bil eller leiebil under besøket. Dette gjør at de lett kan ta seg rundt på flere steder mens de er i området. Andre fremkomstmidler: 4% sykkel, 2% offentlig transport, 5% transport arrangert av 44

45 Rapport 17/10/ Besøksstrategi overnattingsstedet og 14% annet. Undersøkelsen hadde også et spørsmål om høydepunkt i løpet av besøket. Blant tilbakemeldingene var disse: The nature Hiking to Blåvatnet in Lyngen Alps Naturen Fishing Perfect hiking day Hike to Fastdalstinden The mountains around the fjord Aussicht, elch The landscape Glacier hike tour at Steindalsbreen. Alle svarene viser at naturen og opplevelser ute er høydepunkt på turen, og er nok også hovedgrunnen til deres besøk i området. Det ble også stilt spørsmål om det var noen tjenester de savnet i regionen. På dette spørsmålet var det kun 50 % som svarte, og av dem var det igjen 25 % som ikke savnet noe. Noe av det som ble fremhevet (og som verneområdestyret evt. kan gjøre noe med) var imidlertid Bedre skilting og informasjon både på nett og i marka Aktiviteter for små barn (5-10 år) Flere campingplasser i Lyngen, bedre kunnskap om fiskekort Strava Veldig mange benytter gps-klokker, og andre gps-mottakere, og logger sin aktivitet i ulike programmer. Strava har samlet data fra sine brukere i , og samlet dette i et kart. Ved å f.eks. gå inn å se på heatmap på Strava får en viss oversikt over hvilke områder som benyttes mest i Lyngsalpan. Ved å zoome inn på kartet for Lyngen får man en bekreftelse på hvilke områder som benyttes ofte/mye og hvilke områder som ikke benyttes i like stor grad. I heatmap kan man veksle på ulike typer aktivieter. Man får se forskjeller mellom vinter og sommerbruk Kartlegging av friluftsliv «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse» 45

46 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Ishavskysten friluftsråd har, i samarbeid med kommunene, kartlagt og verdisatt alle friluftsområder. Kartleggingen gir en god oversikt over, og en relativ vurdering av friluftsområder der alle verdikriterier legges til grunn for den endelige verdisettingen. Kartleggingen gir informasjon om hvordan det aktuelle området er vurdert i forhold til andre friluftsområder i regionen. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Kart som viser områder og verdisetting finnes som vedlegg til forvaltningsplanen for Lyngsalpan. Friluftskartleggingen er også tilgjengelig på offentlige karttjenester Reiseliv Verneområdeforvaltningen for Lyngsalpan ønsket mer kunnskap om reiselivets bruk av verneområdene og randsonene. Det ble derfor satt i gang en kartlegging i samarbeid med verneområdeforvaltningen i Reisa og Kvænangen. 70 N ble engasjert og en Questbackundersøkelse på nett ble sendt til samtlige registrerte reislivsaktører i Nord Troms. I tillegg ble noen relaterte organisasjoner inkludert i undersøkelsen totalt omfattet den 157 aktører. 41 virksomheter besvarte undersøkelsen. I tillegg ble det også gjennomført en telefonundersøkelse. Av de 50 bedriftene som ble kartlagt gjennom telefonundersøkelsen, var det totalt 30 med tilhørighet til Lyngsalpan landskapsvernområde. 19 av disse er aktive med naturbaserte aktiviteter, og de kategoriseres som primæraktørene. 15 av bedriftene svarte at de i stor grad brukte verneområdene i reiselivssammenheng. 8 svarer at de bruker områdene, men i liten grad nå. Så mange som 21 bedrifter har planer om nye aktiviteter som kan gi mer bruk fremover. Det er litt kunnskap om verneområdene blant reiselivsbedriftene. 75% av bedriftene mener at deres egne ansatte har noe god kunnskap om verneområdene. De mener samtidig at vel 50% av gjestene har ingen eller svak kunnskap om de samme områdene. Hovedaktiviteten som er knyttet til Lyngsalpan i dag er særlig knyttet til toppturturismen i noen hektiske sene vinter- og vårmåneder. Hovedsesongen regnes gjerne fra midten av mars til midten av mai, men perioden blir gjerne strukket i begge ender. Visit Lyngenfjord regner med ca skiturist-gjestedøgn i året i Lyngsalpan, gjerne kombinert med toppturer i Skjervøy og Kåfjord kommuner. Om sommeren er også Lyngsalpan mye besøkt pga. naturen og et kjent navn. Ikke mange besøker området på grunn av vernestatus. Lyngsalpenes attraktivitet ser vi dessuten i forhold til nordlysturister, som ønsker å nyte dette naturfenomenet i noe mindre heseblesende tempo enn de tilbudene som gjerne tilbys av aktørene i Tromsø-området. Både nye aktivitetstilbud og attraktive 46

47 Rapport 17/10/ Besøksstrategi overnattingstilbud har kommet til i Lyngenområdet, og det gir utgangspunkt for nye vekstmuligheter for reiselivet i området. 21 bedrifter opplyser at de har planer om mer aktivitet i/ved Lyngsalpan fremover. Padling, vandring og ulike former for terrengsykling er aktiviteter i stor vekst, som det ventes at reiselivsbedriftene vil bli større tilbydere av, men det er ikke kartlagt konkrete planer relatert til selve verneområdene, eller i randsonen i denne sammenheng. På spørsmål om gjestene bruker verneområdene på egenhånd, svarer 21 av 30 reiselivsaktører i området at gjestene gjør det, men i ulik grad vurderes dette å forekomme. Mange legger vekt på at verneområdene ikke skal være altfor tilgjengelige, men attraktive og uberørte. Mange på den annen side ønsker tilrettelegging, og da særlig i forhold til parkering, toaletter, avfallshåndtering, skilting, og bedre offentlig transport, som særlig er tiltak som trekkes frem i denne sammenheng. En del av dem vi snakket med var opptatt av å tilrettelegge områder noen få steder, og ikke overalt. Det er et argument som går igjen blant mange, men det er stor sprik i ønsker for øvrig, med unntak av parkering og toalettfasiliteter som trekkes frem av mange reiselivsaktører. Det viste seg imidlertid at mange ikke hadde spesielle synspunkter på dette. I forhold til de verdiene som det er viktig å ta vare på i verneområdene, var det særlig et argument som ble nevnt, og det var at det ikke ønskes masseturisme i dette området. Viktigheten av Lyngsalpene som merkevarenavn fremheves av flere. Det er argumenter for tilrettelegging på den ene siden og vern på den andre, og stor variasjon i oppfatningene. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel i % av bedriftenes bruk av Lyngsalpan landskapsvernområde pr. mnd. N=21 57% 66% 81% 86% 86% 62% 76% 81% 67% 43% 43% 43% 47

48 Rapport 17/10/ Besøksstrategi På tabellen over ser vi at de viktigste månedene for toppturskituristene, mars, april og mai, peker seg ut som de mest besøkte, mens også besøket i august også er relativt høyt. Bedriftene ble spurt om hvilke verdier som de mener at er viktig å ta vare på: Hvilke verdier synes reiselivet det er viktig å ta vare på i VO-NP? I % Reiselivsbedriftene kom med følgende utsagn om verneverdiene: Lyngsalpan er hovednæringen med toppturer vinterstid. Turoperatører særlig i utlandet tilbyr i økende grad vandring på egenhånd som del av en pakke. Her er det store muligheter fremover. Franske turoperatører har tradisjonelt benyttet seg mye av Lofoten, men nå sender flere av dem gjestene til Nord-Troms. Minst mulig tilrettelegging inne i verneområdene er best. Ønsker ikke at områdene skal gjøres mer tilgjengelig enn i dag. Tilrettelegging er OK for å unngå økt slitasje. Viktig å legge gode stier som blir bærekraftige, ut over det minst mulig. Vernemyndighetene må verne områdene bedre. Nå gjør de det motsatte. De øker tilstrømningen uten at det tilrettelegges for det. Uberørt natur er viktigst - ikke at det er et verneområde. Hva vil man tilrettelegge for, og hva vil man ikke, det er svært uklart. Økt bruk av verneområdene er et tveegget sverd, særlig i forhold til slitasjen som følge av flere besøkende. Tilrettelegging bør ikke skje over hodet på de som bruker verne-områdene mye. Mange har hørt om allemannsretten, og feiltolker betydningen av den. Verne-områdene skal ikke være altfor tilgjengelige - de fungerer godt i dag. Disse områdene skal være attraktive og spesielle. Det skal kreve litt innsats å komme dit. Det er viktig med færre og distinkte telt og campingplasser, samt bålplasser. Mange steder finner vi dette overalt. Dette bør styres bedre. Mange utlendinger har et annet forhold til verneområder, jfr. hvordan disse fungerer i utlandet. Dersom det visuelle ødelegges, så skades hele konseptet. Verneområdene skal oppfattes som tøft, kult og viktig. Økt forsøpling følger ofte økt bruk, og det må følges opp med søppelhåndtering som fungerer i praksis. Når forvaltningen skal informere og involvere andre parter i dette, skyter de ofte 48

49 Rapport 17/10/ Besøksstrategi for høyt / eller bommer. Akademikere på universitetsnivå gir ikke nødvendigvis gode råd om dette temaet. Parkerings-plasser ved innfallsportene er viktig, likeledes toalettfasiliteter. Det er vanskelig balanse mellom økt bruk og for mye folk og slitasje. Kanskje tidsbegrensning bør vurderes for turisttrafikken. Med bedre merking holder folk seg til tilrettelagte stier. Det kan gjerne være mer informasjon om områdene, gjerne tilrettelagt med f.eks. benker og utkikkspunkter. Det er viktig å beholde rå og urørt natur, og en god tilrettelegging innenfor dette. Tilrettelegging er OK for å unngå økt slitasje. Viktig å legge gode stier som blir bærekraftige. Ut over det minst mulig. Spre heller folk litt i stedet for at alle skal gå de samme stiene. Vi markedsfører navnet Lyngen Alps. Økt satsning på vandring og sykling planlegges. Mange utenlandske besøkende kjenner til allemannsretten i Norge. Mye uorganisert besøk gir stor grad av slitasje, og besøkende legger ikke igjen noe. Tilrettelagte stier, klopplegging, steinlegging vil styre folks stibruk. Det har vært altfor mye restriksjoner som har skapt frustrasjoner. Ønsker å være stolte av å presentere landskapsvernområdet for gjestene. Ser begge hensyn: vern og tilrettelegging for mer bruk. Mange ønsker ikke tilrettelegging. Det blir feil. For oss er Steindalen «Porten til Lyngsalpan» viktigst som begrep. Vernemyndighetene må verne områdene bedre. Nå gjør de det motsatte. De øker tilstrømningen uten at det tilrettelegges for det. Uberørt natur er viktigst. Ikke at det er et verneområde. Problemet er at det allerede nå er altfor mye turister i hele Lyngenfjord-området. Opptatt av en bruk av naturen uten at den blir ødelagt av overbruk. Et problem er mye ulovlig kjøring med snøscooter og ATV. Det er viktig å lede folk etter tilrettelagte stier. Sykkelturister kan slite altfor mye på vanlige stier. Det har hittil ikke vært noen info, bare pålegg, og ingen info om hensikten med påleggene. 2.3 Sammenstilling av kunnskap, muligheter og utfordringer Gjennom å sammenstille eksisterende kunnskap om sårbare naturverdier, reiselivet, de besøkende og annen kunnskap har man et godt grunnlag for å lage en besøksstrategi som best mulig sørger for balanse mellom verneverdiene, reiselivet og de besøkende. Det vises for øvrig til kapittel 4.3 i forvaltningsplanen for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci, naturkvaliteter og verneverdier. Informasjon om brukerne, kommunenes satsing på reiseliv og trender i reiselivet tilsier at vi vil få flere brukere av verneområdene fremover. Dette vil gi økonomisk vekst både lokalt og regionalt. Det har i de siste årene vært en stor økning av besøk under skisesongen med en topp i april måned, men en ser at besøket øker gjennom hele året. Brukerundersøkelsen viser at det er mange som kommer tilbake på sommeren for å besøke området de har vært i om vinteren. Ellers ser man også en økning i antall turister om vinteren, før skisesongen. Dette er mennesker som ønsker å oppleve nordlyset, og som ønsker aktiviteter/turmuligheter på dagtid. 49

50 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Brukerundersøkelsen viser at turgåeren ønsker god merking og skilting. Undersøkelsen viser også at det er ønskelig med en god balansegang mellom tilrettelegging og opplevelsen av det uberørte, og opplevelse av den stille naturen. Dette stemmer også overens med reiselivets ønsker om bruk av området. For å gi brukerne en bedre opplevelse i tråd med det de ønsker, og for å ivareta vegetasjon og landskap bør vi sørge for at det eksisterende løypenettet er godt nok merket, og at sårbare områder er ivaretatt best mulig slik at vi ikke forringer verneverdiene og sårbare arter / naturtyper. Verneområdestyret må overvåke områder med stor ferdsel, og som er sårbar. Tiltak må iverksettes der det er behov for det. Beitenæringa opplever noen uheldige virkninger som følge av økt ferdsel. Reindrifta er særlig utsatt i perioden sein vinter, vår og tidlig sommer på grunn av drektige simler og kalving. Også under flytting kan stor ferdsel i området være uheldig. Løse hunder kan også være et problem. For dem er det nødvendig at vi skjermer de viktigste områdene. Også aktivt informasjonsarbeid for å styre områder som bruker til toppturer på vårskiføre og topper som legges ut som trimposter kan hjelpe reindriftsnæringa. Ellers vil beitenæringene ha nytte av et generelt informasjonsarbeid rettet mot turgåerne om forhold som viktigheten av båndtvangbestemmelsene, og hvordan opptre i når du møter rein eller sau i fjellet. Kartleggings- og sårbarhetsundersøkelsene på rovfugl gav forvaltningen innblikk i hvor vi har viktige områder for rovfugl og hvilke hensyn vi bør ta til dette. Dette er informasjon som nyttes i vurdering av enkeltstier og eventuelle tilretteleggings / informasjonstiltak framover. Brukerne etterspør ofte turforslag, kart og informasjon om spesielle attraksjoner. Å balansere den informasjonen som er ønsket blant flertallet av de besøkende med den kunnskapen som er viktig å formidle fra forvaltningens side vil derfor være en viktig jobb framover. Det må utarbeides en god hjemmeside for landskapsvernområdet, og denne må være på flere språk. De aller fleste som søker informasjon om ulike steder benytter internett. Ved å ha gode nettsider treffer man eventuelle besøkende med god informasjon om verneverdier før de ankommer området. Gode informasjonstavler er et viktig tiltak for å formidle kunnskap når den besøkende har ankommet området. Dette er også i tråd med ønskene til mange av brukerne. Informasjon må skje på flere språk da Lyngsalpan har en stor andel utenlandske gjester. 50

51 Rapport 17/10/ Besøksstrategi 3 Mål, Strategier og tiltak Forvaltningsmål og forvaltningsutfordringer som er forankret i forvaltningsplanen vil sammen med innhentet kunnskap danne grunnlaget for de strategier og tiltak som vil prioriteres i og ved landskapsvernområdet. Forvaltningsmål hentet fra utkast til forvaltningsplan for Lyngsalpan: Det overordnede målet for forvaltninga av Lyngsalpan landskapsvernområde er å hindre inngrep som kan endre landskapets art eller karakter. Forvaltningsmålene er å se på som forvaltningsmyndighetenes mål og retning i eget arbeid. I Lyngsalpan landskapsvernområde er det et mål for forvaltninga at: Forvaltningen av verneområdet skal være kunnskapsbasert, peke på behov for ny kunnskap om natur- og kulturverdier inkludert tradisjonell og uformell kunnskap. Verneområdet skal brukes som en ressurs for landbruket og reindrifta gjennom videreføring av driftsformer som ikke er i strid med verneformålet. Kulturlandskapet blir holdt i hevd. Landskapsvernområdet skal være en kilde til friluftsliv, rekreasjon og natur- og kulturopplevelse. Kunnskap om natur- og kulturverdiene i området blir formidlet og kommer i fokus. Man innenfor rammen av verneforskriftene stimulerer til næringsutvikling basert på de verneverdier og muligheter som finnes i området. Bruk av området ikke setter varige spor i form av slitasje eller forsøpling. Motorferdselen holdes til et minimum, og unngå motorferdsel i urørte og særlig sårbare områder Større tekniske inngrep og utbygginger hindres. I tillegg har forvaltninga formulert følgende forvaltningsutfordring i forhold til friluftsliv: Landskapsvernområdet skal kunne oppleves gjennom enkelt, tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske med liten grad av teknisk tilrettelegging med fokus på sporløs ferdsel. Forvaltninga har i tillegg formulert følgende forvaltningsutfordring i forhold til reiseliv: Lyngsalpan landskapsvernområde skal kunne brukes som arena for naturbasert reiseliv uten at det skal komme i konflikt med verneformålet. 51

52 Rapport 17/10/ Besøksstrategi 3.1 Målsetninger På bakgrunn av forvaltningsmål og innhentet kunnskap har verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde formulert følgende hovedmål for besøksforvaltningen: Hovedmål, besøksstrategi: Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeacci skal opprettholdes som et område med liten grad av fysisk tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel. All ferdsel og aktivitet skal ta hensyn til sårbart plante- og dyreliv. Man skal gjennom besøksforvaltning gi gode opplevelser til besøkende, bidra til lokal verdiskapning og forståelse for, og stolthet over, verneverdiene i Lyngsalpan. Delmål, besøksstrategi: Sikre verneverdiene i et langsiktig perspektiv Gi besøkende gode opplevelser gjennom høy kvalitet på innfallsporter og annen tilrettelegging Bidra til å unngå konflikter mellom besøkende og beitebrukerne Gi besøkende mulighet til å oppleve stillhet og ro i Lyngsalpan Øke kompetansen om verneområdet til brukere og besøkende få frem stolthet og begeistring 3.2 Strategier og tiltak Forvaltninga for Lyngsalpan landskapsvernområde skal nå besøksstrategiens mål gjennom: Kanalisere ferdsel til områder som kan tåle høyt ferdselstrykk Utvikle høy kvalitet på alle møtepunkt mellom besøkende og landskapsvernområdet Bedre informasjon og øke synligheten av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci 52

53 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Kanalisering av ferdsel Tilrettelegging innenfor, og i tilknytning til Lyngsalpan landskapsvernområde, skjer i dag av flere aktører; Kommunene, bygdelag, grunneierlag, idrettslag, private organisasjoner etc. Dette arbeidet må i større grad samordnes og kvalitetssikres. Det skal arbeides videre med etablering av utkikkspunkt (innfallport), informasjonspunkt og startpunkt i de enkelte kommunene. Forvalter skal ta initiativ for etablering av lokale grupper for hvert planlagte tiltak. Her er det naturlig at kommunen, friluftsråd, grendelag, grunneierlag og andre trekkes inn i arbeidet. Det må utarbeides avtaler for videre drit av de ulike tiltakene etter at de er ferdigstilt. Vinterutfarten til Lyngsalpan er vanskelig å styre for de som skal på topptur på ski vil gjerne på de mest utilgjengelige toppene, men det er en del områder som skiller seg ut med mer besøk enn andre. På de mest brukte oppfartene til skituristene bør det være parkeringsplass og toalett tilgjengelig. Det er viktig å få informasjon ut til dem som planlegger å besøke området hvor dette er tilgjengelig. Lyngsalpan har flere naturlige innfallsporter/startsteder til fjellmassivet som benyttes mye både av tilreisende og lokalbefolkning. På flere av disse innfallsportene har verneområdemyndigheten, og andre aktører, allerede foretatt noe tilrettelegging. Det er etablert flere startsteder med parkering og toalett. De fleste av dem som besøker området ønsker å følge tilrettelagte stier og løyper, jfr. brukerundersøkelsen. Erfaringer fra stien til Blåisvatnet viser også at besøket på stien har økt med 80 % i løpet av et år fra , og ytterligere 117 % fra etter at Verneområdestyret har tilrettelagt med parkering, toalett og merking av sti. Dette viser at besøkende responderer på tilrettelegging og markedsføring. Stier som man ønsker at skal brukes mest må merkes godt og markedsføres i ulike media. Når man ser at besøket til Lyngsalpan øker fra år til år er det viktig å gjøre aktive valg for å styre ferdselen. For å sikre og ivareta verneverdiene i landskapsvernområdet, vil det å legge til rette for attraktive turer i områder som kan tåle et høyt trykk være med på å skjerme større deler av landskapsvernområdet. Ved å skjerme deler av verneområdet for økt trafikk vil vi sikre dette området for sårbare arter, beitenæring og gi et tilbud til besøkende som ønsker å oppleve mindre tilrettelagt natur med stillhet og ro. Kanalisering av ferdsel handler ikke bare om fysisk tilrettelegging. Hva som blir kommunisert ut til de besøkende, reiselivsnæringa og lokalbefolkninga er viktige grep for å kanalisere ferdselen. Hvilke stier og områder som blir trukket frem, og hvilke områder som blir kommunisert fram er viktige tiltak i kanalisering av ferdsel. Det er også viktig å informere om sårbarhet til viktige verneverdier for å øke forståelse for at enkelte områder blir skjermet. 53

54 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Tiltak Gjennom informasjon styre besøkende til områder som tåler høyt ferdselstrykk god informasjon på internett og brosjyrer. Godt samarbeid med reiselivsdestinasjonene. Videreutvikle eksisterende innfallsporter til utkikkspunkt Tilpasse informasjon på alle innfallsporter/startsted og informasjonspunkt Kartene under viser aktuelle områder for tilrettelegging og informasjon. Områdene er valgt ut fra hvor det allerede er stor ferdsel, og området er robust og takler mere besøk. Verneområdestyret vil gjøre sitt beste for at det ikke skal bli konflikt mellom ulike brukergrupper. Det skal bl.a. utarbeides informasjon om beitedyr i området og viktigheten av å ha hunder i bånd, og lukke grinder etter seg. 54

55 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Kartet over viser den nordlige delen av Lyngsalpan landskapsvernområde. Russelv/Lyngstuva: Utkikkspunkt og startssted Området er tilrettelagt med parkeringsplass og toalett. Mye besøk. Sti til Lyngstuva må merkes etter nasjonal standard og det må utarbeides informasjon (på flere språk)- portal. Merking av området må vedlikeholdes årlig. Mulighet for bevegelseshemmede å ta seg til bålplass, gapahuk ved landbruksveg. Sørlenangsbotn: Utkikkspunkt og startssted Området er tilrettelagt med parkeringsplass, toalett, bålplasser. Svært mye besøk. Området har god utsikt til Lyngsalpan, og det ligger også to naturreservat i umiddelbar nærhet. Nærområdet til parkeringsplassen kan benyttes av folk med bevegelseshemning. Det må utarbeides nye informasjonsplakater for området (viktig med flere språk) - portal. En designet gapahuk for området vil være et flott tilskudd. Natursti med fokus på lek og lær. Merking til Blåisvatnet og til Aspevatnet må vedlikeholdes årlig. Svensby Informasjonspunkt på fergeleie. Naturlig med generell informasjon om Lyngsalpan landskapsvernområde. Verneområdekart med utvalgte stier. Breivikeidet Informasjonspunkt på fergeleie. Naturlig med generell informasjon om Lyngsalpan landskapsvernområde. Verneområdekart med utvalgte stier markert Koppangen Informasjonspunkt på eksisterende parkeringsplass. Informasjon om Lyngsalpan, Koppangen, reindrift, Jøkulhaup. Verneområdekart. Fastdalen Informasjonspunkt på eksisterende parkeringsplass. Informasjon om Lyngsalpan, beitenæring, Kart med sti inntegnet. Lyngseidet Informasjonspunkt ved fergeleie og i parken. Lek og lær i parken samarbeid med stedsutviklingsprosjektet i Lyngen kommune. Informasjonstavle ved fergeleie med informasjon om Lyngsalpan landskapsvernområde. Verneområdekart med utvalgte stier markert. Olderdalen Informasjonspunkt på fergeleie. Naturlig med generell informasjon om Lyngsalpan landskapsvernområde. Verneområdekart med utvalgte stier markert 55

56 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Kvalvikdalen Informasjonspunkt på eksisterende parkeringsplass. Området benyttes mye av lokalbefolkning, men er samtidig et veldig viktig beiteområde. Verneområdestyret vil derfor ikke skilte dit eller promotere området særskilt. Behov for tavle med verneområdekart og stier inntegnet, informasjon om beitedyr. Lyngsdalen Utkikkspunkt og informasjonspunkt. Det er etablert parkering ved Furustua der det også er tilgang til toalett. Sti opp til dalbotn må merkes helt fra parkering. Utarbeidelse av nye informasjonsplakater. Verneområdekart med sti inntegnet, informasjon om beitedyr. 56

57 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Steindalen Utkikkspunkt og informasjonspunkt. Det er etablert parkeringsplass. Behov for å bygge toalett og nye informasjonsplakater - portal. Årlig vedlikehold av merking. Elvevolldalen Informasjonspunkt. Parkering ved den nedlagte skolen. Merket rundløype i dette området. Gapahuk og toalett på veien opp mot landskapsvernområdet. Gapahuk kan nås med rullestol. Behov for nye informasjonsplakater med kart der sti og annen tilrettelegging er inntegnet. Nordkjosbotn Informasjonspunkt trafikk-knutepunkt. Verneområdeinformasjon nede på elveøra. Verneområdekart med utvalgte stier markert. Piggtindskaret Informasjonspunkt på eksisterende parkeringsplass. Informasjonsplakat om landskapsvernområdet, reindrift, kart med sti inntegnet. Merking av sti. Langdalen/Rypedalen Informasjonspunkt på eksisterende parkeringsplass. Informasjonsplakat om landskapsvernområdet, reindrift, kart med sti inntegnet. Friarstien Langdalen Elvevolldalen. Merking av sti. Goverdalen Utkikkspunkt og startssted. Muligens behov for utvidelse av parkeringsplass og bygging av utfartstoalett. Startsted til det høyeste fjellet i Lyngsalpan (og Troms), Jiehkkivarre. Behov for informasjonsplakater portal. Verneområdekart med sti inntegnet. Merking av sti Faueldalen Utkikkspunkt og informasjonspunkt. Tilrettelegging med parkering, toalett, gapahuk, bålplass og informasjon. Samarbeid med Tromsø kommune, Ishavskysten friluftsråd og bygdelaget. Faueldalen naturreservat ligger også i dette området. Behov for verneområdeinformasjon, verneområdekart med sti inntegnet. Merking av sti Utvikle høy kvalitet på alle møtepunkt mellom besøkende og landskapsvernområdet Gode opplevelser for den besøkende er et mål i besøksstrategien. Merkevarestrategien for Norges nasjonalparker gir en god og velfundert beskrivelse av hvordan vi kan framstå ovenfor besøkende. Ved å implementere merkevarestrategien vil kommunikasjonen ovenfor besøkende være av høy kvalitet. 57

58 Rapport 17/10/ Besøksstrategi I et område som Lyngsalpan må verneområdestyret samarbeide med andre instanser om å få på plass og drifte god infrastruktur. Området er mye besøkt og må oppgraderes til et visst volum med infrastruktur. Merking og tilrettelegging må følge designmanualen utarbeidet av Miljødirektoratet. Annen merking og tilrettelegging må følge kravene til merkehåndboka. Lyngsalpan er også kvalifisert som bærekraftig reisemål gjennom reiselivsdestinasjonen Visit Lyngenfjord. Dette gjør at en også skal strekke seg langt i å tenke bærekraft både i valg av materiale og måten arbeidet/tiltaket blir utført på Tiltak Implementere merkevarestrategien for Norges nasjonalparker og andre verneområder på alle møtepunkt mellom besøkende og landskapsvernområdet. Avklare hvilke tilretteleggingstiltak som skal gjennomføres på eksisterende møteplasser mellom landskapsvernområdet og besøkende. I tillegg avdekke eventuelle behov for nye møteplasser; Utkikkspunkt, startsted, informasjonspunkt Bidra med kunnskap om landskapsvernområdet ovenfor reiseliv og andre vertskapskurs Bedre informasjon og øke synligheten av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci Lyngsalpan er mye besøkt, både sommer og vinter. Mange av de besøkende er imidlertid ikke klar over at Lyngsalpan er vernet som landskapsvernområde. I tillegg er det mange som ikke vet hva det innebærer, at det er et landskapsvernområde. Det å øke kunnskapen om naturverdier generelt og verneverdiene i området vil være viktige grep for å verne om naturen og skape forståelse for vernet. Ved å tilby bilder, brosjyrer, film som kan brukes av andre aktører når de skal profilere området vil vi være med på å forbedre omdømmet av Lyngsalpan Lyngenfjordregionen. Ved at verneområdeforvaltningen selv deltar aktivt i informasjonsarbeidet gjør at man vil kunne sikre budskapet i kommunikasjonen av landskapsvernområdet. Det er viktig å inngå samarbeid med kommunene og destinasjonsselskapene Visit Tromsø og Visit Lyngenfjord. Når alle aktører trekker i samme retning, med samme budskap, styrkes mulighetene for å nå både kommersielle mål og målene for besøksforvaltningen Tiltak Økt synlighet på arrangement og i media Bygge opp en pool av film og bilder, samt brosjyrer Kurs og seminarer om naturverdier for lokale reiselivsbedrifter og lokalbefolkning. Prosjekt med grunnskolene for å øke forståelsen og stolthet over verneområdene blant den oppvoksende generasjon. 58

59 Rapport 17/10/ Besøksstrategi 4 Tiltaksplan For å lykkes med besøksforvaltningen i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci er det nødvendig med en aktiv forvaltning. Hvilke type tiltak som skal settes inn hvor, og når, vil kunne endre seg alt etter hvordan behovet er. Rammevilkårene vil også legge føringer for hvordan tiltaksplanen utformes. Tiltaksplanen vil derfor være en dynamisk plan der en tenker langsiktig. Tiltaksplanen skal være 4-årig, men skal kunne rulleres årlig. Tiltaksplanen er vedlagt i excel-format 59

60 :51 Hvem gjennomfører tiltaket? TILTAKSPLAN FOR Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci Sist endret: Verneområdenavn + Tiltakskategori Kort beskrivelse Prioritet Finansiering Samarbeidsaktører Intervall Merknad/kommentar naturbase-id av tiltak (eventuelt) Gjennomføringsperiode (20xx-20yy) Kostnadsoverslag (kr) Lyngsalpan lvo vv Lyngsalpan lvo vv Tilrettelegging Tilrettelegging Vedlikehold av Tiltaksmidler Verneområdestyr fra ets etablerte Miljødirektorat anlegg 1 et Utkikkspunkt - Startpunkt Faueldalen i Tromsø kommune 2 Tiltaksmidler friluftsmidler Lyngsalpan lvo Tiltaksmidler vv Tilrettelegging Toalett Steindalen 3 Friluftsmidler Sørlenangen grendelag/stei ndal-storeng trim/lyngsalpa n snøscooterfor ening Tromsø kommune, Ishavskysten friluftsråd, Jøvik utviklingslag Storfjord kommune Forvalter, kjøp av tjenester Årlig Forvalter, Tromsø kommune, Ishavskysten friluftsråd 2019 Forvalter og Storfjord kommune 2019 Vedlikehold bygninger, bord og benker, skilt, varder mm.e Parkeringsplass skal utvides, bygges toalett, gapahuk, bålplass og informasjonstavler om Lyngsalpan lvo og Faueldalen nr Bygging av toalett på parkeringsplass Lyngsalpan lvo vv Informasjon Implementering av merkevare 4 Titaksmidler Forvalter Utarbeide nye vo-plakater og oppsetting av disse på valgte destinasjoner Lyngsalpan lvo Miljødirektorat Kjøpe vv Informasjon Ny hjemmeside 5 et tjenesten Lyngsalpan lvo vv Lyngsalpan lvo vv Lyngsalpan lvo vv Tilrettelegging Tilrettelegging Tilrettelegging Bro over Tiltaksmidler fra Samarbeid Trollvasselva Miljødirektorat med Svensby Jægervassbotn 6 et grunneierlag Tiltaksmidler fra Tromsø kommune og Innfallsport Miljødirektorat Ishavskysten Goverdalen 7 et friluftsråd Tiltaksmidler Skilting og fra merking av stier Miljødirektorat fra innfallsporter 6 et Samarbeid med kommunene/i shavskysten friluftsåd Forvalter, kjøp av tjenester 2019 Verneområdestyret står som tiltakshaver 2020 Verneområdestyret - entreprenør Verneområdest yret/ishavskyst en friluftråd Årlig Sette opp, og ta i bruk ny hjemmeside. Viktig med verneområdeinformasjon på flere språk på internett. Krever dispensasjon fra verneforskriften og tillatelse fra grunneier Krever klarering med grunneier og behandling i kommunen, plan- og bygningsloven. Forprosjektering Krever grunneieres tillatelse, merking gjøres i henhold til nasjonal standard Lyngsalpan lvo vv Lyngsalpan lvo vv Kunnskapsinnhentin g Skjøtsel av vegetasjon Liten oversikt over Kartlegging av Kulturminner kulturminner i høgfjellet. Forsterking av kjøretrasè for reindrifta, Tverrdalen Tiltaksmidler SNO Verneområdefo rvalter, SNO, Troms fylkeskommune, Sametinget Forvalter, SNO, kjøpe tjeneste 60

61 Rapport 17/10/ Besøksstrategi Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci Landskapsvernområdet ble vedtatt opprettet 20. februar 2004 og ligger i kommunene Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord i Troms. Lyngsalpan er kjent for sine kvasse tinder som er omgitt av breer med evig is, ville og trange daler og landskap som styrter fra høyfjell og rett ned i havet. Området er vernet på grunn av at det har stor verdi som glasiologisk og kvartærgeologisk referanseområde. Fjellområdet har va 140 isbreer og egner seg derfor godt til å studere hvordan isbreene har vært med på å forme landskapet slik det er i dag. I Lyngsalpan finner man områder som er tildels lette å ferdes i, men store deler av området byr på utfordringer for ferdsel. Det er nettopp utfordringene som lokker mange besøkende. Kontaktinformasjon Telefon: E-post: Nett: Post: Besøksadresse: fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Strandveien 19, 9060 LYNGSEIDET 61

62 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 18/ Vedlegg 1 Rapport etter studietur til Sveits Forvalters innstilling Lyngsalpan verneområdestyre vedtar rapport fra studietur til Sveits. Saksopplysninger Lyngsalpan verneområdestyret var i september 2018 på studietur til Sveits. Forvalter har utarbeidet forslag til rapport etter turen, vedlegg. Vurdering Verneområdestyret bør sammen se på hvordan vi best mulig kan dra nytte av det som ble lært på studieturen. Er det noe av dette som vi kan omsette til vårt område? 62

63 Rapport, studietur til Sveits 11-14/

64 Deltakere: Sølvi Jensen Anni Skogman Knut Jentoft Odd Ronald Nilsen Berit Kristine Utsi Audun Johnsen Oddrun Skjemstad Avreise fra Tromsø den 11/ med «frokostfly» kl. 06:30. Flyturen gikk via Gardermoen til Zurich. Gruppen ankom Zurich ca. kl. 13:00. Flyplassen i Zurich er stor, men vi fant til slutt frem til leiebilfirmaet alle sammen og vi hadde en Mercedes Vito til disposisjon de neste dagene. Dagens oppgave var å ta seg ut av Zurich å kjøre til St. Moritz. Da vi fikk dama i gps en til å snakke engelsk, og skrive St. Moritz riktig, kom vi oss ut av byen og på motorveien. Bilturen til St. Moritz tok ca. 3 timer og vi fikk sett mye vakkert landskap på turen. Vi fikk til og med sett lille Lichtenstein oppe i fjellsiden. Sjåføren var glad for at vi hadde en bil med automatgir for utenfor motorveien er det bratte, svingete og smale veier. Vi kjørte for øvrig over Julierpasset, ca 2000 moh. 64

65 Vi ankom hotellet i St. Moritz i 19-tiden og vi hadde bestilt middag på hotellet. Det ble tidlig kveld for vi hadde alle stått opp svært tidlig og vi var slitne etter en lang reise. Onsdag 12/ Sveits har bare en nasjonalpark, og den ligger helt øst i Sveits, ved Zernez, Parc naziunal Svizzer. Vi hadde fått avtale med forvaltningen i parken om å komme på besøk. Nasjonalparkforvaltningen er lokalisert i sentrum av Zernez i et gammelt slott. Kontorlokalene ligger på tvers over veien fra besøkssentret. Vi ble tatt imot av direktøren, Heinrich Haller. Haller har jobbet 22 år som nasjonalparkdirektør og skal pensjonere seg i løpet av Haller ga oss et innblikk i nasjonalparkens geografi og historie. Den sveitsiske nasjonalparken ble vedtatt opprettet i 1914, som en av de første i verden. Nasjonalparken ligger i et fjellområde med høyde mellom 1400 og 3137 moh. I nasjonalparkforvaltningen er de til sammen 45 ansatte. Parken eies av 4 kommuner og drives som et stiftelse. Nasjonalparken er en park der naturen står i fokus, og alt skal få lov til å utvikle seg «naturlig». Utdødde arter har imidlertid blitt gjeninnført i parken for å få tilbake de opprinnelig naturlige artene. Et eksempel er gribben «Bearded vulture». 65

66 Det er ikke lov å bevege seg utenfor merkete stier, det er ikke lov å plukke bær, sopp, blomster.., det er ikke lov å jakte eller fiske, det er ikke lov å ha med hunder i parken, det er ikke lov å telte.. Man kan få en bot på 500 CHF hvis man bryter noen av paragrafene i forskriftene. Parken er på ca. 172 km² og har omtrent 80 km med stier. Det er for så vidt en ganske liten nasjonalpark, men den grenser mot tilsvarende park på Italiensk side. Til tross for streng regulering av ferdsel, går det en høyt trafikkert vei tvers gjennom parken, Ofenpass. Dette er veien mellom Zernez og Müstair, en liten dal ved den italienske grensen. Ofenpass er åpen for alle gjennom hele året og det er 9 parkeringsplasser langs veien. Parkeringsplassene er lokalisert ved offentlige stier som går inn i parken. Etter det hyggelige møtet med Haller, fikk vi foredrag og omvisning på besøkssentret av Hans Lozza kommunikasjons- og PR manager. Nasjonalparklogoen: Kornkråke og Herr Lozza Terrengmodell nasjonalparken med bilder på skjerm 66

67 Det store spørsmålet er som på mange andre steder: Gjestene: Hovedmajoriteten av gjestene er vandrere og hotellgjester mellom år, og så mye som 77, 32% av gjestene er fra eget land, Sveits. Tyskland er nr to av besøkende med 11,52 %. 67

68 Grunnen til at folk besøker parken er: vandring, dyreliv og uberørt landskap. Som en ser av diagrammet til høyre, er det svært mange som kommer til området pga at det er vernet. 68

69 Nesten 60 % av de besøkende er førstegangsbesøk. De besøkende legger igjen noen kroner i sa mfunnet, og det har vært en økning fra 1998 til Det er hotellgjesten som legger igjen mest. I 2012 er ringvirkningen av parken beregnet å være 19,6 millioner CHF og utgjør så mye som 240 fulltidsjobber. Det er klart at nasjonalparken betyr mye for samfunnet, og er en viktig attraksjon. Nasjonalparkforvaltningen har utviklet en egen APP for smarttelefon som kan benyttes i parken. Dette er en APP som kan lastes ned og alle data vil være tilgjengelig selv i områder det ikke er mobildekning. I tillegg har parken som sagt besøkssentret med ca besøk årlig. Parken har også opplegg for skolene i området. De møter dem ute to ganger i året; sommer og vinter. I tillegg kommer de på besøkssentret hvert år. I sommerhalvåret har parkforvaltningen studenter som driver egne mobil informajon. Dette er en henger de drar med seg til de ulike parkeringsplassene der de vil være tilgjenglig for å guide folk og dele ut brosjyrer m.m. 69

70 Etter foredraget med Lozza fikk vi gå rundt i utstillingen: Man kan ikke være på studietur til en nasjonalpark uten egentlig å besøke parken. Samuel Wiessmann stilte opp og ble med oss som guide til Ofenpass, og en liten vandring i parken. 70

71 Bildet til venstre viser hovedveien gjennom dalen og bildet til høyre viser stistarten. Bildet til venstre: En prat på stien sammen med Samuel. Bildet til høyre viser en av hyttane som forvaltningen/forskerne kan bruke når de er på arbeid i parken. De gule stolpene markerer grensen for hvor man får lov å ferdes til fots. Etter besøket i nasjonalparken satte vi oss i bilen og kjørte til Lucerne. Det ble tatt noen stopp underveis for å beundre utsikt og landskap. Vi hadde også en liten stopp i Davos. 71

72 Torsdag 13/9 2018, UNESCO biosphäre Entlebuch Torsdagsmorgen møtte vi opp i Shüpfheim, hvor biosfæreområdet har sitt hovedkontor. I Entlebuch ble vi tatt imot av Christian Ineichen som ga oss et godt innblikk i området i Entlebuch, og som ble med oss på tur i området. Et biosfæreområde er et avgrenset geografisk modellområde der en legger til rette for bærekraftig utvikling. Målet er å oppnå mer bærekraftig balanse mellom å ta vare på biologisk mangfold og naturressurser, fremme økonomisk utvikling og sikre en god samfunnsutvikling med samarbeid mellom lokalbefolkningen, det offentlige, næringslivet og forskningsinstitusjoner. Biosfæreområdenes viktigste virkemiddel er dialog mellom samfunnsaktørene i lokalsamfunnet. Erfaringer fra hele verden viser at dette arbeidet gir gode resultater. Mange biosfærområder er flink til å fremme lokal identitet og produkter, noe som bidrar til større oppmerksomhet rundt stedets ressurser, næringsutvikling og at befolkningen blir mer stolt over sitt område. Biosfæren refererer til alt på land, i vann og i lufta som opprettholder livet på jorda. Man kan gjerne oversette uttykket «man and biosphere» til «mennesket og miljøet». Biosfæreområdet Entlebuch er regnes som Lucern s «ville vesten». Området har Sveits sitt mest omfattende og tallrike torvmyrområder/lynghei. Flora og fauna i dette området er viktig både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Entebuch var det første biosfæreområdet i Sveits. 72

73 Biosfærområdet Entlebuch strekker seg over 400 km² og 7 kommuner er med i samarbeidet. Organisasjonsform: Drift av biosfæreområdet finansieres i et samarbeid mellom flere parter: Det er en egen merkevare for produkter som er produsert i biosfæreområdet. Det innebærer 316 ulike produkter og 75 % av råmaterialet kommer fra området. Dette er 73

74 mulig i og med at det er så godt samarbeid. Man kan utvikle gode produkter ved samarbeid. Eksempelvis så er det en uke i året at en del kokker går sammen og samarbeider og har en «happening» rundt dette. Fremmer salg og stolthet. Det er ca. 850 gårdbrukere i området og 700 av disse er med i samarbeidet. Det selges lokalproduserte urter, oster, kjøtt mm under merkevaren. Mottoet er: Har du en god idé iverksett, få hjelp til å starte, få gode råd! Eksempelvis var det en ide om å starte et kurs for å lære å svinge flagget riktig 1000 meldte seg på. Etter foredraget på hovedkontoret dro vi, sammen med Christian, til Sorenberg/Rossweid og tok taubane til Mooraculum. 74

75 Mooraculum er med i samarbeidet i bisofæreområdet, og de har utviklet en lekeplass opplevelsespark der læring står i sentrum. Barna skal lære om torvmyrene gjennom lek på ulike stasjoner. Det er også en vandrerute i tilknytning til anlegget. Det er også en restaurant i området slik at både barn og foreldre finner alt man måtte ønske seg: Dam med ulike installasjoner for lek og lær, leker der man blir utfordret, små og store eventyr, steder man finner ro og fred, piknikområder og også en restaurant hvis man ønsker å kjøpe seg mat. 75

76 Etter lunsj og vandring i dette området, kom vi til siste post på programmet for dagen: «Kneippanlage Schwandalpweiher», et anlegg som basserer seg på den helende kraften som kaldt vann, urter og velvære har. Dette basserer seg på ideen til Sebastian Kneipp. Det tar ca 30 minutter å gå i oppoverbakker fra sentrum av Sorenberg til anlegget. Det gjør at man har blitt varm og fått i gang boldsirkulasjonen. På anlegget er det ferskt rennende vann hele året, vannet har en konstant temperatur på 6 grader og blir regulert inn til dammen via en sluse. På anlegget skal man gå barfot på ulike underlag for å få i gang bodsirkulasjonen. Det er muligheter for å drikke ferskt vann, armbad, ansiktsdusj, vandre i urtehage og til slutt vasse i kaldt vann med løftede 76

77 føtter. Dette skal ha helende virkning. «Die Natur ist de beste Apotheke» - Sebastian Kneipp (Naturen er det beste apoteket) 77

78 En av de tingene som bøndene og reineieren i gruppa hadde bitt seg merke i under vårt besøk i Sveits var de fantastiske bjellene som husdyrene har i Sveits. Odd Ronald hadde særlig lyst til å ha med seg en slik bjelle hjem til Balsfjord. Det ble derfor bestemt at vi skulle prøve å få tak i bjeller. Vi stoppet i det første tettstedet vi kom til etter Sorenberg, og der viste det seg at det fantes et bjellemakeri og vi dit Turen var dermed komplett og vi kunne vende nesen mot Zurich igjen. I et forrykende tordenvær kom vi oss helberget til hotellet i Zurich der vi avsluttet dagen med en bedre middag på hotellet om kvelden. De mange inntrykkene fra reisen ble fordøyd sammen med maten. Fredag 14/9 var hjemreisedag. Landet i Tromsø sent fredagskveld etter ulike forsinkelser. 78

79 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 19/ Vedlegg 1 Ekstra forvalterstilling til Nordkvaløya-Rebbenesøya og Lyngsalpan landskapsvernområder. Forvalters innstilling Verneområdestyret tar tildeling på forslag til Statsbudsjett til orientering. Verneområdestyret forventer å få en rolle i ansettelsesprosessen. Saksopplysninger I Statsbudsjettet for 2019 er det foreslått en ekstra forvalterstilling til Nordkvaløya- Rebbenesøya og Lyngsalpan landskapsvernområder. På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet bedt Fylkesmannen i Troms om å sette i gang prosessen med å lyse ut stillingen. Vurdering Det er fortsatt en del usikkerhet i hvordan Miljødirektoratet ser for seg at arbeidet skal fordeles mellom de to forvalterne. Skal forvalterne være samlokalisert på felles kontorsted? Skal de ha ansvar for hvert sitt område? Skal forvalterne fordele oppgavene mellom seg? Dette er problemstillinger som det antas at Styrene får komme med innspill til 79

80 Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni Postboks Tromsø Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/11878 Saksbehandler: Marte Eliasson Ekstra forvalterstilling til Nordkvaløya-Rebbenesøya og Lyngsalpan landskapsvernområder. I statsbudsjettet for 2019 er det foreslått tildelt en ekstra forvalterstilling til Nordkvaløya- Rebbenesøya og Lyngsalpan landskapsvernområder. Fylkesmannen i Troms bes på bakgrunn av dette om så snart som mulig å sette i gang utlysningsprosessen for en ekstra forvalterstilling for Nordkvaløya-Rebbenesøya og Lyngsalpan landskapsvernområder. Det må tas forbehold om Stortingets godkjenning av budsjettet for Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Marte Eliasson seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde Postboks TROMSØ Verneområdestyret for Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde Postboks TROMSØ Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

81 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 20/ Vedlegg _1_P(L).docx Forvalters innstilling Verneområdestyret tar innspill fra Sametinget til orientering og vil innarbeide dette i forvaltningsplanen i kapitlet om droner. Saksopplysninger Verneområdestyret har mottatt henvendelse fra Sametinget om å tillate bruk av droner i nasjonalparker og verneområder i forbindelse med utøving av reindrift. Vurdering Dette er tema som skal innarbeides i forvaltningsplanen. 81

82 Poastačujuhus/adresse Tel: Ávjovárgeaidnu 50 Org.nr: Kárášjohka/Karasjok Tel: Lyngsalpan verneområdestyre ÁŠŠI/SAK MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO 17/ / ANMODNING FRA SAMETINGET OM Å TILLATE NØDVENDIG BRUK AV DRONER I NASJONALPARKER OG VERNEOMRÅDER I FORBINDELSE MED UTØVELSE AV REINDRIFT Saken hvor en innleid dronepilot fikk bot for å ha brukt drone i forbindelse med søk av kadaver og dokumentasjon på at havørn tar reinkalver innefor Várnjárgga álbmotmeahcci/varanger nasjonalpark gjør at vi i Sametinget anser det som nødvendig til å komme med en uttalese om bruk av droner innenfor verneområder. Sametinget vil med dette anmodne verneområdestyrer om å tillate bruk av droner i reindriftsnæringa innen nasjonalparker, landskapsverneområder og naturreservater. Dette med hensyn til å utøve nødvendige oppgaver innen reindrift, da vi ikke kan se at bruk av droner vil forringe verneformålet, spesielt i sett i forhold til bruk av helikopter, småfly eller barmarkskjøretøyer. Droner er blitt et hjelpemiddel innen reindrifta, og vi ser flere og flere reinbeitedistrikt tar i bruk droner i næringsformål. Bruk av droner anses i noen tilfeller som mer formålstjenelig enn bruk av ATV. Reindriftsutøveren kan ha tilsyn over større områder på kort tid med droner, med mindre marktrykk enn med ATV. Områder som kan være utilgjenglig for ATV og andre kjøretøy, blir fort tilgjengelig med droner. Det er enklere å lokalisere skadde eller syke dyr og kadaver, disse kan da fraktes ut fra området fortere. I tillegg til disse faktorene kommer HMS aspekteret inn, for med droner kan reindriftsutøverne i flere situasjoner unngå å måtte ferdes i ulent og vanskelig terreng, som igjen gjør arbeidsoppgavene mer tidsbesparende. Alle disse faktorene har stor betydning for å drifte reindrift også i verneområder. Et av de nasjonale målene Norge har er å ivareta grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Ivaretakelse av naturgrunnlaget også innenfor nasjonalparkene er derfor viktig for opprettholdelse av samisk kultur og næringsutnyttelse. Områder om omfattes av vern skal kunne brukes til reindrift. Sametinget anmoder vernestyrene, så langt det er mulig, å tillate bruk av droner til nytteformål, herunder til bruk under utøvelse av reindrift i områdene som er omfattet av vern. Sametinget oppførere også nasjonalpark- og vernestyrene om å ta med regler for bruk av droner som nødvendig hjelpemiddel for reindrifta ved revideringer av forvaltningsplaner for nasjonalparker og verneområdet. Dearvvuođaiguin/Med hilsen 82