Da må vi først titte litt på
|
|
- Linda Gulbrandsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Musikk har ekstra stor verdi nå, i denne tiden vi lever i. I en tid hvor mennesker gjemmer seg bak skjermer. Vi sitter på bussen med bøyde nakker og titter ned i telefoner. Når vi egentlig burde se hverandre (eller ut av vinduet og la tankene fly). Da kan vi redde verden med musikk og føre mennesker nærmere hverandre igjen. Det å jobbe med skolekorps er jo et privilegium. Å få være med på den fantastiske reisen fra når et barn blir til en voksen. Barn former sin personlighet ved å være med sine foreldre, andre barn og andre voksne. De får teste seg selv i ulike situasjoner og får opplevelser som beriker livet. Alle som barna møter på veien setter spor i dem, så vi er alle ansvarlige for andres barn på en eller annen måte. Om et barn har det vanskelig hjemme, kan nettopp voksenkontakten med andre trygge voksne kompensere en god del. Om et barn er ensomt på skolen kan man få være en del av en sammenheng på fritiden. Vi som sitter her i dette rommet er altså med på å gjøre verden til et hyggeligere sted å være. Hvordan kan noe så banalt som en korpsøvelse bli en oase i en ganske kaotisk verden for et lite menneskebarn? Da må vi først titte litt på Hvilke positive effekter finnes det ved å spille i et veldrevet korps? Hva gjør det med musikanten? - Musikkens egenverdi - Man styrker selvfølelsen ved å lære å kjenne at man utvikler sin kapasitet, mestre noe, jobbe med utfordringer og så overvinne dem - Musikk skaper kommunikasjon uten språk om man reiser rundt i verden og ikke kan snakke språket, fungerer det flott med musikk - Kreativitet Man lærer å skape, tenke utenfor boksen, man åpner opp mange rom i hjernen og hjertet som man ikke visste at man hadde. Å skape skapende mennesker betyr at verden får flere som kan tenke nytt, innovativt og finne løsninger på problem. Det har verden bruk for nå! - Arbeidsdisiplin. Gjennom dette gir det dem muligheter til å bli veldig gode på andre ting. Man lærer å forstå en prosess, hvordan trene tålmodighet og jobbe strukturert.. - Samarbeid. Følge/lede. Når man spiller i korps må man dra sammen, det er umulig å få et bra resultat uten at alle forstår sin rolle til enhver tid, gi og ta. - Å være i samklang med andre. Finne sin tone i en helhet. Å være presis med andre, puste inn med andre. Finne en telepatisk/åndelig kommunikasjon. Ta del av musikkhistorien, få spille musikk som er enten skrevet i går eller for 400 år siden av et annet menneske, i en annen tid- men med de samme føleser, problemer, gleder. Man føler at man er en del av en stor helhet - Hjernen økt fokus. Man lærer ting fortere. Minne. Evne til å sortere viktig info fra mindre viktig. Lese. Fysisk forståelse for hvordan kroppen fungerer. - Venner. Man får venner for livet, den største gave man kan få. - Å se andre. Man leser signaler fra dirigent, man tolker andres kroppsignaler og har øyekontakt.
2 - Å lytte til andre, og til seg selv. Musikk stimulerer til aktiv lytting. I en tid da mange roper og få lytter - Toleranse. Være sammen med andre uavhengig av kjønn (jenter og gutter kan spille sammen på helt like premisser, like bra), bakgrunn, religion, alder (8-18) OMSORG d eldste tar hånd om de yngre = styrker empati - Åpenhet kunst og kultur gjør at vi kommer i kontakt med vårt indre. Å spille musikk krever av oss at vi må være i kontakt med følelser. Det gjør at vi våger å være mer sann mot oss selv og også akseptere at andre er den de er. - Sosial kompetanse Vårt hovedmål er: å skape SPILLEGLEDE FOR LIVET Hvordan skaper du dette i en korpsøvelse? SPØRRE. For meg henger spilleglede sammen med høy kvalitet. Det blir morsommere å spille musikk når man merker at man blir bedre, at det låter bra og at man arbeider sammen mot et høyere mål. Skolekorpset er en god musikkskole. Noen selvfølgelige punkter for god korpsdrift: 1)SÅ HØY KVALITET PÅ MUSIKKUNDERVISNINGEN SOM MULIG. Uten dette klarer ikke barn å utvikle seg mye. 2)ENIGHET m styre OM HVORDAN MUSIKKUNDERVISNING SKAL SKJE 3)PRIORITERINGER AV HVA PENGENE SKAL BRUKES PÅ? 4)BESETNING og repertoir 5) FORELDRE SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER, FOR Å BLI BEDRE Rent konkret. - KORPSØVELSEN Er man mange i et skolekorps (100), kan man med fordel dele inn skolekorps i flere korps om man har et stort antall. Aspirantkorps, juniorkorps, skolekorps. Da er det lettere for dirigenten å kunne arbeide med barna på rett nivå så alle får kjenne at de blir stimulert. (Ingen kjeder seg vs alle henger med ). Er man få (20), Man kan også dele opp en fellesøvelse ved at de minste kommer først og øver en halvtime, så kommer resten etter dette. Det kan være godt for de små å få kjenne seg gode og få jobbe litt i ro og fred for å så få være med og spille med de store. - Skape gode rutiner for at lokalet, stoler, notestativ, slagverkintrumenter er på plass i god tid før øvelse begynner. Uansett hvem som gjør det, må rutinen fungere godt. - Det må finnes arbeidsro. Mobilfri sone.
3 Man kommer fram til bra rutiner på f eks signal fra dirigent når det skal være stille (om det prates for mye), man skal vise respekt for hverandre. Barn tar ofte etter voksne, så om du viser stor dedikasjon og respekt, vil de gjøre det samme. Fremmøte i god tid så at man er klar på stolen med sitt instrument når øvelsen begynner Har du en. En god plan og struktur på fellesøvelsen. Alle detaljer under korpsøvelsen fostrer oss til de vi er og blir. - Yoga (skaper indre ro, fokus, arbeidsro, en bedre klang og teknikk) Vi gjør 2 øvelser sammen. (Yoga) En enkel solhilsen og en enkel Qui Gong øvelse. (Gå opp på tå) barn synes det er gøy å variere, røre på kroppen - Pusteøvelse (for å få de til å puste inn bedre og forstå luftstrøm når de spiller) Vi gjør to øvelser sammen. A)Flat hånd, innpust. B) s- s- s- Her finnes det ubegrensede muligheter til å finne på gøyale øvelser i pusting, støtte, fart på luften osv - Oppvarming v koral/skala e.l Spørre: Hva er DEN EGENTLIGE hensikten med oppvarming? (Man setter standarden for hvor fokusert og kvalitetsbevisst man er når man øver sammen. DET FINNES EN VELDIG VIKTIG GRUNN TIL Å HA samme RUTINER FRA GANG TIL GANG. Barna kjenner igjen formen på øvelsen, det gir trygghet. Repetisjon av øvelser eller koraler, gjør at man etter hvert kan slippe notene og fokusere på bare å høre. Utenat?) Vil anbefale på det sterkeste å jobbe med salmer/koraler. (Edward B Nilsens koraler for korps er ikke spennende arrangert, men de fungerer som oppvarming da de inneholder firstemmig sats for fleksibel besetning. Det kan være en fin mulighet for korpset på å spille uten dirigent her.
4 Øker nivå på lytting, å la alle lede hverandre, kommunikasjonen øker. Det gir også deg som dirigent mulighet til å bruke ørene bedre, da du kan fokusere på å lytte. En koral er bra å varme opp med da den inneholder så mange grunnleggende moment. (SPILLE: EN ROSE ER UTSPRUNGEN) EN SALME INNEHOLDER TYDELIGE FRASER. FRASE. MAN KAN BRUKE BILDET AV EN BØLGE SOM KOMMER MOT STRANDEN, SLÅR INN OG SÅ DRAR SEG TILBAKE. Alle enkelnoter ER I EN større SAMMENHENG, OG ALLE toner ER IKKE LIKE VIKTIGE. I NOTENE STÅR IKKE DENNE INFORMASJONEN, MAN MÅ KJENNE hvor musikken skal, Å SPILLE MED FØLELSE SÅ DET IKKE LÅTER KALDT OG UFØLSOMT, KJEDELIG. EN SALME INNEHOLDER FELLES PUSTESTEDER, SMÅ KOMMAER ELLER PUNKTUM I MUSIKKEN. PUSTER MELLOM HVER FRASE. SAMMEN. MAN ØVER PRESISJON. Å BEGYNNE SAMTIDIG ETTER HVER FRASESLUTT. ØYEKONTAKT, FYSISK KOMMUNIKASJON. MAN ØVER INTONASJON. BÅDE AT HVER gruppe SKAL låte SOM ÉN. OG SALMER BESTÅR JO AV MYE DUR/MOLL- AKKORDER, MAN LÆRER SEG Å FINNE SIN TONE I AKKORDEN- BALANSE. MAN KAN ØVE DYNAMIKK, DA DET ER ENKEL MUSIKK Å ØVE PÅ ULIKE MÅTER. I FF MERKER MAN DA AT INTONASJONEN ER ANNERLEDES ENN I PP. Alle spiller LIK LENGDE PÅ TONER, samme ARTIKULASJON. DET FINNES MYE MULIGHETER Å TOLKE EN FJERDEDEL ELLER HALVTONE PÅ MANGE MÅTER, HER VIL MAN KUNNE HØRE AT MAN SPILLER LIKT ELLER ULIKT.
5 MAN FÅR KONSENTRERE SEG PÅ KLANG. Å SPILLE LANGSOMT ER ALLTID BESTE MÅTEN Å FORBEDRE TONEN. OG DEN FELLES KORPSKLANGEN. EN SISTE FORDEL: DIRIGENTEN KAN SYNGE ENKELT HVORDAN HUN/HAN VIL HA DET. DET ER OFTE ENKLERE FOR EN MUSIKANT Å FORSTÅ SANG NÅR ORDENE KOMMER TIL KORT. (OBS: Om korpset varmer opp lenge med lange toner og koraler, kan det være bra å ha en egen plan for slagverksgruppen som da ofte ikke spiller på dette) - stemmeprosedyre SPØRRE- (hvordan ser stemmeprosedyren ut? MASKIN 442, hvor lang tid skal det ta? Ex Hegg, en og en så hele gruppen. SPILLE ULIKE STEMMETONER for å demonstrere. Er man usikker selv, kan man spørre barna. Jeg hører at det ikke er samme tone, men om det er lavt eller høyt er jeg usikker på. Når man jobber med generelt intonasjon i akkorder, for eksempel i koraloppvarmingen: Hvordan jobber dere med å stemme en akkord? Begynne med Grunntonen i 442. Kvinten legges på. (Høy) Durters (lav)eller mollters (høy)til slutt. Balanse. Vise med KORG. Grunnkunnskap om ulike instrumenters svakheter. Intonasjon i ulike dynamikker: Nybegynner Fløyte= ff høy pp lav Nybegynner Klarinett= ff lav pp høy Intonasjon i ulike register: Fløyte lav register lav, høyt register høy OSV. Hele denne første delen av korpsøvelsen kan ta tid. Og den er stildannende for resten av øvelsen. Den setter en standard for å høre bedre, se bedre, kjenne bedre. Noen ting angående sittestilling som en dirigent kan hjelpe en musikant med,- som vil raskt forbedre klang: - Sitte langt ute på stolen - God balanse mellom venstre og høyre fot. - Slappe av i lår.
6 - Ha notestativet i rett høyde Nakke. SPILLE: Gi et eksempel på hvor mye det påvirker med nakkevinkel. 1Intonasjon. 2Klang. - Stykke 1 nivå lett, man har spilt før - Stykke 2 nivå litt vanskeligere (pass på å variere mellom gjennomspilling og detaljarbeid) Det er utrolig slitsomt for en musikant med en dirigent som slår av hele tiden. For mye gjennomspilling gjør at man lærer seg til å slurve og akseptere at det låter dårlig. Pause (hvordan ser pausen ut? Bevertning? Er det et system der man fanger opp ensomme barn- eller vet man at det er et hyggelig miljø der alle får være med. Finnes det voksne tilstede? ) Stykke 3+4 Man kan variere øvelsen med å blande inn litt morsomme elementer, nye øvelser eller utenat- trening som skjerper alle. Pass på at repertoiret er blandede stiler og epoker. Man tror at barn vil spille pop, det er ganske vanskelig å få til å låte bra. Alle hjelper til med å rydde etterpå, eller hver gruppe tar hovedansvar hver sin kveld i løpet av året. Tydelige oppgaver gjør at man bygger fellesskap og ansvarfølelse Din egen utvikling : - Filme deg selv under øvelsen for å kikke på dirigeringen. a timer, la en mentor kikke på deg under øvelsen. Daniel Harding.
7 Høre hvordan prater du til barna? Er det tydelige instruksjoner? Er det bra blanding av pepp og konstruktiv kritikk? Er du selv i utvikling som dirigent og hva gjør du konkret for å bli bedre? (Mye fokus på slagteknikk? Mye av kroppslig kommunikasjonen som dirigent skjer ikke gjennom pinnen. Øyne. Munn. Mykt. Hardt. De skanner deg og spiller det de ser. En god skolekorpsdirigent behøver ikke superteknikk, man behøver å være bra med barn og unge. En som tar de på alvor, en som respekterer dem. Setter høye krav ved å vise dem at man setter høye krav til seg selv. jeg vet at dette er mulig for deg å få til. En som hører hva de gjør og vet hva man kan få til litt bedre. ) - Er det bra å rope kjempebra når det låter dårlig eller når det ikke går framover? Vær presis, hva var bra og hva kan bli bedre? Hvordan kan du gi konstruktiv kritikk som samtidig får barnet/ungdommen til å kjenne seg flink? Barn har god sans for kvalitet. De vet når det begynner å låte bedre. Ikke undervurdere dem. Og legg ikke listen for høyt, da vil de ikke kjenne lyst til å spille. Stimulerer de beste: Fadderoppgaver. Lede gruppeøvelse. De kan dirigere oppvarmingen. Holde dem involverte ved å stille spørsmål på øvelsen. Husk: Å gi solistoppgaver til ivrige musikanter eller noen som har lang trofast tjeneste, er gøy. Hva med å la hele gruppen få være solist? - Soloinnsatser på konsert med piano eller andre talenter blant musikantene som har flere ting på sin lyre. Tillit gir fremgang! Kammermusikk er også en fin måte å la barn spille sammen i mindre grupper. Styrke de svakeste: Spesialskrive noter om nødvendig. (ex Tasta), finne arr med forenklede notemuligheter. La dem få være solister i gruppe med flinkere/eldre. Rose. God balanse mellom pepp og konstruktiv kritikk, dirigenten må være kompetent på å kreve akkurat det som barnet kan gjøre, på rett nivå. Tydelighet Hvordan er språket mitt? Er jeg tydelig? Eksempel på utydelighet: - Det låter surt. Hva låter surt? Hvem? Høy? Lav? (Eller være ærlig, jeg vet ikke hvem men vi tar det en gang til langsaomt).hvordan forbedrer man det et øre? Hvordan skjerper man denne sansen? Hvem og hvordan skal man si det? Dere er ikke sammen. Hvorfor? Hvem sin oppgave er det? Hvordan kan du hjelpe musikerne å spille sammen? Rett repertoir: Blande klassisk med nåtidsmusikk. Velge stykke, vanskelighetsgrad: Noter gis ut på forhånd, det er ikke særlig givende å spille prima vista for mye på fellesøvelse.
8 Den vanligste feilen av en korpsdirigent er å velge for vanskelig musikk. Da får ikke barna trent på å spille med kvalitet og jobbe med det som er viktigst, det å spille rent sammen, presist sammen, få det til å låte vakkert, LYTTE. Det er utrolig viktig å velge rett nivå på noter. Ofte må man spesialskrive/forenkle noen stemmer for at barna skal få rett nivå på notene. I et skolekorps med stor spredning i alder, er det utrolig viktig å spesialanpasse stykket så alle får en god selvfølelse. De flinke må bli utfordret, de mindre flinke må få kjenne seg gode nok. Utilrekkelighet er aldri en bra motivasjon for et lite barn. Når barna blir større kan man trigges av utfordringer som er akkurat litt for vanskelige, men der går aldersgrensen ca rundt 12. Barn som kjenner at de får noe til, blir bedre. Derfor skal du ikke gi dem stykker de ikke får til. Hva skal vi ha som mål for nivået på musikantene i et skolekorps? - Hvert barn skal kunne nå sitt potensial, Vi skal kunne gi dem verktøy til å bli så gode som de kan bli. Om man jobber med god kvalitet på dirigent, instruktør, styre, skal i prinsipp de fleste barn kunne bli så gode på sitt instrument at de kan søke seg videre til høyere musikkutdannelse når de er ferdige med gymnaset. (Det trenger ikke være et uttalt mål, men dette blir et naturlig resultat av god korpsdrift) viktig detalj for å gjøre korpsøvelsen bedre HJEMMEØVING: Barna må øve mellom øvelsene. La denne hjemmeøvingen bli en øvelse i fokus, ro, glede. Man kan få i lekse å høre på et stykke. Tegne til. Lage en historie. Det behøver ikke alltid handle om instrumentet. Et barn (og jeg) øver ikke om jeg ikke vet hva jeg skal øve på. Her svikter de fleste!!!! Det er totalt umotiverende og vanskelig å være sin egen lærer. Tydelige oppgaver hjemme. Motivasjonen er jo litt for abstrakt (jeg blir bedre, ergo det blir morsommere) er ikke nok. Lengde? Premier. Plan. Her det viktig at dirigent, instruktører og styre diskuterer hvordan man informerer foreldre og barn. Ikke for at foreldrene skal nødvendigvis overvåke at det blir øvd hjemme, men for å øke forståelsen av hvilke positive effekter øvingsrutinen gir. Økt kunnskap om hvordan man øver hjemme gjør også at hjemmet kan organisere en fin plass for spilling, en bra tid, osv. Jo tydligere øverutiner, jo enklere. Det hjelper ikke at et barn vet i teorien at det blir morsommere å spille når man øver og blir bedre. Man må motivere, entusiamsmere, bestikke, belønne,- hva som behøves for å få et barn på gli. Forslag? En tidsplan, f.eks 20 minutter er smart. Man kan ha ulike trapper av ambisjonsnivå, med enkel belønning om man har klart 15/20/30 mins : Yoga, oppvarming, stykke, korpsstykke OBS: Godt samarbeid mellom dirigent og instruktør! (Slik at ikke eleven kommer i klem med masse lekser fra læreren og samtidig masse korpsstykker som skal øves på) Styret tar med seg gode øvingstips videre til foreldre, på en inspirerende og hyggelig måte. Har man ikke profesjonelle krafter tilgjengelige på instruktørsiden, ta kontakt med en kulturskole eller profesjonell musiker for å få en mall.
9 - Musikanten skal være godt forberedt før hver korpsprøve, derfor må det være god planlegging av prøve fra dirigentens side og god informasjon om hva barnet skal trene på hjemme. Husk: Å gi solistoppgaver til ivrige musikanter eller noen som har lang trofast tjeneste, er gøy. Hva med å la hele gruppen få være solist? - Soloinnsatser på konsert med piano eller andre talenter blant musikantene som har flere ting på sin lyre. Tillit gir fremgang! Kammermusikk er også en fin måte å la barn spille sammen i mindre grupper. 3) ØKONOMI: HVA SKAL DET BRUKES PENGER PÅ? PRIORITERINGER. Dirigent Instruktører Gode instrument, utstyr og vedlikehold (verdibevaring) 4)BESETNING For å låte godt må det være riktig besetning. Dvs rett antall på hvert instrument i et korps. Om et barn skal synes det er gøy å spille, er det ofte viktig med forbilder som spiller samme instrument. Visse instrument er det bare en eller to av, noen barn synes det er stas å ha en solistisk rolle. Skal barn få velge selv? Hva er ulempen ved dette? Skjevhet i besetning. Da er det den voksnes oppgave å være smart når man formulerer hva vil du spille. Mangler det tubaister, leier man inn en veldig kul tubaist, plutselig vil alle spille tuba. - Antall: Det kan være klokt å ha brassband istedenfor symfonic wind bandom man er få. (ex få et barn til å kjenne seg spesiell ved å spørre om akkurat DU vil spille et spennende instrument som ingen andre får lov til å spille- for DU har disse kvalitetene) Med rett besetning blir det lettere å få det til å låte fint- som igjen leder til at barnet synes det er gøy å spille. Er man veldig få, kan man skape en drumline eller klarinettensemble. (Nevne et dårlig på besetning ex: Gol) 6) Foreldre: SPØRRE: Hvor mye kan man involvere foreldre på å høre på fellesøvelsen? Finnes det en verdi i det? Finnes det noen ulemper? (I gamle dager etc). Mobilforbud. Foreldre høre på korpsøvelsen? Lære av de som har lang erfaring med å lykkes. Spørre om tips eller hjelp fra de som har lykkes enda bedre: (Tasta, anspassninger av noter, alderinndeling av nivå, tydelighet) - Samarbeidskonserter med gode korps, samspill. (dårlig eksempel fra gamle dager, hver sin halvdel av korpskonsert, alle går i etter sin halvdel og gidder ikke høre på) (Eks: dirigenten som kontaktet alle andre korps i samme bygd i håp om å.)
10 2) Hvordan er mitt eget nivå som dirigent og pedagog? Er jeg i utvikling? Filme øvelsen. Hvordan arbeider jeg som dirigent? Er denne korpsøvelsen et hyggelig sted å være på? Hvordan er språket mitt? Er jeg tydelig? Eksempel på utydelighet: - Det låter surt. Hva låter surt? Hvordan forbedrer man det? Hvem og hvordan skal man si det? - Er det bra å rope kjempebra når det låter dårlig eller når det ikke går framover? Vær presis, hva var bra og hva kan bli bedre? Hvordan kan du gi konstruktiv kritikk som samtidig får barnet/ungdommen til å kjenne seg flink? Barn har god sans for kvalitet. De vet når det begynner å låte bedre. Ikke undervurdere dem. Og legg ikke listen for høyt, da vil de ikke kjenne lyst til å spille. Vi har en viktig rolle. Barna vi underviser kommer til å huske oss for resten av livet. Min pappa blir stoppet på flyplasser i alle verdenshjørner av gamle musikanter. Som vil fortelle om hva korpset har betydd for dem. Om hva dirigenten har vekket i dem. Det må jo være litt godt å vite når man dør at man har satt et avtrykk etter seg og gjort noe godt for Mennesket. I 2019 må vi la korpsøvelsen være en medmenneskelig oase. Der vi fører mennesket nærmere hverandre igjen.
SPILLE. Hva er god korpsdrift? Hvordan nå dit? SPØRRE.
SPILLE. Musikk har ekstra stor verdi nå, i denne tiden vi lever i. I en tid hvor mennesker gjemmer seg bak skjermer og sitter på bussen med bøyd nakke og titter ned i telefoner - Når vi egentlig burde
DetaljerRAPPORTSKJEMA Temakveld:_STATUS I KORPSET
RAPPORTSKJEMA Temakveld:_STATUS I KORPSET Korps: Tjensvoll skolekorps, Stavanger Dato: 19. mars 2012 Kontaktperson i korpset: Aina Merethe Løhre Veileder: Eli Cantillon Tlf kontaktperson 99016720 Antall
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over
DetaljerOppvarmingsrutiner på en skolekorpsøvelse for korps med tilnærmet janitsjarbesetning
Oppvarmingsrutiner på en skolekorpsøvelse for korps med tilnærmet janitsjarbesetning Iver Vatvedt, musikkonsulent NMF Øst Starten på en øvelse er muligens den viktigste delen av hele øvelsen. Her er det
Detaljervirvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.
info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.
DetaljerSotrafestivalen 2005
Sotrafestivalen 2005 Olsvik Skolekorps og Musikklaget Fjellklang deltok sammen som felleskorps. Hovedkorpset deltok i 2. divisjon janitsjar, Juniorkorpset i 4. divisjon janitsjar. Resultatliste i 2. divisjon
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerSkotfossfolk har alltid vært flinke til å støtte opp om skolemusikken og korpset har alltid følt at det har blitt satt pris på.
du og da! 2 Korps med lange tradisjoner I nærmere 60 år har Skotfoss Skolemusikk vært et hyggelig innslag i lokalmiljøet. Siden starten i 1955 har flere hundre jenter og gutter vært innom korpset. Det
DetaljerHanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018
Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFor oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.
Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar, Begynnernivå Mellomnivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter og
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerMÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011
MÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011 Første del av november måned ble preget av forberedelser til barnehagens bursdag som ble feiret 18.11. Det var viktig for oss å ivareta satsingen på barns medvirkning
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem
DetaljerVoksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes
Voksne for barn 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen Nå er høsten kommet, og med den faller løvet fra trærne og det er mye vått og surt vær. I den forbindelse oppfordrer vi alle til å sjekke
DetaljerHvorfor er det slik?
Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.
DetaljerAspirant i Sande og Mosserød Skolekorps
Aspirant i Sande og Mosserød Skolekorps Velkommen som aspirant i Sande og Mosserød Skolekorps! Dette heftet inneholder informasjon vi håper kan gi svar på noe av det både barn og foreldre lurer på. Aspirant
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerSosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
DetaljerHvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?
Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvorfor er det så vanskelig å lære seg å huske gangetabellen? I høst har vi arbeidet en god del med gangetabellen. Selv om vi arbeidet
DetaljerAverøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:
Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det
DetaljerREKRUTTERING SAMARBEID AMATØRKORPS/ SKOLEKORPS. Kragerø,
REKRUTTERING SAMARBEID AMATØRKORPS/ SKOLEKORPS Kragerø, 7.1.2017 EJM 2017 Erling J. Myrseth Musikkpedagog kornett/trompet, direksjon (Griegakademiet og NMH) Arbeidet med/i korps siden 1985 Kulturskolebakgrunn,
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerKontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?
Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerFagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for
Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerEL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.
NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme
DetaljerOppvarmingsøvelser til Viva 2014
Oppvarmingsøvelser til Viva 2014 Pusteøvelser 1. Start med å puste rolig ut og inn gjennom nesa som om du skulle sove. Stå godt, eller legg deg på gulvet med knærne opp og føttene i gulvet. Lukk gjerne
DetaljerTreneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)
Av og til driver vi med veldig kompliserte øvelser på trening. Treneren oppmuntrer oss til å spørre dersom vi ikke forstår hva vi skal gjøre eller hvordan øvelsen kan gjøre oss bedre i kamp. Det er veldig
DetaljerStruktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur
Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerElevenes refleksjoner
Elevenes refleksjoner Foto: Hilde Hermansen, KKS HVA SLAGS UTBYTTE HADDE ELEVENE AV SAMARBEIDSPROSJEKTET ARIADNE Etter at generalprøven var gjennomført, fikk KKS inn skriftlige refleksjoner fra ca. halvparten
DetaljerLeseveiledning Belbin rolleprofil
Standard rolleprofil Leseveiledning Belbin rolleprofil Du vil kunne ha nytte av å lese «Belbin på 1-2-3» før du går løs på din egen profil. Når du har gjort det, bruk spørsmålene i denne veiledningen til
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK JANUAR 2017
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK JANUAR 2017 Hei alle sammen Nå har det gått en måned ut i det nye året. Måneden har gått med, spesielt for meg til å bli kjent med barn, foreldre og de voksne på avdelingen. Jeg
DetaljerLæreplan Juniororkesteret
Læreplan Juniororkesteret Om Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er en offentlig skole som skal gi undervisningstilbud fortrinnsvis til aldersgruppen 0-19 år bosatt i Stavanger kommune. Som elev
DetaljerKragerø-konferansen 2019 Rune Hannisdal. Konsertplanlegging Hva skal vi spille, og hvorfor? Den gode øvelsen den gode konserten
Kragerø-konferansen 2019 Rune Hannisdal Konsertplanlegging Hva skal vi spille, og hvorfor? Den gode øvelsen den gode konserten Rune Hannisdal - BFO Bli inspirert! 6. trinn 4 deler Skolebesøk Jobbe på nettsiden
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerJUL. Månedsbrev for desember Askeladden
JUL Månedsbrev for desember Askeladden NOVEMBER I november har vi jobbet oss videre fra innsiden av kroppen til utsiden. Vi tok for oss sansene hørsel, smak, lukt, syn, og taktile sans. Vi fikk hjelp av
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerPlan for Sønnavind
Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%
DetaljerMÅNEDSBREV OKTOBER Grana
MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerUke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar
Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent. Beina mine var litt støle etter en joggetur sent søndag kveld. Været var så fint og kaldt, at jeg tenkte at denne testen kom til å bli perfekt. Pulsen var passe lav,
DetaljerAspirant i Lyderhorn Skolebrass.
Aspirant i Lyderhorn Skolebrass. Velkommen som ny aspirant i Lyderhorn Skolebrass! Lyderhorn Skolebrass består av 2 korps, Nygårdslien Skolekorps og Kjøkkelvik Skoles Musikkorps. Det er mye nytt å lære
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerMusikkaktiviteter kan være alt fra å prøve ut instrumenter, lære nye sanger og spille på frukt til å teste ut musikalske apper på ipad.
Hei alle sammen 2017 er startet, og i januar fikk vi alle noen nye venner og kollegaer på Sverdet. Vi fikk tre nye barn, som vi føler har glidd godt inn i gruppen vår, i tillegg til at John Derek og Katrine
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerRekruttering. Dirigentnettverk Sør 2017
Rekruttering Dirigentnettverk Sør 2017 Hvorfor er dere her i kveld? Vi er alle engasjert i korps på en eller annen måte og ønsker å rekruttere og beholde musikanter. Hvorfor engasjerer du deg i korps?
DetaljerTANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
DetaljerMange spør når kan jeg begynne å trene valpen?
Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerNannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang
Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad
DetaljerDen moderne gentleman
Den moderne gentleman 10. trinn 1 KURSETS INNHOLD 1. Vi varmer opp med en enkel holdningsøvelse 2. Hva er en gentleman? Kort innføring 3. Hvordan hilser vi? Øvelse 4. Hva er gutteprat og hva er «blandingsprat?»
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for PIANO
LOKAL LÆREPLAN for PIANO Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med
DetaljerSMART for livet OPPGAVEBOK
1 2 Selvfølelse Quiss om selvfølelse s.15 Ga gjennom spørsma lene og sett ring rundt det svaret som ligger nærmest opp til den ma ten du tenker pa, snakker om deg selv pa og føler pa. 1. Du har nettopp
DetaljerHvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Hvem er eleven? 13.08.12. Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong
13.08.12 Hvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong Hvem er eleven? Ønske om å lære et instrument Spille sammen med andre Det sosiale Foresa=e/familie/miljø Preget
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger
Detaljernr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!
nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerLITT OM HVORFOR VI LURER
LITT OM HVORFOR VI LURER Mange på vår skole sier at de synes at skole er kjedelig. Vi ønsket å finne ut om det er sant eller om det bare er noe de sier. Vi lurte også på om det er forskjell mellom trinnene
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2012 Hei alle sammen November er allerede over, og vi går inn i den siste måneden i året. Vi har blant annet hatt vårt første møte med denne vinterens snø, vi har
Detaljer7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis!
1 of 12 7 TING du må huske på før du starter egen Coaching praksis! av Rachel Wilmann Starte egen Coachingpraksis! 2 of 12 Side 1. Ditt Business mål 2. Din Business modell 3. Finn din Nisje 4. Ha et nettverk
DetaljerÅrvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!
Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi
DetaljerTrenerveiledning del 1. Mattelek
Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.
DetaljerOKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM
OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte
DetaljerA4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling
A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling Hvordan er det å være ung
DetaljerFra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden
Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre
DetaljerPlan for Vestavind høsten/vår
Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette
DetaljerDANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009
DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen
DetaljerDen moderne lady. 10. trinn. Galterud skole Solsvingen Drammen Tlf Org. nr
Den moderne lady 10. trinn 1 KURSETS INNHOLD 1. Vi varmer opp med en enkel holdningsøvelse 2. Hva er en lady? Kort innføring 3. Hvordan hilser vi? Øvelse 4. Hva er jenteprat og hva er «blandingsprat»?
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan piano. Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund
Kvæfjord kulturskole Fagplan piano Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund Kvæfjord kulturskole Fagplan for piano/kirkeorgel Innledning 1. Innhold 1.1. Arbeidsmåter 1.2. Nybegynnere (fra 7-8 år) 1.3.
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerHva synes du er det beste med å være ungdom i dag? Er det noen ting du gjerne kunne tenke deg var annerledes?
Hva synes du er det beste med å være ungdom i dag? Er det noen ting du gjerne kunne tenke deg var annerledes? - Samfunnet er mer tolerant i dagens samfunn. Flere mennesker er ulike, og det er lettere å
DetaljerÅrvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015!
Årvoll Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015! Årvoll Velkommen til andre trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva
Detaljer