SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vidar Olsen, TEKNISK Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ RULLERING AV HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vidar Olsen, TEKNISK Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ RULLERING AV HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rullering av Hovedplan for vann og avløp igangsettes som prosjekt og skal være ferdig utarbeidet innen utgangen av For å utføre prosjektet bevilges kr ,-. som fordeles likt mellom vann og avløp sitt driftsbudsjett. Beløpet inkluderer også nødvendig kartlegging og registrering. 3. Arbeidet med hovedplanene prosjektorganiseres. Det nedsettes en administrativ prosjektgruppe bestående av Byingeniøren og Avd. Ingeniører fra Enhet for Teknisk Drift i tillegg til innleid konsulent. Rådmannens ledergruppe utgjør prosjektets ledelse og Hovedutvalg for Samfunn er prosjektets referanse som fortløpende får rapportering og tilgang til referater fra prosjektarbeidene. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Enhet for Teknisk Drift Bakgrunnen for saken Kragerø kommune har tidligere vedtatt Tempoplan for Kloakksanering på Kragerøhalvøya av , Avløpsplan for Skjærgården, K sak nr 29/97, Hovedplan for Vannforsyning i Kragerø, K sak 80/95 og Vannforsyning i Skjærgården - Videreføring av Hovedplan for Vann, K- sak90/98. Det er nå behov for en revisjon av disse planene. Administrasjonen registrerer at etterspørsel etter kommunalt vann og behov for avløp er økende. Vi nærmer oss grenser for hva vi kan koble til på vannverkets anlegg uten å gjøre tiltak til forsterkninger på vannverket og det bør gjennomgås hvordan man skal disponere tilgjengelige reserver på de kommunale renseanleggene. Saksbeskrivelse Status for avløpsbehandling Avløpsplanen for skjærgården deler skjærgården inn 7 soner, derav 3 soner i indre fjorder, som også omfatter de større kommunale renseanlegga, Kragerø renseanlegg kapasitet p.e, Kil renseanlegg, kapasitet 3500 p.e og Helle renseanlegg 2000 p.e. I tillegg har kommunen nå satt i gang nytt renseanlegg på Stabbestad som er overdratt til Kragerø Kommune med kapasitet 1800 p.e. Etter avløpsplanen skulle avløp fra Stabbestad pumpes til Kragerø renseanlegg, men omfanget av utbyggingsplanene ble så stort at kommunen krevde eget renseanlegg. Anlegget skal i tillegg til Golfparken sitt anlegg også behandle avløp for all bolig/eiendomsutvikling i dette området. Det aller meste av avløpet innenfor indre soner pumpes inn til disse renseanleggene, dvs. alt avløp fra de tettest befolkede områder. Det er til sammen 24 pumpestasjoner som samler inn avløpet fra selvfall ledninger og pumper avløpet inn til renseanleggene. De viktigste stasjoner her er fjernovervåket, men behovet for dette er vurdert i forhold til kost/nytte/sikkerhetsnivå. I indre soner med spredt bebyggelse er valgt mini renseanlegg som renseløsning.. Kostnadsvurdering for valg av denne løsning opp mot kostnad for lange overføringsledninger til felles anlegg spiller rolle i valget her.

3 I ytre soner i tettbygde områder skal det søkes etablert felles renseanlegg med kjemisk felling for naturlig tilhørende områder. Dersom fellesanlegg etter kommunens vurdering ikke lar seg gjennomføre, kan separate anlegg med vannklosett godkjennes, dersom stedlig masser tillater infiltrasjon i grunnen. Dersom infiltrasjon i grunnen heller ikke er mulig, kan det installeres minirenseanlegg med kjemisk felling eller biologisk toalett pluss rensing av gråvannet gjennom sandfilter etterfulgt av resorpsjonsgrøft.(evt. ført til resipient med krav til utslippstedet) Ut fra disse prinsipper er det etablert felles renseanlegg på Jomfruland(Haga Cafe/servicebygget og Campingplassen v/aasvik Gundersen). Det reguleres også inn felles anlegg på Skåtøy ved utbyggingen av Bråtøyskogen. Status for vannforsyning Vannkilden Grøtvann er hovedvannkilde for kommunen. Vannkilden ligger i klausulert område og er godt avskjermet for trafikk. Kilden er forutsatt til å dekke Kragerø sitt framtidige behov for vann, men muligheter for utnytting av mulige bassengreserver om sommeren må utredes dersom vi utviklingen går i retning av å levere vann til det meste av skjærgården. Behandlingsanlegget Vannbehandlingsanlegget er fra år 2000 og tilfredstiller våre forventninger til god og stabil drift. Kapasiteten på anlegget er god og anlegget kan levere vann inntil 150 l/s som innebærer en god reserve. Tilkobling av Golfparken og Weifa sitt store vannbehov på Nilsbukjerr har belastet disse reserver noe, men er fortsatt god. Tilrettelegging av mulighetene for utvidelser her, er ivaretatt. Vannmagasiner Tilgjengelige magasiner som skal utjevne vannforbruk, opprettholde trykk og skaffe tilstrekkelig med brannvann er: Grøtvann høydebasseng Mo Høydebasseng 2000 kbm Epoxybehandlet armert betong, 7 timerrs magasin som kan økes til to døgn dersom Mian stenges ut. 600 kbm glassfibertank 1 4 døgns magasin, stor variasjon etter uttak Weifa på Nilsbukjerr.

4 Mian Høydebasseng Stabbestad høydebasseng kbm råsprengt fjell, 2 3 døgns magasin, store sesongvariasjoner. 435 kbm prefabrikkerte betongelementer, vanntett betong overflate, store sesongvariasjoner. Ledningsnettet Ledningsnettet fra vår vannkilde på Grøtvann er fra 1972 og består i hovedsak av 400 mm duktil støpjernsledning. Denne har begrenset kapasitet på vannmengde og maks kapasitet nærmer seg i perioder med tørre somre og mye vanning. Forsterkninger her må vurderes. Ute i skjærgården er vesentlig benyttet PEH plastledning. Samlet lengde vannledning er 110 km. Det har vært gjennomført en del utskifting og rehabilitering av ledningsnettet de senere år, men dette har fortsatt en del lekkasje. Noe lekkasje antas stamme fra gammelt rørsystem på private ledninger, men også kommunal andel av lekkasjen bør kunne reduseres. Forsyningsområdet. Vannverket forsyner i dag Kragerø by, Helleområdet, Sannidal med industriområdet på Nilsbukjerr, Stabbestad med Golfparken og av de større øyene i skjærgården: Tåtøy, Furuholmen, Skåtøy; Bærøy og Jomfruland. På grunn av store høydeforskjeller, særlig i byområdet er det nødvendig med trykkforsterkningsstasjoner til sammen til sammen 7 stk. Disse er i senere år modernisert med frekvensstyrte pumper på trykk av hensyn til besparelse av energi. Stasjonene er også fjernovervåket i tillegg til fjernovervåking av Grøtvann og Mian. Fra disse registreres kurver over forbruket og er til hjelp ved lekkasjesøk og rørbrudd. De senere årene har det blitt koblet til store forbrukere som Golfparken og Weifa sitt nye anlegg på Nilsbukjerr i tillegg også en del forbrukere ute i skjærgården SAKSVURDERING De viktigste sider ved saken

5 Avløpsplanen for skjærgården har etter vår mening vært et godt og nyttig styringsverktøy for administrasjonen fram til i dag. Planen gir muligheter til alle for utslipp etter hvilken resipient som benyttes. Innenfor spredt bebygde områder benyttes i stor grad mindre private anlegg og enkeltløsninger. De er de mest sentrale områdene er koblet til de større kommunale anleggene. Det har vært en medvirkende årsak til at vi kan holde avgiftene nede på et lavt nivå, at man slipper lange overføringsledninger fra spredt bebygde områder og få til å dele på disse kostnader. De kommunale renseanleggene har i dag reserve kapasiteter som kan utnyttes ved å utvide rensedistriktet og ta med seg flere hyttenheter. Dette må i så fall gå på bekostning av den reserve som er lagt inn for å ivareta boligprogrammet. Det kan også vurderes at ved utbygging av Bråtøyskogen, bygges renseanlegg som er stort nok til å ta hele den ytre skjærgård. Det er framkommet ønsker om at vi skal vurdere avløpsmodell fra Tvedestrand. Denne modellen benytter konsekvent pumping til Hovedanlegg. Systemet er basert på at hver enkelt eiendom har egen pumpe som pumper inn til felles samleledning. Anlegget er basert på kun til bruk i sommerhalvåret ved at ledningene ligger fritt på terreng og pumpekum ved hver hytteenhet må konserveres med frostvæske før vinteren. Før oppstart om sommeren tømmes pumpekummen for det meste av frostvæsken. Situasjonen for vannverket er i dag god, vannverket leverer vann med god sikkerhet og kvalitet. Det er den stigende etterspørselen etter vann fra hyttene i skjærgården, som gjør at vi må se på hele forsyningssituasjonen som omfatter også den gamle delen med rørledninger fra 1972 og vannmagasinet fra samme tidsrom. Reserve magasin på Grøtvann kan økes ved at mindre tjern i nedslagsfeltet demmes opp til reserve bruk i sommermånedene. Dette har ligget inne som en mulighet fra den gang vannverket ble valgt. Andre muligheter for overføring av vann kan også vurderes, ut fra hva det er behov for og hva som vedtas skal leveres av vann. Det er sommermånedene som blir dimensjonerende for vannverket forbruket i disse måneder representerer en stor belastningstopp. Ledningsnettet fra Grøtvann til byen er fra 1972 og har en begrenset kapasitet. Forsterkning av ledningsnett eller trykkforsterkning underveis på ledningsnettet i sommermånedene kan vurderes. Målsettingen Forslag til løsning Det er nødvendig før igangsetting av planarbeidene at behov registreres og kartlegges. Forut for revisjonen av planene, må boligprogrammet gjennomgås og tidsplaner vurderes. Det er videre nødvendig å registrere hvilke hytter som ønsker og koble seg til vann og avløp.

6 Dette kan gjøres ved at det sendes ut spørreskjema til de eiendommer i skjærgården som ikke har felles ordning for vann og avløp. Resultater fra denne registreringen benyttes som styringsverktøy sammen med revisjon av boligprogrammet til å revidere hovedplaner for vann og avløp. Disse arbeidene er av stort omfang og administrasjonen ser det derfor nødvendig å dekke inn denne arbeidstoppen ved innleie av konsulent. Forslag til løsning 1. Rullering av Hovedplan for vann og avløp igangsettes som prosjekt og skal være ferdig utarbeidet innen utgangen av For å utføre prosjektet bevilges kr ,-. som fordeles likt mellom vann og avløp sitt driftsbudsjett. Beløpet inkluderer også nødvendig kartlegging og registrering. 3. Arbeidet med hovedplanene prosjektorganiseres. Det nedsettes en administrativ prosjektgruppe bestående av Byingeniøren og Avd. Ingeniører fra Enhet for Teknisk Drift i tillegg til innleid konsulent. Rådmannens ledergruppe utgjør prosjektets ledelse og Hovedutvalg for Samfunn er prosjektets referanse som fortløpende får rapportering og tilgang til referater fra prosjektarbeidene. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Avgiftsnivået for vann og avløp er i dag forholdsvis lavt og ned mot halvparten av avgift på avløp i f. eks Tvedestrand. Store nye tilkoblinger av vann og avløp i skjærgården kan utløse større investeringer på den eldre del av vannverket og på avlaupsanleggene. Hva dette vil utgjøre av konsekvenser på eksisterende avgiftsnivå, må utredes og legges fram for politisk behandling. Næringsmessige konsekvenser Eiendomsutviklingen i skjærgården gir ringvirkninger i form av arbeidsplasser og økede inntekter. Kartlegging av behov er et styringsredskap for vurdering av kommunal satsing. Miljømessige konsekvenser Alle anlegg må tilfredstille myndighetenes krav og ikke forurense. Andre konsekvenser

7 Kragerø kommune har som mål å levere nok vann og godt vann til sine innbyggere og ferierende. Avløp skal rense betaryggende innenfor de krav som myndighetene setter. Kragerø Vidar Olsen