Kommentarer til årsplan og samlingspolitikk

Transkript

1 Kommentarer til årsplan og samlingspolitikk Innhold 1 Innledning 1 2 Bibliotekets samlingsområder Forskningsbiblioteket Forskerbibliotek Studentbibliotek Bibliotek for den opplyste allmennhet Administrasjon og fysisk format Gaver Eie eller leie - E og/eller P E-hylle Magasinering, kassasjon Forslag 6 5 Fra ledermøtet: Sak 4 Samlingspolitikk 7 6 Samlingspolitikk for Universitetsbiblioteket i Oslo 7 1 Innledning Det har tidligere vært reist spørsmål om hvordan forskningsbibliotek skal forstås. Nylig kom et høringsnotat om samlingspolitikken. Det ble naturlig å tenke gjennom samlingenes innhold og rolle for forskningsbiblioteket. Høringsnotatet har oppmerksomheten rettet mot forholdet mellom analoge og digitale dokument og det tar opp spørsmålet om kassasjon, deponering og magasinering. Det nevner bare på generelt grunnlag fagenes betydning. Årsplanen ( ) inneholder en liste som både kan oppfattes som en beskrivelse av utviklingen og som retningslinjer for det videre arbeidet. To punkter fra denne listen: Fra fysisk til digitalt bibliotek. At mengden digitalt materiale øker, betyr ikke alltid at man går vekk fra det papirbaserte. Det er først og fremst tidsskrifter som har endret fysisk form (ca 90% av tidsskriftbudsjettet går til e-tidsskrifter). Andelen av mediebudsjettet som går til innkjøp av bøker har ikke endret seg vesentlig de siste årene (ligger på ca 11%). Fra samlingsorientert til brukerorientert bibliotek. Et forskningsbiblioteks tjenester er basert på tre forhold: gode samlinger, god organisering av samlingene og endelig: et kompetent personale av bibliotekarer og fagreferenter som kan veilede i bruk av samlingene. Dette må ligge i bunnen og er den beste forskerog studentstøtten et universitetsbibliotek kan gi. Denne fra-til-formuleringen kan misforstås dit hen at man legger mindre vekt på å ha gode samlinger. 1

2 Nedenfor er noen synspunkter som ble skrevet som kommentarer til samlingspolitikken. Det er seinere føyd til noen momenter. Andre kan sikkert føye til nye momenter. Det er vanskelig å lage generelle retningslinjer for samlingspolitikken for et forskningsbibliotek med stor faglig bredde. Til det er forskjellene mellom fagene for store. Fagenes bruk av litteratur er svært forskjellig. Forskjellen i litteraturbruk er stor mellom jus og medisin, mellom matematikk og biologi, mellom historie og informatikk, osv. Samlingspolitikken bør derfor utformes for de enkelte fag/fagområder med utgangspunkt i målsetninger for følgende funksjoner: forskningsbibliotek, forskerbibliotek, studentbibliotek, bibliotek for den opplyste allmennhet, gavepolitikk, magasinering og kassasjon. For hvert av disse punktene må spørsmål om man skal eie eller leie, om det skal prioriteres papir eller digitale versjoner drøftes særskilt. Nedenfor tar jeg opp noen av disse punktene. Ikke på noen måte uttømmende, og enkelte punkter er bare nevnt som overskrifter. Dette er ment som et innspill til en forståelse av hva et forskningsbibliotek er, og dermed til en annen vinkling i utforming av årsplan og samlingspolitikk. 2 Bibliotekets samlingsområder 2.1 Forskningsbiblioteket Et forskningsbibliotek skal ikke bare dekke det det forskes på i øyeblikket. Skal et forskningsbibliotek dekke et fag på en god måte, må i det minste følgende momenter tas hensyn til: Fagets filosofi, historie og utvikling. Alle fag har en historie og utvikling som biblioteket må dokumentere. Nye innspill til tolkning av historien kommer stadig. Fagets forskningsfronter. Det gjelder både de frontene det forskes på ved UiO, men også fronter i andre miljøer i samme fag. Plutselig blir de aktuelle. Fagets standardverk, grunnlag. Må alltid være tilgjengelig (gjerne i flere eksemplarer). Fagets bredde. Det må også sørges for at framtidige behov blir dekket ved innkjøp av litteratur det i dag ikke forskes på, men som er en del av faget som helhet og som seinere kan bli gjenstand for forskning på UiO. Det kan bli vanskelig å skaffe disse verkene i etterhånd. Eksempler fra informatikk: 2

3 Kunstig intelligens. Biblioteket har i alle år kjøpt litteratur om dette selv om interessen har vært liten på instituttet. Nå har det snudd og biblioteket har da en del av den grunnleggende litteraturen. Svermteori/svermintelligens. Det har de siste årene blitt kjøpt inn litteratur om dette uten at det har gjenspeilt aktivitet på instituttet. Men nå kommer det. Semantisk web. Av mer egeninteresse (for bibliotekutviklingen) har det vært kjøpt litteratur på dette feltet. Plutselig dukker det opp kurs. Åpen kildekode/fri programvare. Hadde det ikke vært for en våken ettermiddagsvakt, hadde dette feltet vært svakt dekket. Men nå er det kurs om dette. Det er helt sikkert andre områder som burde vært dekket. Her har vi nok av unnlatelsessynder. Samtidig er det slik at forskningsfelter blir forlatt. Det betyr ikke at de mister interesse på lang sikt. De kan bli aktuelle 20 år seinere. Andre fag er mer tekstfokusert. Der er bøkene selv forskningsmateriale. Det stiller helt andre krav til samlingene. f.eks når det gjelder å dekke retninger som er upopulære og som anses være uten kvalitet. Fagkritikk. Det dreier seg om å dekke avvikende syn på fagets forskning, metodikk, etikk. Fagets personer. Sentrale personer i faget må være dekket både med hensyn til deres verker og biografier. Spesielt må man være oppmerksom på sentrale personer med tilknytning til UiO fordi det eksternt forventes at UBO dekker disse godt i samlingene sine. Fagets referanseverk. Viktig som inngangsport til faget ikke minst i forbindelse med tverrfaglig virksomhet for folk som vil nærme seg et annet fag enn sitt eget. Spesialsamlinger. Innen enkelte fagområder kan det ligge til rette for å opprette spesialsamlinger, som pleies spesielt. For Informatikkbiblioteket har det f.eks. vært nærliggende å samle så mye som mulig av SIMULA-materiale. Dette omtales ofte nedsettende som just-in-case-samlingspolitikk. Det er sikkert flere punkter som jeg ikke har tenkt på. Dersom disse punktene ikke ivaretas systematisk, vil biblioteket gradvis bevege seg fra å være et forskningsbibliotek til å bli et fag- og studentbibliotek som bare tar sikte på å dekke dagsbehovet. Om vi ønsker å unngå denne utviklingen får det konsekvenser for hvordan vi bruker arbeidstiden. Det er svært krevende å følge opp disse punktene både rent faglig og i tidsbruk. Det er derfor vi har fagreferenter. 2.2 Forskerbibliotek Grunnmuren for forskerbiblioteket må ligge i de punktene som er nevnt ovenfor, men i tillegg kommer det som angår forskernes egen forskning, som drives nå. Deres egen og andres forskningsfront. 3

4 Forskningsfronten. Hvordan denne dokumenteres varierer fra fag til fag. Innen informatikk vil forskningsfronten grovt sett først fremst være dokumentert på konferanser. Dernest som tidsskriftartikler og endelig oppsummeres faget i bøker. For informatikk er det derfor viktig for å ha rask tilgang til de mest sentrale konferanser og tidsskrifter. Det vil ofte si elektronisk tilgang. Kjøp av pakker sikrer ikke nødvendigvis dette. Her må det samarbeides med fagmiljøene. Det vil fortone seg helt annerledes for en historiker eller en litteraturforsker. Forskningens data. Forskning bygger i mange tilfeller på store mengder innsamlete og genererte data. Det ligger i forskningens natur at at resultater skal kunne etterprøves med de samme data. Det bør avklares om UBO skal ha noe ansvar for å bevare og stille til rådighet slike datamengder. Forskningens verktøy. Forskningsformidling. Forskningsmetodikk. Vitenskapelig forfatterskap. Forskningsetikk. 2.3 Studentbibliotek Pensumlitteratur. For realfagene kan det ikke være noe mål å forsyne studentene med pensumlitteratur. Pensum er som regel én bok pr kurs under laveregrad, og dette bør studentene kjøpe. Pensumbøkene kan man ha i få eksemplarer for dagslån på lesesal. For høyeregrads kurs kan pensum bestå av enkeltkapitler, artikkelantologier laget av foreleser (kopisamlinger). Her er digitalisering en opplagt løsning, dels gjennom allerede tilgjengelige abonnementer. I andre fag kan saken stille seg annerledes. Der kan det være behov for tekster som ikke lenger er å få. Dette stiller helt andre krav til antall eksemplarer. Det peker også på behov for digitalisering. Støttelitteratur. Det bør samarbeides med undervisningspersonalet for å sørge for at biblioteket har nødvendig støttelitteratur i de enkelte fag. Oppslagsverk. Både fagspesifikke og generelle oppslagsverk bør være tilgjengelig både elektronisk og trykt (trykte oppslagsverk reflekterer tidsbilder). Forskningsformidling. Forskningsmetodikk. Vitenskapelig forfatterskap. Forskningsetikk. Studieteknikk. 4

5 Annen litteratur. Tenker her på litteratur som løfter perspektivet på eget fag. Innen realfag f.eks forholdet til humaniora, samfunnsfag og samfunnet forøvrig. Det kan også dreie seg om faglitteratur som kan trekke nye studenter til samlingene. 2.4 Bibliotek for den opplyste allmennhet Den skattebetalende befolkning holder liv i biblioteket og skal også ha tilgang. Deres behov vil først og fremst dekkes gjennom populærvitenskapelige skrifter og introduksjonsbøker, men det fins også frie forskere på høyt nivå som må gis tilgang. Alt materiale biblioteket bruker penger på må i prinsippet være tilgjengelig for alle, enten ved oppmøte eller på nett (nasjonale avtaler). 3 Administrasjon og fysisk format 3.1 Gaver Biblioteket tar med glede i mot gaver på betingelse av at biblioteket får 100% disposisjonsrett til å foreta opptak i samlingene, kassasjon, salg eller videresending (f.eks gave til andre). Gaver tas opp når det ikke dreier seg om dubletter og de ellers faller inn under behovene nedfelt i samlingspolitikken. Det er viktig at fagpersoner som mottar og vurderer gaver, har et våkent øye for behovene i andre fag. 3.2 Eie eller leie - E og/eller P For alle punktene som er nevnt ovenfor, kan det vurderes om litteraturen skal eies eller leies (tidsbegrenset) og om den skal foreligge elektronisk (E) og/eller på papir (P). For punktene under forskningsbiblioteket må det dreie seg om å eie. Det samme gjelder forskerbiblioteket, også for de forskningsfeltene som blir forlatt. Det dreier seg om historisk dokumentasjon. For studentenes pensumlitteratur. Det vil variere veldig alt etter fag, undervisningsopplegg, mm. Referanse- og oppslagsverk bør eies, og de bør også tilbys på skrivebordet til leserne (elektronisk). Så lenge e-bøkenes framtid ikke er avklart (dette gjelder både tekniske, politiske og økonomiske forhold) bør man også ha papirbøker for å oppfylle det langsiktige behovet om å være et forskningsbibliotek. Dermed bør man ha bøkene i ulike fysiske former. Det samme gjelder håndbøker. 3.3 E-hylle Jeg har i mange år ønsket meg en elektronisk bokhylle for å plassere digitale dokumenter jeg kommer over eller får tips om. I dag har vi bare løsninger for UiOproduserte dokumenter og sjeldne bøker (Minuskel). Det er ikke tilfredsstillende å katalogisere en e-bok med lenke ut i verden. Vi må kunne laste den ned til egen tjenermaskin. 5

6 3.4 Magasinering, kassasjon Utlånstall kan ikke legges til grunn for magasinering og kassasjon. Aller minst i et forskningsbibliotek. Det må være faglige grunner for å magasinere. Det må først og fremst legges til grunn en faglig vurdering når det gjelder kassasjon/reparasjon. 4 Forslag Jeg mener at det er på høy tid at biblioteket retter oppmerksomheten mot og setter søkelyset på forskningsbiblioteket etter en lang periode der studentbibliotek, omorganiseringer og undervisning har tatt mye plass. Mitt forslag er at det opprettes en gruppe med følgende oppdrag: utarbeide en samlingspolitikk med utgangspunkt i punktene nevnt ovenfor og andre punkter utarbeide eksempler på detaljert samlingspolitikk for noen ulike fag. Eksemplene kan fungere som inspirasjon for andre fag. Knut Hegna, 13.februar

7 5 Fra ledermøtet: Sak 4 Samlingspolitikk Bente, Håvard og Randi R. hadde laget et utkast. De har tatt utgangspunkt i forslaget fra samlingsledergruppen og høringssvarene. Det viser seg å være vanskelig å utarbeide en detaljert samlingspolitikk for hele UB. Den som skal være felles må derfor være overordnet og generell. Så bør avdelingsbibliotekene vurdere om de skal utarbeide noe mere detaljert for egen avdeling. For ledergruppen er det viktig å få fram at bibliotekets samlinger skal ta utgangspunkt i UiOs faglige prioriteringer. UB Oslo er en del av et nasjonalt og internasjonalt samarbeid og vi gjør våre samlinger tilgjengelige for brukere utenfor UiO. Men dette skal ikke styre vår samlingsoppbygging, UB Oslo er ikke ansvarsbibliotek. Samlingspolitikken skal vise at vi er et digitalt bibliotek, samtidig som vi har et ansvar for å forvalte de trykte samlingene. Ledergruppen foretok kun en mindre språklig endring i utkastet, og UB har nå en overordnet samlingspolitikk. 6 Samlingspolitikk for Universitetsbiblioteket i Oslo Universitetsbibliotekets samlinger skal reflektere og dekke den faglige bredden og de faglige satsingene til Universitetet i Oslo. Universitetsbiblioteket skal samarbeide med fagmiljøene om oppbygging og utvikling av samlingene. Universitetsbibliotekets samling må ses i sammenheng med samlinger ved andre UH-bibliotek og Nasjonalbiblioteket. Samlingene skal i størst mulig grad være elektronisk tilgjengelig. Når materialet finnes i både trykt og elektronisk utgave kan trykt materiale anskaffes der dette er faglig nødvendig. Universitetsbiblioteket skal sikre varig tilgang til samlingene, både trykte og elektroniske. Universitetsbiblioteket skal sikre og forvalte samlingene av eldre verdifull litteratur. Universitetsbiblioteket skal drive aktiv samlingspleie ved bruk av magasinering, deponering og kassasjon. Samlingene skal ikke inneholde unødvendig dublering. Mottak av gaver skal følge samme retningslinjer som ordinær anskaffelse. Universitetsbiblioteket skal stå fritt til å disponere materialet. Vedtatt av bibliotekdirektøren 5. mars